HELSE NORD-TRØNDELAG HF Årsberetning 2013 1. Presentasjn av Helse Nrd-Trøndelag HF Helse Nrd-Trøndelag HF, etablert høsten 2001, er ett av flere selvstendige helsefretak, eid av Helse Midt-Nrge RHF. Helse Midt-Nrge RHF mfatter sykehus g andre tilknyttede virksmheter i Møre g Rmsdal, Sør-Trøndelag g Nrd-Trøndelag. Helse Midt-Nrge RHF ble gså etablert høsten 2001 g er ett av fire statlig eide reginale helsefretak. Ved utgangen av 2013 bestd Helse Nrd-Trøndelag HF (HNT) av Sykehuset Levanger Sykehuset Namss Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Klvereid Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Stjørdal Desentraliserte plikliniske tjenester i Klvereid, Steinkjer g Stjørdal Reginalt kmpetansesenter fr spisefrstyrrelser (RKSF) i Levanger g Stjørdal Værnesreginen DMS, i samarbeid med Stjørdal kmmune, Meråker kmmune, Selbu kmmune g Tydal kmmune. DMS Inn-Trøndelag, i samarbeid med Steinkjer kmmune, Snåsa kmmune, Inderøy kmmune g Verran kmmune. Våre hvedutfrdringer er, gjennm gd undersøkelse g behandling i rett tid, å bidra til at beflkningen i Nrd-Trøndelag ppretthlder en gd helse. Helse Nrd-Trøndelag skal tilby spesialiserte helsetjenester innenfr et bredt medisinsk felt. Gjennm samhandling med primærhelsetjenesten g beflkningen skal vi pparbeide kunnskap sm kan frebygge helsesvikt. Vi skal gså tilby enkelte spesielle funksjner på reginalt nivå g enkelte funksjner på et nivå sm gjør ss attraktive fr pasienter fra hele landet. Helse Nrd-Trøndelag HF har lkalsykehusfunksjner fr innbyggerne i Nrd-Trøndelag g kmmunene Osen g Ran i Sør-Trøndelag. I tillegg blir helsefretaket gså i str grad benyttet sm lkalsykehus fr innbyggerne i Bindal kmmune i Nrdland. Helse Nrd-Trøndelag HF ivaretar reginale ppgaver i Midt-Nrge når det gjelder ppbygging av kmpetanse g tilbud m behandling til pasienter med spisefrstyrrelser (RKSF). 2. Mål Verdigrunnlag g visjn Helse Nrd-Trøndelag HF bygger på det reginale fretakets verdier: TRYGGHET, RESPEKT OG KVALITET, samt visjnen: PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE. Vårt verdigrunnlag er tuftet på kvalitetsstyrt ledelse sm innebærer fkus på pasienten g de sm "bestiller" våre tjenester. Pasientsikkerhet g brukermedvirkning står sentralt i vår bevissthet. 1
Hvedmålene fr Helse Midt-Nrge g Helse Nrd-Trøndelag i 2013 Det er fem mråder sm Helse Midt-Nrge har hatt særskilt på i 2013 (fkus 2013) g sm har krevd ent særskilt ledelsesmessig ppfølging på alle nivå i tjenesten; Ingen pasienter skal ppleve fristbrudd, g ventetiden skal ned Reduksjn i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Desentralisere spesialisthelsetjenestetilbudet til innbyggerne Riktig bruk av IKT Varig kstnadsreduksjn på drift Helse Midt-Nrge RHF har hatt tett dialg med helsefretakene m utviklingen i disse fkusmrådene gjennm året. I tillegg til rapprtering gjennm statusrapprtene har ppfølgingen vært et fast tema på dialgmøter g direktørmøter. Når det gjelder øknmi g aktivitet kan styringssignalene fra vår eier sammenfattes slik fr 2013: Et årsresultat fr HNT på 46 mill krner eller bedre En aktivitet i smatiske avdelinger i samsvar med bestilling En aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling på hhv. 3 g 8 %. Hvedppgaver fr Helse Nrd-Trøndelag, jf. lv m spesialisthelsetjenesten m.m. 1. Pasientbehandling, inndelt g rapprtert i følgende mråder: Smatikk Psykisk helsevern fr vksne (VOP) Psykisk helsevern fr barn g unge (BUP) Rusbehandling (TSB) 2. Opplæring av pasienter g pårørende 3. Utdanning av helsepersnell 4. Frskning g utvikling Nasjnale mål g satsingsmråder er bl.a. priritert gjennm ppfølging av nasjnale helseplaner g gjennm retningslinjer i årlige ppdrags- g styringsdkument. 3. Utviklingstrekk i Helse Nrd-Trøndelags virksmhet Fretakets styre g administrasjn Styret har hatt denne sammensetning i 2013: Alf Daniel Men, styreleder Inger Marit Eira-Åhrén, nestleder Bjørn Arild Gram Siw Bleikvassli Trgeir Schmidt-Melbye Margrete Mære Husby Trbjørg Vanvik, Helse Midt-Nrge Peter Him, ansatterepresentant Elinr Kjølseth, ansatterepresentant Sølvi Sæther, ansatterepresentant Rlf Gunnar Larsen, ansatterepresentant 2
Fretaket har i 2013 bestått av 5 gjennmgående klinikker (barne- g familie-, rehabiliterings-, psykiatrisk, medisinsk service- g serviceklinikken) g 4 stedlige klinikker (kirurgisk klinikk Levanger, medisinsk klinikk Levanger g tilsvarende fr Namss), til sammen 9 klinikker. Strategiske valg g ppfølging av disse i 2013 Styret fr HMN vedtk 24.06.10 Strategi 2020 strategi fr utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Nrge 2010 2020. I tillegg til klare føringer på mange mråder presiserer vedtaket følgende strategiske mål fr periden: A. Styrket innsats fr de stre pasientgruppene B. Kunnskapsbasert pasientbehandling C. En rganisering sm underbygger gde pasientfrløp D. Rett kmpetanse på rett sted til rett tid E. Øknmisk bærekraft Fretakets strategiske plan ble sist revidert i 2009/10. Styret vedtk 18.03.10 Strategi 2016 Helse Nrd-Trøndelag HF. Gjennm reginfretakets g fretakets strategiplaner er det gitt føringer fr utvikling g priritering av driften i årene framver. I tillegg til disse strategiplanene følger fretaket de planer sm er lagt av verrdnede myndigheter gjennm årlig styringsdkument fra Helse Midt-Nrge RHF g langtidsbudsjett. Innen pasientbehandling vil fretaket gi høy priritet til pasienter med kreft g behv fr lindrende behandling, pasienter med behv fr rusbehandling, pasienter med psykiske lidelser (spesielt barn g unge), pasienter med sammensatte g krniske lidelser g pasienter med behv fr habilitering eller rehabilitering. Strategiplanen skisserer videre delstrategier med fkus på samhandling med primærhelsetjenesten, rganisering av akuttberedskap g elektive tjenester, effektivisering av arbeidsprsesser (bl.a. innen drift av sengepster g intensivfunksjner), pasientpplæring g helsefremmende arbeid. Gjennm egne prsjekt er det arbeidet med å effektivisere