MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 83/15 84/15 85/15 86/15 87/15 88/15 ORIENTERINGER SØKNAD FRA VEST-TORPA UNGDOMSLAG OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI I FORBINDELSE MED KJØP AV NY LØYPEMASKIN BYREGIONEPROGRAMMET (BYR) - SØKNAD OM DELTAKELSE FASE II ETABLERERSTØTTE - LANDSBYEN VELVÆRE SØKNAD OM ETABLERERSTØTTE UTVIDELSE AV TOMT - MARIRINGEN 18 NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. september Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 12906/15 Arkivsaksnr.: 15/3242 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Kommunal plan for idrett og friluftsliv 2. Kommunedelplan for Synnfjell Syd - status NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

3 Lnr.: 13180/15 Arkivsaksnr.: 15/2363 Arkivnøkkel.: 256 C85 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Vest-Torpa Ungdomslag Økonomiavdelingen, her SØKNAD FRA VEST-TORPA UNGDOMSLAG OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI I FORBINDELSE MED KJØP AV NY LØYPEMASKIN Sammendrag: Vest-Torpa Ungdomslag søker, på vegne av Vest-Torpa Løypelag SA (selskapet stiftet 9. september 2015), om kommunal garanti for kr ,- av et lån på opp til kr ,- til kjøp av Prinoth Husky løypemaskin, som koster kr ,- + mva. Rådmannen konkluderer med at formålet med virksomheten er å drifte skiløyper for allmenn bruk, noe som gir kommunen anledning til å gi garanti i forbindelse med opptak av lån. Løypelagets budsjett for kjøp og drift av løypemaskin ansees som realistisk, og rådmannen vurderer det som overveiende sannsynlig at løypelaget vil være i stand til å overholde sine forpliktelser. Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes og at Torpa Løypelag SA gis garanti i form av simpel kausjon i forbindelse med kjøp av løypemaskin. Vedlegg: Søknad inkl. foreløpig finansieringsplan/budsjett fra Vest-Torpa Ungdomslag, datert 25. juni 2015, om kommunal lånegaranti i forbindelse med kjøp av løypemaskin. Vedtekter for Vest-Torpa Løypelag SA (utkast vedtatt med endringer som beskrevet under saksopplysninger). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post fra Vest-Torpa UL v/ingar Finstuen, datert 10. august 2015, med tilleggsopplysninger. E-post fra Vest-Torpa UL v/ingar Finstuen, datert 10. september 2015, med tilleggsopplysninger. E-post fra Vest-Torpa UL v/ingar Finstuen, datert 11. september 2015, med tilleggsopplysninger. Protokoll fra stiftelsesmøte i Vest-Torpa Løypelag SA 9. september Saksopplysninger:

4 I søknaden fra juni 2015 framgår det at Vest-Torpa Løypelag SA er under stifting. Det er derfor Vest-Torpa UL som søker om kommunal garanti på vegne av samvirkeforetaket. 11. september mottok kommunen stiftelsesdokumenter og vedtekter som viser at Vest-Torpa Løypelag SA ble stiftet 9. september De vedlagte vedtektene er et utkast som ble vedtatt med følgende tillegg i pkt. 7 «Styre og daglig leder»: Leder velges for 1. år og øvrige styremedlemmer velges for 2. år. Vest-Torpa Løypelag SA er, i flg. vedtektene, opprettet for å sikre en god organisering av løypekjøringen på Vest-Torpa. Sesongen 2016 skal Vest-Torpa Løypelag brøyte et løypenett på ca. 40 km. Løypene Torpa Løypelag SA nå skal brøyte ble tidligere brøytet av Vest-Torpa UL. I søknaden framgår det at løypelaget i hovedsak ble stiftet for å oppnå full mva refusjon. Vest- Torpa UL ønsker å bytte ut eksisterende løypemaskin før det påløper store vedlikeholdskostnader og fordi de nå får en akseptabel innbyttepris. I flg. søknaden planlegger Vest-Torpa Løypelag SA å kjøpe en løypemaksin av typen Prinoth Husky fra Owren AS, som koster kr ,- + mva (Løypelaget har budsjettert med refusjon av mva). Vest-Torpa UL har vedtatt å støtte prosjektet med kr ,-. I tillegg har laget fått kr ,- i tilskudd fra Sparebanken Hedmark. Resten av kjøpesummen, kr ,- finansieres i utgangspunktet ved opptak av lån. Det er imidlertid søkt om tilskudd fra bl.a. Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen, og det er realistiske forventninger om at disse vil gi uttelling - noe som vil øke egenkapitalen og redusere låneopptaket. I søknaden fra juni 2015 ble det opprinnelig søkt om kommunal garanti for låneopptak på kr ,- 10. september mottok kommunen en e-post der søker reduser garantibeløpet til kr ,- Nedbetalingstiden på lånet vil avhenge av hvor stort det endelige låneopptaket blir. I flg. løypelagets budsjett vil løypebrøytingen medføre følgende årlige inntekter og utgifter: Utgifter: Inntekter: Drivstoff kr ,- Gaver/løypebidrag kr ,- Vedlikehold kr ,- Kommunale bidrag kr ,- Regnskapshonorar kr ,- Fakturert til VTUL ski kr ,- Forsikring kr ,- Reklame kr ,- Avskrivninger/nedbet. lån kr ,- Renteutgifter kr ,- Årlig overskudd kr ,- Sum kr ,- Sum kr ,- Vest-Torpa UL mottar årlig opp mot kr ,- i løypebidrag, dette overføres løypelaget f.o.m. sesongen I tillegg vil løypelaget fakturere ungdomslaget for kr ,- for å skape en årlig omsetning som sikrer refusjon av mva. Lånet det nå søkes garanti for, avløser gammelt lån til eksisterende løypemaskin med kommunal garanti på kr ,- fra Det gamle lånet slettes i forbindelse med kjøp av ny løypemaskin. Vurdering:

