Fastsetting av planprogram samferdselsplan

Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.05.2015 33818/2015 2014/6798 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/35 Komite for plan, næring og miljø 02.06.2015 15/68 Bystyret 18.06.2015 Fastsetting av planprogram samferdselsplan Forslag til innstilling Bodø bystyre fastsetter planprogram for samferdselsplan for Bodø kommune 2015 2025, jamfør plan- og bygningslovens 4-1, 11-13. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 02.06.2015: Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Bodø bystyre fastsetter planprogram for samferdselsplan for Bodø kommune 2015 2025, jamfør plan- og bygningslovens 4-1, 11-13. Sammendrag Planprogram for samferdselsplan for Bodø kommune 2015 2025 har vært gjennom offentlig høring. Det er avgitt 10 høringsinnspill. På bakgrunn av innspillene er det gjort 5 endringer i planprogrammet. De resterende innspill tas med i den videre planprosessen. Saksopplysninger Bystyret vedtok 12.02.2015 å legge planprogram for samferdselsplan for Bodø kommune 2015 2025 ut på offentlig ettersyn. Det har kommet inn 10 høringsuttalelser til forslaget til planprogram. Høringsuttalelsene er gjennomgått og kommentert og i størst mulig grad hensyntatt i den videre planlegging. Side979

Vurderinger Kystverket, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Forsvaret, Salten Regionråd, Sametinget, Norges Handikap Forbund, Skjerstad kommunedelsutvalg, Kjerringøy kommunedelsutvalg og Bodø Næringsforum har avgitt høringsuttalelse til planprogrammet. Følgende endringer er gjort i planprogrammet etter innspill fra høringspartene: Under overskriften Innledning, avsnitt om delmål er følgende setning tatt inn som et nytt delmål. - Fremme en arealpolitikk som bygger opp under kollektivtransport, herunder Jernbaneverkets satsing i kommunen og på Nordlandsbanen samt Nordlands fylkeskommunes satsing i regionen. Under overskriften Nasjonale forventninger er følgende setning tatt inn. - Reindriftens interesser og behov skal synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i plan for samferdsel. Næringas arealbehov må også ses på tvers av kommunegrenser. Side980

- I nasjonal havnestrategi (2015)prioriteres proaktive havner og havneeiere med statlige infrastrukturmidler der det er lokalt engasjement. Kystverket anbefaler Bodø kommune å ta i bruk virkemidlene og insentivordningene i den nye strategien. Stamnetthavnregimet skal forbedres og forsterkes, og kommuner med en stamnetthavn som viser en satsning på havneutvikling vil stå sterkere i forhold til nasjonale prioriteringer i fremtiden. Under overskriften Medvirkning tas følgende setning inn: - I tillegg vil man søke å involvere ungdomsrådet og evt. ungdommens fylkesting i planprosessen. I tillegg tas følgende tekst inn i eget avsnitt under ny overskrift «Salten Regionråd» - Salten Regionråd har de siste valgperiodene utviklet en egen strategiplan knyttet til det regionale samarbeid kalt Saltenstrategier. «Saltenstrategier 2012 2016» ble vedtatt på Saltentinget 2012. Bodø kommune ser det som viktig for Saltenregionen å videreføre det gode samarbeidet mellom kommunene. Saltenstrategiene legger et godt grunnlag for videre samarbeid. De andre innspillene som er kommet inn tas med i den videre planprosessen. Høring av planprogrammet har vært annonsert i Avisa Nordland og på kommunens nettsider. Regjeringens beslutning om å utrede flytting av Bodø lufthavn har igangsatt vurderinger mht. om arbeidet med ny samferdselsplan bør tilføres resurser. Dette har ført til at man har valgt å utsette planarbeidet inntil en avklaring på dette punkt er på plass. En avklaring er forventet innen utgangen av mai. Samferdselsplanen beregnes endelig vedtatt i løpet av juni 2016. Konklusjon og anbefaling Innkomne innspill er bearbeidet. Tre innspill er implementert i planprogrammet, mens de andre tas med i det videre arbeid med samferdselsplanen. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Arne Opheim Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Trykte vedlegg: Planprogram for samferdselsplan Bodø kommune 2015 2025 Vurderinger av innkomne innspill Utrykte vedlegg: Ingen Side981

Oppsummering og vurdering av innspill til planprogram Kommunedelplan samferdsel Bodø kommune 2015 2025 Innspill fra Norges Handikap Forbund Bodø Dato: 20.02.2015 Type: Innspill Tas inn i planprogrammet: Nei Høringsuttalelse: «NHF-Bodø ønsker å være tydelig på at krav om tilgjengelighet og univerell utforming som er tydelig hjemlet i Plan og bygningslov av 1.7.2009 og Teknisk forskrift 10 blir fulgt. Dette ønsker vi at også dere gjør, noe annet er brudd på lov om Diskriminering og tilgjengelighet. I forbindelse med Offentlig høring av planprogram for ny kommunedelplan samferdsel Bodø kommune 2015-2025 saksnr. 2014/6798, ber NHF-Bodø om at de krav som stilles til universell utforming og tilgjengelighet av hhv tekniske løsninger, valg av kjøretøy/fartøy, adkomst, bruksareal, evt heis, toalett og parkering som er gjemlet i lov og forskrift, legges til grunn for å sikre at alle kan benytte det aktuelle anlegget.» Kommentar Norges Handikap Forbunds innspill inneholder viktige presiseringer i forhold til universell utforming og tas til etterretning. I planprogrammet slås det fast at Bodø kommunes nye samferdselsplan skal sikre universell utforming i kommunens transportsystem og bedre trafikksikkerheten for alle trafikanter. Side982

