Evaluering av Musikk 1



Like dokumenter
Belbinrapport Samspill i par

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

1 Oppsummering og konklusjoner

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Høyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Sportslig satsning 2015:

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Brukerundersøkelse om språkkafe

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Horten videregående skole Utviklingsplan

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

Veileder til arbeid med årsplanen

Øvelser for Mars-April

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Skal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139

Vi fryser for å spare energi

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Hvilke forventninger hadde du til UTV3091, og er forventningene innfridd?

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

Tips til oppstartsfasen

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN år

Innledning:

ReadIT. Sluttrapport

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen

Gjerpen vår menighet!

Ny arbeidstaker-organisasjon

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

1 Om forvaltningsrevisjon

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund

Når voksne krenker barn

- Under Detaljer kan du finne eller redigere diverse informasjoner. Blant annet:

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

Mann 21, Stian ukodet

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

Videreutdanningsbehov blant lærere i grunnopplæringen Læreres og rektorers vurdering av behovet

Høgskolen i Telemark Styret

Det er et krav at dere gjennom prosjektet demonstrerer en beherskelse av:

Denne rapporten er laget av elever ved Selbu videregående skole, på oppdrag av Selbu kommune våren 2015.

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

Brukerundersøkelse 2013

Ekstern vurdering i Nearegionen

Viktig informasjon om Fotosyntesen

STORM&KULING VARSEL FOR MARS OG APRIL PIRATENE

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Informasjonsmøte. Matematikk 1PY (Mat 1001)

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Transkript:

HiT ntat nr 5/2001 Evaluering av Musikk 1 5 vekttall. Desember 2000. Høgsklen i Telemark, Allmennlærerutdanninga på Ntdden Spørreundersøkelse blant studentene ved fullført kurs (før eksamen) i desember Øyvind Risa Avdeling fr estetiske fag, flkekultur g lærerutdanning Institutt fr humanira Høgsklen i Telemark Prsgrunn 2001

HiT ntat nr 5/2001 ISSN 1503-3759 (nline) ISSN 1501-8520 (trykt) Høgsklen i Telemark Pstbks 203 3901 Prsgrunn Telefn 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.n/ Trykk: Kpisenteret. HiT-Bø Frfatteren/Høgsklen i Telemark Det må ikke kpieres fra rapprten i strid med åndsverklven g ftgrafilven, eller i strid med avtaler m kpiering inngått med KOPINOR, interesserganisasjn fr rettighetshavere til åndsverk

Innhld INNLEDNING OG BAKGRUNN...4 MUSIKKFAGET PÅ NOTODDEN ÅR 2000...6 SAMMENFATNING...6 GENERELT INNTRYKK...6 SAMMENSETNING AV STUDENTGRUPPA...7 RAPPORT FRA UNDERSØKELSEN...8 SPØRRESKJEMAET...8 HVORFOR MUSIKK? HVA MED 3. OG 4. ÅRSTRINN?...8 1: Hvrfr valgte du musikk sm estetisk fag?...8 2. Hvilket praktisk fag trr du du vil velge i 3. studieår?...9 3. Trr du at du kmmer til å velge musikk sm frdypning i 4. studieår?...9 3a. Hvis ja: ønsker du da 10 eller 20 vekttall i 4. Studieår?...9 HVA SYNES STUDENTENE OM MUSIKKFAGET?...10 4a. Hvilket utbytte har du hatt av musikkundervisningen her på Ntdden?...10 4b. Hvilket utbytte har du hatt av undervisningen i de ulike del-emnene i musikkfaget?...11 4b1. Generell didaktikk/ metdikk.11 4b2. Musikkrientering/ -histrie/ lytting...11 4b3. Musikklære...12 4b4. Spill...12 4b5. Sang...13 4c. Har du andre kmmentarer sm du synes det er viktig å gi ss?...14 5a. Hvrdan har du pplevd tidsbruken i faget?...14 5b. Hvrdan har din egen innsats g tidsbruk i faget vært?...14 6. Hvrdan pplever g bedømmer du nå din egen kmpetanse til å undervise i musikk?...15 7. "ROS OG RIS"...15 7a. Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en psitiv pplevelse av musikkfaget?...15 7b. Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en negativ pplevelse av musikkfaget?...15 AVSLUTNING OG KONKLUSJON...15 TANKER INN MOT LÆRERUTDANNING GENERELT...16 VEDLEGG 1. SPØRRESKJ EMA...17 VEDLEGG 2. KOMMENTARSAMLING...23 Utdyp spørsmål 1 "Hvrfr valgte du musikk sm estetisk fag?"...23 Kmmentarer til spørsmål 3 "Trr du at du kmmer til å velge musikk sm frdypning i 4. studieår?"...23 Utdyp spørsmål 4a "Hvilket utbytte har du hatt av musikkundervisningen her på Ntdden?"...24 SPØRSMÅL 4B. "HVILKET UTBYTTE HAR DU HATT AV UNDERVISNINGEN I DE ULIKE DEL-EMNENE I MUSIKKFAGET?"...25 Utdypinger til spørsmål 4b1, "Generell didaktikk/ metdikk"...25 Utdypinger til spørsmål 4b2 "Musikkrientering"...26 Utdypinger til spørsmål 4b3 "Musikklære"...26 Utdypinger til spørsmål 4b4 "Spill"...27 Utdypinger til spørsmål 4b5 "Sang"...28 Svar til spørsmål 4c "Har du andre kmmentarer sm du synes det er viktig å gi ss?" g 5a "Hvrdan har du pplevd tidsbruken i faget?"...29 Utdypinger til spørsmål. 5b "Hvrdan har din egen innsats g tidsbruk i faget vært?"...32 Utdypinger til spørsmål 6 "Hvrdan pplever g bedømmer du nå din egen kmpetanse til å undervise i musikk?"...33 Utdypinger av spørsmål 7a. "Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en psitiv pplevelse av musikkfaget?"...35 Utdypinger av spørsmål 7b "Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en negativ pplevelse av musikkfaget?"...37 3