behandlingsprsesser g effektivisere driften gjennm bedre samrdningen av aktivitet g bemanning i pliklinikk g sengepster. Styret vedtk på dette grunnlag et budsjett fr HNT fr 2013 i samsvar med fastsatte krav til resultat, aktivitet g kvalitet. Fr å nå kravet til øknmisk resultat la fretaket pp til å effektivisere driften med m lag 55 mill krner i 2013. Dette km på tppen av effektiviseringer sm var gjennmført ver flere år g innebar betydelige utfrdringer. Med utgangspunkt i vedtatte strategier har styret gså lagt str vekt på å bygge gde samarbeidsrelasjner mt primærhelsetjenesten, KS, brukerrganisasjner g Helse Midt- Nrge RHF sm vår eier. De årlige samhandlingsknferansene mellm 1. g 2. linjetjenesten er en gdt etablert arena fr å styrke samhandlingen mellm nivåene i helsetjenesten. Samhandlingsrefrmen, sm ble innført fra 01.01.12, har vært tema i flere styremøter. Helse Nrd-Trøndelag HF har vedtatt felles samhandlingsstrategi med kmmunene i fylket. Den har vært fundamentet fr jevnlige møter i samarbeidsutvalgene fr å sikre en samrdnet utvikling av samhandlingen g sikker gjennmføring av refrmen. Samarbeidet med kmmunene ivaretas frmelt gjennm et Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) g et Plitisk Samarbeidsutvalg (PSU). PSU møtes i egne møter, mens ASU g Brukerutvalget (BU) inviteres til å delta med en representant hver i de enkelte styremøtene. 3
Disse representantenes deltakelse i styret er begrenset til møte- g talerett. I tilknytning til ett styremøte avvikles gså brukerutvalgets time der et samlet BU får møte styret. Styret er takknemlig fr det arbeidet sm nedlegges i bruker- g samarbeidsutvalgene. Vi er avhengige av et gdt samarbeid med disse rganene g har inntrykk av at det fungerer bra. Styret har arbeidet fr en mer desentralisert sykehusdrift bl.a. gjennm etablering av distriktsmedisinske sentra g desentraliserte pliklinikker. DMS Stjørdal har vært i drift fra våren 2007, g DMS Inn-Trøndelag, i samarbeid med Steinkjer kmmune (sm vertskmmune fr mkringliggende kmmuner), har vært i drift fra vinteren 2011. Det er etablert desentralisert pliklinikkdrift innen enkelte smatiske fagmråder på Klvereid, i Steinkjer g i tilknytning til DMS Stjørdal. Fr å nå gitte mål m et bedre pasienttilbud g mer effektiv drift, er vi avhengige av en rganisasjn sm er fleksibel g tilpasningsdyktig. Det er så langt lagt et gdt grunnlag fr å nå dette målet, g styret vil gi str rs til ansatte g ledere fr tilpasningsevne, innsats g resultater i 2013. 4. Redegjørelse fr årsregnskapet / øknmiske resultater Årsresultat Styret fr Helse Nrd-Trøndelag HF vedtk budsjettet fr 2013 med et årsresultatet på 46 mill krner. Fretakets pensjnskstnader beregnes ut fra fastsatte frventninger til utvikling i lønn, pensjner, avkastning på fnd g disknteringsrente. Nye verdier på disse frutsetningene i januar 2013 førte til en reduksjn i fretakets pensjnskstnader fr 2013 på m lag 12 mill krner. 2,7 mill krner av denne besparelsen ble trukket inn i fretakets basisramme fr 2013. I frbindelse med årsppgjøret har Helse Midt-Nrge vedtatt å mfrdele deler av basisrammen fra HMN RHF til enkelte helsefretak. Helse Nrd-Trøndelag er på dette grunnlag tildelt en økt basisramme på 22,125 mill krner med en tilsvarende økning i resultatkravet fr 2013 til 68,125 mill krner. Regnskapet fr 2013 viser et årsresultat på 58,0 mill krner. Følgende tabell viser årsresultat i frhld til krrigert resultatkrav: 2013 2012 2011 Årsresultat 58,0 mill krner 63,0 mill krner 57,7 mill krner Krrigert resultatkrav 68,1 mill krner 53,3 mill krner 30,7 mill krner Avvik fra resultatkravet - 10,1 mill krner 9,7 mill krner 27,0 mill krner Fr første gang siden 2009 km fretaket i 2013 ut med et årsresultat sm er dårligere enn fastsatt resultatkrav fra eier. Det negative avviket fra resultatkravet på m lag 10 mill krner skyldes i hvedsak høyere kstnader til kjøp av varer, til innleie av persnell fra eksterne utleiebyrå g et høyere antall årsverk (særlig ekstrahjelp g vertid) av egne ansatte enn det sm var planlagt g budsjettert. Bak nevnte nett avvik ligger ellers ne reduserte pensjnskstnader g lavere kstnader knyttet til pasientskadeerstatninger enn budsjettert. Inntekter Finansiering av spesialisthelsetjenesten baserer seg i hvedsak på basistilskudd g stykkprisfinansiering med m lag 60 % på basis g m lag 40 % på stykkpris. I psykiatrien er basisandelen 100 % fr innlagte pasienter. HMN innførte f..m. 2012 ny mdell fr 4
finansiering av helsefretakene i reginen. Den nye mdellen er basert på samme mdell sm benyttes ved statens finansiering av de reginale fretakene, den såkalte Magnussenmdellen. Liknende mdeller benyttes gså internt i de øvrige reginale fretakene. I den nye mdellen tildeles hvert helsefretak en øknmisk ramme sm skal sette de enkelte fretakene i stand til å yte likeverdige tilbud til innbyggerne i sine respektive fretaksmråder ved at en tar utgangspunkt i beflkningsstørrelse g krrigerer fr avvik i behv g kstnadsnivå. Hvert helsefretak blir på dette grunnlag tildelt en øknmisk ramme fr å dekke kstnadene fr spesialisthelsetjenester til alle innbyggere i eget mråde. Det fretas krrigeringer i rammen basert på pasientstrømmer mellm fretakene i reginen. Sum driftsinntekter (inkl. investeringstilskudd) ble på 2 529,3 mill krner i 2013 mt 2 533,6 mill krner i 2012. Basistilskuddet utgjrde 1 716,7 mill krner (1 763,1 mill krner i 2012). Pasient- g behandlingsrelaterte inntekter (bl.a. ISF-inntekter, gjestepasientinntekter, inntekter fra HELFO g egenbetaling fra pasientene) utgjrde 693,1 mill krner (668,0 mill krner i 2012). Kstnader Sum driftskstnader utgjrde 2 477,2 mill krner i 2013 mt 2 475,6 mill krner i 2012. Lønnskstnadene utgjrde 1 623,5 mill krner (1 556,5 mill krner i 2012) eller m lag 66 % av sum driftskstnader. Kjøp av helsetjenester (inkl. ambulanse) utgjrde 134,8 mill krner (240,5 mill krner i 2012). Ambulansetjenester utgjrde i 2012 118,6 mill krner fr HNT, mens disse tjenestene i 2013 er verført til g ivaretatt av Ambulanse Midt-Nrge HF. Øvrige varekstnader utgjrde 269,5 mill krner (259,9 mill krner i 2012). Andre driftskstnader utgjrde 449,5 mill krner (418,7 mill krner i 2012). Herav utgjrde rdinære avskrivninger 87,3 mill krner (84,1 mill krner i 2012). Nedskrivninger utgjrde 4,2 mill krner i 2013 mt 0,0 krner i 2012. 5