Innspill fra Forsvaret, 132 Luftving Dato: 04.03.2015 Type: Innspill Tas inn i planprogrammet: Nei Høringsuttalelse: «I deres dokument, under avsnittet «Kommunale forventninger» der det blir beskrevet mål og strategier på side 11, er det satt opp mål og strategier om blant annet følgende; Mål: Bodø lufthavn har rullebanekapasitet til å ta ned de største flyene i verden. Strategi: Aktiv markedsføring mot internasjonale flyselskaper av Bodø som nødhavn for inter kontinentale flyvinger. Aktiv markedsføring av Bodø som kommunikasjonsknutepunkt. I dag har vi ikke rullebanekapasitet til å ta ned de største flyene i verden, da vi har flyplasskategori 4C iht Bestemmelser for sivil luftfart (BSL) E 3-2, 1-5. Skal en inneha en høyere kategori, og derav ta ned større fly enn i dag, stilles det blant annet krav til baneskuldre jfr BSL E 3-2 2-7. Bodø flyplass har ikke godkjente baneskuldre iht denne bestemmelsen. Luftforsvaret har ingen planer om å utvide rullebanekapasiteten utover eksisterende kategori. Avinor skal overta flyplassansvaret fra Luftforsvaret 01.08.2016 og det er for vår del ikke kjent at de heller har planer om å øke rullebanekapasiteten. Bodø flyplass har i dag en avtale med et flyselskap vedrørende bruk av flyplassen som nødhavn for et fly av typen A380. Grunnet tilstanden på rullebanens skuldre og sikkerhetsområdet, har Bodø flyplass sett seg nødt til å varsle flyselskapet om at de ikke kan benytte flyplassen som nødhavn før dette er utbedret. Noe planlegges utbedret i sommer 2015, men det er uvisst om utbedringen blir tilstrekkelig for at flyselskapet igjen kan benytte Bodø flyplass som nødhavn for A380.» «Det oppfattes som feilinformasjon å beskrive at Bodø lufthavn har rullebanekapasitet til å ta ned de største flyene i verden, da vi flyplassen kun er godkjent for kodebokstav C iht BSL E 3-2. Dersom det er et mål å få økt kapasiteten til kodebokstav F, og dermed kan ta ned de største flyene i verden, bør det ikke stå at Bodø lufthavn HAR rullebanekapasitet. Det bør heller formuleres som et ønske, et mål, eller eventuelt, etter dialog med Avinor, at en planlegger med å få rullebanekapasitet til å ta ned de største flyene i verden.» Kommentar Punktet som det vises til i uttalelsen er sitater fra Kommuneplan 2014-2026 Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 og beskrives (i Forsvarets uttalelse) som framsatt faktainformasjon om rullebanesystemet på Bodø lufthavn. Dette bygger sannsynligvis på en misforståelse. Punktene er i strategisk samfunnsdel og i planprogrammet framsatt som mål, altså at kommunen skal ha som mål å ha rullebanekapasitet til å ta ned de største flyene i verden, og er således i samsvar med anbefalingene i Forsvarets høringsinnspill. Det legges også til at man med dagens infrastruktur, når denne er tilfredsstillende utbedret, vil kunne søke, og etter all sannsynlighet få, dispensasjon for å ta ned klasse E fly (f. eks. B747). Side983

Innspill fra Kystverket Nordland Dato: 11.03.2015 Type: Innspill Tas inn i planprogrammet: Ja Høringsuttalelse: Kystverket Nordland stiller seg positiv til tilnærmingen og ovennevnte tema i planprogrammet med et bredt fokus og kobling av transportformene sjø, bane, vei og fly. I nasjonal havnestrategi (2015)prioriteres proaktive havner og havneeiere med statlige infrastrukturmidler der det er lokalt engasjement. Kystverket anbefaler Bodø kommune å ta i bruk virkemidlene og insentivordningene i den nye strategien. Stamnetthavnregimet skal forbedres og forsterkes, og kommuner med en stamnetthavn som viser en satsning på havneutvikling vil stå sterkere i forhold til nasjonale prioriteringer i fremtiden. Med utgangspunkt i ny nasjonal havnestrategi anbefales Bodø kommune å se på løsninger rundt adkomst til/fra havna og undersøke muligheten for en omlegging av Jernbaneveien, som i dag fungerer som en barriere mellom havna og jernbanen. Kommentar Innspillet til Kystverket Nordland inneholder gode anbefalinger for Bodø kommune, spesielt i forhold til at virkemidlene og intensivordningene kan bli viktige verktøy for å nå målene i planprogrammet. Følgene avsnitt tas inn i planprogrammet under overskriften «Nasjonale forventninger»: I nasjonal havnestrategi (2015)prioriteres proaktive havner og havneeiere med statlige infrastrukturmidler der det er lokalt engasjement. Kystverket anbefaler Bodø kommune å ta i bruk virkemidlene og insentivordningene i den nye strategien. Stamnetthavnregimet skal forbedres og forsterkes, og kommuner med en stamnetthavn som viser en satsning på havneutvikling vil stå sterkere i forhold til nasjonale prioriteringer i fremtiden. I forhold til omlegging av Jernbaneveien pågår et arbeid i regi av Bypakke Bodø. Statens Vegvesen har fått i oppdrag å utarbeide et kostnadsoverslag for planarbeidet ifm. rv. 80 Snippen Bodø Havn. Innspill Kjerringøy kommunedelsutvalg Dato: 18.03.2015 Type: Saken tas til etterretning /orientering Tas inn i planprogrammet: Nei Høringsuttalelse: Hei! Kjerringøy kommunedelsutvalg behandlet offentlig høring av planprogram for ny kommuneplan samferdsel. på møte 12.03.2015 og fattet følgende enstemmig vedtak: Ta til etterretning. Side984