Innledning g bakgrunn I desember 2000 var et strt kull med Musikk 1-studenter ferdige med 2 semester (5 vekttall) med musikk. I den frbindelse syntes jeg det var interessant å få tilbakemelding til seksjnen på hvrdan studentene hadde pplevd studiet, slik at vi kunne ha et så knkret materiale sm mulig fr å justere kursen, eventuelt kjøre videre med det sm ble vurdert sm bra. Studentene har gjennmgått et nkså tøft faglig løp, der krav til innleverte ppgaver g beståtte interne prøver er mfattende. Fagplanen vår har følgende krav: IV Vurdering Frutsetninger fr å kunne gå pp til eksamen er at innleverte ppgaver g prøver er gdkjent av faglærer. Nærvær Det går fram av semesterplanen hvilke deler av undervisningen sm er bligatrisk. Innleverte ppgaver - Minst tre innleverte g gdkjente ppgaver i kmpsisjn - Innlevert g gdkjent temappgave Prøver - Bestått prøve i hørelære - Bestått prøve i blkkfløyte g klassermsinstrumenter - Bestått prøve i musikklære - Bestått prøve i sang g spill At dette er ganske mye, blir gså kmmentert av studentene, se spesielt svarene på spørsmål 5b. En av de tingene studentene synes å være veldig enige m, er at faget er svært mfattende til bare å gi 5 vekttall. Dette vil jeg kmmentere litt nedenfr. Når dette er sagt, har vi lærere sm har hatt hvedansvaret fr undervisningen på Musikk 1 hatt et sterkt inntrykk av at studentene våre var seriøse, grundig arbeidende studenter, nkså ulikt det bildet en fte kan få skissert når det er snakk m lærerutdanning g lærerstudenter. Det har i de senere år vært fkusert nkså sterkt på at lærerstudentene er late, g ikke seriøse nk, men det inntrykket vi har hatt av dette kullet stemmer ikke med et slikt bilde. Dette synes jeg er ppløftende, spesielt sett på bakgrunn av det jeg kmmenterer under spørsmål 1 m å velge "minste mtstands vei". Det sm derimt ser ut til å stemme bedre, er et inntrykk vi lenge har hatt av studentene våre: den generelle bakgrunnen innfr musikkfaget er nkså svak. Svarene på spørsmål 1 "Hvrfr valgte du musikk sm estetisk fag?" bekrefter gså dette. Hele 34 studenter hadde svaralternativet "Kunne lite; ønsker å lære mer" med sm begrunnelse fr hvrfr de valgte musikk. Og det er i denne sammenheng det kan være på sin plass å kmmentere arbeidsmengden i faget. Musikk 1 representerer de første 5 vekttall i musikk på høgsklenivå. Rammeplan fr Allmennlærerutdanning sier: "Rammeplanen fr fag i allmennlærerutdanningen frutsetter at undervisningen starter på et nivå sm ligger ne ver det laveste nivå fr pptak. Dette innebærer at studentene i starten vil måtte arbeide mye med fag der de har liten frdypning fra videregående pplæring, mens de vil ha mindre arbeidsbelastning i fag der de har str faglig frdypning." Nå er det en kjent sak at de færreste videregående skler i Nrge har ne tilbud m musikk på sin fagplan. Det betyr at det i praksis bare er de studentene sm har gått musikklinje sm har nen grad av faglig frdypning innenfr musikk. Når vi i tillegg vet at musikkfaget har fristet en heller kummerlig tilværelse i grunnsklen gjennm mange år, tegner det seg et bilde av faget sm ikke er svært flatterende, g sm gir en nkså lgisk slutning sm følge: de aller fleste studentene sm kmmer til ss, har en nkså lang vei å gå før de har "tatt igjen" det tapte, g kan starte på "høgsklevekttallene". Dette er selvsagt vi på musikkseksjnen de første til å beklage, men dersm vi skal ta vårt fag på alvr, kan vi ikke senke kravene 4

altfr mye. Det vil i neste mgang føre til at veien å gå fr å få ut dyktige musikklærere til grunnsklen blir altfr lang: vi vil aldri kmme dit hen at vi kan håpe på å ha lærere sm kan realisere målene i L-97. 5

Av de 72 studentene sm var igjen på slutten av høstsemesteret, var det 17 stykker sm ikke ble ferdige med de interne prøvene sm skulle gjennmføres før eksamen. Dette kan tlkes på t måter: 1. Vi har lagt inn altfr mye lærestff i Musikk 1, eller 2: Det er svært mange studenter sm har veldig svak bakgrunn i musikk. På bakgrunn av det jeg sa venfr, skjønner nk de fleste at min tlkning heller til det siste. Musikkfaget på Ntdden år 2000 Det var altså en svært str gruppe (ver 100) sm startet med musikk i januar 2000. Av disse var det nen sm sluttet. En del sluttet på allmennlærerutdanningen i det hele tatt, nen gikk ver på andre studier (førskle eller faglærerstudier i frming eller krppsøving). Musikkstudentene var delt i 4 klasser eller seminargrupper (egentlig 3 1/2 da bare halvparten av C-klassen hadde valgt musikk) sm vi hvedsaklig var tre lærere sm skulle ha hvedansvaret fr. I tillegg hadde vi lærere sm var inne i enkeltdisipliner sm sang, spill g musikkrientering/ lytting. På timeplanen var klassetimene lagt fast, mens timer til sang g spill tradisjnen tr måtte legges der studentene hadde ledig tid på sin timeplan. Studentene er tildelt 3 klassetimer i uka i det vi har kalt "did/met" - faget sm skal innehlde "alt" av klassermsrettet musikkundervisning; didaktikk, metdikk g fagstff relatert til klassermmet -, g 1 uke-time til musikkrientering/ musikkhistrie/ lytting. I tillegg får de én uketime til musikklære, eller musikkteri sm mange vil kalle det. De har dessuten sang g spill (gitar eller pian) i grupper én time i uka. Fr dette kullet måtte vi rdne det slik at t av klassene fikk sang i vårsemesteret, g t i høstsemesteret, siden vi ikke hadde lærere nk til å gi sangundervisning til alle samtidig. Vår vurdering (g studentenes) er at dette var fr lite, g det har vi rettet pp fr inneværende kull med at de får sangundervisning både vår- g høstsemesteret. Det er ikke til å kmme brt fra at dette er den enkeltdisiplinen i utdanningen vår sm har aller størst relevans til arbeid med barn; en lærer sm ikke er i stand til å synge med barna g lære dem en ny sang, har et strt handicap når det gjelder musikalsk arbeid, ikke minst på småskle- g mellmtrinnet. Når det gjelder den generelle klasseundervisningen ("did/ met"), så var vi så heldig stilt at vi tre sm hadde hvedansvaret fr den undervisningen hadde anledning til å møtes mtrent en gang i uka fr å samkjøre dette. Dette trr jeg alle (både studenter g lærere) prfiterte på, ved at vi klarte å få til et pplegg sm ble ganske samkjørt g enhetlig. Dette har da gså en del studenter kmmentert at de har merket på en psitiv måte. (...)Ellers virker musikkseksjnen gdt gjennmtenkt g rganisert + at alle virker veldig interessert i å gjøre en gd jbb, liker det de driver med. (...)" (Spm 7a, 44) Sammenfatning Jeg fikk inn svar på spørreskjemaet fra 47 studenter. Dette er 65 % av de 72 sm gikk på Musikk 1 da semesteret var slutt. Men dersm vi ser det i frhld til de 55 sm gikk pp til eksamen er det en tilfredstillende svarprsent (85 %). Jeg trr det kan være rimelig å regne slik, siden mange av de 17 sm ikke "km i mål" nk ikke har brydd seg med å svare på undersøkelsen. Dette synes jeg er litt synd, fr med svar fra alle disse, er det mulig at resultatet hadde blitt ne mer nyansert. Det må likevel presiseres at det gså er kmmet inn nen svar fra denne gruppa. Generelt inntrykk Hvedinntrykket fra undersøkelsen er svært psitivt. Studentene gir uttrykk fr at de har hatt strt utbytte, har lært svært mye, g at det de har lært har vært relevant g nyttig. Mange har gså gitt uttrykk fr at det har vært gd sammenheng mellm teri g praksis. Et annet hvedinntrykk er at mange studenter synes at studiet har vært svært mfattende. Det er "blitt pressa veldig mye inn på et fag sm kun gir 5 vkt. tilbake", sm en student uttrykker det. I tillegg blir det gitt uttrykk fr en viss frustrasjn i frbindelse med 6

