Fylkesmannens ansvarsområder utfordringer i Gjøvikregionen
|
|
- Elise Berg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesmannens ansvarsområder utfordringer i Gjøvikregionen Folketallsutviklingen Næringsutviklingen Svak kommuneøkonomi Samferdsel Høyskoleutviklingen Byregionprosjektet Studiebyprosjektet Handlingsplanen vår Samhandlingsreform Sykehusreform Politireform Fengselsrefom Folkehelse Rus og fattigdom......
2 Handlingsplanen Gjøvikregionen 2014 Musikkregionen Utvikling av byregionen Liv i alle husa Påvirkningsarbeid NTP/Stor- Oslo Nord CGSN Campus Gjøvik Science Network Næringsvennlig region Merverdi knyttet til fritidsboliger Global Kompetansematch Gjøvikregionen Utvikling av helhetlig studieby Realfagssatsing Vitensenteret Internasjonal grunnskole Etablere/tilby arangementskompetanse Regionalpark Dokkadelta Mjøsa kultur og naturpark Mange utviklings- prosjekter!
3 Økonomisk status i regionen Alle kommunene i regionen, unntatt Nordre Land hadde betydelig lavere inntektsnivå enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Østre Toten har lavest inntektsnivå i regionen. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldersgruppene. Alle kommunene i regionen har lavere andel av befolkningen i aldersgruppen 0-24 år og større andel i aldersgruppen over 67 år enn landsgjennomsnittet. Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Størst økning vil skje i den eldste gruppen (80 år og over). Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleie- og omsorgstjenester.
4 Økonomiske utfordringer i regionen Kommunene i regionen (bortsett fra Nordre Land) har lavere frie inntekter enn landsgjennomsnittet. For å kunne yte likeverdige tjenester, må kommunene ha en mer effektiv drift enn gjennomsnittet i landet Flere av kommunene har lavt netto driftsresultat. Vestre Toten bruker en forholdsvis stor del av driftsinntektene til finans- og avdrag og får redusert handlefrihet av høy lånegjeld Østre Toten og Vestre Toten har svært lave disposisjonsfond. Iflg kommunebilder pkt er vilje til omstillingsprosesser en utfordring.
5 Arbeidsplasser «Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene.» (Telemarksforskning -14) UTFORDRING Antall arbeidsplasser i privat sektor har gått ned med over siden toppåret Det er nå omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i Gjøvikregionen som det var i Utviklingen i offentlig sektor har vært langt mer positiv, og her har det vært en vekst på over arbeidsplasser siden «Frykt for at sentralisering tapper utkantene for offentlige ansatte»
6 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Gjøvikregionen fra 2000 til ,5 117,6 112,9 Gjøvikregionen offentlig Norge Privat ,0 Gjøvikregionen Privat 95 Norge offentlig antall arbeidsplasser i næringslivet er svak og er synkende. hva har dette å si for kommune økonomien? Vil en evt kommunereform også bety færre offentlig ansatte?
7 ARBEIDSPLASSVEKST - kommunevis Norge Østre Toten Nordre Land Gjøvik Vestre Toten Søndre Land 114,4 112,9 111,4 110, ,4 88, Vestre Toten og Søndre Land har hatt arbeidsplassnedgang. I Søndre Land har arbeidsplassnedgangen vært på 11,3 prosent fra 2000 til Østre Toten har hatt en arbeidsplassvekst på 12,9 prosent fra 2000 til 2012.dette til tross for nedgang innen landbruk hvorfor?
8 Bransjer og lokaliseringskvotienter I 2012 var det 1,7 ganger flere som jobbet i landbruket i Gjøvikregionen sammenliknet med resten av landet. (Telemarksforskning) I 2003 var antall foretak med dyrka jord i drift i Gjøvikregionen 1472, siden den gangen har det vært en nedgang på 285 foretak eller ca 19 % Nordre Land har høyest andel bosatte på landbrukseiendom i regionen med ca. 22 prosent av innbyggerne Det skjer en uttynning av produksjonsmiljøene særlig innen mjølkeproduksjonen. S. Land har bare 6 mjølkebruk igjen (kommunebilder). Hva skal til for å skape økt foredling og salg fra regionalt landbruk?