Pensjnskstnader g ikke resultatført estimatavvik Pensjnskstnader g pensjnsfrpliktelse har hatt strt fkus i mange år på grunn av den usikkerheten sm er knyttet til de årlige kstnadene. Helsereginene har anledning til å utsette resultatføringer av estimatavvik. Dette innebærer at regnskapsmessig egenkapital kan avvike vesentlig fra den egenkapitalen man ville hatt m helsereginene gså skulle ha fulgt regnskapsregler der slik utsatt resultatføring ikke er lv. Styret vil derfr synliggjøre disse vesentlige avvikene. Helse Nrd-Trøndelag HF har pr 31.12.2013 en samlet brutt pensjnsfrpliktelse på 4 481,6 mill krner mt 3 626,0 mill krner pr 31.12.2012, mens nett pensjnsfrpliktelse (- midler) er på henhldsvis 1 313,5 mill krner g 790,5 mill krner. Pensjnsfrpliktelsene vil påvirke fretakets framtidige likviditet i frm av innbetalinger til pensjnsrdninger. Per 31.12.2013 utgjør ikke resultatført estimat- g planendringer 1 490,3 mill krner mt 955,5 mill krner pr 31.12.2012. Framtidige resultatføringer vil endre egenkapitalen tilsvarende. Kntantstrømanalyse Endring i driftslikviditet (perasjnelle aktiviteter) var 177,7 milliner krner. Nett kntantstrøm fra investeringsaktiviteter var 161,1 milliner krner, mens nett kntantstrøm fra finansieringsaktiviteter var 15,7 mill krner. Nett endring i likviditetsbehldningen i løpet av 2013 er dermed 0,8 mill krner. Likviditetsbehldningen ved utgangen av året er 53,2 mill krner. Den likviditetsmessige situasjnen fr HNT er tilfredsstillende. HNT var av reginfretaket ikke tildelt driftskredittramme fr 2013. Investeringer Det har i mange år vært lavt nivå på mfanget av bygningsmessige investeringer i Helse Nrd-Trøndelag, g betydelige lavere enn det en jevn frnyelsestakt av investert kapital skulle tilsi. Etter gjeldende regler må HNT gjennm verskudd i egen drift framskaffe likviditet til kjøp av nytt utstyr g mindre bygningsmessige investeringer (i tillegg til mulighet fr ne leasing av utstyr). I tillegg til dette kan fretaket, etter gdkjenning fra HMN, benytte psitivt avvik i fretakets drift ut ver fastsatt resultatkrav til investeringer i påfølgende år. Det har gjrt det mulig fr fretaket å øke rammen til medisinsk-teknisk utstyr (MTU) g bygningsmessige investeringer. Tabellen nedenfr viser versikt ver investeringer i bygg g utstyr i 2012 g 2013. Investeringer (Tall i mill krner) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Samlkalisering psykiatri Namss 0,1-0,4 Rehabilitering intensivavdelingen Levanger 25,9 Diverse mbygging/rehabilitering, inkl HMS 14,5 20,7 Medisinsk-teknisk, teknisk g IT-utstyr 38,0 30,3 Egenkapitalinnskudd i KLP 6,9 6,5 Sum investeringer 59,6 83,1 Styret vil understreke behvet fr å ppretthlde et tilstrekkelig høyt g stabilt nivå på bygningsmessige vedlikehldsinvesteringer g investeringer i nytt utstyr til erstatning fr utstyr sm utrangeres. Styret er glad fr den mulighet g det insitament det er å kunne 6
benytte ett års driftsverskudd (ut ver fastsatt resultatkrav) sm tilleggslikviditet til nødvendige investeringer påfølgende år. 5. Aktivitet Aktiviteten i 2013 var høyere enn året før g gdt ver fastsatte plantall fr året. Endret DRG-lgikk mellm årene gjør at tallene fr 2013 ikke er helt sammenlignbare med 2012. Antall DRG-peng (2012-tall i parentes) i smatiske avdelinger i hht eieransvaret var 29 737 (29 644). Det er en økning i aktiviteten fra 2012 på 0,3 %. Det var 1 408 (1 397) utskrevne døgnpasienter i de psykiatriske avdelingene i 2013, - en økning fra året før på 0,8 %. Det ble utført 101 200 (99 723) plikliniske knsultasjner i smatiske avdelinger (+ 1,5 %), 59 323 (55 110) knsultasjner i psykiatriske avdelinger (+ 7,6 % %) g 5 522 (5 036) plikliniske knsultasjner i rusavdelinger (+ 9,7 %) i 2013. Aktivitet 2013 2012 Endring Endring i % Smatikk DRG-peng - i hht sørge fr-ansvaret 31 209 30 324 885 2,9 % - i hht eieransvaret 29 737 29 644 93 0,3 % Antall plikliniske knsultasjner 101 200 99 723 1 477 1,5 % Psykiatri (VOP/BUP) Antall utskrevne døgnpasienter 1 408 1 397 11 0,8 % Antall plikliniske knsultasjner 59 323 55 110 4 213 7,6 % RUS Antall plikliniske knsultasjner 5 522 5 036 486 9,7 % Kvalitets- g andre indikatrer Gj.sn. ventetid ventende i dager (pr 31.12.) HF (alle fagmråder) 98 79 19 Antall ventede i alt (pr. 31.12.) 7 618 6 924 694 Antall ventet > 365 dager (pr 31.12.) 252 64 188 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (pr 31.12.) HF (alle fagmråder) 68 65 3 Antall avviklede i alt (pr. 31.12.) 24 817 24 337 480 Antall ventet > 365 dager (pr 31.12.) 22 107-85 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) innleggelse 38 60-22 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) dagbehandling 52 53-1 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) pliklinikk 70 66 4 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) smatikk 70 66 4 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) VOP 50 42 8 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) BUP 53 68-15 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) rusbehandling 77 103-26 Antall fristbrudd avviklede (pr. 31.12.) 22 13 9 Andel epikriser ferdig innen 7 dager 87,9 % 84,4 % Andel krridrpasientdøgn 2,1 % 1,7 % Antall dktrgrader 3 4-1 Antall vitenskapelige artikler 51 68-17 7
