Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Transkript

1 v HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/ Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: offl ledd Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger Viser til tidligere tilsendte oppdrag av 16. september hvor «Departementet ber Helsedirektoratet om å vurdere om det synes å være behov for flere turnusstillinger i helse- og omsorgstjenestene.» Etter omleggingen til ny søknadsbasert turnusordning for leger har det vært mange synspunkter på omleggingen. Spesielt har det fra studentforeningen i Dnlf vært bekymringer om at mange nyutdannede vil stå uten turnus eller annen jobb etter fullførte studier. I den loddtrekningsbaserte turnusordningen var det også ventetid før man kunne gjennomføre turnus. Etter siste trekning var det 528 personer på ventelisten. Dette medførte at noen måtte vente 1 år før de kunne starte i turnus. For best mulig å kunne svare på departementets spørsmål om det synes å være behov for flere turnusstillinger for leger, har direktoratet vektlagt å innhente innspill om kapasitet og behov fra helseforetak og fylkesmenn i tillegg til utarbeidet statistikk. Direktoratets vurderinger baserer seg på tre forhold: Tall og prognoser Status etter to søknadsrunder for den nye turnusordningen Tilbakemeldinger og innspill fra helseforetak og fylkesmenn Tall og prognoser Tabell 1 viser antallet leger sysselsatte og årsverk med og uten spesialitet, etter alder. Den viser at i overkant av halvparten av sysselsatte leger har en spesialitet. Samtidig ser vi av figur 1 at omtrent 40 prosent av alle spesialister er eldre enn 55 år. Alderssammensetningen for legene har stor betydning for behovet for tilvekst av nye leger de neste årene, herunder også behovet for turnusstillinger. Stadig flere kvinner blir leger, og tabellen viser at det er flere kvinnelige leger enn mannlige leger blant leger uten spesialitet. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling utdanning og personell Anne Grethe Slåtten, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 Tabell 1 Sysselsatte og årsverk fra leger med og uten spesialitet. Etter alder 1 Leger uten spesialitet (alle aldre) Leger med spesialitet (alle aldre) Leger uten spesialitet (55-66 år) Leger med spesialitet (55-66 år) Sysselsatte Årsverk Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt SUM Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt SUM Figur 1 Andel sysselsatte leger eldre enn 55 år Figur 2 viser andelen spesialister som er eldre enn 55 år, fordelt pr spesialitet. Det er store forskjeller i alderssammensetningen mellom de ulike spesialitetene. For spesialiteten plastikkirurgi er omtrent 25 prosent av spesialistene eldre enn 55 år, mens for samfunnsmedisin er det tilsvarende tallet 89 prosent. Det er naturlig at en viss andel av spesialistene er eldre enn 55 år, men en svært høy andel kan være et tegn på at tilveksten av nye spesialister er avtakende. 1 Kilde: SSB registerbasert helsepersonellstatistikk - 2 -

3 Figur 2 Andel spesialister eldre enn 55 år, pr spesialitet Overordnete beregninger Behovet for turnusstillinger følger direkte av behovet for leger i helsetjenesten. HELSEMOD er helsemyndighetenes planleggings- og framskrivningsverktøy for arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell. Modellen utvikles av Statistisk sentralbyrå (SSB) og framskriver behovet for en rekke personellgrupper, herunder også leger. Det er viktig å påpeke at det gjøres en rekke forutsetninger i disse beregningene, men det er nødvendig dersom beregningene skal være mulig å gjennomføre. For ytterligere dokumentasjon av modellens forutsetninger henvises det til rapporten på SSB hjemmesider. 2 Figur 3 viser framskrivninger av behovet for legeårsverk fram mot Merk at forrige versjon av HELSEMOD kom i 2012, og at 2010 er utgangsår for beregningene. Det er likevel rimelig å forutsette at resultatene er pålitelige i dag. Framskrivningene viser resultatet av ulike beregningsmetoder; demografialternativet, referansealternativet og høyalternativet. Demografialternativet viser behovet dersom kun demografisk

4 endringer, som f.eks. befolkningsvekst og endringer i alderssammensetningen, endres. Referanse- og høyalternativet viser behovet dersom en forutsetter henholdsvis moderat og høy økonomisk vekst i tillegg til de demografiske endringene. Det er rimelig å anta at det vil finne sted en økonomisk vekst fram mot 2035, og vi vil derfor fokusere på de forutsetningene. Beregninger gjort med referansealternativet viser et behov for i underkant av årsverk fram mot Dette tilsvarer et behov på omtrent 460 årsverk årlig. For høyalternativet er behovet antatt å være årsverk fram mot 2035, eller omtrent 640 årsverk årlig. Figur 3 Framskrivinger av behovet for legeårsverk fram mot 2035 Detaljerte beregninger Da HELSEMOD ikke tar hensyn til veksten og behovet innen de ulike spesialitetene har Helsedirektoratet gjort spesifikke beregninger for dette. Disse beregningene er ikke like kompliserte og omfattende som beregningene gjort i HELSEMOD, men baserer seg på samme forutsetninger og beregningsmetode. De vil imidlertid avvike i resultatet som følge av den ulike kompleksiteten i beregningene, men de vil sammen utgjøre et godt beslutningsgrunnlag for behovet for leger og turnusstillinger i helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har lagt til grunn samme økonomiske og demografiske forutsetninger som SSB har gjort i beregningene i HELSEMOD. Forutsetningene er vist i figur 4. I tillegg til forutsetningene om økonomi og demografi har direktoratet lagt inn forutsetninger om en årlig avgang fra de ulike spesialitetene

5 Figur 4 Forutsetninger om økonomisk vekst i beregningene Som det framgår av figur 4 gjør SSB forutsetninger om økonomisk vekst fram til Vi har imidlertid valgt å begrense framskrivningene fram til 2026 på grunn av aldersinndelingen i den registerbaserte helsepersonellstatistikken. Figur 5 viser det beregnete prosentvise behovet innen de ulike spesialitetene. Tall i parentes bak navnet på spesialiteten viser behovet i antallet spesialister. På grunn av alderssammensetningen i samfunnsmedisin blir det prosentvise behovet beregnet å være størst der. Vi ser imidlertid at spesialiteten allmennmedisin har et beregnet behov på i underkant av 2000 spesialister fram mot Dette skyldes forutsetninger om økonomisk vekst, alderssammensetning og at antallet spesialister i dag er høyt. Den totale etterspørselsveksten er beregnet til å være 73 prosent eller 8301 sysselsatte fram mot Dette tilsvarer omtrent 700 sysselsatte årlig fram mot

6 Figur 5 Beregnet prosentvis behov for de ulike spesialitetene fram mot 2026 Oppsummering: Beregninger viser at det vil være et økende behov for leger i framtiden. Dette skyldes blant annet demografiske endringer, økonomisk utvikling og sykdomsutvikling. Ved hjelp av to ulike beregninger har Helsedirektoratet kommet fram til at behovet vil være mellom nye leger årlig. Det er rimelig å anta at behovet for turnusstillinger vil være omtrent det samme som behovet for nye leger. Det er imidlertid hensiktsmessig å ta hensyn til at det i arbeidsmarkedet vil være en viss grad av strukturell arbeidsledighet og at leger faller fra under turnustjenesten

7 Status etter to søknadsrunder for den nye turnusordningen Alle tall direktoratet har fra søknadsrundene er hentet ut fra turnusportalen. Opplysninger av personlig karakter som nasjonalitet, utdanningsland etc. er alle basert på informasjon den enkelte søker har oppført i portalen. En sammenlikning mellom første og andre søknadsrunde i 2013 viser at det totale antallet søkere har gått ned. Antallet søkere for første søknadsrunde var 958 søkere, mens det var 730 søkere i andre søknadsrunde. Dette er en nedgang i det totale antallet søkere på 25 %. Noe av nedgangen kan også skyldes at det er noe færre personer som uteksamineres i des/jan enn det er i juni. Av det totale antall søkere i den andre søknadsrunden var det 573 norske statsborgere. Av disse har 406 (71 %) blitt tilsatt. Totalt 167 leger som oppgir at de er norske statsborgere har ikke fått tilbud om noen turnusstilling. Dette er en betydelig nedgang fra første søknadsrunde da det var 364 norske statsborgere som ikke fikk tilbud om turnusstilling. Helsedirektoratet vil de neste årene tett følge utviklingen i hvor mange leger som står uten turnusstilling ved hver søknadsrunde. Det ble totalt tilsatt 435 turnusleger i andre søknadsrunde. Resultatet tilsier at det er 295 søkere som ikke er blitt tilsatt i en ordinær turnusstilling. Dette tilsvarer en reduksjon på 41 % i antallet søkere som ikke ble tilsatt sammenliknet med den første søknadsrunden. Det reelle tallet er noe lavere enn 295 ettersom enkelte søkere a) ikke er kvalifisert for stillingen (ikke har bestått eksamen, e.l.) b) har blitt tildelt stipendiatplass c) har fått vikarstilling som turnuslege d) har fått LIS stilling og kvalifiserer for denne e) har fått innvilget permisjon og fått utsatt oppstart i turnusstilling Helsedirektoratet har oversikt over tallmateriale som tyder på at det overstående gjelder for omtrent 40 søkere, men antall tilfeller kan være høyere. Figur 1: Forskjell i antall søkere mellom første og andre søknadsrunde 2013 sortert etter utdanning fra Norge, fra et EØS-land eller fra et land utenfor EØS. Figur 2: Forskjell i antall ansatte mellom første og andre søknadsrunde 2013 sortert etter utdanning fra Norge, fra et EØSland eller fra et land utenfor EØS

