Nyvågar 27. april 2017

Transkript

1 Nyvågar 27. april 2017

2 «Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet. For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle som har en rolle i utdanningssystemet være preget av lærelyst. Alle, fra den enkelte lærer til departementet og politikerne må ønske å lære noe nytt, ønske å lære av hverandre og ha rom og mulighet til å prøve, feile og få til noe.» Meld.St.21 ( )

3 Departementet har fastsatt følgende tre sektormål for grunnopplæringen som oppsummerer sentrale elementer i både formålsparagrafen og læreplanverket: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

4 Det norske, desentraliserte utdanningssystemet forutsetter aktive og kompetente kommuner som kan bruke kunnskap om resultater til kvalitetsutvikling på sine skoler. Desentralisering forutsetter også skoler med profesjonsfellesskap som kan omsette erfaring og kunnskap til ny undervisningspraksis, og universiteter og høyskoler som tilbyr kompetanse som er relevant for skolenes utviklingsbehov. Kap. 2.1

5 «Et grunnleggende styringsparadoks: De faktorene som har størst betydning for elevenes læring og utvikling, er de som staten i minst grad kan styre.» «For at elevene skal lære mer, må lærerne endre selve undervisningen på grunnleggende måter.» Kap. 2.2

6 Med overgangen til kvalitetsutvikling som hovedmål for den nasjonale utdanningspolitikken må imidlertid kommunene igjen innta den sentrale rollen i utviklingen av skolen. Profesjonelle fellesskap stiller høye krav og har store forventninger til både lærere og elever, forutsetter åpenhet og refleksjon om undervisning, bygger på forskningsbasert kunnskap og samarbeider med relevante velferdstjenester utenfor skolen. Kap. 2.2

7 For at alle elever skal få et likeverdig opplæringstilbud av høy kvalitet, foreslår regjeringen tiltak innenfor følgende hovedområder: tidlig innsats lokalt arbeid med kvalitetsutvikling universiteter og høyskoler som tilbydere av kompetanseutvikling

8 Tidlig innsats Forsvarlig grunnbemanning og flere barnehagelærere i barnehagen Intensiv opplæring for elever på trinn som henger etter i lesing, skriving og regning Plikt til å samarbeide med velferdstjenester utenfor skolen Økt spesialpedagogisk kompetanse

9 Lokalt arbeid med kvalitetsutvikling Desentralisert ordning Innenfor overordnede nasjonale mål definerer og prioriterer kommunene selv hva de trenger, i samarbeid med universiteter og høyskoler. Oppfølgingsordning kommuner og fylkeskommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen, får tilbud om støtte og veiledning. Innovasjonsordning mer forskningsbasert kunnskap om skolen. Staten setter krav til evaluering og kvalitet, mens lokale skolemyndigheter og forskningsmiljøer i samarbeid utvikler tiltakene som de vil prøve ut. Skolelederutdanning

10 UH -sektoren For at den nye modellen for kompetanseutvikling skal bli vellykket, er det avgjørende at universiteter og høyskoler er med på å diskutere kompetansebehov, gir råd om aktuelle tiltak og leverer innholdet i tiltakene. I den nye kompetansemodellen skal midlene brukes på en måte som styrker samarbeidet mellom universitets- og høyskolesektoren og skolen.

11 Status for kvalitet i grunnopplæringen Mindre bråk og ute i klasserommene Økt læringsutbytte i lesing, matematikk og naturfag men «Det er en tydelig sammenheng mellom gode grunnleggende ferdigheter og deltakelse i demokratiske prosesser og i samfunnslivet for øvrig. Å løfte disse elevene er derfor en avgjørende faktor for å hindre utenforskap.»

12 Profesjonelt samarbeid for kvalitetsutvikling «Lærere som kan faget sitt, som gir god undervisning og ivaretar elevens trivsel og lærelyst, er det viktigste bidraget til at elevene lærer og har det godt på skolen. Det er kvaliteten på lærernes undervisning som betyr aller mest for elevenes læring. Ingenting kan erstatte lærerens kompetanse og kontakten med den enkelte elev.»

