Halden kommune ØKONOMIPLAN 2014 2017 Politisk behandling: Utvalg: Saksnr. Dato Formannskap 06.06.2013 Kommunestyre 20.06.2013
2 Sammendrag Samarbeidspartiene H,V, KrF og SP vil at Halden kommune skal etablere stabil, robust drift innenfor de rammene som er gitt av overføringer fra staten, eksisterende nivå på eiendomsskatt samt en tilpasset plan for dekning av akkumulert underskudd. Dette innebærer at de områdene som har etablert tilfredsstillende kostnadskontroll i hovedsak kan videreføre driften som i dag, og slik at videre lokal effektivisering kan benyttes til fornyelse og forsterkning innen eget område. I en situasjon med et for høyt samlet kostnadsnivå er det gledelig å registrere at det innenfor alle hovedsektorene finnes områder med etablert drift innen målsettingen. Dette viser at det er mulig å drive i balanse og at det må iverksettes målrettede tiltak innen de områdene som sliter med å holde sine budsjetter. Dette betyr at enkelte områder innen Teknisk/Plan, Sentral/Felles samt Helse og Omsorg trenger hurtige omstillinger fra nå og tidlig i planperioden. Andre områder innen samme sektorer samt innen Kultur og Undervisning og Oppvekst er i balanse eller trenger moderate justeringer for å oppnå balanse. Innen områder som overskrider sine lønnsbudsjetter må det på kort sikt gjennomføres nedbemanning ved ansettelsesstopp, overføring av personell til andre områder, eller ved oppsigelser dersom dette er påkrevd. Samarbeidspartiene vil samtidig berømme kommunens ansatte for den flotte innsatsen som gjennomføres daglig og som gjør at vi fortsatt leverer gode tjenester på de aller fleste tjenesteområdene. Vi er trygge på at tjenestenivået fortsatt vil bli det beste som er oppnåelig, gitt noe trangere rammer enn i dag. Vi vil også gi administrasjonen honnør for målrettede undersøkelser av driftsformer i sammenlignbare kommuner og for aktiv bruk av det ROBEKnettverket Halden kommune er medlem av. Investeringsnivået holdes nøkternt i hele økonomiplanperioden. Det vil bli viet større oppmerksomhet mot salg av eiendommer for nedbetaling av gjeld eller mulig realisering av større investeringer.
INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Innhold Sammendrag... 2 Kort om kommunens økonomiske situasjon... 4 1. Forord... 4 2. Grunnleggende politiske føringer... 5 3. Mål for sektorene... 6 4. Forutsetninger videreført fra rådmannens forslag... 8 5. Nøkkeltall... 9 6. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk (fra rådmannens forslag) 11 7. Kommunens rammebetingelser (fra rådmannens forslag)... 13 a) Befolkningsutvikling... 13 7.a.1. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 13 b) Frie inntekter... 15 7.b.1. Skatt og rammetilskudd... 15 7.b.2. Momskompensasjon... 15 7.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 16 c) Reformer... 16 Samhandlingsreformen... 17 Folkehelse... 18 Undervisning og oppvekst... 18 d) Lønns- og prisvekst... 18 e) Netto finanskostnader... 19 8. Drift... 21 a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter.... 21 Arbeidsgiverstrategi (fra rådmannens forslag)... 21 Lederutvikling(fra rådmannens forslag)... 22 Organisasjonsgjennomgang(fra rådmannens forslag)... 22 Kompetanseutvikling(fra rådmannens forslag)... 22 Eiendommer(fra rådmannens forslag)... 23 Omstilling og tidsperspektiv(fra rådmannens forslag)... 23 a) Driftsoversikt... 24 b) Finansielle nøkkeltall... 26 Gjeldssituasjonen... 27 9. Styringsparametere for NAV (fra rådmannens forslag)... 27 10. Investeringer(fra rådmannens forslag)... 28 11. Likviditet/finansforvaltning(fra rådmannens forslag)... 29 12. Helse, miljø og sikkerhet... 29 Vedlegg... 31 1. Obligatoriske oversikter... 31 1.1. Økonomisk oversikt drift... 31 1.2. Økonomisk oversikt investering... 32 2. Nye låneopptak... 33 3. Selvkost... 33 4. Andre vedlegg... 33 4.1. Fra boligsosialt handlingsprogram... 33 Prosess og forankring handlings og aktivitetsplan... 35
4 Kort om kommunens økonomiske situasjon Fra kap. 1 Forord i rådmannens saksutredning: 1. Forord Kommunelovens 44 pålegger kommunene å utarbeide en fireårig økonomiplan og gir samtidig føringer for innholdet i planen. Det ble i kommunestyret 15. desember 2011 vedtatt at økonomiplanen for 2013-2016 skulle behandles av kommunestyret i juni 2012. Økonomiplanen for 2014-2017 som nå skal til behandling er en revidert utgave av planen som ble laget i 2012. Økonomiplanen for 2014-2017 skal behandles i formannskapet 6. juni og i kommunestyret 20. juni. Halden kommune er i en økonomisk krevende situasjon. Det akkumulerte underskuddet er på hele 214 mkr. Det har ikke vært balanse mellom langsiktig, løpende inntekter og langsiktig, løpende utgifter siden 2006. Regnskapene ble likevel gjort opp med balanse frem til og med 2010, men det har bare vært mulig på grunn av bruk av tidligere avsatte midler. I 2011 var det slutt på avsetningene og kommunen ble innhentet av realitetene, noe det akkumulerte underskuddet tydelig viser. Med bakgrunn i dette vil den overordnede målsettingen i perioden være å gjenvinne et økonomisk handlingsrom. For å vinne tilbake handlingsrommet, vil det være nødvendig med store kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger i det omfang lov og forskrift gir mulighet for. Parallelt med dette må Halden kommune ha økt fokus på produksjonen innenfor de ulike tjenesteområdene; hva produseres og hvilket omfang produseres. Vurdering av effektivitet og organisering vil være viktige elementer i tillegg til vurderingen av kostandene som er knyttet til produksjonen. Der hvor det fremkommer avvik, enten som følge av effektivitetsavvik eller aktivitetsavvik, må det korrigeres umiddelbart. Det er en forutsetning for å lykkes. Et styringssystem må også på plass for å håndtere dette. Halden kommune ble innmeldt i ROBEK i august 2012 som følge av at underskuddet fra 2011 var planlagt dekket inn over mer enn to år. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommune som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet (gjennom Fylkesmannen) for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Sammen med åtte andre ROBEK kommuner er Halden nå med i et nettverk i regi av KS (Kommunenes organisasjon). Målsettingen med nettverket: utvikle et styringssystem ved å ha mål på kvalitet og resultat redusere driftsrammene for å få balanse i aktivitetsnivået få på plass lederavtaler slik at lederne vet hva de skal få til få en realistisk vedtatt plan for nedbetalingen av det akkumulerte underskuddet Det vil være helt avgjørende å redusere kostandene mye nok og raskt nok for å slippe for store reduksjoner hvert år. Halden er en minsteinntektskommune og vil aldri få god rå. Det vil alltid være nødvendig å prioritere noen tjenester fremfor andre. Det vil heller aldri være råd til den beste kvaliteten. Det vil bare være penger til en kvalitet som er god nok.
