En etterspørselsanalyse av laksemarkedet i EU. Sverre Braathen Thyholdt

Transkript

1 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU - med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Av Sverre Braathen Thyholdt Mastergradsoppgave samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 2007

2 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU II

3 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU I. FORORD Med denne oppgaven avsluttes mtt mastergradsstudum samfunnsøkonom ved Norges fskerhøgskole (NFH), Unverstetet Tromsø. Først og fremst ønsker eg å rette en stor takk tl mn veleder, Professor Øysten Myrland, for all help og støtte gennom arbedet med oppgaven. Hans tlgengelghet og gode råd har vært uvurderlg for å få denne oppgaven trygt havn. I tllegg rettes også en stor takk tl mn famle, mne venner og mne medstudenter for deres bstand under arbedet. Den aller største takken vl eg rette tl mn kæreste Eln, for hennes postvtet og oppmuntrng under de mest hektske perodene. Tromsø, 15. ma 2007 Sverre Braathen Thyholdt III

4 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU IV

5 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU II. SAMMENDRAG Denne oppgaven er en etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU, hvor speselt effekten av lakseavtalen mellom EU og Norge blr analysert. Analysen bygger på EUs mport av laks fra Norge, Færøyene og Skottland/Irland. For å estmere effekten er det bltt brukt tre forskellge AIDS (almost deal demand system) modeller. Den første modellen behandler lakseavtalen som en dummyvarabel. Dummyvarabelen er en skftvarabel som vser eventuelle skft etterspørselskurven lakseavtalen medfører. I den neste modellen blr dummyvarabelen erstattet med en bndngsvarabel som også blr behandlet som en skftvarabel. I den sste modellen blr denne bndngsvarabelen mplementert drekte nn modellen slk at den påvrker prsene. Alle modellene vser at lakseavtalen hadde en negatv effekt på EUs etterspørsel etter norsk laks. Key words: lakseavtalen, etterspørselsanalyse, almost deal demand system (AIDS), handelsrestrksoner, elaststeter V

6 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU VI

7 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU III. INNHOLDSFORTEGNELSE I. FORORD... III II. SAMMENDRAG... V III. INNHOLDSFORTEGNELSE...VII IV. TABELLER...VII V. FIGURER... VIII 1. INNLEDNING LAKSEAVTALEN Bakgrunnen for lakseavtalen WTOs regler for utførelse av ant-dumpng tltak Lakseavtalen ANDRE STUDIER MODELLEN Elaststeter FRAMGANGSMÅTE OG DATA DEN ØKONOMETRISKE MODELLEN Dummyelaststeter RESULTATER Egenprselaststetene Kryssprselaststetene Norge Færøyene Skottland/Irland Frossen laks Inntektseffekter Kompenserte effekter Effekten av lakseavtalen GRADEN AV BINDING AV LAKSEAVTALEN (modell 2) LAKSEAVTALENS PÅVIRKNING PÅ PRISENE(modell 3) Egenprselaststetene Kryssprselaststetene Norge Færøyene Skottland/Irland Frossen laks Inntektseffekter Lakseavtalens effekt på prsene OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER IV. TABELLER Tabell 1: Gennomsnttlge. prser, kvantum og markedsandeler fra Tabell 2: Gennomsnttprs, mnmums- og maksmumsprs for peroden EUR/ECU...22 Tabell 3: Durbn-Watson d-statstkk for LA/AIDS-modellen...27 Tabell 4: Durbn-Watson d-statstkk for LA/AIDS-modellen...28 Tabell 5: Lkelhood Rato test for homogentet og symmetr på prsene...28 Tabell 6: Parameterverdene den estmerte AIDS-modellen...30 Tabell 7: Elaststene (ukompenserte, kompenserte og nntekts) modell Tabell 8: Marshall-elaststetene tl modell Tabell 9: Marshall-elaststetene tl modell VII

8 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU V. FIGURER Tabell 1: Gennomsnttlge. prser, kvantum og markedsandeler fra Fgur 1: Endrngene budsettandelen peroden Fgur 2: Endrng prsene for peroden Fgur 3: Endrng prsene ECU/EUR for peroden Fgur 4: Markedsprsen for laks, FNL-prsen og mnmumsprsen lakseavtalen (alle norske kroner)...37 VIII

9 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 1. INNLEDNING Allerede 1993 kom 97,8 prosent av produksonen av atlantsk laks fra oppdrett [1], hvor Norge hadde en andel av den totale produksonen av atlantsk laks på 54 prosent 1995 [2]. Tdvs lav lønnsomhet lag med få produsentnasoner har medført at laks har fått mye oppmerksomhet nternasonale handelsdsputter. Sden Norge er den største produsenten, så har de vært hovedmålet for restrksoner på handel av laks for å kunne beskytte egen produkson [2]. I 1991 nnførte USA en straffetoll på 20 prosent på norsk laks, som medførte at det amerkanske markedet var en saga blott for norske produsenter etter EU har sden 1989 utsatt Norge for dverse markedsregulerende tltak for handel av laks mellom Norge og EU. Dette medførte tlslutt at 1997 undertegnet Norge og EU en femårsavtale for å regulere tlbudet av laks fra Norge. Denne avtalen er kent som den såkalte lakseavtalen. Avtalen var en straffereakson fra EU sn sde, etter beskyldnnger fra EU om at deler av norsk oppdrettsnærng hadde dumpet laks EU-markedet. Lakseavtalen ble opphevet ma I kølvannet av lakseavtalen har EU kommet med flere beskyldnnger om dumpng av norsk laks tl EU, som tlslutt medførte at EU vedtok 17. anuar 2006 å nnføre antdumpng tltak mot norsk laks [3]. Norge har klaget EU sn beslutnng nn for WTO, hvor Norge vant første runde anuar Endelg avgørelse er ventet ma Ant-dumpngsbeskyldnnger kommer ofte som et ønske om å styrke egne hemmeværende produsenter på bekostnng av utenlandske produsenter [4]. Dette kan vrke som en vktg grunn tl ant-dumpngsbeskyldnngene EU hevdet mot Norge, som medførte at lakseavtalen tl slutt ble undertegnet. Jensen [5] hevder at det svktende ressursgrunnlaget for EUs fskerer har medført et ønske om å fremme produksonen av oppdrettsfsk nnad EU. Dette for å hndre avfolknng fskeravhengge områder. Jensen hevder dermed at det kan være flere poltske grunner tl at lakseavtalen mellom Norge og EU ble nngått. Vdere har norske aktører ltt over 70 prosent av laksemarkedet EU. Ved å vanskelggøre tlgangen for norske aktører tl EU markedet, kan det ha en økonomsk gevnst for EUs egne produsenter, men samtdg kan det g en 1

