Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015
4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Folketallet i de tre kommunene.
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 120 115 110 105 100 95 90 85 Norge Sogn og Fjordane Hyllestad Lærdal Askvoll 80 Folketallet i de tre kommunene, indeksert slik at nivået i 2000=100 og sammenliknet med Sogn og Fjordane og Norge.
Førde Sogndal Norge Gaular Stryn Flora Luster Eid Jølster Naustdal Leikanger Hornindal Sogn og Fjordane Lærdal Gloppen Vågsøy Aurland Fjaler Bremanger Årdal Gulen Askvoll Vik Høyanger Hyllestad Selje Solund Balestrand -0,6-0,7-2,2-2,5-3,2-3,5-3,6-5,0-6,8-7,0-7,4-7,9-8,2-8,6-8,9 4,6 4,4 3,9 3,8 3,7 3,5 3,0 2,0 2,0 7,7 13,0 12,1 14,8-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Befolkningsvekst 2005-2015
Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring 4 Fødsel Nettoflyttingprosent 4 Fødsel Nettoflyttingprosent 4 Fødsel Nettoflyttingprosent 3,5 3,5 3,5 3 3 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5-4 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Hyllestad Askvoll Lærdal Innvandringen har bidratt til å dempe befolkningsnedgangen. Kommunene taper innbyggere på flyttebalansen til andre norske kommuner Fødselsunderskudd som følge av netto utflytting over mange år.
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1 400 1 200 1 000 1 245 1 059 1 218 1 171 1 082 1 060 800 791 762 600 690 400 Hyllestad Lærdal 200 Askvoll 0 Antall arbeidsplasser, alle sektorer
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 797 790 568 574 559 481 Hyllestad Lærdal Askvoll 700 547 Antall arbeidsplasser i næringslivet
120 110 Hyllestad (verkstedindustri) og Lærdal fikk begge et byks i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2014 100 90 80 70 60 Norge Sogn og Fjordane Hyllestad Lærdal Askvoll 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i næringslivet, indeksert og sammenliknet med Norge og Sogn og Fjordane.
Stat og Fylke 20 % Basis 14 % Besøk 11 % Regional 25 % Lokal og Kommune 30 % Hyllestad Askvoll Lærdal
Hyllestad Askvoll Lærdal Bransjer og næringstyper. Hva har kommunene mye av?
180 160 140 120 119,9 100 95,1 93,4 98,6 99,1 80 60 40 20 Basis Besøk Lokal og Kommune Regional Stat og Fylke 0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Hyllestad Askvoll Lærdal
Innpendling Utpendling 35 30 25 29 25 Hyllestad Askvoll 20 15 10 Lærdal 5 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2014 2010 2005 2000 Årdal 80 Sogndal 50 Oslo 22 Bergen Aurland 32 38 Leikanger Luster 17 21 0 50 100 150
Lærdal og Hyllestad har omtrent middels arbeidsmarkedsintegra sjon. Askvoll har lav. Gaular - 77 Naustdal - 83 Leikanger - 113 Jølster - 129 Hornindal - 175 Sogndal - 197 Hyllestad - 205 Gulen - 220 Lærdal - 231 Førde - 233 Fjaler - 266 Luster - 272 Balestrand - 295 Eid - 297 Høyanger - 301 Aurland - 307 Selje - 309 Askvoll - 325 Gloppen - 352 Vågsøy - 356 Solund - 361 Flora - 364 Bremanger - 382 Stryn - 384 Vik - 393 Årdal - 404 Innpendling Utpendling 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsmarkedsintegrasjon
Næringsmessig omstillingsbehov:
Demografisk omstillingsbehov:
Demografisk omstillingsbehov 0 200 Sogndal 400 600 800 1000 1200 Årdal 1400 Solund 1600 Balestrand 1800 1400 1200 1000 800 600 400 Næringsmessig omstillingsbehov 200 0
Demografisk omstillingsbehov 0 200 Sogndal 400 600 800 1000 Lærdal 1200 Årdal Askvoll 1400 1600 Solund Balestrand Hyllestad 1800 1400 1200 1000 800 600 400 Næringsmessig omstillingsbehov 200 0
Oppsummering av status utviklingstrekk Befolkningsnedgang på lang sikt Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet på lang sikt, men Hyllestad har vekst etter 2008. Mye primærnæring og industri, lite tjenester og teknologi. Litt reiseliv i Lærdal. Utfordring Askvoll og Lærdal: Skape vekst i befolkning og næringsliv. Hyllestad: Beholde god næringsutvikling og få denne omsatt i befolkningsvekst.
Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 20
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kan nettoflyttingen forklares av arbeidsplassutviklingen?
Nettoflytting 2009-2014 20 15 10 5 0-5 -10 Norske kommuner etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden 2007-2014. Hver kommuner er en prikk. y = 0,23x + 3,05 R² = 0,31-15 -30-20 -10 0 10 20 30 40 50 60 Arbeidsplassvekst 2009-2014
Nettoflytting 2009-2014 20 15 10 Sogndal 5 Gaular 0-5 Høyanger Solund -10 y = 0,23x + 3,05 R² = 0,31-15 -30-20 -10 0 10 20 30 40 50 60 Arbeidsplassvekst 2009-2014 Kommune i S&F har lavere nettoflytting enn arbeidsplassveksten tilsier
Nettoflytting 2009-2014 20 15 10 Sogndal 5 Gaular 0 Askvoll -5 Høyanger Lærdal Solund Hyllestad -10 Askvoll og Lærdal har problemer med arbeidsplassveksten, Hyllestad har problemer med flyttetallene y = 0,23x + 3,05 R² = 0,31-15 -30-20 -10 0 10 20 30 40 50 60 Arbeidsplassvekst 2009-2014
Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting 3 2 1 0-1 -2-3 -4 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nettoflyttingen til Hyllestad. Hva har vært drivkreftene?
Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting 3 2 1 0-1 -2-3 -4 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Strukturelle forhold er lite gunstige. De fleste årene har arbeidsplassveksten bidratt negativt.
Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting 3 2 1 0-1 -2-3 -4 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Varierende bostedsattraktivitet.
1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Askvoll har hatt bedre nettoflytting enn de andre kommunene.
1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 De strukturelle betingelsene er like dårlige, og arbeidsplassveksten har bidratt negativt hvert år siden 2008
1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Askvoll hadde svært dårlig bostedsattraktivitet fram til 2008, men god bostedsattraktivitet etter 2008.
1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -2,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Lærdal har en svak utvikling i sine flyttetall
1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -2,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mye kan forklares av arbeidsplassutvikling og strukturelle betingelser.
1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Arbeidsplassvekst BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ flytting -2,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Lærdal hadde unormalt stor utflytting i 2014.
Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Betydning av strukturelle forhold for nettoflyttingen i perioden 2009-2014. Lærdal: -1,3 % Hyllestad: -1,2 % Askvoll: -1,1 % Naustdal - 116 Gaular - 128 Leikanger - 146 Førde - 148 Sogndal - 155 Jølster - 164 Luster - 179 Flora - 205 Eid - 238 Gulen - 252 Høyanger - 254 Gloppen - 277 Fjaler - 285 Vågsøy - 293 Askvoll - 298 Stryn - 303 Hyllestad - 308 Lærdal - 317 Hornindal - 333 Selje - 336 Årdal - 342 Bremanger - 346 Vik - 366 Aurland - 375 Balestrand - 390 Solund - 408-4,0-2,0 0,0 2,0
Bostedsattraktivitet i kommunene i Sogn og Fjordane Aurland - 83 Gaular - 96 Sogndal - 102 Luster - 136 Askvoll - 144 Stryn - 151 Bremanger - 182 Høyanger - 213 Gloppen - 224 Vågsøy - 253 Årdal - 304 Eid - 311 Lærdal - 320 Vik - 322 Fjaler - 338 Gulen - 342 Flora - 349 Hornindal - 357 Leikanger - 371 Balestrand - 374 Førde - 381 Naustdal - 385 Solund - 390 Jølster - 394 Selje - 413 Hyllestad - 416-0,7-0,7 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,4-0,4-0,4-0,4-0,5 0,4 0,4 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0-1,0-0,5 0,0 0,5 Bostedsattraktivitet årlig bidrag i perioden 2009-2014
Arbeidsplasser - næringsliv
Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Strukturelle betingelser for næringsvekst 2009-2014. Bransjestruktur og befolkningsvekstens effekt på veksten i antall ansatte. Gulen - 13 Hyllestad - 16 Sogndal - 46 Hornindal - 54 Balestrand - 82 Fjaler - 87 Aurland - 95 Luster - 121 Stryn - 126 Førde - 127 Selje - 136 Jølster - 175 Gloppen - 191 Vågsøy - 192 Naustdal - 195 Flora - 214 Eid - 221 Leikanger - 236 Solund - 260 Lærdal - 265 Bremanger - 279 Vik - 297 Askvoll - 337 Gaular - 378 Årdal - 382 Høyanger - 426-9,1-4,2-5,2-0,5-6,0-3,9-2,8-3,0-3,2-4,4-0,6-3,5-2,1-4,3-3,1-1,1-0,9-3,7-1,0-4,3-2,1-4,9-5,1-4,1-2,7-5,7-10 -5 0
Samlet næringsattraktivitet 2009-2014. Hyllestad har hatt svært høy næringsattraktivitet, innenfor regionale næringer og basisnæringer. Nummer 16 av alle kommuner i landet. Lærdal har høy attraktivitet for basisnæringer, men lav for regionale næringer i sum litt under middels. Askvoll har hatt god attraktivitet for besøksnæringer, men svak attraktivitet for basisnæringer og regionale næringer. I sum nr 337 av 428 kommuner. Nasjonalt Bidrag Struktur Basis Besøk Regional Gulen - 13 Hyllestad - 16 Sogndal - 46 Hornindal - 54 Balestrand - 82 Fjaler - 87 Aurland - 95 Luster - 121 Stryn - 126 Førde - 127 Selje - 136 Jølster - 175 Gloppen - 191 Vågsøy - 192 Naustdal - 195 Flora - 214 Eid - 221 Leikanger - 236 Solund - 260 Lærdal - 265 Bremanger - 279 Vik - 297 Askvoll - 337 Gaular - 378 Årdal - 382 Høyanger - 426-30 -20-10 0 10 20
Hyllestad Bosted Basis Besøk Regional Samlet næring Veldig svak God Middels Kjempegod Svært god Askvoll Litt god Dårlig God Litt svak Svak Lærdal Litt svak God Middels Svak Litt under middels Satse der en er god? Forbedre seg der en er dårlig? Bør omstillingsprosjekt ha «egne» målsettinger?
Framtiden
2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 8000000 7000000 6000000 5109056 7229155 6323562 5752294 1,6 1,4 1,2 Middels Lav Høy 1,2 5000000 1,0 4000000 3000000 2000000 Middels Lav Høy 0,8 0,6 0,4 0,5 1000000 0,2 0,1 0 0,0 Ulike baner for befolkningsvekst i Norge, SSBs framskrivinger. Årlig befolkningsvekst i de ulike banene. Veldig stor usikkerhet om framtidig befolkningsvekst i Norge. Vil ha direkte påvirkning på veksten i alle kommuner. Det vil uansett bli mindre vekst å konkurrere om i framtiden. 03.10.2015 48
Hva blir befolkningsveksten i Hyllestad, Askvoll og Lærdal?
