PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING BARNEHAGANE og BARNEHAGESEKTOREN. Klepp kommune. Barna vår framtid

Transkript

1 ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE Postadresse: Klepp kommune Postboks Kleppe PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING BARNEHAGANE og BARNEHAGESEKTOREN Klepp kommune E-post: Sentralbord: Organisasjonsnummer: Barna vår framtid

2 FORORD Denne planen er blitt revidert etter innspel frå foreldre, tilsette, leiing og politikarar i Klepp. Planen har vore drøfta i styrargruppa, i det kommunale foreldreutvalet og med fagorganisasjonane. Planen er endeleg vedteken i hovudutvalet for skule og barnehage Planen er laga for å få ein felles ståstad for alle barnehagane i Klepp. Han vil vera eit utgangspunkt for vidare prioritering, planlegging, gjennomføring og vurdering i den enkelte barnehagen. I tillegg vil planen synleggjera kva Kleppbarnehagen står for. Planen sitt hovudsiktemål er likevel at barn i barnehagane i Klepp skal få eit best mogleg tilbod. Kvalitetsplanen skal vera retningsgjevande for arbeidet med kvalitetsutvikling i organisasjonen. Kvalitet kan ha ulike fokus. Denne planen omfattar både inntakskvalitet, rammekvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Planen skal også liggja til grunn for barnehageeigar si oppfølging av barnehagane. Dei private barnehagane i Klepp er ein viktig del av det totale barnehagetilbodet i kommunen. Kommunale og private aktørar står saman om å gje barn i Klepp eit best mogleg tilbod. Kvalitetsutvikling i barnehagesektoren i Klepp skal skje i balanse mellom forskingsresultat, politiskadministrativ styring både nasjonalt og lokalt og ikkje minst - kartlagde behov hos barn, foreldre og tilsette i barnehagane i Klepp. Derfor er det naudsynt å kombinera føringane i denne planen med barnehagebasert vurdering og utvikling. Utdanningsdirektoratet sin ståstadsanalyse og Udir si foreldreundersøking, barn sin medverknad og pedagogisk dokumentasjon må difor og gje føringar for kvar einskild barnehage sine prioriteringar. FORMELLE FØRINGAR Denne kvalitetsplanen byggjer på krav og målsettingar i Lov om barnehagar og på «Rammeplan for innhald og oppgåver i barnehagen». Andre sentrale dokument og statlege føringar Stortingsmelding 24 ( ) Framtidens barnehage Stortingsmelding 19 ( ) Tid for leik og læring Kompetansestrategi for barnehagesektoren (Kdep) 2

3 DEL 1: GRUNNLAGET KOMMUNEN SIN VISJON BARNA VÅR FRAMTID Kommunen sin visjon forpliktar. Barn som går i barnehagen i Klepp i skal vera aktive bidragsytarar i samfunn og arbeidsliv fram mot år ETATEN SIN VISJON MEIR LÆRING FOR ALLE livsmeistring og danning leik undring, utforsking og magi Rammeplanen har eit breitt og heilskapleg syn på læring. Barnehagen si læring omfattar difor både kognitive, motoriske, språklege, sosiale, etiske og estetiske område. Små barn lærar best gjennom leik. VERDIAR MENNESKEVERD ulike og unike likeverd meining, meistring og lukke RESPEKT godta ulikskap mangfald medverknad OMSORG bli sett anerkjent inkludert Kvart barn skal oppleva seg som verdfull. Kvart barn skal gjennom gode relasjonar, leik, gode opplevingar og varierte læringssituasjonar, utvikla positiv sjølvkjensle. 3

