Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak. Fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunene, lokal UH (universitets eller høgskoler) og andre relevante aktører skal samarbeide for å kartlegge behov for kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet. Staten overfører penger til kommunene via fylkesmannen slik at kommunene selv kan bestemme innenfor hvilke områder de trenger kompetanseutvikling. Fylkeskommunene deltar i ordningen fra 2019. Hvorfor lokal kompetanseutvikling? Nasjonale kompetansesatsinger har ikke gitt nok rom for å tilpasse satsingene lokalt. I tillegg har kommuner og fylkeskommuner ulik kapasitet og kompetanse til å drive kvalitetsutvikling i skolen. Derfor skal den nye ordningen legge til rette for et mer varig system der det ikke er behov for at staten kommer med nye, nasjonale satsinger. En gjennomgang av tidligere nasjonale kompetanseutviklingstiltak viser at lokalt handlingsrom, tid til implementering, god kommunikasjon om mål og innhold i tiltaket og involvering av lærere og skoleledere i beslutningsprosesser, er viktige faktorer for at kvalitetsutviklingsarbeidet skal bli vellykket. Skolebasert- eller kollektiv kompetanseutvikling, der flere lærere fra samme skole deltar, Side 1 av 6
påvirker praksisen i større grad enn individuelle tiltak og korte kurs. Derfor bør kompetanseutvikling planlegges lokalt for at den best mulig er tilpasset de lokale behovene. For å skape den forankringen som er nødvendig, skal beslutninger og prioriteringer om kompetanseutvikling flyttes nærmere dem som skal gjennomføre tiltaket. Dette skal ordningen bidra til Desentralisert ordning skal bidra til å gjøre utviklingsarbeidet mer forutsigbart og langsiktig for både kommuner, fylkeskommuner, universitet og høyskoler. Utviklingsarbeidet skal bygge på utfordringer den enkelte skole eller kommune/fylkeskommune har. Nasjonale myndigheter skal ha rollen både som pådriver og tilrettelegger i den nye modellen, og det er kommuner og fylkeskommuner som selv skal stå gjennomføre de tiltakene de velger. De skal samarbeide med lokalt UH (Universitet og høgskolemiljø) for å kartlegge hvilke områder de trenger kompetanseutvikling innenfor, men det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen når de skal utvikle kvaliteten i skolen. Når nasjonale satsinger gradvis skal fases ut, medfører det et stort ansvar for kommunene og fylkeskommunene. Mange må gjennom en fase med kapasitetsbygging for å kunne analysere og prioritere egne behov. Prioriteringer og utviklingsområder for kommunene og fylkeskommunene Midlene skal brukes til tiltak som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene kan nå målene for grunnopplæringen. Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring. Roller og ansvar Side 2 av 6
Staten skal bidra med finansiering sette overordnede rammer og premisser for statlig støtte ha dialog med aktørene i sektor om kvaliteten i tilbudene evaluere ordningen Kommunene og fylkeskommunene skal samarbeide med universitet og høgskoler for å kartlegge og prioritere hvilke områder det er behov for kvalitetsutvikling innenfor involvere skolelederne og lærerprofesjonen i kartlegging, valg og utforming av tiltak bidra med 30 prosent i egenfinansiering evaluere egne tiltak Fylkesmannen skal legge til rette for samarbeidsforum der kommuner i felleskap og i samarbeid med UH skal bli enige om hvordan de fordeler de statlige midlene legge til rette for samarbeid mellom skoleeiere og UH-institusjoner stimulere til utvikling av partnerskap og langsiktig arbeid i lokale nettverk for kompetanseutvikling Universiteter og høgskoler skal delta i samarbeidsforum og fungere som utviklingspartnerne for kommunene bidra med faglig innhold i det lokale utviklingsarbeidet Samarbeidsforum Hovednavet i desentralisert ordning er et velfungerende samarbeidsforum som har representanter fra kommunene, fylkeskommunene lokal universitet eller høgskole (UH) og andre relevante aktører. Det er et mål at både ansatte og elever/studenter på skoler og i UH skal utvikle sin kompetanse gjennom et styrket samarbeid om teori og praksis. Fylkesmannen skal tilpasse rollen sin etter hva som allerede er etablert og fungerer godt i Side 3 av 6
