Selbu kommune. Saksframlegg. Kommunereformen Selbu kommune - sluttvedtak. Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stig Roald Amundsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereformen Selbu kommune - sluttvedtak Vedlegg: Intensjonsavtale utkast per 20 april 2016 Værnes kommune Utredning av 0-alteranativet Selbu kommune med det interkommunale samarbeidet vi har i Værnesregionen i dag Utredning Værnes kommune Rådmannens innstilling 1. Selbu kommune skal bestå som egen kommune med fortsatt interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. 2. Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles. 3. På bakgrunn av ovennevnte vurderer kommunestyret at grunnlaget for å fortsette som egen kommune er godt.

2 Saksopplysninger Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene senest 30. juni Det nærmer seg 1. juli og den kommunale prosessen av kommunereformen går altså mot slutten. Denne saken dreier seg om hvilket standpunkt Selbu kommune vedtar med tanke på kommunesammenslåing eller ikke. Selv om det per i dag ikke foreligger noen aktuelle sammenslåingsalternativer for Selbu kommune sin del, så skal kommunestyret i denne saken endelig behandle kommunens beslutning. Det er i teorien mulig å fatte vedtak om kommunesammenslåing (at det er ønskelig med en eller flere nabokommuner) selv om det ikke foreligger noen intensjonsavtale eller aktuelt sammenslåingsalternativ. Rådmannen anser det imidlertid som lite sannsynlig at dette vil skje, verken i Selbu eller i noen annen kommune. Saken med vedtak skal så i sin helhet oversendes fylkesmannen innen 1. juli Vedtak innen denne fristen om sammenslåing vil gi de kommunene som slår seg sammen økonomiske virkemidler. Fylkesmannen vil så vurdere og analysere resultatet og komme med sine egne vurderinger i høst. Fylkesmannens vurdering og kommunens vedtak sendes over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Endelig behandling og vedtak i Stortinget kommer våren Fakta om reformen: Kommunereformen Stortingets vedtak og regjeringens invitasjon i Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Målene for reformen er nærmere omtalt nedenfor. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått ansvar for langt flere velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og

3 utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ekspertutvalgets anbefalinger Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som fikk mandat til å utrede forutsetningene for kommunereformen. Utvalget leverte foreløpig rapport i mars 2014 og sluttrapporten i desember I figuren nedenfor vises ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur: Kriteriene er ment å angi hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller og oppgaveløsning. Dette må i neste omgang vurderes med utgangspunkt i kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Innenfor hver av de fire rollene har kommunen samfunnsmessige hensyn, slik figuren viser. Ekspertutvalget ga i tillegg anbefalinger om å prioritere funksjonelle samfunnsutviklingsområder med minst innbyggere for å sikre god oppgaveløsning uten bruk av interkommunalt samarbeid samt at staten må redusere detaljstyring og legge til rette for politisk deltakelse. Som fremhevet i utredningen av 0-alternativet så anses det å være bred oppslutning om målene ved kommunereformen, men diskusjonen og usikkerheten er knyttet til hvorvidt kommunesammenslåing slik det legges opp til i denne kommunereformen er egnet virkemiddel for at

4 kommunene kan oppfylle kriteriene og dermed oppnå målene med reformen. Utredningene som er foretatt har dreid seg om å belyse dette spørsmålet. Nye oppgaver til kommunene I kommuneproposisjonen er regjeringens utgangspunkt at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar. Regjeringen la våren 2015 fram en melding til Stortinget Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner med forslag til nye oppgaver. Ved Stortingets behandling av nevnte melding og av Innst. 333 S ( ) 9. juni 2015 besluttet stortinget at nye oppgaver skal overføres til kommunene. Stortinget sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer til kommunene, med noen unntak. Kommunal og moderniseringsdepartementet sendte 1. juni 2016 ut et høringsnotat med forslag til lov og forskriftsendringer i tråd med dette. Høringsfrist er 1. oktober Oppgaver som er omfattet av høringen i denne omgang er følgende: Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Vigsler som i dag utføres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Kollektivtransport (kun til de største kommunene under bestemte forutsetninger) Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal imidlertid håndteres i andre løp, dvs følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatet for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren, men de er ikke en del av selve høringen. Oppgaveendringene som skal håndteres i andre løp er bl.a.: Basishjelpemidler Reformarbeid knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn Forsøk med varig tilrettelagt arbeid (VTA) Oppgave- og finansieringsansvar i barnevernet Tannhelsetjenesten Oppgaver på rehabiliteringsområdet Finansieringsansvar for pasienttransport Forsøk med distriktspsykiatriske sentre (DPS) Forenkling av utmarksforvaltning Forenklinger innen plandelen av plan- og bygningsloven Forvaltning av verneområder Motorferdsel i utmark Vannscooterregelverket Tilskudd til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap jordbruket

5 Konsesjonsbehandling av småkraftverk Lokal nærings- og samfunnsutvikling Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet Sekretariat for forliksrådet Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Tidsfrist Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp. De fleste kommunene også Selbu kommune og alle de andre kommunene i Værnesregionen følger løpet som krever vedtak innen sommeren 2016 og med proposisjonen om ny kommunestruktur i Stortinget våren Sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Økonomiske virkemidler Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Dvs for de kommuner som gjør vedtak om sammenslåing innen Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner

6 4 kommuner eller flere kommuner Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. Hvis kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal slår seg sammen innebærer det en engangstøtte (engangskostnader + reformsstøtte) på 70 mill. kr. Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunereformen og det nye inntektssystemet Departementet har høstet kritikk for at endringer i inntektssystemet ses i sammenheng med kommunereformen da det kan medføre at kommuneøkonomien blir underordnet inntektssystemet og gjør at graden av frivillighet i sammenslåingsdebatten føles redusert. Det var derfor knyttet stor interesse for effektene av omlegging av inntektssystemet for kommunene som ble presentert i kommuneproposisjonen i starten av mai. Det er inngått forlik i Stortinget mellom regjeringspartiene og Venstre om de viktigste endringene, men endelig vedtak er ikke fattet. Hovedessensen i omlegging av inntektssystemet dreier seg om strukturkriteriet. Det skal ikke lenger kompenseres gjennom inntektssystemet at små kommuner i tettbygde strøk sender regningen for høye administrasjonskostnader til de øvrige kommunene. Regjeringen vil altså ikke lenger støtte opp under det å være frivillig liten kommune. Resultatet av forhandlingene blir at alle kommunene beholder 50 % av basistilskuddet (basistilskuddet er p.t. 13,2 mill. kr). Spredtbygde kommuner får beholde større andeler og det oppnås fullt basistilskudd om en kommune overstiger en grenseverdi på 25,4 km for å nå 5000

7 innbyggere. Kommuner med lavere grenseverdi får redusert basistilskuddet gradert etter hvor nært man er opp til grenseverdien. Ellers er det gjort noen endringer i kostnadsnøklene. Kostnadsnøklene bygger på statistikk og skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene når det gjelder demografi, levekår, bosettingsmønster m.v. De regionalpolitiske tilskuddene er noe endret og er forsøkt gjort mer målrettet, men trenden er at mer av tilskuddene gis pr. innbygger og mindre pr. kommune. Selbu kommune har en reiseavstand på mindre enn 25,4 km for å nå 5000 innbyggere, og blir dermed klassifisert som frivillig liten. Av den grunn blir basistilskuddet redusert med om lag kr 1,5 mill. fra og med Endringene i kostnadsnøklene fanger opp at vi er dyrere å drive enn gjennomsnittet gjennom behovsindeksen vår, men fordelingsvirkningene av endringene i kostnadsnøklene tilsier at vi får marginalt mindre enn tidligere for å dekke våre merkostnader. Omlegging av distriktstilskuddene gir oss marginalt mere basert på vår beregnede distriktindeks. Fylkesmannen har foretatt noen beregninger på hvilke utslag dette gir for kommunene i Sør- Trøndelag, og for Selbu kommunes del er virkningen totalt sett (med forbehold) at vi får en reduksjon med om lag kr 409 pr innbygger i 2017 sammenlignet med 2016, dvs samlet reduksjon på ca kr 1,7 mill. Det som er verdt å merke seg er at endringene i kostnadsnøklene er likt som det forslaget som var sendt på høring som Selbu kommunen gav uttalelse til men med unntak for kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Her skal det foretas ytterligere utredninger og vektingen av dette kriteriet holdes uendret i forhold til i dagens delkostnadsnøkkel i påvente av denne utredningen. Selbu kommune og kommunereformen Selbu kommune startet arbeidet med prosessen rundt Kommunereformen da det kom henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i september Utredningsalternativer Første vedtak om retningsvalg ble fattet av Kommunestyret I uprioritert rekkefølge Lød vedtaket slik «1. Selbu kommune med det interkommunale samarbeidet vi har i dag 2. Selbu og Tydal kommuner slåes sammen til en kommune med interkommunalt samarbeid. 3. Selbu kommune slås sammen med hele eller deler av Værnesregionen til en Storkommune» I referatsak til kommunestyret vedr. rapportering av status om Kommunereformen til Fylkesmannen, ble det orientert om at alternativ 2 i vedtaket fra 19.jan. Selbu og Tydal kommuner slåes sammen til en kommune med interkommunalt samarbeid er ikke lenger reelt, da Kommunestyret i Tydal har vedtatt at sammenslåing kun med Selbu kommune ikke er et alternativ. I e-post av fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til rådmannen i Selbu og rådmannen i Tydal ble det stilt spørsmål om det er aktuelt med nye samtaler mellom Selbu og Tydal? Det ble besvart at dette ikke var aktuelt. Kommunestyret i Selbu kommune hadde først et vedtak der kommunesammenslåing mellom Selbu og Tydal var et alternativ. Tydal kommune derimot, hadde ikke vedtak om dette. Derfor så Selbu kommune det ikke som naturlig og fortsatt ha dette som alternativ. Det ble også gjentatt senere i prosessen, der Formannskapet i Selbu rettet en henvendelse til Tydal om det samme, men også denne gang ble dette svart fra Tydal at dette ikke er noe aktuelt alternativ for deres del. Situasjonen er da slik at Selbu kommune står i dag fortsatt åpen for å diskutere et evt. samarbeid/felles utredning, men dette er ikke aktuelt så lenge Tydal har fattet vedtak som ikke inkluderer Selbu og Tydal som et alternativ.

