Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB



Like dokumenter
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Klimatilpasset arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Plansamling Troms. Tromsø, 14.november Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Helhetlig ROS og areal-ros

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket

Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

«Kommunen som pådriver og. samordner»

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Klimatilpasning i plan

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

ROS og håndtering av klimarisiko

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Kommunens ansvar for forebygging av naturskade

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Planlegge for klimaendringer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Klimatilpasning Norge

Handlingsprogram 2015

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Hva kan gå galt? Hvordan kan vi forebygge?

Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Fagforum beredskap 2015

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Jevnaker kommune

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

ROS-analyser i kommunane

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

Regelverksutvikling i DSB

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Kommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving

Naturskade og arealplanlegging

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Hvorfor klimatilpasning?

Nasjonalt risikobilde

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Samfunnssikkerhet og ROS!

Fagdag smittevern og beredskap

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Risikostyring på nasjonalt nivå

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Transkript:

Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS (Sivilbeskyttelsesloven) Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL Klimatilpasning og samfunnssikkerhet

DSBs ansvar innenfor samfunnssikkerhet omfatter nasjonal, regional og lokal samfunnssikkerhet og beredskap, brannog elsikkerhet, industri- og næringslivssikkerhet, farlige stoffer, samt produkt- og forbrukersikkerhet. Sivilforsvaret er en del av DSB. Ca. 600 ansatte, hvorav ca. 240 på hovedkontoret

DSB skal bidra til samordning Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. DSB skal understøtte JDs samordningsrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

Oppgaver Oversikt Pådriver God beredskap og krisehåndtering Oppfølging/evaluering Analyser/utredninger, undersøkelser, scenarioutvikling, evalueringer Embetsstyring av fylkesmannen kommunene målgruppe Regelverk Veiledere mm Øvelser Tilsyn og veiledning Koordinering, samordning Kurs (NUSB) Statlig forsterkningsressurs (Sivilforsvaret) Internasjonalt arbeid

Samfunnssikkerhet hva mener vi med det? Utarbeiding av ROS-analyser? Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet Redusere risiko og sårbarhet Håndtere restrisiko Klimaendringer aktualiserer arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunene!

Kommunens roller og ansvar i planleggingen Ved oppstart av planer: Samfunnssikkerhet som perspektiv tidlig i planprosessen Sikre at planen og ROS-analysen utarbeides iht krav og føringer I oppfølging av planer: Kvalitetssikre planen og ROS-analysen Kommunen skal ta den endelige beslutning om akseptabel risiko og evt. tiltak ikke overlate til utbygger Oppfølging i planforslaget (hensynssoner, bestemmelser mm)

Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt Målsetting: Et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet Skape bevissthet og oversikt over farer, risiko og sårbarhet Fremme samarbeid og samordning Kontinuerlig utvikling på grunn av ny kunnskap, viktige erfaringer og læringspunkter En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap St.melding nr. 29 (2011 2012)

Kommunal beredskapsplikt og helhetlig ROS*) Analysen skal inneholde uønskede hendelser: med potensielt store konsekvenser som berører flere sektorer/ ansvarsområder og som krever samordning som går ut over kommunens kapasitet til håndtering v.h.a. ordinære rutiner og redningstjeneste som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Oppfølging og utvikling 14, 15, 4, 6 Kommuneplan Mål og handlingsdel (plan for oppfølging) 14, 2,3,(4) 6 Kommunal planstrategi 14, 2,3,(4) 6 Helhetlig ROS 14, 2 Mål og plan for oppfølging 14, 2, 3, 4, 6 *) Sivilbeskyttelsesloven 14 og 15 og forskrift og kommunal beredskapsplikt 2, 3, 4 og 6

Oppfølging av helhetlig ROS Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter PBL Helhetlig ROS Mål og plan for oppfølging Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven Beredskapsplanlegging

Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven Hensyn til samfunnssikkerhet Kommunal beredskapsplikt (helhetlig ROS) Nasjonale forventinger Tek 10 (flom og skred) Øvrige krav til samfunnssikkerhet ( 3-1 h) Kommunal planstrategi Samfunnsdelen Risiko og sårbarhet i alle utbyggingsplaner (ROS) (4-3 i pbl) arealdel Kommuneplanens reguleringsplaner

Oppfølging i plansystemet etter PBL Planstrategien : Spesielle samfunnssikkerhetsutfordringer som er avdekket i ROS-analysen nærmere utredning? Ta stilling til om helhetlig ROS skal revideres Ta stilling til om kommuneplanen skal revideres Kommuneplanen: aktuelle utredningsbehov; f.eks. konsekvenser av klimaendringer og utvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet (revisjon av helhetlig ROS) Samfunnsdelen: Beskrivelse av hvordan kommunen tenker å følge opp tiltakene som er beskrevet i fra plan for oppfølging (fra helhetlig ROS) Handlingsdelen: plan for oppfølging bør inngå og revideres årlig (konkretisering av tiltak, prioritering og ressurser) Kommunen kan utarbeide kommunedelplan/temaplan for samfunnssikkerhet Plan for oppfølging kan sammen med overordnet beredskapsplan for eksempel være handlingsdel til temaplanen, med årlige revisjoner.