5 Kommunal garanti kan gis i to forskjellige former; som selvskyldnerkausjon eller ved simpel kausjon. Forskjellen består i forfallstidspunktet for et eventuelt inntrådt garantiansvar. En selvskyldnerkausjon forfaller samtidig for skylder og garantist, mens en simpel kausjon forfaller for garantist først når det er konstatert at skyldner ikke kan innfri hele eller deler av lånet. Etter gjeldende forskrifter skal kommunal garanti som hovedregel gis i form av simpel kausjon/garanti. Nordre Land kommune har tidligere imøtekommet tilsvarende søknader om kommunal garanti i forbindelse med kjøp av løypemaskiner. I flg. søknaden fra Vest-Torpa UL planlegges det et låneopptak på opp til kr ,- i forbindelse med innkjøp av løypemaskin. Det søkes om kommunal garanti på kr ,-. I finansieringsplanene fremgår det at Ungdomslaget bidrar med kr ,- og at prosjektet støttes med kr ,- av Sparebanken Hedmark. Det budsjetteres med full mva-refusjon. Det er i tillegg søkt om støtte fra Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen. Disse søknadene avgjøres i løpet av høsten, og søkeren har god tro på at de kan bidra til økt egenkapital og tilsvarende lavere låneopptak. Vest-Torpa UL skal bidra med et engangstilskudd på kr ,-. I tillegg skal ungdomslaget kjøpe brøytetjenester fra løypelaget for kr ,- pr. år. Vest-Torpa UL mottar årlig opp mot kr ,- i løypebidrag fra bl.a. innbyggere og hytteeiere, dette overføres løypelaget f.o.m. sesongen Torpa Løypelag budsjetterer med et kommunalt tilskudd på kr ,- pr. år. Dette synes noe lavt, da tilskuddet øker betydelig for sesongen Løypelaget kan også søke kommunen om kr ,- i tilskudd til innkjøp av løypemaskin (j.fr. Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til kjøp av materiell for løypebrøyting Formannskapet sak 83/07). Budsjettets utgiftsside inneholder foruten renter og avdrag på lån, drivstoff, service/vedlikehold, forsikring og regnskapsføring. De ulike postene kan vanskelig etterprøves i detalj, men rådmannen fester lit til at løypelaget baserer utgiftene på korrekt informasjon og erfaringstall. Opplysningene ovenfor, erfaringene fra ungdomslagets drift de siste fem år, samt regnskap for 2014, tilsier at det nystartede løypelaget etter all sannsynlighet vil kunne overholde sine økonomiske forpliktelser. I Kommuneloven 51-2, heter det: «Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv». Som samvirkeforetak er Vest-Torpa Løypelag i utgangspunktet definert som næringsvirksomhet, men det synes åpenbart at formålet med virksomheten er å drifte skiløyper for allmenn bruk og ikke er ment å skulle gi økonomisk gevinst. I forbindelse med behandlingen av en tilsvarende sak i desember 2014, rådførte rådmannen seg med Fylkesmannen i Oppland. Med utgangspunkt i avklaringen fra 2014, konkluderer rådmannen med at Vest-Torpa Løypelag i praksis ikke driver næringsvirksomhet, og at kommunen derfor kan gi garanti ved låneopptak. I Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier 5, fremgår det at garantier der maksimumsansvaret er lavere eller lik kr ,- ikke trenger statlig godkjenning.

6 Et samvirkeforetak kan ikke registreres i frivillighetsregisteret og kan derfor heller ikke søke om mva-kompensasjon til frivillig virksomhet (jf.r. Lov om register for frivillig virksomhet 3). I forhold til spørsmål om merverdiavgift er løypelaget å regne som næringsvriksomhet og må være registrert i merverdiavgiftsregisteret for å oppnå refusjon av mva. Slik registrering kan foretas, enten ved at avgiftspliktig omsetning overstiger kr ,- eller etter søknad om forhåndsregistrering. Det kan søkes om forhåndsregistrering dersom foretaket har en utgift på kr ,- inkl. mva og det samtidig er over 4 måneder til grensen på kr ,- i avgiftspliktig omsetning nås, men det kan ikke søkes om forhåndsregistrering før faktura foreligger. Hvis løypelaget skal få maksimalt utbytte av en kommunal garanti i forbindelse med opptak av lån, må garantien naturlig nok foreligge før det inngås endelig avtale om kjøp. Kommunen kan derfor ikke vente med å ta stilling til søknaden om garanti til en med 100% sikkerhet vet at løypelaget får refundert merverdiavgiften. Vest-Torpa UL oppgir at inntektene fra løypelagets salg av brøytetjenester og reklame vil generere en avgiftspliktig omsetning på over kr ,- Det er derfor overveiende sannsynlig at merverdiavgiften refunderes. Rådmannen vurderer brøyting av skiløyper som et positivt og allmennyttig tiltak med bl.a. stor betydning for folkehelsen. Skiløyper brøytet med løypemaskin gir utvilsomt løyper med høy kvalitet. Det er grunn til å tro at gode skiløyper gir økt bruk, noe som påvirker folkehelsen positivt. På vegne av kommunens innbyggere, hytteeiere og tilreisende er det derfor i kommunens interesse at det brøytes gode skiløyper og derved også at det investeres i løypemaskiner. Rådmannen vil med bakgrunn i vurderingene ovenfor anbefale at Vest-Torpa Løypelag SA gis garanti i form av simpel kausjon i forbindelse kjøp av løypemaskin. Rådmannen legger til grunn at kommunens risiko samlet sett er innenfor et akseptabelt nivå, både isolert og sammenlignet med tidligere gitte garantier. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommunestyre gir garanti i form av simpel kausjon for banklån på inntil kr ,-, som Vest-Torpa Løypelag SA tar opp i forbindelse med kjøp av løypemaskin. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. september Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug

7 1\1,.»il. 111r. Nordre Land kommune Postboks Dokka Vest-Torpa Ungdomslag CO/Ingar Finstuen Feldvegen Dokka (5 2 2 Sb_J Vest-Torpa, den 25. juni 2015 Søknad om kommunal låneciaranti til kjøp av ny løypemaskin Vest-Torpa Ungdomslag (VTUL) søker på vegne av Vest-Torpa Løypelag SA (selskap under stiftelse) herved Nordre Land kommune om en lånegaranti i forbindelse med innkjøp av ny løypemaskin. Laget ønsker å bytte ut sin nåværende maskin med en ny av typen Prinoth Husky fra Trygve Owren AS til en kostpris av kr ,- + mva. Litt om Vest-Torpa Ungdomslag Vest-Torpa Ungdomslag har som formål å gi barn og unge tilbud om aktiviteter i bygda. En hver aktivitet i laget blir utført på dugnad og det er et betydelig antall frivillige arbeidstimer som legges ned hvert år fra mange forskjellige bidragsytere. VTUL består i dag av hovedlaget med undergruppene skigruppa, fotballgruppa og skyttergruppa. De senere års medlemskap i VTUL har ligget på mellom 400 til 500, siste året på 446 medlemmer. Denne søknaden gjelder søknad om kommunal lånegaranti til anskaffelse av ny løypemaskin og vi velger derfor å legge vekt på skigruppas årlige aktiviteter. Skigruppa avvikler ukentlige lysløyperenn fra nyttår til påske. Både for små og store med og uten tidtaking. De siste årene har disse samlet mellom 100 og 150 personer i løpet av vinteren. Ulsjøløpet er et turrenn på ski, 11 km langt. Avvikles gjerne skjærtorsdag hvis snøforholdene tillater det. Første rennet ble arrangert i Fire ganger er det blitt avlyst, men ble i år arrangert for 56. gang!! Her er det snakk om tradisjonsrenn! Deltagelsen har gjerne vært fra 200 til 300 deltagere, og masse gode løpere besøker bygda denne dagen. Skisportens daq: Dette er en tradisjon i bygda fra 60-tallet. Laget samler gjerne over 100 deltagere denne søndagen til ulike skiaktiviteter. Dette er en deltagelse som vi selv mener er svært bra etter antall beboere i bygda vår. Måneskinnstur: Mangeunge har fått flotte skiopplevelser med disse turene som avvikles i februar/mars måned. Dette er også blitt en god tradisjon i skigruppa. Skiløyper: Brøytingav skiløyper er en viktig del i skigruppa og vi drifter ca 40 km med løyper herav en 2 km lang lysløype. Løypene er svært viktig for folkehelsa i befolkningen. Løypene blir for øvrig veldig mye brukt av innbyggerne ellers i kommunen, spesielt fra Dokka. Hvorfor kjøpe ny løypemaskin Vår nåværende løypemaskin har gjort en god tjeneste for VTUL gjennom flere år, men skigruppa ser det som hensiktsmessig å bytte ut denne før det oppstår store vedlikeholdskostnader og reparasjoner. I tillegg mener vi det nå er et gunstig tidspunkt å selge maskina på mens den fortsatt har en fornuftig verdi. Vi ønsker en sunn og forutsigbar økonomi, samtidig kunne legge til rette for høy aktivitet i flotte skispor. Derfor ønsker vi å selge løypemaskinen og investere i ny før skisesongen starter på nytt. Hvordan skal kjøpet finansieres oq organiseres Kjøpet er tenkt skal skje gjennom et nystiftet løypelag som vi har valgt å kalle Vest-Torpa Løypelag SA. Grunnen til denne stiftelsen er ene og alene fordi denne selskapsformen gir rett til refundert merverdiavgift av investeringer. I dette tilfellet vil det si ca ,- i refundert merverdiavgift som kommer Vest-Torpa løypelag SA (us) og Vest Torpa ungdomslag til gode. Løypelaget vil kun ha et styre og det er ingen krav til medlemsavgift eller lignende, noe som betyr at for folk i bygda blir alt som før. De betaler sine medlemskontingenter til VTUL og gaver gis som vanlig til skigruppa via årlig utsendte giroer. Forskjellen blir at mesteparten av skigruppas inntekter og kostnader blir overført til løypelaget.

8 Type organisasjonsform er etter anbefaling av Nordre Land Regnskap SA, samtidig som dette er en kjent driftsmodell som mange lignende foreninger benytter. Styremedlemmene i løypelaget vil kun bestå av medlemmer av Vest-Torpa Ungdomslag. Vi har startet prosessen med å skaffe økonomiske midler gjennom forskjellige søkeportaler. Vi kan i skrivende stund gledelig fortelle at vi har fått gavetilsagn på kr ,- fra Sparebanken Hedmark som utelukkende skal gå til investering av ny løypemaskin. Foreløpig finansieringsplan er som følger: Kostpris ny maskin Egenkapital fra skigruppakr ,- Gave Sparebanken HedmarkKr ,- LåneopptakKr ,- Kr ,- + mva Sum: Kr ,- Kr ,- Låneopptaket vil være noe større (ca 2-3 måneder) frem til vi får refundert merverdiavgiften. Flere søknader skal avgjøres i løpet av høsten og vi har stor tro på at dette kan bidra til enda høyere egenkapital foran investeringen. Vi kan her nevne Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen. Løypene vil bli kjørt opp på samme måte som tidligere, på frivillig basis og med samme hyppighet. Altså, alt blir i praksis som tidligere, men vi styrker økonomien ved å opprette et løypelag som drifter løypene til skigruppa. Drifts- og vedlikeholdskostnader Vi har driftet løypenettet på Vest-Torpa med løypemaskin siden 2010 og har i hele perioden hatt god økonomistyring. Vi har således god erfaring med hva det koster å drifte en løypemaskin. Drifts- og vedlikeholdskostnader dekkes av kommunalt løypetilskudd og inntekter fra lagets årlige aktiviteter og dugnadsarbeid. Årsregnskapet 2014 for VTUL skigruppa følger av vedlegg 1 og budsjettet for det nystiftede løypelaget følger av vedlegg 2. Vi håper på et positivt svar vedrørende vår søknad om kommunal lånegaranti. Eventuelle spørsmål kan rettes til Ingar Finstuen på telefon eller epost; ingar.finstuendnb.no Med vennlig hilsen for Vest-Torpa Ungdomslag Ingar Finstuen Styremedlem Vest-Torpa UL Skigruppa f Sigbjcirn N)ydahl Leder for Vest-Torpa UL Hovedlaget Vedlegg 1: Vedlegg 2: Årsregnskap 2014 VTUL Ski Budsjett Vest-Torpa Løypelag SA

9 Årsregnskap for Vest Torpa Ungdomslag Skigruppa 2014 Balanse pr Aktiva Passiva Kasse kr Lån DnB NOR; Løypemaskin kr ,00 Andelsbrev kr 1 100,00 kr Avanse Pengemarked kr 8 858,00 Gavekonto: 9.222,- Lager av premier kr ,00 Inntektsføring: 9.222,- kr Lager av luer kr 2 900,00 Solvold Eiendomsselskap Startnummer nye i kr. - avskr kr ,00 Løypemaskin: ,- rentefritt lån - avdrag ,- kr Avskr.: ,- kr ,00 DnB NOR kr ,00 Egenkap.2013: ,- Overskudd 2014: ,- kr ,00 kr ,00 kr ,00 Resultat pr Utqifter Inntekter Løypekjøring kr Startkontingent kr ,00 Bensin scooter kr 5 698,00 Gaver/ løypebidrag kr ,00 Diesel loypemaskin kr ,00 Reklame på løypemaskin kr Leie av løypemaskin kr Reklame startnummer kr ,00 Vedlikeh.snøscooter kr 2 465,00 Kiosk og kjøkken kr 9 788,00 Vedlikeh. løypennaskin kr ,00 Kulturmidler kr ,00 Lys kr 9 234,00 Komm.midler kr ,00 Vedlikehold anlegg m.m. kr 312,00 Loddsalg - elglotteri kr Leie av lokaler / grunn kr 250,00 UtIoddning/basar kr 3 632,00 Premier kr ,00 Parkering kr 5 520,00 Kurs/ seminar kr 4 690,00 Utleie av løypemaskin kr Kontorrekv. kr 1 459,00 Renteinntekter kr 126,00 Porto kr Salg av luer kr *Div. utgifter kr ,00 Bingoprovisjon kr 5 400,00 Tono og annonse kr 1 451,00 Salg av julekalendere kr ,00 Kontingenter kr ,00 Fester kr ,00 Gaver kr Aktivitetsmidler kr ,00 Musikk til fester kr Grasrotandel kr ,00 Forsikringspremie kr ,00 Forsikringsoppgjør skade kr ,00 Avskrivninger kr ,00 Andre inntekter kr 2 500,00 Gebyrer kr Rekvisita og verktøy kr 9 346,00 Rentekostnader banklån Rentekostnad leverandør kr kr ,00 Overskudd 2014 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Avsluttet Nordre Land Regnskap SA Jan Oluf Kjeldsrud