8 Selbu kommune har da 2 alternativer i denne prosessen (uprioritert rekkefølge): «1. Selbu kommune med det interkommunale samarbeidet vi har i dag. 2. Selbu kommune slås sammen med hele eller deler av Værnesregionen til en Storkommune» Selbu kommune må vurdere utredningsalternativene satt opp imot målene for reformen, kriteriene og anbefalinger som staten har satt for robuste kommuner i fremtiden samt gå inn på det interkommunale samarbeidet med sine muligheter og utfordringer. Reformarbeidet utfordrer oss dessuten til å tenke i et langsiktig perspektiv, og slik at konsekvenser og muligheter av nye trender blir vurdert. Stortinget har slått fast at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid vil derfor være et sentralt tema i vurderingen av en eventuell kommunesammenslåing opp mot alternativet ved å bestå som egen kommune. Regjeringen varsler gjennom kommuneproposisjonen for 2017 at den vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Aktiviteter i prosessen Administrasjonen i Selbu kommune har deltatt i alle prosjektledermøter i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndealg, der så å si alle kommunene i Sør-Trøndelag har vært representert. Vi har også vært i Osen kommune etter invitasjon fra Ordføreren der. Folkemøte i Selbu ble avholdt og med ca. 100 tilhører hver gang. Folkemøtene ble direktesendt på Nea Radio (også på Fjell TV 3. mai). Temamøtet i Værnesregionen om demokratiaspektet, avholdt i mai Det har vært jevnlige møter i styringsgruppen i Selbu kommune (styringsgruppen består formannskapets medlemmer, en representant fra de politiske partier som ikke er representert i formannskapet og en tillitsvalgt med vararepresentanter). Spørreundersøkelse i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Spørreundersøkelse i regi av Fylkesmannen i Selbu, gjennomfør i januar Det var 250 respondenter i undersøkelsen. Resultatet ble der at 54 % mente Selbu skulle bestå som egen kommune, men 40 % var for kommunesammenslåing. På spørsmål om hvordan Selbu kommune bør stille seg dersom en av nabokommunene tar initiativ til kommunesammenslåing svarte 57% at en bør stille seg positiv. På spørsmål om tjenestetilbud svarte 56% at det trodde det ville bli dårligere i en storkommune. Undersøkelser/utredninger som er gjennomført, første del av år 2015: Næringslivet Oppsummering gjort av BI i Trondheim: 6 av 10 næringslivsledere i Selbu er som privatpersoner imot at kommunen skal slå seg sammen med andre kommuner 5 av 10 vil som næringslivsleder slå seg sammen med andre kommuner

9 Tilfredsheten med Selbu kommune når det gjelder næringsutvikling, saksbehandlingstid, tilgjengelighet og eiendomsskatt er midt på treet. Næringslivsledere tror ikke dette blir noe bedre i en storkommune, snarere tvert i mot. Omdømmet til Selbu blir vurdert til å ligge på 69 poeng som er tilfredsstillende Tilfredsheten med Selbu kommune er 63 poeng - det er noe lavt Næringslivslederne tror det blir verken det blir bedre eller dårligere for deres bedrifter med en kommunesammenslåing Næringslivsledere tror også at samarbeide med en storkommune verken blir verre eller bedre Men, næringslivsledere mener at en sammenslåing vil øke behovet for et lokalt næringsforum i Selbu Undersøkelse blant unge i Selbu: Selbu videregående skole har gjennomført en spørreundersøkelse blant over 200 elever på Selbu videregående skole og på Selbu ungdomsskole. De aller fleste ungdommer ønsker ikke en kommunesammenslåing med Værnesregionen Flertallet av ungdommer i Selbu trives slik bygda er nå. Mange ønsker seg likevel et bedre idretts- og kulturtilbud og et større arbeidsmarked Raskt internett er viktig De ønsker at videregående skole må bestå, og er usikre på hva som vil skje om vi slår oss sammen med Stjørdal De mener det er viktig at avgjørelser som omhandler Selbu blir tatt i og av Selbu kommune Over 50% av ungdommene som er spurt mener lokaldemokratiet blir dårligere ved kommunesammenslåing med Stjørdal kommune Kulturlivet, lag og organisasjoner sin oppfatning. Utredet i samarbeid med Kulturrådet i Selbu: Positivt med en evt. kommunesammenslåing i Værnesregionen: Stimulerende, større fagmiljø Får kjennskap og tilgang til andre og flere kulturtilbud Større mangfold KIMEN; Store artister, samt at kulturlivet, bibliotek, kulturskolen, Den Norske kirke m.fl. er samlet der! Felles musikkråd Positivt med å bestå som egen kommune i Selbu: Vi i Selbu har bevist at vi klarer oss godt alene Stiller sterkt med det mangfoldet vi har i Selbu Økonomisk støtte de forskjellige lag/organisasjoner/prosjekter som får støtte i dag fra Selbu kommune (vil trolig endres i en storkommune) Lokalkunnskap i forvaltning og utvikling Selbu er ei mangfoldig kulturbygd, og kulturen er identitetsbygger for Selbyggene! Hovedutredninger 0-alternativet (det å bestå som egen kommune) er utredet (for Selbu kommune er det å være som i dag med det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen). Denne ble utarbeidet at administrasjonen i Selbu kommune, og var ferdig 10. mars Se nærmere om denne utredningen lenger ut i dokumentet. Værnesregionen som en kommune Alle seks kommunene i Værnesregionen har vedtatt at Værnesregionen er et av alternativene dersom det blir aktuelt å slå seg sammen med noen. Til hjelp i kommunens