5 2. Grunnleggende politiske føringer Samarbeidspartienes forslag til økonomiplan bygger på: Vedtatt budsjett for 2013 Rådmannens prognose for 2013 pr. kvartalsrapport ultimo mars 2013. Frie disponible inntekter som angitt i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette innebærer videreføring av dagens satser for eiendomsskatt. Inntekter fra salg av kommunale eiendommer kan brukes til nedbetaling av langsiktig gjeld eller tyngre investeringer. Låneopptaket begrenses til et minimum, styrt av gjeldende VA-plan, behov for startlån, samt mindre tekniske investeringer. Investeringsnivået er redusert i forhold til økonomiplan vedtatt i 2012. I hele perioden etter konstituering av nytt kommunestyre har samarbeidspartiene fattet vedtak for å bringe balanse mellom inntekter og utgifter ved å la sektorene disponere midler innen vedtatte budsjettrammer. Alle vedtak er foreløpig ikke gjennomført og effekt av tiltakene er foreløpig ikke kjent på alle områder. Alle vedtak skal gjennomføres, men det er viktig at administrasjonen gjennomfører vedtak på områder med størst avvik og effekt. Det er viktig å prioritere tiltak som bedrer likviditet og som gir langvarig effekt på kostnadssiden: Salg av eiendommer. Reduksjon av lønnskostnader/kutt i bemanning. Reduksjon sykefravær. Reduksjon bruk av vikarer. Dette innebærer at heller enn å tilstrebe videreføring av høy aktivitet ønsker vi en normalisert drift innenfor de økonomiske rammene som står til disposisjon. Dette har følgende konsekvenser: Tilgjengelig personale innenfor hver enkelt sektor må begrenses til det som lønnsbudsjettet gir rom for. Driftsnivået skal være innefor en ramme som tillater: o Nøkternt bruk av forbruksmateriell og innleide tjenester o Avsatte midler til kontinuerlig forbedringsarbeid inkludert kompetanseutvikling På denne bakgrunnen er det tatt utgangspunkt i budsjettet for 2013 for hver sektor. Disse er justert opp med 3,0 % pr. år, det vil si lik rådmannens antatte deflator slik at driftsnivået skal tilstrebes det som er gitt av gjeldende budsjett for 2013. Dette innebærer betydelige kutt i personalressurser for de områdene som har overforbruk. Dette vil medføre endringer av tjenestekvaliteten. Det skal vurderes konkurranseutsetting av tjenester der det er hensiktsmessig for bedring av økonomien og/eller tjenestekvaliteten. Konkurranseutsetting av kjøkken skal gjennomføres så raskt som det praktisk er mulig.
6 Rådmannen bes om å rapportere tilgjengelige personalressurser samt konsekvenser for tjenestenivå som resultatindikatorer sammen med økonomirapporteringen og rapportering av de resultatindikatorene rådmannen selv foreslår. Styringsindikatorene skal angi personalmessige mål og tjenestemessige mål for innbyggerne. Framskriving av inntekter og utgifter, basert på rådmannens underlag viser at samtidig som det nå mangler balanse mellom utgifter og inntekter, vil heller ikke framtidige inntektsøkninger dekke forventet lønns- og prisstigning. Dette skyldes et nedarvet høyt gjeldsnivå og medfølgende høye finansutgifter. For å gi kommunen bedre rammer på sikt bes rådmannen vurdere salg av større aktivaposter som aksjeposten i Østfold Energi. Vurderingen skal omfatte mulig pris samt effekten på kommunens gjeldsbyrde og dermed reduksjon av finanskostnader. Effekten av et slikt tiltak er ikke saldert inn i denne økonomiplanen, men er et grep som vil gi varig økonomisk handlefrihet. 3. Mål for sektorene Sentral/Felles/rådmannen/politisk I denne sektoren er lønnsutgiftene noenlunde under kontroll. Likevel må lønnsutgiftene reduseres noe. Næring (del av sentral/felles) Det har vært en bevisst politisk prioritering å fokusere på tilrettelegging for næringslivsetablering og økt bosetting. Selv om dette også vil medføre økte kostnader vil det være av avgjørende betydning for kommunens fremtid at denne utviklingen fortsetter. I dette arbeidet bør kommunens profileringsarbeid nedfelles i et strategidokument som skal gjennomsyre alle kommunens ambassadører, både menneskelige ambassadører og nettbaserte/trykte ambassadører. Ved hjelp av omdisponeringer innen sentral/felles skal det skaffes rom til å lønne en næringssjef, som forutsettes ansatt i 2013 i henhold til vedtatt budsjett. NAV Her er det en utfordring å redusere lønnsutgiftene slik at budsjettrammen nås. Dette kan bety justering av styringsindikatorene gitt av rådmannen for NAV. Undervisning og Oppvekst For undervisning og oppvekst videreføres aktivitetsnivået med mindre justeringer. I 2013 har budsjettet delvis blitt balansert ved kutt på forbruksmateriell, ekskursjoner o.l. For å gi rom for rimelig forbruk kreves noen moderate varige besparelser for å få sektorens økonomi i balanse. Den pågående utredningen av skolestruktur vil ligge til grunn for eventuelle investeringer senere i planperioden. Politisk nivå ønsker at alle skolene i Iddeområdet benyttes inntil ny skole er på plass. Likevel kan det tas ut kostnadsbesparelser ved samordning av ledelse, lærerkrefter og annet personale. Kultur
