Regionale møte

Transkript

1 Regionale møte januar Fosnavåg 28.januar Sjøholt 30.januar Tingvoll 13.februar - Molde

2 Barnehagesaker Kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens barnehage» «Kvalitet 2020» Kvalitetsverktøy for barnehagane

3 Barnehagesaker «Betre Oppvekst» Aktuelle orienteringar

4 Kompetansestrategien Tematiske satsingsområde Pedagogisk ledelse barnehagen som lærande organisasjon Danning og kulturelt mangfald Eit godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Dei yngste barna og IKT gjennomgåande!

5 Strategi for framtidens barnehage Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklingsog endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at bhg. er en lærende organisasjon.

6 Strategi for framtidens barnehage Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen.

7 System for kompetanseutvikling

8 Aktørane roller og ansvar

9 Kvifor lærande organisasjon? Intensjonen med å utvikle pedagogiske verksemder som lærande organisasjonar, er å få betre barnehagar og skular! Det handlar om å utvikle kvaliteten! *barn, *foreldre, *tilsette

10 Barnehagekvalitet Med barnehagekvalitet menes barnas, foreldrenes og de ansattes oppfatninger av og erfaringer med barnehagen og i hvilken grad barnehagen oppfyller faglige og samfunnsmessige kriterier på hva en god barnehage er Kvistad og Søbstad (2005)

11 Kvalitetsperspektivet deltakande tilnærming I et demokratisk samfunn med vekt på brukerorientering, er det viktig å legge en deltakende tilnærming til grunn for kvalitetsutvikling. Dette krever at alle interessenter kommer til orde (BFD, 2005)

12 Den lærande organisasjon Organisasjonar der deltakarane jamnleg utviklar evna til å skape ønska resultat, der nye ekspansive tankesett blir framelska, der kollektive ambisjonar får spelerom, og der menneska kontinuerleg lærer meir om korleis ein lærer saman. (Senge, 1990:9)

13 Individuell læring organisasjonslæring Senge (1990) hevdar at organisasjonar berre lærer ved at menneske lærer. Individuell læring er ein føresetnad for organisasjonslæring, men individuell læring garanterer ikkje for læring i organisasjonen. Kva må til?

14 «Kvalitet 2020» Rekruttering og kompetanse for kvalitet i barnehagane i Møre og Romsdal

15 Innhald INNLEIING Oppdraget Mål Bakgrunn for planen Utfordringar TILTAK Tiltak på kort sikt Tiltak på lengre sikt STATISTIKK Tal Møre og Romsdal MÅLGRUPPER Målgrupper for planen Målgrupper for tiltaka

16 Innhald SATSINGAR/TEMA GLØD-prosjektet Regionale nettverk for rekruttering og kompetanse - Likestilling Implementering av strategien leiing, lærande organisasjon ( ) Pedagogisk leiing Eit godt språkmiljø for alle barn Danning og kulturelt mangfald Barn med særskilte behov AKTØRANE ROLLER OG ANSVAR SAMARBEIDSPARTAR ROLLER/ANSVARSFORDELING SAMFUNNSKONTAKT Mål Tiltak : innslag i media UTDANNINGSTILBOD Barnehagelærarutdanning Kompetanseheving for assistentar Fagarbeidarar Barnehagefagleg grunnkompetanse KOMPETANSEHEVING I REGI AV FYLKESMANNEN Tiltaksplan Tiltaksplan Tiltaksplan Tiltaksplan

17 Kommunen som barnehagemyndigheit 2014 styrarane 2015 kommunen som barnehagemyndigheit Barnehagejuss Etikk, profesjonsetikk Oppgåvene til kommunen som barnehagemyndigheit Oppdateringar Dele gode eksempel og løysingar Studere meir den anglo-saksiske barnehagemodellen Kvalitetsverktøy frå kommunane i Møre og Roms

18 Mulige framtidige tiltak nokre eksempel Pedagogisk ledelse i barnehage Veilederutdanning Øvingslærere Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Veiledning av ansatte i barnehagen Observasjon og dokumentasjon Arbeid med de yngste barna Forebyggende arbeid mot mobbing Språkutvikling og språkmiljø Forebyggende arbeid med utsatte barn

19 Arbeid vidare med kompetansestrategien Videreutvikle kompetansesatsingen på barnehageområdet studietilbud som tilpasses kompetansebehovet i framtidens barnehage Organisatorisk og strukturell tilpasning til kompetansetilbudene i grunnopplæringen Samordne alle kompetanseutviklingstiltak i hele utdanningsløpet oppbygging strukturer søke- og rapporteringssystemer finansieringsmåter/godtgjørelser utlysning mot UH bruk av FM

20 Informasjon til sektor om kompetansetiltak Informasjon om studier sendes ut til barnehagesektoren i januar/februar, parallelt med informasjon om etter- og videreutdanningstilbud for skolesektoren Udir Magasinet barnehage 2016 kommer ut parallelt med magasinet for skole Direktoratet arbeider helhetlig ut mot begge sektorene Samkjørt informasjon, felles innhold der det er mulig Likestille barnehage- og skolesektoren, synliggjøre helhet/likhet Gir bedre tid for eier og søker til planlegging og tilrettelegging for deltakelse og gjennomføring