10 arbeid med å utrede kommunestyrets bestilling i kommunereformen har de fire kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker i Værnesregionen fått utarbeidet en felles utredning i Værnesregionen for å beskrive en mulig «Værnes kommune». Utredningen er et grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Tidligere rådmann i Selbu Karsten Reitan ble engasjert til å utarbeide grunnlagsdokumentet. Denne var ferdig behandlet i Arbeidsutvalget i slutten av februar og ble utsendt til kommunene 1. mars Rapporten beskriver mulighetsbildet knyttet til en eventuell ny kommune basert på kommunene i Værnesregionen. Rapporten skal gi et godt nok kunnskapsgrunnlag for den politiske prosessen våren 2016, slik at kommunene om ønskelig kan inngå en intensjonsavtale om sammenslåing innen 30. juni Rapporten skal synliggjøre de viktigste forhold som bør drøftes ved utarbeidelse av en intensjonsavtale. Utredningen skal i tillegg gi et grunnlag for å kunne involvere innbyggerne i prosessen. Malvik kommune valgte og ikke delta i utarbeidelsen av rapporten. Selbu- og Tydal kommuner som en kommune ble også utredet da vi igjen henvendte oss til Tydal kommune etter siste kommunevalg. Dette alternativet ble imidlertid igjen nedstemt av Kommunestyret i Tydal. Informasjon til innbyggerne Det har vært avholdt to folkemøter hhv januar 2015 og mai 2016 og oppdatert informasjon har ligget ute på hjemmesiden: Det har også vært gitt jevnlig informasjon til media, Nearadio og Selbyggen. Folkeavstemning Rådgivende folkeavstemming var planlagt gjennomført 23. mai Innbyggere over 18 år skulle da stemme over følgende: Selbu kommune består som egen kommune Selbu går inn i ny storkommune ved navn Værnes Blank Denne ble imidlertid avlyst gjennom vedtak i kommunestyret den 20. mai 2016 da det 3 dager før folkeavstemning ikke forelå noen underskrevet intensjonsavtale som følge av at Stjørdal kommunestyre dagen før valgte å forkaste avtalen som var fremforhandlet med Selbu, Meråker og Tydal. Intensjonsavtale Værnes kommune Med grunnlag i utredningen av Værnes kommune og et utkast utarbeidet av Arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen, som består av rådmennene og to tillitsvalgte, ble det fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune om kommunesammenslåing til Værnes kommune. Intensjonsavtalen ble imidlertid vedtatt bare i kommunestyrene i de tre førstnevnte kommunene da Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta intensjonsavtalen de tidligere hadde utarbeidet sammen med Frosta kommune. Mer om intensjonsavtalen som ble fremforhandlet lenger ut i dokumentet. Arbeidsutvalget i Værnesregionen var samlet i Meråker mai hvor bl.a. kommunereformen og videre prosess og fremdrift var tema. Ut i fra status i de fem kommunene er det et sterkt ønske fra AU om at Regionrådet tar opp saken til behandling snarest, og i forkant av endelig behandling av kommunestrukturreformen. AU har utarbeidet et omforent forslag til intensjonsavtale for alle fem kommuner, dvs også med Frosta kommune. Denne tar i all hovedsak utgangspunkt i de tidligere utarbeidede intensjonsavtalene.

11 I skrivende stund har ikke regionrådet tatt tak i saken, og ut fra politiske signaler bl.a. gjennom uttalelser i media, virker det lite sannsynlig at regionrådet kommer til å ta opp denne saken på nytt. Frosta har avholdt folkeavstemning om intensjonsavtalen med Stjørdal, som endte med et knapt nei-flertall (52 %), og vil sluttbehandle saken på grunnlag av denne. Det er selvsagt ikke noen automatikk i at kommunestyret på Frosta velger å følge rådet i fra folket, men med forbehold for at de gjør det, så ser det i utgangspunktet ut til at det ikke blir noen kommunesammenslåing for noen av kommunene i Værnesregionen. Dagens interkommunale samarbeidet i Værnesregionen Selbu kommune har siden starten i 2003 vært sentral i det interkommunale samarbeidet som er etablert i Værnesregionen. Dette arbeidet ble satt i gang da interkommunalt samarbeid ble sett på som et godt alternativ til kommunesammenslåing. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet: Redusere sårbarhet. Sterkere fagmiljø bedre kvalitet. Lettere å rekruttere fagfolk. Utnytte stordriftsfordeler. Se helhet i regionen. I de første årene ble det kun samarbeidet om administrative tjenester som økonomi, saksbehandling og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik kommune har valgt og ikke delta i tjenestesamarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om ca. 20 samarbeidsområder i 2015 hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200 mill. kr. og omfatter ca. 160 årsverk. Styring både på administrativ og på politisk side av samarbeidet har vært utfordrende. Helt siden oppstarten har det vært arbeidet med å utvikle spesielt de administrative styringslinjene. Det er til tider seks kommuner som skal ha et ord med i laget og volumet og kompleksiteten har økt svært mye siden starten i Når seks kommuner samarbeider så er de viktig at en har kjøreregler og prosesser for å bli enige om mål og retning og at vertskommunen så får holde i rattet. Som eneste regionsamarbeid så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd med delegert myndighet fra kommunestyrene. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i samarbeid både på forvaltning og tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knyttet både til administrativ og politisk styring og forankring. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommune så det indikerer også litt av utfordringene, ikke minst for Stjørdal som vertskommune. Hvis det ikke blir kommunesammenslåing må det det interkommunale samarbeidet fortsette og videreutvikles. Deltakerkommunene er likeverdige parter og må i fellesskap finne gode løsninger for alle kommunene. Hvis èn eller to kommuner slår seg sammen med Stjørdal kan styringsutfordringene i Værnesegionsamarbeidet bli ekstra utfordrende. Intensjonsavtalen mellom Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker

12 Som tidligere nevnt ble det fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Det er sterkt beklagelig at det endte slik. Det fikk også den konsekvens at det ikke kunne gjennomføres folkeavstemming i Selbu kommune og heller ikke i kommunene Tydal og Meråker. Rådmannen redegjør likevel for noen av hovedtrekkene i avtalen da det gir god informasjon om hvilket grunnlag og hvilke føringer den nye kommunen skulle arbeide etter. Arbeidet med intensjonsavtalen mellom de fire kommunene var krevende hvor man måtte balansere mellom nykommunens behov med alle dens innbyggere på den ene siden, og behovet for å ivareta og sikre verdiene fra kraftverkene slik at de i tilstrekkelig grad kommer innbyggerne i tre av de gamle kommunene til gode på den andre siden. Rådmannen er godt fornøyd med det som ble oppnådd gjennom forhandlingene og mener at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for å etablere en ny kommune hvis det skulle bli aktuelt. Avtalen hadde følgende overordnede målsetting: Sammenslåingen skal gi en verdiskapende kommune som skal utnytte styrkene i de ulike tettstedene der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger, hyttefolk, besøkende og næringsliv. Av avtalen fremgår det bl.a. følgende omkring tjenester: Innbyggerne i den nye kommunen skal oppleve å få like gode eller bedre helhetlige og tverrfaglige tjenestetilbud, sammenliknet med hva de mottar i dag. Tjenestene skal leveres der folk bor, tilpasset den enkelte innbyggers individuelle behov. Spesielt viktig har formuleringene omkring eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift vært. Avtalen sikrer nå at den nye kommunen ikke starter opp med en stor inntektsnedgang fra «verker og bruk», men tvert i mot får en inntektsøkning ettersom hele den nye kommunen får eiendomsskatt på «verker og bruk». Videre sikrer avtalen at verdien fra konsesjonskraft og konsesjonsavgifter fra eksisterende produksjonsanlegg skal tilføres lokale næringsfond hver til bruk i de respektive kommunene. Det gjør at nykommunen skal ha et særskilt positivt fokus på næringsutvikling i de gamle kommunene Tydal, Selbu og Meråker, altså i de områdene hvor det er størst behov. Selbu som egen kommune med samarbeidet i Værnesregionen Hovedproblemstillingene er som nevnt å belyse hvordan selvstendighet og sammenslåing står seg mot målene ved reformen, samt nasjonale kriterier fra Ekspertutvalget og de lokale mål man har i hver enkelt kommune. Kriteriene fra Ekspertutvalget er knyttet til fire overordnede oppgaver og funksjoner som kommunene er ment å ivareta av samfunnsmessige hensyn. Det gjelder kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratiforvalter. De lokale mål gjelder bl.a. det å tilby innbyggerne gode tjenester og å bidra til positiv utvikling i ulike deler av kommunen. Selbu kommune v/ rådmannen har selv utredet O-alternativet, Selbu kommune bestående som egen kommune med samarbeidet i Værnesregionen. En oppsummering brukt på folkemøter og i presentasjon for kommunestyret følger under: Vurdering av kommunen sin rolle som tjenesteutøver Kommunene i Norge har det samme ansvaret uansett størrelse, å gi sine innbyggere de samme lovpålagte tjenester. Selbu kommune klarer i dag å innfri dette.

13 Generelt inntrykk og tilbakemeldinger i undersøkelser er at tjenestene i Selbu kommune har god kvalitet. De vi drifter selv (eks. hjemmetjenester, skole, barnehage, bibliotek) Tjenester vi samarbeider om interkommunalt i Værnesregionen Utfordrende med små og sårbare fagmiljøer - «en-persontjenester» Vi har også stort sett besatt alle poster med relevant kompetanse Noe av utfordringen er på flere av tjenesteområdene at fagmiljøene er små og dermed blir sårbare. På områdene der en ikke har samarbeid i Værnesregionen pr i dag er sårbarhet større, på flere områder har «en-persons tjenester». Fravær av fagmiljø/små fagmiljøer, samt at kampen om arbeidskraften øker, vil gjøre at det fremover er ventet større utfordringer med hensyn til rekruttering av en del fagfolk. Dette kan utfordre tjenestekvaliteten I framtidens Norge og Selbu, vil blant annet kampen om arbeidskraften øke det blir flere pensjonister per arbeidstaker. En kommunesammenslåing vil gi større fagmiljøer, som også kan løses gjennom interkommunalt samarbeid På mange områder har kommunen kompensert for dette gjennom interkommunalt samarbeid. Det kommer også frem at utfordringene ikke er like store på disse områdene. En sammenslåing vil kunne gi større fagmiljøer, men dette vil også kunne løses ved interkommunalt samarbeid. For tiden usikkert hvorvidt det kan legges flere tjenester inn i Værnesregionsamarbeidet Et prosjekt med forslag om å innlemme plan, miljø og landbruk i Værnesregionen ser ut til å ikke komme i mål. Økonomien er anstrengt, og organisasjonen har de siste årene vært gjennom store omstillinger med kutt både i bemanning og på tjenestenivå. Dette utfordrer kvaliteten på tjenestene våre. Dersom Selbu består som egen kommune vil vi være avhengige av at det interkommunale samarbeidet videreføres i mest mulig uforandret karakter. Trolig vil vi være avhengige av at omfanget av det interkommunale samarbeidet økes, spesielt om kommunene får nye oppgaver, men også uavhengig av dette er dette en forutsetning. Vurdering av kommunen som samfunnsutvikler: Selbu har i øyeblikket en jevn og god befolkningsvekst, men vil trolig fortsatt ha under 5000 innbyggere i 2040 (brukt som grensekriterium ifbm nytt inntektssystem) Kort saksbehandlingstid på byggesaker, oppdatert arealplan Tidvis kapasitetsutfordringer på plansiden, dette har bedret seg nå Samfunnsplan er over 10 år gammel størst utfordringer her Sårbare områder er geodata/oppmåling, landbruk, skogbruk og miljø. Foreslått lagt til Værnesregionen (PLM-prosjektet) ser imidlertid ikke ut til å bli noe av Selbu har variert næringsliv, men ikke i dag noe etablert samarbeid mht nærings- og samfunnsutvikling. Det er imidlertid positive tendenser, og en ser tegn på økt samarbeid innenfor egen kommune, kommer til syne bl.a. i gjennom samfunnsutviklingsprosjektet; Velkommen til lykkelandet! som har pågått i siden januar Ikke noe fungerende regionalt utviklingssamarbeid innen næringsutvikling i Værnesregionen, til tross for at det er utarbeidet og vedtatt en strategisk næringsplan for regionen. På dette området antas potensialet for videreutvikling å være stort. 35 % av arbeidstakere i Selbu pendler ut av kommunen Hvorvidt en sammenslåing blir positiv for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling er blant annet avhengig av at en i en ny kommune evner å se hele kommunene og skape utvikling i hele kommunen Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner: Utfordringer i Selbu knyttet til svak økonomisk buffer