8 Figurene ovenfor viser at tendensen i antall søkere (figur 1) og ansatte (figur 2) i første og andre søknadsrunde. Trenden er ulik ut ifra hvor søkeren har gjennomført utdannelsen: For de som er utdannet i Norge var det 422 søkere i første søknadsrunde, mens det var 310 søkere i andre søknadsrunde. Dette tilsvarer en nedgang i antall søkere på 27 % for de som er utdannet i Norge. I andre søknadsrunde var det en nedgang i antallet ansatte fra denne søkergruppen med 30 leger (10 %). For de som er utdannet innenfor EØS var det 473 søkere i første søknadsrunde, mens det var 342 søkere i andre søknadsrunde. Dette tilsvarer en nedgang i antall søkere på 28 %. I andre søknadsrunde var det en nedgang i antallet ansatte fra denne søkergruppen med 1 lege (0,6 %). For de som er utdannet utenfor EØS var det 63 søkere i første søknadsrunde, mens det var 78 søkere i andre søknadsrunde. Dette tilsvarer en økning i antall søkere på omtrent 19 %. I andre søknadsrunde var det en økning i antallet ansatte fra denne søkergruppen med 4 leger (7 %). Figur 3 viser at tendensen i antall søkere som ikke ble tilsatt i både første og andre søknadsrunde er ulik ut ifra hvilket land søkeren har gjennomført utdannelsen: For de som er utdannet i Norge var det 133 søkere i første søknadsrunde som ikke ble tilsatt i en turnusstilling, mens dette antallet er redusert til 51 i andre søknadsrunde. Dette tilsier at andelen som ønsker en turnusstilling i Norge med utdanning fra Norge er redusert med 62 % fra første til andre søknadsrunde. Grunnlaget for disse tallene skyldes trolig at det kun to av fire utdanningsinstitusjoner som uteksaminerer i des/jan. For de som er utdannet innenfor EØS var det 314 søkere i første søknadsrunde som ikke ble tilsatt i en turnusstilling, mens dette antallet er redusert til 184 i andre søknadsrunde. Dette tilsier at andelen som ønsker en turnusstilling i - 8 -

9 Norge med utdanning innenfor EØS er redusert med 59 % fra første til andre søknadsrunde. For de som er utdannet utenfor EØS var det 56 søkere i første søknadsrunde som ikke ble tilsatt i en turnusstilling, mens dette antallet er økt til 60 i andre søknadsrunde. Dette tilsier at andelen som ønsker en turnusstilling i Norge med utdanning utenfor EØS har økt med 7 % fra første til andre søknadsrunde. I den andre søknadsrunden er det også blitt ført statistikk på når søkerne har gjennomført medisinutdanningen (oppnådd graden cand. med.). Dette kan gi en antydning på hvor lenge søkerne har ventet på turnusstilling. Figur 4 viser hvor mange søkere og ansatte i andre søknadsrunde fordelt på hvilket år søkeren har oppnådd graden cand. med. Søkere som oppgir å ha fullført graden til og med år 2009, har gjennomført utdannelsen sin utenfor EØS. Ut fra søkermassen er det beregnet at det nå gjenstår 42 (6 %) søkere som har utdannelsen fra Norge eller i et EØS-land som ikke er blitt ansatt og som har gjennomført utdannelsen i årene 2010 tom Oppsummering: Beregningene overfor viser en nedgang på 25 % i det totale antall søkere fra første til andre søknadsrunde. Antall søknader fra leger utdannet i Norge og innenfor EØS har blitt redusert med henholdsvis 27 % og 28 %, mens det har vært en økning i antall søkere på omtrent 19 % for de som er utdannet utenfor EØS. Det er 167 søkere med norsk nasjonalitet som ikke har blitt tilsatt etter andre søknadsrunde. Dette er en reduksjon fra 364 fra første søknadsrunde. Helsedirektoratet vil de neste årene tett følge utviklingen i hvor mange leger som står uten turnusstilling ved hver søknadsrunde