13 Tidlig innsats

14 Det ordinære tilbudet Bemanningsnorm i bhg øke Økt kompetanse på å forebygge og håndtere mobbing Ny håndhevingsordning kap. 9a Økt rekruttering GLU 1-7 Økt forskning og kunnskap om læring og lærerressurser

15 Ekstra tiltak i ordinær opplæring Plikt til intensiv opplæring på trinn for elever som strever med lesing, skriving og regning lavterskeltilbud Videreføring av tilskudd økt lærertetthet trinn plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av elever med personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen.

16 Særskilte tiltak i og utenfor det ordinære tilbudet Styrket kunnskapsgrunnlag for bedre inkludering Krav til ressurser i spesialpedagogikk Tidlig innsats for minoritetsspråklige barn og unge Elever med stort læringspotensial

17 Kvalitetsvurdering Departementet vil videreføre hovedtrekkene i dagens system for kvalitetsvurdering, men vurdere behovet for enkelte justeringer som følger av fagfornyelsen styrke kompetansen til skoler, kommuner og fylkeskommuner i å forstå og bruke data og informasjon for kvalitetsutvikling vurdere om den modulbaserte videreutdanningen for skoleledere skal ha en egen modul om kvalitetsvurderingssystemet

18 Rekruttering og formell kompetanse Kvalitet i lærerutdanningene Kompetansekrav for tilsetting og undervisning Yrkesfaglærerløftet Stipendordning for ansatte uten godkjent utdanning Videreutdanning for differensiering av arbeidsoppgaver

19 Kompetanseutvikling Tre hovedutfordringer med nasjonale kompetansetiltak: Når tiltak planlegges og settes i gang på nasjonalt nivå, blir ikke tiltakene godt nok tilpasset lokale behov. Det skapes heller ikke tilstrekkelig forankring. Det tas ikke nok hensyn til at implementering er krevende og tar tid. Informasjon om tiltak må gjennom mange ledd før den når dem som skal gjennomføre tiltakene.

20

21 Mål for bruken av kompetansemidlene Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

22 Hvilke kompetansetiltak som kan bidra til å nå sektormålene, kan og skal tolkes bredt. Hvilke fag og fagområder som prioriteres i kompetanseutviklingen, vil variere fra kommune til kommune. Det er positivt dersom det fører til at de statlige kompetanseutviklingsmidlene dekker et bredere område av skolens samfunnsmandat enn det som er tilfellet i dag.

23 Overordnede rammer Departementet fastsetter overordnede, nasjonale rammer for innholdet i kompetanseutviklingstiltakene, basert på sektormålene. Føringene skal ikke være knyttet til bestemte fag eller fagområder.

24 Fordeling av midler Midlene fordeles etter antall årsverk i kommunene i fylket, og tildeles kommuner og universiteter og høyskoler som bidrar i kompetanseutviklingen, via regional stat/fylkesmannsembetene.

25 Samarbeid Regional stat/fylkesmannen skal legge til rette for samarbeid mellom lokale skolemyndigheter og universitet og høyskoler, og legge til rette for langsiktig arbeid i lokale samarbeidsforumer.

26 Samarbeidsforum Det er samarbeidsforumene som må bli enige om prioriteringer og hvilke prosjekter som skal gjennomføres, herunder valg av tematiske områder og konkret fordeling av midler. Samarbeidsforumene kan bli enige om flere områder dersom det er ulike behov i kommunene.

27 Hvem? Regional stat/fylkesmannen skal ha en tilretteleggerfunksjon for samarbeidsforumene. Hvis forumene ikke blir enige om prioriteringene, er det imidlertid fylkesmannen som tar den endelige beslutningen om hvilke prosjekter som skal gjennomføres.

