Reisevaneundersøkelse - RVU Hvordan reiste du til arbeid/skole siste normale arbeidseller studiedag? Hovedreisemiddel Sykkel Gange Kollektiv Bilfører Bilpassasjer
Vi har:
Sykkelheisen Trampe Kåret av CNN til ett av verdens sju kuleste transportmidler
Oddgeir Myklebust Miljøpakkens sekretariat
100 grunner til å elske Trondheim 1. Håkon Bleken 2. UKA 3. Bymarka 4. NTNU 5. RBK 6. Barnehagedekning 7. Svartlamoen 8. Olavsfestdagene 9. Bakklandet 10.Sintef 11.Julebrus 12.Miljøpakken
Hva er så Miljøpakken?
Bypakke for transport i Trondheim Bomring Spleiselag for å finansiere en bærekraftig transportutvikling Bedre Hovedvegnett Kollektivtilbud Tilbud til gående og syklende Mindre Klimagassutslipp Køproblemer Trafikkstøy Trafikkulykker Ca 25 mrd 2010-2029
Bomsystem Sikrer finansiering og reduserer bilbruk Bomstasjoner: 21 bomstasjoner 7 bomsnitt med betaling i begge retninger Avgift: 11-30 kr per passering lette 24-72 kr per passering tunge Tidsdifferensiert avgift med 27 % - 100 % ekstra i rush Rabatt: 20 % med brikke maks 1 betaling i samme bomsnitt hver time maks 110 belastninger per måned Årlig inntekt: 2010 2014: 230 mill kr 2015-2018: 490 mill kr
Bompenger en het potet
Sterke reaksjoner
100 % 50 % Endring i holdninger Nei til bompenger 0 % 2010 2015 80 % 60 % 40 % 20 % Ja til bompenger til gang-, sykkel- og busstiltak 0 % 2010 2015 2017
Bomkostnad i by og omland
Bomkostnad i bydeler i Trondheim
HVA SÅ MED ELBILEN? ELBILANDEL I BOMSTASJONENE 2015 2016 2017 2018
Hvem er Miljøpakken? Et samarbeid mellom:
Sterk politisk innflytelse og engasjement Kommunale politikere med innflytelse på tidlig tidspunkt, senere også fylket Sterkt politisk engasjement og eierskap til tiltakene
Spleiselag hvor alle bidrar
Norges første Bymiljøavtale Staten gir 1 mrd. kr. til riksveg for kollektiv, sykkel, miljø og gåing 1,4 mrd. kr. til Superbuss (50 % bidrag) 1,36 mrd. kr. i belønningsmidler Staten bevilger penger mot at en lokalt forplikter seg til å gjennomføre tiltak for å hindre vekst i biltrafikken
Bymiljøavtalen som virkemiddel for å nå nullvekstmålet Forpliktelser, oppgaver og framdrift Veksten i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykling og gange
Byvekstavtale 2018-29 Reforhandling av Bymiljøavtalen Vi kan bli flere (Melhus, Malvik, Stjørdal) Noe mer penger i potten Forpliktelser mht Arealbruk, fortetting/knutepunktsutvikling Fremdels ikke enighet
Hvorfor en Miljøpakke?
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Befolkningsvekst, økt miljøfokus og og lite penger til å løse trafikkveksten 5 000 4 500 4 000 Årlig befolkningsvekst i Trondheim og Trondheimsregionen 1998-2008 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0
Globale utfordringer
Nasjonale utfordringer Klimaforliket Stortinget 2008 Mål om at Norge skulle bli et karbonnøytralt samfunn i 2030 Klimaforliket Stortinget 2012 Nullvekstmålet Det er et mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.
Regionale og lokale utfordringer Befolkningen i og rundt Trondheim vokser raskt. Flere folk betyr mer trafikk, lengre køer og dårligere luft hvis vi ikke gjør noe.
Klimaforliket tas på alvor Miljøpakken blir til Miljøpakkens trinn1: Vedtatt i bystyret 2008/fylkestinget 2009 Vedtatt i Stortinget 2009 Miljøpakkens trinn 2: Vedtatt lokalpolitisk 2012 Vedtatt i Stortinget 2013 Bymiljøavtale Inngått i 2016 Miljøpakkens trinn 3 Stortingsbehandling vår 2018
Nullvekstmålet har blitt et overordnet mål Utviklingen evalueres årlig
Miljøpakkens rammebetingelser 50 % Hovedveger 50 % Kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet og miljø Kollektivtrafikk minst 20 % Belønningsmidler kommer i tillegg
2.000 Mill kr 1.800 Avklart finansiering 20 mrd kr 1.600 1.400 1.200 1.000 800 E6 sør Belønning Rv: koll + sykkel Invest. tilskudd Nydalsbrua Byvekst - avtale Stat programområde Rv Stat stor prosjekt Rv Stat Investeringstilskudd Stat Belønningsmidler Netto bominntekt Momskompensasjon 600 400 Bom Fylkesvegmidler Kommunale midler 200 0 Lokalt: 11 % Bom: 51 % Stat: 37 %
7 mrd kr bevilget 2009-18 6,6 mrd kr i forbruk 2009-18
Hva bruker Miljøpakken pengene til?
Mange store og små prosjekter over hele byen
Fra stort til smått
POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: Prioritert kollektivtrafikk Reservering av 5 km kjørefelt for busstrafikk Kollektivfelt Eksist. koll.felt Ny Nye bussprioritering koll.felt 2008 3
POLITISK VILJE TIL KONTROVERSIELLE GREP: Frigjort bilkapasitet til andre formål Kollektivfelt Åpning Nordre avlastningsveg: Redusert biltrafikk til Midtbyen TILTAKENE:
Bedre og billigere busstilbud Periodekort ned 14 % i Trondheim og bytakst i regionen i 2011: Orkdal : Ca 45 % billigere i 2017 enn i 2010 Skaun: Ca 55 % billigere i 2017 enn i 2010
Bedre hovedveger 2 850 mill. kr E6 Jaktøya Tonstad: 2380 mill kr RV706 Sluppen Stavne: 250 mill kr Nydalsbrua/Byåsvegen: 180 mill kr
Bedre lokalveger ca 300 mill. kr Kystadlia (bildet) - biltrafikk vekk fra skoler Sentervegen forlenget på Rosten - kutter kø, bedre for buss, sykling og gåing Johan Tillers veg starter nå - kutter biltrafikk i Heimdal sentrum, frigir bru for å sykle og gå
Sammenhengende hovedvegnett
Bedre kollektivtilbud ca 2 300 mill. kr Investeringer: Ca 1330 mill. kr (herav metrobuss 600 mill kr) 24 km nye kollektivfelt Bedre holdeplasser og knutepunkt Signalprioritering Sanntidsinfo Innfartsparkering Drift: Ca 970 mill.
Utvikling av kollektivtransport i Trondheim Metrouss eller bane?
Metrobuss Oppstart 03.08.2019
Tre metrobusslinjer settes i drift 2019 Trondheimern Kostnad: 2,8 mrd Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll FORELØPIG SKISSE
Helt ny rutestruktur Tre hovedlinjer danner ryggraden (M1, M2 og M3). Byen får færre linjer totalt, men langt flere avganger. 30 prosent flere km kjørt per år. Flere linjer på tvers og mindre behov for å reise via sentrum. Mer omstigning og bussbytte til/fra de tre hovedlinjene for metrobuss.
Hvorfor Metrobuss? 43 % vekst siste 5 år. Må endre kollektivløsningene for å ta kapasitetsøkningen. Effektivitet. I dag går alle busser via sentrum. Sentrum blir flaskehals Innfører ny rutestruktur. 10 min frekvens. Bedre tilbud for de aller fleste. Kapasitetsøkning!
Nettverksystem med tre hovedlinjer Tre signalruter: Kattem Ranheim Kattem Lade/Strindheim Byåsen Dragvoll FORELØPIG SKISSE Nettverksystem
Flere tverrgående ruter
Metrobuss i sentrum Innherredsvegen prøvepros O.Tryggvasons gt prøvepro Elgeseter gt midtstilte kollek
Bedre å sykle ca 890 mill. kr 31 km nye Sykkelanlegg siden 2010 Gang- og sykkelveg Klett-Heimdal største enkeltprosjekt (krav via E6-utbygging) Åtte bruer binder bydeler og strekninger sammen På Elgeseter bru kutter syklister 3 km bilkø i en time rush Over 300 nye p-plasser for sykkel i Midtbyen Bare Kristiansand har litt høyere sykkelandel enn Trondheim
Hovedvegnett for syklister
Trafikksikkerhet ca 320 mill. kr 11 skoler har fått tryggere skolevei 4 til kommer i år Tiltak: Nye fortau Sikrere kryss Gang- og sykkelveg Bilfrie snarveger Biler ledet vekk fra skoleveg 40 gangfelt med bedre lys
Bedre og kjappere å gå ca 75 mill. kr Satsing blant annet på snarveger 400 kartlagt 30 utbedret hittil 26 bygges i 2019/20. Gåstrategi vedtatt med tiltak for å få flere til å gå mer Andre byer følger etter
Vern mot trafikkstøy 160 mill. kr E6 Okstadbakkan Østre Rosten Dybdahls veg Bromstadvegen Barnehager Skoler
Bedre bymiljø gatebrukstiltak 60 mill kr Gatene: Thomas Angells østre del som gågate Torvet bussfritt Munkegata utbedret Bidro til Sjøgangen
Aktiv informasjon og reiserådgiving Noen av tiltakene: Prøv elsykkel bookingsystem. Folk tester gratis ei uke (samarbeid med butikker) Sykkelvennlig arbeidsplass Konkurranse, 104 deltok i 2016 (samarbeid med Næringsforeningen) Reisevaneundersøkelser som start på endring St. Olav, RBK, NTNU og flere Pilotskoler Trafikkopplæring og fysiske tiltak på skoleveg i kombinasjon 2400 sykkelstativ til skoler
Lykkes vi?
Bystyret fjernet aldersgrense for sykling til skolen Arbeidet gir resultater Miljøpakken utbedrer skoleveger Reiserådgivere inn med opplæring, motivasjon, sykkelservice 2013: 21 % i bil til barneskoler 2018: 16,7 % i bil tilbarneskoler 1500 flere sykler 1000 færre i bil
Trafikkutvikling 200 Registreringer: Bil: 16 % reduksjon over bomsnittene 2009-2018 Kollektiv : 73 % vekst 2008-2018 Sykkel: 51% vekst til/fra Midtbyen 2010-2017 Gange: 39 % vekst til/fra Midtbyen 2010-2017 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 + 73 % + 51 % + 39 % - 16 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Gangtrafikk Sykkeltrafikk Kollektiv Bil
Trendbrudd i transportatferden Reisemåter i Trondheim 2009/2010, 2013/14 og 2017 (foreløpige tall) 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 26,7 % 28,8 % 10,3 % 11,4 % 7,1 % 7,9 % 47,1 % Til fots Sykkel Kollektivt* Bil, som bilfører 40,4 % 11,2 % 9,2 % Bil, som bilpassasjer RVU2009/10 RVU2013/14 RVU2017 foreløpig
Ikke mindre bilbruk i Trondheimsregionen Reisemåter i Trondheimsregionen 2009/2010 og 2013/14 70 % 60 % 60% 63% 50 % 40 % 30 % RVU 2009/2010 RVU 2013/2014 20 % 10 % 0 % 17% 15% 13% 10% 4% 3% 4% 6% 2% 2% Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet Rissa og Leksvik er ikke med for sammenligning med 2009/2010
Måloppnåelse per 2018
Innbyggerne er best fornøyd med hverdagsreisen i Trondheim
Prosent av kjøretid i kø: Trondheim 8,4 % Oslo 15, 0% Bergen 16,1 % Stavanger 21 %
Trondheim er blant de tryggeste byene å sykle i NAF 2017, spørsmål om hvor trygt det er å sykle i storbyene Trondheim Stavanger Bergen Oslo Trygt 55 49 30 23 Ikke trygt 22 26 47 50 Vet ikke 23 24 23 26
Totalt Bergen Kristiansand Oslo Handelskammer Oslo Handelsstand Trondheim Tromsø Stavanger Næringslivet er best fornøyd i Trondheim Spm: Har trafikale forsinkelser det siste året medført økonomiske tap eller merkostnader for din bedrift?
Oppskriften er kjent Må bedre konkurransevilkårene for miljøvennlig transport Bilpassasjer + + Kollektiv Mindre attraktivt å benytte bil Bilfører + Sykkel Mer attraktivt å benytte miljøvennlig transport Til fots Nødvendig å kombinere pisk og gulrot +
Miljøpakken skaper engasjement!
Fortsatt diskusjon om 2014 bilen i Midtbyen 2014 2015 2018/19
Men vi er på rett vei