14 Positiv økonomisk utvikling seneste år, vært gjennom en stor omstillings siste 3 år Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på -kr I 2014 ble tilsvarende resultat +kr og i 2015 var resultatet tilnærmet lik null. Et viktig moment i vurderingen av resultatet for 2015 er at Selbu Everk ikke utbetalte forventet utbytte på kr 10 mill i Nytt inntektssystemet gjør det vanskeligere for «frivillig» små kommuner! Selbu er definert som frivillig liten, får reduksjon i strukturkriteriet i 2017 på ca 1,5 mill. Selbu kommune har driftsutfordringer pga reduksjon i inntekter, høyt investeringsbehov og lite handlingsrom mht lånefinansiering av disse KOSTRA-sammenligninger viser at Selbu kommune fortsatt har et relativt stort potensiale for driftsreduksjoner Det er for så vidt positivt at kommunen har «noe å gå på» dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet Dersom Selbu velger å stå alene, vil vi gå glipp av de økonomiske virkemidlene Kommunesammenslåing vil trolig føre til effektivisering av administrasjon og overordnet ledelse. Stordriftsfordeler. Usikkert hvorvidt «kommunesammenslåing» i alle tilfeller kan sies å føre til mer økonomisk robuste og bærekraftige kommuner Stordriftsfordeler i en større kommune Styrket lokaldemokrati Bra representasjon av partier i kommunestyret, god valgdeltagelse og flere medlemmer i kommunestyret enn minimums-kravet Innbyggerne i Selbu har i dag har gode muligheter til å si sin mening Utfordringer knyttet til nærhet; politisk detaljstyring, ikke spesielt fremtredende Selbu vil i liten grad kunne ta på seg nye oppgaver Nye oppgaver vil sånn sett trolig føre til økt interkommunalt samarbeid Flere interkommunale samarbeid vil kunne medføre mindre politisk styring og være utfordrende med koordinering og kontroll. Er allerede utfordrende i dag Gjennom Værnesregion-samarbeidet vurderes imidlertid Selbu som godt rustet til å håndtere nye oppgaver Økt interkommunalt samarbeid gjør at påvirkningskraft flytter ut av kommunestyrene og lokaldemokrati fragmenteres. Oppsummerte fordeler og ulemper for Selbu kommune alene Flere av de sentrale målene i kommunereformen vil sannsynligvis ikke bli oppnådd om Selbu består som egen kommune. Sånn sett kan det stilles spørsmålstegn ved om Selbu på sikt klarer å bestå som egen kommune Sårbarheten i 0-alterntivet med fortsatt Værnesregion-samarbeide ligger i det faktum at dette samarbeidet kan avvikles. Kommunene står fritt til å si opp avtalen med 2 års «oppsigelsestid». Dersom en legger vekt på den usikkerheten som kommunereformen må sies å ha skapt rundt Værnesregionsamarbeidet, så vil det kanskje kunne sies at en kommunesammenslåing med «Værnes» kommunene i større grad sikrer fortsatt videreføring av tjenestetilbudet mest mulig som i dag Dersom en ser bort fra dette og legger vekt på det som er utgangspunktet, at Værnesregionsamarbeidet videreføres og videreutvikles i samme grad som tidligere, blir konklusjonen en annen - grunnlaget for å fortsette som egen kommune i Selbu vurderes da som godt. Vurdering Rådmannen mener det er veldig vanskelig å gi noen helt klar anbefaling om hvilket retningsvalg Selbu kommune bør ta. På grunnlag av utredningene som er foretatt må det sies å være fordeler

