LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen 09.02.15

Like dokumenter
Kommunestruktur i Lister

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunestruktur i Lister

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kriterier for god kommunestruktur

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Muligheter og utfordringer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Oppsummering nettverkssamling «Lister 5» Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kommunereformprosessen Innherred

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Agenda møte

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Oppsummering nettverkssamling «Lister 5» Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Hvilke reelle valg har vi?

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Effektiviseringspotensial

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

Namdalseid ungdomsråd

Gruppeoppgave 5 dag 2

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

Kriterier for god kommunestruktur

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Prosjektplan for kommunereformen

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret

Kriterierfor god kommunestruktur

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Framtidens kommunestruktur

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

Trygghetspakken i hjemmet HNL

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

Skal vi slå oss sammen?

Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter

Kommunereformen. Kommunestyret

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner?

Digitaliseringsstrategi

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

«Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs. Status oktober 2015

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Prosjektorganisasjon:

Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år?

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunereform på Nordmøre

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar

Transkript:

LISTER 5 Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord Møte i styringsgruppen 09.02.15

AGENDA: 1. Gjennomgang av rapportutkast. 2. Hvordan skal vi jobbe videre med prosjektet/dokumentet, før det konkluderes? 3. På hvilke nivå skal det konkluderes? 4. Hvordan skal rapporten presenteres og gjøres kjent?

Mål LISTER5: Synliggjøre fellestrekk som vil være gode byggesteiner i et videre arbeid. Erfaringer fra samarbeid i Listerregionen Kommunenes komplementære funksjoner Lokal identitet i kommunene

Fremdriftsplan GRUPPE DATO STED ANSVARLIG Prosjektgruppe 17.11.14 Lyngdal Norman/Svein Styringsgruppe 01.12.14 Flekkefjord Ånen/Svein Møte kontaktpersoner ungdomsråd 08.12.14 Kvinesdal Svein Planmøte Listerkonferansen 10.12.14 NHO/Kristiansand Roger og Karl Erik Prosjektgruppe 10.12.14 Lyngdal Norman/Svein Nettverkssamling 17.12.14 Utsikten hotell Svein Prosjektgruppe 19.12.14 Lyngdal Norman/Svein Møte med ungdomsrådene 21.01.15 Lyngdal Svein Økonomirapport januar Normann/Svein Prosjektgruppe 27.01.15 Lyngdal Norman/Svein Listerkonferanse 02.02.15 Flekkefjord Listerrådet, LN, NHO-Agder, NHO-Rogaland Styringsgruppen 09.02.15 Lyngdal Ånen/Svein Kommunestyrene April/Mai enkeltkommuner Styringsgruppen Prosjektgruppe Mai/juni Ikke avklart Norman/Svein

Hvorfor ønsker man en ny kommune? Ligger tyngden av argumentasjonen inn mot o Bedre tjenester o Bedre myndighetsutøvelse o Bedre samfunnsutvikling o Et bedre lokaldemokrati MÅ AVKLARES Hva er de visjonære ideene?

Målene med kommunereformen Tjenester (skole, barnehage, sykehjem, kulturtilbud.) Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet

Målene med kommunereformen MYNDIGHETSUTØVELSE (eks.ppt og barnevern) Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse

Målene med kommunereformen SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse

Målene med kommunereformen LOKALDEMOKRATI Betydningsfulle oppgaver Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

Hvorfor lykkes man ikke: usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære kulturelle forskjeller og historiske motsetninger forskjeller i forhold til økonomi og tjenestetilbud forskjeller i politiske prioriteringer forskjeller i størrelse og dermed mindre demokratisk påvirkningskraft i en større kommune svekkelse av kommunegrensens betydning som ramme for felleskap og identitet redusert nærhet til innbyggerne og mindre muligheter for å utnytte smådriftsfordeler frykt for sentralisering usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse

Hvilke av disse er relevante for LISTER5? usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære kulturelle forskjeller og historiske motsetninger forskjeller i forhold til økonomi og tjenestetilbud forskjeller i politiske prioriteringer forskjeller i størrelse og dermed mindre demokratisk påvirkningskraft i en større kommune svekkelse av kommunegrensens betydning som ramme for felleskap og identitet redusert nærhet til innbyggerne og mindre muligheter for å utnytte smådriftsfordeler frykt for sentralisering usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse

Interkommunal tjenesteproduksjon

Fremtidsutfordringer Figuren under viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) per innbygger 80 år og over i 2014 Flere eldre som har behov for pleie- og omsorgstjenester, kombinert med mindre tilgang på arbeidskraft.

