side 34 Trasé 5c, Snarvei til skole Lengde 250 m Fra X Grågåsvegen Kulstad skole - Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Egen g/s-trase (snarveg) fra Grågås vegen til skole Farlige punkter Noe bratt tak God vinterdrift. Fokus på god belysning Ingen Eksisterende
side 35 Handlingsplan 2010-13 Trasé 5d, Snarvei til skolen Lengde 550 m + 285 m (arm fra Tjeldstia) Fra Kulstad skole Kulstadlia x Grågåsveien Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Egen g/s-trase (snarveg) til skolen Farlige punkter tak God vinterdrift Eksisterende
side 36 Trasé 5e, Snarvei til skolen, 3 Lengde Fra Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 430 m Kulstad skole G/s-bru over E6 til Breimoen Vefsn kommune Egen g/s-trase, snarveg til skolen og mellom Kulstadlia og Breimoen/Halsøy Eksisterende
side 37 Handlingsplan 2010-13 Trasé 5f, fv. 78 Lengde 5500 m Fra Halsøy Skaland 60/ 80 Km/t Nfk, Statens vegvesen Strekningsbeskrivelse Del av g/s-vegnett på Halsøy ca 200 m, langs fv. 78. Blandet trafikk på resten av strekningen. 600 m g/s veg på Skaland. Vegpakke Helgeland ivaretar bygging av ny gang sykkelveg på strekning fra Halsøy til Rynesgården. Farlige punkter G/s-veg går mellom busslomme og leskur Smal svingete veg fra fv. 78, hp 1 700 m Sykling i tunell, omkjøring ikke mulig på vinterstid Kryssing over fylkesvegen på begge sider av tunell tak Legge g/s-veg bak leskur Bygge g/s-veg,1090 m, fra fv. 78, hp 1, km 1,750 til km 2,840. Utbedre gammel fv.78 på utsiden av Hjartåstunellen 1580 m. Videre ny g/s-veg 1,1 km (fra km 4,360 til km 5,460) Skilte Planlegge krysningspunkter 6 570 000 kr Fra Rynesgården til Skaland. Må planlegges innen 2011
side 38 Trasé 5 g, snepp opp til Breimoen Lengde Fra Strekningsbeskrivelse 1790 m Bru over E6 Dalenget 30 Km/t Vefsn kommune Dårlig og smalt fortau i bratt bakke. Forbindelse til lokalt nett i Kulstadlia fra Breimoen og til hovedrute 1. Farlige punkter Bratt bakke, dårlig dekke Smalt fortau tak Bedre fortau 860 000 kr Eksisterende
side 39 Handlingsplan 2010-13 Trasé 5h, langs E6 på Halsøy Lengde 300 m Fra Halsøy x rv. 78 Leira 60 Km/t Statens vegvesen Strekningsbeskrivelse G/s-veg i ok stand. Fungerer som forbindelse til busslomme og langs E6 til Toppen. I fremtiden også som forbindelse til ny g/s-veg til Ørbradden. Farlige punkter G/s-veg går mellom busslomme og leskur Ender i udefinert område der den slutter eller går over i liten strekning med blandet trafikk på Leira tak Legge g/s-veg bak leskur Bygge sammenheng mellom der den avsluttes i dag og 85 m fra kryss kv 8225 til kryss Odin Benums Samkjør med planer for graving rundt pumpeledning 270 000 kr Eksisterende
side 40 Trasé 5i, Leira Lengde 930 m Fra rv. 78 Odin Benums veg 30 Km/t Strekningsbeskrivelse Vefsn kommune Fortau langs en strekning med til dels uoversiktlig trafikkbilde. Deler av fortau mangler. Intern/lokal ferdselsåre på handelsområde og som forbindelse til idrettsplass. Farlige punkter Folk krysser bilveien her og der, og gjerne på skrå Blir mindre og mindre definert jo lenger sør en kommer tak Bygge g/s-veg med nærføring (rekkverk) Bygge definerte krysspunkter 110 000 kr Eksisterende