Raskere tilbake Prsjektet "Raskere tilbake startet i 2007, g er videreført gså i 2013. Frmålet med prsjektet er å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Aktivitet/behandling knyttet til dette prsjektet kmmer i tillegg til annen aktivitet i fretaket g er finansiert særskilt. Antall DRG-peng innen "Raskere tilbake" utgjrde 112 DRG-peng i 2013 (113 i 2012). Antall plikliniske knsultasjner var 837 i 2013 (577 i 2012) g gjaldt i sin helhet smatikk. Brutt inntekter knyttet til Raskere tilbake utgjrde m lag 6,5 mill krner i 2013 mt 5,7 mill krner i 2012. Frskning g utvikling FU-avdelingen har ansvar fr krdinering av frsknings- g utviklingsarbeidet i Helse Nrd-Trøndelag. Avdelingens ppgaver er å stimulere til frskning, gi veiledning g arrangere kurs innen FU-mrådet. I tillegg drifter FU-avdelingen medisinske fagbiblitek i Levanger g Namss. FU-avdelingen drifter gså ulike helseregistre i HNT samt Arken kurs- g knferansesenter. Frskere i HNT har prdusert 51 vitenskapelige artikler (freløpig tall) i referee-baserte tidsskrift i 2013. Det ble avlagt tre dktrgrader. Vi når med dette pp til kravene fra Helseg msrgsdepartementet m at minst 40 % av frskningsartiklene skal være basert på internasjnalt frskningssamarbeid (dvs. en eller flere utenlandske medfrfattere), g at minst 20 % av artiklene skal være publisert på nivå 2 (tidsskrifter sm er vurdert å ha høy kvalitet g relevans). Fr å inspirere g legge til rette fr frskning g fagutvikling legges det vekt på langsiktig g strategisk kmpetanseheving i HNT. I samarbeid med Høgsklen i Nrd-Trøndelag arrangerer FU-avdelingen årlig et grunnleggende kurs i litteratursøk. Fr øvrig arrangeres det ca. 20 krtere kurs g wrkshps fr å legge til rette fr frsknings- g utviklingsaktiviteter i HNT (statistikk, biblitekkurs, endnte, skrivekurs etc.). Det er lagt ned betydelig innsats fr å ppretthlde gd kvalitet på hjemmesida, sm bl.a. gir infrmasjn m rutiner sm skal sikre at medisinsk g helsefaglig frskning gjennmføres frsvarlig g i tråd med lvgivningen. Høsten 2013 er det utarbeidet en langsiktig handlingsplan fr å ppfylle målene i Strategisk plan fr frskning- g utvikling i HNT. Handlingsplanen tar sikte på knkrete tiltak fr å tilrettelegge g øke kvaliteten på frskning g utvikling, frbedre rganiseringen av virksmheten, frbedre frskningsfrvaltningen g videreutvikle frskningsfrmidlingen. Gjennm det årlige ppdragsdkumentet fra Helse- g msrgsdepartementet er fretaket blant annet bedt m å styrke pasientrettet klinisk frskning. Aktiviteten er svært frskjellig i de ulike klinikkene g ttalt sett fr lav. Det er en frutsetning fr klinikker sm skal drive 8
frskning at de har ansatte med vitenskapelige bistillinger ved NTNU, så kalte 20 % stillinger sm førsteamanuensis II. Dette sikrer tilgang til kvalifiserte veiledere, sm har vært den største flaskehalsen fr frskning i lkale helsefretak i mange år. Tilknytning til universitetsmiljø sikrer gså tilgang til elektrnisk litteratur, kurs, annen infrastruktur, kmpetanse g frskningsnettverk sm er helt grunnleggende fr gd frskning. Tilknytning til universitetsmiljøet bedrer i tillegg mulighetene fr å kunne søke g å knkurrere m eksterne frskningsmidler, ne sm vil føre til økt tildeling av eksterne frskningsmidler til lkale helsefretak. Det jbbes derfr aktivt med å få Samarbeidsrganet mellm Helse Midt-Nrge g NTNU til å pprette flere vitenskapelige bistillinger. Helse Nrd-Trøndelag har et gdt g viktig samarbeid med Helseundersøkelsen i Nrd- Trøndelag (HUNT). FU-avdelingen bidrar til at data fra fretaket kbles pp mt frskningsprsjekter, både nasjnalt g internasjnalt. FU-avdelingen har i 2013 jbbet med å få på plass kvalifiserte faglige ansvarlige fr de registrene fretaket drifter, samtidig sm avdelingen har lagt ned betydelig arbeidsinnsats i å fremme kvalitet g sikkerhet rundt det å drifte register g prsesser knyttet til datautlevering. All saksbehandling gjøres i den nypprettede DAC-gruppa (Data Access Cmmittee), der frskningsprsjekt vurderes pp mt frskningsstrategier, øknmiske frutsetninger g frsvarlighet. Fr å sikre langsiktig lagring av frskningsregister i HNT har vi inngått en samarbeidsavtale med HUNT, der de fungerer sm vår databehandler fr definerte registre i regi av HNT. Databasene til HUNT g HNT vil være helt atskilt, g helsefretakets direktør vil frtsatt være databehandlingsansvarlig. Fretakets kstnader til FU utgjør m lag 1,5 % (uendret fra 2012) av fretakets brutt driftsutgifter. Dette innrapprteres årlig til NIFU. Priritering mellm virksmhetsmråder Fretakets virksmhetsmråder deles gjerne inn i smatikk, psykiatri g rusbehandling. Ut fra gitte mål g frskjeller i finansiering er det ønskelig å følge utviklingen i aktivitet innen g mellm disse virksmhetsmrådene. 2008 var siste år med Opptrappingsplan fr psykisk helse (1999-2008). Ved planlegging g gjennmføring av fretakets drift i etterfølgende år har styret søkt å følge pp tiltak knyttet til pptrappingsplanen. Det er frtsatt slik at det er ønskelig med større relativ vekst i aktivitet innen psykiske helsevern g rusbehandling enn i den smatiske driften. Oversikten nedenfr ver regnskap frdelt på virksmhetsmråder viser endring i ressursbruken mellm virksmhetsmrådene fra 2012 til 2013. Den prsentvise frdelingen av fretakets kstnader viser at pririterte virksmhetsmråder (psykiatri g rus) har lagt beslag på en økt andel av fretakets kstnader i 2013 i frhld til 2012. Sammenligningen mellm de t årene vanskeliggjøres imidlertid av det frhld at ambulansetjenester var med i 2012 (under «Annet»), mens disse tjenestene ikke var med i 2013. 9