de mange interne prøvene, eller "passeringspunktene" studentene må gjennm før de kan få gå pp til eksamen. Når det gjelder årsaker til at studentene har hatt en så psitiv pplevelse av musikkfaget, trr jeg den er litt mer sammensatt enn studentene klarer å gi uttrykk fr. Svært mange fremhever lærerne på musikkseksjnen sm viktige faktrer i dette. Jeg vil i denne sammenhengen gså fremheve studentene selv, g den entusiasme g iver de har vist i studiet. Det er aldri til å kmme brt fra at den sm tar et fag alvrlig g arbeider seriøst med det vil få mye igjen fr det. Det er gså negative uttalelser å finne. Dette går mest på det sm allerede er nevnt: fagtrengselen g prøvetettheten. Dessuten var vi svært uheldige med ne av gitarundervisningen; en lærer ble syk, g vi hadde prblemer med raskt nk å skaffe tilfredstillende vikarrdning. Dette tas pp grundig under avsnittet m spill. Sm en frlengelse av dette punktet, er det gså ganske mange sm kmmenterer at det har vært fr lite undervisning. Mange studenter ønsker seg mer. Sammensetning av studentgruppa Den kjønnsmessige sammensetningen av gruppen ser fr meg ut til å være nkså typisk: det er mtrent dbbelt så mange kvinnelige studenter (31) sm mannlige (16). Jeg har ikke spurt studentene m deres tidligere bakgrunn i musikk, men kmmentarer fra mange tyder på at den generelle bakgrunnen er relativt svak. "Bra nytte av det, kunne så g si ingenting fra før av. Lært mye sm jeg ikke hadde peiling på. Aldri vært brti det før." (Sp 4a.1). "Kunne ikke ne fra før, veldig bra undervisning" (Sp 4b3.2). Det finnes selvsagt unntak fra dette, ne sm kmmer til uttrykk når studenter m enkeltemner sier at de kunne en del m dette fra før. Disse studentene har nk ikke fått en undervisning sm er ptimal i frhld til deres nivå. Likevel er det gså flere av disse studentene sm gir uttrykk fr at utbyttet har vært gdt. Vår erfaring på musikkseksjnen har j gså vært at den musikalske erfaringsbakgrunnen til studentene våre er veldig variert, fra nesten ingenting til svært mfattende. Dette er en realitet det er viktig å ha i tankene når en leser svarene i undersøkelsen. (Jeg peker på det spesielt under spm. 4c/ 5a.) Og en av de tingene jeg synes er viktig å rette ppmerksmheten mt i den sammenheng, er at vi fra en faglig svært sammensatt g sprikende studentgruppe faktisk har fått en ganske entydig psitiv tilbakemelding m utbytte av faget. 7

Rapprt fra undersøkelsen Denne rapprten er frsøkt ppbygd på den måten at jeg tar fr meg spørsmål fr spørsmål i spørreskjemaet g kmmenterer dem frtløpende, samtidig sm jeg prøver å få fram det jeg synes å ppleve sm hvedtendensen i svarene. På slutten kmmer så frtløpende alle kmmentarer g utdypinger, rdrett slik sm studentene selv har skrevet det. Sitatene sm jeg bruker er nummerert slik de finnes i denne kmmentarsamlingen, frtløpende under det aktuelle spørsmålet. Ikke alle har kmmentert alle spørsmålene, g rekkefølgen på mange av svarene følger "tallverdien" fr avkryssingene, så det er ikke mulig å lese hva en g samme student har svart på de enkelte spørsmålene. Navnene er selvsagt gså utelatt, så det skal være helt umulig å identifisere infrmantene. Når jeg siterer fra svarene i den løpende teksten, henviser tallet i parentes etter sitatet til svarnummer i det aktuelle spørsmålet. Spørreskjemaet Det var viktig fr meg å få til et spørreskjema der studentene kunne få en anledning til å gi uttrykk fr hva de mente m alle sidene ved studiet. Derfr er skjemaet utfrmet slik at studentene skulle kunne gi uttrykk fr egne tanker g følelser, g ikke bare krysse av på frhåndsdefinerte svaralternativer. Dette gjør det litt vanskeligere å skulle trekke nen helt entydige knklusjner fra undersøkelsen, men tendensen synes ganske klar. Dessuten trr jeg at jeg på denne måten får et mye mer nyansert bilde av studentenes pplevelse av faget. Når det gjelder avkrysningsalternativene, er de fr det meste laget slik at det ikke finnes ne nøytralt svaralternativ. Studentene måtte derfr velge ne sm tydelig plasserte seg enten sm psitivt eller negativt. Hvrfr musikk? Hva med 3. g 4. årstrinn? I de første 3 spørsmålene ber jeg m svar på hvrfr studentene valgte musikk sm det bligatriske estetiske faget i 1 år av lærerutdanningen. De blir gså bedt m å svare på hvrdan de trr de vil velge i 3. g 4. klasse. 1: Hvrfr valgte du musikk sm estetisk fag? Kryss av utsagn sm passer. (Gjerne flere svar. Pririter viktighet med tall - 1 = viktigst) Viktighet/ priritering Ttal 1 2 3 4 5 6 uten tall Ønske m å undervise i musikk 31 4 10 8 5 1 1 2 Generell musikkinteresse 36 17 10 6 0 2 0 1 Kunne lite; ønsker å lære mer 34 9 7 6 2 4 3 3 Ser på musikk sm viktig fag 34 7 8 7 5 1 1 5 Nyttig med musikk i fagkretsen 23 1 1 5 10 4 0 2 Kunne nkså mye; "billig" eksamen 10 0 0 0 1 2 6 Annet. Hva? 13 4 1 1 0 2 0 5 Studentene har brukt skjemaet litt frskjellig; ikke alle har priritert avkryssingene sine, nen har rangert alle svaralternativene, enten på en skala fra 1-6, eller på annen måte markert m dette har vært viktig eller uviktig med tall, mens andre igjen har satt nen kryss ved de(t) svaralternativ(ene) sm har passet best. Det er likevel ganske greit å se en tendens: Det svaret sm tpper lista er "Generell musikkinteresse". Det at så mange sm 17 av 36 (47,2%) har priritert dette svaret på førsteplass, frsterker inntrykket av at dette er viktig fr mange. 8

Et viktig peng sm kmmer tydelig frem i kmmentarene/ utdypningene til spørsmålet, er at det å velge et fag i like str grad kan handle m å velge brt et annet. Kmmentarer sm "Kunst g håndtværk er ttalt uaktuelt" (1) g "Kunst g håndverk virket vanskeligere" (10) tyder på dette. I tillegg ser vi at t studenter har brukt uttrykket "valg mellm t nder", (6 g 16) g en har sagt "Har egentlig ikke særlig interesse fr nen av faga, musikk var faget sm var minst ille". (13). Dette kan tyde på at vi ikke alltid har å gjøre med aktive valg av fag, men like gjerne brtvalg av et annet fag. Det kan gså være et uttrykk fr en mer pragmatisk vurdering av hva sm av studentene kan ppfattes sm minst arbeidskrevende. Legg likevel merke til kmmentaren ver når det gjelder studentenes innsats g arbeid i faget, slik det er pplevd av ss lærere. 2. Hvilket praktisk fag trr du du vil velge i 3. studieår? Dette spørsmålet har egentlig ikke ne særlig med musikkfaget å gjøre i det hele tatt. Jeg var bare litt nysgjerrig på å se m de studentene sm hadde valgt musikk hadde nen andre tydelige preferanser fr fag. Svarene her tyder på at det ikke er slik. Frdelingen er sm følger: Ttal M F Krppsøving 23 10 13 Heimkunnskap 25 6 19 Om en skal kunne lese ne ut av dette, må det være at de mannlige studentene (M) i større grad fretrekker krppsøving, g de kvinnelige (F) heimkunnskap. Men dette var vel ikke særlig verraskende, g tendensen er heller ikke veldig sterk. 3. Trr du at du kmmer til å velge musikk sm frdypning i 4. studieår? Ttal M F Ja 12 5 7 Nei 33 2 31 Her er det t sm har krysset fr både "ja" g "nei". Det er 4 sm ikke har krysset av i det hele tatt. 8 av de sm har svart "ja" på dette spørsmålet har med svaralternativet "Generell musikkinteresse" på spørsmål 1 (3 av dem på førstepriritet). Sm en kmmentar til at det faktisk er relativt få sm sier at de trr de ønsker seg musikk det 4. året, vil jeg ta med at denne undersøkelsen ble fretatt mens studentene var på det mest travle pptatt med å bli ferdig med alle interne del-prøver g kvalifisere seg fr eksamen, g mange har kanskje følt seg så slitne i frhld til faget at det kan ha påvirket dem. Det er mulig svarene hadde blitt litt anderledes m undersøkelsen hadde kmmet ne senere. 3a. Hvis ja: ønsker du da 10 eller 20 vekttall i 4. Studieår? Ttal M F 10 vekttall 4 1 3 20 vekttall 9 4 5 9

