Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Bergen kommune
Noen fakta om Bergen 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% årlig befolkningsvekst 2600 mm nedbør/år, 269 dager med regn 7 «byfjell», høyeste 998moh Handel, sjøfart, maritim, marin, turisme, kultur Bryggen, Grieg, Bybanen
Litt historie Trikken dumpet i fjorden i 1966, Forstadsbane lansert på 70-tallet «Tjenlig veinett» stoppet bybaneplaner Bompenger (1986) Nye initiativ fra ca. 1990 Kommunale politikere drivkraften - Tydelige og ambisiøse vedtak - Oppfølging mot sentrale myndigheter Bergensprogrammet (2002) og alternativ bruk av riksvegmidler (2005)
Utfordringer 90-tallet Kø på innfartsårene Regularitetsproblem for bussene Behov for mer attraktivt kollektivtilbud Arealknapphet i sentrum Luftforurensing, helseplager
Senterstruktur og fortettingsområder
Knarvik Integrert areal- og transportplanlegging Kleppestø Åsane sentrum Indre Arna Senterstruktur = kollektivknutepunkt Straume Loddefjord Sandsli Kokstad Oasen Nesttun Rådal Kollektivbyen Osøyro
Hvordan fortette? Teknisk infrastruktur varme, vann/avløp, avfall mm Transport sykkel, gange, kollektivtransport, trafikksikkerhet Grøntstruktur landskap, opplevelse, natur, opphold, lek Trygge og tilgjengelige boliger Estetikk og arkitektur Kulturminner Forebygge fare ras, flom mm
Den tette byen Urbanitet (bymessighet) betinger variasjon og høy menneskelig aktivitet, - trangboddhet og kamp om plassen? Offentlige byrom viktigere enn privat uteareal I alle nye senterområder må det tilrettelegges for et offentlig byrom som skal være det sentrale møtested, - stedets hjerte (Kommuneplanen) Handel, service og arbeidsplasser Offentlige tilbud må lokaliseres i senterstrukturen (kulturtilbud, skoler, idrett, botilbud, helse ) 1.etg. i bygningene viktigste faktor for urbanitet, - bør sees på som del av det offentlige uterommet Integrasjon og flerfunksjonalitet i bygg
Bergensprogrammet et byutviklingsprogram Sammen med kommuneplanen er Bergensprogrammet viktig overordnede styringsdokumentet for byutvikling i Bergen Avgjørende for å oppnå mindre byspredning, økt fortetting og bedre kollektive transportløsninger Bidrar til å nå mål innenfor klima- og miljøpolitikken
Status våren -14 Det planlegges, prosjekteres og bygges MYE langs banen! ca. 425 000 kvm bolig (bruksareal) og ca. 990 000 kvm næring + noe offentlig virksomhet fra sentrum til Nesttun Gitt byggekostnad på kr 25 000 per kvm, blir det investert for nærmere 30 mrd nå, med fremtidig potensiale blir tallet ca. 45 mrd Tall fra RVU, for hele Bergen
Bybanen har endret reisemåter Fordeling mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda, endring reisemidler i korridoren fra 2008 (u/bybane) til 2013 (m/bybane)
Byutvikling på bergensk Fastlagt senterstruktur Koordinert areal- og transportplanlegging, hovedvekt på kollektivsystem Fortetting i knutepunktene (senterområdene) Bybanen er ryggraden i fremtidens kollektivtilbud Fortettingen må skje med kvalitet, byrom i Bergen sentrum er forbilder «Den tilgjengelig byen»
Organisering Planlegging og utbygging av Bybanen finansieres gjennom Bergensprogrammet Bergen kommune er reguleringsmyndighet og pådriver, og var byggherre for 1. byggetrinn Bybanen utbygging (BU) står for prosjektering og bygging, inkl. eiendomserverv f.o.m. BT2 BU er underlagt Hordaland fylkeskommune Bybanen AS eier og drifter infrastruktur og vognmateriell. Selskapet eies av fylkeskommunen Skyss er ansvarlig for driften, og er en del av fylkeskommunen med ansvar for all kollektivtransport Operatør er Fjord1Partner