10 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU prsøknng generelt EU markedet for laks, noe som kan g EU og da speselt deres konsumenter et økonomsk tap. Lakseavtalen medførte at eksportavgften for norsk laks økte fra 0,75 prosent tl 3 prosent. Den gennomsnttlge mnsteprsen for norsk laks ble satt tl 3,25 ECU. I tllegg kunne eksporten av norsk laks tl EU kun øke med 10 prosent forhold tl det foregående året. Hvlke konsekvenser hadde alle dsse tltakene for laksemarkedet EU? Førte den tl endrnger etterspørselen for laks, både for hvert enkelt produsentland og for den generelle etterspørselen etter laks EU? Målet med denne oppgaven er å undersøke hvlke effekter lakseavtalen mellom Norge og EU hadde for EUs laksemarked. Analysen tar utgangspunkt EUs mport av laks fra Norge, Skottland/Irland og Færøyene, hvor eg på grunnlag av de dataene vl utføre en etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU. I analysen bruker eg emprske data for eksport av laks fra Norge, Skottland/Irland og Færøyene tl de kontnentale EU landene. Dataene er hentet fra Eksportutvalget for fsk og er fra anuar 1994 tl desember Etterspørselsmodellen som blr brukt er Deaton & Muellbauers [6] Almost Ideal Demand System (AIDS) modell. AIDS-modellen blr ofte anvendt etterspørselsanalyser på grunn av dens teoretske konsstens samt dens funksonelle fleksbltet. Den tlfredsstller eksakt aksomet av valgmulghetene og tllater nøyaktg konsumentaggregerng. Den er forholdsvs enkel å estmere og modellen mulggør testng av homogentet- og symmetrbetngelsene. Den avhengge varabelen er på budsettandeler. Budsettandeler er dmensonsløse, som gør at de er enkle å sammenlgne på tvers av konsumentenheter og td. Sden summen av budsettandelene er en, så er endrngene konsumentallokerngene lett å sammenlgne. Derfor betrakter eg AIDS-modellen som passende for å gøre en emprsk etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU. Jeg estmerer tre økonometrske modeller, hvor den første er en modell hvor lakseavtalen blr behandlet som en dummyvarabel, som er en skftvarabel på etterspørselen. I den neste modellen blr dummyvarabelen erstattet med en såkalt bndngsvarabel som også vser skftet etterspørselen, og den sste modellen mplementeres denne bndngsvarabelen drekte nn modellen slk at den påvrker prsene. 2

11 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Oppgaven er delt nn t kaptler. Den tar først for seg bakgrunnen for lakseavtalen samt dens hovedpunkter. Det blr så gtt en kort presentason av andre lgnende studer som er utført, både med tanke på lakseavtalen samt tlsvarende studer om lgnende handelsdsputter, og da dsputten omkrng eksport av mykt tømmer fra Canada tl USA. I kapttel fre blr teoren bak modellen presentert. I kapttel fem blr framgangsmåten og dataene presentert, og kapttel seks utledes den økonometrske modellen for modell 1. I kapttel 7 vses resultatene fra modell 1 samt tolknngen av resultatene. I kapttel 8 blr modell 2 presentert, og dens resultater. I det neste kapttelet presenteres modell 3, hvor teoren bak modellen blr lansert, og deretter blr resultatet fra modellen presentert. Tl slutt vl det være en oppsummerng med noen avsluttende bemerknnger. 3

12 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 4

13 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 2. LAKSEAVTALEN 2.1 Bakgrunnen for lakseavtalen I 1997 undertegnet Norge og EU en femårsavtale for å regulere tlbudet av laks fra Norge. Bakgrunnen for avtalen var todelt; den skulle stablsere markedet for laks EU, samt var det en straffereakson på at deler av norsk oppdrettsnærng dumpet laks EU-markedet [7]. EU hadde lengre td foreslått, og noen tlfeller verksatt, tltak mot norsk laksoppdrettsnærng før lakseavtalen ble undertegnet De teknske problemene oppdrettsnærngens matfskprodukson ble løst på slutten av 70-tallet, og etter det økte både produkson og eksport kraftg. Det medførte at det har oppstått både prsfall og tdvs vanskelgheter med å få omsatt fsken[7]. Oppdrettsnærngen eksporterer 96 prosent av den totale produksonen sn [8], hvor EU er det vktgste markedet som mporterer rundt 80 prosent av den totale eksporten fra Norge. Med høy produktvtet og tdvs ubalanse mellom tlbud og etterspørsel, kan dumpng være frstende for tlbyderne for å redusere tapet. Den sterke veksten produksonen og den høye produktvteten fra norsk sde truet lønnsomheten tl EUs egne hemmeprodusenter, og denne trusselen fra Norge forårsaket et krav om sanksoner og beskyttelse fra oppdretterne EU. Allerede desember 1989 oversender den skotske oppdrettsnærngen en dumpnganklage tl EU, hvor EU dermed åpner en ant-dumpngsak mot norsk laks fra februar tl oktober Forslaget tl kommsonen var å nnføre en straffetoll på 11,32 prosent på norsk laks. Samtdg var prsene på norsk laks såpass lave at Fskeoppdretternes Salgslag A/L (FOS) startet med nnfrysnng av store mengder fsk, samt destruerng av 12 mlloner smolt for å redusere slaktebehovet 1992 og FOS ble opprettet 1978 bl.a. for å få økt kontroll på prsene. Innfrysnngsstrategen vrket kke, og salgslaget og 300 oppdrettsbedrfter gkk konkurs Prsene var for øvrg så lave 1991 at EU nnførte en mnsteprs på mportert norsk laks som varte ut februar Bestemmelsen galdt også andre land som eksporterte laks tl EU, men galdt selvfølgelg kke oppdretterne EU. Samtdg anklaget også USA norsk 5

