Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid. Innlegg på kurs i samfunnsmedisin Oslo, 23. oktober 2018 Terje Pettersen Kommuneplanlegger i Moss kommune
Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Bærekraftig utvikling Samordning Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvenser Universell utforming, barn og unge, estetisk utforming av omgivelsene
Planverktøyene i plan- og bygningsloven
Regional planlegging Regional planstrategi Regional plan Regional planbestemmelse
Det kommunale plansystemet
Kommuneplanleggingen
Kommunal planstrategi
Planprogram
Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens handlingsdel
Medvirkning
Lovhjemmel og føringer for folkehelsearbeidet i kommunen Lov om folkehelsearbeid (2012) pålegger kommunen ansvar for folkehelsearbeidet. krav om et systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Plan og bygningsloven (2008) formålsparagrafen: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner ( )» 3-1 f: «Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller».
Befolkningsoversikt
5 kriterier for god kommunal planlegging Kilde: Erik Plathe, Asplan Viak
Forskernes konklusjon: Plan- og bygningsloven i hovedsak har høy legitimitet. Den er et rammeverk som gir en god balanse mellom nøkkelaktører, mellom offentlige formål og private interesser. Arealplanleggingen utgjør en tung arv i norsk planlegging og preger fortsatt loven, men samfunnsplanleggingen og det strategiske perspektivet på planlegging er blitt styrket de senere årene, både i loven og i praksis. Svakheter ved dagens lov: Boligsosiale formål sikres i for liten grad Hensynet til klima og naturmangfold sikres ikke i tilstrekkelig grad Systemet for å fange opp de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold er ikke godt nok Mangelfulle koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven Behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne og fordele planskapte verdier, for i større grad å sikre økonomisk bærekraftig utvikling Trenger flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen
Takk for oppmerksomheten In Situ AS