Kultursektoren følger vedtatt budsjett med et mindre underforbruk. Her videreføres nåværende driftsnivået i hovedsak. Innen rammene prioriteres, bibliotek, kulturskole, ungdomstilbud samt frivillig arbeid innen kultur og idrett. Byjubileet og grunnlovsjubileet finansieres med 1 million kr for hver av årene 2014 og 2015. For å finansiere dette tilføres sektoren 0,5 milliioner kr for hvert av årene fra sentral/felles 7 Helse og Omsorg Her er det store utfordringer knyttet til å redusere nåværende kostnadsnivå. Samlet sett må driftskostnadene reduseres med 46.5 millioner kr i forhold til årsprognose pr april 2013. Forholdet mellom lønnskostnader på enkeltområder tilstrebes som gitt av budsjettet for 2013. Dette vil innebære nedbemanninger innen de aktuelle enkeltområdene. Reduksjonene må nødvendigvis gå ut over tjenestenivået. Administrasjonen bes å vurdere om sektorens organisering er hensiktsmessig, om tildelingskriteriene ved enkeltvedtak kan strammes inn, og om enkeltvedtakenes omfang kan reduseres. Lovverket skal selvsagt fortsatt følges. Selv med vanskelige økonomiske betingelser ønsker politisk nivå å prioritere langsiktig forebyggende aktiviteter for barn, unge og innen rus/psykiatri. Omfanget for disse tjenestene bør ikke reduseres mer enn nødvendig for å nå rammene gitt av inneværende års budsjett. Plan/Teknisk drift Også innen denne sektoren er det store utfordringer knyttet til lønnsutgifter. Det er helt avgjørende, også for sektorens egen evne til å løse pålagte, oppgaver at lønnsutgiftene reduseres både for å holde budsjettrammene og for å ha økonomisk rom til å løse sektorens oppgaver innen drift og vedlikehold. Vann/Avløp/Renovasjon (Selvkost) Denne sektoren står for den største delen av planlagte investeringer, knyttet til gjennomføring av vedtatt VA-plan. Her er utfordringen gjennomføring. Dette arbeidet må intensiveres blant annet ved å sette større deler av dette ut til aktuelle entreprenører gjennom alminnelige offentlige innkjøpsprosesser. Det skal vurderes om områdets organisering bør endres, eksempelvis ved opprettelse av kommunalt foretak. I vurderingen skal det legges vekt på oversiktlighet for virksomhet og økonomi samt muligheter for politisk og offentlig innsyn. Havn (Selvstendig budsjettkapitel) Driften har de senere år gått med overskudd. Det er et mål at havnevesenet utvikler seg økonomisk og driftsmessig innenfor det potensialet som finnes til å gå med mest mulig overskudd. De reduksjoner som må skje innenfor teknisk sektor kan ikke løses ved hjelp av overføringer fra havnekassens midler. Det vedtatte budsjett for 2013 følger rammene til rådmannens budsjettforslag og har en ramme på ca 9 800 000. Dette videreføres for 2014. Innenfor denne rammen bør det tilsettes en havnesjef i full stilling for gjennomføring av havnestrategi. Dermed kan vi best mulig ivareta det potensialet en god havn utgjør for næringslivet i Halden og omegn. Budsjettrammene lenger ut i perioden vil gjenspeile utviklingen av aktivitet som oppnådd ved gjennomføring av framtidig vedtatt havnestrategi. Det er behov for betydelige investeringer for å sikre fortsatt havnedrift. Havnestyret avventer pågående arbeid med havnestrategi før endelige investeringsplaner fastlegges. Likevel kan det allerede nå forventes igangsatt arbeid med sikring av grunn og havnekant. Investeringstakt
blir bestemt i framtidig vedtatt havnestrategi og tilpasset Havnas økonomi. Investeringene forventes påbegynt i 2014 og vil bli tatt høyde for i budsjettarbeidet. Etter at Mølen er tilbakeført til Halden havn i henhold til Kommunestyrets vedtak PS2013/72, vil det bli tatt initiativ til næringsetableringer på Mølen knyttet til havnevirksomhet. 8 4. Forutsetninger videreført fra rådmannens forslag Forslaget til økonomiplan for Halden kommune i perioden 2014-2017 er en rullering av planen som ble vedtatt i juni 2012 for perioden 2013-2016. Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et merforbruk på 71 mkr. Det var ingen store engangshendelser i 2012 slik at dette resultatet belyser ubalansen i kommuneøkonomien ved inngangen til 2013. Dette møtes med videreføring av tiltak: Vedtatt i sak 2012/34, KS 10.05.2012 Vedtatt i økonomiplanen for 2013-2016 sak 2012/89, KS 28.06.2012 Vedtatt i budsjett 2013, sak 2012/164, KS 20.12.2012 Vedtatt i sak 2013/52, KS 02.05.2013 Nye tiltak må sees på som en ambisjon på innsparing innenfor de områdene som beskrives. Konkretisering og ytterligere vurderinger av tiltak og potensiale må det arbeides med frem mot budsjett 2014. Rådmannen vil allikevel bemerke at tiltakene som er foreslått er gjort på bakgrunn av vurderinger av KOSTRA data. Rådmannen vil også ha fokus på dette gjennom arbeidet som pågår i ROBEK-nettverket. Følgende tiltak, foreslått av rådmannen bes gjennomført: Innføring av e-handelsløsning og sentralisering av innkjøpsfunksjoner til et sentralt innkjøpskontor. NAV: Økt overgang til arbeid. Sykefraværet må ytterligere ned for å begrense tilgangen til arbeidsavklaringspenger og økningen i antall uføre. Skolestrukturen skal vurderes høsten 2013. Det er lagt inn en forventning om at det er mulig å gjøre endringer i skolestrukturen som vil medføre kostnadsreduksjoner. Allsang på Grensen ikke videreføring av kommunalt bidrag til allsang på grensen. Tiltak fra kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel Intensjonen med kommunens overordnede planer er at påpekte behov og ønskede utviklingstrekk skal konkretiseres og operasjonaliseres i økonomiplaner og årsbudsjett. Det er ikke tatt høyde for nye tiltak utledet av kommunens overordnede planverk. Årsaken til dette er at det i den kommende perioden vil være fokus på balanse i driftsøkonomien. Satsing på nye tiltak må sees i sammenheng med planstrategiarbeidet når det er gjenopprettet balanse i kommunens driftsnivå.
