Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser... 2 Varierte miljøer... 2 Tilrettelagte aktiviteter... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på undervisningsopplegg... 4 Lekpregede aktiviteter i sal... 4 Lekpregede aktiviteter i skogen... 7

2 side 2 Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer Forslag til undervisningsopplegg finner du nedenfor. Oppleggene tar utgangpunkt i to kompetansemål i hovedområdet, og gir råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre undervisning. 4. årstrinn: Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen Drøfting av kompetansemålene Formålsbeskrivelsen i læreplanen for kroppsøving vektlegger at faget skal stimulere hele mennesket. Dette er et viktig perspektiv i planlegging og gjennomføring av aktiviteter knyttet til kompetansemålene. De to kompetansemålene utfyller hverandre. Sansestimulering gjennom å lytte, se og føle inspirerer grunnleggende bevegelser i aktivitet og lek. Det handler om å legge et allsidig bevegelsesgrunnlag, og mestre kroppen sin best mulig ut fra egne forutsetninger. Ved utgangen av 4.årstrinn skal elevene ha brukt grunnleggende bevegelser i varierte miljøer og i tilrettelagte aktiviteter. For å nå kompetansemålene må elevene møte variasjon og kvalitet i bevegelsesutfordringene. Når barna begynner på skolen som 6-åringer har de kontinuerlig utviklet sitt bevegelsesrepertoar, d.v.s. mestring av kroppens grunnleggende bevegelser. Hvor godt de mestrer bevegelsene avhenger av det enkelte barns bevegelseserfaring fram til de begynner på skolen. I skolen skal elevene møte varierte miljøer, og bruke bevegelsene i ulike frie og styrte aktiviteter for å videreutvikle grunnleggende bevegelser, og legge til rette for læring av nye. Operasjonalisering av kompetansemålene En måte å operasjonalisere kompetansemålene er å definere hvordan begrepene i kompetansemålene kan forstås ved å gi begrepene et klart definert innhold. Sanseapparatet og koordinasjonen vil bli naturlig stimulert gjennom varierte lekpregede aktiviteter. Grunnleggende bevegelser rulle, åle, krabbe, gå, løpe, hinke/hoppe, klatre, henge, kaste/slå, gripe/ta imot, sparke, balansere Varierte miljøer Ute: nærmiljøet, skogen (sti i skogen, hogstfelt i skogen m.m.) fjellet, kystlandskap, park, gang- /sykkelveier, vann, snø og is

3 side 3 Inne: klasserom, gymsal, flerbrukshall, idrettshall, svømmehall, korridorer, samlingssal/aula, trappeganger Tilrettelagte aktiviteter regelleker, minispill, balleker, svømming, sangleker, enkle danser, begynneropplæring i idrett Kjennetegn på måloppnåelse Nedenfor finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer: Lav, god og meget god måloppnåelse. At eksemplet har tre kompetansenivåer betyr ikke at dette er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Alle eksemplene på kjennetegn er hentet fra praksis. Det vil variere på den enkelte skole hvordan måloppnåelse defineres og kommuniseres. Eksempel på lokalt formulerte kjennetegn på måloppnåelse for utvalgte kompetansemål på 4. årstrinn: Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen Eksempel 1: Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente miljøer. Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente aktiviteter Eleven beveger seg kontrollert og konsentrert i varierte miljøer. Eleven beveger seg kontrollert og konsentrert i tilrettelagte aktiviteter Eleven beveger seg lett og ledig med god kroppskontroll i ulike miljøer. Eleven beveger seg lett og ledig med god kroppskontroll i tilrettelagte aktiviteter Eksempel 2: Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente miljøer Eleven bruker grunnleggende bevegelser i tilrettelagte aktiviteter Eleven bruker de ulike grunnleggende bevegelsene naturlig i møte med nye miljøer og miljøendringer Eleven bruker de grunnleggende bevegelsene naturlig og kontrollert i tilrettelagte aktiviteter Eleven tilpasser de grunnleggende bevegelsene til situasjoner og krav i ulike tilrettelagte aktiviteter