En av de sm ikke hadde krysset av på frrige spørsmål, har satt "20 vt" i parentes. Derfr er ttalantallet her 13, g ikke 12 sm på frrige. Blant dem sm ønsker musikk i 4. studieår er det en tydelig vervekt sm ønsker 20 vekttall. Hva synes studentene m musikkfaget? Nå kmmer vi til de spørsmålene sm etter mitt syn er de mest interessante. Resten av spørsmålene mhandler det de har gjennmgått i musikkfaget i 2. g 3. semester i utdanningen sin. Vi fikk nen prblemer i løpet av våren sm gir tydelig utslag på nen av tilbakemeldingene fra studentene. Selv m årsaken til prblemene var utenfr vår kntrll (en kllega ble sykemeldt i vårsemesteret g kunne ikke fullføre den undervisningen han skulle ta i gitar g musikkrientering), så burde vi vært mye mer aktive i å rette pp dette fr de studentene det gikk ut ver. Dette har vi fått en del helt berettigede krasse tilbakemeldinger på. Disse kmmer spesielt tydelig fram i vurderingen av disiplinen Spill. 4a. Hvilket utbytte har du hatt av musikkundervisningen her på Ntdden? Ttal M F Veldig bra/ nyttig 23 6 17 Ganske bra 16 6 10 Sånn passe 8 4 4 Lite vellykket, uinspirerende 0 Her må vel tendensen sies å være svært klar: Dersm de t første svaralternativene er psitive g de t siste er negative, er det 39 av 47 (ca 83%) sm er psitive. Bare 8 er på den negative siden, mens ingen svarer det mest negative ("Lite vellykket, uinspirerende"). I tillegg til avkryssingen var det ppfrdret til å utdype svaret. 34 studenter har fulgt ppfrdringen g gitt uttrykk fr hva de mener. Den tendensen jeg har lest ut av kmmentarene er den samme sm jeg leser ut av avkryssingen: studentene er svært gdt frnøyd med det utbyttet de har fra musikkfaget. Nen utvalgte sitater sm understreker dette: "Jeg har lært MASSE". (15) "Har lært veldig mye, synes pplegget har vært spennende." (3) "Føler jeg har lært mye, timene har vært gdt rganiserte g inspirerende. Gd sammenheng mellm teri g praksis." (17) Og til slutt: "Seksjnen har gjrt en kjempejbb! Hadde nen sagt før jeg begynte, at jeg ville få en så gd pplevelse, lære så mye g bli så inspirert, hadde jeg ikke trdd dem! Synspunktet på musikkfaget i sklen -> fått pp øynene fr hvr viktig det er fr elevene (ser hvr mye jeg selv har mista ved bare å ha blitt spilt plater fr på sklen!)." (13) Er det da ikke ne negativt å finne? Nen hadde j krysset av fr "Sånn passe" i skjemaet. Det er ikke mange negative setninger å finne, men nen kan stå sm eksempel her: "Jeg synes det har vært fr lite prgresjn. Undervisningen har tatt fr mye utgangspunkt i de elevene sm kan lite, slik at det ble kjedelig i undervisningssituasjnen." (18) "Altså, musikkundervisningen har vært altfr mfattende i frhld til mine tidligere frutsetninger g ferdigheter, det har (nesten!) vært fr mye å sette seg inn i på fr krt tid." (29) Men det vi har fått mest negativ tilbakemelding på, er gitarundervisningen. "Klasseundervisningen har vært kjempebra! Sangen har vært OK. Har hatt lite utbytte av 10

musikkrienteringen, lært lite, Gitarspilltimene har vært helt elendig. DØDFØDT!! srry." (32) Dette blir kmmentert spesielt under spørsmålet sm mhandler spill. Ellers finnes, sm sagt, samtlige kmmentarer sm vedlegg. 4b. Hvilket utbytte har du hatt av undervisningen i de ulike del-emnene i musikkfaget? Her kmmer vi knkret inn på de enkelt disiplinene innen musikkfaget. Det er først når vi slik ser på detaljnivå, at vi ser hvr mfattende g sammensatt musikkfaget virkelig er. 4b1. Generell didaktikk/ metdikk Ttal M F Veldig bra/ nyttig 8 2 6 Ganske bra 24 9 15 Sånn passe 14 4 10 Lite vellykket, uinspirerende 0 Uten kryss 1 1 Her er gså tendensen verveldende psitiv, synes jeg. En ting sm kan bemerkes, er at det er svært mange flere jenter enn gutter sm setter krysset på den negative siden. Men når vi vet at antallet jenter er nesten dbbelt så høyt sm antallet gutter, blir det ikke så påfallende likevel. Likevel: av de ulike delemnene er det dette sm har færrest kryss i det mest psitive svaralternativet. Her har 29 studenter kmmet med utdypinger av spørsmålet. Og nen av svarene her bør kanskje kunne gi nen signaler m frbedringsptensiale i faget: "Lite didaktikk." (28) "Ikke nk metdikk, kunne lært mer m metder å bruke i undervisningen." (4) "Vært litt fr lite m gen. didaktikk g metdikk. Får brukt fr dette i sklesammenheng." (17) "Er ikke så veldig interessert generelt i didaktikk/ metdikk." (1) Men hvedtendensen gså her, er at studentene er frnøyde, g føler at de har hatt gdt utbytte av undervisningen: "Bra g nyttig. Aldri vært brti det før." (2) Og litt i kntrast til et annet svar: "Fått mange tips m metder." (10) "Bra lagt pp dette. Synes dette er veldig viktig i frhld til musikkundervisningen." Og tilslutt kmmentaren sm enhver lærer vkser litt av: "Her har vi vært både lærer g elev. Nyttig å se det fra begge sider. Denne delen av faget gjør at man gleder seg til musikktimene." (6) 4b2. Musikkrientering/ -histrie/ lytting Ttal M F Veldig bra/ nyttig 13 4 9 Ganske bra 17 4 13 Sånn passe 15 6 9 Lite vellykket, uinspirerende 2 2 0 11

Jeg ser frtsatt den samme psitive tendensen, selv m det her er så mange sm 17 studenter (36 %) sm har svar sm må kunne sies å ligge på den negative siden av skalaen. 26 studenter har kmmet med utfyllende kmmentarer til spørsmålet. Et viktig mål fr undervisningen her, er å gi studentene inspirasjn g frutsetninger til å gjøre seg kjent med musikk de ikke har så mye frhld til fra før. Nen av kmmentarene tyder på at vi til en viss grad kan ha lykkes med dette. "Fått et helt annet frhld til musikk enn før. Lytter mer til frskjellig musikk gså i dagliglivet. Inspirerende timer!" (9) "Har fått mer interesse fr å lytte til annen type musikk. Lærerne gir mye, g får pp interessen" (17) "Interessant med musikk sm ikke er en del av det man lytter til til vanlig". (5) Dette er et av emnemrådene der ulikheten i bakgrunn kmmer tydelig fram. Vi har bl. a. hatt nen studenter med bakgrunn fra musikklinje på videregående skle. Med en time i uka blir det ikke så mye nytt vi kan tilføre disse i musikkhistrie. Kmmentarene kan gså vise dette: "Har hatt det før, det blir litt verflatisk." (25) "Har denne kunnskapen fra videregående." (15) 4b3. Musikklære Ttal M F Veldig bra/ nyttig 23 9 14 Ganske bra 15 2 13 Sånn passe 7 4 3 Lite vellykket, uinspirerende 2 1 1 Dette er det emnet sm får best "karakter". Hele 23 studenter (mtrent halvparten) har krysset fr det mest psitive svaralternativet, 38 på de t psitive til sammen. Og det er bare 9 stykker sm har krysset sitt på den negative siden av skalaen. Fr å starte med de sm er "negative", kmmer det i kmmentarene tydelig fram en fellesnevner: mange kunne mye av dette fra før, g syntes det var brtkastet å repetere det sammen med de sm ikke kunne ne fra før. "Kunne det meste fra før av, det ble fr mye på grunn-nivå. Lite krav til studentene." (21) kan stå sm en typisk kmmentar fra denne gruppen. Sammenligner vi dette med en kmmentar fra en student sm tydeligvis ikke hadde samme bakgrunn, blir det ganske synlig hvr vanskelig differensiering er: "Synes vi har blitt møtt med altfr høye krav i frhld til nivå g undervisning" (25) Det var ttalt 25 kmmentarer til dette spørsmålet. Ttalinntrykket er igjen svært psitivt: "Her synes jeg musikklærerne på Hit er veldig gde. Gdt utbytte." (4) "Kunne ne fra før, men har lært veldig mye! BRA!" (6) "Har lært utrlig mye, kunne ingenting ifra før av. Har vært mange bekker å passere." (20) 4b4. Spill Ttal M F Veldig bra/ nyttig 14 6 8 Ganske bra 17 5 12 Sånn passe 10 2 8 12