14 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU oppdrettsnærng for dumpng og nnførte en straffetoll på 20 prosent på fersk laks fra Norge, som medførte at det amerkanske markedet etter 1991 var en saga blott for norske aktører oppdrettsnærngen. Grunnen tl at EU kke fulgte USAs eksempel ved å sette verk hardere tltak, skyldes at EU måtte ta hensyn tl at en stor og tung fskendustr var avhengg av rmelg råstoff fra Norge [7]. I årsskftet 93/94, samt 95/96 nnførte EU mnsteprser på norsk laks, grunnen var gen at lakseprsen ble lggende på et lavt nvå. Ved det sste tlfellet ble mnsteprsene opphevet un 1996, og etter press fra skotske og rske oppdrettere åpnet EU for en dumpng- og subsdeundersøkelse av mportert laks fra Norge [9]. Som et resultat av dsse undersøkelsene foreslår kommsonen mars 1997 og nnføre en straffetoll på 9,88 prosent, samt en subsdeavgft på 3,8 prosent, som medfører at den totale avgften blr på omtrent 14 prosent. I un samme år blr lakseavtalen mellom EU og Norge nngått. Det har vært betydelge uoverensstemmelser mellom Norge og EU tden før lakseavtalen ble nngått, og norske oppdrettere og eksportører har vært nødt tl å forholde seg tl skftende tltak som har gort stuasonen både uoversktlg og ustabl. 2.2 WTOs regler for utførelse av ant-dumpng tltak EU og Norge er medlem av WTO og er derfor plktg tl å følge retnngslnene for handel som er vedtatt frhandelsorgansasonen, og WTO har regler for når et land eller en sammenslutnng av land kan utføre en handelshndrng. Dsse tltakene deles opp to kategorer, safeguards og ant-subsderng eller antdumpng [10]. Safeguards sees på som reaksoner tl atferd ved real handel, motsetnng tl mer såkalte uredelg handelsmetoder som subsderng og dumpng. Safeguards er en slags skkerhetsventl som gr mportlandene en mulghet tl å nnføre mdlertdge handelshndrnger for å beskytte sn egen ndustr mot store, brå endrnger. Tltakene skal stå forhold tl skaden, og sanksonene skal kke håndheves lengre enn nødvendg, noe som selvfølgelg er en vurderngssak. EU benyttet kke safeguards -klausulen laksekonflkten med Norge. Paragrafen om ant-subsderng - og ant-dumpng tltak, gr et mportland mulghet tl å utføre handelsrestrksoner mot et eksportland dersom de har 6

15 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU subsdert sne tlbydere, eller at tlbyderne fra eksportlandet har dumpet varer mportlandet. Dumpng- og subsdemargnen lgger tl grunn for beregnngen av straffetollsatsen, og det er dumpngelementet som har størst vekt dette forholdet [7]. Det tyder på at det er denne klausulen EU har benyttet lakseavtalen. Et av krterene for at et land har dumpet en vare et marked er enten at hemmemarkedsprsen er høyere enn eksportprsen, eller at eksportprsen er lavere enn langsktge gennomsnttlge produksonskostnader. I tllegg må et land som verksetter handelsrestrksoner, bevse at mporten skader eller truer med å skade landets egen ndustr. 2.3 Lakseavtalen Lakseavtalen berører fre produktgrupper, henholdsvs fersk og frossen rund laks og fersk og frossen flet av laks. Avtalen mellom Norge og EU består hovedsak av følgende seks punkter [9] 1. Eksportavgften økes for laks fra 0,75 prosent tl 3 prosent fra 1. ul Det nnføres kvartalsvse kvantumsbegrensnnger for lakseeksport fra Norge tl EU. Eksportkvantumet kan økes med 10 prosent hvert av de etterfølgende år tl og med første halvår av Dersom det skulle vse seg at eksporten overstger avtalt kvantum, kan eksportavgften økes tl 6 prosent mnmum 3 uker. 3. Norske eksportører må forplkte seg tl at gennomsnttsprsen nn tl EU, det vl s CIF-prs (kostnader, forskrng og frakt) kke skal være lavere enn 3,25 ECU/kg for fersk og fryst, sløyd laks med hode per kvartal, mens flet har en mnsteprs på 4,50 ECU/kg. Bunnprsen som kke må overskrdes er satt tl 2,86 ECU/kg. Unntaksvs kan denne grensen underskrdes. Krteret for underskrdelse er for eksempel eksport av parter som uforskyldt blr forsnket transporten slk at fsken mster noe kvaltet og av den grunn må selges rmelgere enn først antatt. 4. Overvåknngen av markedet skal ntensveres 5. Fortsettelse av samarbedet mellom laksenærngen Norge, Skottland og Irland 7

16 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 6. Konsultasoner mellom partene og vurdernger av avtalen en gang per kvartal Punktene avtalen kan deles nn to kategorer. Den ene kategoren omfatter vrkemdler som drekte berører prs og kvantum, mens den andre kategoren berører organsatorske forhold. Angående den andre kategoren er det lte nformason tlgengelg om hvordan de kvartalsvse konsultasonene har foregått, og hvordan de har drøftet markedsstuasonen. Ifølge lakseavtalen anbefales hver enkelt lakseeksportør å nngå en forplktende avtale med EU-kommsonen om å kke selge fsk tl EU under mnsteprs. Omtrent halvparten av alle lakseeksportørene, det vl s crka 200 antall, hadde lke etter nngåelsen av avtalen undertegnet en slk avtale. Eksportører som velger å kke nngå en slk kontrakt, eller som bryter kontrakten, trenger kke å følge mnsteprsbestemmelsen, men dsse vl bl lagt en straffetoll på 13,7 prosent avhengg av selskapets lokalserng forhold tl arbedsgveravgftssone. Straffetollen kommer tllegg tl eksportavgften på 3 prosent. Ikke lenge etter at lakseavtalen var nngått ble 29 lakseeksportører lagt straffetoll på grunn av brudd på avtalen[7]. Frmaer som brøt mnsteprsordnngen må betale straffetoll fem år. I 2001 var det 100 selskaper som eksporterte laks tl EU henhold tl avtalen. Eksportørene måtte vse dokumentason for all eksport av laks tl EU, noe som gen økte transaksonskostnadene for bedrftene. Lorentzen nevner at det kke var uvanlg at de største bedrftene brukte et halvt årsverk løpet av året tl dette arbedet. For 100 bedrfter, påførte dermed avtalen ekstrakostnader for nærngen som tlsvarte rundt årsverk. I 1996 var eksportverden av fersk og frossen, rund laks og fersk og frossen flet av laks 6,8 mrd kr, og ca 80 prosent av denne eksportverden ble realsert EU-markedet. I 1998 var eksportverden av norsk laks tl EU 7,4 mrd NOK, 8,3 mrd. NOK 2000 og redusert gen tl 6,5 mrd NOK Tallene vser hvor avhengg mellom drekte og ndrekte sysselsatte oppdrettsnærngen er av å ha tlgang tl EU-markedet. 8