10 Innspill fra fylkesmenn og helseforetak: For å gjøre best mulige vurderinger av behovet for antall turnusstillinger har Helsedirektoratet vært i dialog med partene som er involvert ift turnusstillingene, helseforetak, kommuner og fylkesmenn. Vi har sendt ut noen korte spørsmål hvor vurderinger av behov for turnusleger og veiledningskapasitet er vektlagt. Fylkesmannen er den som har dialogen med kommunene om etablering og drift av turnusplassene, så spørsmålene er i denne forblindelse kun rettet til fylkesmannen. Fylkesmennene har svart på følgende spørsmål: 1. Hvor mange turnusstillinger for leger har dere i fylket? 2. Hva er fylkesmannens vurdering av dagens og fremtidig behov for antall turnusstillinger? 3. Hvor mange veiledere, samlet stillingsstørrelse og antall, har dere? 4. Hvordan vurderer fylkesmannen den veilederkapasiteten dere har? De regionale helseforetakene/helseforetakene har svart på følgende spørsmål: 1. Hvor mange turnusstillinger for leger har dere i helseregionen/helseforetaket i dag? 2. Hva er helseregionens/helseforetakets vurdering av dagens og fremtidig behov for antall turnusstillinger? 3. Hvordan vurderer helseregionen/helseforetaket dagens og fremtidig behov for veilederkapasitet? I tillegg har de hatt mulighet for å komme med andre innspill hvis ønskelig. Etter fristen for å gi tilbakemeldinger har litt under 70 % av helseforetakene og fylkesmennene svart. Tilbakemeldinger fra de regionale helseforetakene/helseforetakene: Per i dag synes det å være en utfordring å etablere det antall turnusstillinger som er vedtatt. Det er besluttet å etablere 950 turnusstillinger på helårsbasis, men det mangler fortsatt 5 stillinger i helseforetakene. Dette er tidligere meldt inn til departementet. Det er Helse Sør-Øst som mangler disse stillingene. I utgangspunktet mangler Helse Sør-Øst flere stillinger, men de øvrige RHFene har etablert flere plasser en oppsatt i oppdragsdokumentene. Dette bekreftes også denne gangen av helseforetakene i deres tilbakemeldinger. Et fåtall har meldt tilbake at de kanskje kan ta en stilling eller to ekstra, tilsvarende har noen også meldt at de helst vil ha færre. Flesteparten melder at veilederkapasiteten nå er på et maksnivå. Noen få melder tilbake at veiledningskapasiteten deres i dag er noe marginal. Ingen av helseforetakene mener at det samlede antallet turnusstillinger bør økes. Tilbakemeldinger fra fylkesmennene: Da antallet turnusplasser ble besluttet økt fra 900 til 950, ble det aldri gjennomført en tilsvarende økning i antall kommuneplasser. Etter innføringen av den nye turnusordningen hvor helseforetakene og kommunen i fellesskap skal koble turnusstillingene, gjenstår det fortsatt for noen helseforetak å få koblet alle sine stillinger til en kommunestilling. Fylkesmennene som har ansvaret for å etablere og