Lite vellykket, uinspirerende 7 4 3 Studentene skulle velge mellm pian g gitar, g vi frsøkte så å sette sammen grupper sm skulle være så hmgene sm mulig. Nå er ikke dette alltid like enkelt på bakgrunn av hva studentene selv ppgir m sin ferdighet på instrument. Det er mye finmtrikk invlvert, g en sm selv ppfatter seg sm nybegynner, men sm har gjrt nk til at de første mtriske vanskene i første mgang er vervunnet, kan ligge milevis fran en nybegynner sm aldri har prøvt seg på instrumentet før. Når ressurssituasjnen så er slik at vi må drive instrumentpplæring i grupper (på gitargruppene inntil 10-12 studenter), er det innlysende at dette er en disiplin der øving g egenaktivitet er helt avgjørende. Og den lille undervisningen studentene får må være så gd sm verhdet mulig. Sm jeg har nevnt tidligere hadde vi nen prblemer sm gir tydelig utslag på tilbakemeldingene fra studentene. Selv m årsaken til prblemene var utenfr vår kntrll (en kllega ble sm sagt syk i vårsemesteret g kunne ikke fullføre den undervisningen han skulle ta i gitar), så burde vi vært mye mer aktive med å få til tilfredstillende vikarrdning fr de studentene dette gikk ut ver. Dette har vi fått en del helt berettigede krasse tilbakemeldinger på. Av 33 utdypende kmmentarer på dette spørsmålet, er det 6 sm nkså direkte mhandler dette. "Altså, gitarundervisningen har vært lite vellykket må jeg si, et halvt år uten undervisning hlder bare ikke! Når vi først fikk lærer, ble det etterhvert bedre." (33) "Har hatt gitar på nybegynnergruppa. Jeg syntes at undervisningen har vært dårlig pga manglende lærere i vårsemesteret. Det meste jeg har lært har jeg lært på egenhånd, g fra andre medstudenter sm kan spille gitar." (28) I tillegg er gitarprblemene kmmentert av en del under andre spørsmål. Likevel ser vi av avkryssingen at hele 31 studenter (drøyt 65 %) har hatt en psitiv pplevelse av undervisningen i spill. At det er 17 stykker (ca 36 %) sm har krysset av fr et negativt svaralternativ, kan nk i svært str grad tilskrives at vi ikke fikk rettet pp vikarprblemet vårt før til høsten, slik at en del studenter fikk svært lite undervisning i vårsemesteret. Her må vi få til bedre rutiner fr en eventuell annen gang! Men dette må ikke hindre ss i å se at det faktisk gså er svært mange psitive kmmentarer til spillepplæringen (ikke alle hadde gitar, g ikke alle gitarister ble rammet av sykdmmen). "Dette var det jeg ville med musikken. Har lært å spille litt på pian - Kjempemr!" (7). "Dette har vært veldig gøy. Bra å lære så mye på så krt tid g med så krte timer. Timene burde muligens vært litt lengre." (5). Mengden undervisning er kmmentert av flere: "Alt fr liten tid! Synd, frdi det hadde vært mrsmt å kunne spille bedre pian!" (23). "Pian: blir litt lite tid m/ 7 min. i uka fr en nybegynner. Riktignk er de 7 min bra, men det kunne vært mer." (27). 4b5. Sang Ttal M F Veldig bra/ nyttig 20 7 13 Ganske bra 18 4 14 Sånn passe 8 4 4 Lite vellykket, uinspirerende 1 1 Sangundervisningen får gså gjennmgående gd vurdering. Den eneste enkeltdisiplinen sm får bedre "karakter" er musikklære, der antallet kryss på det mest psitive svaralternativet er flere. Men ttalt på de t psitive svarene får gså sang kryss av 38 studenter! 13

Ser vi prsentvis på det, er jentene gjennmgående litt mer psitive til sang enn guttene (27 av 31 = ca 87 % mt 11 av 16 = ca 69 %). Likevel: det er tydelig at studentene har følt sangundervisningen gd g meningsfylt. De utdypende kmmentarene (31 i alt) tyder gså på det: "Synes dette var veldig mrsmt g lærerik. Vi lærte gså mye viktig i frhld til praksis." (7) "Veldig mr! Engasjerende lærer." (10) "lært m teknikker, blitt tryggere på egen stemme. Dette trengte jeg." (22) Disse kmmentarene kan få stå alene her. Den sm tar en kikk i samlingen med kmmentarer sm følger bakerst, vil se at de kmmentarene sm har en litt negativ valør, i str grad handler m at det ble fr lite tid, fr knapt med undervisning. 4c. Har du andre kmmentarer sm du synes det er viktig å gi ss? (Er det f.eks. ne du savner, ne sm har vært verdrevent vektlagt e.l.?) 5a. Hvrdan har du pplevd tidsbruken i faget? (Har faget vært fr mfattende, fr lite...) Disse t spørsmålene har blitt besvart såpass likt, at jeg velger å kmmentere dem under ett. Hvedtendensen er veldig tydelig: Til å være et 5 vekttallskurs er studiet svært mfattende (15 stykker har sagt det under et av disse spørsmålene), det er alt fr mange interne prøver sm må bestås fr å kunne gå pp til eksamen g det er fr lite undervisning. Men her kmmer gså frskjellen i musikalsk bakgrunn tydelig fram. Svarene får da en spredning fra "Det har blitt alt fr mfattende, i alle fall når man ikke har hatt så mye musikk fra før av." (5a, 8), "Synes kanskje at det er mye stff g mye vi må kunne til at det er et 5-vekttallsfag." (4c, 4) til "Fr min del kunne me ha gått litt vidare med musikkteri, sang g ntelære. Men så har eg g med meg ein del frå før av." (4c, 30) g "Jeg trr musikkfaget kunne ha større innhld m det hadde vært satt større krav til ss studenter." (5a, 1). Det tydeligste inntrykket av studentenes kmmentarer kmmer fram ved å lese kmmentarsamlingen bakerst. 5b. Hvrdan har din egen innsats g tidsbruk i faget vært? Ttal M F Gd. Jeg har brukt mye tid på faget (1) 16 5 11 Nkså gd. Jeg synes jeg har brukt passe tid på faget. (2) 19 4 15 Mderat. Jeg har ikke brukt så mye tid sm jeg kanskje burde. (3) 12 6 6 Svakt. Jeg har brukt lite tid på faget. (4) 1 1 Studentenes svar her samsvarer ganske gdt med det inntrykket jeg beskrev innledningsvis: studentene har arbeidet seriøst g grundig, g tatt faget alvrlig (35 av 47 (ca 75 %) synes de har brukt mye eller passe tid på faget). At en del av dem hadde nkså svak bakgrunn i faget fra før, har nk vært sterkt medvirkende til at de synes de har brukt svært mye tid på faget. Kmmentarene (40 stykker) understreker dette. Men begrunnelsene fr å bruke mye tid varierer en del: "Kunne ingenting, måtte derfr bruke veldig mye tid på å sette meg inn i faget, derfr ble det sett på nesten sm en umulighet å fullføre." (15) "Brukt veldig mye tid på faget. Mye å sette seg inn i." (2) g "Det er lett å bruke tid på dette faget frdi man får så mye gd ppbacking på det man gjør. Det at lærerne er så engasjerte g glade i sitt eget fag er gså inspirerende." (9). 14

