HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag



Like dokumenter
Læreplanen - ny overordnet del

Velkommen til høstens vakreste eventyr

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Velkommen til Hommelvik skole

Fornyet generell del av læreplanverket

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

Foto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Vedlegg: doc; doc

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Velkommen til Hommelvik skole

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Velkommen til Hommelvik skole

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.

Strandaskolen. Utviklingsplan

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Handlingsplan for grunnskolen

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Strategiplan for kvalitetsarbeid

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Stillingsbeskrivelser grunnskolen

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl onsdag 18. april, kl

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

Velkommen til førskoledag!

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Virksomhetsplan. Løding skole 2014/2015. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Blåbærskogen barnehage

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Å planlegge for framtida. Skolelederdagen Universitetet i Oslo

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Handlingsplan for grunnskolen

Barnehagen mål og satsingsområder.

Transkript:

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Sande kommune vil med denne planen gi retning og synliggjøre fokusområdene som er gjeldende for Sandeskolen i perioden 2013-2017. Disse er valgt med bakgrunn i både regional- og fylkeskommunal satsning, planer og dokumenter. Fokusområder: God oppvekst tidlig innsats Vurdering for læring (VFL) Klasseledelse Ledelse av skolen Sandeskolene iverksetter høsten 2013 en leseplan som skal sikre en felles forståelse og metodikk i forhold til lese- og skriveopplæring. Denne er utarbeidet i samarbeid med PPtjenesten. Planen er også sett opp mot barnehagenes Språkarbeid i barnehagen og skal sikre et felles fokus om språk, lese- og skriveopplæring. Skolene og PPT må også delta i et utviklingsarbeid i forhold til spesialundervisning. Det vil være et systemfokus i skjæringspunktet mellom Tilpasset opplæring (TPO) og spesialundervisning som skal ivareta kvalitet, juridiske og økonomiske forhold. Sande er påmeldt i første pulje av ungdomsskolesatsingen Gnist og ungdomsskolen vil følge opp dette arbeidet lokalt.

Visjon: Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. God Oppvekst - Tidlig innsats; Med tidlig innsats menes *aldersmessig når et problem oppstår i et liv *tidsmessig i forhold til problemets historie. Vi skal forebygge slik at problemer ikke oppstår og sette inn individuelt tilpassede tiltak slik at de ikke utvikler seg. Vi skal tidlig se signaler på endringer i elevens atferd og/eller liv. Vi skal ha et godt tverrfaglig samarbeid mellom ulike virksomheter og instanser. Vi skal sikre et godt hjem- skolesamarbeid til beste for barnet. Skole er i seg selv en arena for tidlig innsats i forhold til barn. Her utvikles grunnlaget for et godt språk, sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Dette legger grunnlag for videre danning, utdanning og samhandling med andre. Et problem eller en uheldig utvikling kan oppstå når som helst i en elevs liv, være seg sykdom, foreldre som får problemer, eller lignende. Da skal det settes inn tiltak så tidlig som mulig, før problemet vokser seg større. At personalet ved skolen ser signalene og har kunnskap om tiltakskjeder og samarbeidsinstanser gir dem kompetansen til å ta ansvar, søke støtte og handle når man blir urolig for et barns situasjon og utvikling. - Skolen har tilstedeværende og omsorgsfulle voksne som har rutiner for observasjon og kartlegging for å sikre at barns behov er ivaretatt. - Det er samarbeid og informasjonsdeling mellom skole og SFO. - Det er tett samarbeid og dialog med foreldre/foresatte ved behov, telefon, e-post, elevsamtaler, utviklingssamtaler, samarbeidsmøter, foreldremøter og lignende. - Læringsplattform benyttes i hjem- skolesamarbeid for oppfølging av elevene; faglig og ved registrering av fravær. - BUFF- møter gjennomføres og markedsføres på en positiv måte. - BiR- arbeid fortsetter, men gjelder i like stor grad Barn i Risikofamilier. - Personalet har kunnskap til å reagere og gjennomføre den nødvendige samtalen dersom de er urolige for et barn og dets livssituasjon. - Overgangsrutinene i kommunen følges. - Det er gode rutiner og samhandlingsarenaer med PPT, BUPA, kulturskolen, barnevern, helsesøster, fysio- og ergoterapitjenesten, tannhelsetjenesten, kirke og politi. - Det fokuseres på Tilpasset opplæring (TPO) for å redusere spesialpedagogiske tiltak. - Ny presisering i opplæringsloven 5.4 vedrørende TPO følges fra 1/8-13.