Forutsetninger for scenariene: Befolkningsveksten samlet i Norge blir som i SSBs middelframskriving. Sysselsettingsandelen blir den samme som før. Nettoflyttingen til kommunene blir som i vår modell, påvirket av strukturelle betingelser og attraktivitet. Utviklingen i de enkelte bransjene og sektorene blir som i figuren til høyre. Det blir nedgang i olje og gassrelaterte bransjer, og i de andre bransjene blir utviklingen i tråd med trenden i tidligere år. Vekst 2000-2014 Vekst 2015-2030 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Stat Fylke 03.10.2015 50-10 -5 0 5 10
Folketall Arbeidsplasser 1800 1600 1400 1200 1000 800 1554 1505 Normal 1405 1635 1537 1359 1214 1071 Attraktivitet som før 3000 2500 2000 1500 Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet Fortid Lav attraktivitet 2 484 600 400 Høy attraktivitet Fortid SSBs MMMM Lav attraktivitet 1000 500 791 690 762 1 006 697 510 200 0 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 0 2039 2036 2033 2030 2027 2024 2021 2018 2015 2012 2009 2006 2003 2000 Hyllestad vil få en liten nedgang i folketallet til 1359 innbyggere. Med høy attraktivitet vil det kunne bli vekst opp til 1537 innbyggere. Med lav attraktivitet synker folketallet til 1214. Hyllestad hadde usedvanlig god næringsattraktivitet i årene 2009-2014. Med normalt god attraktivitet vil antall arbeidsplasser øke til 1006. Med dårlig attraktivitet vil det bli nedgang til 510.
Folketall Arbeidsplasser 3500 3300 3100 2900 2700 2500 2300 2100 1900 1700 3349 3065 3008 Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet SSBs MMMM Fortid Lav attraktivitet 3233 2851 2749 2677 2545 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 1245 1171 1060 Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet Fortid 1 411 935 925 664 1500 2039 2036 2033 2030 2027 2024 2021 2018 2015 2012 2009 2006 2003 2000 0 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Askvoll vil få en nedgang i folketallet til 2851 innbyggere. Med høy attraktivitet vil det kunne bli vekst opp til 3233 innbyggere. Med lav attraktivitet synker folketallet til 2545. Askvoll kan øke antall arbeidsplasser til 1411 med høy attraktivitet, eller få en nedgang il 664 med lav attraktivitet. Normalscenariet har en nedgang til 935.
Folketall Arbeidsplasser 2600 1800 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 2202 2169 2146 Normal Attraktivitet som før Høy attraktivitet SSBs MMMM Fortid Lav attraktivitet 2418 2242 2157 2064 1955 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 1059 1218 1082 Normal Høy attraktivitet Attraktivitet som før Fortid 1 540 1 319 1108 871 1000 2039 2036 2033 2030 2027 2024 2021 2018 2015 2012 2009 2006 2003 2000 0 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Lærdal ligger an til å stå ganske stille med hensyn til folketallet. Med høy attraktivitet kan folketallet stige til 2418, med lav synke til 1955. Antall arbeidsplasser ligger an til å vokse litt.
Om framtidsutsiktene?
Hva skaper attraktivitet?
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Betyr det noe å være attraktiv? Hitra/Frøya hadde et dårlig strukturelt utgangspunkt, men har likevel oppnådd høy vekst. 115 110 105 100 95 90 HAFS Nordfjord Sogn Hitra/Frøya Nord-Troms Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100
Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Areal og bygninger Eller fem? Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- vekst eller endringskultur?
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk
Defensive faktorer Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Gode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive
Offensive attraktivitetsfaktorer Omdømme og salg Bedrift Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked De mest attraktive tomtene i regionen Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk Mange må bidra! Kommunene, næringslivet og deres organisasjoner, frivillig sektor og befolkning.
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk En kultur for å arbeide sammen for å bli attraktiv Felles forståelse felles mål og mobilisering av alle som kan bidra En rekke gode idéer som omsettes til handling
Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor
Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor Heldig Dyktig
For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig
Takk for meg! Knut Vareide