«Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland

Transkript

1 «Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland

2 Strategi for kompetanse og rekruttering Mål og innhald System for kompetanseutvikling -kompetanseutviklingstiltaka Aktørane sine roller og ansvar

3 Tematiske satsingsområde Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfald Eit godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov

4 Strategi for kompetanseutvikling (forrige strategi) 2. OVERORDNEDE MÅL Kunnskapsdepartementet ønsker gjennom denne strategien å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Strategien skal også stimulere til kompetanseutvikling for kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeiere, høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø.

5 Strategi for rekruttering (forrige strategi) Barnehagen Barnehagen har ansvar for å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø til barns beste. Den skal både være både en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal bygge på den beste tilgjengelige kunnskapen om barns utvikling og behov. Den skal sikre individuell oppfølging, støtte og stimulering av det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Ivaretakelse av dette krever at barnehagen har sammensatt kompetanse, utvikles som lærende organisasjon og jobber for et godt og engasjerende arbeidsmiljø.

6 Strategi for framtidens barnehage Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at bhg er en lærende organisasjon.

7 Strategi for framtidens barnehage Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen.

8 Kvifor lærande organisasjon? Intensjonen med å utvikle pedagogiske verksemder som lærande organisasjonar, er å få betre barnehagar og skular! Det handlar om å utvikle kvaliteten! *barn, *foreldre, *tilsette

9 Barnehagekvalitet Med barnehagekvalitet menes barnas, foreldrenes og de ansattes oppfatninger av og erfaringer med barnehagen og i hvilken grad barnehagen oppfyller faglige og samfunnsmessige kriterier på hva en god barnehage er Kvistad og Søbstad (2005)

10 Kvalitetsperspektivet deltakande tilnærming I et demokratisk samfunn med vekt på brukerorientering, er det viktig å legge en deltakende tilnærming til grunn for kvalitetsutvikling. Dette krever at alle interessenter kommer til orde (BFD, 2005)

11 Ny formålsparagraf, Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene osv.

12 Rammeplanen - heilskapleg læring Rammeplanen for innhaldet i og opgåvene til barnehagen gjer greie for samfunnsmandatet til barnehagen. Innhaldet i barnehagen skal byggje på eit heilskapleg læringssyn, der omsorg leik og læring er sentrale delar. I tillegg er sosial og språkleg kompetanse og sju fagområde viktige delar av læringsmiljøet i bhg.

13 Heilskapleg læring Barnehagen skal sjå omsorg og oppseding, leik og læring og sosial og språkleg kompetanse i samanheng. Barnehagen skal vere ein kulturarena der barnet er medskapar av sin eigen kultur. Alt dette er ein del av innhaldet i barnehagen, og ein må sjå det som ein del av ein samanvoven og kompleks heilskap. (KD, 2006:21)

14 Heilskapleg læring fem punkt 1. Læring som indre prosessar 2. Læring omfattar både tileigning og anvending 3. Læring er primært individuelle prosessar 4. Det er heile barnet som har lært 5. Læring endrar barnet sin kompetanse (Lillemyr, 2004)

15 Heilskapleg læring og Lærande organisasjon Kompleks og samanvove Sjå heilskapar og ikkje fragment Senge hevdar at den opplæringa mennesket får i å dele opp og fragmentere verda, er med å gjere sitt til at mennesket taper evna til å sjå større samanhengar og konsekvensar av sine handlingar.

16 Den lærande organisasjon Organisasjonar der deltakarane jamnleg utviklar evna til å skape ønska resultat, der nye ekspansive tankesett blir framelska, der kollektive ambisjonar får spelerom, og der menneska kontinuerleg lærer meir om korleis ein lærer saman. (Senge, 1990:9)

17 Individuell læring organisasjonslæring Senge (1990) hevdar at organisasjonar berre lærer ved at menneske lærer. Individuell læring er ein føresetnad for organisasjonslæring, men individuell læring garanterer ikkje for læring i organisasjonen. Kva må til?