9 UTFORDRING I LANDBRUKSNÆRINGEN Landbruks- og matsektoren står overfor flere utfordringer som vil stille krav til en omstillingsdyktig landbruksforvaltning framover. Det er derfor viktig at kommunal landbruksforvaltning har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å bli en viktig aktør i kommunereformprosessen (Kommunebilder)
10 Bransjer og lokaliseringskvotienter UTFORDRINGER I INDUSTRIEN Det var 1,18 ganger flere som jobbet i industrien i Gjøvikregionen enn i landet som helhet jfr Industriklyngen på Raufoss Industri Natur Tekn tjenester
11 Bransjer og lokaliseringskvotienter UTFORDRING INNEN FAGLIGE,VITENSKAPLIGE OG TEKNISK TJENESTEYTING Andelen sysselsatte i de faglige, vitenskapelige og tekniske tjenesteytingene er bare halvparten så stor i Gjøvikregionen som andelen nasjonalt. Dette til tross for høgskole (HiG) med teknologisk innretning og høy forskningsaktivitet Mulighet samarbeide og målrette innsatsen;
12 MÅLRETTET REGIONALT SAMARBEID OM Å STYRKE CAMPUS GJØVIK CYBERSEN TER INNOVASJONSUTVIKLING; CAMPUS GJØVIK SCIENCE NETWORK HELHETLIG UTVIKLING AV STUDIEBYEN GJØVIK- INKL STRATEGISK UTVIKLINGSARENA PÅ TOPPLEDERNIVÅ HØGSKOLEFOND
13 Innovative tjenester De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til arbeidsplasser Industri Natur Tekn tjenester ,4 88,5 78, her har bedriftene i Gjøvikregionen et utviklingspotensiale..
14 Det er en forholdsvis høy andel bedrifter i Gjøvikregionen som oppgir å ha introdusert nye produktinnovasjoner i form av nye eller vesentlig forbedrede varer, men det er en forholdsvis liten andel bedrifter som oppgir å ha introdusert produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester og vesentlig forbedrede metoder for distribusjon. (3,3% av bedriftene) «.flinke til å produsere og levere dårlig til å innovere» hvorfor?
15 Utpendling Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon I 2012 var det personer som var bosatt i Gjøvikregionen som jobbet i Oslo. Antallet har gått ned siden Det var personer som var bosatt i Gjøvikregionen som jobbet i Hamarregionen. Antallet har gått opp siden Det var 947 personer som bodde i Gjøvikregionen som jobbet i Lillehammerregionen, og 446 som jobbet i Hadeland. Antallet pendlere fra Gjøvikregionen til begge disse regionene har gått opp fra 2000 til Innpendling I 2012 var det personer som er bosatt i Hamarregionen som jobbet i Gjøvikregionen. Det har vært en ganske sterk øking i innpendling fra Hamarregionen. Det var 499 personer som bodde i Lillehammerregionen som jobbet i Gjøvikregionen i Det var registrert 350 personer bosatt i Hadeland med arbeidssted i Gjøvikregionen og 323 personer bosatt i Oslo med arbeidssted i Gjøvikregionen.
16 GODT INTEGRERT ARBEIDSMARKED Gjøvikregionen har også et godt integrert arbeidsmarked. Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i Gjøvikregionen er rangert som nummer 10 av 83. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Gjøvikregionen er bedre enn i de øvrige regionene i Oppland. Dette er en fordel for Gjøvikregionen. Denne gode interne arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt en positiv effekt på nettoflyttingen til regionen. Godt grunnlag for Byregionutvikling- (KMD) «Utfordringen er å få til en byutvikling til fordel for hele regionen»
17 GODT REGIONALT- /INTERREGIONALT SAMARBEID OM LOBBYARBEID VEG/BANE Stor- Oslo Nord: Bli med og skap utvikling langs rv. 4 Forhåndsvarsel om arbeidsverksted 4. og 5. desember på Gjøvik; Statens vegvesen og Jernbaneverket arrangerer et todagers arbeidsverksted i forbindelse med konseptvalgutredningen om rv. 4 Lygna Mjøsbrua torsdag 4. og fredag 5. desember på Gjøvik. SVV og JBV håper på en bred deltakelse fra både fylke, kommuner, transportetater, næringsliv og andre som har interesse av den fremtidige utviklingen av veg og jernbane i området arbeidsverksted for ny trase for Gjøvikbanen ut av Oslo til Roa
18 INTERNASJONALISERING 34,5 prosent av bedriftene i Gjøvikregionen oppgir at de eksporterer sine varer eller tjenester til utlandet, mens 15,9 prosent av bedriftene oppgir at de har sitt hovedmarked utenlands (landsgjennomsnitt). HiG, NCE, Sykehus innlandet konkurerer om utenlandsk spisskompetanse: REGIONALT SAMARBEID FOR Å STØTTE ETABLERING AV; Interested in an international education for your children? Gjøvikregionen International school under etablering oppstart høsten 2015.
