Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011
Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble antatt å stå i fare for å falle ut skulle som alternativ til ordinær v.g. tilbys et 2-årig løp mot praksisbrev men hvor hovedmålet var at de deretter skulle fullføre et fullt fagbrev Pilotforsøk iverksatt høsten 2008. Følgeevalueres av NIFU. Delrapporter høsten 2009 og årsskiftet 2010/2011 (ikke publ.) Sluttrapport juni 2011
Opplegget Modell: Kandidatene ansatte i bedrift fra dag 1, og gå på skole en dag i uka for å ta halvparten av fellesfagene i løpet av to år Deretter skulle de enten søke vanlig lærekontrakt for å fullføre et fagbrev, eller avslutte med et praksisbrev og søke arbeid. Målet var å gjøre praksisbrevet til et gjenkjennbart papir/kompetansebevis i arbeidslivet Forsøk med tre fag i tre fylker ble til forsøk med 16 fag i to fylker, Rogaland og Vestfold, samt det egeninitierte forsøket i Akershus. Oslo trakk seg ut
Lite forsøk som provoserer ulike aktører og interesser: Truer praksisbrevet fagarbeidernivået, slik enkelte fagopplæringsaktører og LO gir uttrykk for? Undergraves utdanningsretten ved at elever som sliter ledes inn på en B-utdanning, slik Utdanningsetaten i Oslo har hevdet? Eller er det tvert om slik at praksisbrevet er blitt for krevende, synspunkter blant andre Akershus fylkeskommune har gitt uttrykk for? Vil bedriftene ta ansvar for disse ungdommene, noe Utdanningsforbundet betviler?
Praksisbrevet som prisme Frafallet fra skolen: Kan man gjøre noe med organiseringen av videregående opplæring for å få flere til å fullføre? Eller er det elevene det står på, slik at det er målene som må nedjusteres?
Praksisbrevet som prisme Arbeidslivet: Hva er forholdet mellom utdanningssystemets krav og arbeidslivets behov? Stiller videregående opplæring urimelig høye krav i forhold til det arbeidsmarkedet vi faktisk har i Norge med flere hundretusen ufaglærte jobber? Må i så fall fagopplæringens kvalitetskrav ofres for å løse skolens frafall?
3 perspektiver på praksisbrevforsøket 1.Skal det ses som en praktisk vei for de som bare skal sikte mot kompetanse på lavere nivå? 2.Skal det ses som en alternativ vei til fullt fagbrev for de som ikke får det til med dagens ordning, men kanskje kan klare det praksisveien? 3.Skal det ses som et mer åpent forsøk med en alternativ, praktisk vei hvor man kopler elever som står i fare for å falle fra med lærebedrifter?
Praksisbrevet som opplæring og anerkjent kompetanse Ikke en uforpliktende utplassering, men ansettelse Konkurrerer dermed med andre arbeidskraftkategorier som lærlinger og ufaglærte Som arbeidskraftkategori må bedriftene oppfatte at praksisbrevkandidatene tilbyr noe de ikke enkelt kan skaffe seg andre steder Kategorien må aksepteres av tilgrensende yrkeskategorier som fagarbeiderne Ordningen må bidra til transparente og attraktive karriereveier for et sjikt av ungdom
Undersøkelsen Intervjuer med sentrale aktører i startfasen av prosjektet Dokumentstudier, inklusive læreplanstudie Intervju med kandidatenes overordnede, instruktører og lærere Survey omfattende 49 kandidater i 3 fylker. I tillegg intervjuer med over halvparten av disse kandidatene (3 år på rad) Karakterer fra grunnskolen og etter avsluttet praksisbrevperiode
Stor åpenhet i iverksettingen Store forskjeller i hvordan fylkene har organisert dette Ulikheter i hvordan skolene har lagt det til rette Også store forskjeller mellom fagområder
Foreløpig oppsummering av funn Mål: Bred oppslutning blant aktørene om å se praksisbrevet som et delmål på veien mot full kompetanse. Målgruppe: Hva fikk dette å si for hvem som ble tatt inn? - Våre kandidater er absolutt ikke svake, men typisk skoleleie. Kan klare et fagbrev hvis de vil og hvis de får jobbe praktisk. - Våre kandidater er så svake at de knapt vil klare praksisbrevet, og absolutt ikke fullt fagbrev: Det er vanskelig å sende de ut i bedrift Fylkenes egne oppfatninger stemmer ikke helt med hva vi finner i prosjektet: generelt svake karakterer, arbeidsorienterte, klarer praksisbrev og sikter mot fagbrev
Foreløpig oppsummering av funn De fleste ikke alle - kandidatene fikk raskt (praksis-)læreplass Forskjeller mellom fylker, som kan knyttes til fagopplæringstradisjoner, - organisering, -nettverk, og kultur De fleste bedriftene små, flere av dem nye som lærebedrifter Ikke veldedighet, men arbeidskraftbehov fra bedriftene
Status etter 2.år Av de 51 praksisbrevkandidatene vi har fulgt i forsøket, var 41 med hele veien. 7 er gått over i andre tilbud i videregående 2 gikk tidlig over i vanlig jobb i praksisbedriften 1 kandidat sluttet helt, uvisst om vedkommende er under opplæring i dag Oppsummert: God gjennomføring med dårlig utgangspunkt
