Frosta kommune Arkivsak: 2013/672-1

Transkript

1 Frosta kommune Arkivsak: 2013/672-1 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret Kommunal eiendomsskatt 1 S Kommunal eiendomsskatt 2 X Notat - KSE Vedlegg 1 Notat - KSE Rådmannens forslag til vedtak 1. Administrasjonen bes utarbeide plan for taksering i henhold til alternativ C1 med tilhørende budsjettregulering. Dette for å muliggjøre utskrivning av eiendomsskatt for alle eiendommer i Frosta kommune fra Taksering av eiendommer gjennomføres etter alternativ B2 Skattetakstnemnd. Forslag til vedtekter fremlegges til behandling i førstkommende møte. 3. Frosta kommune benytter formuesverdi som grunnlag hvor det er mulig. Bakgrunn for saken: I rådmannens forslag til budsjett for 2013 ble det, etter bestilling fra formannskapet, lagt frem budsjett uten bruk av eiendomsskatt. Det ble på den måten ikke gjennomført utredninger fra administrasjonen knyttet til eiendomsskatt, ut over å synliggjøre et mulig inntektspotensial fra Kommunestyret vedtok i sak 98/12 Budsjett 2013 og Økonomiplan bruk av eiendomsskatteinntekter fra Saksopplysninger: A. Takst og verdigrunnlag Ved innføringen av eiendomsskatteloven i 1975 var intensjonen at: «eigedomsskatten skal

2 reknast ut etter verdet som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret». Denne bestemmelsen har kun trådt i kraft for kraftproduserende selskaper. Kommunene har inntil nå måtte gjennomføre taksering selv for øvrige eiendommer. Stortinget vedtok høsten 2012 endringer i måten taksering alternativt kan skje for boligeiendommer. Kommunene kan fra 2014 for boligeiendommer bruke formuesgrunnlaget ved ligningsfastsettelsen som alternativ metode for taksering. Skatteetaten vil utarbeide en portalløsning for kommuner, der grunnlaget for eiendomsskatt kan hentes ut. Dette vil i tilfelle kunne redusere kostnadene med å innføre eiendomsskatt betydelig. Lovendringen er kommentert i et notat fra KS Eiendomsskatteforum som følger vedlagt. Annen eiendomsmasse må fortsatt takseres av kommunen. Fra 2013 lyder eiendoms-skatteloven 8 A-2 første ledd (dette tilsvarer tidligere byskatteloven 5 første ledd som nå er inntatt i eiendomsskatteloven): «Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal» B. Skattetakst- og klagenemnd Det foreligger to alternative måter å taksere eiendommene på (bruk av formuesansettelsmetoden ved boligtaksering fra 2014 vil evt. komme som et tillegg til disse alternativene): B1 - Skattetakstnemnd B2 - Sakkyndig nemnd Begrepsbruk og forskjell på de to alternative måtene å taksere eiendommer på for eiendomsskatteformål kan beskrives slik: Alternativ B1 (skattetakstnemnd): I det tilfelle kommuner har en skattetakstnemnd som samlet er ute og takserer alle eiendommer selv, fastsettes takstene i henhold til eiendomsskatteloven 8 A-3 annet ledd. Det står: «Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.» Alternativ B2 (sakkyndig nemnd): I det tilfelle nemnda selv ikke er ute på befaring i forbindelse med takstfastsettelsen, skjer takseringen i medhold av 8 A-3 fjerde ledd. Det står: «Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn». Kommunen må ikke ha vedtekter til skattetakseringen, men KS anbefaler dette. Dersom kommunestyret har vedtatt eiendomsskattevedtekter er det også viktig at disse blir fulgt. Kommunenes eiendomsskatteforum har utarbeidet maler for slike retningslinjer. Klage på verdsettelsen avgjøres av en klagenemnd, jf. eiendomsskattelovens 20: «Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen (skattetakstnemnda eller sakkyndig nemnd) tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten

3 opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd. «C. Skatteobjekter og satser Kommunestyret må velge mellom følgende alternativer for utskriving av eiendomsskatt (tall i parentes viser antall kommuner i Norge som hadde ordningen i 2011) : C1: Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen (163) C2: Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang (0) C3: Eiendomsskatt kun på verker og bruk i hele kommunen (116) C4: Eiendomsskatt kun på verker og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen (7) C5: Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang samt på verker og bruk i hele kommunen (25) C6: Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis eller er slik utbygging er i gang samt på verker og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen (5) C7: Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verker og bruk og annen næringseiendom (ny) Innenfor «områder utbygd på byvis» og ved eiendomsskatt i hele kommunen er i utgangspunktet all fast eiendom eiendomsskattepliktig, og det omfatter verk og bruk og annen næringseiendom, boliger, fritidseiendommer og ubebygd grunneiendom. Fritak krever hjemmel i loven. De obligatoriske fritakene fremgår av eiendomsskatteloven 5, og kommunen har visse muligheter for å frita eiendommer helt eller delvis fra eiendomsskatt i medhold av eiendomsskatteloven 7. Kommunen har også mulig å velge en trinnvis innføring, hvor man for eksempel innfører eiendomsskatt etter ett punkt ovenfor først, for deretter å utvide senere. Valg av løsning vil dermed påvirke både hvordan takseringsarbeidet skal gjennomføres, samt til hvilket tidspunkt oppstartskostnader (for eksempel dataløsninger) vil komme. Fastsetting av satser og selve utskrivningen av eiendomsskatten skjer ved budsjettbehandlingen. Følgende regler gjelder: Eiendomsskattesatsene skal være mellom to og syv promille. Ved første gangs utskriving må skattesatsen ikke overstige to promille. Kommunestyret kan vedta bunnfradrag for boligdelen på eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet. Bunnfradraget er et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes. Eiendomsskatten er en bruttoskatt. Skattyters gjeld kommer ikke til fradrag. Kommunestyret kan vedta at boligeiendommer skal kunne fritas fra eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid nye boligeiendommer er ferdigbygd D. Administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt vil kreve et betydelig arbeid fra administrasjonen. Omfanget og hva som kan gjøres innenfor eksisterende rammer vil avgjøres av takseringsvalg. Et grovt anslag på

4 økonomiske konsekvenser er gjennomført nedenfor. Deler eller hele av oppdraget kan konkurranseutsettes. Taksering av verker og bruk vil kreve ekstern bistand. I tillegg vil det kreves ressurser knyttet til oppdatering av eksisterende matrikkeldata. Selv om kommunene gis ny mulighet for å taksere boliger, så vil matrikkelens kvalitet være viktig for blant annet taksering av fritidseiendommer og våningshus. Omfang er pr. i dag ikke kartlagt, og behovet vil avgjøres ut i fra takseringsvalg. Etter første gangs utskrivning vil man gå over i en driftsfase, og eiendomsskatt vil i større grad bli behandlet sammen med kommunale avgifter. Dette vil kunne kreve noe løpende ressurser i forhold til datalisenser, klagesaksbehandling (nå vil dette kunne skje årlig), ajourføring av e- skatteregister, om-/nytaksering. Dette bør sannsynligvis løses i egen organisasjon evt. med tilførte stillingsressurser. Omfang av ressursbehov vil avgjøres av takseringsvalg og hva det skrives ut eiendomsskatt på. E. Økonomiske konsekvenser Det vises estimat nedenfor. Det presiseres at det fortsatt er betydelig usikkerhet, både i forhold til inntektspotensial (jf. valg ved bl.a. utskrivning og grunnlag) og takseringsutgifter. a. Inntekter - estimat: Objekttype Antall objekter Takstgrunnlag Eiendomsskatt i kr. Pr. enhet - år 1 Anslag eiendomsskatt Boliger (boenhe Fritidsboliger Landbruksbygg Næringsbygg SUM Forutsetninger: To promille i e-skatt, 67 % av formuesgrunnlaget (kun i år 1) - snitt i overkant av 1 mill. kr Næringsbygg - svært usikkert estimat, Landbruksbygg - usikkert estimat, jf. sannsynlig reduksjonsfaktor våningshus og mange fritak Ikke medtatt ubebygde tomter Reduksjonsfaktor på boenheter reduseres i 2015 og takst for boliger vil da utgjøre 80 % av formuesgrunnlaget. b. Takseringsutgifter - estimat: Objekttype Antall objekter Takstutgift pr. enehet Totalt takstutgifter Boliger (boenheter) Fritidsboliger Landbruksbygg Næringsbygg Sum Evt. investeringsutgifter og årlig lisenskostnader vil komme i tillegg. Dette vil avgjøres av takseringsomfanget.

5 Vurdering: Takst og verdigrunnlag Kommunestyret må ta stilling til om man ønsker å benytte seg av formuesgrunnlaget i ligningen som grunnlag for eiendomsskatt, eller om man skal velge lik takseringsløsning som for fritidsboliger og våningshus. Fordelene ved å benytte den nye ordning vil være: Man slipper takseringsarbeid (kostnadsbesparende anslagsvis ) Klagehåndtering vil tas av ligningsmyndighetene. Dette vil også være kostnadsbesparende, men omfang i kroner er usikkert, men vurderes som betydelig. Det vil innebære en betydelig forenkling for skatteyteren, ettersom man vil kunne forholde seg til en takst for både formues- og eiendomsskatt på bolig. Ulempene ved å benytte ordningen vil være: Grunnlaget baserer seg på egenrapportering fra skatteyteren. Her vil det kunne være betydelig feilkilder hos enkelte og kommunen har pr. i dag ikke klageadgang på grunnlaget. Boligtakstene økes hvert år (iht. SSBs beregninger), mens øvrige fastsatte takster står i 10 år alternativt frem til forskjellen er så stor at det er rom for omtaksering. Matrikkelen og praksis vil gi føringer for hvilke boliger som håndteres etter formuesgrunnlaget og hvilket som må takseres av kommunen. Dette innebærer at bolig regulert og brukt til fritidsformål vil behandles på en annen måte enn bolig regulert til boligformål men som benyttes til fritidsformål/bolig nr. 2. Det kan også oppstå situasjoner hvor bolig får to takster. Portalløsning er meldt at vil være klar i november. Dette vil kunne medføre at man takserer fritidsboliger og våningshus før man kjenner formuesgrunnlaget for boliger. Grunnlaget vil kun gi takst på boligdelen, og ikke frittliggende garasjer, tomter eller andre småhus. Fordelene ved å benytte ny ordning vurderes som større enn ulempene, og administrasjonen anbefaler at denne løsningen velges for taksering for boliger. Valg av takseringsløsning Det vurderes som mest rasjonelt at man benytter seg av besiktigelsesmenn og sjablongtaksering. Det vil være tidkrevende for en egen skattetakstnemnd å være samlet ute å taksere alle eiendommer selv. Dette alternativet kan vurderes hvis man for eksempel kun velger å taksere næringsbygg og verker/bruk. Skatteobjekter Ut i fra gjeldende økonomiplanvedtak vil kun alternativ C1 gi inntekter i 2014 lik forutsetning i økonomiplanen. Administrasjonen vurderer C1 som mest aktuelt med bakgrunn i dette. Alternativt vil man kunne vurdere øvrige løsninger eller en trinnvis innføring, men dette vil kreve revidering av forutsetningene i gjeldende plan.

6 Økonomiske og administrative konsekvenser Etter prinsippvalg om omfang av takseringsarbeid vil det utarbeides en mer detaljert plan for økonomi og iverksettelse. Hvis man går for innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, vil dette medføre ressursbehov i egen organisasjon, til innkjøp av IKT-løsninger og til kjøp av ekstern konsulentbistand. Omfanget av sistnevnte vil være en vurderingssak, men i vurdering av næringseiendom og verker/bruk vil det sannsynligvis være en nødvendighet. Det vil måtte fremmes egen reguleringssak for dette. Konklusjon: Som oppfølging av vedtatt økonomiplan fremmes sak om prinsipielle avklaringer knyttet til eiendomsskatt og takseringsarbeidet. Det anbefales at man iverksetter planlegging og gjennomfører taksering av alle eiendommer i Frosta kommune, jf. føring i økonomiplanen. Videre anbefales det at kommunen benytter seg av muligheten til å bruke formuesgrunnlag for boenheter. Vedtekter og detaljert plan med evt. budsjettreguleringer bør fremmes til neste kommunestyremøte. Arne Ketil Auran Rådmann