10 *Spesifisering av diverse utgifter er: Kostnader til webside - Skisporet.no: 9.500,- Regnskapshonorar: 1.547,- Faktura på utarbeidelse av reklame og startlister til Ulsjøløpet samt dataansvarlig på renndagen: 800,-. Vakthold Ulsjøløpet Nordre Land Røde Kors: 1.200,-. Spesifisering av andre inntekter er arrangementsbetaling for Tour de Synnfjell på 2.500,-. Prostektreonskap for Ulsjøløpet 2014: Startkontingent kr ,00 Kiosk kr 6 103,00 Omsetning Reklameinntekter kr ,00 Parkeringsinntekter kr 5 520,00 Omsetning kr ,00 Blokker fra Land Ttykkeri kr 2 481,00 Annonse kr 1 451,00 Deltakeravg, Oppl. Skikr. kr 3 360,00 Arra ngørlisens kr 7 970,00 Utarbeidelse av reklame og startlister kr 800,00 Vakthold N.L. Røde Kors kr 1 200,00 Kostnader kr ,00 tillegg kommer kostnader til premier til løpet.

11 Forslagtil budsjettforvest-torpaløypelagsa(understiftelse). Utgifter Inntekter Drivstoff kr 35000,00 Gaver/Løypebidrag kr ,00 Vedlikehold kr 10000,00 Kommunalebidrag kr 60000,00 Regnskapshonorar kr 10000,00 Fakturertil VTULski kr 65000,00 Forsikring kr 20000,00 Reklame kr 20000,00 Avskrivninger/nedbet.lån kr ,00 Renteutgifter kr 60000,00, Årligoverskudd kr 10000,00 kr ,00 kr ,00 Forslageter gjennomgåttpåmøte sammenmeddetvalgtestyret. Dokka IngveigSæteren kasserervest-torpaløypelagsa

12

13

14 Lnr.: 4856/15 Arkivsaksnr.: 15/177 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: STR Utskrift til: Økonomiavdelingen, her BYREGIONEPROGRAMMET (BYR) - SØKNAD OM DELTAKELSE FASE II Sammendrag: Byregionprogrammet ble initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og er gjennomført som en fase I gjennom I løpet av første kvartal har det blitt arbeidet med å utforme premissene for og søknaden for å kunne delta i en fase II, som vil gå over 3 år i perioden Med utgangspunkt i det materiale som foreligger fra Telemarksforskning, er det er lagt vekt på å ha et overordnet fokus på arbeidsplassutvikling - og da i betydningen i basisnæringene i privat sektor. Det er lagt vekt på å ha et særlig fokus på områder der regionen har, eller kan ta nasjonale roller, og følgende tre innsatsområder er lagt til grunn: Industri IKT Mat. I tillegg vil en også ha med et fjerde område, som kan fange opp muligheter og utvikling av kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer. Det er skissert et årlig bidrag fra Nordre Land kommune på kr ,-, totalt kr ,-, under forutsetning om at søknaden innvilges med kr ,- fra programmet. Rådmannen mener det er viktig at ByRegionprogrammet fokuserer på satsingsområder som alle kommunene i regionen ser at de kan få et utbytte av, da det forventes at kommunene skal bidra både med egeninnsats og tilskudd. Rådmannen mener det derfor er beklagelig at reiseliv/besøksnæring ikke er tatt inn som et av satsingsområdene, men anbefaler at Nordre Land kommune støtter det videre arbeidet i ByRegionprorammet. Vedlegg: Søknad ByR fase II. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 10/15 Byregionprogrammet(BYR). Saksopplysninger: Byregionprogrammet ble initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og er gjennomført som en fase I gjennom Ca 30 norske byregioner har deltatt i denne fasen, som har hatt som hovedmål å fremskaffe kunnskap og analysere status i regionene mht vekst og utvikling og avklare forutsetningene for samarbeid mellom byen og omlandet. Det overordnede målet med ByR om å styrke regionenes vekstkraft målt i befolkningsutvikling og arbeidsplasser. Dette, i tillegg til Gjøvikregionens svake

15 arbeidsplassutvikling i privat sektor, har gjort at den regionale styringsgruppa har besluttet at nettopp arbeidsplassvekst er det man ønsker å ha hovedfokus på i fase II. Med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget har det vært arbeidet med å foreslå en prioritering av satsingsområder i det videre arbeidet. Formannskapet i Nordre Land kommune behandlet sak om programmets status i møte 4. februar2015, der det ble gjort følgende vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til det videre arbeidet med ByRegionprogrammet. 2. Det legges fram en ny sak for formannskapet når søknad om deltakelse i ByRegionprogrammet fase II foreligger (ca. april 2015) Vedtaket legger en føring på at om en går inn i en fase II, så ligger det en forpliktelse fra kommunens side om å være med på å gi prosjektet de nødvendige rammer og forutsetninger. I løpet av første kvartal har det blitt arbeidet med å utforme premissene for og søknaden for å kunne delta i en fase II, som vil gå over 3 år i perioden Med utgangspunkt i det materiale som foreligger fra Telemarksforskning, er det er lagt vekt på å ha et overordnet fokus på arbeidsplassutvikling og da i betydningen i basisnæringene i privat sektor. Med de sterke nærings- og kompetansemiljøer som finnes i regionen, bør det være et klart og realistisk mål å oppnå en sterkere arbeidsplassvekst enn det regionen har i dag. For å gi substans til prosjektets fase II er det også enighet om i hovedsak å ta utgangspunkt i eksisterende næringsliv og skape spin-offeffekter ut fra dette. Det er lagt vekt på å ha et særlig fokus på områder der regionen har, eller kan ta nasjonale roller, og følgende tre innsatsområder er lagt til grunn: Industri IKT Mat I tillegg vil en også ha med et fjerde område, som kan fange opp muligheter og utvikling av kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer. Det er imidlertid et viktig poeng i prosjektet at en med arbeidsplassvekst og kompetansebygging som grunnpilarer, skal spisse fokus mot sektorer med spesielt potensiale framfor å bygge en struktur med stort mangfold. Med henvisning til søknadsdokumentet er det beskrevet innsatsområder, prosjektmål, organisering og aktiviteter, samt forventede resultater. Under forutsetning av at det godkjennes deltagelse i fase II er det satt opp en framdrift med en milepælsplan som strekker seg fra tredje kvartal 2015 og fram mot fjerde kvartal 2017, inndelt i 5 ulike aktivitetsområder. Samtidig er det viktig å påpeke at prosjektet ikke er et mål i seg selv, men at det skal bidra til å gjøre næringsutviklingsarbeidet målrettet og effektivt over tid også etter prosjektperioden. Dette gjennom de organisatoriske samarbeidsformer som en vil høste erfaring med i prosjektperioden og som det forventes at skal ha varige virkninger. Kostnadsplanen for prosjektet er satt opp med en fordeling mellom de 5 nevnte aktivitetsområder, og har en total ramme på 6 mill. kr i hele perioden. Dette fordeler seg med 2,1 mill. i 2015, 2,3 mill. i 2016 og 1,6 mill. i 2017.

