Standard for omsorg og behandling ved livets slutt

Like dokumenter
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Kurs i Lindrende Behandling

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

1 Om forvaltningsrevisjon

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Jakten på tidstyvene i Asker

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Tilstandsrapport 2016

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Årsrapport BOLYST

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Kommunestyret

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

Pasientkoordinator/pasientflyt 3- års prosjektstilling i Midtre Namdal

Sluttrapport «Fysioterapi ved dystoni»

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16


LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

27. september HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl

Handlingsplan 2016 for AV-OG-TIL

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

Veileder til arbeid med årsplanen

Handlingsplan

Kopi : Rut Naversen, Bente Bredholt, Bjørn Roar Lien, Trond Kvaal Vedlegg :

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

3.1 Mål for nettløsningene

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring fra KS - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Når er en pasient døende?

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

S T R A T E G I S K P L A N H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og ventelister i Namsos kommune.

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Hva er samhandlingsreformen? Mitt ønske

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Strategisk plan for Eidsvåg skole

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Borte bra, men hjemme best?

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Handlingsplan AVDELING 32 Helseavd.

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT

Transkript:

Standard fr msrg g behandling ved livets slutt Utarbeidet fr Helse g msrg i Asker kmmune 2017 September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Askerpsten nummer 4, juni 2015 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Kvalitetsfrum ktber 2015 Agenda: Hvrdan få til en gd avslutning der det er planlagt at bruker skal dø hjemme? Hva skal til fr å få det til? ressurser samhandling invlverte planlegging tilgang på medisiner Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Knklusjn Knkluderte med å nedsette en gruppe sm jbbet videre med å lage en veileder fr hjemmedød, hvr alle dkumenter vedrørende tema er samlet i ett dkument. Gruppen består av: Maria Hagen Olsen - mellmleder sne sør Lill Ann Trnslien Kreftsykepleier sne sør Ninette Strand sykepleier sne øst Kathrin Rmsle intensivsykepleier FST Mari Ranneberg Nilsen, intensivsykepleier, rådgiver Anne Eriksen kreftkrdinatr Kreftkrdinatr Anne Eriksen

"Hvrdan mennesker dør, frblir sm viktige minner hs dem sm lever videre. Både av hensyn til dem g til pasienten, er det vår ppgave å kjenne til hva sm frårsaker smerte g plager, g hvrdan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det sm skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller frbli sm uuthldelige erindringer sm frhindrer veien gjennm srg." Kreftkrdinatr Anne Eriksen (Cicely Saunders)