Regnskap frdelt på virksmhetsmråder (i 1 000 kr) 2013 2012 Krner i % Krner i % Inntekter Smatikk 1 858 633 73,4 % 1 751 254 69,1 % Psykisk helsevern 437 876 17,3 % 483 799 19,1 % Rusbehandling 105 683 4,2 % 39 079 1,5 % Annet (inkl. finansinntekter) 127 115 5,0 % 259 467 10,2 % Ttale inntekter 2 529 306 99,8 % 2 533 600 100,0 % Kstnader Smatikk 1 820 314 73,5 % 1 711 161 69,1 % Psykisk helsevern VOP 386 636 15,6 % 372 279 15,0 % Psykisk helsevern BUP 103 503 4,2 % 100 445 4,1 % Rusbehandling 42 212 1,7 % 38 184 1,5 % Annet (inkl. finanskstnader) 124 492 5,0 % 253 527 10,2 % Ttale kstnader 2 477 158 100,1 % 2 475 596 100,0 % 6. Målppnåelse fr hvedmål I styringsdkumentet mellm Helse Midt-Nrge RHF g Helse Nrd-Trøndelag HF ble det i særlig grad fkusert på følgende satsingsmråder fr 2013 (fkus 2013): Ingen pasienter skal ppleve fristbrudd, g ventetiden skal ned Reduksjn i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Desentralisere spesialisthelsetjenestetilbudet til innbyggerne Riktig bruk av IKT Varig kstnadsreduksjn på drift Når det gjelder øknmi g aktivitet kan styringssignalene fra vår eier sammenfattes slik fr 2013: Et årsresultat fr HNT på 46 mill krner (senere justert til 68,1 mill krner) eller bedre En aktivitet i smatiske avdelinger i samsvar med bestilling En aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling på hhv. 3 g 8 %. Styret har hatt sterkt fkus på disse frhldene i frbindelse med planlegging, budsjettering g ppfølging av fretakets drift i 2013. Status fr de enkelte styringsindikatrene er drøftet i hvert styremøte. Med utgangspunkt i status g prgnser er det frtløpende vurdert tiltak fr å sikre målppnåelse. Ett av hvedfkusene i 2013 har vært å levere et øknmisk resultat i samsvar med eiers krav. Sm det framgår av annen ppstilling i årsberetningen, ble fretakets resultat 58,0 mill krner. Det er 10,1 mill krner dårligere enn eiers resultatkrav. Fretaket pådrg seg merfrbruket i nen travle vinter- g vårmåneder, mens driften i siste halvår har vært mer i samsvar med frutsetningene. Aktivitetsmålene (antall DRG-peng g plikliniske knsultasjner) er imidlertid verppfylt i frhld til eiers bestilling. Aktiviteten i 2013 er jevnt ver høyere enn fregående år. Fretaket har frtsatt ne igjen fr å nå fastsatte kvalitetsmål, men har langt på vei nådd kravene til reduksjn i ventetider g fjerning av fristbrudd. Gjennmsnittlig ventetid var 68 10
dager fr avviklede pasienter ved utgangen av 2013. Det er en økning på 3 dager fra utgangen av 2012. Fr ruspasienter har det vært en økning i ventetiden mt slutten av året. Fr de øvrige pasientgrupper g behandlingsfrmer er ventetiden ved utgangen av 2013 mtrent sm nivået ved inngangen til året. Ventetiden varierer imidlertid ne fra måned til måned g m vi måler ventetid fr ventende pasienter eller ventetid fr avviklede pasienter. Styret har hatt sterkt fkus på reduksjn av ventetidene, særlig fr persner med rett til nødvendig helsehjelp. Antall fristbrudd ligger på et lavt nivå, men er økt fra 13 ved utgangen av 2012 til 22 ved utgangen av 2013. Styret vil fkusere på ytterligere reduksjn i ventetidene g på innfrielse av målsettingen m å unngå brudd på fastsatte behandlingsfrister. Det har lenge vært arbeidet med å redusere tiden fr ferdigstilling av epikriser. HMNs målsetting er at alle epikriser skal være utsendt innen 7 dager etter utskrivning. Gjennmsnittet fr 2013 lå på 87,9 %, - en økning på 3,5 %-peng året før. Det er frtsatt enkelte enheter sm ligger litt etter g trekker ned gjennmsnittstallet fr fretaket. Det har i perider vært flere krridrpasienter enn det sm har vært målsettingen. Andelen krridrpasientdøgn var i 2013 på 2,1%, en liten økning fra frrige år. Med en økende andel øyeblikkelig hjelp-pasienter er det en utfrdring å hlde denne andelen nede på et akseptabelt nivå. Styret har str ppmerksmhet på kvalitet i tjenestene våre g rapprterer i hvert styremøte på kvalitetsindikatrer g vil ha sterkt fkus på dette gså i 2014. 7. Arbeidsmiljø g persnale Ansatte/årsverk Helse Nrd-Trøndelag hadde i gjennmsnitt 3 617 ansatte i 2013 (inklusive persnlige vikarer g ferievikarer) mt 3 539 i 2012. Omgjrt til årsverk utgjrde dette 2 216 årsverk i 2013 (mt 2 336 i 2012). 31 % (31,2 % i 2012) av arbeidstakerne er mellm 46 g 60 år, g 13,5 % (12,2 % i 2012) er ver 60 år. Det har vært streng kntrll på pprettelse av nye stillinger. Endring i bemanningstallene er endringer innenfr gdkjente stillingsrammer. HNT har gså i 2013 rekruttert gdt i de fleste fagmråder ved erstatning av persnell på bachelrnivå. De mrådene der vi ver tid har hatt de største rekrutteringsprblemene, er innen geriatri, endkrinlgi, barnepsykiatri, radilgi samt enkelte spesialsykepleierstillinger. 11
Deltid Det er en felles ppfatning i HNT at arbeidet i fretaket skal tilstrebes rganisert slik at det kan dekkes med heltidstilsettinger. Det er etter avtale med fretakstillitsvalgte unntak fra tilsettingsprsedyren fr tilsettinger der klinikkleder kan tilby hel stilling til faste ansatte i deltidsstillinger. HNT har bistått AFI i frskningsprsjektet deres m deltid ved tre sykehus i Nrge. Fretaket har deltatt med ansatte i individuelle grupper g ved fkusgruppeintervjuer. Andel deltidsansatte blant HNTs faste ansatte var 37,4 % i desember 2013. Det er uendret fra desember 2012. En viktig årsak til den svake utviklingen i 2013 er den krevende øknmiske situasjnen mange av fretakets enheter har vært i. Den umiddelbare effekten av redusert andel deltid i en avdeling er at avdelingen har færre kvalifiserte tilgjengelige vikarer g at ekstra innleie dermed blir dyrere. Den gjennmsnittlige stillingsprsenten er redusert fra 86,4 % i desember 2012 til 86,1 % i desember 2013. HNT innførte smmeren 2013 begrenset tilsettingsstpp ut året. Det kan gså ha bidratt til at ansette heller ikke er tilbudt høyere stillingsandel. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 5 møter i 2013 g behandlet 45 saker med infrmasjn g drøfting av saker med betydning fr medarbeidernes arbeidsfrhld. HNT har avtale med AktiMed Nrd-Trøndelag AS m kjøp av bedriftshelsetjenester fr periden 02.11.2012 31.12.2014, med mulighet fr t års frlengelse. 2013 har derfr vært et ppstartsår med ny bedriftshelsetjeneste. Betydelige ressurser er benyttet til kartlegging av arbeidsmiljøet i klinikkene g utarbeiding av handlingsplaner. Det er høsten 2013 gjennmført grunnpplæring i HMS fr vernembud, AMU-medlemmer g ledere ved begge sykehus der ver 100 persner har deltatt. Det er igangsatt frberedelser til ny arbeidsmiljøundersøkelse sm er planlagt gjennmført høsten 2014. Sykefravær Helse Nrd-Trøndelag hadde i 2013 et sykefravær på 7,5 % (7,4 % i 2012). Målsettingen fr 2013 var satt til 7,0 %. Grafen nedenfr viser sykefraværet frdelt etter fraværslengde. 12