16 Under forutsetning av at det bevilges 1 mill. kr pr år fra departementet, er den regionale andelen av finansieringen lagt opp slik, med samme fordeling i alle tre prosjektårene: Gjøvik kommune kr Østre Toten kommune kr Vestre Toten kommune kr Nordre land kommune kr Søndre Land kommune kr Partnerskapsmidler kr Oppland fylkeskommune kr Egeninnsats næringsrådet kr Egeninnsats samarbeidspartnere kr Egeninnsats kommunene kr Sum region kr Vurdering: Det forskningsmateriellet og øvrig grunnlagsmateriale som foreligger gir en god dokumentasjon på at Gjøvikregionen til tross for et sterkt kompetansemiljø på flere områder ikke har klart å omsette dette i den arbeidsplassveksten som regionen trenger. Kunnskapen i dette materialet gir derfor regionen både byen og omlandet en klar felles utfordring. I hvilken grad Byregionprogrammet kan være med på å bedre denne situasjonen er i stor grad opp til aktørene selv både kommunene, næringslivet og andre samarbeidsparter fra kompetansemiljøer. Dersom en evner å finne fram til gode og målrettede organiserings- og samarbeidsformer, samt gi dette arbeidet nødvendig prioritert, så bør det være gode muligheter for at et slikt prosjekt skal føre fram til resultater. Det er en utfordring til de fem kommunene at en ser dette som et regionalt prosjekt med hele arbeidsmarkedsregionen som referanse og ikke ha fokus på kommunevise hensyn. Av hensyn til behandlingen og søknadsfristen som er 1.mai, vil det være vanskelig å omarbeide søknaden, og kommunene er oppfordret til å gi sin tilslutning til søknaden slik den foreligger. Samtidig mener rådmannen det er viktig at ByRegionprogrammet fokuserer på satsingsområder som alle kommunene i regionen ser at de kan få et utbytte av, da det forventes at kommunene skal bidra både med egeninnsats og tilskudd. Deltakelse i fase II vil kunne legge føringer for hvordan kommunene i Gjøvikregionen i de kommende år skal samhandle og prioritere ressurser og satsingsområder i samfunns- og næringsutviklingsarbeidet. Rådmannen mener det derfor er beklagelig at reiseliv/besøksnæring ikke er tatt inn som et av satsingsområdene, men anbefaler at Nordre Land kommune støtter det videre arbeidet i ByRegionprorammet. Endelig vedtak om økonomisk tilskudd til fase II vil bli fremmet når søknaden er behandlet av departementet, og man har fått tilbakemelding på om den er innvilget og med beløpsstørrelse. Rådmannen anbefaler at en eventuell støtte fra Nordre Land kommune finansieres fra de generelle DA-midlene, og mener programmet faller innfor kulepunktene: Arbeid med generelle næringsutviklingsprosjekter

17 Nettverk, f.eks. bedriftsnettverk eller nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv Akkvisisjonsarbeid skaffe kompetanse til næringslivet Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til foreliggende søknad om deltagelse i Byregionprogrammets fase II 2. Det gis prinsipiell tilslutning til den finansieringsplanen som er satt opp for prosjektet 3. Et mulig tilskudd til fase II i ByRegionprogrammet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. april 2015 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver Nye saksopplysninger: Regionsjef, Tore Jan Killi, har informert om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har innvilget søknaden om støtte til fase II for ByRegionprogrammet for Gjøvikregionen med kr. 2,7 mill. kr., tilsvarende kr ,- pr. år. Videre har Oppland fylkeskommune bekreftet at de har innvilget søknaden med kr ,-. Regionsjefen opplyser at innvilget støtte fra KMD er totalt kr ,- mindre enn omsøkt, men det opplyses at regionrådet vil finne inndekning for dette, og at rammen på 3 mill. kr. for prosjektperioden opprettholdes. Ved forrige behandling av saken vedtok formannskapet følgende: 4. Nordre Land kommune slutter seg til foreliggende søknad om deltagelse i Byregionprogrammets fase II 5. Det gis prinsipiell tilslutning til den finansieringsplanen som er satt opp for prosjektet 6. Et mulig tilskudd til fase II i ByRegionprogrammet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene. Videre opplyses det at prosjektperioden vil bli noe justert i forhold til hva som er skissert i prosjektplanen, slik at prosjektet nå vil pågå til og med første halvår Finansieringsplanen for bidraget fra Nordre Land kommune blir derfor som følger: År Sum

18 , , , ,- Totalt ,- Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge kr ,- for deltakelse i Byregionprogrammets fase II 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra den generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr til kr ,- 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at de andre bidragsyterne i finansieringsplanen også innvilger støtt til fase II av programmet NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september 2015 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

19 Prosjektbeskrivelse ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015 Søknad Byregionprogrammet fase II Gjøvikregionen Støtteordning: Byregionprogrammet Prosjektnavn: ByR Gjøvikregionen Kort beskrivelse (sammendrag - maks 500 tegn): Fase 2 av ByR-prosjektet skal for Gjøvikregionen i hovedsak bidra til å øke antall kompetansearbeidsplasser innenfor basisnæringene, med fokus på framtidens industri og matproduksjon, samt teknologitjenester med basis i IKT-miljøet som er under oppbygging regionalt. Disse innsatsområdene skal styrkes, hver for seg og sammen, gjennom aktiviteter rettet mot å tiltrekke næringer til regionen, kommersialisere forskningsresultater fra regionale FoU-miljøer og styrke og utvikle arbeidsplasser basert på kunnskap i eksisterende næringsliv. Deltatt i fase 1 av Utviklingsprogrammet for byregioner: Ja Kontaktopplysninger: Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Gjøvik kommune - org. Nr.: Magnus Mathisen Prosjektleder Gunn Mari Rusten Gjøvik kommune, postboks 630, 2810 Gjøvik Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 Gjøvik Gjøvikregionen næringsråd, Postboks 230, 2802 Gjøvik Geografi: Gjøvikregionen (kommunene; Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land) Dato:

