Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge kommentarer tl tdlgere versjoner av manuskrptet. Deler av artkkelen er også presentert på fagsemnar reg av Høgskolen Oslo. Det rettes en stor takk tl deltakerne for en aktv og konstruktv dskusjon. Synspunktene artkkelen er mne egne.
Onlne-versjon (pdf) Utgvelsessted: Halden Det må kke koperes fra rapporten strd med åndsverkloven og fotografloven eller strd med avtaler om koperng nngått med KOPINOR, nteresseorgan for rettghetshavere tl åndsverk. Høgskolen Østfold har en godkjennngsordnng for publkasjoner som skal gs ut Høgskolens Rapport- og Arbedsrapportserer. Høgskolen Østfold. Arbedsrapport 2004:5 Forfatteren/Høgskolen Østfold ISBN: 82-7825-158-4 ISSN: 1503-6677
Sammendrag Artkkelen analyserer hvordan en endrng nærngsstrukturen kan skape arbedsledghet. Strukturendrngen kan relateres tl hvordan nnfasng av petroleumsnntekter har effekter på det relatve størrelsesforholdet mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor. Problemstllngen er motvert av stuasjonen norsk økonom og vrdnngen sysselsettngsveksten mellom sektorene fra ca. 1970 og frem tl dag. I artkkelen utledes og anvendes en dynamsk lkevektsmodell for arbedsmarkedet. I modellen kan ulke mplkasjoner av bruk av petroleumsnntekter og sektoromstllng analyseres gjennom effekter på jobbskapng og jobbdestruksjon. Slk vl lkevektsledgheten økonomen påvrkes, og dermed ndusere en kke frksjons- og kostnadsfr ressursoverførng og strukturendrng. Nøkkelord: Strukturendrng, petroleumsnntekter og arbedsledghet.
1 Innlednng Våren 2001 ble det Norge nnført en handlngsregel for nnfasngen av Statens Petroleumsfond norsk økonom. Fra økonomsk teor vet v at en nntektsøknng medfører bedrede konsummulgheter. Petroleumsnntektene representerer således en postv mulghet for norsk økonom. Bruk av nntekter fra en naturressurs vl mdlertd også kunne ha konsekvenser som på kort skt kan fremstå som uheldge for økonomen. Dette skyldes at nntekter fra naturressurser kke nødvendgvs skyldes høyere verdskapng. Inntekten er kke opptjent gjennom økt tlgang tl realkaptal eller bedret produktvtet. Den kan derfor betraktes som en ren formuesøknng eller gave (Hotellng, 1931 og Rngstad, 2001). Ved å legge en slk betraktnng tl grunn følger det også at nntekten kke skaper et umddelbart rom for økt konsum av alle typer varer. Konsum av konkurranseutsatte varer kan øke relatvt hurtg etter at oljenntektene tas bruk, da slke varer kan mporteres. Høyere konsum av skjermede varer er dermot mer problematsk, speselt på kort skt. I en stuasjon med tlnærmet full kapastetsutnyttelse vl økt konsum av skjermede varer kreve en omstllng av produksjonsfaktorene, og dermed en endrng nærngsstrukturen. Omstllngen følger blant annet av en antagelse om at både konkurranseutsatte og skjermede varer betraktes som normalgoder. Ekspansjon skjermet sektor og en nedbyggng konkurranseutsatt sektor er derfor en nødvendg konsekvens av nnfasngen av petroleumsnntekter. En problemstllng som umddelbart melder seg en slk omstllngsprosess, og således endrngen av nærngsstrukturen, er hvorvdt prosessen er frksjonsfr eller kke. Og kjølvannet av dette; vl prosessen kunne øke arbedsledgheten. Her skal v hovedsakelg rette oppmerksomheten mot problemer knyttet tl strukturendrng og hvordan en slk sektoromstllng kan ha mplkasjoner på arbedsledgheten. Et hovedresultat artkkelen er at bruk av petroleumsnntekter en økonom med begrensede tlgjenglge ressurser vl kunne føre tl en mdlertdg øknng arbedsledgheten. Dette tlsynelatende paradokset er altså utgangspunktet for artkkelen. Artkkelen er nndelt som følger. I avsntt 2 sksseres noen hovedresultater fra ltteraturen omkrng nnfasng av petroleumsnntekter og strukturendrng. Det fokuseres på ulke konsekvenser av en sektoromstllng som gr opphav tl mdlertdge arbedsmarkedsproblemer. Avsntt 3 gr en ntroduksjon tl en dynamsk lkevektsmodell for arbedsmarkedet. I avsntt 4 anvendes den nevnte modell for å studere de ulke mplkasjonene av nnfasngen skssert avsntt 2. Avsntt 5 gr noen avsluttende kommentarer. 