Seksjon for Regulering og teknisk drift. vedtatt. Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013

Seksjon for Regulering og teknisk drift vedtatt Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013 Teknisk utvalg, 6. desember 2012

INNHOLD SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT... 1 Økonomitabell for virksomhetene...12 Virksomhet Bygg og eiendom...13 Virksomhet Bolig...15 Virksomhet Maskinsentralen...16 Fredrikstad brann- og redningskorps...17 Virksomhet Renovasjon...18 Virksomhet PVVA Park, Vei, Vann og Avløp...19 Virksomhet Parkering...21 Prosjektadministrasjonen...22 Virksomhet Regulering og byggesak...23 Administrativ stab RTD...23 VEDLEGG 1. Detaljoversikt kommunens totale investeringer 2. Beregningsgrunnlag for selvkostområdene.

Kjerneoppgaver SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne bygg, kommunalt eide boliger, grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med fyringsanlegg renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming forvaltning, drift og vedlikehold av grøntområder og kommunalteknisk infrastruktur som omfatter kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser parkering og fergedrift omfatter også parkeringshus, torgdrift og toaletter prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Organisering Seksjonen er organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for kommunalteknisk infrastruktur og syv virksomheter som er: Bygg og eiendom, Maskinsentralen, Renovasjon, Brann og feier, PVVA Park, Vei, Vann og avløp, Parkering og transport og Regulering og byggesak. Ny organisering av bygg og eiendom skal etableres fra 1. januar 2013 og boligforvaltning skal da organiseres som egen virksomhet. Fra og med 2012 er Fredrikstad vertskommune for Østfold Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Nye lover og forskrifter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). Forskriften krever at det foreligger energiattest for yrkesbygg over 1 000 m 2. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ilegge overtredelsesgebyr. Per august 2012 er det ikke igangsatt tiltak i Fredrikstad kommune. Det er avsatt investeringsmidler til å gjennomføre kartleggingen i løpet av 2013. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. Forskriften gir kommunen som anleggseier ansvar for tiltak mot støy fra kommunale veier. Rapport om strategisk støykartlegging var ferdig i juni 2012 og på grunnlag av dette utarbeides handlingsplan mot støy. Det er satt av midler til å starte opp tiltak i 2013. NVE har med hjemmel i energilovforskriften og kontrollforskriften fattet vedtak om måling- og tarifferingspraksis av veilys. NVE slår fast at det ikke er lov å avregne veilys uten at det måles og at nettselskapet har lov til å stille krav om at eier av veilysanlegget dekker kostnader knyttet til tilrettelegging for måling av forbruk. Vedtaket er påklaget av 19 kommuner, men ble stadfestet av Oljeog energidepartementet 14. april 2010. Vedtaket betyr at Fredrikstad kommune har et investeringsbehov for ombygging av eksisterende anlegg på totalt 14 millioner kroner i handlingsplanperioden. Ny parkeringsforskrift har lenge vært varslet, men er ennå ikke vedtatt. Foreløpig er det derfor ikke nødvendig å vurdere omorganisering av parkeringstjenesten som følge av forskriftsendring. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 1

Andre styringssignaler og rammebetingelser Statlige føringer innenfor plan- og bygningsloven hvor tematilsyn på energikrav og universell utforming skal prioriteres i handlingsplanperioden. Prioriterte områder I 2014 skal Fredrikstad være vertskommune for Tall Ships Races og det er 200-årsjubileum for Norges grunnlov. Tiltak for forskjønnelse må i stor grad gjennomføres i 2013 for at byen skal fremstå som vi ønsker i 2014. Eksisterende anlegg må vedlikeholdes og nye tiltak settes i gang. Det vil bli prioritert tiltak som gjør at uteområder, parker, veier og kommunale bygg er med på å gjøre byen attraktiv og kan gi rammer for gode levekår. I forbindelse med økonomiske prioriteringer må det alltid tas hensyn til sikkerhet og beredskap - og nødvendig dekning av driftskostnader for seksjonens ansvarsområder. Statlige belønningsordninger skal så langt som mulig benyttes for å få fortgang i utbygging av kollektivtiltak og gang- og sykkelveier. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Dagens virkelighet og utviklingstrekk Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår. Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg kanskje burde fått større oppmerksomhet. Vi har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier som anslås til 346 millioner kroner for bygg og boliger og 253 millioner kroner på vei. For å stanse og redusere etterslepet trengs drifts- og vedlikeholdsmidler, investeringsmidler til rehabilitering og investeringsmidler til nyasfaltering av veier. Vedlikeholdsetterslepet blir også redusert når bygg og boliger preget av manglende vedlikehold blir erstattet av nybygg. De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift og utvikling i en organisasjon. Det gjelder for tekniske områder som for all annen kommunal virksomhet. Det er ingeniørmangel i Norge. Det er anslått at landet mangler 16 000 ingeniører. Kommunen konkurrerer både med privat sektor og med annen offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små fagmiljøer med til dels høy gjennomsnittsalder og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder. Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal m 2 per 31.12 Eide bygg Innleid areal Sum Eide bygg Innleid areal Sum 2010 2010 2010 2011 2011 2011 Administrasjonslokaler 23 034 2 676 25 710 23 034 2 676 25 710 Førskolelokaler 9 188 1 073 10 261 9 391 1 219 10 610 Skolelokaler 142 924 1 209 144 133 142 924 1 209 144 133 Institusjonslokaler 55 138-55 138 56 018 0 56 018 Kommunale idrettsbygg 31 445 180 31 625 31 445 180 31 625 Kommunale kulturbygg 24 491 2 000 26 491 24 491 2 000 26 491 Sum utvalgte formålsbygg 286 220 7 138 293 358 287 303 7 284 294 587 Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til Kostra. Areal øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostrarapporteringen. Pålitelige arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Kommunens bygningsmasse omfatter 31 grunnskoler, 19 barnehager, 9 sykehjem, kommunale idrettsanlegg, kommunale administrasjonsbygg og kulturbygg. Sykehjemmene har full døgndrift. Skoler brukes både til vanlig skolevirksomhet og leies ut på kveldstid. Utleiefrekvensen er stor i idrettsanlegg og kulturbygg. Sagabakken skole (erstatning for Nabbetorp skole), flerbrukshall ved Sagabakken skole og Vestbygda skole (erstatning for Gaustad ungdomsskole) er ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av 2012. Samlet arealøkning utgjør 8 372 m 2. Det prosjekteres nytt sykehjem på Østsiden og flerbrukshall ved Nøkleby skole, begge er planlagt ferdigstilt i løpet av 2014. Det vil videre være oppstart for ny Borge ungdomsskole Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 2