17 3. ANDRE STUDIER En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Jensen, Aarset og Asche [11] har sn artkkel undersøkt effekten av å pålegge en 13 prosent tollavgft på norsk laks mportert tl EU, som er den maksmale straffen norske aktører får dersom lakseavtalen kke ble overholdt. De utforsker de forventede velferdseffektene av denne tarffen ved å analysere en generell lkevektsetterspørselskurve. Laksen som blr produsert EU konkurrerer hovedsakelg med norsk produsert laks, og en økt avgft på norsk laks vl derfor øke etterspørselen etter laks produsert EU. Selv om en prsøknng kan være fordelaktg for EUs fskeoppdrettere, trenger den kke å være fordelaktg for EUs ndustr på et mer generelt synspunkt. De konkluderer også med at en økt avgft vl være velferdsreduserende for både EUs ndustr og dens konsumenter. Gevnsten tl lakseprodusentene EU og den økte avgften er utlstrekkelg for å utevne tapet for den lakseetterspørrende ndustren EU. De vser også sn modell at etterspørselen etter skotsk/rsk laks vl øke med 0,95 prosent som følge av en prsøknng på norsk laks på en prosent. Knnucan og Myrland [12] har sn artkkel speselt sett på lakseavtalens bestemmelser om øknngen eksportavgften fra 0,75 prosent tl 3 prosent. Inntekten fra denne avgften skal bl brukt av Norge tl å fnansere en felles markedsførng av atlantsk laks. De konkluderer med at avtalen kan vse seg å skape en velferdsvekst for norske produsenter, sden 3 prosentnvået er nærmere det økonomske optmumet enn 0,75 prosentnvået. I tllegg kan avtalen vse seg å være vrknngsfull for EU sne produsenter, sden en redukson av norsk eksport av laks tl EU-markedet vl heve prsen for laks EU. En av de mest kente handelsdsputtene verden er dsputten om mykt tømmer mellom USA og Canada. Hstorsk kan den tlbakedateres helt 1789, og atskllge avtaler er bltt gort mellom USA og Canada for å begrense denne dsputten. I 2001 utløp Softwood Lumber Agreement (SLA) mellom USA og Canada, og partene samtykket kke en ny avtale. I 2002 nnførte USA en straffetoll på 27,2 prosent på kanadsk tømmer (softwood). Devadoss et. al. [13] ser sn artkkel på effekten av denne ekstra avgften for kanadske produsenter, USAs egne produsenter samt produsentene andre deler av verden. De bruker en spatallkevektsmodell for å granske effekten av den økte avgften. De konkluderer med 9

18 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU at prsen USA øker for mykt tømmer, tllegg tl at amerkansk produkson øker. Andre aktører, utenom USA og Canada, får også solgt mer mykt tømmer tl det amerkanske markedet. Kanadske aktører taper på avgften og selger mndre tømmer tl USA etter at avgften ble nnført, og må derfor fnne andre markeder for å selge det myke tømmeret som de kke lenger får solgt USA. Som v ser fra de andre studene som er gort om handelsrestrksoner, så kommer man mer eller mndre tl samme konkluson; nemlg at restrksoner, som en økt avgft, gør at de hemmeværende produsentene oppnår en øknng etterspørselen etter stt produkt. Samtdg vser studene også at prsnvået generelt markedet går opp, som en følge av handelsrestrksonene som blr nnført. 10

19 4. MODELLEN En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Fra Muellbauer [14] har v utgangspunktet for AIDS-modellen. AIDS-modellen tar utgangspunktet konsumentens kostnadsmnmerngsproblem uttrykt gennom en levekostnadsfunkson hvor konsumentpreferansene er på formen PIGLOG. Lewbel [15] vser utlednngen av PIGLOG-preferansene. Antar først at etterspørselen tlfredsstller standard regelmessge betngelser. Lar R = h( P, Y ), hvor R er N vektorer av budsettandeler, P er N vektorer av logartmske prser og Y er total forbruk. For enkelthetsskyld er P>0 og Y>0 slk at v har postve vektorer. PIGLOG etterspørsel er defnert tl å være etterspørsel som har budsettandeler på formen R = h( P, Y ) = g( P) + Yf ( P) for vektorfunksonene g og f. For PIGLOG etterspørsel tl å oppstå fra nyttemaksmerng, må de ha denne formen b( P) a( P) R = + ( Y b) P P For de skalerte verdfunksonene a og b. PIGLOG forbruksfunksonen som skaper denne etterspørselen blr da Y = ln c( P, u) = ua( P) + b( P) Der u betegner nytte. Gør ltt om på levekostnadsfunksonen, og skrver den slk (1) ln c ( p, u) = (1 u)ln[ a( p) ] + u ln[ b( p) ] Dsse preferansene som er representert ved levekostnadsfunksonen defnerer den mnmale utgften som er nødvendg for å oppnå et spesfkt nyttenvå. Hvor p er prsvektoren og a(p) og b(p) er funksoner av prsene alene som blr valgt. Deaton og Muellbauer [6] betrakter a(p) og b(p) som henholdsvs kostnaden for eksstens og lykke. Deretter tas spesfkke funksonsformer for ln a(p) og ln b(p). For at den påfølgende kostnadsfunksonen skal være en praktsk utformng, må den besette nok parametere slk at ethvert enkelt punkt den c c c c c utleder,,,,,, kan bl satt lk en vlkårlg kostnadsfunkson. 2 p u p p u p u V tar 11

20 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU (2) ln a( p) = α + α ln p + * 0 γ 2 β (3) ln b( p) ln a( p) + β Π p = 0 1 ln p ln p Slk at kostnadsfunksonen tl AIDS blr slk β (4) ln c( p, u) = ln P + u Π p β 0 Hvor, 1 (5) ln P = ln a( p) = α + α ln p + 2 * 0 γ ln p ln p Ved å bruke Shephards lemma kan man fnne etterspørselsfunksonen. c( p, u) Shephards lemma ser at; = q, der q er etterspurt kvantum for vare. p Ved å multplsere begge sdene med p c( p, u) får v ln c( p, u) c( p, u) p p (6) = = q = R ln p p c( p, u) c( p, u) Der R er delen av de totale utgftene som er knyttet tl vare, med andre ord budsettandelen for vare. Logartmsk dfferenserng av (4) og (5) gr budsettandelene uttrykt ved prser og nytte (7) R = + γ ln p + β uβ Πp α 0 β Hvor 1 * * (8) γ = ( γ + γ ) 2 12

21 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU For en nyttemaksmerende konsument er totalt forbruk, Y, lk c(p,u). Denne lkheten kan omstlles slk at u blr en funkson av p og Y, den ndrekte nyttefunksonen. Hvs v gør dette for (4) og (5), og substtuerer det nn (7) får v budsettandelene som en funkson av p og Y. uβ p ln p β uβ p p p c p u [ 0 ] [ 0 ] (9) = β (ln (, ) ln ) = β ln( / ) β p Y P V får da etterspørselsfunksonen for AIDS uttrykt ved budsettandelene. (10) R = α + γ ln p + β Y ln( ) P Hvor P er prsndeksen defnert ved 1 ln 0 γ ln p ln p 2 (11) P = α + α ln p + Modellen er overensstemmelse med generell etterspørselsteor dersom dsse restrksonene er oppfylt: 1, β 0, γ 0 α (Addng-up restrksonene) (12) = = = (13) γ = (Homogentet på prsene) 0 (14) γ = γ og der (Symmetr på prsene) Dsse restrksonene holder globalt og er sammen med uttrykk (10) og (11) AIDS modellen sn helhet. Systemet er homogent av grad null på alle prser og total utgft fr. uttrykk (13). Dette fører tl at budsettandelene forblr konstante dersom prsene og nntekten endres med lke forhold. Den reelle køpekraften tl alle konsumentene blr dermed uendret ved proporsonale endrnger prser og nomnell nntekt. Ved å pålegge homogentet- og symmetrrestrksonene på 13