2 Petroleumsnntekter og strukturendrng noen mplkasjoner Innfasngen av petroleumsnntekter vl som nevnt føre tl en endrng nærngsstrukturen. Bruk av petroleumsnntekter mplserer høyere etterspørsel etter varer og tjenester, som gjen skaper behov for økt produksjon. Varene konkurranseutsatt sektor kan mporteres fra andre land, men en rekke produkter, først og fremst ulke typer tjenester, kan vanskelg mporteres. For å øke produksjonen av dsse produktene er det nødvendg med økt tlgang på produksjonsfaktorer sektoren, særlg arbedskraft (Holden, 1999). I en slk omstllngsprosess er det nærlggende å anta eksstens av kke-frksjonsfre elementer, ettersom arbedskraften kke er homogen. Ved heterogen arbedskraft vl asymmetr mellom kvalfkasjoner og kvalfkasjonskrav skape frksjoner overførngen mellom sektorer. Stegum (1992) modellerer omstllngskostnaden va en bestemt trenngsteknolog. I modellen antas det en justerngskostnad omstllngen som kan tolkes på følgende måte; arbedere som flyttes fra den ene sektoren tl den andre må trenes opp av erfarne arbedere den ekspanderende sektoren. Antall arbedere produksjonsvrksomhet blr derfor noe lavere 1
omstllngsperoden. Et sentralt resultat modellen er derfor at bruk av petroleumsnntekter en stuasjon med begrensede tlgjengelge ressurser, vl lede tl en endrng nærngsstrukturen, som omstllngsperoden vl kunne kjennetegnes med underutnyttede ressurser. Økonomen befnner seg således nnenfor produksjonsmulghetskurven omstllngsfasen. Overførngen av arbedskraft er slk kke frksjons- og kostnadsfr. Problematkken rundt omstllngskostnader av denne type betegnes av Corden (1984) som en ressursoverførngseffekt. Ved å se på utvklngen sysselsettngen de to sektorene kan v danne oss et nntrykk av omstlngen. For å få frem hvordan sysselsettngsmønsteret har bltt endret sden oljevrksomheten startet 1969, baserer v oss på tall fra 1970. Antall sysselsatte k-sektor 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 År 1991 1994 1997 2000 2500 2000 1500 1000 500 0 Antall sysselsatte s-sektor Konkurranseutsatt sektor Skjermet sektor Fgur 1: Utvklng sysselsettng med ulke ntervaller sektorene (Tall tusen) Fguren er basert på sysselsettngsdata for Norge peroden 1970-2002 fordelt over 32 nærnger. Klassfserngen av de ulke nærngene de to sektorene bygger tl dels på Norman (1992) og tl dels på NOU 2003:13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs. Fguren tyder på en omstllng form av endret sysselsettngsutvklng. I Stegum (1992) unngås mdlertd problemer knyttet tl arbedsledghet, da arbederne som forlater en sektor kun nngår opplærng før ansettelse ny sektor. Det kan mdlertd argumenteres for at arbedsledgheten vl kunne stge omstllngsperoden. I utgangspunktet er det rmelg å forestlle seg at noen arbedstakere vl falle fra omstllngsprosessen. Dette kan blant annet skyldes mstlpasnng med hensyn tl kvalfkasjoner eller geografske avstander mellom gammel og ny arbedsplass. I tllegg kan et jobbskfte medføre endrede lønns- og arbedsvlkår, som gjen kan nfluere vljen eller motvasjonen tl å skfte arbedsplass. V skal se nærmere på dsse poengene avsntt 4. Ved å nkludere realrenter og aggregerte sektorprser på konkurranseutsatte og skjermede varer modellerngen av strukturendrnger, vl det kunne analyseres hvordan bruk av petroleumsnntekter kan mplsere ulke baner for realvalutakurs og realrenter 1. Generelt vl en nntektsøknng føre tl økt etterspørsel. Ved knapphet på ressurser vl høyere etterspørsel kunne skape et press på prsene de to sektorene. I konkurranseutsatt sektor vl det være 1 Se for eksempel Mork (2002) og Torvk (2003). 2
problematsk å øke prsene ettersom sektoren konkurrerer med aktører som kke opplever det samme etterspørsels- og prspresset. Dersom bedrftene konkurranseutsatt sektor øker prsene vl de kunne tape markedsandeler og stå fare for å fases ut. Mest sannsynlg vl derfor høyere etterspørsel etter varer konkurranseutsatt sektor første omgang føre tl økt mport (Holden, 1999). I skjermet sektor dermot kan prspresset lettere føre tl faktske prsøknnger. Økonomen kan dermed bl preget av betydelge prsskjevheter mellom sektorene. Prsskjevheten beskrver en realappreserng 2. Som en følge av prsskjevheten vl en sektoromstllng realseres. Realserngsprosessen er mdlertd kke frksjonsfr. I Mork (2002) antas det at overførngen av ressurser er tdskonsumerende på grunn av frksjoner. Frksjonene eller mplementerngskostnadene skaper treghet den økonomske dynamkken. Dette modelleres va kaptalakkumulerngen som antas å nneholde konvekse mplementerngskostnader. Rasjonale