9 Mål på resultater Styring på resultatmål brukes i varierende grad og omfang innenfor de ulike kommunalavdelingene. Det er i denne planen få styringsindikatorer som sier noe om hvilke mål kommunen har innenfor de ulike tjenesteområdene. Rådmannen anser det som en viktig oppgave å utarbeide gode styringsindikatorer innenfor alle tjenesteområdene. Det vil bli lagt større vekt på styringsindikatorer fra og med budsjett 2014 og i neste økonomiplan. 5. Nøkkeltall Underskuddsinndekning I forslaget til økonomiplan for 2014-2017 dekkes det akkumulerte underskuddet inn over 6 år. Inndekning er med det budsjettert slik (i millioner kr): Underskudd 2011 Underskudd 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0 25 29 35 42 13 0 31 40 Dette betyr at det akkumulerte underskuddet er dekket innen 31.12.2019. Prognosen for 2013 som er basert på regnskapstall fra april viser et forventet regnskapsmessig merforbruk også i 2013. Det jobbes med gjennomføring av vedtatte tiltak samtidig som organisasjonen analyseres for å finne nye tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen ytterligere i forhold til prognosen per april. Målet er å komme nærmest mulig balanse i 2013, men det vil etter all sannsynlighet bli et nytt år med regnskapsmessig merforbruk. I denne planen er det ikke tatt hensyn til inndekning av et eventuelt merforbruk i 2013. Endringer Det er gjort følgende hovedendringer i økonomiplan 2014-2017 i forhold til planen for 2013-2016: a) Skatt og rammetilskudd er økt i henhold til KS prognosemodell, publisert 13. mai 2013 c) Endret underskuddsinndekning i fht. økonomiplan 13-16. d) Investeringsnivået er redusert i forhold til økonomiplan vedtatt i 2012. e) Nye tiltak
Driftsrammer Utvikling i driftsrammer i perioden kan oppsummeres slik: (tall i hele 1000) 10 DRIFTSOVERSIKT Økonomiplan (Tall i 1000 kr) 2014 2015 2016 2017 Skatt på inntekt og formue 598 168 607 730 617 292 626 854 Rammetilskudd 824 127 842 429 858 296 874 264 Eiendomsskatt 81 670 81 670 81 670 81 670 Rentekompensasjon eldreomsorg/skole 7 339 7 171 6 959 6 734 Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER 1 511 304 1 539 000 1 564 217 1 589 522 Renteinntekter og utbytte 14 300 14 300 14 300 14 300 Renteutgifter eksisterende lån -74 656-76 706-83 141-84 731 Renteutgifter nye lån -504-350 -350 Overf. Rentebelastning VAR lån 17 080 19 130 23 290 24 530 Netto renteutgifter/-inntekter -43 276-43 780-45 901-46 251 Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån -77 350-90 000-90 000-90 000 Avdragsutgifter - nye lån Overf. Avdragsbelstning VAR lån 18 350 20 970 25 030 28 440 Netto avdragsutgifter -59 000-69 030-64 970-61 560 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER -102 276-112 810-110 871-107 811 TIL FORDELING 1 409 028 1 426 190 1 453 346 1 481 711 Til driftsrammer: Rådmannen / Politisk/Org&utv/Felles 107 695 108 772 110 403 112 059 NAV 50 532 51 037 51 803 52 580 Kultur og Idrett 48 524 49 010 49 745 50 491 Undervisning og Oppvekst 494 247 499 189 506 677 514 277 Helse og Sosial 632 756 639 084 648 670 658 400 Teknisk 49 696 50 193 50 946 51 711 Sum fordelt til driftsrammer 1 383 450 1 397 285 1 418 244 1 439 518 Disposisjoner: Inndekning av tidligere underskudd 25 000 29 000 35 000 42 000 Avsetning til disposisjonsfond 578 0 102 193 Avsetning til bundne fond 0 0 0 0 Avsetning til likviditetsreserven 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 95 0 0 Overføring investeringsbudsjett 0 0 0 0 Netto disposisjoner 25 578 28 905 35 102 42 193 Balanse 0 0 0 0 Deflator fra 2013 til 2014 er lagt inn med 3,0 %. Årene 2015-2017 ligger inne i faste 2014-kroner. Kommuneproposisjonen legger opp til en samlet økning i frie inntekter på 4,5 mrd for kommunesektoren i 2014 med bakgrunn i den demografiske endringen. Denne økningen er videreført i 2015-2017.
Investeringsbudsjett (fra rådmannens forslag) Rådmannen fremlegger et magert investeringsbudsjett utover VAR. En av grunnene til dette er at rådmannen mener at kommunens langsiktige gjeld bør reduseres. Utover investeringer i prosjekter som har en positiv rentabilitet, legges inn en investeringsramme på 20 mkr. Rådmannen anbefaler at formannskapet bevilger konkrete prosjekter fra dette, som igjen må behandles hos Fylkesmannen. Rådmannens investeringsprogram for planperioden oppsummeres slik: Tall i hele 1000 2014 2015 2016 2017 Brutto investering VAR 105 000 168 500 136 500 50 000 Rentable investeringer 11 000 Ikke rentable 20 000 20 000 20 000 20 000 investeringer Utlån 40 000 60 000 60 000 60 000 Sum 175 000 248 500 216 500 130 000 Finansiering lån -175 000-248 500-216 500-130 000 11 Langsiktig gjeld(fra rådmannens forslag) Halden kommunes langsiktige gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) utgjorde ved utgangen av 2012 107,6 % av driftsinntektene. Halden kommune har dermed den høyeste gjeldsgraden av alle kommunene i Østfold. Landsgjennomsnittet for 2012 var på 86 %. Dette bør reduseres på sikt. Driftsnivået må derfor holdes lavt utover 2017 og at det gjennomføres en raskere nedbetaling av langsiktig gjeld. Det positive avviket som fremkommer i driftsregnskapet bør benyttes til å nedbetale gjeld, slik at gjeld i andel av driftsinntekter kommer ned på samme nivå som landsgjennomsnittet. I tillegg bør eventuelt salg av eiendommer benyttes til nedbetaling av gjeld. 6. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk (fra rådmannens forslag) Kommunens overordnede planverk består av 3 planer; Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt høsten 2010 rulleres 2014 Kommuneplanens arealdel, vedtatt juni 2011 Økonomiplan, vedtatt juni 2012 revidert juni 2013 Kommunestyret vedtok november 2012 kommunal planstrategi. Denne legger løp for rullering av planer for budsjettperioden. Kommunes planer og status i forhold til hvor de er i sin syklus er vist i vedlegg 1. Rådmannen vil fremheve følgende visjon som er hentet fra samfunnsplanen og som også er noe å strekke seg etter i en vanskelig økonomisk tid: Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste sted å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner, og for de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet. I planperioden vil det være viktig å ha fokus på:
Stedsprofilering/en attraktiv kommune Halden kommune ligger i randsonen av hovedstadsområdet. Det er svært viktig for utviklingen i Halden kommune at kommunen fremstår som attraktiv for næringsetablering, bosetting og tildels turisme/besøk. Alle by-kommunene i Østfold driver ulike former for byoffensiver, omdømmeprosjekter, profileringskampanjer o.l. Alle randsone-kommunene er i realiteten konkurrenter når det gjelder etableringer, og stedskvaliteter kan være avgjørende for om byer er attraktive og konkurransedyktige. Det er særlig med tanke på næringsetablering og bosetting at rådmannen ønsker et sterkere fokus på kommunens strategiske profileringsarbeid. Dette vil også påvirke kommunens økonomiske rammebetingelser (skatt og rammetilskudd) direkte. Halden kommune er som kjent en lavinntektskommune, og lavinntektskommuner har mye større utfordringer knyttet til å tilby et likeverdig tilbud til sine innbyggere sammenlignet med høyinntektskommuner. I tillegg er Halden en tidligere industriby, og det har de siste årene vært svært lite statlige omstillingsmidler å hente for å kunne utvikle byen ut av de økonomiske utfordringene dette medfører. Det har vært en bevisst politisk prioritering å fokusere på tilrettelegging for næringslivsetablering og økt bosetting. Selv om dette også vil medføre økte kostnader vil det være av avgjørende betydning for kommunens fremtid at denne utviklingen fortsetter. I dette arbeidet bør kommunens profileringsarbeid nedfelles i et