20 Prosjektbeskrivelse ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015 Spesifikasjon Bakgrunn I Byregionprogrammets fase I er det innhentet kunnskap om Gjøviks funksjon for omlandet og omlandets funksjon for Gjøvik. I fase II skal programmet gjennomføre tiltak som skal styrke samspillet mellom regionsenteret og omlandet og styrke vekstkraften for hele regionen. Det er et regionalt ønske om et sterkt og attraktivt regionsenter som kan være en motor for hele omlandet. Det overordnede og langsiktige målet for Gjøvikregionen er å bli en mer attraktiv og utviklingsorientert region med en sterkere vekst enn det den har i dag. Å få til bedre samspill mellom kommunene vil styrke grunnlaget for vekst. Regionsenteret antas også å måtte ta en tydeligere rolle som motor i regionen. Byregionprogrammet vil være en bærende pilar i dette arbeidet. Prosjektet har i fase I skaffet til veie kunnskap om hvordan samspillet fungerer, og hva som er de største utfordringene knyttet til videreutvikling av samhandlingen med tanke på å styrke den regionale vekstkraften i Gjøvikregionen. En felles kunnskapsplattform om hva som til nå har drevet utviklingen i regionen og hva som er framtidas muligheter og utfordringer ligger til grunn for en fremtidig, felles strategi. En region kan utvikle mer effektive strategier for utvikling gjennom en samlet strategi, enn når kommunene driver utviklingsarbeid hver for seg. Det gjelder å dyrke både hver enkelt kommunes spesialiteter og samtidig knytte kommunene sammen i et regionalt fellesskap. Alternativet er at hver enkelt kommune konkurrerer om bosetting, besøk og bedrifter med sine nabokommuner i regionen. Kommunene har lang tids erfaring med formalisert samarbeid i regionråd og næringsråd. Dette har blant annet ført til at kommunene har mange krysningspunkt og samarbeidsprosjekter, og det er derfor viktig at Byregionsatsingen i Gjøvikregionen sees i sammenheng med eksisterende initiativ/prosjekter for å bidra til å oppfylle regionens langsiktige mål. Arbeidsmarkedsintegrasjon Gjøvikregionen er en godt etablert region med et eksisterende formalisert samarbeid. Det fantes derfor ved prosjektstart en rekke analyser og rapporter om sa noe om den regionale samhandlingen. Regionen har en sterk konsentrasjon av høykompetanse bedrifter innenfor industri og teknologi i Raufoss Industripark og Mustad Næringspark. Sistnevnte ligger i tilknytning til Campus Gjøvik hvor man bl.a. finner Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen Innlandet. Det er av stor betydning for regionen at man i disse virksomhetene, og i regionens virksomheter for øvrig, har tilgang på den kompetansen som til enhver tid etterspørres. Kunnskapsgrunnlaget viser at Gjøvikregionen helt klart en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Bo- og arbeidsmarkedsregionene danner geografiske områder med begrenset intern reiseavstand, der avgrensningen er knyttet til forholdet mellom bosted og arbeidsplasser, dvs. pendling (Østlandsforskning 2014). Gjøvik har en sterk rolle som regionsenter i Gjøvikregionen. Det er en markant pendlingsstrøm fra omlandskommunene inn mot Gjøvik, men samtidig er det en moderat netto utpendling fra Gjøvikregionen sett under ett. Kommunene i regionen har klart høyere pendling til Gjøvik enn til noen andre regionsentre. Gjøvik og Vestre Toten (Raufoss) danner sammen sentrum for arbeidsmarkedsregionen (Østlandsforskning 2012)

21 Prosjektbeskrivelse ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015 Et godt integrert arbeidsmarked er en styrke for en region. Det gjør at innbyggerne i regionen har et større spekter av arbeidsplasser å velge blant enn om de hadde vært isolerte fra hverandre. Et godt integrert arbeidsmarked gjør at det er lettere og mer fordelaktig å samarbeide om næringsutvikling. Det spiller da ikke så stor rolle i hvilken kommune arbeidsplassene er lokalisert, så lenge de er lokalisert i regionen. Denne gode interne arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt en positiv effekt på nettoflyttingen til Gjøvikregionen (Telemarksforskning 2014). Tema for fase II: Arbeidsplassutvikling Samfunnsanalysen fra Telemarksforskning (2014) er helt klar på at flaskehalsen for vekst i Gjøvikregionen er den meget svake arbeidsplassutviklingen i privat sektor, og mer spesifisert innenfor basisnæringene. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Forenklet kan man si at basisnæringene er de næringene som skaper veksten i regionen (besøksnæringene og de lokale næringene vokser i takt med befolkningen, mens de regionale næringene påvirkes og vokser i takt med basisnæringene). Det er i disse næringene verdiskapningen per innbygger er størst. Den uheldige bransjestrukturen i basisnæringene i Gjøvikregionen forklarer noe av den svake arbeidsplassutviklingen regionen har hatt de siste ti årene, men det har også vært en svak utvikling når vi korrigerer for bransjestrukturen. Gjøvikregionen har dermed ikke vært attraktiv for bedrifter de siste årene. Gjøvikregionen har hatt en forholdvis svak befolkningsvekst, og den svake utviklingen i besøksnæringene forklares fullt og helt av den svake befolkningsutviklingen. Besøksnæringenes sysselsetting har faktisk utviklet seg bedre enn befolkningsutviklingen skulle tilsi. Det er naturlig å anta at nedgangen i basisnæringene har gitt redusert etterspørsel til de regionale næringene, og at det er årsaken til at de regionale næringene ikke har hatt vekst etter Man kan derfor si at den svake utviklingen i basisnæringene har vært flaskehalsen for næringsutviklingen generelt. Samfunnsanalysen (Telemarksforskning 2014) viser at Gjøvikregionen siden år 2000 har mistet mer enn hver femte arbeidsplass innenfor basisnæringene, som i regionen i stor grad består av landbruk, industri og teknologiske tjenester. Spesielt industrien har vært hardt rammet med en nedgang på over 30 % i tidsperioden. Et tydelig trekk er også at man i Gjøvikregionen ikke har klart å holde tritt med den betydelige veksten innenfor teknologiske tjenester. Den samlede nedgangen i basisnæringene, som samlet utgjør ca arbeidsplasser siden år 2000, har svekket Gjøvikregionen nasjonale posisjon innenfor basisnæringene. De svake flyttetallene til Gjøvikregionen kan forklares helt og holdent av den svake arbeidsplassutviklingen. Gjøvikregionens svake befolkningsvekst de siste årene skyldes dermed at regionen ikke har vært attraktiv for bedrifter. Gjøvikregionen framstår dermed som ganske attraktiv som bosted. For at Gjøvikregionen skal nå målet om å ha en sterkere vekst enn det regionen har i dag, er det nødvendig å få en bedre utvikling i basisnæringene. Basisnæringene i Gjøvikregionen består for en stor del av internasjonale og innovative bedrifter, som bør ha et stort potensiale for vekst, selv om konjunkturene har vært ugunstige de siste årene. Bostedsattraktiviteten i Gjøvikregionen er i utgangspunktet over middels, og det er et godt utgangspunkt for at basisnæringene skal kunne ekspandere. Det er vanskelig (nesten umulig) å endre særlig mye på et steds næringsstruktur gjennom regional utvikling. En strategi for å endre næringsstrukturen til i beste fall ta flere tiår. Og det er omtrent umulig å vite hvilken næringsstruktur som vil være gunstig så langt frem i tid. En næringsstrategi bør - 3 -