for en slk betraktnng lgger at nvesternger og utbyggng av kapastet antas å være tdkrevende. Begrenset kaptalbeholdnng mplserer således at tlbudet av varer og tjenester på kort skt er fksert. Når formuen og etterspørselen øker, uten tlsvarende øknng tlbudet, vl derfor det relatve prsforholdet hoppe tl et høyere nvå. Dette medfører økte nvesternger skjermet sektor og at produksjonskapasteten gradvs vl øke. Den relatve prsen vl også derfor gradvs falle. Dermed vl realvalutakursen først overskyte og deretter gradvs depresere. Med hensyn tl realrenta vl overskytng adferden mplsere en mdlertdg øknng relatvt tl den nternasjonale realrenta 3. I modellen synlggjøres omstllngen ved at konsum av både skjermede og konkurranseutsatte varer øker. Dette må nødvendgvs nnebære at konkurranseutsatt sektor bygges ned, for å skape tlstrekkelg kapastet skjermet sektor. Resultatet er således sammenfallende med Stegum (1992). Her skal v ta utgangspunkt at en mdlertdg realappreserng nnebærer en kostnadsøknng for bedrftene konkurranseutsatt sektor. I utgangspunktet kan en realappreserng skje form av høyere prser og/eller høyere valutakurs, avhengg av økonomsk-poltsk målsettng. Dersom økonomen har et valutakursmål vl den karakterseres med høyere prser skjermet sektor relatvt tl konkurranseutsatt sektor. Dette vl trekke entreprenører mot skjermet sektor. Samtdg vl konkurranseutsatt sektor oppleve prspress på grunn av etterspørselspress, og dersom bedrftene sektoren øker prsene, kan de tape markedsandeler og sektoren vl da kunne bygges ned. Ved høyere prsstgnng på varer skjermet sektor vl sysselsatte begge sektorer kreve kompensasjon for lavere reallønn. I skjermet sektor kan lønnskravet møtes, da bedrftene ettertd har mulghet tl å øke prsene for å dekke kostnadsøknngen. Konkurranseutsatt sektor har dermot begrenset mulghet tl å øke lønnngene, da dette kan føre tl et kostnadsnvå over konkurrentene. Ettersom konkurranseutsatt sektor samtdg ønsker å holde prsene på lnje med konkurrentene, vl høyere kostnader føre tl lavere proftt, og dermed oppstår gjen faren for utfasng. Dersom økonomen heller styrer mot et nflasjonsmål, vl realappreserngen måtte skje form av høyere valutakurs. For å begrense prspresset økonomen vl sentralbanken bruke kontraktv pengepoltkk. Høyere rente kan dempe presset på prsene, men vl føre tl at valutakursen stger. Ut fra et konkurransemessg perspektv vl høyere valutakurs være 2 Realvalutakurs defneres som prsforholdet mellom skjermede og konkurranseutsatte varer. 3 Den nternasjonale realrenta er defnert som realrenta på verdpaprer konkurranseutsatte produkter. 3
uheldg for konkurranseevnen. Konkurranseutsatt sektor vl gjen oppleve kostnadsmessge problemer og sannsynlgheten for utfasng øker. Bedrftene konkurranseutsatt sektor vl dermed uansett økonomsk-poltsk målsettng oppleve en kostnadsøknng, og det er en slk generell kostnadsøknng v skal analysere avsntt 4. 3 En dynamsk lkevektsmodell for arbedsmarkedet 4 For å tlnærme seg problemstllngen om hvordan en sektoromstllng påvrker arbedsledgheten, må det vektlegges at den aktuelle modell fanger opp blant annet mstlpasnnger mht. kvalfkasjoner. Strukturledghet må derfor kunne nkorporeres. Vdere foregår de enkelte beslutnnger mht. jobbskapng og tlpasnnger på mkronvå, slk at modellen bør ha et tlstrekkelg mkrofundament. I tllegg bør modellen kunne håndtere at kostnadssvngnnger og endrnger konsumutvklngen kan medføre sektorspesfkke forstyrrelser som skaper separasjoner arbedsmarkedet. Endelg bør modellen kunne anvendes tl å analysere hvordan endrnger realrente slår nn. Modellen v her skal anvende som en tlnærmng tl hvordan arbedsmarkedet fungerer ved strukturendrnger varetar dsse ønskene. I modellen antas det at handel arbedsmarkedet er en desentralsert økonomsk aktvtet. Dette nnebærer at ansettelser skjer etterkant av et samspll mellom arbedssøkende og potenselle arbedsgvere. Aktvteten er ukordnert, tdskonsumerende og nnebærer kostnader for både bedrften og de arbedssøkende. Kostnadene for bedrften oppstår form av utlysnnger og at alternatve aktvteter blr mdletdg tlsdesatt. For de arbedssøkende oppstår kostnaden som følge av at tden de bruker på aktv jobbsøkng har alternatv anvendelse. Heterogenteter, frksjoner og nformasjonsmperfeksjoner gjør at handel arbedsmarkedet