strategidokument som skal gjennomsyre alle kommunens ambassadører, både menneskelige ambassadører og nettbaserte/trykte ambassadører. Samfunnsutvikling Halden kommunes samfunnsplan ble rullert høsten 2010 og baserer seg på eksisterende vedtatte planer og planer som er under revidering, og skal gjelde frem til 2022. (Rulleres 1 gang hver kommunestyreperiode). I tillegg til at samfunnsplanen inneholder vedtatte fagplaner og videreføringen av disse omhandler også samfunnsplanen en beskrivelse av utviklingen av Haldensamfunnet som helhet. Samfunnsplanen skal opp til ny revidering i løpet av 2014. Befolkningsmessig er Halden kommune i vekst. Legger man middelverdier til grunn fra SSB`s befolkningsframskriving vil kommunens befolkning utgjøre omlag 31.500 i 2020 og 33.500 i 2030. Dette er en passiv framskriving som vil kunne bli en realitet med mindre det legges til rette for økt tilflytting som følge av ny-etableringer. I en tid hvor teknologi gjør det mulig å utføre arbeid under transport, og ikke minst hjemmefra, er det ikke slik lenger at Halden er et perifert område sett fra Stor-Oslo området. Mange bedrifter, og særlig kunnskapsbedrifter, går mer og mer over fra det tradisjonelle arbeidet i kontorfellesskap til arbeid fra hjemmekontor og reisekontor. Dette igjen medfører at blant annet Halden kommune fort kan bli et svært attraktivt sted å bo for de som ønsker å bo desentralt samtidig som de ønsker å jobbe sentralt. På sikt vil også slike tilflytninger kunne medføre næringsetableringer. Fortsatt vil det nok i noen år være fokus på transportmulighetene til og fra regionen, og da er det særlig banefasilitetene som gjelder. Det er et velkjent faktum at arbeidsplassutviklingen påvirker mye av tilflyttingen, men det er også en tendens til at bostedsattraktivitet basert på andre livsforhold er mer og mer avgjørende for flyttestrømmer. I dette bildet er Halden i en gunstig situasjon. Ser en på den aldersmessige tilflyttingen til Halden de siste årene er det folk i 30-årene med barn som i hovedsak kommer flyttende. Dette kan forenklet tolkes slik at ungdommer som flytter ut for å ta studier og utdanning kommer tilbake når de er etablert i arbeidsmarkedet og 12
13 har fått barn. Sett i et økonomisk perspektiv er dette svært gunstig. Dette begrunnes med at godt utdannede mennesker tilfører kommunen høyere skatteinntekter (inntektsskatt), og bidrar til en bedre score på utdanningsparameteret i levekårsindeksen. Næringsutvikling Hovedsysselsettingen i Halden er innenfor privat sektor, der natur og vareproduksjon med privat tjenesteyting er de største områdene. Veksten i Halden har vært lavere enn de omkringliggende kommunene de siste årene. Dette skyldes blant annet nedgangen i ITbransjen, utflytting av offentlige institusjoner som sykehus, politi, toll og forsvaret. I tillegg har Halden hatt en større andel industriarbeidsplasser, en bransje som har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Halden kommune har gjennom bredt samarbeid mellom næringslivet og kommunen laget en strategisk næringsplan som har som formål å legge til rette for et lønnsomt og bærekraftig næringsliv i Halden, med tilstrekkelig sysselsetting for kommunens innbyggere og økonomisk grunnlag for effektive kommunale tjenester. Denne planen er retningsgivende for kommunens tilretteleggingsarbeid og utvikling av næringslivet i Halden. Arealplan Store utbyggingsområder er avsatt i kommuneplanens arealdel (B2). Det forventes at en utbygging av disse områdene vil starte i slutten av perioden. I så måte er det viktig at skolestrukturen vurderes i perioden. Skolestrukturen er planlagt vurdert høsten 2013. Kommuneplanens arealdel viser tre store veiprosjekter; To tunnelprosjekter gjennom festningsfjellet, henholdsvis til sydsiden og Iddesiden, samt ny vei fra Rv 104 til Rokkeveien. Etter rådmannens syn er det to forhold om er viktige før man kan komme nærmere en realisering av slike prosjekt, trafikkanalyser og bompengefinansiering. Arbeidet med kystsoneplan og tilrettelegging for regionalt næringsareal mellom ny og gammel E6 har prioritet i første del av planperioden. Sentrumsplanarbeidet vil være ferdig ved inngangen til 2014. Konsekvenser som følge at dette planarbeidet blir å innarbeide ved rullering av økonomiplanen i 2014. Sentrumsplanen Det ble i 2013 vedtatt oppstart av en kommunedelplan for sentrum. Denne planen er under utarbeidelse og vil bli ferdig årsskiftet 2013/2014. Planen vil legge føringer på utviklingen i sentrum i planperioden og er spesielt viktig for kommunen i forhold til hva planen legger av føringer for utvikling av sentrumsskolen. 7. Kommunens rammebetingelser (fra rådmannens forslag) a) Befolkningsutvikling 7.a.1. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB s prognose for middels folketallsutvikling. Befolkningsutviklingsprognose 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Innbygger 0-2 år 961 978 983 1 015 1 030 1 046
14 Innbygger 3-5 år 1 013 1 043 1 065 1 043 1 055 1 058 Innbygger 6-15 år 3 583 3 556 3 567 3 631 3 671 3 711 Innbygger 16-22 år 2 769 2 833 2 832 2 810 2 790 2 779 Innbygger 23-66 år 16 795 16 923 17 044 17 138 17 312 17 480 Innbygger 67-79 år 2 824 2 972 3 173 3 389 3 519 3 655 Innbygger 80-89 år 1 326 1 298 1 263 1 225 1 223 1 202 Innbygger 90 år og over 272 278 290 302 292 299 Sum folketall 29 543 29 881 30 217 30 553 30 892 31 230 Veksten i kommende femårsperiode (1 687 innbyggere) er noe lavere enn veksten i de foregående 5 år (1 708 innbyggere). Årsaken til en slik utvikling er etter rådmannens syn flere; reisetiden til Oslo vil fremdeles være over 1 time, det vil ta tid å bygge ut attraktive boliger i sentrum, utvikling/utbygging i andre byer inkludert infrastruktur er større. I motsatt retning vil imidlertid rimeligere boalternativ trekke. Aldersgruppen barn som har rett til å motta kontantstøtte er redusert, og dette har ført til at det er flere barn med rett til barnehageplass som ønsker et slikt tilbud. Tre barnehager er godkjent, og er under planlegging. Rådmannen regner med at alle tre barnehagene vil stå ferdig til bruk i løpet av kalenderåret 2014. Med denne utbyggingen regner rådmannen med at det vil oppnås full barnehagedekning i økonomiplanperioden. Befolkningsutviklingen i aldersgruppen 6-15 er stabil i hele perioden. Det vil også være viktig for Halden kommune at skoletilbudet i den videregående skolen ikke bygges ytterligere ned. Dette tilbudet er viktig i så hensende at folk som bruker mer av sin tid i ung alder innenfor kommunens grenser har en større sannsynlighet for å bli boende eller komme tilbake til byen etter endt utdanning i en annen del av landet. Folk blir friskere og lever lenger, men det enkelte sykdomstilfellet tegner til å bli mer kostbart. Samhandlingsreformen bygger også oppunder en slik utvikling. Økningen av andel eldre i gruppene over 90 år vil sannsynligvis øke utover i perioden og kreve mer ressurser. Omsorgsboliger som tjenestearena innenfor pleie- og omsorgstjenesten blir derfor et satsningsområde. Bosetting av flyktninger i 2014-2016 Halden kommune har bosatt flyktninger fra 2011-2013. IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) anmoder Halden kommune om å ta imot minst 30 flyktninger i 2014. I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber de samtidig om at 40 flyktninger får bosette seg i Halden kommune i toårsperioden 2015-2016. Av disse vil det også være behov for særskilte plasser for enslige barn og unge. Bosetting av flyktninger for perioden 2014-2016 vil være gjenstand for politisk behandling. Å finne egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Halden kommune er med i BOSO (boligsosialt utviklingsprogram) som vil være et viktig virkemiddel i bosettingen.
