STØTTEORDNING Utviklingsprogrammet for byregioner 2014

Transkript

1 STØTTEORDNING Utviklingsprogrammet for byregioner 2014 SØKNAD Gjøvik-regionsenter internasjonalt rettet og i vekst, attraktivt for høgt kompetente for arbeid/bosett. BESKRIVELSE: Kort beskrivelse Innhente kunnskap om Gjøvik sin funksjon for kommunene i regionen, med sikte på gjennomføring av tiltak som skal styrke samspillet og vekstkraften i regionsenteret. Særlig fokus på kartlegging og analyse av barrierer som hindrer bosetting og tiltrekking av norsk /utenlandsk høgt kompetent arbeidskraft til Gjøvikregionen. Videre se på forhold som hindrer/fremmer utvikling av attraktivt regionsenter. Analyse av disse resultatene opp mot dagens situasjon, og bred prosess om hvordan gap kan tettes. Prosjektbeskrivelse Gjennom prosjektet skal det innhentes kunnskap om regionsenteret i Gjøvik sin funksjon og betydning for omlandet. Det skal avdekkes faktorer som er viktige for utvikling av regionsenteret og samspillet med omlandet, og analyseres flaskehalser som hindrer en slik utvikling inklusiv en vurdering av i hvilken grad det regionale samarbeidets organisering og funksjon har betydning for regionsenterets utvikling. Med bakgrunn i konsentrasjonen av teknologibedrifter og behovet for forsknings- og utviklingskapasitet i blant annet Raufoss næringspark og Campus Gjøvik (med høgskolen, fagskolen, Mustad næringspark, EAB m.fl.) vil en allerede i fase I være bevisst på å innhente kunnskap fra næringsliv, bosatte, arbeidstakere og studenter med høg utdannelse /kompetanse i Gjøvikregionen, med spesielt fokus på internasjonal arbeidskraft. Det skal avdekkes barrierer som handler om fysisk og sosial infrastruktur. En vil videre kartlegge nabokommunenes forventninger til hva som forventes av funksjoner og servicetilbud i regionsenteret, samt å finne fram til eventuelle infrastrukturmessige barrierer som bl a vanskeliggjør effektiv tilkomst til/fra regionsenteret. Analysen skal munne ut i anbefalinger for videre arbeid, og gjennom en prosess mellom søker og samarbeidspartnere munne ut i målsettinger og strategier for tiltak i regionen. Kunnskapsbehov undersøkelser og analyser: a) Undersøke og analysere i hvilken grad det regionale samarbeidets organisering, beslutningsprosesser og funksjon har betydning for regionsenterets utvikling. I denne sammenheng også kartlegge behov og forventninger fra næringsliv og viktige utdanningsinstitusjoner. b) Gjennomføre undersøkelse av Gjøvik sin rolle som regionsenter og by for omlandet blant innbyggere, næringsliv, kommunal administrasjon og politikere i regionen c) Kartlegge høgt kompetent utenlandsk arbeidskraft/studenter og høgkompetent norsk arbeidskraft/studenter sine preferanser i forhold til forhold som jobb/jobbskapings- og bomuligheter, fysisk og sosial infrastruktur. Analyse av i hvilken grad de kartlagte behov dekkes gjennom eksisterende tilbud - 1 -

2 SPESIFIKASJON: Bakgrunn Gjøvik er den naturlige byen for en stor del av Vest-Oppland. Historisk har Gjøvik være det naturlige senter for handel, kultur og opplevelser for kommuner i Valdres, Hadeland, Toten og Land og deler av Ringsaker. Gjøvik er regionsenter og eneste by i Gjøvik-regionen, som har ca innbyggere og omfatter kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik. Regionen har et etablert samarbeid med regionråd, felles regionalt næringsråd og et næringsliv som i all hovedsak opererer uavhengig av kommunegrenser. Regionrådet har lik politisk representasjon fra hver av de fem kommunene, og regelmessige regionrådsmøter samt rådmann/ordførermøter. Regionrådets virksomhet er ivaretatt av en liten administrasjon med egen regionsjef, lokalisert og organisert sammen med næringsråd og