er en kke-trvell økonomsk aktvtet. I en bedrft ekssterer det flere arbedsoppgaver og dermed flere jobber. På gtte tdspunkter vl kke antall sysselsatte være tlstrekkelg tl å møte bedrftens oppgaver. Dette nnebærer at noen av bedrftens potenselle arbedsoppgaver kke utføres, slk at det oppstår et behov for arbedskraft. Bedrften har slke tlfeller ledge jobber. I en bedrft ekssterer det dermed flere jobber, der noen er sysselsatt og andre er ledge. Tlsvarende gjelder for tlbudet av arbedskraft, og det er kun de ledge jobbene og de ledge arbederne som kan nngå handel. Tlpasnng eller matchng mellom jobb og arbeder skjer gradvs henhold tl en matchngteknolog. I matchng prosessen skapes det en strøm av arbedere som går ut av en arbedsledg tlværelse. Samtdg vl noen av de ekssterende tlpasnngene brytes opp og skape en strøm av arbedere ut en arbedsledg tlværelse. Dsse strømmene gjør at arbedsledghet kan vedvare steady state. Separasjonene skyldes bedrftsspesfkke sjokk, som følger av endrnger produksjon eller etterspørsel. Skft produksjonen kan følge av endrnger teknolog, og svngnnger etterspørselen relateres tl skft konsumentenes nyttefunksjoner. Vdere antas det rasjonelle forventnnger, og en aggregert lkevekt er det slk at bedrftene og arbederne maksmerer sne målfunksjoner under betngelser om matchng- og separasjonsteknolog. Vdere antas det at strømmen av arbedere tl ledghet er lk strømmen av arbedere ut av ledghet. Lkevekten kalles derfor en strømnngslkevekt. Antagelsene skrer en unk ledghetsrate, der dsse strømmene er lke. 4 Modellbeskrvelsen er basert på Pssardes (2000). 4
3.1 Aggregert matchngfunksjon og jobbskapng I modellen antas det en aggregert matchngfunksjon som vser antall jobber som blr formert på ethvert tdspunkt, som en funksjon av antall arbedere som søker jobb og antall bedrfter som søker arbedstakere. Matchngfunksjonen vser således utfallet av nvesterngene gjort av bedrfter og arbedere handelsprosessen. I modellen antas det kontnuerlg td, og matchngfunksjonen er som følger: ( vl) ml = m ul, (1) Der m er antall tlpasnnger eller matcher, L er arbedsstyrken, u er arbedsledghetsraten og v er vakansraten. På lnje med en standard produktfunksjon antas matchngfunksjonen å være økende begge argumenter, konkav og homogen av grad 1. Ledge stllnger og ledge arbedere som tlpasses på ethvert tdspunkt, er tlfeldg valgt fra settene vl og ul. V defnerer q som antall matcher fordelt på ledge stllnger, og θ som antall ledge stllnger fordelt på ledge arbedere. θ uttrykker således stramheten arbedsmarkedet. Dsse gjennomsnttsratene beskrver ratene for når jobber og arbedere møter hhv. søkende arbedere og ledge stllnger. Av egenskapene tl matchngfunksjonen kan v sette opp følgende transsjonsrater for bedrften og arbedstakerne: ( 1, 1) ( ) u q = m,1 m θ q θ v v, u og m 1 θq( θ ) Over et tdsntervall δt er det en postv sannsynlghet ( q( θ ) δt) fnne en arbeder, og det er også en postv sannsynlghet ( θq( θ ) δt) 1 for at en bedrft kke vl 1 for at en arbeder kke vl fnne en jobb, uansett prser. Dette nnebærer en stokastsk rasjonerng som kke kan elmneres av prsjusternger. Strømmen tl arbedsledghet skyldes blant annet jobbspesfkke sjokk som treffer besatte jobber med Posson rate λ. Jobbskapng fnner sted når en bedrft og en søkende arbeder møtes, og blr enge om en tlpasnng tl en forhandlet lønn. Etter endt tlpasnng starter produksjonen, og denne varer helt tl et negatvt dosynkratsk sjokk nntreffer. Da faller produktvteten jobben, og jobbdestruksjon oppstår. Veksten gjennomsnttlg arbedsledghet er gtt ved dfferensen mellom to strømmer; gjennomsnttlg antall arbedere som blr ledge; jobbdestruksjon (JD), og gjennomsnttlg antall arbedere som forlater arbedsledghet; jobbskapng (JC): & u& = λ( 1 u) Lδt uθq( θ ) Lδt u = JD JC Ved å betrakte steady state og løse for u får v: λ u = λ + θq (2) For gtt λ og θ fnnes det altså en unk og stabl rate for lkevektsledghet. Lknng (2) kan representeres grafsk ved en Beverdge-kurve. Kurven er fallende da flere ledge stllnger mplserer flere jobbmatcher og lavere arbedsledghet (se fgur 4). Raten for lkevektsledgheten er stabl langs sadelbanen og ettersom & θ = 0 steady state, følger det av (2) at θ er uavhengg av u steady state. Dette kan representeres grafsk ved en ( θ ) 5