18 Den lærande organisasjon - fem kjernedisiplinar Systemtenking Personleg meistring Mentale modellar Å skape felles visjonar Gruppelæring

19 Systemtenking; hjørnesteinen Systemtenkinga integrerer disiplinane og smeltar dei saman til ei eining av teori og praksis Systemorienteringa er nødvendig for å sjå korleis dei einskilde disiplinane heng saman og stadig grip inn i kvarandre Personleg meistring, mentale modellar, felles visjonar og gruppelæring; nødvendige for å utløyse systemtenkinga sitt potensiale

20 Personleg meistring Det åndelege fundamentet i den lærande organisasjon Gjennom meistring av sitt fag og kunnskap om det, får ein høg grad av personleg meistring Høg grad personleg meistring medfører evne til å vurdere og forstå kva resultat som er av betydning i arbeidet

21 Personleg meistring Disiplinen tek ikkje utgangspunkt i problem ein ønskjer å bli kvitt, men at ein starter med å klarlegge det som verkeleg betyr noko I dette ligg det eit stort potensiale for organisasjonen

22 Mentale modellar Inngrodde antakelsar og generaliseringar som påverkar både våre oppfatningar og handlingar Svært ofte skjult i oss I organsiasjonen kan grupper av tilsette ha fastlåste meiningar om kva som er mogleg og ikkje mogleg

23 Å skape felles visjonar Å skape felles bilete og forteljingar om kva framtid vi ønskjer oss, handlar om å skape felles visjonar Har med mål for verksemda å gjere Handlar om å skape ein felles identitet for dei som arbeider i organisasjonen Ikkje nok at visjonen er nedfelt i planar, formulert eller pålagt i form av vedtak og formalitetar

24 Å skape felles visjonar Der det finnes en ekte visjon vil mennesker skape og lære, ikke fordi de blir fortalt hva de skal gjøre, men fordi de har lyst, (Senge, 1990:15) Leiarar kan ha personlege visjonar som aldri vert omdanna til felles visjonar Å omsette individuell visjon til felles visjon vil kreve system og sett av prinsipp og retningslinjer

25 Gruppelæring Gruppelæring startar med dialog Gruppelæring handlar om å tileigne seg kompetanse til å tenkje i fellesskap Dersom ikkje grupper kan lære, kan ikkje organisasjonen lære Behov for sjølvforsvar kan få store konsekvensar for korleis ei gruppe fungerer og kva læringspotensial ho har

26 Parallell utvikling av disiplinane Av vesentleg betydning at dei fem disiplinane vert utvikla parallelt Å praktisere desse disiplinane krev livslang læring Ein vert aldri ferdig med å skape den lærande organisasjon, ei heller med å utvikle barnehagekvaliteten

27 Kva kjenneteiknar ein lærande barnehage? 2 og 2

28 «Kvalitet 2020» Rekruttering og kompetanse for kvalitet i barnehagane i Møre og Romsdal

29

30

31 Innhald INNLEIING Oppdraget Mål Bakgrunn for planen Utfordringar TILTAK Tiltak på kort sikt Tiltak på lengre sikt STATISTIKK Tal Møre og Romsdal MÅLGRUPPER Målgrupper for planen Målgrupper for tiltaka

32 Innhald SATSINGAR/TEMA GLØD-prosjektet Likestilling Implementering av strategien leiing, lærande organisasjon ( ) Eit godt språkmiljø for alle barn Danning og kulturelt mangfald Barn med særskilte behov AKTØRANE ROLLER OG ANSVAR SAMARBEIDSPARTAR ROLLER/ANSVARSFORDELING SAMFUNNSKONTAKT Mål Tiltak : innslag i media UTDANNINGSTILBOD Barnehagelærarutdanning Kompetanseheving for assistentar Fagarbeidarar osv KOMPETANSEHEVING I REGI AV FYLKESMANNEN Tiltaksplan Tiltaksplan Tiltaksplan Tiltaksplan

33 Regionale utviklingsarbeid regionale utviklingsarbeid knytt til tematiske satsingsområde Utviklingsmidlar frå FM

34 Kompetanseheving i regi av Fylkesmannen Kommunen som barnehagemyndigheit - implementeringskompetanse, vekt på leiing - strategisk kompetanseplanlegging - studietur (2015 eller 2016) Styrarar/barnehageleiarar -omdømmebygging

35 Felles utfordring felles mål Ulike aktørar og ulike roller, men felles mål om stadig betre barnehagar!