side 41 Handlingsplan 2010-13 Trasé 5j, fra Toppen Lengde 250 m (Odin Benums veg) 200 m g/s-veg Fra Øyhaugen Helligbergveien 30 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Trasé med g/s-bru over E6. Binder Halsøyleira og Toppen sammen med hovedrute 1 Farlige punkter Litt bratt ned fra bua og til hovedrute 1 tak Ingen Ingen Eksisterende
side 42 Trasé 5k, Ørvikbradden Lengde 1250 m Fra Øyhaugen Fv 146 30 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Ikke etablert, sannsynlig at strekningen blir etablert i løpet av 2013 Farlige punkter tak Vintervedlikehold Eksiterende reguleringsplan
side 43 Handlingsplan 2010-13 Trasé 5l, Halsbekkveien Lengde 300 m Fra Ho Shi min krysset Halsmovegen 50 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Smalt fortau i dårlig stand. Bratt bakke ned mot x E6 Forbindelse fra større boligområde i Halsåsen ned til hovedrute 1. Farlige punkter Smalt fortau langs svingete og bratt veg Dårlig dekke Ender ut i ingenting tak Bygge ny g/s-veg med rekkverk Oversiktlig og funksjonell/trafikksikker påkobling til hovedtrase. 150 000 Vintervedlikehold Veldig viktig på grunn av bratt svingete bakke som ender ut i kryss med stor trafikkmengde. Må lages byggeplan
Lokalrute 6 side 44
side 45 Handlingsplan 2010-13 Trasé 6a, Dolstadgata Lengde Fra Strekningsbeskrivelse Ca 700 m Bordvernesbrua x Havnegata 50 Km/t Vefsn kommune G/sveg, adskilt fra bilveg med rabatt. Særdeles dårlig dekke på asfalt. Forbindelse mellom sentrum og Alcoa, Havna og boligområdene i Halsåsen og Kulstadlia. Farlige punkter Kryss Bakkegata, Finnskoggata, Solbakkgata, Alfheimgata og Havnegata Dårlig avgrensing mot parkeringsplass utenfor Jernia Dårlig dekke og kantstein Kryss Havnegata tak Skilting, vikeplikt for gående syklende Bruk midtdeler for å få bredere fortau 700 m nytt dekke Tydeligere skille mellom g/sveg og parkeringsplass, muligens med rekkverk ca 50 m 210 000 kr Vintervedlikehold Bør prioriteres opp. Vanskeliggjøres av dårlig dekke. Eksisterende
side 46 Trasé 6b, Skjerva Lengde Fra Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 720 m Skjervbrua Bordvernesbrua 30 Km/t Vefsn kommune Grusvei med lite trafikk. Mange hull i vegen, store søledammer og ukomfortable forhold på sykkel. Forbindelse fra boligområde på Nervollan til sentrum og til arm hovedrute 2. Brukes både som turvei og til transport jobb/skole. Tverrgående gater, udefinerte områder utenfor Veveriet Ingen Vedtatt
side 47 Handlingsplan 2010-13 Trasé 6c, Skjervgata Lengde Fra Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 780 m Jernbaneundergang, Skålvegen Strandgata 30 Km/t Vefsn kommune Forbindelse mellom hovedtrase 1 og 4. Fortau og g/s-veg. Krysningspunkter med tverrgater. Smale fortau. Ingen
side 48 Trasé 6d, Kirkegata Lengde Fra Strekningsbeskrivelse 660 m Skjervgata Mathias Brunsgt 30 Km/t Vefsn kommune Fortau. Typisk bygate med boliger, næringsbygg, biltrafikk Forbindelse gjennom byen (på langs), mellom trase 6c og hovedrute 2. Farlige punkter Dekkelegging, 660 m x 5 m Skilting Ledelinjer Synliggjøre forbindelse til g/s-veg langs Elvegata tak Ingen Detaljplan
side 49 Handlingsplan 2010-13 Trasé 6e, Håreksgate Lengde 650 m Fra Jernbanegata Kirkegata 30 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Blandet trafikk, branngate, forholdsvis travel pga skoletransport god plass til å gjøre tiltak som kan prioritere syklister (og gående). Farlige punkter Kryss tak Gang sykkelveg til Kirkegata Tas inn i trafikksikkerhetsplan. Søkes Nftu om aksjon-skoleveg-midler 144 000 kr Må utarbeides
