Kristiansand

Like dokumenter
STRUKTUR. Vannmerket Vanntilvending Hvalmerket Dykke Skilpadde Flyte Pingvin Gli Selungen Fremdrift

MARS PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Motivasjon og mestring i matematikk

NSF Slik jobber jeg som instruktør Øivind A. Reinertsen BSC

FORELDREMØTE SEPTEMBER 18

«Å lære er å oppdage»

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Svøm Bergen opplæringsbassenget/vanntilvenning/vannfølelse DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Handlingsplan for Siggerud område

Innholdsfortegnelse Ideer til bruk av sangleker og andre aktiviteter i svømmeopplæringen... 2

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

Gode grunner til å velge Steinerskolen

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Selvportretter og drømmer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, Hei alle sammen!

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Roger Federici Hege Ose

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Høsten kommer, adjø da sommer Takk til lys Takk til sol Ute blåser vinden Stryker deg på kinnet Det er høst, det er høst

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

Strategisk plan for Fridalen skole

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

Innhold. Del 1 Innledning. Forord... 11

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Plan for Vestavind høsten/vår

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam

TILBAKEBLIKK PÅ SEPTEMBER 2016

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

Den systemteoretiske analysemodellen

Leksjon 2. Teori. Øvelser. (Se filmer i kursportalen) Dempende signaler Rolig inne, aktiv ute Ikke stjele fra bordet. Total treningstid: 3.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Hvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Hvem er eleven? Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong

Fra konferansen Ungt Utenforskap, Gardemoen 2018, deres egne sammendrag av første dagen, deres egen oppskrift på suksess for bedre samarbeid.

Verdier og mål i rammeplanene

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Elverhøy skole

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Læremål: Nivå EB er sertifisert for ledelse av aktivitet for EBC, EB og U13. Alle sertifiserte får tilsendt bevis/sertifisering.

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Porsholen skole. I uke 35 starter vi opp svømmeundervisningen for elever på 2,3,4 og 7. trinn.

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Et foredrag om svømmeprogresjon

Foreldrene betyr all verden

Førskoledag

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl

Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?

DELFIN EKSPEDISJIONEN

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Plan for Sønnavind

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

gode grunner til å velge Steinerskolen

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

Skoleåret 2012/2013

gode grunner til å velge Steinerskolen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

Transkript:

Kristiansand 18.03.13

Introduksjon Hva er læring Motivasjonsteori Småbarnspedagogikk kommunikasjon i kurssituasjonen Når lærer barna best? Læringsbetingelser og kommunikasjon Oppgaver og øvelser

Introduksjon Tidligere svømmer Bakgrunn som instruktør i Madla svømmeklubb og BSC Utdannet allmennlærer med fordypning i idrett og samfunnsfag

Mål for kurset: Lære pedagogiske grunnbegreper og teknikker Lære konkrete leker og metoder

Begreper Hva er læring Læring er en prosess med et resultat. Undervisning er handlinger som utføres i den hensikt at noen skal lære noe. Pedagogikk er læren om undervisning.

Mestringsteori: Albert Bandura teori om tro på egen mestringsevne. Barnets forventninger er sentrale i motivasjonen for ny læring. Har barnet liten tro på at han/hun vil klare oppgaven, blir innsatsen relativt lunken. Har barnet en stor tro på mestringen, vil innsatsen være dertil større. Jo bedre tro på resultatet, desto mer energi vil barnet bruke til å gjennomføre oppgaven.

Forventningen om å mestre vil være basert på ulike informasjonskilder: Tidligere erfaring med å mestre på samme område. Tilpasse øvelsene etter hvilke ferdigheter barnet har. Vikarierende erfaring, det vil si å ha sett andre som det er naturlig å sammenligne seg med, utføre samme oppgave. Bruk gjerne barna på kurset til å vise øvelser. Verbal overbevisning. Ros og oppmuntring fra instruktører er viktig.

Hvilke forutsetninger mener dere må ligge til grunn for at barn skal kunne lære? Ha god orden og struktur i timen Gi elevene tro på seg selv. Sørg for å stimulere elevens nysgjerrighet og engasjement Anvend varierte og attraktive formidlingsteknikker Trekk eleven aktivt inn i læresituasjonen Knytt alt det nye til det eleven har erfaring med La eleven selv ta hånd om og prøve ut det nye. Sørg for at nye øvelser gjentas eller utprøves La eleven selv sette begreper på det en er i ferd med å lære Avbryt når metningspunktet er nådd Vis nysgjerrighet/engasjement Snakk et språk barnet forstår

Hvordan skape gode læringsbetingelser for barn? Barn som føler seg trygge, lærer raskere å svømme enn dem som er usikre og redde. Hvordan blir barna trygge? Lær deg navnene La barnet blir trygg på deg Bruke god tid Vis interesse Ha god sikkerhet Forutsigbarhet i timen Sørg for at barnet har god progresjon. Når det er trygg på en øvelse, kan man gå videre til neste.

Læring gjennom lek Barn har en iboende trang til å leke. Bruk leken til å lære nye ferdigheter. Bruk gjerne kjente leker og sanger. Barn liker gjentakelse og forutsigbarhet. Gjør øvelser flere ganger med økende utfordring Lag egne leker/sanger som barna kan identifisere med svømmingen. F.eks båtene på havet.

Struktur på en svømmetime -Opprop -Samling i ring -Lek -Oppbygging av øvelser -Avslutning/lek

Forslag til aktiviteter i vann Alle mine barn kom hjem «som hva da?» «delfiner» Stiv heks med ulike variasjoner Alle mine kyllinger kom hjem Fisken i det røde hav Tikken Haien kommer Hoppeleken Skattejakt Strutseleken strutsene gjemmer hodet i vannet når de blir skremt. Hermeleken Boogy boogy

Båtene på havet. Båtene på havet går rundt og rundt.. Seilene på båten går opp og ned.. Fiskene i havet sier blubb blubb blubb.. Bølgene på havet sier svisj svisj svisj..over hele havet

Fisken i det røde hav En er fisken i det røde hav og står på motsatt side av alle de andre. De som står på den andre siden roper: "Fisken i det røde hav, hvilken farge må vi ha får å komme over?" Fisken i det røde hav som står den vegen slik at den ikke ser de andre svarer en farge. For eksempel Rød. Alle de som har rødt på seg går rolig over til den andre siden. De som ikke har rødt på seg må springe over. Da kan den som er fisken i det røde hav ta dem som springer å ikke har rødt på seg. De som blir tatt er ute av leken. Slik fortsetter leken helt til det bare er en som ikke er tatt igjen. Da må den som ble tatt først være fisken i det røde hav.

Hoppeleken Barna stiller seg opp på kanten. De får vite at det skal hoppe på den måten instruktøren sier. Det kan være som en bombe eller spiker, men også som et dyr. Da må barna lage dyrelydene til det dyret mens de hopper. Barna skal komme fort tilbake opp på kanten.

Hvilke leker/sanger bruker dere på kursene? Hvordan og hvorfor?

Oppsummering Tenk på kommunikasjon Vær tydelige på hva du vil at barna skal gjøre Utstrål engasjement