28 UH Samarbeidsforumene er ikke bundet til å bruke den lokale universitets- eller høyskoleinstitusjonen. De må imidlertid inngå et samarbeid med en UH-institusjon, eventuelt med støtte fra nasjonale sentre.

29 Egenfinansiering For å motta midlene er det krav om at skoleeierne skal bidra med finansiering på 30 prosent av det statlige tilskuddet. Kommuner som av ulike grunner ikke ønsker å delta i dette utviklingsarbeidet vil ikke få tildelt midler

30 Lærerprofesjonen For å lykkes med den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling er det en forutsetning at lærerprofesjonen har eierskap til tiltakene. Departementet mener derfor at de bør delta i samarbeidsforumene som skal avgjøre bruken av midler. For at kompetanseutvikling skal bidra til endring, er det også viktig at lærere har tillit til de miljøene som skal bidra med innholdet i tiltakene, altså universiteter og høyskoler. Denne tilliten bygges best gjennom dialog og samarbeid

31 Forslag til lovvedtak nytt kap.9a Prop. 57 L Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

32 Mål og prinsipper Mobbing i skolen skal ikke skje. Det skal nytte å si fra. Regelverket skal virke for elevene. Forslag til lovendringer er en del av en større innsats på området.

33 Hva innebærer forslaget? Fullrevisjon av dagens kap.9a nye regler og endringer i eksisterende regler. Språket er omarbeidet i nesten alle paragrafene slik at det blir tydeligere og mer brukervennlig.

34 Begreper Rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolemiljø favner både det fysiske og psykososiale miljøet. Nytt lovkrav om at skolen skal ha nulltoleranse mot mobbing. Dette blir knyttet til skolens plikt til å drive systematisk arbeid med skolemiljøet. Krenkelser er et vidt begrep som omfatter direkte handlinger og verbale uttrykk

35 Rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Forslaget innebærer ikke endringer i elevenes individuelle rett etter dagens 9a. Det er fortsatt elevens subjektive opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø.

36 Skolens aktivitetsplikt Ut med handlingsplikt og vedtaksplikt inn med skjerpet aktivitetsplikt. Vid personkrets: Aktivitetsplikten gjelder alle som jobber på og voksne som regelmessig oppholder seg på skolen, i SFO og leksehjelpordningen. Primært de med arbeidskontrakt, men også de som yter en tjeneste og har kontakt med elevene.

37 Skolens aktivitetsplikt Skolen er fortsatt pliktsubjekt. Plikten til å undersøke og sette inn tiltak hviler på skolen, ikke på den enkelte ansatte. Det kreves en større og mer aktiv årvåkenhet fra en lærer, assistent, miljøarbeider eller rektor enn hva som kreves av en vaktmester eller renholdsarbeider. Skolen fordeler oppgaver knyttet til de ulike delpliktene i aktivitetsplikten gjennom sitt systematiske arbeid. Det skal skrives ned i skolens aktivitetsplan hvilke ansatte ved skolen som skal gjennomføre hvilke tiltak i saken.

38 Aktivitetsplikten har fem delplikter 1. Plikt til å følge med 2. Plikt til å gripe inn 3. Plikt til å varsle 4. Plikt til å undersøke 5. Plikt til å sette inn tiltak

39 Skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker elever Prosessen med å undersøke og ev. sette inn tiltak må gjennomføres både effektivt og så raskt som forsvarlig, og tiltakene må være tilpasset saksforholdet. Samme personkrets for skjerpet aktivitetsplikt som rekkevidden for den alminnelige aktivitetsplikten. Tiltak rettet mot ansatte reguleres av arbeidsrettslige regler. Det er ikke konflikt mellom reglene i forvaltningsloven om taushetsplikt og varslingsregelen. Kanaler for varsling til skoleledelse og skoleeier må likevel ha tilfredsstillende informasjonssikkerhet jf. personopplysninger. Alminnelige regler om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en virksomhet, men merk at her har ansatte også plikt til å varsle.