horsontal lnje et θ - u dagram. Ettersom θ øker når u faller for en gtt v, kan også Beverdge-kurven vses følgende dagram: θ & θ = 0 BC u Fgur 2: Lkevektsstramhet og arbedsledghet Før v går vdere med jobbskapng modellutlednngen skal v legge tl grunn følgende antagelser: Jobbkontrakten spesfserer en lønnsregel som ser hvor stor lønna er på ethvert tdspunkt, og at lønna er en funksjon av en observerbar varabel. Antall arbedstmer er normalsert tl én. Økonomen består av små bedrfter. Når en jobb er besatt, produseres det goder et marked med fullkommen konkurranse. Verden på produksjonen tl en jobb er p>0. Når jobben er ledg, er bedrften engasjert å ansette en ny arbeder tl en fast kostnad pc<0 per tdsenhet. Arbederne kommer tl ledge stllnger med rate q ( θ ). Ansettelseskostnaden er proporsjonal med produktvteten. Antall jobber er endogent bestemt av profttmaksmerng. Profttmaksmerng krever at proftten fra en ekstra ledg stllng skal være null. Når v antar perfekte kaptalmarkeder, uendelg horsont og ngen forventnnger om dynamske endrnger parametrene, tlfredsstller verden av en ledg stllng (V) følgende Bellman lknng: rv ( )( J V ) = pc + q θ (3) der V er neddskontert nåverd av forventet proftt fra en ledg stllng, J er tlsvarende fra en besatt jobb og r er dskonterngsrate. Ettersom p er produksjonsverden tl en jobb (som også kan fungere som et uttrykk for produktvtet), og c er ansettelseskostnad, uttrykker pc dermed kostnaden ved å fortsette å ha en ledg stllng. En jobb betraktes som en eendel av bedrften. Verdsettelsen av dette aktvaet er slk at kaptalkostnaden rv er nøyaktg lk avkastnngsraten på aktvaet. I lkevekt er alle profttmulgheter fra nye jobber utnyttet, slk at avkastnngen fra ledge stllnger går mot null: V = 0. Relasjon (3) blr dermed: pc J = (4) q θ ( ) 6
I lkevekt er dermed stramheten arbedsmarkedet slk at forventet proftt fra en ny jobb, er lk forventet kostnad ved å avsette en arbeder. Strømmen av kaptalkostnader er gtt ved: rj = p w λj (5) der w er lønnsrate. Løser v (5) for J og setter dette nn (4) får v betngelsen for jobbskapng: ( r + λ) q( θ ) pc p w = 0 (6) Denne betngelsen korresponderer tl en margnalbetngelse for etterspørselen etter arbedskraft. Lknng (6) kan som følge av egenskapene tl q ( θ ), representeres som en konveks kurve mot orgo et θ - w plan (se fgur 3). 3.2 Arbedere, lønnsdannelse og steady state lkevekt Arbedere påvrker lkevekten gjennom ntensteten sn jobbsøkng og deres nnflytelse på lønnsdannelsen. Størrelsen på arbedsstyrken antas å være fksert. Dette er samsvar med et relatvt kortsktg perspektv og med modellene beskrevet avsntt 2. La være forventet neddskontert nåverd av nntektsstrømmen for en arbedsledg tdspunkt t, og W t tlsvarende for en sysselsatt arbeder. I et kort tdsntervall δ t mottar den arbedsledge nntekten bδ t, og et jobbtlbud kommer tl en rate aδ t. Hvs ndvdet kke søker er a = 0, og ved søk er a > 0. Dersom ndvdet mottar et jobbtlbud har vedkommende valget mellom å akseptere tlbudet og motta Wt + δ t, eller å avslå og motta U t+ δt, som er dentsk med verden ved ngen tlbud. Med uendelg horsont og en konstant dskonterngsrate r, vl U t tlfredsstlle følgende Bellman lknng: U t U t max = bδt + aδt ( W, U ) t+ δt 1+ rδt t+ δt + ( 1 aδt) U t+ δt 1+ rδt (7) V omskrver og dvderer gjennom med δ t : ru t U t+ δt U t = b( 1 + rδt) + a( max( Wt + δt, U t+ δt ) U t+ δt ) + (8) δt Ved å betrakte uttrykket når δ t 0, og fjerne tdsndekserngen, får v: ru ( ( W, U ) U ) = b + a max + U& (9) der U & er endrngsraten tl U. Lknng (9) er en arbtrasjerelasjon for verdsettelsen av humankaptal. I steady state er dskonterngsrate, transsjonsrater og nntektsstrømmer konstante, og det fnnes derfor (med uendelg horsont) stasjonære løsnnger på verdsettelseslknngene. En måte å løse (9) på er ved å anta at sysselsettng er en vedvarende tlstand, slk at når et ndvd aksepterer et jobbtlbud med lønn w, forblr ndvdet denne jobben for alltd. Da vl W = w r og den stasjonære versjonen av (9) tlfredsstlle: 7