22 Prosjektbeskrivelse ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015 derfor ta utgangspunkt i det næringslivet som faktisk eksisterer på stedet og konsentrere seg om forhold det er mulig å gjøre noe med (Telemarksforskning 2014). Det regionale handlingsrommet vil bestå i å øke bedrifts- og besøksattraktiviteten. Med utgangspunkt i denne kunnskapen har Gjøvikregionen valgt tema arbeidsplassutvikling, med særlig fokus på basisnæringene, for Byregionprogrammets fase II. Innsatsområder Kunnskapsgrunnlaget peker på at en god utviklingsstrategi er å ta utgangspunkt i eksisterende næringsliv for å sikre videre vekst i etablerte virksomheter, skape bærekraftige spin-off selskaper fra de sektorer med potensial og attrahere nyetableringer som kompletterer og styrker eksisterende bransjestruktur. Søkerkommunene i Gjøvikregionen slutter opp om en slik strategi, og har i fase II i Byregionprogrammet valgt å prioritere følgende innsatsområder: INDUSTRI - MAT - IKT I tillegg ønsker deltagerne å ha med et fjerde innsatsområde «Annet», som kan fange opp muligheter og utvikling av kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer. Industrien i regionen består av en overvekt av tradisjonell mekanisk industri, spesielt innen plast, metall, metallvare og maskin, hvor ulike materialer bearbeides til produkter og sub-systemer. Bransjestrukturen spenner fra små bedrifter som leverer komponenter regionalt og nasjonalt og til mellomstore og store foretak som eksporterer varer til globale og konkurranseutsatte verdikjeder - som eksempelvis fra næringsklyngen på Raufoss. Generelt er det vanskelig å øke sysselsettingen ved organisk vekst fra det eksisterende innenfor vareproduksjon (gjelder også landbrukssektoren) i Norge. Det er flere grunner til dette, og noen av de viktigste er; 1) Ny teknologi gjør tilvirknings- og forflytningsprosesser mindre arbeidsintensive, 2) Økt kompetanse og mer fokus på effektive arbeidsprosesser gjør at man jobber smartere enn tidligere, og 3) Relativt høyt kostnadsnivå gjør at mange virksomheter fortsetter å flytte produksjon og montasje ut av landet. Eksempelvis så oppsummerer NCE Raufoss etter syv års varighet at medlemsbedriftene totalt i perioden omsetter for ca. en milliard mer pr år med 300 færre ansatte (inflasjonsjustert). Innen landbruket viser tall fra SSB at produktiviteten, målt i volum pr bonde, er doblet over en tyveårsperiode. Disse makrotrendene, i samspill med lokale bransjeeffekter, gjør at regionen scorer relativt høyt på nasjonale produktivitetsbarometre, i forhold til produkt- og prosessinnovasjon (nr 14 av 80 registrerte regioner i Norge, Telemarksforskning 2014) og på indikatorer for innovasjonssamarbeid mellom ulike bedrifter og mellom bedrifter og FoU-institusjoner. Denne evnen til å omstille virksomheter i forhold til globale trender, konjunkturendringer og etterspørsel etter nye og innovative produkter, både knyttet til industri og matproduksjon, karakteriseres som en styrke og noe av det viktigste å bygge videre på i arbeidet med arbeidsplassutvikling. Det tredje innsatsområdet, IKT, skal bidra til å realisere potensialet regionen har for å etablere flere arbeidsplasser innen teknologibaserte tjenester. Norge har utviklet et betydelig antall arbeidsplasser innen IKT, engineering, olje- og gass, etc., mens Gjøvikregionen har hatt en mye mer beskjeden utvikling på området. Høgskolen i Gjøvik (HiG), som står foran en fusjon med NTNU fra 2016, har over en tiårsperiode bygget opp et internasjonalt anerkjent fagmiljø innenfor informasjons- og cybersikkerhet, med akkreditert PhD-utdanning, betydelig FoU portefølje og laboratorier. I tillegg har man etablert Norsk Informasjons- og Sikkerhetslaboratoruim (NISlab). Dette miljøet er i dag rangert som et av Europas største FoU-miljøer innen informasjonssikkerhet, og sysselsetter nær 40 årsverk. Dette nasjonale og europeiske senteret har et betydelig potensial for å skape ringvirkninger i form av - 4 -