40 Forholdet til forvaltningsloven og dagens vedtaksplikt Skolene skal få konsentrere seg om å handle, i stedet for å streve med terskelen for vedtaksplikten i 9a-3 og formkravene for enkeltvedtak. Vedtaksplikt etter dagens 9a-3 tredje ledd erstattes av en rendyrket aktivitetsplikt kombinert med tydelige dokumentasjonskrav til skolene. Aktivitetsplanen som skolen skal utarbeide når det settes inn tiltak i en sak, skal heller ikke regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

41 Krav til å dokumentere skolens aktivitet Lovfeste tydelige og forutsigbare dokumentasjonskrav knyttet til skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten. Dokumentasjonskravet skal 1) understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene. 2) sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst og forplikter seg til å hjelpe eleven. 3) sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten blir dokumentert slik at Fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken blir meldt dit.

42 Krav til å dokumentere skolens aktivitet Innslagspunktet Dokumentasjonskravet bør utløses samtidig som skolen har plikt til å sette inn tiltak. Dette vil i praksis være når skolen får kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt. Dokumentasjonen som kravet utløser vil etter Departementets syn være en naturlig plass å oppsummere en korrespondanse, en samtale eller et møte med elever og foreldre samt skolens vurderinger og videre planer for saken. Den vil også markere en intensjon om å gjennomføre visse tiltak. Skolens oppfyllelse av de øvrige delpliktene skal også dokumenteres.

43 Krav til å dokumentere skolens aktivitet Innholdet i dokumentasjonen bør være skolens plan for hvordan en konkret sak skal håndteres. Det stilles ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Mindre formelt enn enkeltvedtaket, det er en tydeligere terskel for når planen skal lages og dokumentasjonskravet er tilpasset delplikten om å sette inn tiltak. Minimumskrav til hva dokumentasjonen skal beskrive a) hvilket problem tiltakene skal løse b) hvilke tiltak skolen har planlagt c) når tiltakene skal gjennomføres d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene e) når tiltakene skal evalueres

44 Håndhevingsordningens mål Ordningen skal være enklere, raskere og tryggere. Ordningen skal være brukerorientert og lett tilgjengelig. Ordningen skal føre til reell endring i de sakene der det trengs. Skal være en rettslig overprøving av om skolen har oppfylt sin plikt overfor enkeltelever, og ha myndighet til å sørge for at loven oppfylles.

45 Vilkår for behandling av saken Departementet har foreslått tre vilkår som må være oppfylt for at Fylkesmannen skal behandle saken. Tydelige vilkår gjør det enklere for både eleven og foreldrene og for Fylkesmannen å vite hva som forventes av dem. Tydelige vilkår kan også bidra til å holde saksbehandlingstiden nede.

46 1. Eleven selv eller elevens foreldre må melde inn saken Stilles ikke krav til elevens alder. Retten til å melde en sak er knyttet til foreldreansvaret. Barnverntjenesten kan melde en sak ved omsorgsovertakelse, flytteforbud og akuttplassering. Eleven og foreldrene kan peke ut en tredjeperson til å representere eleven og melde saken inn. Henvendelser fra andre vil inngå i informasjonsgrunnlaget når Fylkesmannen vurderer tilsyn eller veiledning med konkrete skoleeiere og skoler.

47 2. Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen der eleven går eller skulle ha gått når saken meldes til Fylkesmannen Ordlyden viser til at saken må gjelde en aktuell og nåværende opplevelse av å ha et dårlig skolemiljø. Det innebærer at fortidige forhold skal avvises, noe som er nytt sammenlignet med dagens klageordning. Departementet har lagt vekt på at Fylkesmannens kapasitet alltid vil være begrenset og at hensikten med ordningen er å skape en endring som sikrer elever et trygt og godt skolemiljø. Gir mindre saksmengde og kortere saksbehandlingstid. Det er elevens opplevelse som er avgjørende, ikke årsaken til at eleven ikke opplever at det er trygt og godt på skolen.