Innspill fra Skjerstad kommunedelsutvalg Dato: 19.03.2015 Type: Saken tas til etterretning /orientering Tas inn i planprogrammet: Nei Høringsuttalelse: Skjerstad kommunedelsutvalg fattet i møte 16.3.15 følgende enstemmige vedtak i sak 15/16: Skjerstad kommunedelsutvalg tar planprogrammet for kommuneplan samferdsel 2015 2025 til etterretning. Innspill fra Salten Regionråd Dato: 25.03.2015 Type: Innspill Tas inn i planprogrammet: Ja Høringsuttalelse: Det vises til brev av 13.02.2015 fra samferdselssjef Arne Opheim ang. høring av planprogram for ny kommunedelplan samferdsel Bodø kommune 2015 2025. Sekretariatet ved Salten Regionråd har følgende innspill til høringen : Det vises til «Saltenstrategier 2012 2016» vedtatt på Saltentinget 2012: Fylkeshovedstaden Bodø er en by i sterk vekst og har de senere årene utviklet seg til en moderne mellomstor by med de kvaliteter som en forventer å finne i større byer. Bodø gir en ekstra kvalitet til regionen, samtidig som regionene som helhet med en stor industri, et variert og mangfoldig arbeids- og næringsliv, og et stort mangfold innenfor natur- og kultur, gir en verdi til Bodø. Salten Regionråd ber om at også Saltenstrategiene legges til grunn i planarbeidet. Videre fremmes følgende innspill : Bodø som fylkeshovedstad må fremheves i planprogrammet dette fordi Bodø innehar sentrale oppgaver og funksjoner på vegne av hele Nordland og er et sentralt reisemål for offentlig og privat sektor i hele fylket. Transporten innad i Bodø er viktig, men også transportårene til og fra byen er vesentlig i denne sammenhengen, både vei, bane, sjø og luft. Bodø som universitetsby må fremheves i planprogrammet dette fordi kollektivtransporttilbudet og universitetets virksomhet henger tett sammen. For å beholde og styrke Bodø som en attraktiv studentby, må kollektivsatsingen ha et særlig fokus i planprogrammet. Bodø som regionsenter må fremheves i planprogrammet. Bodø er et regionsenter, der viktige funksjoner som universitet, sykehus og flyplass drar folk fra hele Salten. Samordning av offentlig transport innad i Bodø er viktig for tilreisende, eks. overganger fra båt til buss og tog til buss. Bodø kommune bør involvere ungdomsrådet og evt. ungdommens fylkesting i planprosessen, for å gi dem mulighet til å fremme sine interesser. Særlig kollektivtrafikk er et område ungdommene har sterke interesser i. Side985

Kommentar Følgende tekst settes inn i eget avsnitt under ny overskrift «Salten Regionråd» Salten Regionråd har de siste valgperiodene utviklet en egen strategiplan knyttet til det regional samarbeid kalt Saltenstrategier. «Saltenstrategier 2012 2016» ble vedtatt på Saltentinget 2012. Bodø kommune ser det som viktig for Saltenregionen å videreføre det gode samarbeidet mellom kommunene. Saltenstrategiene legger et godt grunnlag for videre samarbeid. Under overskriften Medvirkning tas følgende setning inn: I tillegg vil man søke å involvere ungdomsrådet og evt. ungdommens fylkesting i planprosessen. De øvrige innspillene, som helt eller delvis omhandles i planprogrammet, tas til etterretning. Innspill fra Bodø Næringsforum Dato: 26.03.2015 Type: Saken tas til etterretning /orientering Tas inn i planprogrammet: Nei Høringsuttalelse: «Bodø Næringsforum har ingen kommentarer til planprogrammet som er lagt frem. Bodø Næringsforum ønsker å være høringspart når ny «kommunedelplan samferdsel» legges ut på høring. Jeg ber med dette om bekreftelse på at Bodø Næringsforum får være høringspart når planen legges ut på høring.» Kommentar Bodø Næringsforum settes på listen over høringsparter. I tillegg legger planprogrammet opp til å arrangere møter med næringslivsorganisasjoner, interne enheter, universiteter og høyskoler, private aktører og interesseorganisasjoner. Innspill fra Statens vegvesen Dato: 19.03.2015 Type: Saken tas til etterretning /orientering Tas inn i planprogrammet: Nei Høringsuttalelse: «Planprogrammet er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til og temaer som kommunen vurderer aktuelt å behandle i den endelige samferdselsplanen. Planprogrammet klargjør formålet med planarbeidet og avklarer rammer og premisser for den videre prosessen og belyser opplegg for medvirkning. I planprogrammet er det tatt med nasjonale, regionale og kommunale føringer for planarbeidet, samt hovedmål og delmål for samferdselsplanen. Vi har ingen merknader til dette planprogrammet.» Side986

Innspill fra Sametinget Dato: 26.03.2015 Type: Innspill Tas inn i planprogrammet: Ja Høringsuttalelse: «Vi har følgende tilføyelse som bør settes inn i planprogrammet som et eget punkt under Nasjonale forventninger (s.7): Reindriftens interesser og behov skal synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i plan for samferdsel. Næringas arealbehov må også ses på tvers av kommunegrenser. (Hentet fra Nasjonale Forventninger til kommunal og regional planlegging 2011, s.26)» «På bakgrunn av at næringa er så arealkrevende og i stor grad kan bli berørt av gjennomføring av samferdselsplanen har Sametinget følgende forslag til tekst i planprogrammet under medvirkning: Det skal tas kontakt med og tilrettelegges for dialog med reinbeitedistriktene i planprosessen hvor de har mulighet for å stille opp og ha en reell mulighet for innflytelse.» «Sametinget oppfordrer kommunen å ivareta samiske kulturminner og kulturmiljø i det fremtidige planarbeidet. Både gjennom kartlegging og sikring av eksisterende kulturminner, og at potensielle kulturminner ivaretas.» Kommentar Setningen «Reindriftens interesser og behov skal synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i plan forsamferdsel. Næringas arealbehov må også ses på tvers av kommunegrenser.» tas med i planprogrammet. I planprogrammet legges det opp til temamøter med interesseorganisasjoner, næringslivsorganisasjoner, interne enheter, universiteter og høyskoler samt private aktører. I dette ligger det at det at man også planlegger å avholde temamøter med reindriftsnæringen, der disse gis mulighet til reel innflytelse. Øvrige punkter i innspillet tas til etterretning. Side987

