30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

Transkript

1 30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

2 FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN BRANNVESEN brannvesen er kommunens brann- og redningskorps og yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. Brannvesenet driver også 0-sentralen for 28 kommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane, og brannsjefsfunksjon for brann- og redningstjenesten i Samnanger og Osterøy kommuner. FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT Fordeling på hovedarter VB ,8 39,2 39,8 4, 40,8 4 Finansutgifter 3,7 3,5 3,5 3,8 3,8 Sum utgifter 253,9 255,7 257,0 257,0 256,4 Salgsinntekter -38,5 Refusjoner -,8-2,6-2,6-2,6-2,6 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner -0, Sum inntekter Netto utgifter -60,3 95,8 96,5 VB Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringsutgifter 234 Fordeling på underliggende tjenester Ambulansetjeneste Forebygging branner og ulykker 7,7 7,8 7,8 7,8 7,8 Feiing og tilsyn Beredskap mot branner og ulykker 7 77,7 79,0 78,9 78,4 Alarmtjenester 95,8 96,5 Fordeling på byrådsavdelinger VB 205 Byrådsleders avdeling 2,5 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap Fellesposter - bykassen , ,4 220,4 6,6 6,8-24,2-27, -29,2-29,9-30,7 95,8 96,5 Økonomiplan investering VB205 Brannvesen OVERORDNET MÅLSETTING ,8 3,6 8,3 3,8 3,6 8,3 brannvesen skal bidra til at er en trygg og sikker by gjennom godt brannforebyggende arbeid og god brann- og ulykkesberedskap. 234

3 FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN Utfordringer i tjenestene Videreutvikle brannvesen som brann- og redningskorps lokalt, regionalt og nasjonalt for å kunne takle konsekvenser av klimaendringer og endret risikobilde i samfunnet for å møte krav i Lov om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven) Innføring av nytt digitalt nødnett for 0-sentralene Sentrale myndigheter startet i 2006 innføring av nytt digitalt nødnett for 0-sentralene. Utrulling av nødnettet startet i Øst-Norge og skal være implementert i 0-sentralen i i løpet av 205. Mål for 206 Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (205) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden () Regionalt samarbeid Vurdere brannrisiko og nødvendig beredskap iht. denne for kommune og omliggende kommuner samlet Risikokartlegging gjennomført Inngått samarbeidsavtaler med Osterøy og Samnanger kommuner Avklare eventuelt samarbeid med Vaksdal kommune Effektiv ressursutnyttelse i regionen Unngå omkomne som følge av brann Den offisielle statistikken person omkommet i fra Direktoratet for eller som følge av brann samfunnssikkerhet og i 204 beredskap (DSB) over det totale antallet personer som omkommer i brann i Ingen omkomne som følge av brann Ingen omkomne som følge av brann Unngå tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier som følge av brann Offisiell statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Ingen tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann Ingen tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann Ingen branner med tap av nasjonale kulturverdier i 204 Virkemidler for å nå disse målene Brannvesenet har følgende strategi for å nå målene: Risikobasert tilnærming Innføre digitalt nødnett Regionalt samarbeid Innføring av kvalitetsledelse Mobilitet mellom avdelingene God ressursutnyttelse Nærvær Godt arbeidsmiljø Kompetente medarbeidere Bevisstgjøring av mål og verdier God økonomistyring Gode anskaffelser God kommunikasjon/informasjon For å sikre en utvikling i tråd med ovenstående har brannvesenet operasjonalisert virkemidlene i etatens system for balansert målstyring med rapportering og oppfølging hvert tertial Verbal beskrivelse av mål

