Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Like dokumenter
Individuell jobbstøtte (IPS) Seminar 30. oktober Stord 31.oktober Bergen

SAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse. Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra

Individuell jobbstøtte Arbeid og psykisk helse. Heidi Fossen Mobil:

Arbeid, helse, bolig 14.februar Individuell jobbstøtte (IPS) Bergen Et samhandlingsprosjekt mellom Helse-Bergen og NAV Hordaland

Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene.

Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling

RØROS-KONFERANSEN MAI

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

VIPS- Individuell jobbstøtte for ungdom i Vestfold. VIPS IPS og Individuell jobbstøtte hva er det?

IPS og Jobb Først. Arbeid som recoveryorientert endring. Jan Jørgensen, fagleder Jobb Først. Susan Savides, prosjektleder IPS Bergen

Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv

SUPPORTED EMPLOYMENT. Stine Øby- Teamleder SE-Akershus, Din Utvikling Konferanse Unge med psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet

90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 13 US 11 UK 07 IL 06 QUE 02 MD 99 DC 10 HOL 12 AL 14 JAP 96 NH 12 SWZ

SUPPORTED EMPLOYMENT OG KARRIEREVEILEDNING. Stine Øby- Teamleder SE-Akershus, Din Utvikling Karriereveiledningskonferansen

VIPS Individuell jobbstøtte i Vestfold

IPS Jobbspesialistens rolle og erfaring fra jobbsøker. Teamleder og jobbspesialist Trude Hjortland IPS Bergen, Psykiatrisk klinikk ASP

Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte

Individual Placement and Support. Supported Employment. Evidence Based Supported Employment. Individuell Jobbstøtte

Monica Øren. Arbeidsinkludering i et IPS-perspektiv

Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)

Effektevaluering av «Raskt i jobb» for flyktninger. Tonje Fyhn Vigdis Sveinsdottir NORCE Helse

Senter for jobbmestring

Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse

IPS i Norge effekter og erfaringer

Rom for alle et inkluderende arbeidsliv

Lønnstilskudd med oppfølging; Verdens beste jobb!

Høringsnotat om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi

Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede

Individuell jobbstøtte

Mental sykdom og arbeidsdeltakelse. RTW-seminar 20.september 2017 Tonje Fyhn, PhD-kandidat Uni Research Helse (Stress, helse og rehabilitering)

Årsmelding Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

Arbeidsliv som arena i behandling et paradigmeskifte

NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter. «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

Satsing på IPS i NAV Hordaland

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Leter du etter gode medarbeidere?

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Last ned Inkluderingskompetanse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Inkluderingskompetanse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

IPS Modellen Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene

KVALITETSSKALAEN I IPS Evaluator: Organisasjon: Dato: Totalskåre: Individual Placement and Support kvalitetsskala 1

Leter du etter gode medarbeidere?

Ny i NAV. Veien til arbeid og velferd

Utvidet oppfølging i NAV

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

Hva sier klienten om arbeid? Hvorfor ønsker han/hun å arbeide nå? Hvilken type jobb?

Jobbmestrende Oppfølging

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

IPS-KVALITETSSKALA. Versjon 2013 (oversatt fra versjon 01/07/08, UTKAST Vurdert av: Sted: Dato: Totalresultat:

Hva er ACT og FACT?

Presentasjon: NHO Service - Våre Veteraner.

JobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

HELT MED!

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Arbeid og psykisk helse sammenhengen Rask psykisk helsehjelp og Senter for jobbmestring

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Individuell plan. NAV sin rolle // Kirsti Korsbrekke Ringdal

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Sammen om jobb NAV og Helse

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

Ve ier til arbe id for alle

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk

Jobbaktiv Gardermoen

Det redda livet mitt å få den jobben - erfaringer fra VIPS -individuell jobbstøtte i Vestfold av Olav Løkvik

Psykiske helseproblemer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Dokumentasjons- og arbeidshefte Jobbspesialister

Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017

Etablering av Samhandlingsteam

Fibromyalgipasienter og NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Inkluderende arbeidsliv

SE til Rygge Elisabeth Harder, NAV Rygge

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Per Brannsten, Arbeids- velferdsdirektoratet. Norsk Arbeidslivsforum, 11. desember 2008

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?

Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt

Psykiske helseproblemer

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

Arbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

FRA PROSJEKT TIL ORDINÆR DRIFT

Overordnede retningslinjer for sykefraværsoppfølging

Veilednings- og oppfølgingslos

Transkript:

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle som ønsker det,kan få og beholde en vanlig jobb, så lenge det er den riktige jobben og den riktige støtten som tilbys.