Innspill fra Jernbaneverket Dato: 27.03.2015 Type: Innspill Tas inn i planprogrammet: Ja Høringsuttalelse: Jernbaneverket mener at Saltenpendelen bør være et viktig bidrag til regional utvikling og et felles bo- og arbeidsmarked. Dagens togtilbud mellom Bodø og Rognan er populært 201501183-2 Side 2 av 2 med opptil 110 % belegg på avganger i rushtiden. Tilbudet skal derfor forsterkes med en dobling av kapasiteten i rushtiden (august 2015) og med en ekstra avgang fra Bodø påkveldstid (desember 2015). Vi er i den sammenheng opptatt av at det bygges opp under passasjergrunnlaget for stoppestedene langs jernbanen. For å kunne forsvare nasjonale investeringer på jernbanen for et bedret lokaltogtilbud på Saltenpendelen, bør derfor kommunene legge opp til en arealpolitikk som bygger opp under en slik satsing. Det betyr at arealer for nye boliger, arbeidsplasser og andre servicefunksjoner planlegges i nær tilknytning til eksisterende kollektivknutepunkt. Dette mener vi bør tydeliggjøres i målformuleringene.» «Det er viktig at arealer sikres for mulig opparbeiding av krysningsspor ved Støver og Mørkved. Jernbaneverket ser at 10.3 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel ivaretar dette med en hensynssone på 50 meter på hver side av jernbanesporet. -- Godsterminalen i Bodø skal være tilstrekkelig dimensjonert for fremtidige behov. Jernbaneverket er positive til å delta i en ekstern arbeidsgruppe, som vist under kapittelet organisering, og ser frem til et videre samarbeid. Kommentar Jernbaneverket ber om at arealer for nye boliger, arbeidsplasser og andre servicefunksjoner planlegges i nær tilknytning til eksisterende kollektivknutepunkt samt at dette tydeliggjøres i målformuleringene. Jernbanestasjonen i sentrum, togstoppet på Mørkved samt fremtidige togstopp på Tverlandet er aktuelle i forhold til Jernbaneverkets innspill. Nærmeste nabo til Togtoppet på Oteråga er et forsvarsanlegg av nasjonal størrelse, noe som legger begrensinger i forhold til boliger og annen næringsutvikling. I kommuneplanens arealdel defineres byutviklingsområdet som Tverlandet tettsted og områdene fra og med Mørkvedmarka/Støver til og med Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. I henhold til kommuneplanens samfunnsdel skal Bodø kommune legge til rette for at den største andelen av veksten i kommunen kan skje innenfor byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted. Videre har Bodø kommune som mål å utvikle en «kompakt by». I utviklingen av den kompakte byen, legges det blant annet til rette for fortetting på Mørkved. Gjennom å inkludere Mørkved og Tverlandet tettsted i kommunens byutviklingsområder støttes det opp om togstoppene på Mørkved og Tverlandet. Følgende setning tas inn i planprogrammet under overskriften «Innledning», avsnitt «Delmål»: «Fremme en arealpolitikk som bygger opp under kollektivtransport, herunder Jernbaneverkets satsing i kommunen og på Nordlandsbanen samt Nordlands fylkeskommunes satsing i regionen.» Side988

Planprogram Kommunedelplan samferdsel Bodø kommune 2015 2025 Strategisk samferdsel i Bodø Side 1 av 15 sider Side989

Innhold Innhold Innledning... 3 Hva er en samferdselsplan... 5 Rammer for planarbeidet... 5 Lovhjemmel... 5 Samferdselsplanen i kommunens plan og styringssystem... 5 Planprogrammet... 6 Nasjonale, regionale og kommunale føringer... 7 Nasjonale forventninger... 7 Regionale føringer... 8 Arealpolitikk i Nordland... 8 Salten Regionråd... 9 Nasjonal- og regional transportplan... 9 Kommunale forventninger... 11 Kommunalt planverk... 12 Organisering... 13 Medvirkning... 13 Fremdriftsplan... 15 Avslutning... 15 Side 2 av 15 sider Side990