Den største utfordringen: Velferdsteknologi som satsingsområde www.lister.no

Eldrebølgen berører alle områder: Hva vil man oppnå med en ny kommune? Ligger tyngden av argumentasjonen inn mot Bedre tjenester Bedre myndighetsutøvelse Bedre samfunnsutvikling Et bedre lokaldemokrati MÅ AVKLARES Hva er de visjonære ideene?

Formaliserte samarbeid i Lister5 Vertskapskommune AS SA

LISTER PPT Samarbeidet ble etablert 1. oktober 2009 og er organisert etter «vertskommunemodellen» med Farsund kommune som vertskommune. Formålet er å skape en god PP-tjeneste som gir samme gode kvalitet til samtlige innbyggere i alle deltakerkommuner. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre at habilitet og rettssikkerhet ivaretas, og at tjenesten er åpen og stabil for brukerne. Hægebostad deltar ikke i dette samarbeidet

Lister barnevern Samarbeidet ble etablert 1. januar 2010 og er organisert etter "vertskommunemodellen" med Farsund kommune som vertskommune, Formålet med barneverntjenesten er å: skape en best mulig barneverntjeneste for kommunenes innbyggere sikre en god kvalitet på tjenesten skape større fagmiljø, styrke kompetansen, sikre rettsikkerhet og gjøre tjenesten mer åpen og tilgjengelig for brukerne Hægebostad deltar ikke i dette samarbeidet

Lister Nyskaping as Lister Nyskaping skal bidra til vekst og utvikling i regionens næringsliv, og dekke næringslivets behov for en profesjonell tilrettelegger/støttespiller i forbindelse med nyskaping, knoppskyting og omstillinger gjennom å være: nyskapende, åpne, samarbeidsorienterte og tolerante. Kontorsted Flekkefjord/Lyngdal, 4 ansatte.

Lister Kompetanse Lister Kompetanse AS ble etablert i desember 2003, og er et redskap for å realisere kompetansemessige mål for regionen, slik disse er formulert i Listerplanen og i Strategisk Næringsplan. I vedtektene er det presisert at selskapets formål skal være knyttet til samfunnsbygging og regionutvikling. I dag ca 100 aktive studenter Kontorsted Lyngdal, 1 ansatt

Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd ble stiftet 23. august 2006 og er et interkommunalt samarbeid hvor alle kommunene i Lister5 deltar. Lister Friluftsråd skal i samarbeid med medlemskommunene og fylkeskommunale og statlige organer arbeide for å ivareta og øke interesse, forståelse og muligheter for friluftsliv i Listerregionen. Kontorsted Farsund 5 ansatte

Listerfondet Listerfondet er opprettet i et samarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune og de 6 Listerkommunene; Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. Vedtak ble gjort i Listerrådet 16.03.07 Listerfondet er opprettet som et regionalt fond med bakgrunn i Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for regional utvikling. Listerfondet er et lavterskeltilbud for næringsutvikling i regionen. Tilskudd til nyskapning har prioritet. Listerfondet blir administrert gjennom Listerrådet.