22 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU modellen summeres budsettandelene opp tl 1 (R =1). Når modellen estmeres på faktske data er det nødvendg å slette en lgnng etterspørselssystemet, for å unngå sngulartet varans/kovarans matrsen. Uttrykk (11) nnebærer at modellen er kke-lneær. For å unngå komplkasonene som kan oppstå ved å estmere et system av kke-lneære funksoner, omdanner v modellen tl en lneær verson. Blancfort og Green [16] oppdaget ved å erstatte uttrykk (11) med Stones prsndeks, P*, kunne modellen bl estmert ved mnste kvadraters metode (OLS). (15) ln P* = R ln p Modellen som bruker den normalserte Stones prsndeks kalles LA/AIDS (Lnear Approxmaton AIDS) og er basert på normalserte prser, P*. LA/AIDS modellen v skal bruke blr derfor slk. (16) R = α + γ ln p + β Y ln( *) P hvor P* er defnert som uttrykk (15). 4.1 Elaststeter AIDS-modellen uttrykker nytten gennom prser og nntekt, som medfører at prselaststene og nntektselaststeten er ukompenserte eller såkalte Marshallelaststeter. For å utlede nntektselaststeten tar v utgangspunkt uttrykk 16. (16) R = α + γ ln p + β Y ln( *) P Utgangspunktet for budsettandelen er fra uttrykk (6) R = q p = c( p, u) p q Y Det generelle uttrykket for nntektselaststeten, A, er vst denne lgnngen 14

23 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU (17) A = d ln q d lny dr = 1+ d lny 1 R Fra (10) har v at slk dr d lny = β, som medfører at nntektselaststeten kan skrves (18) A = 1 + β R Det kan nevnes at Green og Alston[17] vser at dette begrepet kke er rktg for LA/AIDS modellen, men Asche og Wessels [18] vser at ved punktet for normalserng er uttrykk (18) rktg. Asche og Wessels henvser tl Moschn [19] som vser at en av prsndeksene som kan brukes er denne ln( P S t ) = n = 1 R t p ln p som er en log-lneær parallell tl Paasche prsndeksen, og som ofte blr referert som den korrgerte Stone prsndeksen. Denne korrgerte prsndeksen bruker eg t 0 analysen senere oppgaven. Leddet 0 p er ved dette tlfellet utvalgets gennomsnttsprs, og er dermed også normalserngspunktet. Husker fra (6) at R = pq Y generelle uttrykket for kryssprselaststeten., derverer det uttrykket med hensyn på p og får dette (19) E = d ln R d ln p = dr d ln p 1 R Fra (10) har v at skrves som, dr d ln p = γ β R. Dette medfører at kryssprselaststeten kan (20) E = [ γ β R ] 1 R Egentlg skrves (20) slk E = δ [ γ β R ] 1 R 15

24 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Der δ er Kroenecker-deltaet og har verden 1 dersom =, og null hvs kke. I (20) er og dermed faller δ bort. I uttrykk (21) og (22) nedenfor, er dermot =, som medfører at δ = 1. pq Ved å dervere R = med hensyn på p får v dette uttrykket Y d ln R dr 1 (21) E = 1 = 1 d ln p d ln p R Vdere gr (10) oss dr d ln p = γ β R som medfører at egenprselaststeten skrves slk γ β R (22) E = 1 R For å fnne de Hcksanske (kompenserte) elaststetene må man benytte Slutskylgnngen * (23) E = E + R A Hcks-elaststetene bygger på kompenserte etterspørselsfunksoner hvor man betrakter effekten av endrngen prs på etterspørselen med nytten holdt konstant [20] For å oppsummere så har modellen dsse restrksonene: Addng up: α = 1, β = 0, γ = Homogentet: γ = 0 0 Symmetr: γ = γ 16

25 Elaststene er som følger: En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Inntekt: A = 1 + β R γ β R Egenprs: E = 1 R Kryssprs: E = [ γ β R ] 1 R Hcks: E = E + R * A De generelle restrksonene kan også skrves på denne måten, for en Marshalletterspørsel. Engel aggregerng: R = 1 A Cournot aggregerng: R E = R R Symmetr: E = E + R ( A A ) R Homogentet: E = A Restrksonene holder globalt for en standard AIDS-modell, men vl kun tlfredsstlle restrksonene fra etterspørselsteor lokalt en LA/AIDS modell [18]. Legg merke tl at dersom β 0 A > 1 medfører at gode er et luksusgode, og > dersom β 0 A < 1 medfører at gode er et nødvendghetsgode. < Jeg vl analysen teste modellen både med og uten de klassske restrksonene symmetr og homogentet, eller med kun en av restrksonene. Det er kke mulg å teste Engel- og Cournot restrksonene, sden de blr behandlet som en underlggende hypotese. 17

26 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 18

27 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 5. FRAMGANGSMÅTE OG DATA Månedlge handelsdata fra anuar 1994 tl desember 2005 er brukt for å estmere modellen. Dataene er hentet fra Eksportutvalget for fsk (EFF) og gelder både fersk og frossen fsk fra Norge, Færøyene og Skottland/Irland. Jeg har valgt å ta med data for eksport av fersk laks. Dette ford frossen laks blr som oftest brukt vdereforedlng, og blr dermed tl dels behandlet et annet marked enn fersk laks. Jeg estmerer lkevel en samlet prsndeks for frossen laks, hvor mengdene og verdene for eksport av frossen laks fra Norge, Færøyene og Skottland/Irland er aggregert tl en prsndeks. Dette for å se om lakseavtalen skaper substtusonseffekter mellom fersk og frossen laks. Det er flere måter og beregne en slk prsndeks, der eg har valgt å legge sammen dataene for kvantum og verd for alle landene tl en samlet varabel, og behandler dermed frossen laks fra de forskellge produsentlandene som ett produkt. Selv om det er små prsforskeller mellom hvert produsentland på frossen fsk, så gelder her loven om en prs, slk at prsen for den samlete produktkategoren er den prsen som gelder. Datamateralet fra EFF nneholder kvantumsvarabler oppgtt tonn og verden av dette gtt 1000 NOK. Prsvarablene blr framstlt ved at verdvarablene blr dvdert med kvantumsvarablene. Tabellen nedenfor gr en overskt over gennomsnttsprs, kvantum- og markedsandel for eksport av laks fra Norge, Skottland/Irland og Færøyene Tabell 1: Gennomsnttlge. prser, kvantum og markedsandeler fra Gennomsnttlg prs (NOK/kg) Gennomsnttlg kvantum Gennomsnttlg markedsandel Norge 24, ,72 Færøyene 22, ,05 Skottland/Irland 25, ,12 Frossen laks 31, ,11 Gennomsnttsprsene er tlnærmet lk for Skottland/Irland og Norge. Færøyene har en lavere gennomsnttsprs en Norge og Skottland/Irland. Det er vanskelg å 19

