Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide
Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Vestre Toten er nå med!
Først litt om befolkningsutviklingen i Vestre Toten
1,5 112 Norge Befolkningsvekst i Vestre Toten 1,2 Vestre Toten Vestre Toten Norge 110 108 Nedgang i årene 2002 2004 Vekst fra 2005, men lavere enn landsgjennomsnittet Ganske bra vekst i 2011 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3 106 104 102 100 98 96 94 92 90-0,6 88 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i Vestre Toten og Norge i perioden 2000 2012.
200 150 100 50 0-50 -100-150 31 30 5 32 35 34 35 11 18 1-6 04-16 -11-41 2000 2001 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse -102 2002 2003-71 2004 2005 15 51 54 48 79 53 24-11 -7-5 5-4 -12-27 -16-42 2006 2007 Befolkningsutviklingen i Vestre Toten, dekomponert. 28 2008 2009 2010 88 2011 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse 0,0 0,2 0,3 0,3 0,4 0,4 0,0-0,3-0,3-0,3-0,3-0,2-0,5-0,4-0,4-0,5-0,5-0,4-0,5-0,2-0,1-0,3-0,2-0,1-0,8-0,4-0,3-0,3-0,4-0,2-0,6-0,4-0,7-0,3 0,0-0,2 2000 2001 2002 2003 Relativt til Norge i Vestre Toten, dekomponert. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2010 Innvandring skaper vekst. Fødselsunderskudd Varierende nettoflytting Vestre Toten må ha høy innflytting for å henge med befolkningsutviklingen i resten av landet
Arbeidsplasser
Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 125 130 107 78 24 32 94 101 242 213 428 391 264 266 244 252 523 502 2008 2011 2769 2454 3 2 1 0 1,5 309 Landbruk og fiske 3,3 4 Industri, bergverk, el 396 395 346 311 233 392 0,6 0,4 0,6 0,5 0,1 0,2 0,4 Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Lokaliseringskvotient Rangering Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom 183 229 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 0,9 Personlig tjenesteyting 0 50 100 150 200 250 300 350 400 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i VT i 2008 og 2011 Næringsstruktur i VT: Mye industri Lite av andre bransjer
Relativ vekst vekst i forhold til landsgjennomsnittet
Vestre Toten er en kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedet er innvevd i nabokommunene. Dette er til stor forskjell fra andre omstillingskommuner, som Årdal, Høyanger og andre. 306298276251242243240249223226222203199187184176151144143127120 80 90 83 56 49 Lunner Jevnaker Sør-Fron Vestre Toten Øyer Østre Toten Søndre Land Gausdal Gjøvik Vestre Slidre Gran Nord-Fron Etnedal Lillehammer Ringebu Nord-Aurdal Lom Dovre Sel Sør-Aurdal Øystre Slidre Nordre Land Vågå Lesja Vang Skjåk 45,4 40,8 40,7 53,5 52,9 52,7 51,2 50,4 49,5 49,4 49,0 59,7 59,3 57,8 55,4 61,6 68,1 68,0 67,3 75,2 72,7 85,6 85,0 84,8 100,2 95,6 2000 2011 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i 2011. Tallet til venstre angir rangeringen mht arbeidsmarkedsintegrasjon blant landets 429 kommuner.
Gjøvik Østre Toten Oslo Gran Lillehammer Ringsaker 393 392 185 297 148 66 59 53 57 35 1545 1298 2011 2008 2004 2000 Gjøvik Østre Toten Søndre Land Ringsaker Gran Oslo 65 54 59 69 41 22 172 185 804 865 1163 1076 2011 2008 2004 2000 Søndre Land 42 40 Lillehammer 27 25 Hamar 33 34 Nordre Land 26 31 0 500 1000 1500 2000 0 500 1000 1500 Antall som pendler ut av VT. Stadig flere som pendler til Gjøvik Antall som pendler inn til VT. Lavere innpendling de siste årene pga nedgang i VT
Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Svak vekst. Ikke utflytting til andre kommuner i særlig grad. Men lite innvandring, og fødselsunderskudd trekker ned. Arbeidsplasser Sterk nedgang fra 2000 til 2005. Deretter opp og ned igjen til samme nivå som 2005.
Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen
Sårbarheten er høy med: Sterk spesialisering i bransjer Store hjørnesteinsbedrifter Lav arbeidsmarkedsintegrasjon
Sårbarhet i Vestre Toten Bokom 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Bransjespesialisering 22 16 11 15 20 22 23 23 31 56 54 42 Hjørnsteinsindeks 39 34 31 29 31 39 51 59 62 57 57 52 Arbeidsmarkedsintegrasjon 335 331 335 339 340 347 346 340 341 347 339 341 Sårbarhet 48 31 27 32 39 46 51 58 65 81 76 72 Vestre Toten har høy bransjespesialisering Vestre Toten har høy hjørnesteinsfaktor Vestre Toten har høy arbeidmarkedsintegrasjon Samlet sårbarhet er høy, men har sunket de siste ti årene
Høy sårbarhet gir risiko for brå fall i sysselsetting, og samtidig lav sannsynlighet for høy vekst. Den økte risikoen gir ingen gevinst, men tvert i mot. Andel mer enn 12% nedgang Andel mer enn 12% vekst Gjennomsnittlig Andel med vekst nedgang Mest sårbar 1,6 54,7 17,4 8,1 Nest mest 3,2 41,9 4,7 15,1 Middels 3,5 30,2 0,0 11,6 Nest mest 6,1 19,8 0,0 19,8 Mest robust 7,4 16,5 0,0 23,5 Andeler av kommunene med vekst og nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 fra 2000 til 2011 i fem forskjellige grupper av kommuner etter grad av sårbarhet i 2000.
Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 03.10.2016 18
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 125 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 21 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Attraktivitetspyramiden anvendt på Vestre Toten
Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samle sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 2000 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000 2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100.
110 Norge VT har mye svakere utvikling i sine basisnæringer enn ellers i landet. 105 100 95 90 Vestre Toten 101,2 Nesten 1 av 4 basisarbeidsplasser borte fra 2000 til 2005. 85 80 75 76,8 Men like mange i dag som i 2005. 70 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Vestre Toten og Norge i perioden 2000 2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2006 2007 2008 2009 2010 2011
4000 Industri Natur Tekn tjenester Industrien dominerer med hensyn til basisarbeidsplassene. 3500 3000 2500 57 242 31 9 219 227 65 251 71 225 64 228 81 86 93 239 226 245 129 125 119 241 227 204 Teknologiske tjenester er en vekstnæring, også i Vestre Toten, men er så liten at selv 100 % vekst har hatt liten samlet effekt. 2000 1500 1000 500 0 3288 3200 3159 2787 2628 2444 2733 2806 2744 2474 2375 2431 2000 2001 2002 2003 2004 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Vestre Toten i perioden 2000 2011. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Rang Region 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 110 Østre Toten 0,8 0,6 0,4 0,6 0,5 0,9 0,2 0,4 0,5 0,3 0,1 114 Vang 0,1 0,5 0,1 1,2 0,6 1,2 2,6 1,4 0,9 1,5 2,5 0,1 121 Gran 1,2 1,0 0,2 0,1 0,1 0,2 0,4 0,3 0,3 0,0 0,2 0,0 142 Nord Fron 1,2 2,3 2,8 1,2 0,6 0,8 0,3 1,2 0,4 0,3 0,2 0,0 143 Gausdal 0,3 1,0 0,1 0,6 1,2 0,9 0,1 0,3 0,2 0,2 0,3 0,0 145 Sør Aurdal 0,1 0,5 0,7 0,4 1,5 1,6 1,6 0,1 0,6 0,2 0,8 0,0 191 Lunner 0,4 0,7 0,1 0,1 0,2 0,3 0,3 0,3 0,4 0,2 0,2 0,1 198 Nordre Land 0,7 0,7 1,3 0,7 1,7 0,9 0,4 0,1 1,4 0,6 0,4 0,1 199 Øyer 0,0 0,1 0,9 0,2 0,4 0,6 0,0 0,1 0,0 1,0 0,1 0,1 246 Lillehammer 0,0 1,1 0,2 0,7 0,6 0,3 0,1 0,1 0,7 0,2 0,6 0,3 254 Dovre 1,3 0,5 0,8 0,6 0,2 0,8 0,9 1,2 0,2 0,6 1,6 0,3 267 Gjøvik 0,8 0,3 1,4 1,1 0,5 0,0 0,6 1,5 0,4 0,6 0,6 0,3 277 Ringebu 1,3 1,9 0,2 0,3 0,9 0,5 0,7 0,5 3,0 0,3 0,7 0,3 292 Lesja 0,2 2,1 0,6 0,4 1,0 0,7 0,7 1,5 2,3 0,5 1,1 0,4 302 Øystre Slidre 0,4 0,1 0,2 1,8 0,1 1,1 0,3 0,6 0,2 0,8 0,5 0,4 320 Sør Fron 1,4 0,4 0,6 1,4 1,1 0,8 1,2 0,5 0,2 1,1 0,3 0,5 330 Nord Aurdal 1,1 4,2 1,3 0,7 1,9 0,6 0,4 0,5 0,7 1,4 0,2 0,5 345 Lom 0,6 0,1 0,1 1,0 1,5 2,3 2,2 0,1 0,5 0,3 2,7 0,5 365 Søndre Land 1,3 1,1 3,3 0,0 0,7 1,4 0,3 1,2 1,9 0,1 0,7 0,6 370 Jevnaker 0,9 0,4 1,3 1,2 0,6 0,4 1,1 1,1 4,3 0,2 0,3 0,7 373 Skjåk 0,5 3,0 0,5 2,6 2,1 0,2 2,1 0,2 0,1 3,9 1,2 0,7 377 Etnedal 0,7 1,9 0,2 0,1 1,2 1,6 1,7 0,7 0,9 1,5 0,7 387 Vestre Toten 2,0 0,8 4,4 2,8 3,0 5,2 1,0 0,6 3,7 1,9 0,4 0,8 388 Vestre Slidre 0,8 4,1 1,2 1,8 0,6 0,3 0,1 1,4 1,2 2,0 0,3 0,8 396 Sel 1,0 3,2 1,2 0,4 1,9 0,2 0,5 1,6 1,5 0,4 1,2 0,9 405 Vågå 2,3 1,8 0,9 2,4 0,2 0,9 0,7 0,3 0,7 3,9 0,8 0,9 Nedgangen i basisnæringer i VT har ført til en nedgang på 0,8 prosent av samlet sysselsetting årlig. Men vekst i 2011.
Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Besøksattraktivitet besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien 140 130 120 110 100 90 Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000 2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2011
125 Norge Vestre Toten har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har økt med 18,4 prosent fra 2000 til 2011. 120 115 110 105 Vestre Toten 118,4 115,0 Men nedgang etter 2007 100 95 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Vestre Toten og Norge i perioden 2000 2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
600 Aktiviteter Handel Overnatting Servering VT har hatt vekst i handel, servering og aktiviteter. 500 400 28 33 33 32 29 27 36 41 33 32 28 33 27 27 51 40 40 41 41 29 22 24 25 33 300 372 373 358 349 342 306 318 307 328 325 310 305 200 100 85 97 92 97 103 113 105 112 96 129 127 119 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i VTi perioden 2000 2011.
0 Aktiviteter Handel Overnatting Servering -41-31 -39-27 -25-18 -32-34 -51-20 -24-33 Stor besøkslekkasje fra Vestre Toten. -100-200 -329-321 -342-295 -297-308 -325-304 -349-309 -306-304 Med besøksnæringer som tilsvarer folketallet ville det vært 450 ekstra arbeidsplasser i kommunen. -300-400 -500-51 -50-50 -82-87 -85-46 -41-44 -81-83 -74-45 -71-47 -49-46 -43-35 -67-75 -71-72 -74-600 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i de fire typene besøksnæringer i VT i perioden 2000 2011.
Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser utflytting Høy vekst arbeidsplasser innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008 2010
Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?
4 Bostedsattraktivitet 3 2 Vestre Toten er over middels attraktivt som bosted. Relativ nettoflytting 1 0-1 2011 Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. -2-3 -4 y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0,2308-5 -10-5 0 5 10 Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de åtte siste treårsperiodene. Telemark er markert i rødt.
Bostedsattraktivitet 2 Vestre Toten har den svakeste arbeidsplassutviklingen av kommunene i regionen de tre siste årene. Nettoflytting 2008-2011 1 0-1 Nordre Land Vestre Toten Gjøvik Søndre Land Østre Toten Men har god bostedsattraktivitet. -2-3 y = 0,2141x - 0,2231 R² = 0,1488-5 -4-3 Vekst -2 i arbeidsplasser -1 0 2008-2011 1 2 3 4 Bostedsattraktiviteten i kommunene i Gjøvikregionen.
Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer 2003 2004 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.
Vestre Toten er en bedriftskommune Bosted 0 50 100 150 200 Men har blitt svekket som bedriftskommune, og styrket som besøksog bostedskommune. 4 Bedrift 13 250 344 300 350 400 373 353 2000 2011 292 Besøk
130 130 125 125 120 Stat og fylke 120 Stat og fylke 115 115 110 Besøksnæringer 110 Besøksnæringer 105 105 100 Kommune 100 Kommune 95 95 90 Anna privat 90 Anna privat 85 80 Basisnæringer 85 80 Basisnæringer 75 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 75 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i VT, indeksert slik at nivået i 2000= 100. Utvikling i antall arbeidsplasser i VT relativt til utviklingen på landsbasis, indeksert slik at nivået i 2000= 100. Nedgang i basisnæringer har smittet til andre bransjer? Viktig å stabilisere basisnæringene, samtidig som en får til vekst i alternative bransjer for å unngå sårbarhet. Kanskje se regionen som helhet?
Framtia
Avhengig av hvordan Vestre Toten lykkes med: 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted Kan befolkningen økte til over 20 000 innbyggere i 240 Eller synke til 10 000. 22000 21000 20000 19000 18000 17000 16000 15000 14000 13000 12000 11000 10000 9000 8000 7000 6000 5000 2039 2036 2033 2030 2027 2024 2021 2018 2015 2012 20645 18701 16586 14866 13323 11812 10285 Mulige vekstbaner for Vestre Toten Begge + Att + Arbeid + Basisscenario Arbeid - Att - Begge -
Oppsummering Vestre Toten er attraktiv som bosted. Det er en stor fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Høy integrasjon med resten av regionen er viktig. Bosetting Utvikling Vestre Toten er sårbart på grunn av en stor industri. Nedgangen har vært sterk fram til 2005, men ikke så sterk etterpå Bedrift Vestre Toten har et stort besøksunderskudd, men underskuddet har minket. Besøk
Noen strategiske betraktninger til slutt
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Stimulere besøksnæringer som gjør Besøk kommunen med attraktiv so m bosted 03.10.2016 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 47 Telemarksforsking
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking