Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Lilian Helberg Avdeling: FAGOPPLÆRING Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Yrkesopplæringsnemnda Sammendrag Fylkesrådmannen ønsker med dette å avklare sentrale forhold knyttet til lærekandidatordningen, begrepet grunnkompetanse og spesialundervisning i videregående opplæring. Dette med bakgrunn i tolkningssvaret fra UDIR den til Fylkesmannen i Trøndelag. Fylkesrådmannens innstilling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering Joar Loland fylkesdirektør Catrine Utne Pettersen seksjonssjef

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Bakgrunn for saken Fylkesrådmannen ønsker med dette å avklare sentrale forhold knyttet til lærekandidatordningen, begrepet grunnkompetanse og spesialundervisning i videregående opplæring. Dette med bakgrunn i tolkningssvaret fra UDIR den til Fylkesmannen i Trøndelag. Opplæringsloven 3-3 slår fast at «Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse». Begrepet grunnkompetanse ble innført av Kunnskapsdepartementet i 2010 for å tydeliggjøre at grunnkompetanse også er en sluttkompetanse og grunnlag for videre påbygging til studiekompetanse og yrkeskompetanse. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærling eller lærekandidat (Opplæringslova 1-3). I skoleregi kommer begrepet grunnkompetanse også til anvendelse dersom eleven ikke kan følge ordinære læreplanmål i faget. I tilfeller hvor elever ikke kan følge ordinære læreplanmål og dermed oppnå karakterer i faget, vurderes behovet for spesialundervisning på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT, «elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1». Dette danner grunnlag for enkeltvedtak om rett til spesialundervisning fattet av rektor og eleven vil følge en individuell læreplan i faget. Videregående opplæring i bedrift Videregående opplæringen i bedrift skal føre fram til enten yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Lærlingen er den som har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- og svenneprøve. Målet er full yrkeskompetanse, jf. opplæringsloven 4-1. Opplæringen skal normalt følge fastsatt opplæringsordning for faget. Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning, men er omfattet av det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring, og skal ha samme tilgang til PP-tjeneste som elever, jf. opplæringsloven 4-2. Lærekandidaten er den som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1, hvor målet er grunnkompetanse. Lærekandidatordningen har til formål å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig for dem som ønsker en lavere kompetanse enn fag- og svennebrev (grunnkompetanse) som sin sluttkompetanse. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å fastsette en opplæringsplan for hver enkelt lærekandidat. Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre frem til. Opplæringskontrakten tegnes mellom lærekandidat og lærebedriften og avsluttes med en kompetanseprøve som arrangeres av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven 4-4. I noen tilfeller viser kanskje lærekandidaten større progresjon enn forutsatt. I slike tilfeller kan opplæringskontrakten endres i løpet av kontraktstiden til ordinær lærekontrakt med fag- og svennebrev som mål, jf. opplæringsloven 4-6. Lærekandidater har, som lærlinger, samme tilgang til PP-tjeneste som elever, jf. opplæringsloven 4-2, og av samme paragrafen presiseres det at «Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjelder 5-1». Her er det verdt å legge merke til at dersom lærekandidaten ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan de ha rett på spesialundervisning og rett på å få en sakkyndig vurdering (fra PPT). Denne danner grunnlag for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialundervisning og

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 utarbeidelse av individuell opplæringsplan, som ikke er å forveksle med lærekandidatens tilpassede opplæringsplan i faget. Saksopplysninger Dette forhold kommer tydelig frem i regelverkstolkninger fra UDIR der de i en tolkningsuttalelse fra , svarer på spørsmål fra Fylkesmannen i Trøndelag om avklaringer knyttet til vedtak om spesialundervisning, grunnkompetanse og lærekandidatordningen. Her presiseres det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at, «( ) vilkårene må praktiseres ulikt. Mens det ordinære opplæringstilbudet for elever følger de alminnelige læreplanene fullt ut, er normalordningen for lærekandidater en redusert læreplan med et utvalg av målene». Videre forklares det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at: «Det må derfor først fastsettes hvilket utvalg av læreplanmålene som skal gjelde for den enkelte lærekandidat. Deretter må fylkeskommunen ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at han eller hun har rett til spesialundervisning». Dersom lærekandidater ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da gjelder de samme vilkårene for lærekandidater som for elever. Retten til spesialundervisning skal avgjøres etter at PPT har sørget for en sakkyndig vurdering, og dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det utarbeides en IOP. Lærebedriftene har plikt til å medvirke. I tolkningsuttalelsen fra UDIR legges det også føringer for hvordan retten til spesialundervisning sikres ved at fylkeskommunen, etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidaten og dekke kostnadene ved dette. «Dersom en bedrift har tegnet en opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett til spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen for eksempel ved inngåelse av opplæringskontrakten». Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Tolkningsuttalensen fra UDIR avsluttes med å fremheve at «Grunnkompetanse må ikke knyttes direkte til lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen gjelder søkere til læreplass som lærekandidat i bedrift. Lærekandidater har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1. Søkere til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse for å kunne bli formidlet til opplæring i bedrift på neste trinn, jf. forskriften 6A-1». Problemstilling og fylkesrådmannens vurderinger Dette forhold kommer tydelig frem i regelverkstolkninger fra UDIR der de i en tolkningsuttalelse fra , svarer på spørsmål fra Fylkesmannen i Trøndelag om avklaringer knyttet til vedtak om spesialundervisning, grunnkompetanse og lærekandidatordningen.

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Her presiseres det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at, «( ) vilkårene må praktiseres ulikt. Mens det ordinære opplæringstilbudet for elever følger de alminnelige læreplanene fullt ut, er normalordningen for lærekandidater en redusert læreplan med et utvalg av målene». Videre forklares det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at: «Det må derfor først fastsettes hvilket utvalg av læreplanmålene som skal gjelde for den enkelte lærekandidat. Deretter må fylkeskommunen ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at han eller hun har rett til spesialundervisning». Dersom lærekandidater ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da gjelder de samme vilkårene for lærekandidater som for elever. Retten til spesialundervisning skal avgjøres etter at PPT har sørget for en sakkyndig vurdering, og dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det utarbeides en IOP. Lærebedriftene har plikt til å medvirke. I tolkningsuttalelsen fra UDIR legges det også føringer for hvordan retten til spesialundervisning sikres ved at fylkeskommunen, etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidaten og dekke kostnadene ved dette. «Dersom en bedrift har tegnet en opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett til spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen for eksempel ved inngåelse av opplæringskontrakten». Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Tolkningsuttalensen fra UDIR avsluttes med å fremheve at «Grunnkompetanse må ikke knyttes direkte til lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen gjelder søkere til læreplass som lærekandidat i bedrift. Lærekandidater har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1. Søkere til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse for å kunne bli formidlet til opplæring i bedrift på neste trinn, jf. forskriften 6A-1». Konklusjon Fylkesrådmannen mener at praksis må endres ved etablering av opplæringskontrakter og at denne må følge den vanlige praksisen for etablering av lærekontrakter. Lærekontraktene hjemles ikke. Opplæringskontraktene skal heller ikke hjemles når de følger det ordinære opplæringsløpet, men bare i de tilfellene hvor det fattes vedtak om spesialundervisning for den enkelte lærekandidaten. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.