4 side 4 Begge eksemplene er koblet tett til kompetansemålene. En forutsetning er at læreren er fortrolig med hva som ligger i grunnleggende bevegelser, ulike miljøer og tilrettelagte aktiviteter. For elevene på årstrinn vil ikke oppsettet gi mening. Foreldre og andre uten fagkompetanse vil også kunne trenge utdyping og konkretisering. Underveisvurderingen på årstrinn skal først og fremst stimulere eleven til å utvide bevegelsesrepertoaret og derigjennom utvikle motorikk og koordinasjon. Varierte og mangfoldige arbeidsoppgaver, spørsmål og oppmuntringer blir sentralt i den kontinuerlige underveisvurderingen. Kjennetegn er et redskap som kan bidra til at lærere og elever kan tenke klarere om hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men de skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på måloppnåelse på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. Eksempler på undervisningsopplegg Lekpregede aktiviteter i sal Ulike bevegelsesløsninger i en og samme lek utvider elevenes bevegelseserfaringer. Eksemplet viser oppgaver for ulike bevegelsesløsninger og hvordan grunnleggende bevegelser kan stimuleres ved bruk av apparater i sal. Tid: 10 min. Innhold: Stiv heks Arbeidsmåter/organisering: Alle løper. Minst to har n. Eleven fryser og står med bena ut når han er tatt. De andre befrir eleven, f.eks. ved å krabbe mellom bena hans. Variasjon av leken for å stimulere flere grunnleggende/sammensatte bevegelser kan være: Du befaler, eller elevene foreslår, ulike bevegelser. Alle må bevege seg under leken. Eks.: gå, hoppe/hinke, krabbe, sprette ball, to og to. Du befaler, eller elevene foreslår, ulike måter å bli tatt/befri på: Bli en statue befri ved at en elev speiler statuen, eller befri ved at en medelev må håndhilse på den som er stiv. Du bør bytte på de som har n etter en viss tid.

5 side 5 Tid: 20 min. Innhold: Stasjoner med apparater: balanse på bom og snudd benk - husk å sikre med matter under bommen ulike ruller på flat matte eller matte i nedoverbakke klatre opp ribba og skli på rumpa ned en benk - du kan montere to benker i ulik skråhelling som elevene kan skli på hopp ned fra benk, på springbrett og sats videre til matte kaste ball mot vegg/i lufta Arbeidsmåter/organisering: Organiser apparatene som fem stasjoner i salen. Plasser stasjonene slik at det blir lett for elevene å forflytte seg fra stasjon til stasjon og du har overblikk over hele salen. Hver gruppe er ca 3-4 min. på hver stasjon. Du deler inn elevene i fem grupper. Planlegg på forhånd hvem som skal være på gruppe. Eller: Elevene selv kan velge hva de vil gjøre, med utgangspunkt i hvilke utfordringer som ligger i måten apparatene er satt sammen på. Tid: 10 min. Innhold: Fallskjerm Arbeidsmåter/organisering: Alle elevene holder fast i fallskjermen. Du kan gi elevene ulike oppgaver: alle holder i fallskjermen med høyre hånd og løper rundt i samme retning - på signal skifter de til venstre hånd og løper i motsatt retning kaste ball i lufta med fallskjermen - hvor høyt klarer elevene å kaste ballen? alle løfter fallskjermen opp og ned på likt og løper til sentrum av fallskjermen og tilbake på plass når du roper fargen eleven holder i Avslutt økta med å lage telt av fallskjermen. Alle elevene løfter fallskjermen opp på likt og går ett skritt inn under fallskjermen mens de holder den over hodet. Alle setter seg ned på huk, mens de tar med seg fallskjermen bak seg og setter seg på den. Tenk ut noe konkret som gruppa har vært gode på i løpet av økta, og si dette høyt som en hyggelig avslutning i teltet. Rammefaktorer/utstyr Du må alltid planlegge organisering av undervisningen ut i fra den elevgruppa du har. Har elevene i gruppa forutsetninger til å gjennomføre aktivitetene som er planlagt?

6 side 6 Hvor mange elever får du på hver stasjon? Må du øke antall stasjoner? Hvilket utstyr har du tilgjengelig til å gjennomføre undervisningen i gymsalen på din skole? Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig: elevene bruker av språk og begreper i gjennomføring av aktivitetene, utforming av regler og ved å uttrykke opplevelsen av mestring, for eksempel begreper: opp, over, under, høyre, venstre, sirkel og navn på farger. Tilpasset opplæring Lek som oppstarter og avslutter i en økt er samlende og inkluderende. Elevene kommer raskt i aktivitet. Under lek er det aktiviteten i seg selv eleven er opptatt av. I leken har elevene frihet til å eksperimentere, prøve seg fram og feile. Elever som har prestasjonsangst blir lettere med i lekpregede aktiviteter, enn i konkurranseaktiviteter. Variasjon av vanskegrad på stasjonene er planlagt differensiering med utgangspunkt i en elevgruppes ferdighetsnivå. For å lykkes må de mest motorisk usikre elevene føle seg trygge, og det må være utfordringer til de med best ferdigheter. Valgmulighet på stasjonene kan gi mulighet for dette. Et eksempel kan være variert høyde og bredde på bom ved balanseøving. Råd om underveisvurdering Læreren beveger seg mellom stasjonene, og gir elevene konkrete tilbakemeldinger på det de gjør bra, og tips til forbedring. Det er ofte lurt å bruke konkrete spørsmål som: Klarer du å presse haken din mot brystet mens du tar forlengs rulle? Klarer du å komme deg opp på beina etter rulla? I regelleker er det viktig å bekrefte elever positivt når de mestrer å følge regler. Dette bør gjøres med én gang eller etter endt lek. Eksempel: Nå så jeg at du godtok å bli tatt med en gang. Det var bra!