Innledning Gjennom utarbeidelsen av en kommunedelplan for samferdsel (samferdselsplanen) tar Bodø kommune første steg mot en helhetlig samferdselspolitikk der strategier, ressursbruk, etats- og fagplaner samordnes i et felles løft til beste for Bodøsamfunnet og regionen. Den 30.01.2014 ble det vedtatt i Komite for plan, næring og miljø at det utarbeides en «Hovedplan for samferdsel». Denne planen skal være et overordnet styringsdokument for planlegging av samferdselsløsninger. Gatebruksplan, trafikksikkerhetsplan, kollektivplan m.m. inngår som temaplaner i «Hovedplan samferdsel». Samfunnskontoret får ansvar for utarbeidelse av planen. Videre vedtok Bystyret 19.06.2014 (S14/96) at en ny "Hovedplan samferdsel" blir førende for arealplanlegging. Bodø kommune står foran store utfordringer på samferdselssiden de kommende år. Bodø flystasjon, engang vår stolthet og identitet, forlater Bodø etter mer enn femti års drift. Samtidig har byen vokst seg stor og har behov for nye sentrumsnære arealer. Bodø har nådd 50 000 innbyggere og har som mål å bli enda større. Et voksende næringsliv med internasjonalt tilsnitt er avhengig av god kommunikasjon, både til destinasjoner i Norge og utlandet. Samtidig stiller nasjonale og regionale retningslinjer forventninger til hvordan vi skal innrette oss. Regjeringen sier i Sunnvollerklæringen at god infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn, og regjeringen vil gjøre dette til en konkurransefordel for nasjonen. Næringslivet må få sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig frem til markedene til en lav kostnad. Regjeringens overordnede mål innen samferdsel er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målet i Klimameldingen og NTP 2014-2023 om at persontransportveksten i de største byområdene skal ta med kollektivtransport, sykling og gåing, bør også være førende for Bodø kommune. Samferdselsplanen skal i tillegg til å innfri de nasjonale og regionale forventninger også fremme kommunens visjon og mål, beskrevet i Strategisk samfunnsdel 1 vedtatt av Bodø bystyre 13.2.2014. Bodø kommune har som visjon at Bodø i 2030 skal være en attraktiv hovedstad i nord. Videre har kommunen følgende hovedmål: - Antall innbyggere 70.000 - Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet - Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. 1 http://bodo.kommune.no/getfile.php/borgerportalen/samfunn%2c%20n%c3%a6ring%20og%20politikk/kom muneplan%20og%20samfunnsdel/bilder/kommplan%20end%20lq.pdf Side 3 av 15 sider Side991

Figur 1, Samferdselsplanen i et nasjonalt og regionalt perspektiv Samferdselsplanen skal, i tillegg til å reflektere føringer i Bodø kommunes strategiske samfunnsdel, følge opp nasjonale og regionale føringer for samferdsel, miljø og trafikksikkerhet. Planens hovedmål: Ved å fremme en effektiv, miljøvennlig og trygg transport, skal Bodøs transportinfrastruktur og tilbud videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i. Planen skal dessuten ha følgende delmål: Sikre god framkommelighet og reduserte avstandskostnader, og dermed legge til rette for regional utvikling Oppfylle nasjonale mål på miljøområdet ved reduserte utslipp m.m. Bedre trafikksikkerheten for alle trafikanter Sikre universell utforming i kommunens transportsystem Fremme en arealpolitikk som bygger opp under kollektivtransport, herunder Jernbaneverkets satsing i kommunen og på Nordlandsbanen samt Nordlands fylkeskommunes satsing i regionen. Inneholde en komplett samferdselsstrategi for Bodø kommune inkludert delelementer fra alle samferdselsfaglige områder som for eksempel gatebruksplan, trafikksikkerhetsplan, kollektivplan m.m. Kartlegge etterslep og utfordringer knyttet til infrastruktur på kommunens veinett og transportfunksjon. Være førende for Bodø kommunes arealdel Samferdselsplanen skal samhandle med enkelte, og være førende for andre, av kommunens fagplaner. Sammen skal målene bidra til en temaplan for samferdsel som et sentralt styringsverktøy for politikere og administrasjon. Side 4 av 15 sider Side992

Hva er en samferdselsplan I følge «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging», utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal planlegging av arealbruk og transportsystem fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Videre skal planleggingen bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, og med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. De samme retningslinjene legger videre klare føringer for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging. For Bodø kommune vil dette kunne bety en enda større grad av samordning mellom planlegging av utbyggingsmønster og transportsystemer. Blant annet pekes det på at planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger. Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. Regionale planer bør vurdere sentrumsnære utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og muliggjør bærekraftige transportløsninger. I avsnitt om retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring vises det til at kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. Mange av problemstillingene ovenfor er allerede behandlet og omhandlet blant annet i kommuneplanens arealdel. Rammer for planarbeidet Lovhjemmel Bodø kommunes arbeid med samferdselsplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Planen er en kommunedelplan (jf. plan- og bygningsloven 11-1) utarbeidet som en temaplan på samferdselsområdet. Arbeidet med denne planen vil derfor følge plan- og bygningslovens krav for prosess, medvirkning og innhold. Samferdselsplanen i kommunens plan og styringssystem Det overordnede dokumentet i det kommunale plansystemet er planstrategien som gir oversikt over det samlede planbehov for kommunen. Kommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å ha en kommuneplan med en samfunnsdel og arealdel. Side 5 av 15 sider Side993

Samfunnsdelen gir retninger og føringer for kommunens samlede utvikling de kommende år, mens arealdelen gir føringer på hvordan arealbruken i kommunen skal være. I Bodø kommunes planstruktur plasserer samferdselsplanen seg som en kommunedelplan (jf. planog bygningsloven 11-1) utarbeidet som en veiledende temaplan i samfunnsdelen. Den er underordnet Strategisk samfunnsdel 2014 2026 men skal samtidig være førende for kommunens arealplan. Figur 2, Samferdselsplanen i Bodø kommunes planstruktur Første fase i arbeidet med samferdselsplanen er å legge fram et planprogram. Dette skal legges ut til offentlig ettersyn før det behandles og vedtas av bystyret. Planprogrammet For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, (jamfør Plan- og bygningsloven 4-1. Planprogram.) Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen vurdere aktuelt å behandle i endelig samferdselsplan. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og belyse opplegg for medvirkning. Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, samt legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl. 11-13). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser fastsetter bystyret endelig planprogram. Ved fastsetting vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Vedtatt planprogram setter føringer for det videre planarbeidet. Side 6 av 15 sider Side994