side 50 Trasé 6f, Jernbanegata Lengde 860 m Fra Skjervgata Mathias Bruns gt Gjennomkjøring forbudt Strekningsbeskrivelse Blandet trafikk (biltrafikk til boliger). Bred boliggate. Gjennomfartsåre for gående og syklende. Forbindelse på østsiden av byen blant annet til barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Farlige punkter Noe uoversiktlig i kryss Mathias Bruns gt tak Ingen Ingen endring
side 51 Handlingsplan 2010-13 Trasé 6g, Austerbygdveien Lengde 1750 m Fra Gangbru ved Dolstad kirke Kippermoen idrettsanlegg 40 Km/t Kommunal veg. Utbedringer av g/s-anleggsmessige forhold kan bekostes av Svv pga omkjøring E6. Videre drift bør utføres av kommunen av praktiske årsaker. Strekningsbeskrivelse Bred boliggate. Brukes både til turveg, men også en god del biltrafikk særlig morgen og ettermiddag pga at det ligger mange barnehager på Skjervengan. Forbindelse til boligområder, barnehager og helseforetak. Effektiv del av transportåre mellom Kippermoen og boligområdene nord-øst for sentrum. Farlige punkter Kryss tak Blandet trafikk fra Dolstadbrua til start Austerbygdveien. Bygge g/s-veg hele Austerbygdveien. 1220 m 2 587 500 kr Området må reguleres
side 52 Trasé 6e, rundt elva Lengde 1700 m Fra Gammel-Øybrua Ytterøra 60 km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse G/s-veg, for det meste rekreasjonsbruk. Farlige punkter Ingen tak Ingen Ingen Vintervedlikehold Vefn kommune
side 53 Handlingsplan 2010-13 5 Drift og vedlikehold 5.1 Generelt For syklisten er det viktig at traseene de sykler på er trygge, lett fremkommelige og bidrar til gode sykkelopplevelser. Generelt må rutiner for oppfølging av drift/vedlikehold i Mosjøen forbedres. Det er et gjennomgående behov for siktrydding langs hovedvegnettet for å skape god sikt for syklister og bilister. Dette er et trafikksikkerhetstiltak som vil forhindre potensielle konflikter og gjelder særlig i krysningspunkter mellom sykkelveg og veg. Om vinteren er det viktig at gang- og sykkelvegene blir brøytet slik at det er fremkommelig med sykkel. Det er et problem at snøen samles i brøytehauger som sperrer for syklistene. Dette gjelder særlig der sykkelrutene krysser parkeringsplasser eller der vegen kommer tett opp mot gang- og sykkelvegen. strekkelig strøing av gang- og sykkelvegene er også viktig for å gjøre sykkelrutene attraktive for syklister også om vinteren. Om sommeren er det viktig at gang- og sykkelvegen holdes fri for grus, glasskår og ujevnet dekke. I følge Nasjonal sykkelstrategi 2010 2019 bør standarden på drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger differensieres slik at viktige hovedruter for sykkeltrafikken får et høyere nivå enn de generelle gang- og sykkelanleggene. Statens vegvesen og kommunen har operert med ulike standardkrav for drift og vedlikehold. 