primo 2013. Fra og med fjerde kvartal 2013 kommer innleie av nytt helsehus, og økte leiearealer for kulturskole. Netto innleid areal øker med over 6 800 m 2 i løpet av 2012-2013. Et økende antall hjemmeboende eldre aktualiserer et sterkere fokus på mer målrettet forebyggende arbeid i forhold til denne målgruppen. Gruppen eldre over 70 år utgjør cirka 60-70 prosent av antall omkomne i brann de senere årene. I klimaplanen fokuseres det på økt kildesortering og gjenvinning. Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. Hytter blir brukt mer og av flere, noe som genererer mer avfall. Avfallsmengden ved Frevars gjenvinningsstasjon (GVS) har økt de siste årene. GVS skal motta avfall fra private husholdninger. Næringsavfall skal leveres til Østfold Gjenvinning. Det er grunn til å tro at det blir levert næringsavfall til GVS og at man mottar mye avfall fra husholdninger i nabokommunene. Årsaken er at fra 2007 har personbiler og varebiler med privat avfall kunnet levere avfall til GVS uten betaling. Priser og leveringsbetingelser ved GVS er også gunstigere enn i nabokommunene. Det er stor oppmerksomhet rundt vedlikehold av parker og grøntområder, og store forventninger til omfang og kvalitet på tjenestene som leveres. Lokalsamfunnsutvalg og foreninger ønsker i større grad å bidra med midler og dugnadsinnsats på grøntområdet. Tiltaksplan for lekeplasser på kommunale friområder ble vedtatt i 2011. Dette er en plan som er laget for å kunne tilfredsstille krav om sikkerhet og lagt inn investeringsmilder i handlingsplanen. Hovedveinettet i Fredrikstad er overbelastet, noe som medfører større belastning på det kommunale veinettet som blir brukt til avlastningsnettet. Flere år med begrensede økonomiske rammer har resultert i at kommunen har store utfordringer i form av etterslep på veivedlikehold. Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008 og Fredrikstad kommune er godt i gang med utskifting av vann- og avløpsnettet. Det skiftes ut i gjennomsnitt 17 kilometer per år. En ny motorvei for avløp er åpnet gjennom Værste-området og kloakken fra sentrum nord er nå ledet utenom et overbelastet avløpsnett i sentrum. Overløpsmengden fra avløp er redusert og det har blitt økt kapasitet på avløpsnettet. Det er avsatt økte ressurser på lekkasjesøking på vannledningsnettet. Dette har gitt resultater og døgnforbruket for vann er redusert. Økt nedbørsintensitet fører til stadige kjelleroversvømmelser. Sikring av flomveier og åpning av vassdrag blir et stadig mer aktuelt tema. Hyppige skader som følge av oversvømmelser fremtvinger behovet for å sikre flomveier. Det er anlagt mange og til dels store private vann og avløp anlegg (VA-anlegg) i hytteområder i kommunen. Selv om anleggene er private trenger kommunen en bedre oversikt og kontroll med disse. Miljøaspektet får stadig større fokus når det gjelder parkeringstjeneste og fergedrift. Det planlegges å fjerne parkeringsarealer på plasser, torg og gategrunn i sentrum i planperioden. Det er en økonomisk utfordring at parkeringsplasser med høyt belegg og progressive parkeringssatser blir fjernet. Parkeringshus har fortsatt ledig kapasitet. Parkering og fergedrift Antall 2008 2009 2010 2011 Parkeringsplasser totalt 1).. 3 662 4 112 4 160 Parkeringsplasser for forflytningshemmede 78 76 88 85 Fast utleide betalingsplasser 276 306 323 379 Parkeringsplasser med gratis parkering 2) 251 251 262 282 Antall passasjerer på ferge***.... 370 000 343 500 Note: 1) Mangler pålitelige tall for 2008. Økning 2011 skyldes nye p-plasser Værste. 2) Økning skyldes gratisplasser i Gamlebyen, som ikke har vært med i tallmaterialet tidligere. 3) Mangler pålitelige tall for 2008-2009. Nedgang 2011 skyldes skade på fergeleie i 2011. Sammenligning gebyrer plan- og byggesak Beløp i kroner Fredrikstad Sarpsborg Moss Plangebyr for arealer mindre enn 5 000 m 2 89 000 59 500 50 000 Maksimalgebyr planbehandling 630 000 196 300 300 000 Saksbehandling enebolig 17 200 14 800 Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 3

Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSSkommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Det er etablert ASSS-nettverk for eiendomsforvaltning og byggesak. Tjenesteprofil for eiendom omfatter formålsbygg, det vil si skoler, administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. Boliger og lokaler for helse- og sosialtjenester utenfor institusjon inngår ikke i tjenesteprofilen. Sammenlignet med ASSS-nettverket har Fredrikstad følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for eiendom: Fredrikstad hadde samlet mindre utgifter per kvadratmeter og per innbygger enn gjennomsnittet i nettverket i 2011. Investeringsnivået på formålsbygg var lavere (74 prosent) enn snittet i 2011 og gjennomsnittet av siste fem års investeringer var også lavere enn snitt for nettverket i samme periode (79 prosent av snittet). Kommunen har færre kvadratmeter formålsbygg per innbygger enn snittet. Samlede utgifter per kvadratmeter formålsbygg utgjorde 89 prosent av snittet i ASSS-nettverket i 2011. Fredrikstad bruker som snittet i nettverket på drift, 83 prosent av snittet på forvaltning og bare 8 prosent av snittet på vedlikehold av formålsbyggene. Energikostnadene var 12 prosent høyere enn snittet i 2012. Note: Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 4