28 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU vte hvorfor, men en grunn kan være at Færøyene har den laveste markedsandelen, og bruker dermed prs som et vrkemddel for å få nnpass på markedet. Av alle aktørene for fersk laks har Skottland/Irland den høyeste gennomsnttsprsen og Færøyene har den laveste. V legger merke tl at gennomsnttsprsen for frossen laks er betraktelg høyere enn for alle prsene nnenfor fersk laks. Norge har en markedsandel på ltt over 70 prosent, noe som helt klart gør de tl markedslederen markedet. Andel 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Måned Norge Færøyene Skott/Irl Frossen Fgur 1: Endrngene budsettandelen peroden På fgur 1 ser v markedsandelene for eksport av laks tl EU. Markedsandelene holder seg varerer en del. Markedsandelene for Norge varerer mellom 59 prosent og 85 prosent, hvor gennomsnttet er 72 prosent. For Færøyene varerer markedsandelene mellom 1 prosent og 11 prosent, hvor deres gennomsntt er 5 prosent. Markedsandelene tl Skottland/Irland varerer mellom 3 prosent og 21 prosent, hvor gennomsnttet er 12 prosent, og markedsandelene for frossen laks varerer mellom 6 prosent og 17 prosent hvor gennomsnttet er 11 prosent. Fra fgur 1 kan det tyde på at Færøyene og Skottland/Irland tar markedsandeler fra Norge når deres eksport øker. 20

29 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Prs Norge Færøyene Skott/Irl Frossen Måned Fgur 2: Endrng prsene for peroden Fgur 2 llustrerer varasonen prsnvået fra 1994 tl 2005 norske kroner. V ser at prsene tl hvert enkelt land følger et lgnende mønster. Gennomsnttsprsen tl Norge for dette utvalget er 24,55 NOK hvor den laveste prsen er 16,03 NOK og den høyeste prsen er 34,97 NOK. For Færøyene er gennomsnttsprsen 22,94 NOK dette utvalget, hvor den laveste prsen er 11,92 NOK og den høyeste prsen er hele 35,80 NOK. For Skottland/Irland er gennomsnttsprsen 25,21 NOK, hvor 18,70 NOK og 34,95 NOK er henholdsvs den laveste og den høyeste prsen de har denne peroden. For frossen laks er prsene noe høyere enn prsene for fersk laks. Gennomsnttsprsen for frossen laks er 31,91 NOK, hvor den laveste prsen er 18,71 NOK og den høyeste prsen er 40,36 NOK. Sden mnsteprsene de opererer med lakseavtalen er ECU, har eg gort om prsene fra NOK tl ECU fgur 3. Månedsvsekurser er hentet fra Norges Bank og er ECU fra anuar 94 tl desember 98. Da ble Euroen nnført og erstattet dermed ECU, og kursen på Euro er av den grunn brukt fra anuar 99 tl desember

30 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU ECU/Euro Norge Færøyene Skott/Irl Frossen Måned Fgur 3: Endrng prsene ECU/EUR for peroden Fgur 3 er dentsk med fgur 2 bortsett fra at prsene er oppgtt NOK fgur 2 og ECU/Euro fgur 3. Tabell 2: Gennomsnttprs, mnmums- og maksmumsprs for peroden EUR/ECU Gennomsnttsprs (ECU/kg) Mnmum (ECU/kg) Maksmum (ECU/kg) Norge 3,02 1,93 4,19 Færøyene 2,82 1,44 4,29 Skottland/Irland 3,10 2,28 4,18 Frossen 3,93 3,32 5,06 Som v husker fra bestemmelsene lakseavtalen, så skulle gennomsnttsprsen være 3,25 ECU/kg for laks eksportert fra Norge, og bunnprsen måtte kke overskrde 2,86 ECU/kg. I tabellen ser v at både gennomsnttsprsen og mnmumsprsen er lavere enn det som ble bestemt lakseavtalen. Lakseavtalen varte fra medo 1997 tl medo 2003, mens vår perode er fra 1994 tl og med Det genstår dermed å se om peroden utenfor lakseavtalen er med på å gøre gennomsnttsprsen lavere enn bestemmelsene lakseavtalen. Sden LA/AIDS-modellen tar logartmen av prsene, så kan kke datasettet nneholde nullobservasoner. I vårt datasett er det nullobservasoner for Færøyene un måned, En metode for å korrgere for dsse nullobservasonene, er å erstatte nullobservasonene varablene med 22

31 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU gennomsnttet tdsntervallet [21]. Dette vl kke påvrke resultatet ved estmerngen av modellen, sden elaststetene blr beregnet ut fra gennomsnttprsen. 23

32 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 24

33 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 6. DEN ØKONOMETRISKE MODELLEN V tar utgangspunkt formel (16), som er LA/AIDS modellen, og får for vårt tlfelle denne modellen: (24) R 4 t = α + = 1 + T a γ ln p 2π t sn + T 12 b t Y + β t ln( ) + φ DLAt P * t 2π t cos + T 12 c 2π t cos + ε t 6 (modell 1) Rt står for budsettandelen perode t, hvor =1,2,3,4 er henholdsvs laks eksportert fra Norge, Færøyene, Skottland/Irland og frossen laks, ε t er et tlfeldg restledd. Varabelen DLA er en dummyvarabel som har verden 1 når lakseavtalen er kraft, og verden 0 når den kke er kraft. Varablene 2π t 2π t 2π t sn, cos og cos er harmonske trendvarabler og skal fange opp utvklngen av den avhengge varabelen for peroden 1994 tl og med Denne utvdede LA/AIDS modellen tlfredsstller symmetr- og homogentetsrestrksonene. For at addng up restrksonene fortsatt skal gelde nnføres denne restrksonen, også kalt for Basmann-restrksonen (25) φ = 0 Dummyvarabelen påvrker kun etterspørselen drekte, og kke gennom prser og nntekt. Lgnng (19) supplerer derfor kun addng up betngelsen som går på konstantleddet [22]. Sden budsettandelene summeres opp tl en, så skal de dsse parametrene tlfredsstlle c T T = 0 a b (26) = 0, T = 0, 25

34 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Parametrene som skal estmeres er, α som er konstantleddet for lgnng, som tlsvarer endrngen land sn budsettandel med hensyn på prsen på γ produkt gtt de andre varablene er holdt konstant. β vser endrngen land sn budsettandel med hensyn på de reelle utgftene for laks (Y/P), ved å holde de andre varablene konstant og tl sst vser φ forskellen land sn budsettandel når lakseavtalen er kraft og når den kke er kraft, når de andre varablene er holdt konstant. I tllegg kommer trendvarablene 6.1 Dummyelaststeter Framgangsmåten for å fnne den ukompenserte dummyelaststeten med hensyn på dummyvarabelen, DLA, er analog tl metodene for prs- og nntektselaststetene. Tar som tdlgere utgangspunktet uttrykk (6) R = q p = c( p, u) p q Y som kan skrves som: (27) d ln R = d ln p + d ln q d lny Derverer (27) med hensyn på d DLA (28) d ln R d DLA = d ln p d DLA d ln q + d DLA d lny d DLA der DLA = d R d DLA 1 R og fra (24) har v at, d R d DLA = φ slk at: (29) φ DLA = R 26