6. Hvrdan pplever g bedømmer du nå din egen kmpetanse til å undervise i musikk? Kryss av på skalaen fra 1-5 1 2 3 4 5 Ikke gd nk... 3 6 27 1 2...gd Dette er det eneste spørsmålet der det gså finnes et "nøytralt" svaralternativ. Dette viser gså igjen på svarfrdelingene, da ver halvparten (27 stk = 57 %) har valgt dette alternativet. Men når jeg leser dette sammen med de utdypningene sm 40 studenter kmmer med, er det tydelig at svært mange er ikke trygge nk i faget ennå, på trss av at de synes de har lært mye. Og ser en på avkryssingen sammenhldt med kmmentar, så ser det ut sm m 3 knkretiseres svært frskjellig, fra "Føler at jeg er midt på treet. Det går nk helt greit å ha timer i musikk." (11) til "Har lært veldig mye, men føler allikevel ikke at jeg kan ting gdt nk." (26) g "Velge 3 freløpig fr jeg har ikke så str erfaring i å undervise i musikk ennå." (24). 7. "ROS OG RIS" Her ble studentene ppfrdret til å si "sin hjertens mening" m musikkfaget g det de hadde pplevd der. Jeg ba m knkretiseringer av psitive g negative faktrer. Og her var det svært mye psitivt. 7a. Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en psitiv pplevelse av musikkfaget? Skriv krt. 45 studenter har svart. Bare 1 mannlig g 1 kvinnelig student har unnlatt å svare. Det sm jeg synes er påfallende i disse kmmentarene, er det stre antall sm på en eller annen måte bruker rdet 'lærer' når de skal beskrive faktrer sm var med på å gi psitiv(e) pplevelse(r) i musikkfaget. Hele 26 kmmentarer har dette med sm et punkt! Ellers er det så str variasjn i de svarene studentene gir, at det er vanskelig å samle svarene i klare kategrier. Dette avspeiler vel gså det faktum at musikkfaget er strt g sammensatt av mange elementer sm alle hver fr seg gir grunnlag fr gde pplevelser. Jeg vil derfr igjen ppfrdre til å lese den vedlagte kmmentarsamlingen. Den sier mer enn mange setninger med tlkninger. 7b. Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en negativ pplevelse av musikkfaget? Skriv krt. 38 studenter har svart. 3 mannlige g 6 kvinnelige studenter har unnlatt å svare. Gitaren er en gjenganger igjen, pluss stffmengde g mange prøver/ høye krav. Dessuten er det etter manges mening altfr lite undervisning i faget. Spesielt er det fr lite tid til sang g spill. Igjen vil jeg ppfrdre til å lese hele samlingen med kmmentarer fr å få det ttale bildet. Avslutning g knklusjn Sm en ppsummering/ knklusjn har jeg lyst til å ta med et sitat, en kmmentar til det siste spørsmålet m negative faktrer: "Det må være at det fr min del blir litt krt tid på så mye stff. Det andre er 15

at løpet blir litt heftig mt slutten. Frprøver g eksamen ligger litt fr nært pp til praksisperiden g innleveringer i andre fag. Men; musikktimene har vært lyspunktet i en sklehverdag sm ikke alltid er like inspirerende. Synd det er slutt..." (37) Knklusjnen bør da fra musikkfaget sitt ståsted, bli en ppfrdring: velg musikk i 4. klasse! Tanker inn mt lærerutdanning generelt Sm et innlegg i den pågående debatten m kvalitet i lærerutdanninga: en av de slutningene det fr meg faller lett å trekke av denne undersøkelsen er at vi i lærerutdanninga må arbeide fr å få rm til å drive fag sm gså er undervisningsintensive, g å drive undervisningsintensivt med det vi gjør! Det er klart at dette er ressurskrevende, men sm et bidrag til å gjøre lærerutdanninga så gd sm mulig, mener jeg at dette gså må være med i debatten. Vi kan ikke frvente å kunne få til en gd lærerutdanning dersm et av de eneste "kvalitetskriteriene" skal være å undervise så lite sm mulig. Studentene på musikk berømmer musikkseksjnen fr å gjøre det alle lærere jeg kjenner ønsker å ha anledning til å gjøre: nemlig drive med undervisning. Og da mener jeg ikke frelesning i stre grupper, men det sm gså rammeplanen fr allmennlærerutdanning snakker m: "eksemplarisk" undervisning, sm er praksisnær g gjør det tydelig at vi utdanner fr et liv i sklen. Studentene kmmer til ss med frventninger m å bli undervist m, ikke i første rekke fr selv å skulle finne ut av hva det vil si å være lærer. Til dette trenger de synlige g tilgjengelige lærere, sm vet hva det vil si å ikke frstå, g sm kan lede g veilede studentene videre. I min egen tid sm lærerstudent (eller -elev, sm navnet var dengang) ble det, litt spissfrmulert sagt: "Lærer er ikke ne du studerer deg til, det er ne du ssialiseres til". I vår situasjn er dette et verdrevent standpunkt, men kanskje tida etterhvert er mden til å innse at det ikke er alt sm er egnet fr selvstudium g strfrelesninger. Og en av de uttalelsene sm sterkt underbygger dette, kan få stå til slutt i dette innlegget: "Læreren har faktisk hatt mye å si. Utrlig psitiv g behjelpelig, ne sm virker mtiverende. Den gde hldningen smittet ver på klassen slik at det ble gd stemning g mrsmme timer. Lærer bedre under slike mstendigheter. Ellers virker musikkseksjnen gdt gjennmtenkt g rganisert + at alle virker veldig interessert i å gjøre en gd jbb, liker det de driver med. Det kunne nen av de andre seksjnene ha lært av... Blandingen av teri g aktivitetene vi har gjennmført har vært psitiv. Etter dette året har jeg lyst til å lære mer!! " (Spm 7a, 44) Ssialiseringspedaggikk har et viktig uttrykk: "signifikante andre", sm betyr andre mennesker sm har str betydning fr en persns identifikasjn g identitetsutvikling. Også innen lærerutdanning trengs dette, g studentene må ha mulighet til å mgås lærere sm kan fungere sm betydningsfulle vksenpersner sm de vet de kan gå til g få hjelp når det trengs. Det må vi lærere arbeide fr å få tid til. Dette er gså en av knklusjnene til en intern arbeidsgruppe sm i vår har drevet "Selvevaluering av allmennlærerutdanningen ved Høgsklen i Telemark". I kapittel 13 sm heter "Oppfølging av sevevalueringen", sier gruppa bl.a.: "Flere av disse frhldene kan det tas fatt i, følges pp g frbedres/endres innenfr eksisterende ressursrammer. Andre frhld krever ressurstilførsel. Arbeidsgruppa freslår følgende priritering: 1. Større lærertetthet fr å ppnå mer variert undervisning, arbeidsfrmer, vurdering g praksis. 2. (...)" 16