5.2 Drift og vedlikehold av kommunale veier Av gjeldende standardkrav (2009/2010) for brøyting og snørydding av kommunale veger fremgår at brøyting/strøing av skoleveger skal settes i gang ved 5 cm snødybde. Traseene skal være ferdig brøytet til kl 8.00 mandag til fredag, kl 9.00 på lørdag og kl 10.00 på søndag. Den utløsende brøytestandarden for samleveger (bussveger, hovedveger) er 5 cm våt snø / 10 cm tørrsnø. For atkomstveier (boligveger) er det 8 cm våt snø / 15 cm tørr snø. De kommunale g/s-veiene er i all hovedsak definert som skoleveger, dvs veger som skal brøytes ved 5 cm snødybde G/s-vegene feies om våren samtidig som kjørevegene, alt etter hvor tidlig det er mulig å starte arbeidet. Hovedregelen er at det skal være ferdig feiet til 17. mai. Det er ingen faste rutiner for feiing utover sommeren, men det feies ved behov / etter melding. Vedlikehold av g/s-ykkelveiene gjennomføres etter samme standard som kjøreveiene. Vegetasjon fjernes ved behov / etter melding. 5.3 Drift og vedlikehold av statlige veier Av gjeldende funksjonskontrakt for vinterdrift av g/sveger, fremgår det at g/s-veger skal være gjennombrøytet/strødd innen kl 6.00. Ved snøfall mellom 06.00 og 22.00, skal brøyting igangsettes når snødybden er 3 cm. I tettbygd strøk skal vårrengjøring på g/s-vegene være utført så snart som mulig etter vinteren og innen 17. mai der de klimatiske forholdene ligger til rette for det. G/s-veger og fortau skal holdes fri for grus, jord, glasskår, avfall og lignende. Strøsand skal fjernes så snart vintersesongen er over. 5.4 Forslag til ny standard for snørydding Det foreslås at alle hovedrutene (rute 1-4) skal ha samme standard for vinterdrift som Statens vegvesen har for sine g/s-veger i dag. Traseene skal brøytes ved 3 cm snødybde i tidsrommet 06.00-22.00, og de skal være ferdig brøyta til kl 6.00. I forhold til dagens standard innebærer dette en bedret standard for vinterdrift av de kommunale veiene som vist i tabellen nedenfor. For tilrettelagt med sykkelfelt. Ekstra beredskap til snørydding som foreslått, vil fordyre prisen med ca 50 %. I dag har
side 54 vinterdrift en kostnad på omlag kr 40,- pr løpemeter. I tillegg til dette er det laget et kart (vedlegg 3) der hovedrutene er prioritert med fargekoder. Dette skal brukes i de tilfeller der værforholdene gjør det umulig å etterkomme kravene i den nye driftsstandarden for alle g/svegene. 5.5 Rapportering Som et ledd i oppfølging av eksisterende og nye drifts- og vedlikeholdsrutiner oppfordres det til å melde fra på tlf 90151200 dersom man er misfornøyd med brøyting, feiing eller dårlig dekke på g/s-vegen. Dette vil bidra til bedre og tryggere sykkelveger. Under ekstreme værforhold, må det kunne tillates avvik fra den definerte standarden, men som hovedregel skal traseene holde fastsatt standard. Driftsstandarden på sykkelvegnettet skal ligge tilgjenglig for brukerne på hjemmesidene til kommunen og vegvesenet. System for rapportering langs sykkelveinettet bør samordnes med system for varsling av trafikkfarlige punkter som er et av tiltakene som er foreslått i trafikksikkerhetsplan for Vefsn kommune. Rutenr. Rutenavn Lengde (m) Merkostnad 1d Havnegata 570 11 400 1e Skjervbrua 170 3 400 1 f Skjervosen 750 15 000 1g Strandgata 105 2100 1j Vefsnvegen 1400 28 000 1k Vefsnvegen 840 16 800 2a Mathias Bruns gate 600 12 000 2b Kippermovegen 710 14 200 2c Andåsen 1230 24600 3 fv. 244 960 19200 Tabell 1; Merkostnad for ny drifts- og vedlikeholdsstandard på gang-/sykkelvegnettet