regionalt turistkontor. Gjøvik kommune har i sine planer stort fokus på utvikling av Gjøvik som by og regionsenter. Kommunenes ledelse ser betydningen av godt og nært samarbeid med nabokommunene, og har ambisjoner om tettere samarbeid som et ledd i en positiv regional utvikling. I regional handlingsplan for 2014 har fylkeskommunen prioritert samarbeidsprosjekter som å "styrke Gjøvik som regionsenter med fokus på samordnet areal, bolig og transportplanlegging", "videreutvikle Arena Gjøvik og økt forsknings- og utviklingsaktivitet i næringslivet" og "samarbeid med kommunene og ansvarlige etater for å bidra til rask planlegging av bedre infrastruktur og kollektivtilbud i regionen.." Regionrådets prioriteringer for 2014 bygger videre på disse satsingsområdene, og har konkret satsing på bolyst, studieby og kompetanseutvikling. Gjøvikregionen har stort innslag av befolkning med utenlandsk bakgrunn, eksempelvis gjelder det ca 10% av Gjøviks befolkning. Regionen har videre miljøer med mye utenlandsk arbeidskraft, og behov for høgkompetent arbeidskraft med både norsk og utenlandsk bakgrunn. Overordnet problemstilling: Hva er viktige drivkrefter og hindringer for utviklingen av Gjøvik regionsenter? Hva gjør Gjøvik spesielt interessant som Regionsenter og hva er det av spesiell interesse å kartlegge med tanke på å videreutvikle Gjøvik som et internasjonalt orientert regionsenter som tiltrekker seg høgt kompetente? Høgskolen i Gjøvik har idag 30 nasjonaliteter representert og rekrutterer undervisnings- og forskningsstillinger internasjonalt. Fagskolen Innlandet med 1000 studenter og størst i Norge, er lokalisert ved høgskolen og har fleksible utdanninger som etterspørres av næringslivet bla innen bygningsbransjen og sub-seanæringen nasjonalt og internasjonalt. Aktuelle problemstillinger: Hva må til for at en skal beholde kompetansen på campus, og at disse skal bli her- og bidra til å rekruttere bekjente fra sine hjemland? Er det mulig å utvikle høgskolen uten å utvikle et tettere samarbeid med f eks Høgskolen i Lillehammer og miljøet på Jørstadmoen? Hvordan skal en bidra til at de skal ta del i sosiale nettverk/økt sosialisering. Hvordan legge til rette for at de skal bidra til økt forskning, jobb-/næringsutvikling og gründerskap? Er det nødvendig å etablere nye/forsterke offentlige instanser som kan serve utenlandske tilflyttere ift språkopplæring, skatt/regler, botilbud, støttetiltak til øvrige familiemedlemmer? Tilsvarende er NCE/Sintef Raufoss internasjonalt rettet, og er markedsmessig og rekrutteringsmessig avhengig av å tenke internasjonalt. Næringsparken har opp mot 3000 ansatte og mange virksomheter må drive forskning og utviklingsarbeid for å overleve og videreutvikles. Sintef-avdelingen på Raufoss med 80-ansatte er den største avdelingen i Norge utenom Trondheim. Man antar at mulighet til bosetting i bysentrum betyr mye ift rekruttering av denne spesielle arbeidskraften, men det vil være nødvendig å dokumentere dette nærmere

3 Campus Gjøvik har etablert et nært samarbeid med bedriftsklyngen på Raufoss, og i det siste har Subseanæringen etablert seg på Campus- bl a ved at EAB Engineering med 100 ingeniører og testsenter etablerer seg der. Denne næringen er i enorm utvikling og vil kreve ytterligere tilgang på høg- og spesifikk ingeniørkompetanse. Det er av interesse å kartlegge barrierene for at denne næringen kan utvikle seg i regionen og hvilke utfordringer som oppstår når en næring med internasjonal orientering og internasjonalt eierskap- og innflytelse skal utvikles i en bygdeby. Gjøvik som service og trafikknutepunkt: Ved siden av de sentrale institusjonene som er plassert i Gjøvik, er Gjøvik et trafikknutepunkt med skysstasjon og et