Vedlegg 1. Spørreskjema M1 2000 SPØRRESKJEMA ved avsluttet kurs (før eksamen) Klasse... Fødselsår... Kjønn M F Navn... (Kan stå ubesvart, men alle navn vil bli behandlet knfidensielt) 1: Hvrfr valgte du musikk sm estetisk fag? Kryss av utsagn sm passer. (Gjerne flere svar. Pririter viktighet med tall - 1 = viktigst) Ønske m å undervise i musikk Generell musikkinteresse Kunne lite; ønsker å lære mer Ser på musikk sm viktig fag Nyttig med musikk i fagkretsen Kunne nkså mye; "billig" eksamen Annet. Hva? utdyp......... 2. Hvilket praktisk fag trr du du vil velge i 3. studieår? Krppsøving Heimkunnskap 3. Trr du at du kmmer til å velge musikk sm frdypning i 4. studieår? 3a. Hvis ja: ønsker du da 10 eller 20 vekttall i 4. Studieår? 10 vt. 20 vt. 4a. Hvilket utbytte har du hatt av musikkundervisningen her på Ntdden? Veldig bra/ nyttig Ganske bra Sånn passe JA NEI 17

Lite vellykket, uinspirerende Utdyp:...... 18

4b. Hvilket utbytte har du hatt av undervisningen i de ulike del-emnene i musikkfaget? 1. Generell didaktikk/ metdikk Veldig bra/ nyttig Ganske bra Sånn passe Lite vellykket/ uinspirerende Utdyp: 2. Musikkrientering/ -histrie/ lytting Veldig bra/ nyttig Ganske bra Sånn passe Lite vellykket/ uinspirerende Utdyp: 3. Musikklære Veldig bra/ nyttig Ganske bra Sånn passe Lite vellykket/ uinspirerende Utdyp: 4. Spill Veldig bra/ nyttig Ganske bra Sånn passe Lite vellykket/ uinspirerende Utdyp: 5. sang Veldig bra/ nyttig Ganske bra 19

Sånn passe Lite vellykket/ uinspirerende Utdyp: 20

4c. Har du andre kmmentarer sm du synes det er viktig å gi ss? (Er det f.eks. ne du savner, ne sm har vært verdrevent vektlagt e.l.?) 5a. Hvrdan har du pplevd tidsbruken i faget? (Har faget vært fr mfattende, fr lite...) 5b. Hvrdan har din egen innsats g tidsbruk i faget vært? Gd. Jeg har brukt mye tid på faget Nkså gd. Jeg synes jeg har brukt passe tid på faget. Mderat. Jeg har ikke brukt så mye tid sm jeg kanskje burde. Svakt. Jeg har brukt lite tid på faget. Utdyp g kmmentér: 6. Hvrdan pplever g bedømmer du nå din egen kmpetanse til å undervise i musikk? Kryss av på skalaen fra 1-5 1 2 3 4 5 Ikke gd nk......gd 21

Utdyp g kmmentér: 7. "ROS OG RIS" 7a. Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en psitiv pplevelse av musikkfaget? Skriv krt. 7b. Hvilke faktrer mener du var viktige fr å gi deg en negativ pplevelse av musikkfaget? Skriv krt. 22

Vedlegg 2. Kmmentarsamling Her følger alle de skriftlige kmmentarene sm ble gitt på spørsmålene. De er rdrett skrevet av, uten frsøk på å "pynte på" innhld eller krrigere rtgrafi. Det finnes nen få unntak: når nen kmmentarer henviser til ne sm påviselig MÅ være feil, er denne feilen påpekt av meg. Eksempel:...etter jul (= skal være etter smmeren) Utdyp spørsmål 1 "Hvrfr valgte du musikk sm estetisk fag?". Klnne 2 er avkryssingen på "Annet. Hva?" (nen har altså kmmentert uten å sette kryss.) Det ble gitt 21 kmmentarer her. Nr 1 x5 Kunst g håndtværk er ttalt uaktuelt 2 Valget st mellm kunst & håndverk g musikk. Jeg har alltid vært musikalsk, så det falt seg mest naturlig. Har ønsket å vite mer m faget, ne jeg nå har fått. 3 Synes det er interessant med musikk. Ønsker å lære mer (didaktisk/ metdisk). Må ha ne gøyalt i hverdagen blant alle teretiske, kjedelige fag. 4 x Frdi jeg mente det måtte bli gøy - g hadde lyst til å lære meg litt mer m faget. 5 Jeg ønsker å lære mest mulig musikk. 6 x1 Er dårligere i K/H. Var verken interessert i musikk eller kunst g håndverk. Måtte ta et valg mellm t nder. 7 Jeg har alltid hatt en interesse fr musikk g da særlig sang g valgte derfr musikk sm estetisk fag. Dessuten har jeg verhdet ingen ferdigheter innen kunst&håndverk, hvr det virket sm det var større krav da vi valgte. 8 Min generelle musikkinteresse var det sm gjrde at jeg valgte musikk. Gikk på musikkskle sm barn g hadde lyst til å repetere nter g annet i frhld til musikk. 9 Jeg er glad i å spille g synge, dessuten ville jeg lære å spille gitar. Jeg trr gså at det er kjempegøy å undervise i musikk i sklen. 10 x1 Kunst g håndverk virket vanskeligere 11 (x) Ville heller ha musikk enn frming frdi eg tidlegare hadde drivi meir med musikk enn med frming (pian, kr) 12 x3 Kanskje å bruke det i samband med hbbyen min sm er flkemusikk/ dans 13 x1 Det var bare musikk g frming vi kunne velge mellm. Har egentlig ikke særlig interesse fr nen av faga, musikk var faget sm var minst ille. 14 x5 En utfrdring fr meg, vil undervise i musikk. Har alltid likt musikk. 15 x Eg har alltid vre kjeempeglad i musikk g meiner at å bruka musikk i skulen er viktig g bra. Musikk livar pp ting. 16 x Fr å være helt ærlig, trdde jeg at jeg kunne velge kr.øving g heimkunnskap. Derfr i utgangspunktet et valg mellm 2 nder 17 x1 - frdi jeg har 5 vt fra K&H fra før, g fikk derfr ingen ekstra uttelling. Og man skal j ha visse vt. i praktisk-estetiske fag 18 x Jeg kunne nter g ville derfr lære mer 19 har alltid vært glad i sang g musikk. Km med et sterkt ønske m å lære å spille gitar, men valgte etter råd pian. 20 x2 Hadde 2 årsenheter i frming fra før, utvide hrisnten 21 Kunne ingenting av teri da jeg startet, interessert i å lære mer generelt m faget. Kmmentarer til spørsmål 3 "Trr du at du kmmer til å velge musikk sm frdypning i 4. studieår?" 9 stykker har skrevet inn kmmentarer her. 1 Jeg har 4. året 2 (Kryss midt mellm rutene...) 3 Ubesvart 23