Sammenlignet med ASSS-nettverket har vår kommune følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for byggesak: Antall nye søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker per 1 000 innbyggere var nest høyest i ASSS-nettverket. Fredrikstad gjennomførte ikke tilsyn med nye byggesaker i 2011. Ressursbruk både målt i årsverk- og brutto driftsutgifter per ny søknad for bygge-, dele- og seksjoneringssaker var nest lavest i nettverket. Selvkostgraden var på 96 prosent, rett under snitt i ASSS siste år. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsb Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011 Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter/-inntekter pr innb - Utvalgte formålsbygg 1) 3 349 3 449 3 628 3 675 3 624 3 798 4 021 - Kommunalt disponerte boliger 2) -88-58 -32 419 99 278-60 Brannvern Netto driftsutgifter pr innbygger 569 556 560 564 605 586 589 Kommunale veier og gater Netto driftsutgifter pr innbygger 294 343 466 627 1 223 880 661 Vann Gebyrgrunnlag pr innb 3) 1 012 1 162 1 230 980 1 034 823 942 Avløp Gebyrgrunnlag pr innb 1 332 1 529 1 467 1 190 1 849 1 137 1 453 Renovasjon Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger 671 671 715 733 802 877 896 Regulering og byggesak Gjennomsnittlig sakbehandlingstid (dager) - vedtatte reguleringsplaner 356 571 505 402.. 287 394 - byggesak med 12 ukers frist 55 53.. 37 55 57 54 - byggesak med 3 ukers frist...... 33 15 21 25 Noter: 1) Netto kostnad inkludert avskrivninger, for administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. 2) Netto kostnad utleieboliger inklusiv boligkontor. Negative tall er netto inntekt. 3) Gebyrgrunnlaget viser årets kostnader. Størrelsen på gebyrene vil også avhenge av bruk av fond. 4) Indikatorene er nye fra 2011. Tall fra Sandnes mangler i ASSS-gjennomsnittet. Kostra nøkkeltall for eiendomsforvaltning, brannvern og vei viser at Fredrikstad ligger lavt i forhold til kommuner vi sammenligner oss med. Tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning viser det samme. Netto driftsutgifter for eiendomsforvaltning viser en liten økning i forhold til 2010 og skyldes økte avskrivninger. Utgiftsøkning for vei skyldes dels økte driftsrammer og dels økte avskrivninger. Gebyrgrunnlag per innbygger for vann og avløp ligger forholdsvis høyt fordi Fredrikstad kommune gjennomfører store investeringer i sitt vann- og avløpsnett. Gebyrgrunnlaget for renovasjon ligger lavt, noe som er en indikasjon på at kommunen har en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 5

Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Indikator - Medarbeidertilfredshet Status siste måling 4,07 Mål 2012 2013 4,2 4,2 Skala 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 90,8 4,27 92,0 4,27 92,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 3,91 4,0 4,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem - Budsjettavvik brutto utgifter 4,65-2,80 4,7 0,0 4,7 0,0 1-5 % Økonomi God økonomistyring - Budsjettavvik brutto inntekter 2,60 0,0 0,0 % Note: - Budsjettavvik netto ramme -3,40 0,0 0,0 % 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er rapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012. Mål og strategier i planperioden Viktige planer for tjenesteproduksjonen er: Boligsosialt utviklingsprogram, program- og aktivitetsplan (2012) Trafikksikkerhetsplan (2011) Sykkelhovedplan (2009) Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011) Hovedplan for vann og avløp (2008) Overvannsrammeplan (2007) Avfallsplan (2003). Et vakrere Fredrikstad Byen fremstår slik vi ønsker før gjennomføring til Tall Ships Races og jubileumsmarkering 2014. Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med investeringstiltak for bedre bymiljø. Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølgning for bygge- og plansaker inngår også i arbeidet for et vakrere Fredrikstad. Et tryggere Fredrikstad I strategier for et tryggere Fredrikstad inngår blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier og sykkelveier og vedlikehold av sikring av lekeplasser. Et sikrere Fredrikstad Et sikrere Fredrikstad forutsetter brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps. Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp er også sentral for sikker vannforsyning og avløpshåndtering. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til aktivitet, lek og læring. Bedre folkehelse og gode levekår Brøyting og strøing av fortau, veier og gangveier. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 6

Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og kommunale bygg er viktig for å ivareta bedre folkehelse. Boligsosial handlingsplan skal gjennomføres. Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg er strategier for involvering i lokalsamfunnene. Sikre klima og miljø Strategier for å sikre klima og miljø er utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde. Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp. Rasjonell og kostnadseffektiv drift Rasjonell og kostnadseffektiv drift med god utnytting av ressurser skal oppnås ved å sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr og maskiner. Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det hensyntas behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold. Økonomi Tall i tusen kroner 1) (I 2013-kroner) 2013 2014 2015 2016 Vedtatt ramme 2012 261 369 261 369 261 369 261 369 Netto endring i vedtatt HP 2012-2015 3 363 3 534 8 700 8 700 Økt vedlikehold 15 500 15 500 15 500 15 500 Netto rammeendring -958-958 -958-958 Helsehus husleie 6 716 22 016 22 016 22 016 Økte arealer 2) 3 728 3 846 3 967 3 982 Sum rådmannens budsjettforslag 289 718 305 307 310 594 310 609 Endringer plangebyrer 550 550 550 550 Vedlikehold Glommastien 400 400 400 400 Gratis ferge, eksisterende rutetilbud 4 000 4 000 4000 4 000 Lisleby-Selbak, nytt gratis fergetilbud 1 600 2 400 2 400 2 400 Rammeøkning 300 400 400 400 Netto ramme Bystyrets vedtak 06.12.2012 296 568 313 057 318 344 318 359 Noter: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Økte arealer omfatter blant annet Sagabakken og Vestbygda skole samt Kulturskolen. Tall i tusen kroner Justert budsjett Budsjett (I 2013-kroner)1) 2012 2013 Brutto utgifter 853 381 870 933 Brutto inntekter 592 198 574 365 Netto ramme 261 183 296 568 Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent Netto ramme for 2013 er økt med nærmere 35 millioner kroner i forhold til 2012. I rådmannens budsjettforslag var det lagt inn en rammeøkning på 28,3 millioner kroner. Netto ramme etter Bystyrets vedtak er økt med ytterligere 6,85 millioner kroner. Denne økningen er disponert slik: Økt kommunalt tilskudd plansaksbehandling - 550 kroner Vedlikehold Glommastien 400 kroner Gratis ferge, eksisterende rutetilbud - 4 millioner kroner Fergedrift Lisleby-Selbak - 1,6 millioner kroner i 2013-2,4 millioner kroner 2014-2016 Disponering av rest rammeøkning, 300 000 kroner, utsettes til behandling av første tertialrapport. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 7