19 Utdanning i befolkning og næringsliv 26,9 prosent av den sysselsatte befolkningen i Gjøvikregionen hadde høyere utdanning i Andelen er omtrent lik som i Øst- Telemark og i Fjellregionen. Både Lillehammerregionen og Hamarregionen har en høyere andel høyt utdannede i sin sysselsatte befolkning enn det Gjøvikregionen har. Differansen kan tilskrives vesentlig ulikheter i bransjestruktur. Andelen høyt utdannede i næringslivet har økt i samtlige kommuner i Gjøvikregionen. I Gjøvik har 35,9 prosent av de som pendler ut høyere utdanning, mens bare 30,2 prosent av de som pendler inn har høyere utdanning. I Lillehammer er det enda større forskjell Kanskje er kommuner med høyt utdanningsnivå blant utpendlere attraktive som bosted for høyt utdannede?
Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerRegnskap for driftsmidler Gjøvikregionen 2015 Til disposisjon pr ,81. Regnskap for partnerskapsmidler Gjøvikregionen 2015
Regnskap for driftsmidler Gjøvikregionen 2015 Til disposisjon pr 1.1.2015 190 842,81 Utgifter 2015 Lønn og sosiale utgifter m/sykep ref 1 033 367,29 Andre driftsutgifter 309 676,14 Avsetning til fond 25199720
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerMidt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerGrenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet
Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.
DetaljerAttraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerGjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerHedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerINNSPILL TIL FYLKESMANN
INNSPILL TIL FYLKESMANN GJØVIKREGIONEN Gjøvikregionen består av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Regionen er hjemsted for nesten 70.000 mennesker, og er den mest
DetaljerAttraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
DetaljerVestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen
Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene?
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerRegional analyse Gjøvikregionen 2013
ut 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Gjøvikregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike
Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerSøndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall
Søndre Land Styreseminar for omstillingsprogrammet for Søndre Land 4. Desember 2012 Fall Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerKristiansandregionen
Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Frogn
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerInnspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015
Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Mandat: Med bakgrunn i drøfting av status og dagens kompetansetilbud i regionen og sett i forhold til forventet utvikling i regionens
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen
Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
Detaljer1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3
Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerRegional analyse for Hedmark 2013
Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hedmark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerFlere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid
Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerOMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerPilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerUtdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide
Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerRegional planstrategi for Hedmark
Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vest-Telemark
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vest-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 44/2011 Tittel: TF-notat nr: 44/2011 Forfattere: Dato: 11.11.2011 Gradering:
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerNæringsanalyse for Gjøvikregionen
Næringsanalyse for Gjøvikregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 01/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Gjøvikregionen TF-notat nr:
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerRegionenes fortrinn og muligheter. Hovedfokus. Planseminar Oppland fylkeskommune Bjørn Iddberg
Regionenes fortrinn og muligheter Hovedfokus Planseminar Oppland fylkeskommune 091116 - Bjørn Iddberg Det er i regionene, i kommunene innbyggerne opplever om livet og samfunnsutviklingen er god egne behov
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerVedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:
Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg
DetaljerNæringsanalyse Larvik
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerMjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN
Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkning: landet fra 1970-2014
DetaljerFakta om Mjøsbyen Arbeidsverksteder uke 11
Fakta om Mjøsbyen Arbeidsverksteder uke 11 Kunnskapsgrunnlag Bakgrunn og sammenhenger, planer og målsetninger Befolkning - utvikling, sammensetning, fritidbefolkning/ studenter og flyttestrømmer (egen
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNæringsanalyse for Oppland
Næringsanalyse for Oppland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.07/2009 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Oppland TF-notat nr: 07-2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerHøyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell
Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.
Detaljer