4 DEL 2: OMRÅDE FOR KVALITETSARBEID Medverknad Barnehagen skal legga til rette for at alle barn får vera med å gje uttrykk for korleis dei opplever kvardagen sin i barnehagen. Barna skal bli sett og høyrde og få vera med å påverka eigen kvardag. Barnehagen skriv i årsplanen korleis dei vil sikra at barna får prega eigen kvardag, vera med å planleggja og evaluera dagen og innhaldet i barnehagen. Syn på barn Kvart einaste barn er unikt. Kvart einaste barn har krav på og skal oppleva meistring, respekt og likeverd. Barndommen har sin eigenverdi og er mykje meir enn ein fase på vegen og meir enn eit middel til å nå mål som kjem seinare i livet. Barn skal vera ein del av fellesskapet. Fellesskapet sitt ansvar er å løfta barn fram utan krenking og mobbing. Auka individualisering gjer behov for å ha fokus på fellesskap og forståing av demokrati. Leik Leiken har ein sentral plass i barna sine liv. I Kleppbarnehagen har leiken eigenverdi, og leik er viktig i barnekulturen. Barna skal bruka sin kompetanse og sitt engasjement til å uttrykkja seg gjennom leiken. Kleppbarnehagen legg til rette for at barna sine mange uttrykksformer får koma fram gjennom rike leikeerfaringar. Læring Barn lærer gjennom å få oppleva og erfara. Undring, utforsking og nysgjerrigheit er heilt sentralt i barn si læring. Læringsomgrepet i barnehagen er heilskapleg og vidt. Det omfattar kunnskap, haldningar og ferdigheiter, men og danning, omsorg, leik, læring, språk og ulike fagområde. Barna i barnehagane i Klepp skal difor oppleva læring kognitivt, sosialt, etisk, estetisk og fysisk-motorisk. Barna veks opp i ei digital verd. Personalet må ha digital kompetanse for å møta barna sin nysgjerrigheit og utforsking, og til å inkludera det digitale verkemiddel når det har ein pedagogisk og fagleg verdi. Språk Barnehagane må vera bevisste på at kommunikasjon og språk påverkar alle sider ved barna si utvikling. Gjennom samspel og dialog skal barna få støtte i sin språklege utvikling. Alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmar kommunikasjon og ein heilskapleg språkutvikling. I Kleppbarnehagen vil ein nytta element frå «Marte Meo» som til dømes å følgja barnet og stadfesta barnet sitt initiativ. Vi vil og ha fokus på å setja ord på det barnet gjer, på kjensler og på objekt gjennom heile dagen. Slik lærer barn å forstå verda rundt seg, og på denne måten tileignar barnet seg språklege ferdigheiter. Barna skal oppleva at dei vaksne hjelper dei til å setja ord på situasjonar som dei opplever som vanskelege, og at barna får hjelp til å løysa konfliktar med språklege verkemiddel. Leseglede skal ha fokus. Bøker fremmar barna sitt ordforråd og forståing meir enn noko anna. 4

5 VAKSNE I MØTE MED BARN I Kleppbarnehagane er den autoritative vaksenrolla implementert. Den legg føringar for dei vaksne sitt samspel med barn. Dei vaksne har alltid ansvaret for relasjon, omsorg og utviklingstøtte i møte med barn. Barnehagelova og rammeplanen føreset og eit tett og aktivt samarbeid mellom barnehagen og foreldra. Forsking viser at omsorgsfulle og grensesetjande vaksne (autoritative vaksne) lukkast best med oppsedinga. Barnehagane i Klepp vil byggja på dette synet på vaksenrolla i si rettleiing og samhandling med foreldra. DET AUTORITATIVE KRYSSET MYE KONTROLL LITE VARME AUTORITÆR K O N T R AUTORITATIV RELASJONSAKSE O L FORSØMMENDE L A ETTERGIVENDE K S E LITE KONTROLL MYE VARME Den enkelte vaksne som arbeidar i barnehagen, skal få rettleiing slik at dei utviklar seg til å gje barna den omsorg og utviklingstøtte som kvar enkelt treng. «Marte Meo» vert nytta som hovudmetode i rettleiing av personalet. Marte Meo er ein modell for analyse av samspel mellom menneske. Metoden består av to deler : Ein analysedel og ein del der ein ser på kva ein kan gjera meir av, slik at barna skal få best mogleg utviklingsstøtte av den vaksne. Den viktigaste reiskapen til metoden, er analyse av samspel som gjer det mogleg å finna det enkelte mennesket sin kompetanse. Videoopptaka gjev høve til å formidla dette ved analyse av film, og dermed vidareutvikla den enkelte sin samspelskompetanse. I tillegg til denne metoden for rettleiing har vi tilsette med anna utdanning innan rettleiing som vi nyttar oss av. GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Godt psykososialt miljø mellom vaksne og barn er viktig for barna si utvikling. Med bakgrunn i denne forståinga har vi lagt stor vekt på å rettleia dei vaksne til å vera autoritative i møte med barn. Dei vaksne er rollemodellar for barn i både det dei seier og det som kjem til uttrykk gjennom ulikt kroppsspråk. Samspelet med barnet er alltid den vaksne sitt ansvar og den vaksne har plikt til å søka rettleiing, for å få til eit betre kommunikasjonsmønster med barnet. I Kleppbarnehagen har dei tilsette alderspesifik forståing av sosiale og psykologiske prosessar, om korleis mobbeåtferd blir utvikla og kva ein kan setja inn av nødvendige tiltak for å førebygga og ta tak i problema som kan oppstå. Klepp kommune, inkludert barnehagane og skulane i Klepp, er med i partnarskap mot mobbing. 5