Rammeøkninger knyttet til økte arealer utgjør 10,4 millioner kroner. I forbindelse med etableringen av helsehus er det lagt inn kostnader for fire måneders husleie og drift i 2013 med helårsvirkning fra 2014. Øvrige rammeendring for arealer gjelder utvidet leieareal for kulturskolen og helårseffekt for økte arealer ved nye skoler. Rammeendring for økte arealer er korrigert for innsparinger ved reduserte arealer. Fra 2015 er det lagt inn en rammeøkning på 5,3 millioner kroner for driftskostnader til nytt sykehjem. Bygningsmessige driftskostnader for fylkeskulturscene er ikke innarbeidet i seksjonens rammer. Det er også justert for generell rammereduksjon og sentralisering av arkivet. Rammeøkning for 2013, ut over midler til drift av økte arealer og formannskapet styrking, utgjør totalt 18,4 millioner. Midlene er disponert til styrking av driftsbudsjetter for eiendomsforvaltning, boligforvaltning, vei og park. I forhold til justert budsjett for 2012 utgjør det en økning på 9,5 millioner kroner i forhold til justert budsjett 2012. Eiendomsforvaltning og boligforvaltning styrkes med 13,4 millioner kroner. Grøntvedlikehold ved kommunale bygg skal styrkes. Ekstra oppvarming av utebasseng ved Kongstenanlegget videreføres. Det er satt av midler til utskifting av renholdsutstyr og lønnsmidler til nyopprettet stilling som leder av boligforvaltning. Ut over dette skal midlene tilføres drift og vedlikehold av bygg og boliger. Park og vei styrkes med 5 millioner kroner. Av sikkerhetshensyn må det settes av midler til gjennomføring av tiltak i henhold til Handlingsplan for lekeplasser og tiltak for trær i sentrumsparker. Det vil også bli nødvendig å avsette midler til prosjektering og gjennomføring av lovpålagte tiltak mot innendørs støy. Ut over dette skal midlene tilføres grøntvedlikehold og veivedlikehold. Sentrum og Gamlebyen prioriteres. Kalkulatoriske poster for 2013 (eiendom og parkering) er budsjettert med 3,2 prosent rente. Utarbeidelse av ny/oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til brannlovens 9 og dokumentasjon av brannvesenet skal innarbeides. Teknisk utvalg ba rådmannen i sak 13/2012 om å gjøre ytterligere vurderinger for å finne midler og arealer til en sentrumsnær hundegård. Det skal arbeides videre med å finne en egnet plass til hundepark i sentrum. Salderingsbehov for 2013 Utgiftsøkninger uten aktivitetsøkning Netto økning parkeringsinntekter HiØ/ØF og Borg havn Salderingsbehov -3,4 millioner kroner 0,7 millioner kroner - 2,7 millioner kroner Sentralt lønnsoppgjør i 2012 har medført 1,1 millioner kroner mer lønnsvekst enn forutsatt. Andre utgiftssøkninger uten aktivitetsendring gjelder økt leie og kapitalkostnader innen parkering på 1,5 million kroner og 0,8 millioner kroner vedrørende blant annet forsikring for ny ferge og økte kostnader for ny vaktordning i parkeringshus. Totalt salderingsbehov for seksjonen på 2,7 millioner kroner dekkes inn ved økning av parkeringsinntektene. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Trafikkplanlegging. Et minimumsnivå burde vært én stilling avsatt til trafikkplanlegging. Anslått kostnad 0,8 millioner kroner. Det er avsatt investeringsmidler til ny isflate i sentrum. Eventuelle driftsutgifter i 2013 skal løses gjennom egen sak. Selvkostområde byggesak er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer. Selvkostområde plansak er budsjettert med 62 prosent kostnadsdekning, med kalkulert kommunalt tilskudd 1,7 millioner kroner. I kalkyler for selvkostområdene byggesak og plansak inngår direkte kostnader ved Seksjon for regulering og teknisk drift, Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Vann, avløp, renovasjon, slam og feier (VARF) er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning. I kalkyler for VARF inngår direkte kostnader kun fra Seksjon regulering og teknisk drift. Kapitalkostnader beregnes med rente for tre års statsobligasjoner med tillegg på en prosent. Kalkylerenter fremgår av vedlegg. Over- og underskudd blir avregnet mot bundet selvkostfond. Sum selvkostfond per 31. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 8

desember 2011 var 58 millioner kroner, prognose for 2012 er 50 millioner kroner. Fondene er budsjettert brukt opp i løpet av handlingsplanperioden. 80 000 Selvkostfond 31.12 1000 kr 60 000 40 000 20 000 0-20 000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp Selvkostfond Renovasjon Selvkostfond Feiing Investeringer Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Netto Netto Netto Netto Brannpålegg, eget underlag 3,0 10,0 2,0 1,0 Rehabilitering bygg, uspesifisert 1,0 8,0 13,0 14,0 Borge sykehjem, oppgradering pasientrom 2.etg (USK). 1,0 Solliheimen, oppgradering pasientrom 2.etg 2,0 Bruksendring/inneklima personalbaser omsorgsboliger 2,0 Fjeldberg sykehjem, oppgradering utvendig tak 1,5 Fredenlund, rehabilitering av gulv 2,0 Gaustadhallen, ventilasjon og dusjanlegg, garderobeanlegg kjeller 1,5 Borge skole, oppgradering dusj/garderobeanlegg 1,0 Gressvik u.skole, oppgradering svømmehallbygget dusj/vegger 3,0 Tomteveien 30, driftsbygg kjøling 1,0 Ventilasjon/avtrekk/oppgradering i kommunale boliger 1,5 Rolvsøy sykehjem, bygningsm. Oppgradering 2,0 Kongstenhallen, ventilasjon idrettshallene (A,B og C) 15,0 SUM Rehabilitering og brannpålegg 20,5 20,0 30,0 15,0 Energimerking kommunale bygg 1,5 Veier, nye dekker 5,0 10,0 10,0 10,0 Trafikksikring, sikring av skoleveier 1) 1,9 1,9 1,9 1,9 Gatelys, pålegg om utskifting 3,0 3,0 4,0 4,0 Gatelys, investeringer initiert av utbygging 1,0 1,0 1,0 1,0 SUM Trafikksikring og gatelys 1) 5,9 5,9 6,9 6,9 Biler, maskiner 8,3 6,9 7,9 8,4 Legionellatiltak /radonsanering 1,0 1,0 1,0 0,0 Sikring og rehabilitering av kaier og brygger 1,0 1,0 1,0 1,0 Rehabilitering Molvigkaia 6,5 Seutelven, rehabilitering gangbro, forprosjekt 0,4 Sikring av elvebredder, Prestelandet og Nøkledypet 7,0 Sikring av elvebredder, Cicignon, Phønix, Tollboden 0,8 10,0 10,0 SUM Sikring av elvebredder (ink. Nøkledypet) 9,2 11,0 11,0 7,5 SD-anlegg og ENØK 3,0 3,0 3,0 0,0 Grøntområder Minnestøtta/Kråkerøyv 1,0 1,0 Oppgradering Cicignonparken 0,8 Rehabilitering og sikring av lekeplasser 0,4 Anlegge nye bydelslekeplasser 1,5 1,5 1,5 1,5 Oppgradering Glommastien 2) 1,0 Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 9

Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Netto Netto Netto Netto SUM Parker, grøntområder og lekeplasser 3,7 2,5 1,5 2,5 Bryggeriveien, oppgradering gågate, samkjøring med VA 3,8 Gunnar Nilsens gate, oppgradering, samkjøring med VA 2,0 Holmengata og Veumbekken, planarbeid 1,2 Dampskipsbrygga, opprusting av plassen 0,7 12,0 Rehabilitering Stortorvet Tollbodplassen/bryggepromenaden, opprusting 0,7 Stortorvet 15,0 3,0 Innfart til Gamlebyen, rehabilitering av veidekke 2,0 Oppgradering av Blomstertorvet 2,5 SUM Gater, torg og byutvikling 22,1 20,8 Fergeleier Lisleby og Sellebakk 5,0 Sykkelplan 6,0 6,0 6,0 6,0 Sum investeringer 91,6 87,1 77,3 56,3 Noter: 1) I tillegg budsjetteres med årlig tilskudd 0,4 millioner kroner for trafikksikring 2) Oppgradering Glommastien er forutsatt videreført i 2017 Følgende kriterier er lagt til grunn ved prioritering av rammefinansierte investeringer: Gjennomføring av lovpålagte tiltak og pålegg fra offentlige myndigheter: Brannpålegg, legionellasanering og tiltak mot radon, energimerking av kommunale bygg, pålegg om utskifting av gatelys og sikring av lekeplasser. Verdibevaring og hensyn til levekår, folkehelse og sikkerhet: Rehabilitering av bygg, asfaltering, trafikksikring, gatelys, nye lekeplasser, oppgradering av grøntområder og Glommastien, rehabilitering og sikring av elvebredder, kaier, brygger og broer. Dette inkluderer rehabilitering av Stortorvet innenfor en ramme på 18 millioner kroner (15 millioner kroner i 2013 og 3 millioner kroner i 2014). I tillegg kommer fond fra tidligere års avsetning med rest 6,7 millioner kroner (opprinnelig 8,3 millioner kroner). Klima og miljø: Energiøkonomisering, anlegg for sentral driftsstyring (SD-anlegg) og sykkelplan. Biler og maskiner som er nødvendig for at seksjonen skal kunne ivareta sine driftsoppgaver. De største endringene fra vedtatt investeringsplan 2012-2015 gjelder rehabilitering og brannpålegg, energimerking, pålegg om utskifting av gatelys, sikring av lekeplasser og sentrumstiltak. Det er lagt vekt på at sentrumstiltak i størst mulig grad gjennomføres slik at anleggene kan stå ferdige til planlagte arrangementer i 2014. Det avsettes 2,5 millioner kroner til å dekke kommunens utgifter knyttet til oppgradering av Blomstertorvet. Det skal også gjøres en fornyet vurdering av kost/nytte knyttet til bygging av nytt administrasjonsbygg i Nygaardsgata 17. (Tomt etter Mother India). Gebyrfinansierte og selvfinansierte Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Vann 11,0 0,0 11,0 55,0 0,0 55,0 38,0 0,0 38,0 35,0 0,0 35,0 Avløp 0,0 0,0 0,0 66,0 0,0 66,0 72,0 0,0 72,0 72,0 0,0 72,0 Fellesinvesteringer vann og avløp 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Renovasjon 4,3 0,0 4,3 4,5 0,0 4,5 3,5 0,0 3,5 3,0 0,0 3,0 Feier 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 Sum VARF 19,6 0,0 19,6 129,8 0,0 129,8 117,8 0,0 117,8 114,3 0,0 114,3 Parkeringsteknisk utstyr 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum parkering og transport 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nybygg boliger 22,1 4,4 17,7 25,7 5,1 20,6 69,0 13,8 55,2 11,9 2,4 9,5 Kjøp av boliger 10,0 2,0 8,0 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 Omsorgs- og utleieboliger 32,1 6,4 25,7 31,7 6,3 25,4 75,0 15,0 60,0 17,9 3,6 14,3 Sum investeringer 53,2 6,4 46,8 163,0 6,3 156,7 192,8 15,0 177,8 132,2 3,6 128,6 Investeringer for vann og avløp gjennomføres i henhold til hovedplan for vann og avløp. Planen ble vedtatt i 2008 og har et 20-årsperspektiv. Hovedplanen er under rullering og vil bli lagt frem til politisk behandling i løpet av 2013. Med dagens fornyelsestakt vil alt gammelt fellessystem være fornyet innen 30 år. VARFinvesteringene omfatter også biler og maskiner for VARF-området. Ny standard for parkeringsteknisk utstyr Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 10