35 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU 7. RESULTATER Modellen er estmert ved lneær regreson. Dette ble gort med SUR (seemngly unrelated regresson) metoden. SUR-metoden er en teknkk for å analysere et system av sammensatte lgnnger og er en utvdelse av en lneær regresonsmodell [23]. Jeg sletter en lgnng, lgnng 4 som omhandler frossen laks, for å unngå sngulartet varans/kovarans matrsen. Addng up-, homogentet- og Basmannrestrksonene kan brukes for å fnne koeffsentene som ble fernet fra systemet. Durbn-Watson testen ble tatt bruk for å teste modellen for førsteordens autokorrelason restleddene. Resultatet vses tabellen nedenfor Tabell 3: Durbn-Watson d-statstkk for LA/AIDS-modellen Antall Antall Durbn- Nedre grense Øvre grense observasoner forklarende Watson d L ved 150 varabler d-verd observasoner Lgnng ,9182 1,651 1,817 Lgnng ,9884 1,665 1,817 Lgnng ,0847 1,665 1,817 d U Nullhypotesen ser at det er ngen postv eller negatv autokorrelason. Dersom d-statstkken er under den krtske verdens nedre grense er det postv autokorrelason modellen. Tabellen vser at d-statstkkene er under de krtske verdenes nedre grense, og v forkaster derfor nullhypotesen og konstaterer at det er postv autokorrelason modellen. For å korrgere for autokorrelason ble modellen estmert ved kke-lneær regreson. Startverdene for koeffsentene ble hentet fra den lneære regresonsanalysen utført tdlgere. Restrksonene ble nkorporert drekte hver lgnng. Ved å erstatte prsen på frossen produkt 4 (frossen laks) uttrykk (24) med prsene for de resterende produktene oppfyller dette homogentetsrestrksonen (13). Symmetrrestrksonene blr pålagt ved å 27

36 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU erstatte eksempelvs prsen på produkt 2 lgnng 1, med prsen på produkt 1 lgnng 2, og dermed oppfyller det symmetrrestrksonene (14). Tabell 4: Durbn-Watson d-statstkk for LA/AIDS-modellen Antall d-statstkk Nedre grense, Øvre grense, d U Observasoner d L, ved 150 observasoner Lgnng ,1355 1,651 1,817 Lgnng ,1113 1,651 1,817 Lgnng ,1314 1,651 1,817 Nullhypotesen ser at det er ngen postv eller negatv autokorrelason. Dersom d-statstkken er lavere enn 4 d U, som er 2,183 dette tlfelle, og høyere enn d u, skal man beholde nullhypotesen. V ser at nullhypotesen blr beholdt ved alle lgnngene vårt tlfelle, og eg beholder dette lgnngssystemet vdere oppgaven. Lkelhood Rato testen ble anvendt for å teste om homogentets- og symmetrrestrksonene er kompatble med dataene. Tabell 5: Lkelhood Rato test for homogentet og symmetr på prsene Restrksoner Frhetsgrader λ = 2( ULLF RLLF) 2 Krtsk χ ved 5% sgnfkansnvå Homogentet 3 13,23 7,81473 Symmetr 3 4,1618 7,81473 Homogentet og Symmetr 6 17,939 12,5916 Nullhypotesen ser at en modell med restrksoner vl beskrve dataene best. Tabell 5 vser at modellen med kun homogentetsrestrksonen, og modellen med både homogentet- og symmetrrestrksonen har en verd over den krtske verden. V beholder ved de to tlfellene nullhypotesen. Når modellen er påført kun symmetrrestrksonen må nullhypotesen forkastes. Cozzarn og Glmour har gennomført en analyse hvor de kartlegger artkler som har utført 28

37 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU etterspørselsanalyser, og påvser at ved 36 prosent av tlfellene er symmetrrestrksonen testet, og ved 51 prosent av tlfellene blr den forkastet [24]. Dette trenger lkevel kke å bety at teoren er gal; heller det at dataene og modellen sammenlagt kke tlfredsstller teoren, enten på grunn av dataens egenskaper og/eller på grunn av modellspesfkasonene [25]. Deaton & Muellbauer påpeker også at teoretske restrksoner kke alltd holder ved emprske studer, grunnet data- eller modellegenskapene [26]. Vdere kan det nevnes at en stude av Anderson & Blundell vser at homogentets- og symmetrrestrksonene kke blr forkastet når de blr nkorporert når modellen er mer langsktg eller er en stabl tlstand (steady-state)[27]. Lkevel forkaster kke Lkelhood Rato testen når begge restrksonene er nkorporert modellen, og det er denne modellspesfkasonen som blr brukt vdere oppgaven. 29

38 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU Tabell 6: Parameterverdene den estmerte AIDS-modellen NORGE FÆRØYENE SKOTTLAND OG IRLAND FROSSEN Konstantledd α 0,0345 (0,2159) 0,0910 (0,1143) 0,5308 (0,1356) 0,3437 (0,0934) Prser γ 1-0,0172 (0,0587) 0,0406 (0,0289) 0,0276 (0,0339) -0,0510 (0,0286) γ 2 0,0406 (0,0288) -0,0061 (0,0205) -0,0021 (0,0174) -0,0324 (0,0151) γ 3 0,0277 (0,0339) -0,0021 (0,0174) -0,0288 (0,0299) 0,0033 (0,0190) γ 4-0,0510 (0,0286) -0,0324 (0,0151) 0,0033 (0,01901) 0,0800 (0,000) Inntekt β 0,0536 (0,016068) -0,0030 (0, ) -0,0316 (0,010104) -0,0190 (0, ) Dummy φ -0,0332 (0,013198) 0,0108 (0, ) 0,0225 (0, ) -0,0001 (0, ) Trend a T -0,0084 (0,0064) 0,0024 (0,0030) -0,0068 (0,0039) 0,0067 (0, ) b T -0,01639 (0,0063) 0,0087 (0,0036) 0,0078 (0,0038) -0,0001 (0, ) c T 0,0117 (0, ) -0,0059 (0, ) -0,0002 (0, ) -0,0055 (0, ) R 2 0,6360 0,4965 0, Verdene parentes er standardavvkene. Tabell 6 vser parameterverdene som blr estmert fra modell 1. Av alle parameterverdene så er verden tl dummyvarabelen, φ, den mest nteressante. Den vser effekten på budsettandelen når lakseavtalen er kraft. Som v ser så påvrker den negatvt på budsettandelen for norsk laks, og postvt på budsettandelene for fersk laks fra Færøyene og Skottland/Irland. Verdene for dummyvarabelen er relatvt små, men lkevel ndkerer de at lakseavtalen hadde en negatv, om enn en lten, effekt på lakseetterspørselen fra norske tlbydere. V 30