Nasjonale, regionale og kommunale føringer. Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24.06.2011. Om samferdsel sies her blant annet at: «Dagens transportsystem medfører betydelige negative konsekvenser gjennom inngrep i viktige naturområder og nedbygging av verdifull dyrket mark, tap av naturmangfold og kulturminner, utslipp av klimagasser og lokal luftforurensning og støy. For at transportsystemet skal bidra til en bærekraftig utvikling må transportbehovet reduseres og trafikkveksten baseres på mer miljøvennlige transportformer. Utviklingen i transportsektoren er avhengig av utviklingen i arealbruken. En spredt arealbruk med store avstander mellom bolig, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter øker transportbehovet. Omvendt vil en høyere arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter redusere transportbehovet. En aktiv regional og kommunal planlegging som samordner areal- og transportpolitikken og som reduserer transportbehovet er derfor nødvendig for å nå målene for miljøpolitikken. For å redusere veksten i biltrafikken er det nødvendig med gode løsninger for kollektivtrafikken og et godt utbygd gang- og sykkelvegnett. Det er et mål å øke sykkelandelen fra 4-5 prosent i dag til 8 prosent i planperioden for Nasjonal transportplan. I byene er det samtidig nødvendig med lokale initiativ til køprising og parkeringsrestriksjoner. Bedre forhold for syklister og fotgjengere fører også til tryggere skoleveger, økt fysisk aktivitet og reduserte utslipp.» Med hensyn til utarbeidelse av samferdselsplanen forventer regjeringen blant annet at: statlige, regionale og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel samordnes, og at fylkeskommunene og kommunene har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging. areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. klimagassutslipp, luftforurensning og støy reduseres og forebygges, og at det tas hensyn til klimaendringer i planlegging av ny infrastruktur. det tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken. infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelvegnett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere, og at planleggingen bidrar til et sammenhengende og universelt utformet gangnett. Side 7 av 15 sider Side995

Reindriftens interesser og behov skal synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i plan for samferdsel. Næringas arealbehov må også ses på tvers av kommunegrenser. Regionale føringer Nordland fylkeskommune har ansvaret for å lede og koordinere arbeidet med regional utvikling i fylket. I fylkesplan for Nordland 2013-2025, vedtatt av fylkestinget 27.02.2013, pekes det på tre målområder der hvert enkelt målområde har visjon, mål og strategier. Målområdene er «livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner» og «verdiskaping og kompetanse»: Livskvalitet Studentmiljøet er viktig for at ungdom skal få et godt forhold til byen eller stedet de studerer og for at de blir værende etter endt utdanning. Det må finnes studentboliger, gode transporttilbud og muligheter for en aktiv fritid på studiestedene. Livskraftige lokalsamfunn og regioner Funksjonelle bo- og arbeidsregioner skal ha varierte og gode kulturtilbud, gode og tilgjengelige utdannings-/ kompetansemiljø, gode fritidstilbud og transportinfrastruktur og kollektivtilbud som gir gode muligheter for dagpendling. Funksjonelle lokalsamfunn og regioner forutsetter en velfungerende infrastruktur med egnet næringsareal, havner, et robust og velutbygd strømnett, full bredbåndstilgang og godkjent vannforsyning. Det er avgjørende for befolkningens velferd og for et konkurransedyktig næringsliv at den tekniske og fysiske infrastrukturen ivaretar samfunnssikkerhet, alternative transportløsninger i distriktene, og møter klimautfordringene. Verdiskaping og kompetanse Effektive transporter er avgjørende for eksport av gods, og er en forutsetning for økonomisk vekst og velferd. Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes sterkt av transport- og logistikkostnader. Å kompensere for avstandsulempene er viktig. Arealpolitikk i Nordland Nordland fylkeskommunes politikk for arealforvaltning er basert på plan- og bygningslovgivningen, forskrifter, nasjonale forventninger, samt andre nasjonale og regionale føringer. De arealpolitiske retningslinjer er en del av «Fylkesplan for Nordland 2013 2025» og gir retningslinjer for viktige politikkområder og planmessig bruk og vern av arealene på alle nivå i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for å samordne arealpolitikken på regionalt nivå. De arealpolitiske retningslinjer er hjemlet i plan- og bygningsloven av 2008, 8-2: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Kapitlet består av et overordnet mål for arealforvaltningen i Nordland, og strategier og retningslinjer for fem temaområder. Av særlig interesse for en samferdselsplan er de arealpolitiske retningslinjer for by og tettsted og for næringslivsutvikling. Side 8 av 15 sider Side996