b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og utgjør kommunens hovedfinansiering. 15 7.b.1. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd for perioden bygger på vedtatt statsbudsjett for 2013 og kommuneproposisjonen for 2014. I beregningene benyttes KS prognosemodell. Skatteandelen forventes å være på samme nivå som de siste årene, ca. 77 % av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen gjør imidlertid at skatteandelen reelt sett blir på ca. 94 % av landsgjennomsnittet. Rådmannens forslag, gitt de forutsetninger som ligger, medfører en realvekst i frie inntekter. Skatteveksten for Halden er lik gjennomsnittlig skattevekst i landet. Tabellen/figuren nedenfor viser forventet utvikling i frie inntekter de nærmeste årene. Regnskap Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Skatt 541 643 571 384 598 168 607 730 617 292 626 854 Rammetilskudd 748 132 779 362 822 827 841 429 857 696 873 964 Sum frie inntekter 1 289 775 1 350 746 1 420 995 1 449 159 1 474 988 1 500 818 2012-13 2012-14 2012-15 2012-16 2012-17 Nominell veskt (%) 4,73 % 10,17 % 12,36 % 14,36 % 16,36 % 7.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra og med 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Det har fra kommunens side vært mest fokus på momskompensasjonen som ble frigitt fra investeringsregnskapet, da denne har blitt inntektsført i driftsregnskapet. Uttrekket fra rammetilskuddet, relatert til momskompensasjonen fra investeringsregnskapet utgjorde når ordningen ble innført 12 000 000,-. Fra og med 2014 er ordningen korrigert slik at momskompensasjonen fra investeringsregnskapet ikke skal inntektsføres i drift, men forbli i investeringsregnskapet som en finansieringskilde i prosjektene.
7.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Skole Reform 97 i grunnskolen utløste behov for investeringer i lokaler ettersom alle 6-åringer skulle starte på skolen. Dette ble kompensert gjennom to ulike rente- og avdragskompensasjonsordninger med 10 års varighet på inventar og utstyr og 20 års varighet på bygninger. Ordningen fases slik sett ut i 2017. Rentekompensasjonsordninger for skolebygg ble innført i 2004. Halden kommune ble tildelt en investeringsramme på om lag 64,6 mkr og har siden 2006 mottatt rentekompensasjon for dette. Det største enkeltprosjektet innenfor denne rammen var Strupe skole med 31,6 mkr. Rentekompensasjonsordningen ble videreført og Halden kommune fikk også i 2010 tildelt et grunnlag for kompensasjonsberegning på ca. 60 mkr. Tabellen under viser grunnlag og mottatt rentekompensasjon i planperioden Tall i hele 1000 Kompensasjonsår Grunnlag Rentekomp 2013 114 603 2 394 2014 110 318 2 304 2015 106 032 2 215 2016 99 633 2 081 2017 93 233 1 939 Eldreomsorg Kompensasjonsordninger innenfor helse og omsorg knytter seg først og fremst til omsorgsreformen i 1998 som ble forlenget inn på 2000-tallet. Halden kommune har følgende rente og avdragskompensasjon i perioden: Tall i hele 1000 År Utbetaling Renter Avdrag Ant sykh Ber grlag Ant omsbol Ber grlag 2013 5 114 1 347 3 767 75 16 638 155 47 850 2014 5 035 1 268 3 767 75 15 690 155 45 031 2015 4 956 1 189 3 767 75 14 743 155 42 211 2016 4 878 1 111 3 767 75 13 795 155 39 391 2017 4 795 1 028 3 767 75 12 848 155 36 571 Kirker Det er i 2013 ikke bevilget investeringsmidler til kirkebygg. 16 c) Reformer
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen overfører en rekke oppgaver fra spesialisthelsetjenesten over til kommunene. Reformen er en retningsreform hvor kommunen i øyeblikket ser følgende driftsutfordringer: 17 Døgntilbud øyeblikkelig hjelp Kommunene er pålagt innen 2016 å opprette døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Halden Kommune iverksatte dette tilbudet allerede 01.10.2012. Tilbudet er opprettet innenfor eksisterende drift, tiltaket innebærer ingen økning i antall senger innenfor sykehjemsdriften. Tiltaket er opprettet i en samhandling med Aremark Kommune. Tiltaket er fullfinansiert med 50 % fra staten og 50 % fra helseforetaket. I tråd med opplysninger fra Helsedirektoratet gir dette tiltaket et tilskudd totalt pr. år med ca. 6,7 mkr. Tallgrunnlaget for 2016 er ikke korrigert for dette. Rehabilitering Halden Kommune har en egen rehabiliteringsavdeling med 20 senger. Avdelingen driver i dag aktivt med dette arbeidet i samarbeid med Sykehuset Østfold HF. Samhandlingsreformen gir også her føringer på oppgaveforskyvninger mellom helseforetaket og kommunen. Det er utarbeidet veiledere av Helsedirektoratet og det er også utarbeidet en områdeplan for Østfold som legger føringer for det fremtidige samarbeidet. Dette arbeidet videreføres i et klinisk utvalg hvor samhandlingen blir konkretisert i forhold til oppgavefordeling. Halden Kommune er i gang med å utarbeide en egen rehabiliteringsplan som konkretiserer kommunens fremtidige innsats på dette området. Med de føringer som allerede ligger i vedtatt helse- og omsorgsplan vil denne planen innebære økt innsats med opprettelse av et rehabiliteringsteam som skal gi dagtilbud innen ulike tjenester på området. Kostnadene vil konkretiseres i arbeidet med rehabiliteringsplanen og innarbeides i budsjettet for 2014. Rus/psykiatri Det foreligger få konkrete signaler på dette området fra sentrale myndigheter. På samme måte som innen somatikken er det sannsynlig at kommunen innenfor dette feltet på sikt vil få et større ansvar for utskrivningsklare pasienter. Det er også trolig at kommunen vil få et ansvar for medfinansiering ved innleggelser og at det vil bli krav til større samhandling mellom tjenestenivåene med målsetting om gode behandlingsforløp. Hva denne oppgavefordelingen, evt. forskyvning av oppgaver vil gi av økonomiske konsekvenser er ikke kjent med i øyeblikket. Rådmannen vil komme tilbake til dette temaet når det foreligger konkrete planer fra statlige myndigheter. Forebyggende arbeid Den nye folkehelseloven gir kommunen en rekke nye oppgaver. Samhandlingsreformen følger opp lovens målsetting ved å gi en rekke føringer/ beskrivelser av tiltak som vil være aktuelle å iverksette for å imøtekomme lovens formål og føringer i reformen. Spesielt tenkes forebyggede tiltak overfor gitte pasientgrupper gjennom lærings- og mestringsarenaer og frisklivssentral. Som en konsekvens av den nye loven skal det igangsettes et arbeid med å lage en forebyggende plan for Halden Kommune. Denne planen vil omhandle tiltak for å møte kravene som ligger til kommunen i loven og som kommunen finner formålstjenlig for å bedre befolkningens helse for i neste omgang å redusere bruk av spesialisthelsetjenester. Halden Kommune har i forbindelse med høringsuttalelser til loven og forskriften gitt uttrykk for at bestemmelsene i loven vil gi kommunen nye oppgaver og økte kostnader.
