MOTIVASJON OG MESTRING Tiltaksplan Karmøy kommune Ungdomstrinnet
Innledning Læring er kjernen i skolens virksomhet. Motivasjon er en svært viktig forutsetning for læring. Denne planen legger til grunn at pågående satsinger innenfor trygt og godt skolemiljø, realfag, dybdelæring, lesing, Vurdering for Læring og læreplanforståelse på sikt skal øke elevenes motivasjon. For å sikre at en prioriterer rett underveis i arbeidet og sikrer at kunnskap og kompetanse når helt ut i klasserommet og kommer den enkelte elev til gode, er det likevel nødvendig i tillegg å konkretisere noe av dette i en forpliktende tiltaksplan. I forarbeidet til denne planen er det blitt lagt til rette for at elevenes stemmer skulle bli hørt og tatt på alvor, gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervju på alle ungdomsskolene i kommunen. Noen lærere og rektorene på ungdomstrinnet har også vært involvert. Gjennomføring av tiltak i henhold til planen skal evalueres av skoleeier iflg. indikatorer fortløpende, og av alle involverte aktører i oktober /november 2019. R ullert plan for videre tiltak skal legges fram i desember 2019. Selve p rosess en, og en spissing av tiltak som skaper motivasjon, engasjement og lærelyst, skal ta utgangspunkt og være forankret i de pågående sats ingene i Karmøyskolen. På den måten kan en også skape en god synergieffekt og utnytte den til beste for elevene. Fra Kvalitets - og utviklingsmeldingen 2017-1018 : Det er sentralt for skoleadministrasjonen at arbeidet med motivasjon og mestring skal henge tett sammen med og være en del av utviklingsarbeidet Dypere læring med digital støtte og ikke bare være et prosjekt på siden av det gjennomgående arbeidet med elevenes læring og utvikling. Motivasjon Noe som får oss i gang, holder oss gåe nde og får oss til å fullføre oppgaver (Schunk, Pintrich, Meece, 2010) I motivasjonsforskningen har det over år vært vanlig å skille mellom indre og ytre drivkrefter for motivasjon. Når den som skal lære, opplever aktiviteten i seg selv som engasjerende og fascinerende snakker vi i en slik forståelse om indre motivasjon. Ytre motivasjon blir på den andre siden som regel forstått som at aktiviteten utføres for å oppnå en form for belønning eller å unngå straff. Nyere forskning formidler imidlertid et mer n yansert syn på dette, der en f.eks. snakker om kontrollert eller autonom ytre motivasjon. Kontrollert ytre motivasjon forstås da som at en egentlig ikke har noe valg; en følelse av plikt, tvang, belønning, straff/sanksjon. For 2
mange elever er vissheten om at det er lurt å jobbe med skolearbeidet fordi det vil påvirke forholdet til læreren og foreldrene, og ikke minst avgjøre om de kommer inn på den utdannelsen og får den jobben de vil ha i framtida, en ytre, kontrollerende faktor. Når elever ikke bare arbeider for å få gode resultater, men fordi de tenker at arbeidet med fagene har en verdi i seg selv, kan vi snakke om autonom ytre motivasjon, og dette er et viktig skritt på veien. I pedagogisk sammenheng bør vi imidlertid alltid ha som mål å utvikle in dre motivasjon hos elevene, fordi indre motivasjon er den sterkeste drivkraften til l æring. Pedagogisk forskning slår fast at motivasjonen synker utover i skoleløpet. Dette kommer generelt til uttrykk i Elevundersøkelsen nasjonalt, og i resultatene for Kar møy. Det pekes på relevante årsaker til dette i ulike forskningsstudier. Grunnleggende faktorer i motivasjonsteori er medvirkning, mestring, mening og tilhørighet. Behovet for dette øker etter som elevene blir eldre, samtidig viser det seg at elever på ung domstrinnet ofte opplever det motsatte. De er mindre aktive i læringen, har lite valgfrihet, opplever at de mestrer mindre sammenlignet med de andre, og føler seg ikke alltid som en del av et lærende fellesskap. Synkende motivasjon bør tas alvorlig, fordi motivasjon fremmer læring og påvirker valg, både i en konkret læringssituasjon her og nå og på lengre sikt (Bandura, 1997). D et blir derfor viktig å skape engasjement for skolearbeidet på alle trinn. Det te skal prege arbeidet med motivasjon og mestring på ungdomstrinnet i Karmøy. 3