Det er mange g sammensatte frhld sm påvirker sykefraværet. Sammenhengene mellm tiltak g endring i fravær er derfr usikre. Fretaket har i 2013 hatt særlig fkus på: - systematisk g strukturert ppfølging av IA-avtalen med vekt på klinikkenes IAaktører - spesiell ppfølging av klinikker med høyest sykefravær - ppfølging av ansatte med behv fr trening g aktivitet - inkluderende arbeidsliv, se mtale i eget avsnitt Skader 4 persner (15 i 2012) hadde skader med fravær i 2013. Dette utgjrde til sammen 44 fraværsdager (179 i 2012). Det ble registret 122 skademeldinger i 2013 mt 221 i 2012. Skademeldingene frdelte seg slik på type skade/ulykke: MELDINGER HMS 2013 2012 Fravær i frbindelse med skader g ulykker Antall persnskader/hendelser med fravær 4 15 Antall persnskader uten fravær 118 Antall dødsulykker - ansatte 0 Antall fraværsdager pga persnskader 44 179 Antall uønskede hendelser/hms-meldinger 122 221 Type skade, ulykke (i hht NAVs kder) Støt/treff av gjenstand 2 0 Sammenstøt/påkjørsler 2 0 Velt 0 3 Klemt/fanget 2 1 Fall 4 11 Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand 32 48 Elektrisk spenning 0 0 Høy/lav temperatur 0 1 Kjemikalier 2 0 Eksplsjn, sprenging, brann 0 2 Trusler m vld (inkl. kasting av ting) 11 20 Påført vldsskade 54 103 Annet 13 32 Lederutvikling HNT har en egen arbeidsgruppe fr gjennmføring g utvikling av fretakets lederutviklingsprgram (LUP). LUP grunnmdul ble gjennmført i periden nvember 2012 februar 2013 med 34 deltakere. Dette var femte gjennmføring. Til sammen 152 ledere/lederkandidater/rådgivere har gjennmført grunnmdulen i vår LUP. Grunnmdulen gjennmføres når det er behv. LUP ny mdul er et utviklingsprgram fr alle ledere helsefretaket. Prgrammet har kjøpt knsulentbistand fra Høgsklen i Nrd-Trøndelag g er en satsing på ppfølging av ledere individuelt g sm del av en ledergruppe. Målet er å utvikle ferdigheter i kmmunikasjn sm gir resultater. Prgrammet bygger på Nasjnal lederplattfrm g gjennmføres 13
klinikkvis ver t år i periden 2013 2016. Fem klinikker har kmmet i gang i 2013. Freløpig evaluering g tilbakemeldinger viser at deltakerne pplever prgrammet sm nyttig g at det gir effekt både mt den enkelte leders arbeid g på hvrdan ledergruppene virker. HNT har gså pågående et prsjekt m lederstøtte fr ledere på 3. g 4. nivå i HNT. HMN har bidratt med utviklings- g mstillingsmidler, g Spekter bidrar med faglig støtte. Prsjektet er en klar ppfølging av utfrdringene sm Nasjnal lederplattfrm peker på. I prsjektet prøves ut ppgaveglidning fra leder til sekretær fr å frigjøre tid til ledelse. Prsjektet ble presentert under den nasjnale erfaringsknferansen fr ledelsesutvikling 9. desember g vekket str interesse g fikk gde tilbakemeldinger. HMN har innvilget midler til å videreføre prsjektet ut 2014. Fretaket har hatt t deltakere sm har gjennmført det nasjnale tpplederprgrammet i 2013. Inkluderende arbeidsliv HNT har følgende visjn fr IA-arbeidet: "Helse Nrd-Trøndelag HF en helsefremmende arbeidsplass med fkus på frebyggende arbeid g nærvær." Sykefraværsarbeidet har i henhld til denne IA-strategien hatt en klar dreining i retning av nærværsarbeid. Dette fkuset antas å gi effekt på alle tre delmål i IAavtalen. Det at nærværet har økt siden 2009, er tegn på at man er på rett vei, g at det arbeidet sm gjøres, gir resultater. HNT har i 2013 hatt spesiell fkus på Serviceklinikken, sm er den klinikken med lavest nærvær i fretaket. Erfaringsutveksling med Nrd-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har gitt nyttige innspill til en metde med systematisk analyse av fraværsstatistikk g ppfølgingssamtaler med ansatte. Denne metden er intrdusert fr lederne i Serviceklinikken, g IA-kntakten har hldt månedlige ppfølgingsmøter med lederne hvr gså vår kntaktpersn i NAV Arbeidslivssenter har deltatt. Dette arbeidet km i gang i 2. halvår 2013 g vil frtsette i 2014. Samarbeidet mellm frisklivsknsulenten g velferdsknsulenten fungerer gdt. Felles planlegging g gjennmføring av aktiviteter gir bedre resultat g mindre sårbarhet. På Sykehuset Levanger har frisklivsknsulenten meget gde erfaringer med egen bassenggruppe med deltakere sm står i fare fr å bli sykmeldt. Fretakets HR-avdeling er fast representert i Spekters IA-nettverk. Senirplitikk Styret i Helse Midt-Nrge vedtk i juni 2008 en felles strategi fr å sikre at eldre arbeidstakere frtsetter sm yrkesaktive. Strategien innebærer en dreining brt fra fkus på kllektive rettigheter, sm ekstra lønn g fritid, til andre virkemidler knyttet til individuell g rganisatrisk tilrettelegging av arbeidet, kunnskapsutvikling samt lederpplæring. Styret i Helse Midt Nrge har ppfrdret fretakene til å utvikle knkrete tiltak innen disse rammene. Fretaket har de siste par årene arbeidet med en senirplitisk plan med knkrete tiltak. En partssammensatt arbeidsgruppe har vinteren 2014 lagt fram en knkret plan til behandling. Det frventes at denne planen blir gdkjent g implementert i løpet av 2014. Kmpetanseheving/pplæring Det vil alltid være virksmhetens mål, ppgaver g funksjner sm avgjør hvilken kmpetanse sm er nødvendig. Det er utarbeidet rullerende kmpetanseplaner på alle 14