Status etter 2.år 40 av 41 besto alle fellesfagene, mens en fikk ikke vurdert i norsk og samfunnsfag 38 av 41 besto praksisbrevprøven, hvorav en på andre forsøk. 2 har blitt realkompetansevurdert. Disse har ikke hatt opplæring i bedrift 1 er omdefinert til lærekandidat
Kandidatenes egne vurderinger Så å si alle vi har intervjuet oppgir at de er fornøyde, til dels veldig fornøyde med ordningen og vil anbefale den til andre Ansettelse i bedrift framfor skolegang oppgis å være det særlig verdifulle Mange har likevel fått en mer positiv holdning til fellesfagene Mens en del fortsatt ser på dem som et meningsløst ork Etter fullført praksisbrev, har fremdeles de fleste fullt fagbrev som mål, selv om tidsperspektivet er forskjøvet for noen
Bedriftenes vurderinger De fleste bedriftene fornøyd, sier de vil benytte ordningen igjen Bedriftene glade for at kontaktlærer følger opp kandidatene, også i bedrift. Mer arbeid med kandidatene i første fase enn de fleste hadde regnet med. Kandidatene beskrives som lærevillige og samvittighetsfulle. Mange bedrifter hadde allerede tilbudt sine kandidater læreplass i mai/juni 2010, andre vurderte det, mens enkelte hadde bestemt seg for ikke å forlenge læreforholdet. Endelig status om en måned Praksisbrevperioden en utprøving på linje med PTF og læreforhold
Skolene/lærernes vurderinger Noen veldig positive, andre mer kritiske Stor enighet om at tiltaket har motvirket frafall for mange Mener det kreves mer ressurser for å drive dette permanent Fellesfagkravene ikke for høye, men yrkesretting og små grupper nødvendig Hvor langt kan yrkesrettingen gå? Hensynet til hhv studiekompetanse og yrkeskompetanse
Ikke en egen kategori i arbeidslivet Praksisbrevkandidatordningen noe særskilt bare i opplæringstiden? Bidrar neppe til egen arbeidskraftkategori, praksisbrevets verdi som papir i seg selv liten, men dokumentasjon på bedriftspraksis Fylkesmodeller Fagtradisjonen former kategorien ikke omvendt: i tømrerfaget er fagarbeideren forbildet, i butikk er det butikkmedarbeideren (eller butikksjefen), i logistikkbedriften ofte sjåførene De som ikke klarer/ønsker fagbrev i første omgang kan bli hjelpearbeidere eller assistenter der det er behov for slike. Praksiskandidatordningen som alternativ på sikt
Burde praksisbrev vært endelig mål? Kombinasjon praksisbrev som nærmeste mål fagbrev etter hvert ser ut til å ha virket positivt på kandidatene i forsøket Også de med dårligst skolemessig utgangspunkt uttrykker at de er fornøyd med ordningen selv om fellesfagene kan være tunge Kan man fastslå kapasitetene til en 16-åring?
Ledes ungdom inn i en B- utdanning? Praksisbrev ingen endestasjon Kandidatene stiller generelt ikke dårlig i konkurransen om læreplass det tredje året De som velger å slutte etter praksisbrevet, kunne også ha sluttet i ordinært løp (20-25 prosent av de ordinære yrkesfagelevene slutter etter Vg2) Noen praksisbrevkandidater preget av hjelpesituasjonen; vanskelig der de ikke formidles aktivt videre til læreplass Hvilke tilbud gis de som ikke får læreplass?
Lønnsdumping og lavkvalifikasjonsregime? Stort behov for arbeidskraft, også ufaglærte Skal det være utdanningssystemets oppgave å utdanne folk til et nivå under fagarbeid? De som går ut i arbeid med praksisbrev går inn i assistent- og hjelpearbeiderjobber. Vi det hindre kvalitetsutvikling? Hva med bransjer der man ikke har slike jobber?
Er skolen det beste for alle 16- åringer? Paradoks at lærlingordningen i dag praktiseres slik at det er lettere å få jobb enn lærekontrakt om man er under 18 år: 15-åringer: 462 heltids sysselsatte - hvorav 0 lærlinger 16-åringer: 1357 heltids sysselsatte - hvorav 75 lærlinger 17-åringer: 2948 heltids sysselsatte - hvorav 438 lærlinger 18-åringer: 11 599 heltids sysselsatte - hvorav 9363 lærlinger Kilde: Sysselsettingsregisteret og VIGO Ungdom rekrutteres på tross av rådende normer trolig et langt større potensiale om det legges til rette for det
Et vellykket tiltak mot frafall Forsøket så langt svært vellykket: lite frafall, kommer ut i arbeidslivet, gjennomfører fellesfagene (yrkesretting, små grupper) Ikke en lettvint ordning, krever ressurser både i skole og bedrift Mulighetene for å få til både praksisbrevordningen og videre fagopplæring avhenger av fylkets generelle arbeid med fagopplæring, av nettverk, tradisjoner og næringsstruktur
En ordning eller mange? Stort sett bare forsøksfylkene som har tatt i bruk praksisbrev Mange praktiserer lignende ordninger 0+4 øker Flere bruker lærekandidatordningen La alle finne sin egen vei, eller satse på felles ordninger?