side 55 Handlingsplan 2010-13 6 Skilting 6.1 Generelt Flere g/s-veger mangler tilstrekkelig skilting. Det er svært viktig at skiltingen er på plass, og at disse er godt merket. Dette gjelder særlig på kommunale g/s-veger. Her brukes skilt nr 522 som vist på bildet til høyre under teksten. Skilt 522 anvendes for å etablere g/sveg i henhold til trafikkreglenes definisjon av slik veg Oppsetting av skilt 522 iverksetter følgende trafikkregler: - Det er forbudt å kjøre på gang- og sykkelveg ( 4, nr. 1). - Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra g/s-veg, har vikeplikt for trafikant på vegen ( 7 nr. 4). - Det er forbudt å stanse helt eller delvis på gang- og sykkelveg ( 17 nr.1 c). Skilt 522 skal brukes for veg, bru eller tunnel der trafikkreglenes bestemmelser om g/slveg skal gjelde. Skilt nr. 751 757 som anvendes ved vegvisning for sykkeltrafikk. Vegvisningen kan følge gate/veg, separat sykkelveg eller sykkelfelt. Det er viktig at vikepliktsskiltene i kryssingspunkter mellom veger og g/s-veger er plassert riktig. Det er svært viktig med god merking langs vegene, og dette er spesielt viktig i kryssområder hvor det er konflikter mellom bilister og syklister. Det er et gjennomgående behov for å se på plasseringen av vikepliktslinjen i krysningspunkter mellom veg og gang- og sykkelveg. En justering av denne linjen vil forhindre at syklister må stoppe helt opp når de skal krysse et gangfelt fordi en bil står oppå gangfeltet. Det er ønskelig at bilen plasserer seg i forkant eller bakkant av gangfeltet. Formålet med merking av en sykkelrute er: å sikre at syklisten er langs sykkelruten på vei til målet å skape trygghet og bekreftelse underveis å gi korrekt anvisning i forhold til om sykkelruten er en del av et sykkelanlegg eller går i veibanen å bidra til å øke den positive opplevelsen det er å sykle å vise andre veifarende at veistrekningen er en sykkelrute å markedsføre sykkelruten og sykling som rekreasjon og ikke minst et alternativ til andre transportformer. Før det kan merkes, må den aktuelle ruta være av en viss lengde, og hele ruta må være trafikksikker og ha god fremkommelighet. Det må i tillegg innhentes en godkjenning fra skiltmyndigheten. Det er laget egne skiltplaner for hovedrute 1-4. Det vil bli satt opp skilt i henhold til denne langs hovedrute 1 i løpet av august/september 2011. Øverst til venstre; vegvisningsskilt 753, nederst til venstre; vegvisningsskilt 757, øverst til høyre; skilt 522, i midten til venstre; vegvisningsskilt 755, nederst til venstre; vegvisningsskilt 753.
side 56 7 Parkering 7.1 Generelt budet til sykkelparkering ved viktige målpunkter i Mosjøen er i dag mange steder for dårlig. I tillegg til at det flere steder er få eller ingen parkeringsplasser til sykler, er stativene ofte i dårlig forfatning. For å få flere til å velge sykkel fremfor bil i hverdagen, må det etableres trygge, attraktive og godt plasserte sykkelparkeringsplasser i nærheten av målpunkt som arbeidsplasser, skoler og butikksenter. 7.2 Prinsipper for sykkelparkering Når det skal velges lokalisering og type sykkelstativ i Mosjøen, skal følgende prinsipper legges til grunn: Sykkelparkering skal etableres ved viktige målpunkter Parkeringen skal virke avvisende på tyver (f.eks ha belysning) Parkeringen skal være funksjonell, solid og så vedlikeholdsfri som mulig Parkeringen skal ha god estetisk utforming og være tilpasset stedlig utemøblering Kapasiteten skal være tilstrekkelig Sykkelramme og/eller forhjul må kunne låses fast i stativet bør det tilstrebes sykkelparkering med overbygg der sykler skal stå parkert en hel arbeidsdag eller lenger. I praksis innbærere dette at det bør være sykkelparkering med overbygg ved arbeidsplasser, kollektivknutepunkter og ved skoler. For korttidsparkering av sykler er det tilstrekkelig med sykkelstativ uten overbygg. Utforming av sykkelparkeringsplasser bør følge anbefalinger i Statens veivesens håndbok 017, Veg- og gateutforming. 