Fra avsnittet om by og tettsted «Den kommunale planleggingen skal det stimuleres til redusert bilbruk gjennom tiltak. Kommunene skal blant annet vurdere rushtidsavgift, parkeringsrestriksjoner, veiprising og bysykler.» «Kommunen skal vurdere hvordan kommunale parkeringsvedtekter for sentrumsområdet kan bidra til å imøtekomme nasjonale målsettinger for økt kollektivbruk.» «Det må søkes gode løsninger for tilgjengelighet til kollektivtransport og overgang mellom ulike transportmidler.» «Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett.» Fra avsnittet om næringsutvikling «Arealplanleggingen skal ta hensyn til framtidig arealbehov for viktig infrastruktur innenfor transportsektoren som fiskeri- og trafikkhavner, lufthavner, vei og bane. Arealplanleggingen skal sikre næringslivets behov for forutsigbarhet og legge til rette for utbyggingsareal, ressursgrunnlag og infrastruktur som vei, vann, kraftlinjer og bredbånd.» Salten Regionråd Salten Regionråd har de siste valgperiodene utviklet en egen strategiplan knyttet til det regional samarbeid kalt Saltenstrategier. «Saltenstrategier 2012 2016» ble vedtatt på Saltentinget 2012. Bodø kommune ser det som viktig for Saltenregionen å videreføre det gode samarbeidet mellom kommunene. Saltenstrategiene legger et godt grunnlag for videre samarbeid. Nasjonal- og regional transportplan Nasjonal- og regional transportplan inneholder en rekke prioriteringer og føringer som vil få betydning for Bodøsamfunnet. Samferdselsplanen må være i henhold til føringer i disse men også inneholde strategier for hvordan påvirke disse planene i forkant av at de tar form. Det vises her spesielt til arbeidsprosessene ved rullering av NTP samt retningslinjer og mandater 2 for dette arbeidet gitt av regjeringen. I Nasjonal transportplan 2014 2023 sier regjeringen at «den vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljø og regional utvikling. En robust infrastruktur med god standard vil også bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle». Videre slås det fast at i utviklingen av transportsystemet i nordområdene er regjeringen særlig opptatt av forbindelsene nord-sør og de grensekryssende forbindelsene øst-vest. Det er definert åtte nasjonale transportkorridorer hvorav korridor syv og åtte henholdsvis er Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen og Bodø Narvik Tromsø. 2 http://www.ntp.dep.no/nasjonale+transportplaner/2018-2027/retningslinjer+og+mandater+2018-2027 Side 9 av 15 sider Side997

Reisetiden på E6 mellom Trondheim og Bodø skal kortes ned med 15 minutter, og reisetiden mellom Bodø og Tromsø skal kortes ned med 31 minutter. Gjennom utredningsarbeidet til transportetatene og Avinor er det identifisert seks regioner av ulike størrelse og sammensetning hvor det anbefales å utvikle transportsystemet. Regjeringen vil utvikle transportsystemet i og mellom disse regionene for å legge til rette for økt verdiskaping. Bodø - Salten er en av disse seks regionene. For Bodø Salten sies følgende: «Når forbedringene av rv. 80 er ferdige, kortes avstanden mellom Fauske og Bodø ned. Utvikling av en intermodal godsterminal og utbedring av innseilingen til Bodø vil styrke sjø- og jernbanetransporten. Videreutvikling av Nordlandsbanen med kapasitetsøkende tiltak, samt togtilbudet Bodø Fauske Rognan, vil bidra til regionforstørring. E6 nord for Fauske skal utbedres, herunder Kråkmofjellet, noe som vil gi bedre framkommelighet, forutsigbarhet og trafikksikkerhet.» «Bypakke Bodø», nå vedtatt av Stortinget, er nevnt som et prioritert prosjekt med positiv beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte. Regjeringen legger også stor vekt på at prosjektet bidrar til bedre miljø i Bodø, god framkommelighet for kollektivtrafikken og vesentlig bedre sikkerhet og framkommelighet for gang- og sykkeltrafikken. For Bodø lufthavn skal det i planperioden startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø. Bodø kommune sitter i førersetet for dette arbeidet. På sjøsiden vil innseilingen til Bodø oppgraderes. Målet med tiltaket er å redusere ulykkesrisikoen, bl.a. grunnstøtinger og å bedre framkommeligheten for skipstrafikken, samt å få en sikrere og åpnere innseiling med tilstrekkelig dybde. I tillegg omfatter tiltaket «Landegode, Bodø i Nordland» to strekninger: Landegode sørøst og Landegode nordøst. Målsettingen er å forbedre sikkerheten for seilasen og framkommeligheten gjennom denne delen av farleden. I nasjonal havnestrategi (2015)prioriteres proaktive havner og havneeiere med statlige infrastrukturmidler der det er lokalt engasjement. Kystverket anbefaler Bodø kommune å ta i bruk virkemidlene og insentivordningene i den nye strategien. Stamnetthavnregimet skal forbedres og forsterkes, og kommuner med en stamnetthavn som viser en satsning på havneutvikling vil stå sterkere i forhold til nasjonale prioriteringer i fremtiden. Side 10 av 15 sider Side998

Kommunale forventninger Gjennom kommuneplanens strategiske samfunnsdel 2014 2026 3 tilkjennegir kommunen sine egne forventninger og målsetninger for hva Bodø skal være i fremtiden, og hvordan kommunen bør søke å påvirke nasjonale og regionale beslutninger som angår Bodøsamfunnet. Strategisk samfunnsdel skal brukes aktivt i forbindelse med utarbeidelse av fag- og temaplaner. Planen har én visjon og tre hovedmål illustrert i figur 3 under. Samferdselsplan for Bodø kommune Planen inneholder seks satsingsområder der hvert enkelt av disse inneholder egne mål og strategier. Sentralt her er at Bodøs transportinfrastruktur og tilbud skal legge til rette for en god og framtidsrettet næringsutvikling og verdiskaping for all næringsvirksomhet. Videre skal Bypakke Bodø videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i ved å fremme en Figur 3, Strategisk samfunnsdel 2014 2026 - visjon og hovedmål effektiv, miljøvennlig og trygg transport. Følgende mål og strategier fra strategisk samfunnsdel ansees som særlig relevant for kommunens samferdselsplan: Mål Bodø kommune har en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transport og logistikksystemer Byen er et effektivt nasjonalt kommunikasjonsknutepunkt for flytrafikk, sjøtrafikk, jernbane og vegtrafikk Bodø er et internasjonalt sentrum for sikkerhet og beredskap i nord Strategi - Bruke kommuneplanen som aktivt styringsverktøy for areal og transportplanleggingen - Arbeide for å realisere Nordnorge-linjen/Godsfergen mellom den sørlige og nordlige landsdelen - Arbeide aktivt for at Nordlandsbanen igjen skal forlenges sjøveien nordover og til Lofoten. - Bidra til å utvikle det nasjonale stamnettet vei, bane, fly og havn og utvikling av logistikkfunksjoner - Videreutvikle byens rolle som kommunikasjons og logistikksenter - Utvikle Bodø lufthavn for å takle framtidens passasjerutvikling samt nye nasjonale og internasjonale flyruter til og fra Bodø - Utvikle et effektivt og kollektivvennlig transportsystem - Bodø skal jobbe for å utvide ansvarsområdene til Bodø kontrollsentral, både geografisk og gjennom fjernstyring av andre lufthavner 3 http://bodo.kommune.no/kommuneplan-samfunnsdel/category2767.html Side 11 av 15 sider Side999