gjør det nødvendig med parkeringstekniske investeringer. Investeringer knyttet til boligsosialt utviklingsprogram er omtalt under Seksjon for helse og velferd. Eiendomsinvesteringer Tall i millioner kroner 2013 2014 2015 2016 Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Boligarealer for salg 3,0-0,15 2,85 2,0-0,15 1,85 2,0-0,15 1,85 2,0 0,0 2,0 Næringsarealer for salg 13,3-19,5-6,2 29,8-23,0 6,8 23,8-29,6-5,8 7,4-27,0-19,6 Strategisk eiendomsutvik (SMS) 1,5 0,0 1,5 1,2-2,0-0,8 2,2-2,0 0,2 0,0-1,1-1,1 Sum investeringer 17,8-19,6-1,85 33,0-25,1 7,85 28,0-31,7-3,75 9,4-28,1-18,7 Note: Negative tall er inntekter/fondsavsetning Eiendomsinvesteringer omfatter utbyggingsprosjekter og tomtesalg for prosjekter på Langøya, Lisleby bruk, Øra felt I, Bråthen felt F1 og F2, Brønnerødlia, Himmelfjell, Manstad, Slevik hyttefelt og Rekustad, samt diversesalg og innløsing av bolig- og næringstomter. Egenbetalinger og gebyrer Parkering får mindre prisøkninger. Dagparkering øker med ti kroner i parkeringshus og på langtidsplasser. Timeparkering på dagtid i parkeringshus og gate får samme pris, 16 kroner per time som er en økning på 1 krone per time. Progressive parkeringssatser øker med to kroner per time og starter på 19 kroner. Det blir fortsatt rimeligere å parkere på kvelds- og nattid, men satsene økes med 3 og 4 kroner per time. Med bakgrunn tidligere vedtak i Bystyret utvides grensen for boligsoneparkering rundt sentrum og flere blir pålagt å betale for å ha bilen stående på gategrunn utenfor egen bolig. Billettavgifter på byfergene fjernes. Det innføres gratis ferge for alle. Plansak- og byggesakgebyrene i Fredrikstad ligger gjennomgående høyere enn i nabokommunene. Byggesakgebyrene og plansakgebyrene beholdes på nivå fra 2012. Gebyr for bygge- og delesaker, punkt C6, får nytt punkt for boligbebyggelse. Vedsanering av punktutslipp frafalles gebyr. Ved behandling av ny graveinstruks ble det påpekt at satsene for verdiforringelse ved graving i offentlig grunn per 2012 er så lave at de ikke står i forhold til skader veiene blir påført i ettertid. Disse satsene økes med 23 prosent. Satser for behandlingsgebyr, kontrollgebyr og leie av grunn beholdes uendret fra 2012. Gebyrene for renovasjon og avløp øker, gebyrer for vann og feier går ned. Reduksjonen skyldes hovedsakelig bruk av fond. Gebyrøkning videre i handlingsplanperioden skyldes at fondene vil være brukt opp, at kapitalkostnader øker som følge av planlagte investeringer og at det er budsjettert med høyere rentenivå videre i planperioden. Renovasjonsgebyrene øker med gjennomsnittlig 0,6 prosent. Betalingssatsene ved FREVARs gjenvinningsstasjon endres ikke. Normalgebyr for vann, avløp, renovasjon og feier er beregnet som gebyr for en enebolig på 120 m 2 uten vannmåler, med 140 liter renovasjonsdunk og ét pipeløp. Gebyrøkningen fra 2012 til 2013 utgjør 2,2 prosent. Hele kr 10 000 5 000 0 Normalgebyr ekskl. mva. 269 255 2 270 238 227 244 2 199 2 071 2 083 2 116 3 585 3 993 2 632 2 809 2 982 1 823 1 793 1 895 2 124 2 224 2012 2013 2014 2015 2016 Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 11

Økonomitabell for virksomhetene 2012-tall 2013-tall justert budsjett 2012 budsjett 2013 Tall i tusen kroner utgifter inntekter netto 1) utgifter inntekter netto 1) Bygg og eiendom (BE) 342 146-158 816 183 330 307 036-94 161 212 875 - Adm 2 082-40 2 042 - FDV-avdeling 245 016-129 074 115 942 - Renhold 82 567-12 279 70 288 - Utbygging 3 473-3 473 - - Grunneiendom 9 008-13 950-4 942 RTD Bolig 61 504-67 714-6 210 Maskinsentralen 14 832-14 832-14 390-14 390 - RTD Adm ledelse 12 643-15 611-2 968 13 974-1 159 12 815 - Adm ledelse 12 643-767 11 876 13 974-395 13 579 - Overføringer -5 944-5 944-764 -764 - Annen tertialrapport -8 900-8 900 Brann og feier 63 091-20 549 42 542 63 984-18 634 45 350 - Brann avd Fredrikstad 49 828-7 286 42 542 52 456-6 802 45 654 - Brann avd Hvaler 3 095-3 095-3 194-3 194 - - Feier 7 763-7 763-6 958-7 262-304 - IUA 2 405-2 405-1 376-1 376 - Renovasjon 72 527-76 819-4 292 74 322-81 725-7 403 - Næringsrenovasjon 6 673-10 965-4 292 6 744-11 410-4 666 - Husholdningsren/slam 65 854-65 854-67 578-70 315-2 737 PVVA 255 458-210 974 44 484 264 932-219 754 45 178 - Vei og park 55 921-11 430 44 491 61 677-12 585 49 092 - Vann og avløp 199 537-199 544-203 255-207 169-3 914 Parkering 37 122-46 048-8 926 41 792-46 929-5 137 - Parkering 28 301-41 336-13 035 31 310-46 377-15 067 - Ferge 7 128-4 100 3 028 9 842-225 7 917 - Bro, off.eiendom 1 693-612 1 081 1 140-327 813 Prosjektadministrasjon 9 163-8 221 942 9 284-8 310 974 - Drift prosjektadm 8 413-8 221 192 8 509-8 310 199 - Tilskudd prosj VA 750 750 775-775 Regulering og byggesak 18 897-21 243-2 346 19 715-21 589-1 874 Sum 825 879-573 113 252 766 869 433-574 365 296 568 Note: 1) Negative tall er netto inntekt. Boligforvaltning har fått eget driftsbudsjett, finansiert med leieinntekter fra boliger. På grunn av omorganisering ved virksomhet BE vil avdelingsbudsjetter for BE ikke foreligger før i januar. Bruttotall for BE er derfor anslag. Rammefordeling mellom Bolig og vil bli vurdert i løpet av 2013. Eventuelle endringsbehov vil bli lagt frem ved tertialrapportering. Udisponert rammeøkning, 300 000 kroner, er lagt til ansvar administrativ ledelse. For selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier er det gjort budsjettekniske endringer i forhold til 2012. Indirekte kostnader for områdene fremstår som et inntektskrav. Frem til 2012 har dette vært budsjettert og regnskapsført som interne overføringer til RTD Stab. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 12

Virksomhet Bygg og eiendom Ny organisering Boligforvaltningen i Bygg og eiendom blir skilt ut som egen virksomhet fra 1/1-2013. Samtidig vil Bygg og eiendom omorganiseres fra samme tidspunkt. Hovedtrekkene i endringen er at forvaltning og drift skilles ut som egne avdelinger, samt at det opprettes en egen stabsfunksjon for ENØK og brannsikring. Bygg- og eiendomssjef ENØK Brannteknisk Forvaltning grunneiendom Forvaltning formålsbygg Driftsavdeling Utbygging Renhold Grunneiendom Avdelingens primære oppgaver er å forvalte den kommunale grunneiendomsmassen, herunder forvaltning av både inn- og bortfestekontrakter. I 2012 ble en større grunnbyrde innløst noe som vil medføre at man i 2013 og årene fremover får en besparelse på kr. 300.000,- pr år. Avdelingen har stadig henvendelser fra aktører som ønsker å kjøpe bolig- og næringstomter. I 2013 vil arbeidene på boligfeltet Manstad 3 bli ferdigstilt. Her vil kommunen kunne tilby 38 boligtomter. Disse antas solgt i siste halvdel av 2013. Kommunen har ikke pr. i dag tilgjengelig næringstomter. Kommunen har imidlertid rettigheter til å kjøpe tilbake noen ubebygde tomter på Øra øst. Erfaringsvis har kommunen ikke benyttet seg av denne retten. Med bakgrunn i stadig henvendelser vil avdelingen, sammen med Seksjon for miljø og samfunnsutvikling, vurdere behovet for å benytte denne retten mer aktivt. Etter en tid med en ubesatt stilling er nå alle av avdelingens stillinger besatt. Dette vil hjelpe oss med å redusere saksbehandlingstiden. I tillegg vil det forhåpentligvis frigjøres mer tid til ledelses- og administrasjonsarbeid. Det er for eksempel behov å revidere rutiner/maler/faktureringsløsninger etc. Avdelingen er i gang med å implementere kommunens festekontrakter inn i nytt forvaltningssystem; ISYeiendom. Målet er at systemet skal være operativt i løpet av 2013. Kommunen eier ca. 2500 daa dyrket mark. Dette er bortleid. Deler av jordene har variabel grøftekvalitet. Tiltak bør derfor gjøres på visse steder. Det er avsatt noen midler for dette i 2013. På enkelte av kommunens eiendommer er man plaget av at det henlegges søppel. Sammen med kommunens avdeling for Miljø og landbruk vil søppel bli ryddet så langt avsatte midler rekker. I 2012 sank en skøyte på Glombo. Avdeling Grunneiendom foresto, i nært samarbeid med Borg havn IKS, opprydding av denne. I kjølevannet av dette har man sett behov for å se på ansvarsforholdet mellom de enkelte avdelinger og ulike type eiendommer mot sjøen. Arbeidet med dette er startet opp. Samtidig vil man se på mulighet for å overføre forvaltningsansvaret for deler av kommunens eiendommer mot sjø (i all hovedsak kaier etc.) til Borg havn IKS. I tillegg til å se på ansvarfordeling er det et ønske å heve en del vrak (ca. 20 stk) som ligger rundt omkring i kommunen. Noen av disse ligger antakelig på kommunal eiendom. Det er behov for å registrere omfanget og kostnader ifm. opprydding av disse. Forvaltning formålsbygg og Driftsavdeling (tidligere FDV-avdelingen) Den tidligere FDV-avdelingen får ny organisering fra 2012. Bolig vil fra 01.01.13 være egen virksomhet i tillegg til at drift og forvaltning blir egne avdelinger under bygg- og eiendomssjef. Videre vil de enkelte driftsavdelinger rapportere direkte til leder av driftsavdelingen. Hovedfokus vil være å få de to nye avdelingene operative snarest mulig på nyåret. Det blir også viktig å finne gode samarbeidsrutiner mellom Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 13

avdelingene, dette er viktig både for bygg og eiendom og for våre leietagere. Videre må vi holde fokus på planlagt vedlikehold. Til dette har vi kjøpt inn et verktøy, ISY-systemet, som skal innføres for fullt i løpet av 2013. Dette må prioriteres og vil kreve stor innsats og bruk av ressurser fra den enkelte forvalter. De tiltakene som allerede er planlagt utført i løpet av 2013, vil utføres i tett samarbeid med utbyggingsavdelingen. På driftssiden er vi klare for å ta i bruk vår nye driftssentral i nye lokaler. Her er to personer ansatt for å overvåke SD-anlegg ved våre bygg. Dette vil optimalisere driften av alle typer tekniske anlegg i våre kommunale bygg, som er en fordel både driftsmessig og økonomisk for kommunen. De samme personene skal også administrere adgangssystemer, ITV med mere. Renhold Planer og utfordringer for 2013: Fortsette kursing av renholdere for tynnklient tilgang. Mål: alle renholdere tilgang i løpet av 2013. Ansvarsnummer til hver sone, hensikt: mer oversikt/kontroll på økonomi Oppgradere og bytte ut gamle renholdsmaskiner. (Samt utprøve/investere i selvgående renholdsmaskiner i idrettshallene) Fortsette tett oppfølgning og tiltak for å opprettholde lavt sykefravær i avdelingen. Effektivisere arbeidsdagen til soneledere ved bruk av nettbrett som arbeidsverktøy Det er heller ikke i 2013 avsatt midler i budsjettet til utvendig renhold av vinduer på virksomhetene/kommunale bygg Utfordring å finne midler til oppgradering/utbytting av renholdsutstyr, HMS og kurs tiltak (sykefravær, trivsel, økt kompetanse og utvikling av avdelingen) og datautstyr til ansatte. Utbygging Avdelingens hovedoppgave er gjennomføring av prosjekter innen nybygg og rehabilitering. Rehabiliteringsoppdrag har i en periode ligget under FDV-avdelingen. Som en del av omorganisering er rehabiliteringsoppdrag flyttet over til utbyggingsavdelingen. Utbyggingsavdelingen har nå ansvar for gjennomføring av alle investeringsprosjekt som iverksettes og bestilles gjennom Plan- og byggekomiteen. Avdelingens portefølje for 2013 er: Nytt sykehjem på Østsiden. med et areal på ca. 7345 m2 og en budsjettramme på 232 mill. kroner. Prosjektet antatt ferdig desember 2014. Ny Borge ungdomsskole med et areal på ca. 7250 m2 og en budsjettramme på 224 mill. kroner. Prosjektet antatt ferdig desember 2015. Flerbrukshall/skole/SFO med et samlet areal på ca. 2990 m2 og en budsjettramme på 65,5 mill. kroner for flerbrukshallen og skole/sfo på 21,5 mill. kroner. Prosjektet antatt ferdig 2015. Traraveien 19 boliger for midlertidig husvære med et areal på ca. 1200 m2 og en budsjettramme på 30 mill. kroner. Prosjektet antas ferdig desember 2014. Botilbud Bråten/Begby psykiatriboliger med et areal på ca. 1000 m2 og en budsjettramme på 23 mill. kroner. Prosjektet antas ferdig medio 2014. Rehabiliteringsprosjekt: Rødsmyra skole rehabilitering av nytt ventilasjonsanlegg, utbedringer brann samt nytt tilbygg til gymsal. Prosjektet antas ferdig desember 2012. Trara skole total rehabilitering av 1940 bygget med nytt tak, nye vinduer og dører, ventilasjonsanlegg, utbedringer brann, solavskjerming etc. Prosjektet antas ferdig februar 2013. Nøkleby skole totalrehabilitering SFO samt utvidelse av eksisterende bygg. Prosjektet antas ferdig mars 2013. Nabbetorp barnehage totalrehabilitering samt utvidelse av eksisterende bygg. Prosjektet antas ferdig juni 2013. St. Hansfjellet totalrehabilitering av betongdekker i parkeringshus. Antas ferdig januar 2013. Nallad Mineberget totalrehabilitering og utvidelse av nybygg på ca. 300 m2 som en del av Råkolllen skole. Prosjektet antas ferdig desember 2012. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 14