kollektivtilbud som server innbyggerne i regionsenteret, til nabokommunene og utgangspunkt for buss og togtransport til Oslo/Gardermoen. Forskning viser at en region med et attraktivt regionsenter og godt utbygd infrastruktur vil ha stor betydningen for hvordan regionens innbyggere - inkludert innbyggerne i nærliggede tettsted trives og gis tilbud til opplevelser som øker livskvaliteten og bidrar til å hindre utflytting. Hva er de infrastrukturelle tiltak som har størst betydning for utvikling av regionsenteret og tilsvarende hva må gjøres av infrastrukturelle tiltak i regionen for at de øvrige kommunene i regionen i større grad skal kunne utnytte de regionale funksjonene i regionsenteret? Gjøvik er base for et av landets største IKT- miljø (Telenor og Evry) som bl a benytter studentenes arbeidskraft. Dette har imidlertid ikke ført til vesenlige nyetableringer og det erkjennes at for mange av studenter med høy kompetanse tidlig blir rekruttert til bedrifter i Oslo/Akershus. Det vil være interessant å se på hva som hindrer/skal til for at kompetente studenter i større grad kan bidra til jobbskaping og nyetableringer i regionen. Gjøvik er base for en avdeling av Sykehuset Innlandet og et nytt storsykehus for Innlandet planlegges i eller i nærhet av Gjøvik kommune. Mange spesialister må hentes fra utlandet, og kampen om å hente- og beholde internasjonal sykehusspesialkompetanse og legge til rette for forsknings- og utviklingsarbeid, synes å være avgjørende for å møte samfunnets og innbyggernes krav. Det er interessant å kartlegge i hvilken grad institusjonen og vertskapsregionen har etablert en felles strategi for å tilrekke seg - og beholde de best kompetente - eventuelt peke på muligheter for å forstreke dette arbeidet. Begrunnelse for å delta: Gjøvik kommune har i sine planer stort fokus på utvikling av Gjøvik som by og regionsenter. Det er gjennomført et omfattende strategiarbeid for ny byutvikling, samordnet areal og transportstrategi for Gjøvik som et samarbeid med fylkeskommune, vegvesen og Byen vår Gjøvik. I tillegg er det etablert samarbeid med store deler av næringslivet både i egen kommune og i nabokommunene. Kommunenes ledelse erkjenner betydningen av godt og nært samarbeid med nabokommunene, og har ambisjoner om tettere samarbeid som et ledd i en positiv regional utvikling. Også nabokommunene, næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene, fylkeskommunen og staten gjennom fylkesmannen, uttrykker ambisjon og ønske om et bedre og tettere samarbeid, som kan muliggjøre en bevisst satsing på felles, større koordinerte prosjekter som grunnlag for en god utvikling i regionen. For å lykkes med dette ansees det som nødvendig å finne/forsterke samarbeidsflater og felles utviklingsprosjekter som kommunene og næringslivet kan stå sammen om, samtidig som en ivaretar den enkelte kommunes egenart og interesse på en god måte. Gjøvik kommune ser betydningen av å finne flaskehalser og problemstillinger som gjør samarbeid og samspill mellom byen og omlandet vanskelig, og kunne få faglig forankret kunnskap om dette som grunnlag for å løse de utfordringer som finnes. I den sammenheng kan det være interessant å se på om dette kan løses innen etablerte strukturer, eller om det er nødvendig å anbefale mer omfattende strukturelle endringer - 3 -