48 3. Saken må være tatt opp med skolen minst en uke før saken meldes til Fylkesmannen Sikrer at rektor blir kjent med saken og kan involvere seg før saken går til Fylkesmannen. Trygger eleven og foreldrene om at det nå vil skje noe. Avlaster Fylkesmannens saksbehandling. Ingen formkrav til hvordan eleven eller foreldrene tar opp saken med rektor, eller hvordan saken meldes til Fylkesmannen. Det er tilstrekkelig at eleven og foreldrene kan sannsynliggjøre overfor Fylkesmannen at saken er tatt opp med rektor. Ansvaret for at saken følges opp ligger hos rektor.

49 Hva skal Fylkesmannen ta stilling til? Vurderingstemaet i håndhevingordningen er om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. o Fylkesmannen skal vurdere det skolen har gjort eller ikke har gjort for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø, opp mot hva som er rimelig å forvente av skolen på bakgrunn av en faglig vurdering. Fylkesmannen skal ikke ta stilling til om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt. En sak hos Fylkesmannen setter ikke saken i bero.

50 Fylkesmannens vedtak og oppfølging av saken Fylkesmannen kan kreve at skoleeier finner en løsning på saken eller selv vedta hvilke tiltak som skal settes inn for å sørge for at eleven har et godt og trygt skolemiljø. Vurderes konkret og beror på sakens omstendigheter, og tiltro til skolen og skoleeier. Fylkesmannen skal sette en frist for skoleeier for gjennomføring av vedtaket, og følge opp at skoleeier faktisk gjennomfører det som har blitt vedtatt. Mulighet til å knytte tvangsmulkt til vedtaket.

51 Vedtak om tvangsmulkt Aktuelt å treffe vedtak om tvangsmulkt i de tilfeller der det er grunn til å anta at skoleeier ikke vil oppfylle Fylkesmannens vedtak innen den fastsatte fristen. Tvangsmulkten begynner å løpe når skoleeier ikke overholder fristen for gjennomføring, og løper helt til vedtaket er oppfylt. Vedtak om tvangsmulkt er bare aktuelt i helt spesielle tilfeller. Beror på en konkret skjønnsmessigvurdering.

52 Andre endringer i kapitlet om skolemiljø Virkeområdet for hele kapittel 9a Gjelder for elever i grunnskolen og videregående skole. Nå utvidet til å gjelde også når grunnskoleelevene deltar i leksehjelpordninger eller skolefritidsordning, med unntak av reglene om ordensreglementet og bortvisning.

53 Andre endringer i kapitlet om skolemiljø Informasjonsplikt Mål om å gjøre håndhevingsordningen bedre kjent. Skolene skal informere elever og foreldre om rettighetene etter kapittel 9a. Informasjonsplikten skal sikre at elevene og foreldrene får nok informasjon til å vurdere om elevens rettigheter er oppfylt og hvordan de skal gå frem for å sikre at rettighetene oppfylles. Ikke krav til tidspunkt eller form.

54 Andre endringer i kapitlet om skolemiljø Ordensreglement Reglene om ordensreglement og tiltak ved brudd på ordensreglementet flyttes til kapittel 9a. Felles bestemmelse om ordensreglement for grunnskolen og den videregående skolen. Det skal presiseres at skolen kan bare benytte tiltak som er fastsatt i ordensreglementet. Bortvisning av en elev for resten av skoleåret krever særlige alvorlige brudd på ordensreglementet. Elever, lærlinger og lærekandidater kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring i forbindelse med vedtak om bortvisning.

55 Takk for oppmerksomheten! Følg oss gjerne på nett: Hjemmeside: fmno.no Facebook.com/FylkesmannenNO Twitter.com/FMNordland (#fmno)