Jobbtlbudet aksepteres hvs som: ( ( w / r U ) ) ru = b + a max, U (10) w r U, og lknngen for reservasjonslønna ( ξ ) kan da skrves ξ = ru (11) Reservasjonslønna er den mnste akseptable lønna. Anta at ndvdet er konfrontert med en kjent fordelng av lønnstlbudene, F ( w), og hvlken lønn som tlbys er ukjent før søkngen starter. Da vl (10) generalseres tl ( ( w / r U ) df( w) ) ru = b + a max, U (12) Gtt regelen for reservasjonslønn (11) vl lønn under ξ avslås og lønn over ξ vl aksepteres. Lknng (12) blr da: ru = b + a A ξ ( w / r U ) df( w) (13) der A er øvre grense for lønnstlbud. Ved å ordne uttrykket, og løse for reservasjonslønna får v: ξ = r + a r b + ( 1 F( ξ )) r + a( 1 F( ξ )) a A ξ wdf ( w) (14) Merk at a( F( ξ )) 1 er transsjonen fra arbedsledghet tl sysselsettng, og den avhenger av både tlveksten av tlbud og ndvdets valg. a, r og parametrene tl fordelngen av lønnstlbud kan avhenge av ndvdets karakterstka. Ettersom W = w r og ntegrasjonsuttrykket på høyre sde lknng (13) llustrerer sannsynlgheten for at en ledg arbeder møter (og matcher) en ledg stllng, kan lknng (13) uttrykkes som følger: ru ( )( W U ) = b + θ q θ (15) der b er det ndvdet tjener som søker. Ettersom ru er arbederens gjennomsnttlge forventede avkastnng på humankaptal løpet av søk, kan uttrykket tolkes som den mnmumskompensasjonen som en ledg arbeder krever for å g opp søkngen. Lknng (15) kan dermed tolkes som den arbedsledges permanentnntekt. For å kunne utlede en lkevekt må v ha en mekansme som skrer at søk på aggregert nvå er et kontnuerlg valg. Anta at negatve sjokk som bryter opp ekssterende tlpasnnger nntreffer med rate λ. Når en tlpasnng brytes opp vl den ledge arbederen gå gang med å søke etter en annen jobb. Anta at alle jobber betaler lønna w. Lknng (10) kan da generalseres tl verdsettelsen tl sysselsatte personer: rw ( U W ) = w + λ (16) 8
Lknng (16) uttrykker permanentnntekten tl sysselsatte. rw er forskjellg fra lønna w på grunn av rskoen for å bl ledg. Lknngene (15) og (16) kan løses for permanentnntektene termer av avkastnngene z og w, og dskonterngs- og transsjonsratene: ( r + λ) b + θq( θ ) r + λ + θq( θ ) b + [ r + θq( θ )] w r + λ + θq( θ ) w ru = (17) λ rw = (18) Ettersom w b følger det av (17) og (18) at ved å nkludere dskonterng, vl sysselsatte arbedere ha høyere permanentnntekt enn ledge. Ved å nkludere dskonterngsraten nnebærer dette altså at arbedsledghet er mer kostbart for de som opplever det nå, enn for de som forventer å bl arbedsledge fremtden. Ved å ekskludere dskonterngsraten vl dette mdlertd kke være tlfelle. Det skyldes antagelsen om uendelg horsont, da denne mplserer at alle vl oppleve å være både arbedsledge og sysselsatte. En realsert jobbmatch skaper en ren økonomsk avkastnng, som lkevekt er lk summen av den forventede søkekostnaden tl bedrften og arbederen. Denne avkastnngen må deles mellom bedrften og arbederen for å kompensere hver sde for deres kostnader ved å formere jobben. V antar at fordelngen av lønn skjer ut fra en Nash forhandlngsløsnng, under en forutsetnng om kontnuerlge reforhandlnger. Lønnskontrakten spesfserer en ntallønn og en kontnuasjonslønn, der begge avhenger av jobbproduktvtet og andre forhold utenfor jobben. De kan mdlertd avvke fra hverandre på grunn av nsder-outsder forhold. Ettersom alle jobber er lke produktve og alle arbedere verdsetter frtd lke mye, vl den fkserte lønna være den samme for enhver jobb. For en lønnsrate, vl bedrftens forventede avkastnng fra jobben, J, tlfredsstlle: rj J w = p w λ (19) Fra (16) vet v at jobben er for arbederen verdt W : rw ( W U ) = w λ (20) Ved å anvende Nash forhandlngsløsnng for å fnne optmal w, må v maksmere det vektede produktet av arbederens og bedrftens nettoavkastnng fra jobbmatchen: ( ) β 1 W U ( J V ) β w = argmax (21) der β tolkes som forhandlngsstyrke (for eksempel tålmodghetsrate). V og U uttrykker trusselpunktene. Lknng (21) kan løses ved å ta naturlg logartme før maksmerng: ( W U ) + ( 1 β ) ln( J V ) 0 β ln = β W U + 1 β J V = 0 9