Bodø lufthavn har rullebanekapasitet til å ta ned de største flyene i verden - Aktiv markedsføring mot internasjonale flyselskaper av Bodø som nødhavn for interkontinentale flyvinger - Aktiv markedsføring av Bodø som kommunikasjonsknutepunkt Bodø har et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem Flyplassområdet er Bodøs nye framtidige bydel Matrise 1, mål og strategier fra strategisk samfunnsdel - Bærekraftig mobilitet ved å legge til rette for myke trafikanter med å få et godt utviklet gang - og sykkelsystem - Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø - Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig - Kommunen deltar aktivt i beslutningen omkring bruken av arealene på flyplassen i takt med at Forsvaret trekker seg ut av området - Flyplassområdet skal utvikles til en helhetlig bydel med både bolig- og næringsområder Kommunalt planverk Fra kommunens planverk vil blant annet Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 (vedtatt 13.2.2014), Kommunedelplan klima og energi Bodø kommune 2014-2024 (vedtatt 10.12.2014) og Kommuneplanens arealdel 2014 2026 (vedtatt 11.9.2014) være planer samferdselsplanen skal koordineres opp mot. Deler i disse planene vil også ha føringer for samferdselsplanen. Side 12 av 15 sider Side1000

Organisering Samferdselsplanen utarbeides som følge av et politisk initiativ og en politisk bestilling. Det er derfor naturlig at politisk ledelse får et tydelig eierskap til utarbeidelse av samferdselsplanen samtidig som arbeidet er forankret i den administrative ledelsen. Styringsgruppen bør derfor være Komite for plan, næring og miljø. Gjennom engasjement og delaktighet gis det politiske system dermed mulighet til å helt fra starten av stake ut retning, kurs og ønsket utvikling for planen. Organisering av kommunedelplanens prosess i Bodø kommune: a) Bystyret vedtar kommunedelplanen b) Komite for plan næring og miljø (PNM) er styringsgruppe c) Rådmannen leder administrasjonens arbeid med samferdselsplanen d) Samfunnskontoret har prosjektledelse e) Arbeidsgrupper, referansegrupper, idedugnader, temamøter, dialogmøter etc. sikrer medvirkning Figur 4, Organisering av planarbeidet Det legges opp til en intern arbeidsgruppe på til sammen åtte deltakere bestående av medlemmer fra Samfunnskontoret (3), byplankontoret (2), Byteknikk (1), Bodø Havn (1), Barn og unges representant (1). Medvirkning Gode prosesser og arenaer for informasjonsflyt og medvirkning er en forutsetning for vellykket offentlig planlegging. Retten til medvirkning er dessuten lovregulert, blant annet gjennom Plan- og bygningsloven under kapitel 5, «Medvirkning i planlegging». Her heter det: 5-1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Side 13 av 15 sider Side1001

Figur 5, Medvirkning Barn og unge vil få en egen representant i arbeidsgruppen for samferdselsplanen. I tillegg vil man søke å involvere ungdomsrådet og evt. ungdommens fylkesting i planprosessen. Videre legges det opp til en ekstern arbeidsgruppe bestående av Nordland Fylkeskommune, Avinor, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, NHO og Salten Regionråd. Det tas også sikte på å arrangere følgende møter: - temamøter med næringslivsorganisasjoner, interne enheter, universiteter og høyskoler, private aktører og interesseorganisasjoner. - folkemøter i form av dialogmøter i de forskjellige bydeler samt et åpent møte i bystyresalen. - et bredt plandrøftingsmøte internt i Bodø kommune der alle relevante kontor har anledning til å delta. - Målet med ovennevnte møter er å få: - viktige innspill - vite hva som er viktig å ta hensyn til i utarbeidelsen av en samferdselsplan - forbedringspotensialer i dagens transportsystemer, infrastruktur, løsningsvalg innen transportsektoren etc. sett fra interessentens ståsted - input på områder som ansees som problematiske for interessentene - innspill på tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Temaer for denne møteserien vil spenne fra skog- og landbruk til forskning og utvikling innen samferdsel. Medvirkning vil foregå kontinuerlig gjennom planprosessen. Side 14 av 15 sider Side1002

I forbindelse med melding om oppstart og utleggelse av planprogram vil informasjon bli lagt ut på Bodø kommunes internettside. Her vil befolkningen kunne følge fremdriften og få informasjon om arbeidet med samferdselsplanen. Fremdriftsplan Følgende milepæler er satt fra vedtak om oppstart i bystyret til endelig vedtatt samferdselsplan. Figur 6, Fremdriftsplan Avslutning Som nevnt i innledningen ønsker vi at samferdselsplanen skal bli en katalysator for et felles løft innen samferdsel, der hele Bodøsamfunnet drar i samme retning - mot byen det er godt å bo i. Dette forutsetter imidlertid høy grad av medvirkning. Bodø kommune trenger at alle gode ideer tas med i planleggingen. Bodø kommune oppfordrer derfor at byens innbyggere, organisasjoner, bedrifter og offentlige instanser kommer med innspill gjennom planprosessen. Side 15 av 15 sider Side1003