4 FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN Forslag til endringer i driftsbudsjettet ,6-3,6 - Sandviken brannstasjon - økt internhusleie pga rehabillitering 0,6,8,8,8 Bilpark brann - driftskonsekvenser,5 4,6 5,7 6,4 Brann- og redningsbåt - driftskonsekvenser,2,2,2,2 Handlingsplan - brannstasjoner - driftskonsekvenser 0,3 0,5 Nye tiltak forøvrig Etablering av ekstra røykdykkerlag Nedtrekk som må sees i sammenhnytt nødnett - utfasing av tidligere system Detaljering av kalkulatoriske kostnader per prosjekt for investeringer Bortfall av kap.kostn. -0, Effektivisering Effektivisering innenfor brannvesenet - brukes til å finansiere ekstra r Effektivisering innenfor feiing og tilsyn (tilsv.,5 årsverk) -,4 -,4 -,4 -,4-4, -4, -4, -4, Vedtatt budsjett 205 Prisjustering og diverse endringer Nye tiltak - driftskons. av inv. Endring i bruk/avsetn. fond Redusert netto bruk av selvkostfond Gebyrendr. selvkost 2 % gebyrøkning i forhold til regnskapsført i 205 Nye tiltak og realendringer budsjett 236 2,8 7, 8,4 9,3 95,8 96,5 Kommentarer til driftsbudsjettet Med bakgrunn i revidert brannordning vedtatt i bystyresak 98-5 og innen dagens budsjettrammer etablerer brannvesen et ekstra røykdykkerlag for sikring av den tette trehusbebyggelsen. Samlet netto økning i driftsbudsjettet gjelder dekning av driftskonsekvenser av investeringer i økonomiplanperioden, samt økte utgifter til husleie ved Sandviken brannstasjon som følge av rehabilitering. Forslag til investeringsbudsjett Opprinnelig prosjektkostnad Prosjekt Bilpark brann Oppdatert prosjektkostnad 44,8 Handlingsplan - brannstasjoner Sum Brannvesen Budsjettert Forslag til og med årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum ,6 8,8 8,6 8,3 3 5,0 5,0 2 9,6 3,8 3,6 8,3 5 Kommentarer til investeringsbudsjettet Bilpark brann brannvesen har behov for å fornye deler av bilparken, og det er i budsjettet planlagt anskaffelser av flere typer utrykningskjøretøy. Med det foreslåtte investeringsbudsjettet vil brannvesen kunne foreta de nødvendige utskiftningene av bilparken i økonomiplanperioden på en forsvarlig måte. I Etat for utbygging er det budsjettert med en sekkepost for rehabilitering av brannstasjoner handlingsplan. PLANGRUNNLAG OG ØVRIG INFORMASJON Plangrunnlaget finnes i: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Branndokumentasjon for Dokumentasjon av gjeldende brannordning for Utløser ikke merkostnader 236

5 FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN Sammenligninger med andre storbyer Brann- og ulykkesvern (Kostra 204) Oslo Trondheim Stavanger Netto driftsutgifter til forebygging pr. innbygger Netto driftsutgifter til beredskap pr. innbygger Årsverk til forebygging pr. 000 innbyggere 0,9 3 0,7 Årsverk til beredskap pr. 000 innbyggere 0,47 Antall bygningsbranner pr. 000 innbyggere 0, Årsgebyr for feiing og tilsyn Kommentarer til KOSTRA-tabell: Netto driftsutgifter til forebygging pr. innbygger er utgifter knyttet til brannforebyggende avdeling og feiing og tilsyn. Årsgebyr feiing og tilsyn Selvkostområdet feiing og tilsyn har de siste årene hatt et tilgjengelig selvkostfond. Gebyrene ble derfor opprettholdt på 202-nivå, ytterligere redusert i 204, samt videreført uten videre endring i 205. Fondet vil etter siste prognoser bli brukt opp i 206, og alle utgiftene må igjen dekkes over gebyrene. For å ta igjen det økte utgiftsnivået foreslås det en økning i gebyrene på 2 % i 206, og det forventes en ytterligere økning i. Gebyret for denne tjenesten er det minst standardiserte gebyret som måles i KOSTRA, fordi det kan variere hvor ofte feiing og tilsyn utføres (ref. SSB) Netto driftsutgifter til beredskap pr. innbygger er utgifter til operativ avdeling og 0-sentralen. Ressursbruken gjenspeiler behovet for beredskap som følge av risikoen den tette trehusbebyggelsen og kulturminnene i sentrum representerer. Tidligere sammenligninger mellom byene har vist at tallene som innrapporteres kan inneholde ulike kostnadselement og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare. brannvesen ønsker å kunne presentere sammenlignbare tall, men per nå eksisterer det ikke eget nettverkssamarbeid mellom kommunene innen brann- og ulykkesvern.