15 og ulemper forbundet både med å bestå som egen kommune, og likeledes ved å slå seg sammen med andre kommuner i Værnesregionen. Nullutredningen viser at vi per i dag har et godt grunnlag for å klare oss alene, spesielt dersom Værnesregionsamarbeidet styrkes og videreutvikles. Tjenestene som ytes er jevnt over tilfredsstillende og selv om enkelte områder er sårbare mht kompetanse og kapasitet og sånn sett kan stå ovenfor mulig fremtidig rekrutteringsvansker, så er likevel bildet at det under gitte forutsetninger ikke minst knyttet til videreutvikling av Værnesregionsamarbeidet fullt ut er mulig å bestå som egen kommune i veldig mange år fremover. Det er på ingen måter slik at det er dagens kvalitet på tjenestene, eller dagens kompetanse og kapasitet som finnes i organisasjonen, som tilsier at Selbu kommune må slå seg sammen med andre kommuner. Økonomien er anstrengt, men det ligger potensial ift at ser ut til å kunne bygge en viss økonomisk buffer i tiden fremover til tross for at en har mistet lokale inntekter i størrelsesorden mill de siste 4-5 år, en utvikling som trolig ikke vil fortsette, men stabilisere seg. Organisasjonen innehar stor omstillingsevne, økonomistyringen er nøktern og god, og da gir det håp at KOSTRA-analyser viser at det fortsatt foreligger potensial for ytterligere effektivisering av drifta. I tillegg kommer at kommunen også har potensielle inntekter gjennom eierskapet ikke minst til Selbu Everk, mulig økt utbytte, evt. økt eiendomsskatt dersom det blir vindkraftutbygging på Stokkfjellet, og ikke minst at kommunen per i dag ikke skriver ut eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger slik mange andre kommuner på Selbus størrelse for lengst har sett seg nødt til å gjøre. Det er på ingen måte en «tvangssituasjon»! Det som imidlertid kan tilsi kommunesammenslåing, er at dette kan være et enda bedre alternativ på lengre sikt ift å bestå som egen kommune. Det er selvsagt usikkerhet forbundet med begge alternativene, men på en del områder så synes fordelene med en kommunesammenslåing å være mer fremtredende. Ikke minst ift økonomi og helhetlig samfunnsutvikling synes det å være mye å hente også for Selbu i en stor regionkommune. Økonomiske virkemidler gjort tilgjengelig i reformen sikrer forutberegnelighet og tilstrekkelig utviklingsressurser. Det allerede etablerte og godt fungerende Værnesregionsamarbeidet gjør at engangskostnadene til å bygge en ny kommune blir minimale, og en kommunesammenslåing sikrer på mange måter videreføring av de mange gode og effektive tjenester som er bygd om gjennom et omfattende og godt strukturert interkommunalt samarbeid. Rådmannen ser så absolutt argumentet om at et godt fungerende og utbygd interkommunalt samarbeid i Værnesregionen, som ble etablert som et alternativ til kommunesammenslåing, paradoksalt også kan være et godt argument for en kommunesammenslåing mellom de samme kommunene. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen er organisert og utviklet slik at kommunene Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal har gode forutsetninger for å kunne slå seg sammen hvis det skulle være aktuelt. En åpenbar utfordring når det gjelder kommunesammenslåing, er at Selbu per i dag ikke har et aktuelt sammenslåingsalternativ å vurdere selvstendighetsalternativet opp imot. Det må sies å være en klar ulempe. Rådmannen legger til grunn for vurderingen at det er fullt mulig å vedta å slå seg sammen med andre kommuner uten at det foreligger en omforent intensjonsavtale slik som er situasjonen for Selbu. Som presisert innledningsvis er det å skulle vedta dette imidlertid en svært krevende øvelse, og antakelig er den kun av teoretisk karakter. Rådmannen vurderer det som svært lite sannsynlig at noen kommuner kommer til å vedta en kommunesammenslåing i en slik situasjon, med mindre kommunen må sies å være i en eller annen «tvangssituasjon» der selvstendighetsalternativet fremstår som lite realistisk. Som rådmannen i første avsnitt slo fast, så er Selbu på ingen måte der i dag. Og selv om det er en åpenbar ulempe at det ikke foreligger en intensjonsavtale om mulig «Værnes kommune» som Selbu er en del av, må det like fullt foretas en vurdering om kommunesammenslåing likevel er aktuelt for Selbu kommunes del.

16 Kommunens hovedutfordring ved selvstendighet er bl.a. økonomiske rammebetingelser. Det er usikkert om Selbu har en solid nok økonomi til å kunne bestå som egen kommune. Tilstrekkelig økonomi er avgjørende for å kunne gi et godt tjenestetilbud. En stor kommune har større muligheter for å håndtere svingninger i økonomien. Økonomien er anstrengt per i dag, kommunen har liten eller ingen økonomisk buffer som kan gå til dekning av uforutsette kostnader eller til å finansiere utviklingsarbeid. Utfordringen i årene framover er å stabilisere økonomien med sikte på å opprettholde den positive driftsbalansen og skape et økonomisk handlingsrom for politiske beslutninger. Budsjettet for 2014 og 2015 ble i stor grad redusert gjennom innkjøpsstopp og vakanser i stillinger. For å etablere en bærekraftig økonomi er det fortsatt nødvendig å gjennomføre tiltak og reduksjoner som har varig effekt på driftsbalansen. Gitt at kommunelandskapet endrer seg rundt Selbu, kan man kan risikere å bli stående igjen som en mindre kommune med svak forhandlingsposisjon i drøftinger av interkommunale samarbeid, regionalpolitiske spørsmål eller eventuelle senere forhandlinger om sammenslåing. Det økonomiske handlingsrommet er sårbart slikt det er i dag, og ift fremtiden settes det under press i fra sentralt hold bl.a. gjennom omlegginger av inntektssystem, samt en rekke mulige endringer i andre viktige inntektsgrunnlag for Selbu kommune (mulige endringer ift eiendomsskatt for verk og bruk, konsesjonskraftordningen m.v.). I tillegg er det potensialet som rådmannen har vist til foran ift driftseffektivisering og økte lokale inntekter betinget av at det gjennomføres en del prioriteringer som må kunne sies å være nokså krevende lokalpolitisk sett så lenge kommunen ikke står ovenfor en «tvangssituasjon» der prioriteringene tvinger seg frem av seg selv. Skal Selbu bestå som egen kommune må man være forberedt på at tjenestetilbudet kan måtte reduseres med de konsekvenser det kan få, og at innføring av f eks eiendomsskatt også på boliger og fritidsboliger kan bli nødvendig. Økonomisk er det behov for økt buffer så vel som en «plan» for hvordan eventuelle uforutsette hendelser eller storstilte satsinger skal dekkes inn. Ved valg av selvstendighetsalternativet så forutsetter rådmannen at kommunestyret er beredt til å både ta og gjennomføre slike prioriteringer slik at kommunen står best mulig rustet til å møte fremtidige utfordringer. Arbeidet med bedring i budsjettbalansen og å skissere ytterligere tiltak som kan bidra til å dekke økte fremtidige behov er langt på vei startet slik rådmannen ser det gjennom arbeidet med gjeldende samt forberedelsene til kommende økonomiplanprosess. Når det gjelder effektene av strukturkriteriet i nytt inntektssystemet blir Selbu såkalt «frivillig liten» og får da redusert basistilskudd med 1,5 mill kr. Dette er langt mindre enn det en fryktet i høringsrunden av nytt inntektssystem. Tendensen er urovekkende synes rådmannen, men slik det ser ut nå er effekten for Selbu sin del ikke av en slik størrelsesorden at dette på noen måte blir avgjørende for om Selbu skal bestå som egen kommune. Poenget er at med så mange variabler som påvirker Selbu kommunes økonomi, vil endringen i inntektssystemet ikke være større enn at det føyer seg inn i rekken av endringer som vi må mestre og har mestret tidligere. Utredningene har vist at kommunen på en del områder har utfordringer knyttet til bl.a. kapasitet, kompetanse, små fagmiljøer etv. Dette innebærer at kommunen er sårbar og må overlate viktige kjerneoppgaver til andre, dvs interkommunalt samarbeid. Dette løser selvsagt langt på veid disse utfordringene, men kan på en annen side svekke påvirkningsmulighet og redusere den lokaldemokratiske styringen/kontrollen, samt virke kostnadsdrivende. Ulempene ift interkommunalt samarbeid og økt avhengighet av dette, synes å reduseres dersom samarbeid skjer gjennom formelle interkommunale samarbeid med både administrative og politiske strukturer slik som er tilfellet i Værnesregionen i dag. Problemstillingene rundt interkommunale samarbeid er således ikke avgjørende for valg av kommunestruktur etter rådmannens oppfatning. Værnesregionen har blitt et regionsamarbeid i Norge hvor kommunene har kommet langt i samarbeid både på forvaltning og tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. Styringsutfordringene i Værnesregionen både administrativt og politisk er løsbare dersom det er full oppslutning om at Værnesregion-

17 samarbeidet skal styrkes og videreutvikles. Rådmannen ser ikke for seg at Selbu kan bestå som egen kommune uten det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, og at dette styrkes og videreutvikles. En ting er dagens oppgaveportefølje, men i tillegg er det usikkert om en kommune som Selbu har tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover. Rådmannens vurdering er at Selbu kommune trolig må øke deltakelsen i Værnesregionsamarbeidet dersom selvstendighetsalternativet velges. Det er i utredningene trukket frem at det utredes utvidet samarbeid på en rekke nye områder (brann, redning, Plan, landbruk og miljø), og at det i tillegg bør utredes sterkere samarbeid på enda flere områder (næring, regional utvikling) dersom kommunen velger å fortsette som selvstendig kommune. Med forbehold om at Frosta kommunestyre følger resultatet i fra folkeavstemmingen, synes en oppslutning om videre utvikling av Værnesregionsamarbeidet å fremstå som det mest sannsynlige utfallet av kommunereformen for Værneskommunenes del i denne omgang. Skal Selbu kommune velge å fortsette som selvstendig kommune, mener rådmannen at Selbu kommune trenger å styrke arbeidet rundt samfunnsutviklerrollen. Det trenger ikke nødvendigvis bare være gjennom bruk av administrative og økonomiske virkemidler til dette formålet. Det dreier seg like mye om å få til det helhetlige samfunnsutviklingsgrepet, å mobilisere til samordnet innsats fra flere aktører (kommune, frivillige, næringsliv) for lokal samfunnsutvikling. Kommunereformen har vist at tilhørighet og lokal identitet synes å være sterk i Selbu, og dette blir viktige faktorer i forhold til det å bestå som egen kommune. Gjennom engasjement, god tilrettelegging, og utstrakt samarbeid kan en mobilisere til en innsats som vil kunne gi en samfunnsutviklingen i Selbu som blir like god, muligens bedre, enn ved å slå seg sammen med andre kommuner. I tillegg er det viktig at kommunen til enhver tid besitter faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige valg og gjøre rede for konsekvensene. Dette forutsetter at det må være en kompetent organisasjon som har kraft nok til å sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak. Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena. Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Rådmannen mener kommunen er brukbart forspent med tanke på slike ressurser per i dag, men skal Selbu bestå som egen kommune i framtida er det viktig at dette prioriteres og at det således opprettholdes tilfredsstillende med ressurser til dette også i fremtiden. Hvis disse forutsetningene ikke er til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen må arbeide for å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter på flere områder. Ved vurderingen om Selbu ønsker å bestå som egen kommune må kommunestyret gjøre seg betraktninger om det som her er skissert, dvs prioritere styrking og videreutvikling av Værnesregionen, mulige reduksjoner i tjenestetilbud (det kan reduseres med de konsekvenser det kan få), og at om at eiendomsskatten kan økes ytterligere. Alternativet er å fortsette å arbeide for en kommunesammenslåing med Stjørdal og andre kommuner i Værnesregionen. En kommunesammenslåing med Stjørdal og andre kommuner vil bli en stor og slagkraftig kommune som gir en mer robust økonomi med stordriftsfordeler. Man vil da få både direkte administrativ og politisk innflytelse, men det vil sannsynligvis bli liten politisk representasjon fra Selbu i kommunestyre, formannskap og komiteer/utvalg.