Som kan ordnes tl: W ( J + W V U ) U = β (22) Der β uttrykker arbedskraftens andel av det totale overskuddet som en besatt jobb skaper. For å fnne en lønnslknng løser v (20) for W og (19) for J, og setter dette nn (22). V får da følgende lknng: = ru + β p ru (23) w ( ) Lknng (23) mplserer at alle jobber vl tlby samme lønn. For å utlede et nytt uttrykk for ru bruker v lknngene (22) og (4) for å erstatte ut W U lknng (15). V får da: Vdere kan v sette lknng (24) nn lønnslknngen (23): β ru = b + θpc (24) 1 β ( β ) b + βp( cθ ) w = 1 1+ (25) Stramheten arbedsmarkedet kommer nn lknngen gjennom den enkelte parts forhandlngsmakt. Høyere θ ndkerer at jobbene vl komme tl arbederne raskere enn arbederne vl komme tl de ledge stllngene. Lknng (25) kan llustreres et w - θ plan som en stgende lnje. Helnngen på kurven følger av at et stramt arbedsmarked fører tl relatvt høy forhandlngsstyrke hos arbederne, og dermed høyere lønn. Lkevekten består dermed av en trppel ( u, θ, w) som tlfredsstller kravet for strømnngslkevekten (2), betngelsen for jobbskapng (6) og lønnslknngen (25). For å fremstlle lkevekten grafsk plasserer v lønnskurven nn samme dagram som kurven for jobbskapng. JC-kurven vl være fallende et slkt dagram ettersom høyere lønnsrate fører tl mndre jobbskapng, da det blr profttmessg gunstg å redusere antall stllnger. w Lønnskurven JC θ Fgur 3: Lkevektslønn og stramhet arbedsmarkedet Ettersom v denne artkkelen ønsker å studere hvordan bruk av petroleumsnntekter med påfølgende mplkasjoner har effekter på arbedsledgheten, skal v etablere en lkevekt et v u dagram, der v kombnerer JC-kurven med Beverdge-kurven. Jobbskapngen vl et slkt 10
dagram llustreres som en lnje gjennom orgo, med helnng θ. Skjærngspunktet forklares med at dersom det kke er ledge stllnger eller arbedsledge, vl det heller kke være noen jobbskapng. Helnngen llustrerer defnsjonen på θ, ettersom høyere θ reflekterer høyere v og/eller lavere u. Beverdge-kurven er som nevnt konveks mot orgo på grunn av egenskapene tl matchngteknologen. v JC BC u Fgur 4: Lkevekt mellom ledge stllnger og arbedsledghet 4 Arbedsledghet omstllngsfasen For å kunne analysere hvordan arbedsledgheten kan øke omstllngsfasen, skal v benytte rammeverket skssert avsntt 3. Ved et sektorskft er det rmelg å anta enkelte assymetrer mellom kompetansen tl arbederne konkurranseutsatt sektor, og kvalfkasjonskravene skjermet sektor. Heterogenteter kompetansen fører således tl at jobbmatchng kke skjer umddelbart. Andre faktorer som skaper rgdteter jobbmatchngen er ulk lokalserng og mperfekt nformasjon om jobbtlbud og tlbud av arbedskraft. Dersom jobbene skjermet sektor er lokalsert andre steder enn de tdlgere jobbmatchene konkurranseutsatt sektor, vl matchng nnebære flyttng. I den grad lokalserng mellom ledge stllnger og ledg arbedskraft er ulk, vl dette skape en treghet justerngen som skyldes geografsk avstand. Imperfekt nformasjon om hvor de ledge stllngene er, både med hensyn tl type bedrft og geografsk plasserng, vl kunne forsnke arbedssøkeren og dermed jobbmatchen. Informasjonsproblemer kan slk øke graden av mstlpasnng. Eksstensen av slk mstlpasnng gjør at en eventuell matchng kke skjer før en søkeprosess er gangsatt. I vår modell vl økt mstlpasnng føre tl færre jobbmatcher, og dermed vl Beverdge-kurven skfte tl høyre. Ettersom et fall jobbmatchngen også reduserer tlveksten av arbedere tl ledge stllnger, for en gtt θ, vl også JC-kurven fgur 3 skfte tl venstre. Mndre jobbskapng vl således føre tl lavere lønn (w) og redusert stramhet arbedsmarkedet (θ). Lavere θ fanges opp fgur 4 som en vrdnng tl høyre av lkevektskurven for JC. Det skyldes at helnngen på JC fgur 4 er gtt ved θ, og en lavere θ gr derfor en slakere helnng. 11
v JC 1 JC 2 BC 2 BC 1 Fgur 5: Effekten av økt mstlpasnng V ser av fguren at et skft tl høyre Beverdge-kurven, og en vrdnng mot høyre JC- kurven, vl føre tl en entydg øknng lkevektsledgheten. Effekten på ledge stllnger er dermot uklar og utfallet på vakansraten avhenger av størrelsene på skftene kurvene. I avsntt 2 sksserte v hvordan omstllngsfasen vl kunne kjennetegnes med en mdlertdg realappreserng. Vdere argumenterte v for at en realappreserng vl oppleves som en kostnadsøknng for bedrftene konkurranseutsatt sektor, uavhengg av pengepoltsk regme. Det kan mdlertd problematseres hvorvdt en realappreserng kunne vært forventet av bedrftene og konsumentene. Man kan et slkt scenaro argumentere for at aktørene således vlle tlpasset seg effektene av omstrukturerngen. Ved å følge et slkt resonnement kan det være rmelg å anta at arbedstakerne vlle økt sne lønnskrav, og at lønnskravene mest sannsynlg vlle øke, jo nærmere utfasngen av konkurranseutsatt sektor man kom. En slk nklusjon forventnngsdannelsen vl dermed føre tl vekst lønnskostnadene og således forsterke den kostnadsmessge svekkelsen av konkurranseutsatt sektor. I modellen vl en generell øknng kostnadene gjøre det mndre lønnsomt for bedrftene å ansette flere. Dette skyldes at den forventede neddskonterte nåverden av å etablere matcher blr lavere. Dermed reduseres jobbskapngen, og JC-kurven fgur 3 skfter tl venstre. Stramheten arbedsmarkedet faller og θ blr lavere. Dersom v også tar hensyn tl at lønnskostnadene stger ser v av lknng (25) at en øknng lønnskostnadene (w), vl skfte lønnskurven fgur 3 tl venstre. Dette mplserer en ytterlgere reduksjon θ. Med hensyn tl hva som skjer med lkevektsledgheten, vl en reduksjon θ rotere JC-kurven fgur 4 tl høyre. u v JC 1 JC 2 BC 1 Fgur 6: Effekten av en kostnadsøknng u 12