4 har krysset både ja g nei 5 Har Idrett grunnfag fra Bø 1998-1999, men m det blir et 5. år blir det 20 vt. musikk. 6 (halvt kryss i begge rutene) 7 (har ikke krysset fr hvr mye) 8 Vet ikke 9 Avhenger m det må kmbineres med 10 vt engelsk Utdyp spørsmål 4a "Hvilket utbytte har du hatt av musikkundervisningen her på Ntdden?" 34 stykker har kmmentert g utdypet sine svar. Vektingen er fra 1 ("Veldig bra/ nyttig" til 4 ("Lite vellykket, uinspirerende") Nr M F vk 1 x 1 Bra nytte av det, kunne så g si ingenting fra før av. Lært mye sm jeg ikke hadde peiling på. Aldri vært brti det før. 2 x 1 Meget flinke, engasjerte lærere. 3 x 1 Har lært veldig mye, synes pplegget har vært spennende. 4 x 1 Vært engasjerende g variert. Lært veldig mye sm jeg tar med meg i undervisningen videre. 5 x 1 Har lært å bruke musikk i klassermmet + å arrangere! 6 x 1 Musikkundervisninga har vre veldig bra, har kanskje ikkje det heilt stre utbytte av gitartimane. 7 x 1 Føler at jeg har lært mye dette året. Lærerne har vært veldig bra g inspirerende. 8 x 1 Lært mye g hatt det gøy. Praktisk fag i lese-hverdagen, variasjn 9 x 1 Jeg har hatt str persnlig utbytte. Føler meg allikevel ikke kmpetent til å være musikklærer ute i sklen. 10 x 1 Inspirerende lærere, fått mye praktisk trening. 11 x 1 Har lært mye m musikk g spill 12 x 1 Fint med mange undervisningstimer. Oppfølgingen er veldig bra, g har gitt meg gd utvikling. Har gitt meg innsikt i de frskjellige delemner, slik at det er mulig å gå videre på egenhånd. 13 x 1 Seksjnen har gjrt en kjempejbb! Hadde nen sagt før jeg begynte, at jeg ville få en så gd pplevelse, lære så mye g bli så inspirert, hadde jeg ikke trdd dem! Synspunktet på musikkfaget i sklen -> fått pp øynene fr hvr viktig det er fr elevene (ser hvr mye jeg selv har mista ved bare å ha blitt spilt plater fr på sklen!) 14 x 1 (Har strøket ver veldig bra, står igjen med nyttig ) - har fått bedre innsikt g frståelse i musikkfagets ppbygning 15 x 1 Jeg har lært MASSE. 16 x 1 Jeg har hatt strt utbytte av undervisningen. Vil bare si at jeg hadde ingen tanker m musikk sm sklefag da jeg begynte, jeg ønsket bare fr egen del å lære mer m musikk, spesielt å spille et instrument. 17 x 1 Føler jeg har lært mye, timene har vært gdt rganiserte g inspirerende. Gd sammenheng mellm teri g praksis. 18 x 2 Jeg synes det har vært fr lite prgresjn. Undervisningen har tatt fr mye utgangspunkt i de elevene sm kan lite, slik at det ble kjedelig i undervisningssituasjnen. 19 x 2 Har fått en mer frståelse g innsikt i faget. Jeg har fått øvd/ trent på det jeg ønsket, sm sang g pianspill. 20 x 2 Har j så klart lært mye meir en eg kunne frå før. Hadde nk kryssa av på veldig bra/ nyttig vis eg sjølv hadde lagt sjela mi i visse delar av faget! 21 x 2 Særlig sangundervisningen har vært spesielt nyttig g mrsm. Synes gså vi har lært en del m undervisningsmetder g didaktikk sm er viktig fr praksis. 22 x 2 Synes musikkundervisningen har vært ganske bra, men du bør ha litt peiling på nter g annet fr å henge med. Uten ne musikalsk bakgrunn må du jbbe mye på egen hånd, g trr mange datt av lasset pga det. 23 x 2 Det har blitt pressa veldig mye inn på et fag sm kun gir 5 vkt. tilbake. Vi har fått vite litt m mye. Men det har vært det beste faget i frhld til hvrdan legge pp et undervisningspplegg. Mye bra praktisk jbbing! 24 x 2 Har fått innsikt i en del emner jeg ikke har kunnet ne særlig m fra før (klassisk musikk, pianspill etc.) Nye ideer til musikkundervisning. 25 x 2 Skulle ha lært meir m dans. Rakk mykje i løpet av veldig krt tid -> meir å gjere. Skulle hatt mykje meir sngundervisning + pianundervisning 24

26 x 2 har lært teri. Gitar har vært brtkasta, kunne litt fra før. Burde tatt pian 27 x 2 Kunne setja meir krav til studentane 28 x 2 Gd g enkel musikklære + fin praktisk metdisk presentasjn av faget. 29 x 2 Altså, musikkundervisningen har vært altfr mfattende i frhld til mine tidligere frutsetninger g ferdigheter, det har (nesten!) vært fr mye å sette seg inn i på fr krt tid. 30 x 3 Fant ut at musikk undervisning var helt greit,????? det teretiske g det går greit, men når det gjelder sang g instrumenter, synes jeg det var satt fr stre krav til dette i frhld til eksamen. 31 x 3 Det har vært fr mye vi skal lære innen faget at føler at jeg bare har lært halvveis på alle mmenter innenfr musikken. 32 x 3 Klasseundervisningen har vært kjempebra! Sangen har vært OK. Har hatt lite utbytte av musikkrienteringen, lært lite, Gitarspilltimene har vært helt elendig. DØDFØDT!! srry 33 x 3 Føler jeg ikke kan nk, både praktisk g teretisk. Litt fr rask gjennmgang av de fleste temaer. 34 x 3 Sang g spill har vært veldig allright å vært gjennm. Det har vært mrsmt med sangleikene g timene rundt det. Terien har vært uinspirerende Spørsmål 4b. "Hvilket utbytte har du hatt av undervisningen i de ulike del-emnene i musikkfaget?" Vektet 1-4. 1 = "Veldig bra/ nyttig", 4 = "Lite vellykket/ uinspirerende" Utdypinger til spørsmål 4b1, "Generell didaktikk/ metdikk" Nr vk 1 Er ikke så veldig interessert generelt i didaktikk/ metdikk. 2 1 Bra g nyttig. Aldri vært brti det før. 3 1 Fint å få tips g pplæring i hvrdan man kan tilrettelegge undervisn. fr elevene. 4 1 Ikke nk metdikk, kunne lært mer m metder å bruke i undervisningen. 5 1 Lærte mye nytt! 6 1 Her har vi vært både lærer g elev. Nyttig å se det fra begge sider. Denne delen av faget gjør at man gleder seg til musikktimene. 7 1 Fått mange tips m metder 8 1 (Kunne kanskje vært litt mer musikkpedaggikk.) 9 2 (Utenfr: Vanskelig å svare på før jeg har fått prøvd det ut i underv. selv. eller til eksamen). Veid inn i hele musikkundervisningen 10 2 Bra lagt pp dette. Synes dette er veldig viktig i frhld til musikkundervisningen. 11 2 Syntes vi har hatt lite m dette knkret. Men det er fltt flettet inn i vanlige undervisningstimer. 12 2 Synes vi har fått gd innføring i ulike undervisningsmetder, g hvrdan bruke didaktikken. 13 2 Føler at det er litt svevende. Men har ikke ne knkret frslag til hva sm kan gjøres annerledes. 14 2 Vi har ikke jbbet altfr mye med dette. Det vi har gjrt har vært bra. 15 2 Savne litt mer undervisning 16 2 Undervisningen har vært veldig bra, men det er litt kjedelig stff -> blir litt uknsentrert. 17 2 Vært litt fr lite m gen. didaktikk g metdikk. Får brukt fr dette i sklesammenheng. 18 2 Føler meg ikke kmpetent nk på andre mråder innen musikken. Blir derfr vanskelig fr meg å undervise. 19 2 Likte at undervisninga har vært mye praktisk. 20 2 (Kunne nk ha vært mer ren didaktikk) 21 2 Ikke nk, men praktisk arbeid er bra! 22 2 Jeg ser at vi har fått vært med på mye til praktisk bruk, men føler at egenaktivitet kunne vært høyere: å måtte gjøre ne selv, praktisk. 23 2 Har snakkt mye m det, brukt en del i de praktiske ppg. i tirsdagstimene. 24 3 Har hatt veldig lite i undervisningen 25 3 Kunne vel kanskje hatt litt mer didaktikk. Didaktikk utgjør en str del av musikkfaget, g dette kunne det kanskje vært mer av. 26 3 Jeg synes pplegget til Trygve, hvr vi underviste hverandre, var bra. 27 3 Litt lite m dette, men har fått litt erfaring i hvrdan å lære brt samspill g sang. 28 3 Lite didaktikk 29 3 Lærer mykje meir av å praktisere sjølv 25