regionen. Der det ikke er velfungerende strukturer, kan fylkesmannen ha en mer aktiv rolle i å etablere fungerende nettverk og partnerskap. Fylkesmennenes oppgave er å forvalte midlene, drive samarbeidsforumene fremover, og sørge for at arbeidet resulterer i aktivitet på skolene i tråd med utviklingsplanene til kommunene og UH. I samarbeidsforum blir man enige om hvordan de statlige midlene skal brukes, og hvilke tiltak som skal prioriteres. En utviklende arena Kommunene og fylkeskommunene kan lære av hverandre i samarbeidsforumet, noe som vil bygge kapasitet, gi evne til å analysere egne kompetansebehov og til å drive målrettet utvikling. I forkant av møtene i samarbeidsforum er det viktig at kommunene og fylkeskommunene har gjennomført god kartlegging av kompetansebehov. Det er også viktig at skoleledere og lærere er involvert på den enkelte skole i arbeidet. For at tiltakene skal bli vellykket, er det viktig at universiteter og høgskoler er med på å diskutere kompetansebehov, gi råd om aktuelle tiltak og bidrar med faglig innhold. Samarbeidsforumene kan bli enige om flere utviklingsområder dersom det er ulike behov i regionen. Dersom de ikke blir enige om hvilke tiltak de prioriterer, er det fylkesmannen som tar den endelige beslutningen om hvilke kompetansetiltak som skal prioriteres. Universitet og høgskoler som utviklingspartnere Lokal UH skal delta i samarbeidsforumene og bidra som utviklingspartner overfor skolene på områder der de har kompetanse og kapasitet. I tilfeller der lokal UH mangler kompetanse og/eller kapasitet på områder som skoleeier/skoler etterspør, skal de undersøke om andre UH-institusjoner kan være skolens utviklingspartner for hele eller deler av partnerskapets kompetanseutviklingsplan. I tilfeller der UH-institusjoner generelt mangler nødvendig kompetanse/kapasitet, er det mulig for partnerskapet å benytte seg av en tredje part for å få gjennomført tiltak i kompetanseutviklingsplanen. En tredje part som delleverandør skal ikke ha ansvar for så store deler av planen at det hindrer verken lokal UH eller andre UH-institusjoner i å bygge kompetanse i egen organisasjon. Et samarbeid med en eventuell tredje part skal bidra til kompetansebygging i UH. Hva er lærerprofesjonens rolle? Side 4 av 6
Det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Lærere skal ikke bare være deltakere i de tiltakene som settes i gang. Profesjonen, både skoleledere og lærere, skal derfor ha en aktiv rolle i å kartlegge behov og vurdere hvilke kompetansetiltak kommuner og fylkeskommuner skal gjennomføre. Lærerprofesjonen bør også delta i samarbeidsforumene som skal avgjøre bruken av midler. For at kompetanseutvikling skal bidra til endring, er det også viktig at lærere har tillit til de miljøene som skal bidra med innholdet i tiltakene, altså universiteter og høyskoler. Denne tilliten bygges best gjennom dialog og samarbeid Økonomisk støtte til kompetanseutvikling Midlene skal brukes på en måte som styrker samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og skolen, men støtte til kompetanseutvikling må ikke komme fra lokal UH, selv om det er lokal UH som deltar i samarbeidsforumene. De tildelte midlene skal primært gå til kommuner, fylkeskommuner og norske UHinstitusjoner. Midlene tildeles av Udir til fylkesmennene som igjen fordeler disse til kommuner, fylkeskommuner, UH-institusjoner etter enighet i samarbeidsforumene. Fylkesmennene skal ikke fordele midler til kommersielle aktører. I tilfeller der UH inngår avtaler med en tredje part, er det UH-institusjonen selv som inngår avtale og fordeler midler til underleverandøren. Den enkelte skoleeier skal ikke bruke ressurser til anbudsrunder og forhandlinger med universitet eller høyskoler. Midlene skal brukes til etterutdanning og ikke til videreutdanning, og utviklingsarbeidet bør favne så mange lærere som mulig. Skoleeiere står fritt til å kjøpe støtte til kompetanseutvikling fra andre aktører enn UH for egne kommunale midler som ikke omfattes av ordningen. Kommunene skal dekke 30 prosent For å motta de statlige midlene, er det krav om at skoleeierne skal bidra med finansiering som tilsvarer 30 prosent av de statlige midlene. Dette gjelder også for private skoleeiere. Egenandelen på 30 prosent kan være helt eller delvis i form av lønn/frikjøp dersom skoleeier mener det er mest hensiktsmessig for utviklingsarbeidet. Kommuner og fylkeskommuner som av ulike grunner ikke ønsker å delta i dette utviklingsarbeidet, vil ikke Side 5 av 6
få tildelt midler. http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/ny-modell-for-kompetanseutvikling-i-skole/desentralisert-ordning/desentr alisert-ordning/ Side 6 av 6