Lister pedagogiske senter Lister pedagogiske senter (LPS) er en medhjelper for skoleeier til å styrke kompetansen hos de som arbeider i skolen. Hovedfokus er å øke kompetansen til lærere og ledere i grunnskolen i Lister. Representanter fra barnehage og videregående skole blir inviter med når det er aktuelt. I fra 2014 ble LPS organisert som et formalisert interkommunalt samarbeid. Kontorsted Lyngdal - 2 ansatte

Lister byggesakstilsyn Interkommunalt byggesakstilsyn starta i november 2011. Alle kommunene i Lsiter5 samarbeider om en 100 % stilling som skal drive byggesakstilsyn i hele Lister. Det ble utarbeidet årlige tilsynsplaner. Målsettingen: Preventiv virkning for byggbransjen (ulovlig bygging). Økt byggkvalitet, grunnet økt bruk av kvalitetssystemer. Kontorsted Sirdal: 1 ansatt

DDV Fire av den fem kommunene deltar i dette samarbeidet. (ikke Lyngdal)

Nullvisjonen i Lister Alle kommunene i Lister5 deltar i dette samarbeidet. Nullvisjonen gir et etisk grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet. Målsettingen er, gjennom holdningsskapende arbeid, å redusere antall trafikkulykker. Kontorsted Lyngdal: 1 ansatt

Interkommunale fagnettverk/fagsamarbeid Nettverk Antall Lyngdal Farsund Kvinesdal Hægebostad Flekkefjord Prosjektgruppen (rådmenn) 4 x x x x Tillitsvalgte 3 x x x Plannettverket 4 x x x x Personalnettverket 5 x x x x x Skoleledernettverket 5 x x x x x Velferdsnettverket inkl. samhandlingskoordinator 6 x x x x x Barnehagenettverket 4 x x x x Kulturnettverket 3 x x x Næringssjefnettverket inkl. Lister nyskaping 5 x x x x Økonomisjefnettverket 3 x x x

Hva mener nettverkene? Hva vil man oppnå med en ny kommune? Ligger tyngden av argumentasjonen inn mot Bedre tjenester Bedre myndighetsutøvelse Bedre samfunnsutvikling Et bedre lokaldemokrati MÅ AVKLARES Hva er de visjonære ideene?

Tjenesteproduksjon i dag Styrker (dagens tjenester): - God økonomi. Usikkerhet rundt fremtidige inntekter etter en kommunereform. - Nærhet. Både mellom den som leverer og den som mottar tjenesten, og mellom ledere og ansatte. - God tilgjengelighet for innbyggeren, kort reisevei til tjenestetilbud. - Ansatte er generalister. Kan mye og har god kompetanse innenfor breddeoppgavene. Gir interessante/attraktive jobber. Svakheter (dagens tjenester): - Sårbarhet knyttet til små fagmiljøer. Mange små enheter. - Habilitet, både hos folkevalgte og ansatte. Blir nære relasjoner til dem det skal fattes vedtak om. - Kompetanse. Er behov for økt spisskompetanse på spesialiserte oppgaver. «Generalistene» får ikke nok øvelse i enkelte oppgaver. - Rekruttering til spesialstillinger, små fagmiljø og små brøkstillinger. Muligheter (etablering av «Lister 5»): - Større fagmiljø på en del områder. Rom for spesialisering. - Bedre kvalitet og kompetanse i tjenestene. Bedre samordning og muligheter for differensiering av tjenestetilbudet. - Mer effektiv tjenesteproduksjon. - Mer strategisk kommune som ser framover og har fokus på innovasjon. Trusler (etablering av «Lister 5»): - Mindre nærhet til brukerne, og mindre fysisk tilgjengelighet. Større reiseavstander. - Større organisasjon, og lengre vei for å ta beslutninger. - Geografiske dragkamper om lokalisering av tjenester og arbeidsplasser. - Kulturkonflikter i en ny kommune, og en mislykkes med å skape en ny identitet.