23 Prosjektbeskrivelse ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015 etablering av spin-off selskaper regionalt og ikke minst det å kunne attrahere næringsvirksomhet basert på kompetansearbeidsplasser. I tillegg til potensialet for å øke antall arbeidsplasser innenfor det enkelte satsingsområde finnes det potensielle synergier mellom innsatsområdene. Den industrielle motoren i Europa, Tyskland, har lansert begrepet Industri 4.0 eller den fjerde industrielle revolusjon. I dette begrepet ligger det at moderne produkter, produksjonssystemer, tilvirkningsprosesser og logistikk-kjeder utnytter og optimaliserer data og informasjon på helt andre måter enn tidligere («Internet of things»). Her har Gjøvikregionen et fortrinn om man klarer å forene kreftene innenfor de ulike innsatsområdene og mellom tilhørende FoU-miljøer. Smartere produkter, prosesser og distribusjonskanaler vil kunne sikre og utvikle verdiskapning regionalt uavhengig av type basisnæring, men det forutsetter samarbeid, tilrettelegging og satsing på kompetansearbeidsplasser. Forutsetningene er dermed tilstede for at Gjøvikregionen kan ta en nasjonal posisjon innenfor kombinering av ulike teknologiområder for å utvikle framtidens produkter og prosesser. Synergier kan også oppnås gjennom et forpliktene næringssamarbeid med tanke på å etablere nettverk og forpliktende avtaler med- og mellom FOU-institusjonene (HiG-NTNU-Sintef/NCE- Bioforsk). Målsettingen blir å omsette næringsrettet forskning til nyskaping og arbeidsplassutvikling. Beskrivelse av innsatsområdene Industri Mye av den tradisjonelle mekaniske industrien i regionen er i store trekk fokusert på bearbeiding av metall- og/eller komposittmaterialer. De fleste bedrifter inngår i en leverandørkjede med kunder innen bil, forsvar eller andre bedrifter i regionen. Kun et fåtall leverer et ferdig produkt eller system, de fleste er så kalte underleverandører. Bransjen har nok et omdømme som noe traust samtidig som det kan virke som usikre arbeidsplasser siden mange bedrifter har nedbemannet i senere år. De som kjenner industrien fra innsiden er bedre kjent med det høye teknologiske nivået, de kompliserte produksjonsprosessene og den høye automatiseringsgraden. Nedbemanningen under sist finanskrise rammet først og fremst ufaglært arbeidskraft, det er betegnende for industrien i regionen, behovet for ufaglært arbeidskraft blir mindre og mindre, den typen oppgaver blir mer og mer automatisert. Industrien har god tilgang til næringslokaler med større konsentrasjoner omkring Raufoss, Gjøvik, Kapp/Lena og Dokka. Mye av bygningsmassen er gammel, men det er store muligheter for god tilrettelegging både innenfor eksisterende og nye areal. Nettverksbygging og klyngetenkingen har kommet langt med store prosjekter som NCE Raufoss, I4Plastics og TotAl-gruppen, der det er tette bånd til "de gode hjelperne" i Gjøvikregionen Næringsråd, KoAks (kunnskapspark), Komm-In (såkornkapital), SINTEF, Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen Innlandet. Satsingsområdet INDUSTRI handler om å ta bransjen inn i "Industri 4.0". I Industri 4.0 knyttes produkter, prosesser og mennesker sammen på nye og mer fleksible måter ved hjelp av IKT. Regionen har gode forutsetninger for å lykkes ved å koble industri- og IKT-miljøene tettere sammen. En annen akse av regionale synergier går mellom industri, IKT og nedstrøms prosessering av matprodukter, med sikte på økt verdiskaping i regionen basert på lokale råvarer. IKT IKT-miljøet i regionen er særs sterkt faglig sett, med HiG, NorSIS og koblingen til forsvaret på Jørstadmoen i spissen. Det er imidlertid få private næringslivsaktører innenfor fagfeltet. Omdømmet til bransjen er avhengig av at studenter og andre interessenter ser synergiene som faglig - 5 -

24 Prosjektbeskrivelse ByReg søknad for Gjøvikregionen 2015 spisskompetanse, gode virkemiddel og en offensiv satsing byr på. Campus Gjøvik Science Network (CGSN) arbeider nå med et forprosjekt som er aktivt utformet for å skape en kommersiell brobyggende aktør mellom akademia og næringsliv innenfor informasjonssikkerhet. Beslutning om etablering skjer i august i år. Dette selskapet vil ha en stor del av samfunnsansvar i seg innenfor forebygging av cyberkriminalitet og informasjonssikkerhet. Miljøet har dermed et godt fundament for videre utvikling av en sterk IKT-klynge/science park. Mange aktører innen IKT i regionen har sin base i umiddelbar nærhet til HiG og Mustad Næringspark. Satsingsområdet IKT satser på å få flere aktører innenfor bransjen til å etablere seg i regionen. Det kan både være nyetableringer og større virksomheter som flytter hele eller deler av sin aktivitet til en region som satser på tilrettelegging for dem. Det skal etableres et godt, regionalt mottaksapparat fra ide til industrialisert produkt/tjeneste for å utnytte det fulle potensialet til studenter og FoU-miljø. Gode synergier innenfor for eksempel, sikkerhetsrådgivning forventes både mot både industri og matsatsingen. Mat Det skal bygges videre på regionens gode posisjon og omdømme som en av Norges fremste matområder. Temaområdet vil omfatte både primærproduksjon, pakking/foredling, næringsmiddelindustri og opplevelsesnæring tuftet på mat- og kultur. Gjennom å legge til grunn regional identitet, stolthet og samhold skal det utvikles produkter preget av kvalitet, troverdighet og renhet. Dette vil være sektorens fortrinn og potensiale for å ta en nasjonal rolle på området. Som eksempel er Østre Toten landets største på produksjon av grønnsaker på friland, og kan bygge omdømme som «Norges grønnsakhage». Arealressursene, jordsmonnet, klimaet, dvs vekstforhold generelt, samt produsentenes kompetanse, gir utmerkede rammer for denne dyrkingen. Begrepet terroir, som brukes i vinproduksjoen og best kan oversettes til særegenhet, er også relevant i grønnsaksproduksjonen. Det foreligger i denne sammenheng en forskningsrapport fra Bioforsk fra 2009 om temaet. Sterke kompetansemiljøer, et nært og godt samarbeid med kommunalt og regionalt landbruks- og næringsapparat, samt en tett kobling til virkemiddelapparatet, spesielt Innovasjon Norge, gjør at forholdene for samarbeid og vekst ligger til rette. Satsingsområde MAT skal skape nye arbeidsplasser gjennom å beholde en større andel av verdiskapingen i næringskjeden i regionen. Matvareproduksjon tuftet på et nært samarbeid med kompetanseaktører som Bioforsk Apelsvoll (Østre Toten), Nofima (tidligere Matforsk), samt KSL Matmerk, skal bidra til at regionen ligger i front. "Mat fra Toten" er et eksempel på en klyngedannelse som har skapt en merkevare og oppnådd posisjon i matsektoren. Et kompetent produksjonsmiljø med lange tradisjoner skal danne grunnlag for en klar økt verdiskaping. Verdikjeden skal bygges ut gjennom knoppskyting i eksisterende næringer og etablering av ny virksomhet. Synergier skal skapes i samarbeid med industriens sterke klyngetradisjon og med IKT-miljøets nytenkning. Kunnskapsoverføring og teknologiske løsninger vil kunne gi disse synergiene. Annet Regionen har også andre bransjer med potensial for styrking og utvikling av kompetansearbeidsplasser. Eksempel på dette er den betydelige bioøkonomien, hvor uttalte målsetninger i bransjen går på hvordan man kan forbedre og optimalisere anvendelse av skogbaserte ressurser. Utviklingsfokuset går spesielt på nedstrøms aktivitet og hvordan ressursene kan utnyttes til økt verdiskapning i form av nye produkter og innsatsmaterialer