Hvorfor er arbeid viktig? Retten til arbeid er nedfelt i FN s verdenserklæring om menneskerettigheter, og i Grunnlovens 110 Arbeid er bra for helsen for de aller fleste, og det er en viktig faktor for å fremme psykisk helse. (Warr,1987). Det er sammenheng mellom arbeidsløshet og problemer med den psykiske helse. (Warr, 1987) Andelen unge som faller ut av arbeidslivet på bakgrunn av psykiske lidelser øker

Prosent Uførepensjon for en psykisk lidelse innvilges ved yngre alder enn uførepensjon for andre lidelser 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 Psykiske lidelser Muskel-skjelett lidelser Andre sykdommer 1,00 0,00 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 Alder ved uførepensjon (2001-2003) Knudsen et al, 2012

Hjelpeapparatet sier at mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer har liten mulighet for å komme i jobb Arbeidsgivere tror at mennesker med psykiske helseproblemer ikke kan jobbe derfor ansetter de dem ikke Mennesker med psykiske helseproblemer tror at de ikke kan jobbe, og gir opp å forsøke å få seg jobb Veldig få mennesker med psykiske helseproblemer jobber Rinaldi&Perkins, 2005

Hva sier brukerne selv? De fleste med psykiske helseproblemer ønsker å jobbe. 70-90% av dem som er falt ut av arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer, ønsker å komme tilbake. 50% sier at de ikke har fått noen hjelp Hvordan er det i Norge? Hva skal til for å komme i arbeid? En undersøkelse gjennomført av Mental helse i 2009: Tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver Økt kunnskap blant arbeidsgiverne Ønske om mer åpenhet og dialog

Individuell jobbstøtte (IPS) En evidensbasert oppfølgingsmetodikk som i betydelig grad har lykkes med å bistå mennesker med alvorlige psykiske lidelser til å få ordinært arbeid. Metoden er gjennomprøvd, evaluert, systematisert og kvalitetssikret. I motsetning til tradisjonell attføring, starter man i ordinær virksomhet og gir støtten der. Alle som jobber med IPS, må ha tro på at mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer kan ha en vanlig jobb. Finne en god jobbmatch mellom deltagers styrker og erfaringer, og de jobber som finnes.

8 prinsipper for Individuell jobbstøtte (IPS) 1. Målet er ordinær, lønnet jobb 2. Deltagelse på bakgrunn av brukers eget ønske 3. Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen 4. Jobbsøk skjer ut fra deltagerens interesser og ferdigheter. 5. Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser. 6. Jobbsøk starter raskt og senest etter 1 måned. 7. Systematisk jobbutvikling 8. Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset. (Oversatt fra Bond,2008)

1. Målet er ordinær lønnet jobb. Ordinær jobb defineres som: Hel- eller deltidsjobber på det åpne arb.marked. Betales minimum med minstelønn Jobber som hvem som helst kan søke på Fokus på dette med en gang man kommer inn i programmet Det skal ikke brukes ressurser til å finne ut om noen er jobb-klar, og heller ikke lengre perioder med avklaring.

2. Deltagelse på bakgrunn av brukers egne ønsker Alle som har et ønske om å komme i arbeid, skal få muligheten til det. Dette gjøres ved å: Fokusere på at det å komme i arbeid faktisk er oppnåelig Bygge opp tilliten til den enkelte, ved å lytte til ønsker og fokusere på den enkeltes ressurser. Oppmuntre arbeidssøkeren til å snakke om hva som de tror hindrer dem i å komme i jobb, og hva som skal til får å komme over disse hinder. Utelukkes ikke pga: diagnose, symptomer, arbeidshistorie, stoffmisbruk, kognitiv svikt etc... Er for alle. Forskning: Diagnose, symptomer, alder, kjønn, tidligere innleggelser, utdannelse eller stoffmisbruk predikerer ikke (dårligere) yrkesdeltakelse

3. Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen. Jobbspesialistene er integrert i behandlingsteamene. Sitter i samme team eller Har faste møter med teamene Behandling fokuserer på hvordan komme i arbeid og beholde arbeid: symptomer, medisinering Tilgang til felles journal => Bedre kommunikasjon og samhandling

IPS-teamet i sin rendyrkede form: Består av flere fagpersoner, f,eks: Teamleder (fagbakgrunn ikke avgjørende) Psykiater Psykolog Sosionom Saksbehandler/veileder Ergoterapeut Miljøarbeider Jobbspesialist

4. Jobbsøk skjer ut fra deltagerens interesser og ferdigheter Jobbsøk-prosessen skal legge vekt på brukers interesser, ønsker, styrker, og tidligere jobberfaring. Bistå arbeidssøker med gode råd m.h.t åpenhet rundt egen sykdom. Bistå med å tilrettelegge på best mulig måte for arbeidssøker. At jobb-spesialist anerkjenner brukers preferanser er avgjørende for resultatoppnåelse.