4 Prosjektmål Målsettingen for prosjektet er: a) Innhente og samle kunnskap og synspunkter fra offentlig og privat sektor på hvordan det regionale samarbeidet er organisert og forankret i forhold til utvikling av regionsenteret. Analysere om det her er barrierer for videre vekst og bruke dette i videre arbeid og organisering av samarbeid i regionen. b) Faktabasert kunnskap om norsk høgkompetent arbeidskraft/studenter sin oppfatning av regionens attraktivitet for bosetting og arbeid, med fokus på mulige barrierer/forbedringsområder. Analyse og utvikling av strategier for videre internasjonalisering og rekruttering av høgkompetent arbeidskraft. c) Kartlegge barrierer for utvikling av attraktivt regionsenter, herunder barrierer i forhold til fysisk, kulturell og sosial infrastruktur. Hvordan øke dynamikken i utvikling av regionsenteret, inklusiv utvikling av fysisk og kulturell infrastruktur, samt kollektivtransport. Forankring Prosjektet har forankring i følgende planer: Gjøvik kommune: Kommuneplan for Gjøvik Langtidsplan 2013, samfunnsdelen Gjøvikregionen regionråd: Gjøvikregionen strategisk plan Strategisk plan for Gjøvikregionen Oppland fylkeskommune: Regionalt Handlingsprogram 2014 for Oppland «Mulighetenes Oppland», Regional planstrategi Byen vår Gjøvik: Forretningsplan og handlingsplan 2014 Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegve sen og Byen Vår Gjøvik: Strategi for ny byutvikling - samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik- Visjon 2030 H øgskolen i Gjøvik (HiG): Strategisk plan NCE-Raufoss: Se vedlegg Prosjektorganisering Prosjektet planlegges gjennomført med PLP som prosjektmetodikk. Prosjektansvarlig (PA) vil være kommunenes plan og utbyggingssjef på vegne av rådmannen. Prosjektleder (PL) vil bli rekruttert til gjennomføring av prosjektet. Det vil vektlegges at PL har erfaring fra relevante, større prosjekter i privat eller offentlig regi og er kjent med prosjektmetoden. Arbeid med rekruttering av prosjektleder samt forberedelse av bestilling av rapporter og undersøkelser vil i perioden fram til svar på søknaden foreligger bli ivaretatt av kommuneplanlegger i Gjøvik og leder av næringsrådet i Gjøvikregionen. Prosjektet ledes av en styringsgruppe bestående av representanter for kommunene i regionen og representanter fra HiG og fra næringsliv, herunder NCE Sintef Raufoss. Det vil videre være en prosjektgruppe bestående av representanter fra kommunene, det regionale næringsrådet, Oppland fylkeskommune, Byen Vår Gjøvik, Høgskolen i Gjøvik og NCE/Sintef. Styringsgruppen vurderer før oppstart behov for en referansegruppe med et bredere utvalg av representanter fra søker, samarbeidspartnere og andre samfunnsaktører, for å sikre råd, innspill og drøfting av relevante problemstillinger. Det legges i tillegg opp til seminarer for å sikre en så bred forankring som ønskelig. Samarbeidspartnere - 4 -

5 Alle de fire øvrige kommunene i regionen; Søndre og Nordre Land, Østre og Vestre Toten Oppland fylkeskommune Gjøvikregionen Regionråd / Næringsråd / Turistkontor / Karrieresenter Byen vår Gjøvik Sintef/NCE Raufoss Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen i Innlandet Østlandsforskning /Telemarksforskning Campus Gjøvik Science Network NHO, representant for Global Future. Det er gitt positiv tilslutning til skissene for prosjektet fra regionråd (de øvrige kommunene), fylkeskommunen og Campus Science Network (representanter fra høgskolen, fagskolen, NCE/Sintef o g næringsliv). Det vil bli en runde med formell tilslutning til prosjektet etter innsending av søknad. Det har vært kontakt med kontaktperson for søknad til programmet fra Lillehammer og Hamar, og enighet om videre kontakt. Det vises til felles brev som vedlegg til søknaden. Aktiviteter 1) Innledende kartlegging og analyse for valg av tema og vinklinger for videre arbeid i prosjektet 2) Seminar med innhenting av innspill om videre satsing fra nettverket 3) Informasjonsinnhenting/undersøkelser i regionen/analyser. Foreløpig presentasjon av funn 4) Seminar for nettverket, utplukking av temaer for arbeid i fase 2 5) Sluttrapport for fase 1 med