Oppfølging i plansystemet etter PBL - kommuneplanens arealdel Samfunnsutviklingen som behandles i samfunnsdelen vil beskrive behov og gi føringer for arealbruken. Utgangspunktet all bebyggelse skal være trygg ROS-analysen skal som et minstekrav avdekke potensiell fare Oppfølging i plan - arealformål, hensynssoner og bestemmelser Tiltak på overordnet plannivå følges opp på lavere plannivåer

Viktigste lovkrav - samfunnssikkerhet i PBL Alle planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, viktig infrastruktur og materielle verdier (jf. 3-1 (h) ROS kravet (jf. 4-3) har som formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet I tillegg 28-1 (tilstrekkelig sikkerhet mot fare) og TEK10

Forebygge all bebyggelse skal være trygg! Risiko og sårbarhet kan knyttes til: arealet slik det er fra naturens side evt. følger av arealbruken og utbyggingsformålet omkringliggende forhold: forhold utenfor planområdet som kan få betydning for utbyggingen økt risiko for naboområder som følge av utbyggingen konsekvens av klimaendringene

Om ROS-analyser Kunnskaps grunnlag Bevissthet Tverrfaglig/ tverrsektoriell Hvilke verdier skal beskyttes? Hvilke tiltak kan iverksettes? Grunnlag for avveining av ulike hensyn Gjennomføres før planforslaget sendes på høring Etterprøvbar NB: Ikke et mål i seg selv, men plangrunnlag for bedre planlegging

Identifisering av uønskede hendelser Identifiseringen av uønskede hendelser for planområdet: Utgangspunkt i hva som kan gå galt i framtiden Grunnlaget gitt gjennom arbeidet med innhenting av informasjon og beskrivelse av planområdet Varierer fra utbyggingsområde til utbyggingsområde Varierer for ulike plannivåer Avgrensning: Uønskede hendelser som potensielt gir store konsekvenser for befolkningen og utfordrer den enkeltes trygghet/ forstyrrelser i dagliglivet

Uønskede hendelser i planer for utbygging - eksempler Naturfarer nå og i framtiden (klimaendringer) - flom, skred, overvann, havnivåstigning Store industriulykker Ulykker knyttet til selve utbyggingsformålet Brudd på kritisk infrastruktur strømbrudd, framkommelighet for brannvesenet, stengte veier etc Hendelser i omkringliggende arealer som kan ha betydning for planområdet Flom i elv, industriulykke

Oppfølging av samfunnssikkerhet i arealplanlegging Aktuell kunnskap om risiko og sårbarhet fra samlet kunnskapsgrunnlag skal følges opp med tiltak i areal- og reguleringsplaner: Aktuelle planvirkemidler: Arealformål: Sikre overordnet styring av arealbruk og utvikling, ved for eksempel flomfare kan risikoen i området avbøtes med grønnstruktur/friområde som arealformål Hensynssoner med bestemmelser: Områder der det skal pålegges restriksjoner eller tas spesielle hensyn. Viktig forebyggende tiltak for å redusere konsekvenser av flom, skred, brann, industriulykker etc. Generelle bestemmelser: Videre krav til avklaringer i reguleringsplaner, for eksempel avklare og belyse særlig risiko før utbygging, stille særlige krav til bebyggelsen etc.

K L I M A E N D R E S H V A G J Ø R V I???

Klimatilpasning en del av samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke risikoer utgjør klimaendringene for: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Samfunnskritisk infrastruktur Materielle verdier Gjensidige avhengigheter Hvor sårbare er vi for klimaendringene? Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Klimatilpasning inn i alle kommunens planprosesser og følges opp i den praktiske gjennomføringen av planen Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Mer info om klimatilpasning og samfunnssikkerhet på dsb.no/klimatilpasning Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket

DSB og klimatilpasning Koordinerer samfunnssikkerhet Oversikt forebygging redusere risiko og håndtere restrisiko Oversikt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Klimatilpasning siden 2006 - dagens og framtidens klima Lover, forskrifter og veiledere for lokal planlegging Fylkes-ROS Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL Klimahjelperen Håndtere havnivåstigning i kommunal planlegging Kompetansebygging og kurs DSB embetsstyring av Fylkesmannen Klimatilpasning internasjonalt via EØS Eksperter fra Slovakia, som hjelper NVE, JBV og VVS med å bygge kvistdammer

Kommunal planlegging: hva er forskjellen på planlegging for å møte klimaendringer og «vanlig» planlegging? Klimaendringer forsterker dagens utfordringer

Naturskader dårlig vær eller dårlig planlegging? - Hva, hvor og hvordan bygger vi? Fra Larvik september 2015. Foto DSB Fra Bergen etter ekstremværet Nina Foto: Rune Møklebust/NRK Naturskader: FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013 Naturskader: I tillegg kommer skader på vei, jernbane og FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks Statens naturskadefond. milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2015 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

Vestlandsforskning Arealklim Lovverket for ny utbygging godt nok Viktig at kommunen gjør avklaringer på høyest mulig plannivå Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser til å utrede risiko for naturskade Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap Eksisterende bebyggelse og infrastruktur Fra Kvam. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix Ekstremvær stor belastning på infrastrukturen

Sivilbeskyttelsesloven - kommunal beredskapsplikt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sektorovergripende Eksisterende bebyggelse og infrastruktur Gjensidig avhengighet Oppfølging: Beredskapsplan Plan for oppfølging av tiltak f.eks. gjennom PBL 26

Plan- og bygningsloven Samfunnssikkerhet i hele planprosessen Risiko- og sårbarhetsanalyser til arealdel og reguleringsplan Ny veileder ROS ikke et mål, men kunnskapsgrunnlag for god planlegging Samfunnssikkerhet i hele planhierarkiet Oppfølging av funn i planforslaget

Takk for meg! Spørsmål?