21 Samarbeid med UH Direktoratets arbeid og organisering av kompetansetiltak/studietilbud framstår som mer tydelig, helhetlig og forutsigbar for UH-institusjonene Informasjon ut til sektorene skjer til samme tid Tidsfrister for søking er lik Studiestart blir mer lik Kostnader for studiene beregnes lik og er likestilt uavhengig av om tiltak er rettet mot ansatte i barnehage eller skole

22 Kvalitetsverktøy for barnehagane regionale konferansar om kvalitetsverktøy Stjørdal Midt Norge -Pedagogisk dokumentasjon som kvalitetsverktøy -Utviklingsarbeid som kvalitetsverktøy 2015 Udir Rapport, vår 2015 Ståstadsanalysen under revidering planlagt tilgjengeleg haust 2015

23 Ståstadsanalysen Refleksjons- og prosessverktøy for barnehagar som ønsker å drøfte og vurdere kvaliteten på eigen praksis. Grunnlag for felles forbedrings- og kvalitetsarbeid. Analysen bygger på Lov om barnehagar og Rammeplan for barnehagar. Verktøyet har vore tilgjengelig for barnehagar sidan januar 2008 på

24 «Betre Oppvekst»

25 Visjon Betre oppvekst for alle barn og unge i Møre og Romsdal

26 Hovedmål for satsinga Barn og unge sine oppvekstvilkår skal vurderast i alle avgjerder og i all aktivitet hos Fylkesmannen i M&R

27 Artikkel 3

28 Artikkel 12

29 Artikkel 13

30 Strategimål Vi skal arbeide for å sikre barn og unge sin medverknad betre det psykososiale oppvekstmiljøet betre det fysiske oppvekstmiljøet redusere negative konsekvensar av sosiale skilnader for barn og unge

31 2014 Kvalitetsstrategien Konferansar («Berre bli sett - ikkje bli høyrt» & «Kanskje kommer kongen») Kommunebesøk m/kommunebilete Dobbelt grunnlovsjubileum Skjønnsmidlar - medverknad Samarbeidsavtale Fylkeskommunen

32 1.Medverknad frå barn og unge 2.Regional og kommunal planlegging 3.Folkehelse 4.Gjennomføringsgrad i vidaregåande opplæring 5.«Betre oppvekst»

33 Aktuelle orienteringar Følgeevaluering av kompetansestrategien Arbeider med studietilbod behova i sektoren Udir Magasinet Barnehage i mai

34 Viktige datoar «Den vanskelege samtalen» 20. og 21.april (Ålesund og Kristiansund) Fagdag 7.mai (Molde) Barnehagekonferansen 29. og (Ålesund)

35 «Skolesatsingen»

36 «Skolesatsingen» Ei større satsing for å betre utdanningssituasjonen for barn og unge med tiltak i barnevernet

37 Dialogkonferanse 4.februar Skole og barnevern saman for å: Skape felles fagleg forståing for kva som skal til for å sikre læring og meistring for barn og unge med tiltak fra barnevernet. Gi innspel til tiltak som bidrar til at fleire gjennomfører vidaregåande opplæring. Gi faglege innspel til ein kunnskapsbasert fagleg rettleiar for tilsette i skole- og barnevernsektoren.

38 Læring fra forsking Kva veit vi om kva som skal til for å styrke skolegang for barn i barnevernet? God skole er godt barnevern!

39 Cirka barn med tiltak fra barnevernet i 2012 Cirka ti prosent av barn og unge vil i løpet av oppveksten ha vore i kontakt med barnevernet Bare 4 av 10 barn og unge med tiltak fra barnevernet gjennomfører vidaregåande skole. Det går dårlegare med barn i barnevernet enn med andre barn. Ikkje alle barn og unge i barnevernet gjer det dårleg på skolen!

40 Meistring av skole og utdanning er ein av dei einskildfaktorane som har størst «betydning» for å lykkast i vaksenlivet

41

42 Kva virker positivt? Oppmerksomheit Forventningar Stabilitet

43 Kva virker positivt? Tidleg og kontinuerleg kartlegging Tett samarbeid og kontakt med elevane og deira omsorgspersonar Forpliktande tverretatleg og tverrfagleg samarbeid

44 Kva virker positivt? Underbygge eleven sin eigen motivasjon for skole og vidare utdanning Tilstrekkelege ressursar i skolen og høg kompetanse hos læraren Tiltak bør settast inn i ordinær skole

45 Kva virker positivt? Å ha ein viktig person i livet Ettervern Tilrettelegging av utdanning på institusjon

46 Meld deg på til DIALOGKONFERANSEN i Molde 4.februar. Påmeldingsfrist 30.januar