39 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU ser at dummyvarabelen også påvrker budsettandelen for frossen laks, men denne varabelen er tlnærmet lk null og påvrknngen av budsettandelen er mer eller mndre ubetydelg. I tllegg legger v merke tl at, β, er postv for Norge, og negatv for Færøyene, Skottland/Irland og frossen laks. Dette ndkerer at nntektselaststeten tl Norge skal være over 1, og for de resterende skal den være under 1. V vl se tabell 7 om dette stemmer. Elaststetene som fremstlles med utgangspunkt tabell 6 sne parametere vses tabell 7. Tabell 7: Elaststene (ukompenserte, kompenserte og nntekts) modell 1 Land Norge Færøyene Skottland/ Frossen Inntekt Dummy Irland Marshall Norge -1,0776* 0,0527 0,0296-0,0792* 1,0745* -0,0461* Færøyene 0,8837-1,1221* -0, ,6620* 0,9372* 0,2239 Skottland/Irland 0,4283-0,0005-1,2131* 0,0587 0,7312* 0,1909* Frossen -0,3282-0,2768* 0,0489-0,2770* 0,8332* -0,0001 Hcks Norge -0,3037 0,1047 0,1561 0,0429 Færøyene 1,5587-1,0767 0, ,5555 Skottland/Irland 0,9550 0, ,1270 0,1418 Frossen 0,2720-0,2365 0,1470-0,1823 * vser at elaststeten er sgnfkant ved et 5 % sgnfkansntervall. Har kke testet sgnfkansen for Hckselaststene 7.1 Egenprselaststetene Alle de ukompenserte egenprselaststetene er statstsk sgnfkant ved et 5 prosents sgnfkansnvå. Egenprselaststeten tl Norge (-1,08), Færøyene (-1,12), Skottland/Irland (-1,21) er negatve og elastske. Egenprselaststeten tl Frossenfsk er også negatv (-0,28), men uelastsk. Dette gr ndkasoner på at frossen laks kan være et nødvendghetsgode. Som v så fra tabell 1, tdlgere oppgaven, så var gennomsnttsprsen tl frossen laks betydelg høyere enn gennomsnttsprsen for fersk laks. Frossen laks opererer tl dels på et annet marked enn fersk laks, sden den fsken anvendes på andre måter. Et eksempel er at frossen laks brukes vdereforedlng, slk som røkng og lgnende, og det 31

40 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU kan blant annet være en grunn tl at frossen laks er mer uelastsk og sådan mer nødvendg enn fersk laks. 7.2 Kryssprselaststetene Kun tre av 12 ukompenserte kryssprselaststeter er statstsk sgnfkant ved et 5 prosents sgnfkansnvå. Deaton & Muellbauer [26] påpeker at speselt kryssprselaststeter kan være vanskelg å oppnå med nøyaktg presson. Kommenterer lkevel kryssprselaststetsverdene kke-statstsk sett, selv om n av kryssprselaststetene på statstsk grunnlag har en kryssprselaststet lk null Norge Den norske laksen er mnst elastsk av lakseprodusentene som produserer fersk laks markedet. Dette må sees forbndelse med at Norge er den klart største markedsaktøren for laks EU. V legger merke tl at en prsendrng enten færøysk eller skotsk/rsk laks har lten effekt på norsk laks. Kryssprselaststetene mellom Norge og Færøyene, og Norge og Skottland/Irland er alle postve som ndkerer at produktene er substtutter. Kryssprselaststeten mellom Norge og frossen laks er dermot negatv, som gr en ndkason på at varene er komplementære. Som v husker er frossen laks en samlet produktkategor for frossen laks fra Norge, Færøyene og Skottland/Irland. Dermed kan grunnen tl at det er en negatv kryssprselaststet mellom Norge og frossen laks, være at konsumentene kke ser noen forskell mellom type produkt, her; frossen og fersk laks, men snarere hvlket produsentland varen kommer fra Færøyene Kryssprselaststeten mellom Færøyene og Norge er postv. Dersom prsen på norsk laks går opp med en prosent, vl etterspørselen etter færøysk laks gå opp med 0,88 prosent. Kryssprselaststeten mellom Færøyene og frossen laks er negatv, noe som gen kan g en ndkason på at konsumentene kke ser forskellen på type produkt, men på produsentland. Vdere er kryssprselaststeten mellom Skottland/Irland og Færøyene negatv, noe som 32

41 En etterspørselsanalyse av laksemarkedet EU med et speselt blkk på lakseavtalen mellom Norge og EU vser at skotsk/rsk og færøysk laks er komplementære varer, dog er elaststeten relatvt lav og en prsendrng for eksempelvs færøysk laks har nesten ngen effekt på etterspørselen av skotsk laks Skottland/Irland Kryssprselaststeten mellom Skottland/Irland og Norge er postv, noe som ndkerer at de er substtutter. Dersom prsen på norsk laks går opp en prosent vl etterspørselen etter skotsk/rsk laks øke med 0,43 prosent. Kryssprselaststeten mellom Skottland/Irland og Færøyene er negatv, men relatvt lten. Sden den er negatv ndkerer den at skotsk/rsk laks er komplementære varer, men samtdg er den så lten at en prsendrng for færøysk laks har nesten ngen effekt for skotsk/rsk laks. Kryssprselaststeten mellom Skottland/Irland og frossen laks er postv, noe som ndkerer at de er substtutter. Lkevel er elaststeten relatvt lav og en prsendrng på frossen laks har lten effekt på etterspørselen etter skotsk/rsk laks Frossen laks For frossen laks er det kun kryssprselaststeten mellom frossen laks og skotsk/rsk laks som er postv. Dermed er det kun den skotsk/rske laksen som er substtutt for frossen laks. Både færøysk- og norsk laks er komplementære varer for frossen laks. Som nevnt tdlgere kan dette være ford konsumentene kke ser forskell på type gode, men snarere hvlket produsentland laksen kommer fra. Lkevel vser dette at frossen laks blr så og s kke substtuert bort selv ved en prsøknng. Egenprselaststeten tl frossen laks vser at frossen laks er et nødvendghetsgode, og dermed er det også vanskelgere å substtuere bort dette gode dersom en prsøknng oppstår. 7.3 Inntektseffekter Alle nntektselaststetene er sgnfkant ved et 5 prosents sgnfkansnvå. Inntektselaststetene vser at norsk laks er et luksusgode, mens færøysk, skotsk/rsk og frossen laks er et normalt gode. Norsk laks er mest følsom for nntektsendrnger. Selv om fersk laks fra Norge, Færøyene og Skottland/Irland er 33