TILTAK SPLAN Mo tivasjon er, som nevnt over, sammensatt og kompleks t, og det finnes ingen enkle løsninger med umiddelbar og samtidig langsiktig effekt. Det er derfor viktig å sette inn tiltak som både kan gå i dybden og favne bredt. Vi har valgt å sette inn støtet på tre fronter; først på et systemnivå som handler om overordnede rammer. V idere ser vi på arbeidet med motivasjon og mestring i lys av satsingene på dybdelæring og trygge skolemiljø. Det er likevel viktig å und erstreke at disse satsings områdene er to sider av samme sak, og må ses i sammenheng. Når vi v i likevel har valgt å skille dem i denne tiltaksplanen, er det for å tydeliggjøre og forsterke de ulike aspektene. Tiltak p å systemnivå Hva Hvordan Når Indikatorer Etablere ei referansegruppe for arbeidsprosessen Bestående av skoleeier, skoleledere, lærere og elever Fra 01.01.19 1. Referans egruppe er konstituert innen 01. 02. 19 2. Møteplan for 2019 fastsatt av Ett møte pr. semester skoleeier innen 01.02.19 Digital spørreundersøkelse for elever + skolenes utviklingsgrupper S koleeier utarbeider på bakgrunn av informasjonen fra elevene i de avholdte spørreundersøkelsene og dybdeintervjuene Gjennomføres i starten av arbeidet med tiltak og gjentas før rullering av plan f ebr. 2019 + o kt. 2019 1. 80% av elevene på 8. og 9. trinn svarer på undersøkelsen i løpet av febr. 2019 2. De samme elevene svarer på spørreundersøkelsen i okt. 2019 3. Spørreundersøkelsen i okt. 2019 viser framgang Rektor har ansvar for at 1. Alle ungdomsskolene Elevundersøkelsen Ansvar: Rektor + Skoleeier e levundersøkelsen gjennomføres på hele ungdomstrinnet Skoleeier kvalitetssikrer gjennomføringen av elevundersøkelsen okt. - nov. 2019 gjennomfører elevundersøkelsen på alle trinn 2. Resultatene på indikatoren e Motivasjon, Trivsel og Trygt miljø viser en fortsatt positiv utvikling Kartlegge rammer og Bruk av anmerkninger praksis for bruk av anmerkninger ved ungdomsskolene Tilstrebe å etablere en praksis der bruk av anmerkninger er Fra 01.01.19 1. Kartlegging er gjennomført innen 01.03.18 2. Skolen setter bruk av anmerkninger på agendaen innen 01.06.2019 unødvendig 4
Skolesjef vil i dialog med Lekser + Rektor rektor, vurdere eksisterende praksis med lekser i forhold til om fang og innhold. Få til en læringsfremmende Fra 01.01.19 1. Skolene setter lekser på agendaene innen 01.10.19 og motiverende praksis Ungdomsråd Involvere ungdomsrådet i arbeidet. Fra dags dato»motivasjon og mestring på ungdomstrinnet» er på sakskartet til ungdomsrådet 5
Dypere læring med digital støtte Målet med satsingen er bedre læring og forståelse for elevene ved at det digitale verktøyet skal brukes til å understøtte elevenes arbeid. Vi vet at anskaffelse av teknologi ikke har noen virkning i seg selv. Det må settes inn i en pedagogisk sammenheng der eleven er involvert og får medansvar. Medansvar betyr bl. a. muligheten til å kunne ta valg, stille spørsm ål, reflektere over egen læring og å tilegne s eg kunnskap på selvstendig vis. Det krever bevisst, relasjonsbasert klasseledelse med fokus på veiledning og læringsfremmende underveisvurdering. Det innebærer også rom for egenvurdering. D et dreier seg om målr ettet innsats og målrettet samarbeid over tid, rettet inn mot hvordan vi kan fremme elevenes motivasjon og dermed påvirke læringsprosessen positivt. Elevene har gjennom spørreundersøkelser og intervju uttrykt et ønske om variasjon, medvirkning, mening, sammenheng og relevans i undervisningen, og arbeidsøkter preget av praktisk aktivitet og fordypning. Da trengs et bredt repertoar av læringsaktiviteter og - ressurser. I denne omgangen har vi valgt å fokusere på noen enkle, konkrete tiltak som antas å ha effekt på motivasjonen til dagens elever. Dybdelæring er selvfølgelig ikke begrenset til de tiltakene vi har valgt ut her. 6
Målsettinger 1. Elevene skal kunne gjøre valg gjennom at: a. Lærer gir oppgaver som åpner opp for valg. Det kan f.eks. handle om : i. Elevene får velge hvilket tema innenfor emnet de vil jobbe med, hvilke tekster de ønsker å bruke ii. Elevene får et større tilfang av teks ter av ulik vanskegrad (læreboka skal ikke være styrende), og som elevene opplever som interessante. Elevene kan bl.a få e t rikt tilfang av stoff (bøker, aviser, bilder, tidsskrifter) på Nasjonalbiblioteket s beta - sider iii. Elevene får velge hvordan de vil presentere temaet de har jobbet med (lyd, bilde, film, tekst) 2. Elevene skal oppleve undervisningen som relevant a. Elevene jobber med dagsaktuelle problemstillinger gjennom f. eks Munin Buzz - en uavhengig ukeavis til bruk i skolen. De dekker de viktigste nyhetene fra samfunn, politikk, kultur, helse, økonomi, teknologi, miljø og idrett på en lettl est måte. b. Elevene jobber med dagsaktuelle tema som bærekraftig utvikling og klimaendringer (jf. Overordnet del verdier og prinsipper ) gjennom f. eks å bruke nettstedet FN - sambandet 3. Elevene skal oppleve variasjon i arbe idsmetoder og tenkemåter a. I fagfornyelsen skal teknologi integreres i fagene. Programmering bør derfor allerede nå bli en del av elevenes hverdag som et kreativt verktøy, som en nyttig ferdighet og som en motiverende aktivitet. i. Elevene skal i første omgang lære å programmere gjennom micro:bit (en bitteliten programmerbar datamaskin) ii. Elevene skal ta i bruk VR - briller ( virtual reality ). Ved å bruke VR - briller kan elevene reise i klasserommet gjennom virtuelle turer til ulike land /steder, og de kan oppleve historiske hendelser på en helt annen måte. På den måten vil de trene opp ordforrådet/begreper og få et rikere språk. 7
Tiltak Etablere Hva Hvordan Når Indikatorer utviklingsgrupper på den enkelte skole Ansvar: Rektor Workshop er Lærende nettverk på tvers av skoler (sammen med barneskolene) Tilby : Bestående av leder, ressurslærer og minst en ekstra lærer Jevnlige utviklingsmøter, ca. annenhver uke Drive skolebasert kompetanseutvikling i personalet I nitiere og kvalitetssikre utprøving på ulike læringsarenaer for å spre praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisningsopplegg 2 workshoper i koding 1 workshop i bruk av VR - briller 3-4 ggr. pr. skoleår Utviklingsgruppene møter Driftes av rådgivere sektor skole Skal sette utviklingsgruppene i stand til å drive den skolebaserte kompetanseutviklingen på sin skole Fokus på: o verdigrunnlaget i læreplan o relasjonsbasert klasseledelse o egenvurdering o en aktiv elevrolle o dybdelæring o tverrfaglighet Erfaringsutveksling og planlegging av arbeidet videre Fra 01.01.19 Våren/ høsten 2019 Fra dags dato 1. Utviklingsgruppe er etablert og meldt inn til skoleeier innen 15.01.19 2. Møteplan fastsatt og sendt inn til skoleeier innen 01.02.19 3. Motivasjonsfremmende undervisning er tema på fellestid i personalet minst én ga ng pr. mnd 4. Alle lærere gjennomfører utprøvinger i løpet av vårsemesteret 2019 og høstsemesteret 2019 1. Skoleei er har kjøpt inn Microbit og VR - briller innen 01.01.19 2. Skoleeier har arrangert workshopene 3. Deltakerne har prøvd ut minst ett opplegg 1. Skolesjefen har satt opp tids plan for nettverkssamlingene fram til desember 2019 innen 15.01.19 2. Deltakerne møter godt forberedt og er aktive i erfaringsdeling og refleksjon 3. Nettverkssamlingene er et ledd i den skolebaserte kompetanseutviklingen 8
Trygt og godt skolemiljø Det er nær sammenheng mellom elevens opplevelse av skolehverdagen og elevens motivasjon for læring. Grunnleggende sett handler det om å få gode mestringsop plevelser både sosialt og faglig. Arbeidet med Dypere læring med digital støtte og Trygt og godt skolemiljø henger derfor nøye sammen, og er gjensidig avhengige av hverandre. Tiltakene innenfor de to områdene må ses i sammenheng. Det innebærer bl.a. at tiltaket Lærende nettverk på tvers av skoler i tiltakstabellen over også vil adressere viktige sider på dette området, og dermed gjelde her. Alle elever har rett til å oppleve tilhørighet og trygghet i skolen. Dette blir understreket i arbeidet med å s kape gode og trygge skolemiljø. Hvis skolens undersøkelser viser at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, skal skolen se tte inn egnede tiltak slik at elev en igjen få r det trygt og godt. Skolen skal ta utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse og sette inn konkrete og presise tiltak som samsvarer med elevens behov og det undersøkelsene viser. G jennom aktivitetsplikten må en sørge for at alle elever opplever å bli sett av en voksen, voksne skal vise at de er opptatt av hvordan eleven har det på sko len både faglig og sosialt. Relasjoner er viktig. Måten den enkelte voksne, som en del av den kollektive kulturen på skolen, møter elever og deres utfordringer på, er avgjørende for å skape gode samspillsopplevelser og bygge trygge relasjoner i hele skoles amfunnet. Både elever og foresatte må oppleve at hele skolen framstår med genuin interesse for elevene og elevenes utvikling og læring. God kommunikasjon er avgjørende for å få til et godt samarbeid med de foresatte. Samarbeid omfatter både informasjon, dialog og medvirkning. Foresatte sitt samarbeid med skolen og med hverandre er en viktig del av det totale skolemiljøet. 9
Målsettinger: 1. Alle ungdomsskolene skal få Trivselsprogrammet til å fungere, med elever som ledere i. Trivselprogrammet kan øke mulighetene for å gi elevene gode ii. mestringsopplevelser i samspill med andre. Øke bevisstheten omkring mulighetene som ligger i programmet også for ungdomstrinnet 2. Aktivitetsplikten blir overholdt i. En lovpålagt plikt som skal stoppe og forbygge mobbing og kre nkelser 3. Skolene følger opp Plan for trygt og godt skolemiljø (til behandling i Hove dutvalg Oppvekst og Kultur 17.10.18) i. Tema i regelmessige dialoger mellom rektor og skoleeier Tiltak Hva Hvordan Når Indikatorer Skolene følger opp planen Plan for trygt og godt skolemiljø i og overholder aktivitetsplikten. Innsatsteam på hver skole Skoleeier har et system for å Fra dags dato 1. Skoleeier har system på plass innen 01.08.18 samarbeid med rektor kvalitetssikre at planen blir fulgt opp Trivselsprogrammet Ansvar: Rektor i samarb. med skoleeie r Skoleeier kartlegger, veileder og støtter skolene for å få programmet til å fungere Fra dags dato 1. Alle ungdomsskoler har fått etablert programmet 2. Elever som trivsels ledere på alle skoler i løpet av våren 2019 Skoleeier administrerer Inkluderende barnehage - og skolemiljø Nasjonal satsing satsingen lokalt og støtter skolene En ungdomsskole deltar sammen med tre barneskoler. Satsingen er fokusområde for disse skolene i lærende ne ttverk Fra dags dato 1. Skolen opplever relevant støtte fra skoleeier 2. Skolen følger opp samlinger, nettverk og mellomarbeid ref. til i forrige tabell. 10
Evaluering A lle tiltakene som er satt opp i tabellene under de tre områdene over, skal evalueres i henhold til gitte indikatorer og tidspunkt i den enkelte tabell, og ev. justeres. I tillegg skal det utarbeides og gjennomføres en oppsummerende evaluering i oktober/november 2019. De nne skal skrift liggjøres og være utgangspunkt for rullering av planen. 11