Standardens innhld er basert på: Palliasjn i kreftmsrgen-handlingsprgram. Hspicefilsfiens verdigrunnlag I FNs erklæring m den døendes rettigheter (se vedlegg 1) Nasjnale faglige råd fr lindrende behandling i livets sluttfase. September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Sentrale begreper Livets sluttfase «Når det er verveiende sannsynlig at gjenværende levetid er betydelig begrenset, fte definert sm uker eller dager» (NFPM g NPF, 2016). Døende Med døende «frstås at pasienten vil dø i løpet av krt tid, det vil si i løpet av timer eller få dager» (NFPM g NPF, 2016). Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Pallliasjn September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Utdrag fra innledning til standarden av kmmuneverlege Meera Grepp Hjemmesykepleien er sentral i å kunne tilrettelegge fr en verdig hjemmedød i samarbeid med fastlegen g med støtte fra spesialisthelsetjenesten. Hjemmesykepleie har høy kmpetanse på mange mråder. Vi håper at denne standarden vil bli et gdt verktøy g bidra til ytterligere kmpetanse i arbeidet med å følge en bruker g de pårørende gjennm dødsprsessen. Meera Grepp. Kmmuneverlege, 19. september 2016 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Kvalitetshåndbken kvalitetsmål 14 «Brukeren får lindring g en verdig livsavslutning i trygge g rlige mgivelser». September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Dette frutsetter at hjemmesykepleien: rganiseres med fkus på å invlvere nødvendig kmpetanse g sørger fr tverrfaglig samarbeid rundt bruker Dette ppnås ved at den ansatte: viser respekt g tleranse, uavhengig av menneskets religin, livssyn g kultur lytter til brukers g pårørendes ønsker, behv g interesser pririterer arbeidstiden riktig, g følger prsedyrer g rutiner har gd kjennskap til g samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere har gd kmmunikasjn med bruker g pårørende bidrar til at bruker få en verdig livsavslutning ved at individuelle behv blir ivaretatt tar ansvar fr avslutningssamtale g evaluering med pårørende Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Målgruppen fr standarden Målgruppen fr standarden er helsepersnell sm arbeider i Helse g msrg i Asker kmmune. Standarden skal sikre at alle døende brukere skal få en lik g kvalitativ gd behandling, uavhengig av diagnse g hvilken sne eller institusjn bruker tilhører. September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Våre ulike pasientfrløp Kreft Krnisk rgansvikt Hvr i sykdmsfrløpet er pasienten? Alderdm, demens September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Samarbeidspartnere Bruker g pårørende Kreftkrdinatr Hjemmesykepleien Primærkntakt FST med kreftsykepleiere Fastlegen Palliative team fra spesialisthelsetjenesten Lindrende enhet g Søndre Brgen Dagtilbud g sengepst på Hspice Lvisenberg Saksbehandlere Fysi g ergterapeut September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Litt m Standarden September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Innhld Tegn på at bruker er døende Kmmunikasjn med bruker g pårørende Barn g ungdm sm pårørende Åndelig g eksistensiell støtte Plagsmme symptmer Smerte Kvalme Pustebesvær g surkling Angst, ur g terminal delir Munntørrhet - ernæring g væsketilførsel Eliminasjn Sengeleie med «det gde stellet» Når døden inntreffer September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Oppbygging av standarden 1. Beskrivelse av symptmer g tilstander 2. Mål fr hva vi vil ppnå 3. Frslag til tiltak fr å nå målet 4. Anbefalte verktøy Nen av mrådene beskrevet i standarden gjelder siste fase av livet (timer g dager), mens andre mråder gjelder siste leveuker. September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Eksempel: Smerte Smerte er det symptm både bruker g pårørende frykter mest. Smerte er en subjektiv pplevelse sm kan utrykkes både verbal g nnverbalt, g det er helsepersnellets ansvar å bservere g tlke brukers utrykk fr smerte. Enkelte brukere kan gså unnlate å rapprtere smerte. Nn verbale tegn på smerte kan være grimaser, ur g mtstand mt frflytning. Smertebehandling er selve hjørnesteinen i lindrende behandling. Gd smertebehandling kan bidra til å unngå sekundærprblemer sm angst g ur, pusteprblemer, kvalme g søvnprblemer. Vellykket smertebehandling krever systematisk, tverrfaglig tilnærming, både i diagnstikk g behandling g man anbefaler derfr bruk av standardiserte kartleggingsverktøy Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Mål - Tiltak - Anbefalte verktøy Mål : Bruker er best mulig smertelindret Tiltak Brukers smerter kartlegges frtløpende Resultater av kartleggingen frmidles til legen g dkumenteres i Gerica Det utarbeides en plan fr smertebehandlingen med faste besøk gjennm hele døgnet i samarbeid med lege Observer g dkumenter effekt av iverksatte tiltak Vi legger til rette fr ikke-medikamentelle metder fr smertelindring (berøring, stillingsendringer, massasje, bevegelse, musikk, varmepute med mer) Anbefalte verktøy: ESAS skjema Smertekart - krppskart MOBID 2 skjema, til brukere med kgnitiv svikt Medikamentskrin - flytskjema smerter Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Implementering Prsjekt pågår nå Ressurssykepleiere i Vestre Viken ressurssykepleiernettverk Gd erfaring med implementering av Medikamentskrin Prsjekt avsluttes i Desember 2018 Kntinuerlig arbeid med å ppretthlde g øke kmpetansen Livets siste dager?? Kreftkrdinatr Anne Eriksen