6 RAMMER FOR BARNEHAGEN I KLEPP Kleppbarnehagen skal ha eit fysisk miljø som fremjer alle barn si utvikling, som har ein estetisk dimensjon og som bidreg til eit allsidig tilbod av aktivitetar. Utforminga av det fysiske miljøet skal støtta barna si læring. TILSTREKKJELEG KOMPETENTE TILSETTE Kommunestyret i Klepp har vedteke at innan 2020 skal 50 % av personalet i barnehagane ha barnehagelærarutdanning. Resten av personalet skal ha fagbrev som barne- og ungdomsarbeidarar eller anna relevant utdanning. Det er eit mål å rekruttera fleire menn og fleire med migrasjonskompetanse. Vaksendekkinga i barnehagane i Klepp har dei siste 20 åra vore 1 vaksen pr. 3 barn under 3 år,og 1 vaksen pr. 6 barn over 3 år. Denne norma er viktig for å oppretthalda kvalitetsnivået. Ein lovendring frå aug 2018 har slått fast denne normen som gjeldande for alle barnehagane i Noreg. LEIKE OG OPPHALDSAREAL Ein rettleiande norm (rundskriv F- 08/2006) for leikeareal inne er 4 m2 for barn over 3 år og 1/3 meir for barn under 3 år. Norma for leikeareal har i Klepp kommune vore 4 m2 for barn over 3 år og 5,5 m2 for barn under 3 år. Klepp kommune reknar og som eit minimum at leikearealet ute skal vera 6 gangar så stort som godkjent leikeareal inne. Desse minimumskrava for leikeareal er fastsatt i barnehagane sine vedtekter. 6

7 DEL 3. TIDLEG INNSATS STYRKA TVERRFAGLEG SAMARBEID Arbeidet i Kleppbarnehagane er ein del av kommunen sitt tverrfaglege tilbod innan oppvekst. Oppvekstplan skal leggast til grunn for arbeidet med tidleg innsats og sikra tverretatleg samarbeid. Tidleg og rett hjelp er viktig for at barn ikkje skal utvikla vanskar. Barnehagane i Klepp skal kunna avdekkja vanskar og setja inn tiltak som vil hjelpa det enkelte barn til å oppleva meistring og utvikling. Firfotmodellen skal nyttast som eit felles verktøy i barnehagane og i tverrfagleg samarbeid for kartlegging av samansette vanskar. Frå vedtok Stortinget en endring i barnehageloven som gjeld førskulebarn med særskilte behov. I denne endringa får PPT ein meir sentral rolle når det gjeld rettleiing av dei ulike barnehagane både på individ og systemnivå. PPT skal vera med å støtte barnehagane i arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling. Derfor vil PPT ha ein meir sentral plass i barnehagane i åra som kjem. Etter ny barnehagelov skal ein gje meir hjelp og støtte til barn innanfor det ordinære tilbodet i kvar enkelt barnehage. MANGFALD OG INKLUDERING Barnehagane i Klepp har mange barn med fleirspråkleg bakgrunn, og Kleppbarnehagen skal sørgja for at alle barn blir inkluderte og får delta i fellesskapet. I barnehagealderen blir grunnlaget lagt for god helse og meistring, både fysisk og psykisk. Gutar og jenter skal ha likeverdige forhold i barnehagen. Det inneber at personalet er bevisste på mekanismar som forsterkar kjønnsrollene. To barnehagar og to skuler deltar i nasjonal satsing om inkluderande barnehagemiljø. Målet er at den kompetansen dei får opparbeida skal delast med dei andre barnehagane i kommunen. TETT SAMARBEID MED FORELDRA Barnehagen skal leggja til rette for samarbeid og god dialog med foreldra. På individnivå skal barnehagen legga til rette for jamlege samtalar, der ein kan dela observasjonar og vurderingar knytta til barnet si utvikling. Det er nødvendig å sikra denne dialogen og få til eit godt samarbeid for å finne fram til kva tilrettelegging den enkelte treng. Både foreldra og personalet må forhalda seg til at dei har eit samfunnsoppdrag og eit verdigrunnlag som barnehagen skal forvalta. 7