Visjon: Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Vurdering for læring(vfl) VFL er all vurdering som gis til eleven underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Elevene skal forstå hva de skal lære og gjennom god vurdering forstå hva de skal gjøre for å bli bedre. Elever skal få større bevissthet om egen læring. Lærerne skal benytte metoder og ha en vurderingspraksis som fremmer vurdering for læring. I vurderingsarbeidet vil tydelige mål og kriterier, faglig relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering være viktige for å fremme elevenes læring. Dette kan bidra til at både lærer og elever får mulighet til å påvirke undervisningen ved hjelp av kommunikasjon og dialog. Skolen skal utføre undervisning som gir elevene bevissthet om hvor de er faglig, hvor de skal og hva de trenger å gjøre for å nå målene. I denne sammenheng benyttes det ulikt vurderingsverktøy og metodikk for å nå dette. Elevundersøkelsens spørsmål om læring og veiledning brukes i vurdering av måloppnåing. - Mål for timen, arbeidsøkten og perioden formidles, synliggjøres og konkretiseres for elevene. - Foresatte informeres om dette på læringsplattform (Fronter). - Det benyttes tydelige kriterier for måloppnåelse. - Undervisningen er basert på metoder som gir god læringseffekt, jfr. forskning. - VFL benyttes aktivt i læringsplattformen ved arbeidsoppgaver, oppgavelevering, temasider, læringsstier, prøver og tester. - VFL har et læringsaspekt og ikke et kontrollaspekt. - Tester og prøver drøftes både i innhold og form for å tilpasses fagenes kompetansemål (Eks. redegjøre eller kontrollspørsmål, muntlig/skriftlig, mappelevering osv.) - Vokal brukes som registreringsverktøy av resultater. - VFL som prinsipp brukes i felles arenaer for det pedagogiske personalet. - VFL er det bærende prinsipp i oppbyggingen av halvårsrapport i spesialpedagogikk samtidig som de forholder seg til opplæringsloven 5.5 jfr. sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan (IOP)

Visjon: Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Klasseledelse Klasseledelse handler om lærerens evne til å skape støttende relasjoner, struktur og regler, læringskultur og motivasjon og forventninger. Skolen skal ha gode klasseledere som gir omsorgsfull og utfordrende opplæring tilpasset hver enkelt elev. Skolene skal ha lærere som: - behersker varm og tydelig klasseledelse. - fremmer et åpent, inkluderende og godt læringsmiljø der elevene motiveres til innsats - lærer av og deler med hverandre - reflekterer over egen praksis i lys av forskning og brukermedvirkning. Klasseledelse dreier seg om lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Forskning viser at dette er den faktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og elevens læringsutbytte. Klasseledelse handler blant annet om å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere for innsats. Lærerens evne til å gi emosjonell støtte, læringsstøtte og evne til å organisere læringsarbeidet er avgjørende for å lykkes. Nettressurser på udir.no brukes i utviklingsarbeidet. Lærerprofesjonens etiske plattform legges til grunn for alt vi gjør (utdanningsforbundet.no) Lærere opptrer med respekt og verdighet i møte med elever og foresatte. Elevundersøkelsen i september danner grunnlaget for å sikre at man har rett kvalitet på tilbudet. Skolene har fokus på felles standard og rutiner for å skape et positivt læringsmiljø. Det gjennomføres hyppige elevsamtaler og utviklingssamtaler hvert halvår. Det er et tett foreldresamarbeid Det er tydelig oppstart og avslutning i hver undervisningsøkt. Programmene: "Zippys venner" og "Det er mitt valg" på barneskolene og MOT på ungdomsskolen opprettholdes og brukes. Det benyttes varierte undervisningsmetoder. Det er fokus på tilpasset opplæring som gir mestringsfølelse. Elevmedvirkning er viktig, og elevene tas med på beslutninger. Felles trivselsplan for Sandeskolen og tiltaksplan mot mobbing på hver enkelt skole følges. Det finnes arenaer for erfaringsdeling, eksempelvis: seksjon og teamsamarbeid, skolevandring, kollegaveiledning, utviklingssamtaler og felles delingskultur på Fronter.

Visjon: Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Ledelse av skolen Som leder i Sande kommune har man et medansvar for å nå alle kommunens målsettinger. Vi skal ha trygge hverdagsledere som gir omsorg, retning og forutsigbarhet Skolene skal ha ledere som: - ser sandeskolen som en helhet. - har elevenes beste i fokus - gir de ansatte en opplevelse av å bli hørt og verdsatt. - er tydelige og synlige og som tar avgjørelser gjennom aktiv refleksjon over egen praksis, erfaringer, forskning og brukermedvirkning. Alle ledere har lagt til rette for at ansvarliggjorte, myndige, selvstendige og kompetente medarbeidere tar handlingsrommet sitt i bruk. ( Medarbeiderskap ) Det er et tett og godt samarbeid mellom skolene ved kultur- og oppvekstmøter, HMS- møter, medbestemmelsesmøter og plangruppemøter, skoleledermøter. Det er gode rutiner for informasjons- og erfaringsutveksling. Informasjonsrutiner gjennomgås jevnlig. De overordnede planer som er vedtatt følges og man er lojal mot beslutninger. LÆRE plakaten for Sande kommune følges. (Sandes verdier) Vi framsnakker hverandre. Vi har god delingskultur. Alle virksomhetsledere deltar i lederutviklingsprogrammet Den ansatte representerer kommunen på en god måte. Det ansettes lærere som har de ønskede kvalifikasjoner for Sandeskolen. Nyansatte følges opp etter interne rutiner. Hver enkelt lærer får individuell oppfølging. Det gjennomføres god møteledelse på morgenmøter, fellestid, trinntid og seksjonsmøte. Ledere tar begrunnede, konsistente og forutsigbare beslutninger.