klinikker i HNT. Videre arbeid med kmpetanseplanlegging er en priritert ppgave gså i 2014. HNT har intrduksjnsdager fr alle nyansatte på begge sykehus t ganger i året. Videre arrangeres en ukes intrduksjnskurs fr nye turnusleger t ganger i året. Det legges gså løpende planer fr flere fagspesifikke kurs i fretakets aktivitetsplan. HNT g kmmunene i Nrd-Trøndelag samarbeider fr å finne struktur fr samarbeid på felles mråder fr kmpetanseheving g pplæring. Læreplasser HNT har ttalt 10 lærlingeplasser innen kkk, renhld, kntr g autmasjn i 2013. I tillegg har HNT i 2013 i perider (á 8 uker) hatt til sammen 18 lærlinger fra kmmunene i praksis. HNT har ikke hatt lærlinger i ambulansefag i 2013. Bruk av praksisplassene skjer i samarbeid med OKS (pplæringskntr fr lærlinger) g enkeltkmmuner sm ikke er medlem i OKS. Praksisplasser fr høgskleutdanningene HNT tilbyr praksisplasser fr studenter på alle fagretninger sm frespørres fra høgsklene. Peridevis er det frespørsler sm vi ikke kan dekke på grunn av manglende praksisplasser g veiledningsressurs. Vi har frespørsler m praksisplasser fra HiNT g HiST, sm vi gså har samarbeidsavtaler med. Praksisplassene utnyttes fullt ut. Det brukes stre ressurser på veiledning innen mange ulike fagutdanninger. 8. Likestilling Status ved utgangen av 2013: - 78 % (77 % i 2013) av antall faste g midlertidige ansatte i Helse Nrd-Trøndelag er kvinner - 88 % (88 % i 2013) av sykepleiere g spesialsykepleiere er kvinner - 43 % (46 % i 2013) av legene er kvinner - 64 % (54 % i 2013) av fretakets ledelse (inkl. avdelingsledere) er kvinner - 55 % (54 % i 2013) av styrets medlemmer er kvinner Fretaket representerer en virksmhet med stre yrkesgrupper sm tradisjnelt er kvinnedminerte. Ved rekruttering av nye arbeidstakere har fretaket lagt vekt på at kvinner g menn skal ha lik mulighet til å tilsettes. Ut ver dette er det ikke satt i verk spesielle tiltak fr å øke likestillingen. Helse Nrd-Trøndelag tilhører en bransje sm i str grad preges av lik lønn fr likt arbeid innen de frskjellige yrkesgruppene. 15
9. Diskrimineringslven g diskriminerings- g tilgjengelighetslven Diskrimineringslvens frmål er å fremme likestilling, sikre like muligheter g rettigheter g å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjnal pprinnelse, avstamming, hudfarge, språk g livssyn. Frmålet i diskriminerings- g tilgjengelighetslven er å fremme likestilling g likeverd, sikre like muligheter g rettigheter til samfunnsdeltakelse fr alle, uavhengig av funksjnsevne, g hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjnsevne. Lven skal bidra til å fjerne samfunnsskapte funksjnshemmende barrierer g hindre at nye skapes. Fretaket har gjennmført fagdager med relasjnskmpetanse sm hvedtema, herunder sørsamisk kultur sm en del av prgrammet. Infrmasjnsbrsjyren m HNT Verdt å vite er versatt til g utgitt på sørsamisk. HNT har følgende tekst i stillingsannnsene: Det er en målsetting at arbeidsstyrken i størst mulig grad gjenspeiler mangfldet i beflkningen. Det skal derfr arbeides fr å ppnå best mulig alders- g kjønnsbalanse i arbeidsstkken g rekruttere persner med innvandrerbakgrunn. I 2014 skal HNT, KS, helsefremmende sykehus g NAKMI (nasjnal kmpetanseenhet fr minritetshelse) i fellesskap arrangere innføringskurs i minritetshelse. 10. Ytre miljø Energi Helse Nrd-Trøndelag har ver tid arbeidet aktivt med reduksjn av energifrbruket i alle fretakets bygninger. Også i 2013 ble det gjennmført energiøknmiserende tiltak. Energifrbruket (i kwh) har vært stabilt lavt ver flere år. Energifrbruket er redusert med 2 % fra 2012. Fretakets delmål i handlingsplan fr ytre miljø g klima fr 2014 2017 er en reduksjn i energifrbruket med 2 % pr. år målt sm kwh/m 2 /år (krrigert fr endringer i utetemperatur). Gjennmsnittlig årlig energifrbruk i fretakets bygninger ligger på m lag 240 kwh/m 2. Type energi Mengde (kwh) Beløp 2013 2012 2013 2012 Elektrisk kraft 23 679 835 24 333 858 17 486 000 17 744 000 Fyringslje 341 998 478 809 1 539 000 1 244 000 Fjernvarme 172 659 234 000 Sum HNT 24 194 492 24 812 667 19 259 000 18 988 000 16
Avfall Type avfall sm genereres Mengde (tnn) Håndtering av avfallet, g evt. andre 2013 2012 kmmentarer Avfall til gjenvinning Papp g papir 135,7 Srteres papp, papir, 142,7 makulert papir Glass 6,4 4,5 Bygningsavfall g trevirke 32,7 26,4 Kmpst 62,8 54,9 Ne usikre tall Metall, blikk, plast g flie 28,8 25,1 Srteres metall g plast Annet Avfall til destruering eller annen håndtering Restavfall 397,8 395,4 EE-avfall g hvitevarer 18,0 19,8 Smitte-/risikavfall, spesialavfall m.v. 57,3 80,0 Annet 0,9 0,3 Patlgisk avfall Sum HNT 740,2 749,1 Det gjennmføres utstrakt kildesrtering av avfall med mål m generell reduksjn av miljøbelastningen g med tiltak fr å redusere kstnadene knyttet til avfallshåndteringen. Andel restavfall er tilnærmet uendret mens ttal mengde avfall er ne redusert. Fretakets delmål i handlingsplan fr ytre miljø g klima fr 2014 2017 er en reduksjn i andel restavfall med 2 % pr. år. Frurensning Fretaket har ingen særskilte utslippstillatelser knyttet til miljøgifter. Det er heller ikke registrert klager på støy i tilknytning til fretakets virksmhet eller helikptertrafikk. Transprt Helse Nrd-Trøndelag HF har egen avdeling fr pasientreiser, der det daglig arbeides med å ptimalisere transprten med tanke på størst mulig grad av samkjøring. I fretakets drift satses det på økt tilgang til møterm sm er tilrettelagt fr elektrniske møter. Det er videre innarbeidet miljøkriterier i kravspesifikasjn fr anbud på drsje - g turvgntransprt, hvr bl.a. alder på bilparken er et mment. I tillegg har Helse Nrd-Trøndelag HF lagt til rette fr økt bruk av kllektivtransprt ved å etablere busshldeplasser ved hvedinngangene ved begge sykehus. Fretakets delmål i handlingsplan fr ytre miljø g klima fr 2014 2017 er en reduksjn i antall kjørte km i tjenestesammenheng med 2 % pr. år. 17