8 Tett foreldre samarbeid Mangfald og inkludering Autoritative, omsorgsfulle vaksne Tidleg innsats Språk Styrka tverrfagleg samarbeid Godt, trygt psykososialt miljø DEL 4. IMPLEMENTERING - KLEPPBARNEHAGANE SOM LÆRANDE ORGANISASJONAR Kleppbarnehagane nyttar analyser for å finna eigne område for satsing. Vidare vert det halde barnesamtalar og drive pedagogisk dokumentasjon. For å heva kvaliteten er dei felles satsingsområda og områda som blir avdekka gjennom barnehagen sine eigne analysar viktige for vidare utvikling. Kvar barnehage må ha eigen årsplan med plan for kompetanseutvikling. Barnehagebasert kvalitetsutvikling handlar om at organisasjonen sjølv avdekkjer kva område dei må ta tak i og utvikla. Implementering av statlege og kommunale føringar skal også støtta opp om barna og foreldra sine innspel og behov. Barnehagebasert kompetanseutvikling inneber at tilsette på ulike måtar skaffar seg kompetanse for å realisera kvalitet i tilbodet til barna. Leiarane sitt arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling er avgjerande for tilbodet til barna. Implementering av intensjonar og tiltak i denne planen blir vurdert i samband med kvar årsrapport. 8

9 DEL 5. VIDARE SATSING Alt arbeid som ein gjer i Kleppbarnehagen må være forankra i rammeplan for barnehagar og ha fokus på kva positive endringar det fører til for barna. Satsinga på utvikling av samspelsferdigheiter hos dei vaksne fortset. Resultat frå forsking «Med blikk for barn» og «Heile barnet heile løpet» viser til at dei vaksne har varierande kompetanse og ferdigheiter i møte med barn. I Kleppbarnehagen skal vi sikra at ALLE dei tilsette er med i kompetanseheving for å auka kvaliteten i læringsmiljøet. Utdanning av dei tilsette til «Marte Meo praktikarar» fortset, slik at alle barnehagar får slik kompetanse. Praktikarane skal arbeida praktisk i barnehagane med ei auka forståing på kva barn treng av utviklingstøtte i sin kvardag. Ved å auka kompetansen hos dei tilsette hevar vi det allmennpedagogiske tilbodet. Dette arbeidet støttar opp om prinsippet om tidleg innsats. Vi reknar med å ha fullført kompetansehevinga i løpet av Styrka kvaliteten til dei minste barna i barnehagane våre. Det vil kreva meir kunnskap om dei minste og vi vil legga til rette for vidare utdanning innan småbarnspedagogikk. Språkleg medvit hos den enkelte tilsette er ei viktig sentral og lokal satsing. Den enkelte barnehagen må ha språk som ein av satsingsområda og arbeida med lesing som ein del av bevisstgjeringa. Samstundes må ein kopla elementa i «Marte Meo» saman med kva tiltak ein skal setja i gang med i barnehagen, når det gjeld å ha meir fokus på språk. Barnehagane må sjølv ta ei analyse for å sjå på kva tiltak dei må ha for å sikra at barna vert lese for, og at dei vaksne har fokus på å nytta språket aktivt i møte med barn heile dagen. Leiarane i Kleppbarnehagen spelar ein sentral rolle i implementering og i at barnehagen skal vera ein lærande organisasjon. Det er etablert eit samarbeid med Dronning Mauds Minne for barnehagelærarutdanninga i Trondheim. Dei støttar oss i felles kompetanseheving for styrarane og dei pedagogiske leiarane. Fokus i denne opplæringa er verdibasert leiing, og korleis skape felles framtidsbilete for utviklinga av Kleppbarnehagen. Denne opplæringa vil vare ut Styrarane har leiarmøte og nettverk der vi vil legga vekt på å dela erfaringar og kunnskap. Det blir viktig å ha fokus på dei nye områda i rammeplanen for å sikra implementering i barnehagane. Plan for IKT som skal implementerast i løpet av