7.3 Forslag til nye sykkelparkeringsplasser Det er gjort en vurdering av behovet for nye sykkelparkeringsplasser ved de viktigste målpunktene i Mosjøen sentrum. I dette arbeidet inngår også vurdering av behovet for sykkelparkering ved busskur og ved friluftsområder/idrettsanlegg/parker. Tabell 7-1 viser antall nye sykkelparkeringsplasser som er foreslått ved de ulike målpunktene og hvilken type stativ som er anbefalt (standard stativ, stativ med overbygg). Det må tas stilling til om sykkelstativene skal være med eller uten overbygg. Overbygg fordyrer vanligvis en god del, men vinterstid sparer man penger på driften. Stativer med overbygg er også et bedre tilbud til syklister. Generelt
side 57 Handlingsplan 2010-13 Målpunkt Ant. plasser Standard stativ Stativ m/overbygg Busstasjonen 6 6 Sjøsiden 12 12 Rådhuset 24 24 Sykehuset/ legesenter 24 12 12 Vefsn sykehjem 12 12 Jernbanestatsjonen 6 6 Parken bo- og servicesenter Torget 1 24 24 Torget 2 12 12 Diverse busstopp 6 6 Halsøy 6 6 Skoler 24 24 Kippermoen Idrettssenter 1 2 12 Kirka 6 6 Statens vegvesen 24 24 Tabell 2: Sykkelparkering 7.4 er Solide sykkelstativ med plass til 5 sykler koster i størrelsesorden kr 5000,- inkl mva. I tillegg kommer eventuelle kostnader til å feste stativene til grunnen. Det finnes i dag sykkelstativer som kan settes direkte på fast underlag uten støping eller festing til bakken, men det vil ofte lønne seg å montere stativene til grunnen. Prisen for sykkelstativ med overbygg varierer mellom kr 50.000,- (plass til ca 10 sykler) og kr 160.000,- (plass til ca 40 sykler). Stativene kan leveres med eller uten vegger. 7.5 Parkeringsvedtekt krav til sykkelparkering Det anbefales at det lages nye parkeringsvedtekter for Mosjøen. Vedtekten bør være bindende for behandling av saker etter plan og bygningsloven og bør anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring. Parkeringsvedtekten krever at man i arealplaner og i bygge- og delesaker skal avsette areal til sykkelparkering på egen grunn i samsvar med de kravene som er stilt i vedtekten. I boligområder bør det avsettes minimum 2 sykelplasser pr boenhet. Ved skoler bør det anlegges sykkelparkering for halvparten av alle elever og ansatte. Ved forretninger anbefales 3-4 sykkelparkeringsplasser. For lokaler opp til 100 m 2 og i tillegg 1 sykkelplass pr. 50 m 2 forretningslokale. Ved offentlig bygninger bør det anlegges sykkelparkeringsplasser for minst 10 % av de ansatte. Parkeringsvedtekten kan bare anvendes der det søkes om tiltak etter plan- og bygningsloven, men det kan være av egeninteresse for eksempel for butikkeierne å etablere et parkeringstilbud til sine kunder og ansatte som bruker sykkel som fremkomstmiddel. Det foreslås i denne handlingsplanen at det sendes brev (vedlagt brosjyre eller infoark om sykkelparkering) til alle eiere av dagligvarebutikker der de oppfordres til å etablere solide, trygge og pene sykkelparkeringsplasser for sine kunder og ansatte.