presentasjoner av funn, konklusjoner og anbefalinger og valg av videre arbeid i fase 2. Styringsgruppen og prosjektleder vil konkretisere aktivitetsplanen, og prosessen må sikre: - framskaffing av kunnskap og beslutningsgrunnlag - deltakelse fra alle samarbeidspartene i prosjektet og utvelgelse av arbeid i fase 2 Målgrupper Regionråd og kommunal politisk og administrativ ledelse. Innbyggere i regionen. Internasjonal høg kompetent arbeidskraft og utenlansk bosatte i regionen. Norsk arbeidskraft med høg utdanning og erfaring. Gründere/jobbskapere. Høgskole og næringsliv med stort innslag av forskningsbasert utviklingsarbeid, samt næringsliv som arbeider med utvikling av by- og regionsenteret. Offentlige instanser med hovedansvar for fysisk og sosial infrastruktur. Resultat Innsatsfaktorer/aktiviteter I fase I skal ha medført: Analyser av flaskehalser og muligheter for det regionale samarbeidet med hensyn til utvikling av regionsenteret, forslag til prioriteringer og valg av tema for arbeid i fase 2. Innhenting av forskningsresultater omkring betydningen av fysisk, kulturell og sosial infrastruktur for å rekruttere attraktiv arbeidskraft og få bosetting av disse. Målgruppens vurderinger av flaskehalser i fysisk og sosial infrastruktur, og utpeking av nøkkelfaktorer for bosetting i regionen. Vurdering av kartlagte flaskehalser for rekruttering av høgkompetent arbeidskraft i regionen som grunnlag for regional vekst og utvikling av regionsenteret. Analyser av hvordan dynamikken av regionsenteret kan økes, sosial og fysisk infrastruktur inklusiv kollektivsatsing. Effekter Brukereffekter: Avklart hvilke faktorer som kan gi målgruppen større kvaliteter/ motivasjon for å bli værende evt. bosette seg i regionen

6 Samfunnseffekter: Funnet områder i det regionale samarbeidet som begrenser videre utvikling, og identifisert strategier for videre arbeid på disse områdene. Økt kunnskapen i det offentlige og privat næringsliv om nøkkelfaktorer for å få økt bosetting over tid fra etterspurt høgkompetent arbeidskraft. Fått grunnlag for å sette inn innsats mot flaskehalser. Økt sysselsetting og bosetting av norsk og internasjonal høgkompetent arbeidskraft Geografi 502-Gjøvik, 528-Østre Toten, 529-Vestre Toten, 536-Søndre Land, 538-Nordre Land ØKONOMI: Ti dsplan: Søknadsfrist 31. januar Forventet avklaring/svar på søknad 1. mars. Organisering av prosjekt 10. mars. Innleie/engasjement av prosjektleder 1. april. Etablering av prosjektgruppe 10. april. Etablering av styrings/referansegruppe 10. april. Møter prosjektgruppe: hver 14 dag i mai Møter styrings/referansegruppe: Hver annen måned april 2014 januar 2015 Status og forankring regionrådet: Juni. Undersøkelser: Mai August. Analyse/rapportering: September desember. Seminar/samling: Juni Seminar/samling: November. Ferdigstilling av rapport og konklusjoner: Januar Status og presentasjon regionrådet: Januar/februar Budsjettplan: Budsjettpost SUM Gjennomføring av undersøkelser Prosjektdeltakelse Prosjektledelse Rapportskriving Sammenstilling av forskning og undersøkelser Seminarer /samlinger øvrige utgifter Sluttsum: Finansieringsplan: Finansieringspost SUM Kommunal- og regionaldepartementet

7 Egeninnsats øvrige samarb.instanser Bidrag/egeninnsats Gjøvik kommune Bidrag Oppland fylkeskommune Bidrag/eneninns. Gjøvikregionen Egeninnsats øvrige kommuner Sluttsum: KONTAKTINFORMASJON: Søker/prosjekteier/kontakt: Gjøvik kommune v/ Audun Bjørnsgard P rosjektleder: Ikke avklart, se under prosjektorganisering. VEDLEGG: 1) Brev fra Hamar, Lillehammer og Gjøvik vdr. Utviklingsprogrammet 2) Informasjon om NCE Raufoss og Raufoss Næringspark 3) Langtidsplan 2013, samfunnsdelen 4) Strategi for byutvikling visjon ) Strategisk plan for HiG