5. Individuell tilpasset veiledning om økonomiske ytelser. Frykt for å miste ytelser er faktisk noe som hindrer mennesker i å søke lønnet arbeid. Viktig at der er tilgang på veiledning i økonomiske spørsmål. Trygge brukerne på alt som har med økonomi å gjøre, slik at fokus på arbeid opprettholdes. Denne veiledningen pågår kontinuerlig

6. Jobbsøk starter raskt og senest innen en måned. Bruker ønsker jobb! I løpet av den første måneden skal bruker være klar til å søke arbeid etter eget ønske. Sikre god fremdrift og driv i søkeprosessen. Tilby bistand med å finne jobb, men oppfordre søker i størst mulig grad til selv å være aktiv i søkeprosessen. Bruke hele teamet.

7. Systematisk jobbutvikling Jobbspesialisten utvikler relasjoner med arbeidsgiver ut fra personens yrkesønsker. Oppfølging av arbeidsgiver etter behov. Jobbutvikling den viktigste oppgaven til jobbspesialisten Handler om stillinger som ikke er utlyst Forstå arbeidsmarkedet Aktivt oppsøke arbeidsgiver lage nettverk Bygge opp kontakt og relasjon til arbeidsgivere Arbeidstaker fyller arbeidsgivers behov/arbeidskraft

8. Oppfølgingen er ubegrenset i tid, og individuelt tilpasset Viktig å trygge både brukere og arbeidsgivere på at de kan få støtte så lenge de selv har behov for det. Også etter at arbeidsforholdet er etablert. Målet er at bruker gradvis blir uavhengig av oppfølging. Bistå dem som ønsker å skifte jobb. Mange ønsker å bytte arbeid og skal få støtte til det

Jobb-spesialisten Har en sentral rolle i teamet Koordinerer alt som har med yrkesplanlegging i teamet Max 20 personer som følges opp Bygge gode relasjoner med dem som følges opp Fokusere på den enkeltes styrker 70% av arbeidstiden ute av kontoret

Jobbutvikling Arbeidsmarkedet 60-70% av alle tilsettinger er ikke utlyste Nettverk, bekjentskap og direkte kontakt Kjenne markedet Kjenne behovene Arbeidsgivere kontaktes ut fra den enkeltes behov Tilbys en ressurs Garanteres oppfølging Tilbys ikke gratis arbeidskraft

Åpenhet omkring psykiske vansker Arbeidssøkers eget valg ikke et krav Må selv leve med valget Psykiske vansker «usynlige» Åpenhet kan sikre nødvendig tilrettelegging Åpenhet kan hindre stigmatisering Veilede arbeidssøker til å ta det rette valget 5 trinn om hvorvidt man skal være åpen

5 trinn 1. Skal arbeidssøker fortelle? 2. Hva skal fortelles? 3. Hvem skal det fortelles til? 4. Når skal det fortelles? 5. Hvordan skal det fortelles?

Kvalitetsmålinger - Hva måles? Registrerer og måler den pågående praksisen, ikke de aktivitetene som en planlegger å gjennomføre De åtte prinsippene måles i henhold til 3 områder fordelt over 25 indikatorer: Bemanning 3 indikatorer Organisering 8 indikatorer Utførelse av IPS-tjenesten 14 indikatorer Hver indikator skaleres fra 1 5 Totalsummen viser grad av kvalitet

IPS- gir bedre resultat enn alternativene Gjennom 14 randomiserte kontrollerte studier i USA, Europa, Asia og Australia har man påvist 2-3 ganger større effekt enn andre alternativ. Mer arbeid, flere arbeidstimer, høyere lønn Symptombedring Bedre selvbilde Gode resultater også på tvers av kulturer

IPS trials 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2007 Aust 1996 NH 1994 NY 2007 IL 2004 CT 2005 HK 2006 SC 2006 MA 1999 DC 2007 CA 1995 IN 2007 EUR 2006 QUE 2000 NY 1997 CA 2002 MD Supported employment Control

Utprøving av Individuell jobbstøtte i Norge 7 piloter: NAV Vestfold NAV Hadeland Nordlandssykehuset Helse Vest HF Akershus Universitetssykehus Diakonhjemmet sykehus Oslo NAV Hedmark Ikke nye tjenester men nye måter å jobbe på Arbeid som en del av behandling og tilfriskning Forpliktende samarbeid mellom helsesektoren og NAV

Pilot Bergen Pilot Bergen Kronstad DPS- Nav Bjørgvin DPS- NAV Psykiatrisk klinikk NAV

Pilot Bergen - NAV Består av: Kronstad DPS => NAV Årstad, Bergenhus og Ytrebygda To jobbspesialister på NAV Årstad,1 på NAV Bergenhus Bjørgvin DPS => NAV Åsane, Arna og Nordhordaland 1 jobbspesialist på DPS Psykiatrisk klinikk ATP (avdeling fortidligpsykose) Hele NAV Hordaland 1 jobbspesialist på ATP