Rådmannen vil gjennom planen for forebyggende helsearbeid komme tilbake med beskrivelse av tiltak og kostnadsvurderinger. I planen vil det også bli vurdert tiltak av generell forbyggende karakter innenfor de ambulerende hjemmebaserte tjenester, dvs. Frederica modellen. Målsettingen i denne modellen er å iverksette tiltak som utsetter og reduserer behovet for tjenester. 18 Folkehelse Det har vært en positiv utvikling i helse og levealder blant hele landets befolkning. Dette har skjedd gjennom utbygging av universelle velferdsordninger, skole, boliger, vaksinering, HMS-aspekt i arbeidslivet, og en helsetjeneste av god kvalitet. Helsetjenester av god kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkingen, men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse. Nå står vi overfor nye utfordringer. Økt levealder, bedre behandling fører til at flere lever med kroniske lidelser. Flere trenger tjenester, mens det vil være færre til å yte disse. Økonomisk vil utviklingen by på utfordringer. Halden er inne i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er ingenting som tilsier at utviklingen her er bedre enn resten av landet. Tvert imot, så viser folkehelseprofilen at Halden ligger dårligere an på mange områder. Norge og resten av verden står overfor en global trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til fysisk aktivitet. Regjeringen varsler at de vil utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Helseministeren er klar på at det ønskes en utvikling hvor det forebygges i stedet for å repareres. Han vil at hver enkelt skal ta ansvar for egen helse, og at samfunnet skal ta ansvar for alle. Det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for at enkeltmennesker får mulighet til å utnytte egne ressurser og har reelle muligheter til frie valg. Folkehelsearbeidet i kommunene skal styrkes. Det viktigste grepet for å få til dette er å legge til rette for å ivareta hensynet til befolkningen i politikkutviklingen på tvers av sektorer. Effektiv oppfølging av folkehelseloven i kommunen vil imidlertid kreve at folkehelsearbeidet styrkes. En stor del av dette kan skje innenfor eksisterende økonomiske rammer, men det bør settes av ca. 100 000 kr. til tiltak hvert år i planperioden. Undervisning og oppvekst Rådmannen er på nåværende tidspunkt ikke kjent med noen større reformer på dette området. Riktignok vil innføringen av «NY GIV» på 10. trinn medføre behov for ressurser i tillegg til økning av valgfag for 8-10 trinn i perioden. Det er i planen lagt opp til at nye oppgaver må dekkes innenfor de oppgitte rammene. Dette vil kunne påvirke kvaliteten i tjenestene. Redusert bruk av, og færre aldersgrupper av barn med rett til kontantstøtte, har økt behovet for barnehageplasser. Rådmannen ser at det vil være behov for å etablere et midlertidig barnehagetilbud fra 1. september 2013, og fram til nye barnehager er klare, og kan ta i mot barn i 2014. d) Lønns- og prisvekst
I statsbudsjettet for 2013 ble prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2012 2013 anslått til 3,3 prosent. I kommuneproposisjonen for 2014 er anslaget for lønnsveksten i 2013 redusert, dette bidrar til en nedjustering av deflatoren til 3,0 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: For budsjettåret 2013 er følgende anslag gjort for deflatorvekst. Lønnsvekst 3,5 % Prisvekst 1,8 % Vektet deflator 3,0 % I økonomiplanen er det lagt til grunn en deflator på 3,0 % fra 2013 til 2014. For perioden 2015-2017 ligger tallene fast i 2014 kroner. 19 e) Netto finanskostnader Pr 31.12.2012 består Halden kommunes langsiktig gjeld av følgende: Langsiktig pensjonsforpliktelse 2.187.781.100,- Innlån til utlån (Startlån) 231.356.700,- Annen langsiktig gjeld 1.778.158.600,- Renteutgifter Langsiktig pensjonsforpliktelse er en beregning som fremkommer gjennom livselskapets aktuaroppstilling. Pensjonsforpliktelsen forrentes ikke, men synliggjør pådratt pensjonsgjeld. Startlån er kommunens innlån fra Husbanken for videre utlån til kjøp av bolig. Av gjelden pr 31.12.12 er 75 % bundet til fastrente frem til 2015 på 2,18 %. Den øvrige andelen av gjelden, samt nye lån, er beregnet med en pt-rente på 3,5 %. Av annen langsiktig gjeld utgjør ca. 490 mkr gjeld til VA- investeringer. Dette beløpet er hentet fra beregningsskjemaer som legges til grunn for kalkulatoriske renter og avdrag på dette området. Reelt sett er nok gjelden noe høyere, i og med at kommunen i 2007 forlenget avdragsperioden, gjennom å legge metoden forenklet brøk og senere regnearkmodellen til grunn for beregning av avdrag. Videre er det ved utgangen av 2012 et etterslep i gjennomføringstakten av vedtatte VA-investeringer. Av den totale langsiktige gjelden på 1,78 mrd var 50 % bundet/knyttet til rentebytteavtaler pr. 31.12.12. Dette er senere økt og utgjør nå 66 %. pr. mai 2013. Dette er i henhold til kommunens finansreglement om at kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil. I henhold til reglementet skal 75 % av lånene maksimalt være til flytende eller fast rente. Porteføljen har spredninger på forfall 8-9 år frem i tid. For andel gjeld på pt-vilkår er følgende rente lagt til grunn respektive år av eksisterende lånemasse:
20 2014 2015 2016 2017 3,25 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Det forventes en moderat utvikling i aktivitetsveksten i Norge i årene fremover, i tillegg forventes det kun en svak utvikling internasjonalt. Halden kommune har en relativt høy andel gjeld bundet til fastrente de nærmeste årene og til sammen gjør disse faktorene at lånerenten forventes å være lav i hele planperioden. Renteinntekter Kommunen har ikke overskuddslikviditet, og det vil være behov for å bruke trekkrettigheten store deler av året. Det vil etter all sannsynlighet være behov for å bruke trekkrettigheten en god stund etter at den økonomiske balansen er gjenopprettet som følge av store pensjonsutbetalinger og et høyt premieavvik. Det forventes kun svært lave renteinntekter som følge av saldo på enkelte kontoer som ikke er en del av konsernkontoen (f. eks skattetrekkskonto). Renter på videreutlån inntektsføres i drift. Disse er i planperioden beregnet med bakgrunn i utlån pr 31.12.12 og årlige opptak og utlån på 40 mkr i 2014 og 60 mkr i 2015-2017. Utbytte fra Selskaper Utbytte fra Østfold Energi ASA er i planen lagt inn med 9,5 mkr som er en videreføring av nivået for 2013.