side 58 8 Andre sykkelrettede tiltak Sykkelbysatsingen er en del av folkehelsearbeidet da dette gir en betydelig helsegevinst for den enkelte. I tillegg er det miljøvennlig og økonomisk besparende både for privatøkonomien og for samfunnet generelt. I Vefsn kommune ønsker vi å jobbe forebyggende og helsefremmende innenfor alle felt. Å legge til rette for bedre g/s veger og å få flere ut av bilen og opp på sykkelen er et av våre tiltak for å gjøre byen og kommunen til en bedre plass å leve og å trives i. Et holdningsskapende arbeid, der vi forsøker å bevisstgjøre innbyggerne på de positive effektene ved å sykle, setter vi like høyt som de strukturelle tiltakene. Herunder er det listet opp tiltak som har blitt og skal gjennomføres i løpet av prosjektperioden. Sykkel på avbetaling (kommunen og større bedrifter) Alle ansatte får kjøpt sykkel til seg selv og familien ved at det trekkes en sum rentefritt fra lønna hver mnd. Sykler tilgjengelig for ansatte i arbeidstida. Det er satt av 30000 kr til innkjøp av sykler for de kommuneansatte. Digitaliserte sykkelløyper i terreng http://tema.webatlas. no/vefsn/sykkelkart. Her kan man få nyttig informasjon om de ulike løypene, dekke, stigning, værmelding etc. Man kan også fly over løypa i 3D. Sykkelkarusell. Sykkelløp for barn og unge på våren. Aktiv og sikker skoleveg er en kampanje som har gått over flere år der alle elever fra 2. til 7. klasse registrerer hvor ofte de går og sykler til skolen og er så med i en trekning om aktive premier i etterkant. I 2011 får vi en utvidet satsing med tettere oppfølging fra trygg trafikk. Sykle til jobben Konkurranse mellom mange bedrifter fra vår til høst hvert år. Det trekkes en vinner som får en sykkel/sykkeleffekter. Informasjonsbrosjyre, kort informasjon om hvilke mål vi har og ønske om tilbakemelding angående drift/vedlikehold av g/s veger. Klær og effekter med Sykkelbyen Mosjøen logo. Disse benyttes som premier ved ulike arrangement. Nytt sykkeltellepunkt i Mathias Bruns gt. Sykkelbingo (2011). Nytt tiltak på søndager for hele familien som vil foregå på enkle ruter sentrumsnært. Ønske er etter hvert at dette blir et tiltak som kan drives av seg selv. Samarbeid med flyktningmottak (2011) Flyktningene i byen benytter sykkelen ofte som transportmiddel og er sådan flotte ambassadører. Vi ønsker bl.a. å gjennomføre sykkelkurs for jentene/damene som ikke kan og sykle. Bilfridag i sentrum (2011) For å løfte sykkelen opp og fram setter vi av en lørdag der alle oppfordres til å parkere bilen og heller gå eller benytte sykkelen til sine ærend.
side 59 Handlingsplan 2010-13 9 Handlingsprogram for sykkeltiltak 10-13 9.1 Kriterier for prioritering av tiltak Følgende kriterier ligger til grunn for prioritering av tiltak i forslag til handlingsprogram: taket vil føre til at flere velger sykkel fremfor bil. taket vil komme mange brukere til gode. taket gir stor gevinst i forhold til innsats. taket ligger innenfor reguleringsplan / utbyggingsplan / planer til næringslivet. Muligheten for å få bevilgning er stor. taket vil bedre fremkommeligheten for syklister i lyskryss. Krysset /strekningen oppleves som farlig.