Organisering og kjerneoppgaver Virksomhet Bolig Forvaltning av utleieboliger etableres som egen virksomhet fra januar 2013. Virksomhetens kjerneoppgaver vil bli forvaltning, drift og utvikling av kommunens utleieboliger. 2013 vil bli et oppstartår, hvor det vil bli sentralt å utvikle gode samarbeidsformer både internt i seksjon RTD og med seksjonene som tildeler kommunale boliger og har tjenestetilbud knyttet til kommunale boliger. Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) Fredrikstad kommune deltar i boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken, for perioden 2012-2015. Det er utarbeidet og vedtatt en program- og aktivitetsplan som skal legge grunnlaget for utarbeidelsen av en helhetlig boligsosial strategi- og handlingsplan. Denne planen skal ferdigstilles i løpet av 2013. Planarbeidet vil foregå ved seksjon Helse og velferd, i samarbeid med RTD og virksomhet Bolig. Investeringer Det vil i HP-perioden bli gjennomført store investeringer innenfor eierstrategiprosjektet. Flere prosjekter har ikke blitt realisert i opprinnelige år, og det er foretatt en forskyving og justering både med henhold til år og kostnad. Det kan påregnes at samlede investeringer for perioden 2005-14, blir selvfinansierte gjennom boligtilskudd, husleie og investeringsfond/egenkapital. Investeringer etter 2014 vil ikke være selvfinansierte, så fremt det ikke foretas nye regulering av eksisterende kontrakter til gjengs leie og økt kostnadsdekning ved fastsettelse av husleie i nye boliger eller salg av ytterligere boliger. Investeringer boliger Tall i millioner kroner Antall Total kostnader prosjekt Brutto kostnad per år boliger Brutto Tilsk 1) Netto 2012 2013 2014 2015 2016 Gamle prosjekter justert Traraveien 19 20 32,0 12,0 20,0 1,0 14,0 17,0 Sorgenfri I og II 11,7 10,0 Bråten Begby felt 6 9 25,2 5,0 20,2 0,4 6,7 18,1 Lavterskel (Løkkeberg) 20 36,0 7,2 28,8 0,5 29,5 6,0 Hørra 14 30,0 6,0 24,0 2,0 23,0 5,0 Rekustadåsen 12 22,4 4,5 17,9 10,0 12,4 Brønnerødlia 12 22,4 4,5 17,9 10,0 12,4 Ikke lokaliserte prosjekter 6 10,0 2,0 8,0 10,0 Sum 109 199,7 45,2 154,2 1,9 34,4 117,6 35,8 10,0 Kjøpsprosjekter Kjøp av boliger til vanskeligstilte 9 38 7,6 30,4 10,0 10,0 6,0 6,0 6,0 Vedtatt igangsatt utredning Autistboliger 16 36,0 7,2 28,8 3,0 33,0 Nye prosjekter forslag Torsnesveien/Oldenborgveien 20 30,0 6,0 24,0 30,0 Manstad 4 15,6 3,1 12,5 15,6 Gamle Kirkevei (fortetting) 4 5,6 1,1 4,5 5,6 Gunnesvei (fortetting) 4 8,0 1,6 6,4 0,5 7,5 Kreutzgate 6 8,8 1,8 7,0 0,4 8,4 Område syd for Nøysom gård 6 6,0 1,2 4,8 6,0 Bråten Begby felt 6 II 2) 6,8 1,4 5,4 6,8 Sorgenfri I og II, videreført 2) 11,9 2,4 9,5 11,9 Sum 178 366,4 78,9 287,5 11,9 66,5 149,3 110,8 27,9 Noter: 1) Det er lagt inn forventet tilskudd 20 prosent fra Husbanken på alle prosjekter. Innvilget tilskudd for Traraveien 19 er beregnet til 12,0 millioner kroner (40 prosent). 2) Ikke selvfinansiert. Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 15

Virksomhet Maskinsentralen Kjerneoppgaver Maskinsentralen ved RTD har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: - forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark Organisering Organisering for Maskinsentralen er ikke endret siden forrige HP Endrede styringssignaler/rammebetingelser. Ingen kjente. Prioriterte områder Maskinsentralen vil i planperioden prioritere innkjøp av biler og maskiner med miljøvennlig drivstoff. Dagens virkelighet/ utviklingstrekk Bil og maskinparken tilhørende Fredrikstad kommune bruker i hovedsak fossilt drivstoff. Vi har i dag to renovasjonsbiler og seks små tjenestebiler på biogass. Vi vil i stor grad dreie innkjøp av biler og maskiner over på miljøvennlig drivstoff som el- og biogass. Nye rammeavtaler og anbudsspesifikasjoner vil styre dette. Vi regner med at det kommer ytterligere krav om reduserte utslipp av klimagasser fra sentrale myndigheter. Budsjettrammer. Maskinsentralen finansieres av brukerne. Driften i 2012 dannet grunnlag for at vi ikke får påslag i prisene til brukerne i 2013. Investeringsrammene er blitt jamne og forutsigbare over flere år. Dette har gitt forutsetning for å foreta en nøktern og god planlegging av investeringene i bil- og maskinparken. Planlagte investeringer biler og maskiner Investeringsplan rammefinansierte 2013 Investeringsplan avgiftskapittel 2013 Traktor (stor gressklipper) Servicebil stor BE 1200 2013 MD nr 2013 MD nr 1600 Servicebil stor (VA) 1 000 5028-5030- 5039 Kombi / komprimatorbil 5070 5074 3 500 5513 Lastebil stor Vei 1300 5511 Lastebil 1 500 5510 Vintervedlikeholdsutstyr 500 Servicebil feiervesen 250 5086 Servicebil liten BE 1200 Sum 6 250 Lastebil liten 900 5509 Gressklipper 500 6819 Redskapsbærer 1100 6406 Sum 8 300 Seksjon RTD. Forslag til HP 2013-2016 og Budsjett 2013 side 16