8. Drift 21 a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. I kapittel 4 Kommunens rammebetingelser ble kommunens overordnede fellesinntekter og netto finanskostnader belyst. Følgende framskrivinger er foretatt: DRIFTSOVERSIKT Økonomiplan (Tall i 1000 kr) 2014 2015 2016 2017 Skatt på inntekt og formue 598 168 607 730 617 292 626 854 Rammetilskudd 824 127 842 429 858 296 874 264 Eiendomsskatt 81 670 81 670 81 670 81 670 Rentekompensasjon eldreomsorg/skole 7 339 7 171 6 959 6 734 Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER 1 511 304 1 539 000 1 564 217 1 589 522 Renteinntekter og utbytte 14 300 14 300 14 300 14 300 Renteutgifter eksisterende lån -74 656-76 706-83 141-84 731 Renteutgifter nye lån -504-350 -350 Overf. Rentebelastning VAR lån 17 080 19 130 23 290 24 530 Netto renteutgifter/-inntekter -43 276-43 780-45 901-46 251 Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån -77 350-90 000-90 000-90 000 Avdragsutgifter - nye lån Overf. Avdragsbelstning VAR lån 18 350 20 970 25 030 28 440 Netto avdragsutgifter -59 000-69 030-64 970-61 560 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER -102 276-112 810-110 871-107 811 TIL FORDELING 1 409 028 1 426 190 1 453 346 1 481 711 Sum frie inntekter øker hvert år i perioden som følge av framskrivningen av skatt og rammetilskudd (2014-kroner) tilsvarende signalene i kommuneproposisjonen for 2014 med 4,5 mrd på landsbasis per år. Denne økningen er videreført for årene 2015-2017. Netto rente og avdragsutgifter øker i hele perioden. Rentenivået som er lagt til grunn i perioden samtidig ikke spesielt høyt (3,5 %). Avdragene på lån er lagt inn i planen på bakgrunn av vedtatt økonomiplan fra 2012, men med en forsinkelse på et år. Driftsnivået har over lang tid vært høyere enn kommunens løpende inntekter. Utfordringen er stor, men det vil være helt nødvendig å tilpasse driftsnivået i planperioden slik at kommunen kan gjenopprette økonomisk balanse i driften. Dette skal gjøres gjennom grundige analyser av organisasjonen samtidig som det jobbes med gjennomføringen av vedtatte tiltak. I tillegg skal rådmannen ha fokus på en del andre områder som vil ha stor betydning for driften av organisasjonen: Lederutvikling, organisasjonsgjennomgang, kompetanseutvikling, arbeidsgiverstrategi, eiendommer. Arbeidsgiverstrategi (fra rådmannens forslag) En god og oppdatert arbeidsgiverstrategi er viktig i arbeidet med å være en god arbeidsgiver, rekruttere og beholde arbeidskraft. Rådmannen planlegger oppstart av arbeidet med utvikling
av ny arbeidsgiverstrategi for kommunen i 2013. Arbeidsgiverstrategien skal på et overordnet nivå beskrive hvordan kommunen skal rekruttere, utvikle og ta i bruk menneskelige ressurser for å nå sine mål. Viktige temaer vil være politikk for rekruttering, kompetanseutvikling, lønnspolitikk, heltid/deltid, sykefravær, politikk for mangfold og likestilling. Hovedmålet med strategien er at Halden kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for innbyggerne, og at kommunen tiltrekker seg og beholder nok og riktig kompetanse. Utarbeidelsen av arbeidsgiverstrategien vil bli gjennomført som en bred prosess internt og vil bli behandlet i kommunestyret. 22 Lederutvikling(fra rådmannens forslag) Det har ikke vært gjennomført systematisk ledelsesutvikling i Halden kommune siden 2005-2006. Kommunen har blitt tildelt 300 000,- kr i skjønnsmidler til ledelsesutvikling i 2013, dette er et prosjekt som vil videreføres i 2014 og 2015. Den strategiske ledelsen står overfor store muligheter og krevende oppgaver når det gjelder blant annet den omfattende økonomiske omstillingen, videreutvikling av organisasjonen med fokus på klare mål, gode planprosesser, helhetlig styring og forpliktende resultatdialog. Organisasjons- og kulturbygging, videreutvikling av en fremtidsrettet arbeidsgiverstrategi samt å bidra til tydelige roller og godt samspill mellom politisk og administrativ ledelse. Det siste vil bidra til å sikre de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag og lederne et eget handlingsrom. Målsettingen med prosjektet er å styrke kompetansen blant kommunens strategiske ledere innen de ulike områdene av ledelsesfaget slik at den enkelte leder kan løse oppgavene til beste for brukere og ansatte. Aktuelle temaer i ledelsesutviklingen vil være: - Organisasjonsforståelse i et systemteoretisk perspektiv - Samhandling og tydelighet på aksept av roller og oppgaver - Ledelse av folkevalgt styrte organisasjoner - Lederen som arbeidsgiver arbeidsgiverrollen - Identifisere, forstå og håndtere bevisste og ubevisste krefter - Opplæring i konkret oppgaveløsning innenfor personal- og økonomiområdet og i bruk av elektroniske verktøy som kan effektivisere driften Organisasjonsgjennomgang(fra rådmannens forslag) En gjennomgang av kommunens organisasjon vil starte i juni 2013. I forhold til den økonomiske omstillingen Halden kommune skal igjennom i planperioden er det viktig at organiseringen er mest mulig hensiktsmessig. Kommunens organisasjonsmodell er i dag basert på tre kommunalavdelinger, rådmannens stab, støtteenheter samt 33 enheter/områder. De fleste enheter har også en eller flere avdelingsledere. Organisasjonsgjennomgangen vil være en bred prosess der mange involveres i arbeidet. Gjennomgangen er planlagt å være ferdig i oktober 2013 og får konsekvenser i planperioden dersom det gjøres endringer. Kompetanseutvikling(fra rådmannens forslag) Demografiske endringer i befolkningen fremover sammen med tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft er en av de største arbeidsgiverutfordringene i årene som kommer.