11. Framtidsutsikter Helsefretakets strategier g planer HNT arbeider systematisk med tilnærming til de strategiske utfrdringer vi er gitt gjennm vedtak i det reginale g det lkale styret. Sentralt står ppfølgingen av strategi 2020 der det er lagt viktige føringer gså i frhld til lkale planleggingsprsesser. Kapasitet g kmpetanse Rekruttering g styring av legeressurser er viktig i frhld til ppbygging av tjenestetilbudet i fretaket. HNT har arbeidet med egen kartlegging av risikmråder g gjrt en behvsvurdering g priritering i frhld til sårbare fagmråder i fretaket. Trøndelagsfunksjner fase 1 Funksjnsfrdeling mellm Helse Nrd-Trøndelag HF g St. Olavs Hspital HF Utviklingen ver tid viser en betydelig økning i pasientstrømmene fra HNT til St. Olav, selv m siste års utvikling viser en stagnasjn. Prsjektrapprten «Trøndelagsfunksjner fase 1» har identifisert fagmråder/ppgaver der det kan være mulig å gjøre endringer i funksjnsfrdelingen mellm St. Olavs Hspital g Helse Nrd- Trøndelag. Løsningene sm er freslått, er ennå ikke frankret i fagmiljøene eller fretakenes ledelse. Det er derfr viktig at en i neste fase frankrer, perasjnaliserer g eventuelt setter i verk ulike ideer. Avklaring av denne fremdriftsplanen bør kmme raskt fra det reginale helsefretakets side. Dette prsjektet henger gså sammen med Avtalespesialister g Desentraliserte spesialisthelsetjenester. Utviklingsplan Helse Nrd- Trøndelag er i sluttfasen i arbeidet med sin «Utviklingsplan». Plandkumentet freligger g tilråding vil freligge før smmeren 2014. Arbeidet bygger på den nasjnale veilederen fr utviklingsplaner samt fretakets tidligere arealplaner. I den krte tidshrisnten vil Helse Nrd-Trøndelag søke realisering av bygg med helikpterlandingsplass g bygg tilknyttet psykiatrien ved Sykehuset Levanger, samt bygg fr legevakt, ambulanser g perasjn ved Sykehuset Namss. Integrasjn av rus g ambulanse Fra g med 2014 er Rusfretaket Midt-Nrge HF ppløst g virksmheten ført tilbake til de lkale helsefretakene. Behandlingstilbudet er lavere i Nrd-Trøndelag enn i de andre fretakene i reginen, ne sm innebærer at nrdtrønderne ikke har samme nærtilbud sm innbyggerne i øvrige deler av reginen. Derfr utvikler Helse Nrd-Trøndelag en plan fr utvikling av rustilbudet sm en integrert del av våre lkalsykehus. Samtidig frbereder Helse Nrd-Trøndelag vertakelse av ambulansetjenesten fra g med 2015. Dette er en naturlig del av helsefretakets funksjner, men det må sikres en smidig vergang fra en rganisering til en annen fr denne helt sentrale delen av akuttkjeden fr innbyggerne. Vi må gså sikre at de frbedringer sm Ambulanse Midt-Nrge HF har gjennmført i tjenesten blir med når helsefretakene vertar driften. Utvikling av IKT-verktøy Ett av de største hinder fr ytterligere kvalitetsheving g effektivisering ligger i fragmenterte g til dels utdaterte IKT-systemer sm ligger sm basis i hele virksmheten. Det reginale helsefretaket etablerer et utviklingsprgram fr frnying av IKT-systemer, ne sm krever betydelig innsats fra administrativt g faglig persnell i de lkale helsefretakene ver lang tid. Helse Nrd-Trøndelag må sette av tilstrekkelig med ressurser til utviklingsarbeidet fr å få best mulig IKT-løsninger g redusere risik i vergangsperiden. Dette betyr at fretaket må 18
bidra med betydelige utviklingsressurser samtidig sm kjernevirksmheten skal gå sm nrmalt. Dette vil være særdeles krevende g kreve høyt ledelsesmessig fkus. Lederutvikling Helse Nrd- Trøndelag har i en rekke år gjennmført lederutviklingsprgram med bruk av egne ressurser. De aller fleste i lederstillinger i fretaket har gjennmgått dette prgrammet. Fretaket har nå igangsatt en videreutvikling av prgrammet, men vil i tillegg bringe inn føringer fra den reviderte nasjnale lederplattfrmen. I løpet av periden 2013-2016 skal alle våre ledere igjennm et tårig prgram der utvikling av hver leder g ledergruppe er det sentrale. Prgrammet legger særlig vekt på trening i daglige ledersituasjner på det vi kaller kmmunikasjn sm gir resultater. Samhandlingsrefrmen Det er gjennm mange år lagt et gdt g systematisk grunnlag fr at samhandling mellm g innen helsetjenestenivåene i Nrd-Trøndelag skal kunne utvikle seg videre. Utfrdringene de første årene framver, vil være etablering av øyeblikkelig-hjelp tilbudet i kmmunene, sikre kvaliteten på dette tilbudet, g dekke kmpetansebehvene i sykehus g kmmunene. Begge parter må utvikle kmpetanse sm sikrer persnell til framtidens behv fr helsetjenester basert på ny medisinsk kunnskap g den teknlgiske utviklingen. Fkus 2014 Basert på eiers verrdna styringsbudskap g Helse Midt-Nrges pririteringer er det særskilt fem mråder sm vil kreve et særskilt gjennmgående ledelsesfkus i 2014 fkus 2014; Pasientsikkerhet færre pasientskader Reduksjn i alvrlige pasientskader med 10 % i 2014 målt gjennm GTT resultater (alvrlighetsgrad F-I) Ingen pasienter skal ppleve fristbrudd Ventetiden skal ned Gjennmsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Reduksjn i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig øknmi Årsresultat g investeringer skal samlet ligge på et nivå sm styrker fretaksgruppens egenkapital g sm tilfredsstiller eiers krav til reduksjn av driftskreditt. Når det gjelder øknmi g aktivitet, kan styringssignalene fra vår eier sammenfattes slik fr 2014: Et årsresultat fr HNT på 48,1 mill krner eller bedre En aktivitet i smatiske avdelinger i samsvar med bestilling, dvs. mtrent på nivå med utført aktivitet i 2013 En aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling på hhv. 2,8 g 4,6 % 12. Frtsatt drift I henhld til regnskapslvens 3-3 bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med frutsetningen m frtsatt drift. Til grunn fr antakelsen ligger frventninger m en framtidig finansiering sm er tilstrekkelig i frhld til de løpende driftskstnader g de investeringer sm er nødvendige fr å ppretthlde det aktivitetsnivå sm kreves fra eiers side. 19
Til grunn fr antakelsen m frtsatt drift ligger gså helsefretakslvens bestemmelse m at helsefretak ikke kan gå knkurs, g at eier hefter ubegrenset fr fretakets frpliktelser. 13. Dispnering av årsresultat Styret freslår at årets verskudd på krner 58 037 920,51 dispneres på følgende måte: Kr 58 037 920,51 verføres annen egenkapital til blant annet dekning av tidligere års underskudd. Levanger, 24.03.2014 Alf Daniel Men Inger Marit Eira-Åhrèn Bjørn Arild Gram styreleder nestleder styremedlem Siw Bleikvassli Trgeir Schmidt-Melbye Margrete Mære Husby styremedlem styremedlem styremedlem Trbjørg Vanvik Elinr Kjølseth Peter Him styremedlem styremedlem styremedlem (Helse Midt-Nrge RHF) (ansatterepresentant) (ansatterepresentant) Rlf Gunnar Larsen styremedlem (ansatterepresentant) Sølvi Sæther styremedlem (ansatterepresentant) Arne Flaat administrerende direktør 20