7 side 7 Lekpregede aktiviteter i skogen Elevene kan trene flere grunnleggende bevegelser i en undervisningsøkt i skogen. Barnas bevegelseserfaring kan utvides ved å leke i ulikt terreng. Eksemplet viser hvordan grunnleggende bevegelser kan stimuleres ved å utnytte terrengvariasjonene. Tid: 10 min Innhold: Hauk og due Arbeidsmåter/organisering: Finn et terreng i skogen som elevgruppa vil mestre å bevege seg i, for eksempel et hogstfelt eller en forholdsvis jevn skogsbunn som er litt åpen. Markér to baklinjer. Velg ut en duemor/duefar og to hauker. Resten er duebarn. Duemor/-far står bak den ene linja. Duebarna står bak den andre linja. Haukene står på midten. Duemor/-far roper: Alle mine barn kom hjem og spis! Duebarna svarer: Vi tør ikke! Duemor/-far: Hvorfor ikke? Duebarna: Hauken tar oss! Duemor/-far: Kom allikevel! Duebarna løper. Haukene prøver å ta duebarna. De som blir tatt på blir hauker. Duemor/-far løper til andre siden og roper igjen. Fortsett til alle er blitt hauker. Variasjon: Duebarna må gå, hoppe, krabbe, henge sammen to og to eller sprette ball mens de leker. Tid: 20 min. Innhold: Hinderløype Arbeidsmåter/organisering: Ha med tau og merkebånd slik at alle vet hvor løypa går. Elevene kan for eksempel balansere på stokker hoppe over stokker åle under greiner eller kvister llatre opp en passe bratt skrent (fest eventuelt et tau som de kan holde seg i når de klatrer) løpe mellom aktivitetene gå blind langs tau som er bundet opp som et rektangel mellom trær, gjerne på litt ulendt underlag Elevene bør få utforske hinderløypa i eget tempo og ut i fra egne forutsetninger.

8 side 8 Tid: 10 min. Innhold: Sardin i boks Arbeidsmåter/organisering: Det er en fordel med litt ulendt terreng å gjemme seg i. Det er også lurt å avtale omtrentlig område leken skal foregå i. En (eller to) er sardinen som skal gjemme seg mens resten av gruppa setter seg på huk tett sammen, lukker øynene og teller høyt til 50. Så skal alle ut og finne sardinen. Det er om å gjøre å finne sardinen uten at de andre ser det, og legge seg musestille helt inntil sardinen. Etter hvert blir det mange sardiner. Dersom noen litt ut i leken har vansker med å finne sardinene, kan sardinene lage en lyd for å hjelpe den/de som leter. Rammefaktorer Terrenget bør være egnet for lekene. Lærerens kompetanse til å være i naturen og se mulighetene til å lage en hinderløype, er avgjørende. Hvor mange voksne kan være med i skogen? Har elevene klær til å være ute i? Har du tau av ulik tykkelse og lengde? Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig: elevene uttrykker seg muntlig i utforming av regler i leken, når de roper til hverandre i hauk og due, og ved å fortelle om opplevelser og erfaringer. Å kunne regne: elevene teller høyt i kor til 50 i sardin i boks. Tilpasset opplæring Lek som oppstarter og avslutter i en økt får elevene raskt i aktivitet, og er samlende og inkluderende. I variert terreng kan elevene velge bevegelsesløsninger ut fra egne forutsetninger. Både i hinderløypa og i sardin i boks kan man dele elevene i toergrupper som beveger seg rundt sammen, for å skape større trygghet, og for at de kan hjelpe hverandre. En slik organisering gir mulighet for ledsagerprinsipp med tanke på inkluderende opplæring. Råd om underveisvurdering Den viktigste oppgaven som voksen, er å være tilstede, se og oppmuntre barna, og vise omsorg. Dersom det passer, kan du gi konkrete oppgaver og tilbakemeldinger: Klarer du å feste blikket på den greina der borte når du balanserer over stokken? Nå klarte du å balansere flere skritt på stokken enn i sted, før du mistet balansen. Flott!