side 60 9.2 Tabellmessig handlingsprogram tiltak langs sykkelrutene Rute Sted Type tiltak Lengde Kostn. (mill) Gj.føring 1 b X Halsbekkvegen Oppstramming, reasfaltering 0,3 2011 Statens vegvesen 1 c Jernbaneområdet Asfaltere avkjørsler, 0,1 2011 Statens vegvesen drenere 1d Alcoa Avgrensing g/sv 0,16 2011 Vefsn kommune parkeringsplass, fjerne park.plasser 1e Dolstadgt-Skjervbrua Ny g/s vei 170 0,42 2011 Vefsn kommune 1f Skjervosen Lyspunkt, rekkverk 750 0,06 2011 Vefsn kommune 1g Strandgt Ny g/s-veg 105 0,35 2011 Vefsn kommune 1i Parkv Ny g/s-veg, rekkverk 110 0,35 2011 Vefsn kommune 1j Vefsnv del 1 Ny g/s-veg, rekkverk 725 2,1 2012 Vefsn kommune 1k Vefsnv del 2 Ny g/s-veg, rekkverk 830 2 2012 Vefsn kommune 2a Mathias Bruns gt Nytt dekke 600 0,12 2011 Vefsn kommune 3 Fv. 244 Ny g/s-veg 2550 * 2013 Statens vegvesen 4a Gamle E6 Nytt dekke, ny kantstein 1490 0,1 2011 Statens vegvesen 170m 5a Kulstadlia Skilte, utbedre krysningspnkt 0,1 2013 Vefsn kommune 5b Grågåsv Rekkverk, betonglokk 0,1 2013 Vefsn kommune over kulvert 5i/h Leira/ lengs E6 på Halsøy Bygge sammenheng g/s-veg 0,38 2011 Vk/Statens vegvesen 5l Halsbekkv Oversiktlig, trafikksikker 0,15 2011 Vefsn kommune påkobling til hovedtrase 6a Dolstadgt Nytt dekke, rekkverk 700 0,21 2013 Vefsn kommune 50 m 6c Skjervgt Nytt dekke? 780 0,23 2011 Vefsn kommune 6e Håreksgt Ny g/s-veg 650 0,14 Andre midler Vefsn kommune 6g Austerbygdv 1750 2,58 2013 Vk/Statens vegvesen Tabell 3: Prioriteringsliste for tiltak. * Samkjøring med nedlegging av vannledning
side 61 Handlingsplan 2010-13 9.3 Forslag til handlingsprogram - sykkelparkering Målpunkt Ant. nye Type parkering Gj.føring Busstasjonen 6 Standard stativ 2013 Statens vegvesen 10 000 Sjøsiden 12 Stativ m/overbygg 2011 Vefsn kommune 66 000 Rådhuset 24 Stativ m/overbygg 2011 Vefsn kommune 120 000 Sykehuset/ legesenter 24 Standard stativ og stativ 2013 Vefsn kommune 76 000 med overbygg Vefsn sykehjem 12 Stativ m/overbygg 2013 Vefsn kommune 66 000 Jernbanestatsjonen 6 Stativ m/overbygg 2011 Vefsn kommune 33 000 Parken bo- og servicesenter 6 Stativ m/ overbygg 2013 Vefsn kommune 33 000 Torget 1 24 Stativ m/overbygg 2011 Vefsn kommune 66 000 Torget 2 12 Stativ m/overbygg 2011 Vefsn kommune 33 000 Busstopp sentrum 6 Standard stativ 2013 Statens vegvesen 10 000 Halsøy 6 Standard stativ 2013 Vefsn kommune 10 000 Skoler 24 Stativ m/overbygg Søke midler Vefsn kommune Nftu Kippermoen Idrettssenter 12 Standard stativ 2013 Vefsn kommune 20 000 Kirka 6 Standard stativ 2013 Vefsn kommune 10 000 Statens vegvesen 24 Stativ m/overbygg 2011 Statens vegvesen 120 000 Tabell 4 Det sendes ut brev (brosjyre om sykkelparkering) til alle eiere av dagligvarebutikker der de oppfordres til å etablere sykkelparkeringsplasser for sine kunder og ansatte. : Vefsn kommune
side 62 Vedlegg Vedlegg 1: Temakart, hovednett for g/s-veg i Mosjøen
Vedlegg 2 a): fremdriftsplan 2011 Fremdriftsplan 2011
Vedlegg 2 b prioriteringer med kostnadsoverslag Prioriteringsliste
Vedlegg 3: Prioriteringer for drift og vedlikehold av gang- sykkelvegnettet