V ser av fguren at en kostnadsøknng for bedrftene vl nnebære en øknng lkevekts- ledgheten. Endelg skal v se hvordan en mdlertdg øknng realrenta vl kunne påvrke arbedsledgheten. I modellen fanges realrenta opp va de forventede nåverdene ved de ulke tlpasnngene tl aktørene. Ettersom v modellen har både arbedere og bedrfter, vl hver av dsse vurdere den forventede neddskonterte nåverden av nntektsstrømmen ved en match, opp mot tlsvarende avkastnng av å kke nngå en slk tlpasnng. Ut fra bedrftens synspunkt vl høyere realrente føre tl at fremtdge nntekter fra en jobb blr dskontert med en høyere rate (rj), og forventet proftt fra en eventuell jobbskapng blr mndre. Høyere realrente vl solert sett derfor nnebære et skft tl venstre JC-kurven fgur 3. Stramheten arbedsmarkedet vl derfor bl lavere (lavere θ), og JC-kurven fgur 4 vl rotere tl høyre. Lkevektsledgheten vl således øke og vakansraten falle. v JC 1 JC 2 BC Fgur 7: Effekten av økt realrente u 5 Avsluttende kommentarer V har denne artkkelen tatt utgangspunkt en beslutnng om å fase nn petroleumsnntekter norsk økonom. Gtt en relatvt realstsk antagelse om begrensede tlgjengelge ressurser, vl nnfasngen kunne medføre en endrng nærngsstrukturen. I Stegum (1992) modelleres det hvordan en slk strukturendrng vl lede tl en perode der kapasteten økonomen kke utnyttes fullt ut. Dette llustreres ved at økonomen omstllngsperoden vl befnne seg nnenfor produksjonsmulghetsområdet. Tl tross for at økonomen en perode opererer under kapastetsgrensen, unngås det problemer knyttet tl arbedsledghet modellen. I Mork (2002) og Torvk (2003) modelleres en tlsvarende sektoromstllng, men her fokuseres det på baner for realvalutakurs og realrente. Sektoromstllngen relateres også dsse artklene tl nnfasng av petroleumsnntekter norsk økonom. Strukturendrngen realseres Mork (2002) som følge av at økt konsum av varer fra både skjermet og konkurranseutsatt sektor, må nnebære en swtch produksjonen da ressursene ntalt er begrenset. I både Mork (2002) og Torvk (2003) vl realvalutakursen og realrenta overskyte omstllngsperoden, for deretter å gradvs depresere. Problemer knyttet tl arbedsmarkedet blr mdlertd neglsjert også dsse modellene. I denne artkkelen har v derfor søkt å utlede og anvende en teoretsk modell for arbedsmarkedet, som skal analysere slke konsekvenser av en sektoromstllng på arbedsledgheten. Modellen er en dynamsk lkevektsmodell med optmerende aktører og steady state ledghet. Analysen mplserer at konsekvensene av en sektoromstllng er høyere 13
arbedsledghet. Det er mdlertd vktg å poengtere at modellen og resultatene kke nødvendgvs gjelder på lang skt. Dette kan blant annet skyldes at flere av de mplkasjonene v har analysert kan ha reverserende tendenser. Referanser Corden, W.M (1984): Boomng sector and Dutch dsease economcs, Oxford Economc Papers 36, 359-380. Holden, S. (1999): Om vrknnger av bruk av oljenntekter på nærngsstrukturen, Notat: Unverstetet Oslo. Hotellng, H (1931): The Economcs of Exhaustble Resources, Journal of Poltcal Economy, 39. Mork, K.A. (2002): Real nterest rates n an ol-exportng economy, Rapport: Handelsbanken Research. Norman, V.D. (1993): Nærngsstruktur og utenrkshandel en lten åpen økonom. Oslo. Unverstetsforlaget. NOU 2003:13, Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs. Pssardes, C.A. (2000): Equlbrum Unemployment Theory. Massachusetts. MIT Press. Rngstad, V. (2001): Makroøkonom og norsk stablserngspoltkk. Fagernes. Cappelen Akademsk Forlag. Stegum, E. (1992): Wealth, structural adjustment and optmal recovery from the Dutch Dsease, Journal of Internatonal Trade and Economc Development 1, 27-40. Torvk, R. (2003): Fnanspoltkk, nflasjon og valutakurs, Økonomsk forum 8, 10-14. 14