Interkommunalt samarbeid Styrker (dagens samarbeid): - Mange fagnettverk fungerer bra. Står sterkere faglig sammen. Kjenner hverandre godt, og utveksler informasjon. - Bedre kvalitet og kompetanse på tjenestene. Mer harmonisering av praksis. - Spesialisering. Kan samarbeide på tvers av kommunene for å få fulle stillinger, blant annet i kulturskolen. - Mer strategisk fokus. Svakheter (dagens samarbeid): - Redusert nærhet til brukerne og større avstander. - Styring kan være krevende med uklare ansvarslinjer og svak koordinering. - Økonomi. Kan være vanskelig med spleiselag og en har flere uformelle samarbeid som ikke har felles økonomi. - Det er etablert flere uformelle samarbeid som ikke reduserer sårbarheten for den enkelte kommune. Muligheter (etablering av «Lister 5»): - Det vil være mindre behov for interkommunalt samarbeid, og en del samarbeid kan oppløses. Man får ryddet opp i selskapsstrukturen. Samtidig kan det etableres nye samarbeid på områder som fortsatt vil kreve større befolkningsgrunnlag, som IKT. - Det blir bedre styring når det er en organisasjon, istedenfor flere. Dette gjelder på flere områder, blant annet økonomisk og politisk. Trusler (etablering av «Lister 5»): - En del interkommunale samarbeid, noen av dem velfungerende, oppløses. - Flere av dagens samarbeid har andre grenser enn «Lister 5». En kan miste gode samarbeidspartnere.

Hva mener ungdommen? Hva vil man oppnå med en ny kommune? Ligger tyngden av argumentasjonen inn mot Bedre tjenester Bedre myndighetsutøvelse Bedre samfunnsutvikling Et bedre lokaldemokrati MÅ AVKLARES Hva er de visjonære ideene?

Ungdommen sier: kommunikasjonen/kollektivtilbudet må styrkes betraktelig de unge må merke en stor og POSITIV forskjell det må bli lettere å finne et kulturtilbud de små og ofte smale tilbudene må ikke forsvinne, heller styrkes det må bli flere og bedre fritidshus/klubber, og mer tilpasset opplæring ikke bare ett ungdomsråd i en ny kommune, men flere omtrent som nå, men med flere møtepunkter ny og moderne teknologi må utnyttes mye bedre enn i dag

Ungdommen forts. politikere i en ny kommune må ha god peiling på spørsmål som angår hele den nye kommunen. Dette kan bli en utfordring siden det må bli færre politikere fra hver av de nåværende kommunene. og hvordan skal vi unngå at små steder også i en ny kommune blir glemt? og ville de politiske ungdomspartiene blitt mer aktive hvis kommunen ble større? uansett størrelsen på en ny og framtidig kommune, handler det om engasjement, ikke minst blant de unge.

Regional utvikling/samfunnsutvikling Hva vil man oppnå med en ny kommune? Ligger tyngden av argumentasjonen inn mot Bedre tjenester Bedre myndighetsutøvelse Bedre samfunnsutvikling Et bedre lokaldemokrati MÅ AVKLARES Hva er de visjonære ideene?

Regional samfunnsutvikling og næringsutvikling Tilbakemeldingene, både fra Listerkonferansen, og fra de dokument og rapporter som er utarbeidet for regionen, tilsier at man over tid har ervervet seg svært god kunnskap om de regionale fellesutfordringene. Regionen har gjennom disse årene og gjennom disse samarbeidsprosessene utviklet sterke nettverk som er synlige innenfor flere tjeneste- og arbeidsområder, både innen offentlig og privat sektor. Forutsetningene og grunnlaget for et enda tettere samarbeid må derfor sies å være relativt godt fundamentert.

Økonomi Eiendomsskatt Konsesjonsinntekter

Fremdriftsplan November Juni -15..Innhenting av data....dialog. DELANALYSER Prosjektgruppe etablert 13.10.14 Møte i prosjektgruppen 05 og 17.11.14 Møte i styringsgruppen 01.12.14 Møte med de regionale fagnettverkene Desember -14 Innlevering av delanalyser 16.01.15 Møte i prosjektgruppen 27.01.15. Listerkonferansen 2 februar Møte i Styringsgruppen 09.02.15 Kommunestyrene xx.xx.15 Møte i prosjektgruppen xx.xx.15 Rapport Fremdriftsplan Kommunikasjons strategi Personal Økonomi Skole Helse Oppsummering delanalyser Status kommunikasjon Flekkefjord Kvinesdal Farsund Hægebostad Næring Lyngdal Kultur Barnehage Plan

Videre fremdrift.. 1.Hvordan skal vi jobbe videre med prosjektet/dokumentet, før det konkluderes? 2.På hvilke nivå skal det konkluderes? 3.Hvordan skal rapporten presenteres og gjøres kjent?