11 kvalitetssjekke turnusstillinger i kommunene jobber nå intens mot kommunene, på tvers av embetene, for å skaffe tilstrekkelig antall kommuneplasser. Noen av fylkesmennene har vært nødt til å be Statens autorisasjonskontor (SAK) om å gi pålegg til noen kommuner om å opprette en turnusstilling. Ut fra fylkesmennenes tilbakemeldinger er det beskrevet en økende utfordring med å finne tilstrekkelig antall turnusstillinger i kommunene i flere fylker som en følge av at det kommer inn turnusleger fra gammel ordning. Mange av disse skal gjerne også ha en særplass. Årsaken til utfordringene er at sykehus- og kommunestillingene i ny ordning allerede er koblet. Mange fylker melder at de via SAK må pålegge kommunene å etablere ekstraplasser for å ta imot disse. Fylkesmennene mener de har god dekning av veiledere til de turnusstillingene de har ansvar for i dag. Både helseforetakene og fylkesmennene melder unisont tilbake at antallet turnusstillinger i helseforetakene og i kommunene må samsvare i antall. Dette er også en forutsetning i den nye turnusordningen da stillingene skal lyses ut samlet. Oppsummering Litt i underkant av 70 % av landets helseforetak og fylkesmenn har gitt tilbakemeldinger på deres vurderinger av behovet for turnusleger og om det er tilstrekkelig veiledningskapasitet tilgjengelig. Per i dag synes det å være en utfordring å etablere det antall turnusstillinger som er vedtatt. Det er besluttet å etablere 950 turnusstillinger på helårsbasis, men det mangler fortsatt 5 stillinger i helseforetakene og enda flere i kommunene. Veiledningskapasiteten for turnusstillingene er god, men det vurderes ikke å være særlig kapasitet til å øke. Spesielt gjelder dette for helseforetakene. Konklusjoner Per i dag synes det å være en utfordring å etablere det antall turnusstillinger som er vedtatt. Det er besluttet å etablere 950 turnusstillinger på helårsbasis, men det mangler fortsatt 5 stillinger i helseforetakene. Da antallet turnusplasser ble besluttet økt fra 900 til 950, ble det aldri gjennomført en tilsvarende økning i antall kommuneplasser. Etter innføringen av den nye turnusordningen hvor helseforetakene og kommunen i fellesskap skal koble turnusstillingene, er det fortsatt enkelte helseforetak som ikke har koblet alle sine stillinger til en kommunestilling. Fylkesmennene som har ansvaret for å etablere og kvalitetssjekke turnusstillinger i kommunene jobber nå intens med partene, på tvers av embetene, for å skaffe til veie tilstrekkelig antall kommuneplasser. Beregninger viser at det vil være et økende behov for leger i framtiden. Dette skyldes blant annet demografiske endringer, økonomisk utvikling og sykdomsutvikling. Ved hjelp av to ulike beregninger har Helsedirektoratet kommet fram til at behovet vil være mellom nye leger årlig. Det er rimelig å anta at behovet for turnusstillinger vil være omtrent det samme som behovet for nye leger. Det er imidlertid hensiktsmessig

12 å ta hensyn til at det i arbeidsmarkedet vil være en viss grad av strukturell arbeidsledighet og at leger faller fra under turnustjenesten. Helsedirektoratet mener med utgangspunkt i beregningene at det ikke er nødvendig å øke antallet turnusstillinger i helsetjenesten. Dagens kapasitet på 950 stillinger anses som mer enn tilstrekkelig for å imøtekomme det framtidige behovet for leger, samt kompensere for den strukturelle ledigheten i arbeidsmarkedet. I oppdraget er Helsedirektoratet bedt om å vurdere om det synes å være behov for flere turnusstillinger i helse- og omsorgstjenestene. Med de tilbakemeldinger direktoratet har fått fra sektoren, beregninger av behov og tendensen fortsetter med at antall søkere med norsk nasjonalitet som ikke får turnusstilling fortsetter å synke, anbefaler Helsedirektoratet en nedtrapping i antall turnusstillinger. En nedtrapping bør justeres mot behovet for nye leger som er beregnet til å være mellom årlig. Samtidig er det hensiktsmessig å ta hensyn til strukturen i arbeidsmarkedet i forhold til arbeidsledighet og at leger faller fra under turnustjenesten. Med dette anbefaler Helsedirektoratet at antall turnusstillinger om et par år justeres over en periode ned til omtrent 800 stillinger. Vennlig hilsen Toril Lahnstein e.f. divisjonsdirektør Silje Anine Bell avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk