Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Like dokumenter
Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Pasientforløp kols - presentasjon

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

samhandlingen mellom kommuner og

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Samhandlingsreformens utfordringer omsatt til konkrete lokalmedisinske tjenester støttet av IKT

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Utskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Helse- og sosialetaten

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

L S: S : H i H sto t ri r kk

Kommunal øyeblikkelig hjelp med døgnopphold hva er det, og hvem er KØH-pasienten?

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

Samhandlingsreformen en mulighetsreform. Sigrid J. Askum

Samhandlingsreformern i kortversjon

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Vårt felles utfordringsbilde. Workshop samhandlingsavtalen

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Oppsummering fra Nasjonal helsekonferanse

Transkript:

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging Det settes inn økonomiske insitamenter for å oppnå det man ønsker

Se opp for eldrebølgen 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Samhandlingsreformen og økonomi for Porsgrunn i 2012 Fra staten til KMF* og UKP** kr. 41 795 000 Kompensasjon*** kr. 4 331 000 Totalt: kr. 46 126 000 Regningen fra STHF kr. 47 034 000 (av denne summer er kr 348 000 for UKP) Hvor mye er det igjen til samhandlingstiltak? kr. 908 000 * KMF= kommunal medfinansiering ** UKP= utskrivningsklare pasienter *** Denne kompensasjonen gis i en overgangsperiode (fra 2012 til 2014) til kommuner med spesielt høyt for bruk av sykehustjenester

Samhandlingsreformen og økonomi for Porsgrunn i 2015 hvis det ikke skjer endring Fra staten til KMF og UKP kr. 41 795 000 Kompensasjon kr. 4 331 000 Totalt: kr. 41 795 000 Regningen fra STHF kr. 47 034 000 + underskudd på KMF for psykiatri om det skulle komme Hvor mye er det da igjen til samhandlingstiltak? kr. 5 239 000 + ev. noen mill. kr for psykiske helsetjenester

Kr pr innbygger pr år Kommunal medfinansiering 2012 Kostnad pr innbygger beregnet pr juli 2013 1800 1600 1520 1527 1563 1400 1200 1000 1108 1147 1173 1191 1217 1231 1266 1297 1321 1326 1343 1359 1376 1407 1035 1322 800 767 600 400 200 0

Senter for økonomisk forskning NTNU, 2012

Det er tre elementer som over tid har betydning for kommunenes kostnader til KMF Antall senger på sykehuset Ventetid 10 ekstra senger per 10.000 innbyggere øker kostnaden med 110 kroner per innbygger Jo kortere ventetid, jo høyere blir regningen for kommunene. Reduseres ventetiden med én uke, øker utgiften med 31 kroner per innbygger. Avstand til sykehuset En reduksjon i reiseavstanden til nærmeste sykehus med 50 km øker kommunens merforbruk med 31 kroner per innbygger Senter for økonomisk forskning NTNU, 2012

Samhandling om kronikere

Hvert arbeidslag har gjort en god jobb, men..

Arbeid med pasientforløp Utgangspunkt i kommunehelsetjenesten ift utgangspunkt i sykehus Pasientforløp i sykehus har gjerne fokus på én diagnose av gangen med stor vekt på å følge gjeldende faglige retningslinjer I kommunens arbeid med kronikere må vi i større grad ta hensyn til at nesten alle har mer enn en kronisk sykdom Tiltakene må tilpasses pasientens preferanser for å lykkes

Viktige inspirasjonskilder for arbeidet med kronikere i Skien og Porsgrunn Glostrup Hospital, Danmark

Oppfølgende hjemmebesøk til eldre etter utskrivning fra Glostrup Hospital Inkludert: Pas > 78 år utskrevet fra Glostrup Hospital geriatrisk eller medisinsk avd (2003-2005) Ekskludert: Mindre enn 2 dagers innleggelse Demente og de med språkproblemer Planlagt gjeninnleggelse Lars Rytter Praksiskoordinator Glostrup Hospital

Interventionsgruppe 1 UGE FÆLLES sygebesøg: praktiserende læge og hjemmesygeplejerske Gennemgang af: Medicin + medicinskabsgennemgang Klinisk/paraklinisk opfølgning Behov f. kommunale foranstaltninger 3 UGER LÆGE - Besøg / konsultation Hjemmesygeplejen deltager ad hoc 8 UGER Som 3 ugers besøg

Gjeninnleggelser

Viktige inspirasjonskilder for arbeidet med kronikere i Skien og Porsgrunn Glostrup Hospital, Danmark Prosjektene Helhetlig pasientforløp i hjemmet og "Samhandlingsreformen i Orkdalsområdet" v/ Anders Grimsmo

Veien frem til samarbeid og samhandling i praksis Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU

1-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-89 90+ Fastlegens oppfølging av eldre syke 400 Konsultasjoner per 1000/mnd 700 Døgnopphold sykehus per 1000 per år 300 600 500 200 400 300 100 200 100 0 0-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+ 0 Alder NTNU

Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege NTNU

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi Videomøte Kontaktperson Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Trening og opplæring Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Fastlege Besøk hos fastleger etter 2 uker Legevakt Bestillerkontor Poliklinikk Sykehus Start Pasienten vurderes utreiseklar

Oppfølgingsplan for pasienten Tre-dagers besøket Styrke egenmestring 4-ukers besøk Observasjon Vurdering Tiltak Forebyggende tiltak Kompenserende tiltak (praktisk bistand) Evaluering Klare selv! Forebygge selv! Rehabilitering/trening Helsetiltak, inkl. beredskapsplan ved forverring Basiskompetanse (Tove Røsstad) TRONDHEIM KOMMUNE

Kompetanse Faglig kompetanseheving i alle personalgrupper og organisasjoner i forhold til ulike diagnosegrupper (hjertesvikt, KOLS, demens osv) Basiskompetanse i forhold til observasjon, vurdering, egenmestring, rehabilitering etc Kompetanse og ferdigheter i samhandling Utvikle systematiske tilnærmingsmåter for å samhandle bedre

Mål for kronikersatsningen i Skien og Porsgrunn Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet på tjenesten med høy grad av pasientsikkerhet

Organisering av kronikersatsningen Satsningsledere I hver kommune ledes satsningen av en fastlege i samarbeid med en sykepleier eller fysioterapeut fra omsorgstjenesten eller rehabiliteringstjenesten

Organisering av kronikersatsningen Tverrfaglige arbeidsgrupper Parallelle arbeidsgrupper fra Skien og Porsgrunn Læringsnettverk Arbeidsgruppene samarbeider i form av læringsnettverkmetodikk med enkelte fellessamlinger med lokalr arbeid i mellom samlingene

Aktuelle pasientgrupper/ helseutfordringer Eldre med sammensatte lidelser Hjemmeboende med demens Hjertesvikt KOLS/astma Diabetes Psykiske lidelser Rus Nevrologisk lidelse (parkinsonisme, hjerneslag, MS), Terminal omsorg Muskelskjelettlidelser Kroniske sår Andre.

Gjennomføring Gruppene starter prosessen med kartlegging og innhenting av kunnskap om feltet, gode eksempler etc.

Gjennomføring Etter en kartleggingsfase arbeider gruppene seg fram til anbefalinger for hvordan tjenestene/ tjenesteutøverne skal samarbeide

Fagsjef May Omland (Skien kommune) får en replikk stikkord: Kinderegg

Samhandling er krevende og må læres Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater