Tid: Styremøte HiG kl Felles styremøte med HiL kl , møterom Drotten

Transkript

1 Styremøte nr. 3/2005 Tid: Styremøte HiG kl Felles styremøte med HiL kl , møterom Drotten Sted: Høgskolen i Lillehammer, møterom V 21 som er "Glassburet" i 2. etg. Vesthove SAKSLISTE BESLUTNINGSSAKER Sak STY 28/05 Sak STY 29/05 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Sak STY 30/05 Godkjenning av protokoll s. Sak STY 31/05 Økonomisk rapport pr. 1. tertial 2005 s. Sak STY 32/05 Årsberetning 2004 s. Sak STY 33/05 Budsjettrevisjon 2005 s. Sak STY 34/05 Søkertall føringer for opptak 2005 og studieportefølje 2006/07 s. Sak STY 35/05 Budsjettforutsetninger 2006 s. Sak STY 36/05 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik s. Sak STY 37/05 Søknad om akkreditering av Master i klinisk sykepleie s. Sak STY 38/05 Etablering av senter for omsorgsforskning et forsøksprosjekt s. Sak STY 39/05 Utkast til strategiplan for HiG s. Sak STY 40/05 Sak STY 41/05 Sak STY 42/05 Sak STY 43/05 Utkast til strategiplan, vurderinger rundt en felles høgskole i Oppland og prosess-status. s. Samarbeidsavtalen PIU mellom Høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer og Hedmark og Oppland fylkeskommuner s. Forslag til endringer i styringsstruktur for Prosjekt Innlandsuniversitetet s. PhD-satsing og masterutdanninger som ønskes prioritert I Prosjekt Innlandsuniversitetet s.

2 Sak STY 44/05 Møteplan 2.halvår 2005 og 1.halvår 2006 s. DISKUSJONSSAKER Sak STY 45/05 Ny budsjettmodell s. ORIENTERINGSSAKER Sak STY 46/05 Orientering fra etatsstyringsdialog med UFD og interne styringsdialoger s. Sak STY 47/05 Nye studentrepresentanter til høgskolestyret s. Sak STY 48/05 Status prosjekt Innlandsuniversitet s

3 Sak STY 30/05 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 02/05 DEN Saksdokumenter : Forslag til protokoll fra styremøte nr. 02/2005 den Vedlagt Saksbehandler: Konsulent Anne Aandalen Bakgrunn: Forslag til protokoll fra styremøte den 18. april 2005 har vært sendt ut til styret for kommentarer. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 02/2005 den 18. april 2005 godkjennes. Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 2/2005 Tid: 18. april 2005 kl Sted: Høgskolen i Gjøvik Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, ansatt, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, ansatt, styrets nestleder Tonje Hamar, ekstern representant Jan Erik Svensson, ekstern representant Rannveig Aure Juvkam, ansatt, faglig personale Eystin Kvam, ansatt, faglig personale Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn./adm. personale Reid Andulfstad-Aarskog, student Anita Askeland, student Dobloug måtte melde forfall, men ingen av vararepresentantene kunne møte på kort varsel. Fra administrasjonen: Rolf Kulstad, høgskoledirektør Kai R. Jakobsen, økonomidirektør Arne Aafoss under sak STY 22/05 Instituttlederne under sak 23/05 Beslutningssaker: Sak STY 14/05 GODKJENNING AV INNKALLING

4 Innkallingen ble godkjent uten merknader. Sak STY 15/05 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslisten ble godkjent uten merknader. Sak STY 16/05 GODKJENNING AV PROTOKOLL AV MØTE 01/05 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 01/2005 den 21. og 22. februar 2005 godkjennes. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 17/05 ØKONOMISK RAPPORT PR FEBRUAR Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Høgskolestyret tar regnskapsrapporten pr. februar 2005 til orientering. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 18/05 GODKJENNING AV REGNSKAP FOR 2004 Høgskoledirektørens opprinnelige forslag til vedtak: Styret godkjenner høgskolens årsregnskap for Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til vedtak, og fremmet følgende vedtak: Styret godkjenner høgskolens årsregnskap for 2004, og ber på neste styremøte om å få seg forelagt riksrevisjonens merknader til regnskapet for 2004 med en tiltaksplan for nødvendige forbedringer. Vedtak: Som nytt forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 19/05 DISPONERING AV RESULTAT FOR 2004 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Overskudd/underskudd for den enkelte budsjettenhet for 2004 nullstilles med unntak av overføring av følgende midler til 2005-budsjettet: Kr vedr. markedsføring overføres til studieadministrasjons

5 Kr vedr. HMS-tiltak og lederutvikling overføres til personalseksjonen Kr vedr. ombyggingsprosjektet med bl.a. vaktmesterkontor overføres til drift Kr vedr. investeringer klinikklaboratorium overføres til institutt for sykepleiefag Kr vedr. drift av AIO 2005 overføres til institutt for sykepleiefag Kr vedr. Formål Fargemålinger med videokamera Kr vedr. Formål Maskinlab Kr vedr. Formål Forprosjekt Universell utforming Kr vedr. Formål Byggesakskolen Kr ved Formål Kurs i anatomi og fysiologi 2. Det avsettes kr til egenkapital. Reservepotten økes med kr ,- til kr ,-. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 20/05 FINANSIERINGSPLAN FOR ETABLERING/DRIFT AV VIDEREUTDANNING INNEN ANESTESI-, INTENSIV- OG OPERASJONSSYKEPLEIE Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Finansiering av videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie for 2005 skjer ved at kr dekkes ved ledige lønnsmidler på institutt for sykepleiefag og resterende kr dekkes av resultatet for Dekning av finansieringsbehov for 2006 avklares nærmere i budsjettbehandlingen for 2006 i tråd med de vurderinger som er gjort i saken. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 21/05 ARENA KALLERUD HOVEDPROSJEKT FASE 2 Diskusjonssaker Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar til orientering arbeidet med prosjekt Arena Kallerud. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt.

6 Sak STY 22/05 KOMMERSIALISERING OG NYSKAPING TILRETTELEGGING FOR UTVIKLING OG DRIFT Sak STY 23/05 DISKUSJONSUTKAST TIL STRATEGIPLAN FOR HIG FOR Orienteringssaker Sak STY 24/05 Sak STY 25/05 Sak STY 26/05 Sak STY 27/05 STATUS I ARBEIDET MED BESLUTNINGSUNDERLAG FOR EN EVENTUELL SAMMENSLÅING AV HIL OG HIG STATUS PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET NOKUT S EVALUERING AV SYKEPLEIERUTDANNINGEN STYRINGSORDNING FOR STATLIGE INSTITUSJONER ETTER NY LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 2/2005 Tid: 18. april 2005 kl Sted: Høgskolen i Gjøvik Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, ansatt, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, ansatt, styrets nestleder Tonje Hamar, ekstern representant Jan Erik Svensson, ekstern representant Rannveig Aure Juvkam, ansatt, faglig personale Eystin Kvam, ansatt, faglig personale Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn./adm. personale Reid Andulfstad-Aarskog, student Anita Askeland, student Dobloug måtte melde forfall, men ingen av vararepresentantene kunne møte på kort varsel. Fra administrasjonen: Rolf Kulstad, høgskoledirektør Kai R. Jakobsen, økonomidirektør Arne Aafoss under sak STY 22/05 Instituttlederne under sak 23/05 Beslutningssaker: Sak STY 14/05 GODKJENNING AV INNKALLING

7 Innkallingen ble godkjent uten merknader. Sak STY 15/05 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslisten ble godkjent uten merknader. Sak STY 16/05 GODKJENNING AV PROTOKOLL AV MØTE 01/05 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 01/2005 den 21. og 22. februar 2005 godkjennes. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 17/05 ØKONOMISK RAPPORT PR FEBRUAR Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Høgskolestyret tar regnskapsrapporten pr. februar 2005 til orientering. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 18/05 GODKJENNING AV REGNSKAP FOR 2004 Høgskoledirektørens opprinnelige forslag til vedtak: Styret godkjenner høgskolens årsregnskap for Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til vedtak, og fremmet følgende vedtak: Styret godkjenner høgskolens årsregnskap for 2004, og ber på neste styremøte om å få seg forelagt riksrevisjonens merknader til regnskapet for 2004 med en tiltaksplan for nødvendige forbedringer. Vedtak: Som nytt forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 19/05 DISPONERING AV RESULTAT FOR 2004 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 2. Overskudd/underskudd for den enkelte budsjettenhet for 2004 nullstilles med unntak av overføring av følgende midler til 2005-budsjettet:

8 Kr vedr. markedsføring overføres til studieadministrasjons Kr vedr. HMS-tiltak og lederutvikling overføres til personalseksjonen Kr vedr. ombyggingsprosjektet med bl.a. vaktmesterkontor overføres til drift Kr vedr. investeringer klinikklaboratorium overføres til institutt for sykepleiefag Kr vedr. drift av AIO 2005 overføres til institutt for sykepleiefag Kr vedr. Formål Fargemålinger med videokamera Kr vedr. Formål Maskinlab Kr vedr. Formål Forprosjekt Universell utforming Kr vedr. Formål Byggesakskolen Kr ved Formål Kurs i anatomi og fysiologi 3. Det avsettes kr til egenkapital. Reservepotten økes med kr ,- til kr ,-. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 20/05 FINANSIERINGSPLAN FOR ETABLERING/DRIFT AV VIDEREUTDANNING INNEN ANESTESI-, INTENSIV- OG OPERASJONSSYKEPLEIE Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 3. Finansiering av videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie for 2005 skjer ved at kr dekkes ved ledige lønnsmidler på institutt for sykepleiefag og resterende kr dekkes av resultatet for Dekning av finansieringsbehov for 2006 avklares nærmere i budsjettbehandlingen for 2006 i tråd med de vurderinger som er gjort i saken. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 21/05 ARENA KALLERUD HOVEDPROSJEKT FASE 2 Diskusjonssaker Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar til orientering arbeidet med prosjekt Arena Kallerud. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt.

9 Sak STY 22/05 KOMMERSIALISERING OG NYSKAPING TILRETTELEGGING FOR UTVIKLING OG DRIFT Sak STY 23/05 DISKUSJONSUTKAST TIL STRATEGIPLAN FOR HIG FOR Orienteringssaker Sak STY 24/05 Sak STY 25/05 Sak STY 26/05 Sak STY 27/05 STATUS I ARBEIDET MED BESLUTNINGSUNDERLAG FOR EN EVENTUELL SAMMENSLÅING AV HIL OG HIG STATUS PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET NOKUT S EVALUERING AV SYKEPLEIERUTDANNINGEN STYRINGSORDNING FOR STATLIGE INSTITUSJONER ETTER NY LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Sak STY 31/05 ØKONOMISK RAPPORT PR. 1. TERTIAL 2005 Saksdokumenter: 1. Regnskapsoversikt pr. 1. tertial Grafisk framstilling regnskap pr. 1. tertial Tertialregnskap 1. tertial 2005 Saksbehandler: økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3 Høgskoledirektørens vurdering Generelle kommentarer: I regnskapsrapporteringen er budsjettrevisjoner i tidligere styremøter for IMT og ISP innarbeidet. I tillegg er budsjettmidler for paraplyprosjekter fordelt ut på instituttene. Høgskolen hadde pr. 1. tertial et resultat på kr ,-. Inntektene var kr ,- lavere enn budsjett, og kostnadene kr ,- lavere enn budsjett. Avvikene fordeler seg slik på budsjettenhetene: 1. Budsjettenhet Avvik pr. 1. tertial 2005 Prognose 2005 IIA ,- 0 IHS ,- 0 IHT ,- 0 IMT ,- 0 ISP ,- 0 EVU ,- 0 FA og HiG felles ,- 0 HiG samlet ,- 0 Kommentarer til de enkelte budsjettenheter:

10 IIA Instituttet hadde et negativt resultat på kr ,-. Avviket skyldes hovedsakelig tidsforskyvning av inntekter fra NFR. Driftskostnadene var i henhold til budsjett for perioden. IHS Instituttet hadde et positivt avvik på kr ,-. Avviket skyldes lavere driftskostnader enn budsjettert. Sensurerings- og eksamenskostnader vil påløpe i mai/juni. IHT Instituttet hadde et positivt resultat på kr ,-. Dette skyldes mindreforbruk på lønn- og andre driftskostnader. IMT Instituttet hadde et positivt avvik på kr ,-. Mindreforbruk på lønn på 1,0 mill.kr er ikke reelt da påløpte kostnader på 1,3 mill.kr ikke er kostnadsført. Dette vil gi et negativt avvik som vil bli dekket ved inntektsføring av NFR-inntekter som ved utgangen av perioden var betydelig lavere enn budsjettert. ISP Instituttet hadde et negativt avvik i forhold til budsjett på kr ,-. Dette skyldes veiledningstjenester, reiser og refusjon av reise- og bokostnader for studenter. Avviket skal hentes inn i løpet av året slik at budsjettet totalt sett går i balanse. EVU: EVU-enheten hadde et positivt avvik på kr ,- i perioden. Inntekter ved oppdrag og øvrige driftsinntekter var høyere enn budsjett. En del av dette overskuddet må sees i sammenheng med det negative resultatet for EVU-enheten i 2004 på kr ,-. Dette skyldes prosjekter i 2004 som har blitt avsluttet i Hittil er det overført kr ,- til instituttene. Det store positive avviket skyldes at det er noe etterslep i overføring av inntekter til instituttene. HiG felles (IT-drift, bibliotek, drift av bygninger): For dette området viste det ordinære forbruket på IT, bibliotek og drift et negativ avvik på kr ,-. Merforbruket skyldes hovedsakelig lønn stil studentassistenter på datalaboratorier og driftskostnader på IT-seksjonen. Utviklingen følges nøye og korrigerende tiltak vil bli iverksatt etter behov for å sikre et budsjettet holder. FA: FA hadde et negativt avvik på kr ,- Dette må sees i sammenheng med at HiG skal ha refusjon fra HiL for kostnader i forbindelse med internasjonalt kontor. Hittil i år utgjør dette kr ,-. Samlet vurdering På tross av noen mindre budsjettavvik på enkelte budsjettenheter, er den samlede økonomiske situasjonen tilfredsstillende så langt i budsjettåret. Viktige hendelser fra forrige møte: Master i brukerorientert mediedesign Høgskolen har fått akkreditering fra Nokut og vil søke UFD om å opprette studiet.

11 MCC Høgskolen har fått muntlig beskjed om at studiet vil bli godkjent. Master i medieteknikk Kompetansekravet på to professor er nå oppfylt. Brev om dette er sendt Nokut. Nokuts krav for å godkjenne studiet vil dermed være oppfylt. Svar avventes. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar økonomirapport pr. 1. tertial 2005 til orientering. Sak STY 32/05 ÅRSBERETNING 2004 Saksdokumenter: 1. Styrets årsberetning 2. Årsregnskap Riksrevisjonens kommentarer til regnskaps-/årsavslutning Høgskolens svarbrev til Riksrevisjonens kommentarer til regnskaps-/årsavslutning 2004 Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Bakgrunn: Høgskolene er etter overgang til nettobudsjettering pålagt å utarbeide årsrapporter. Årsberetningen skal være kortfattet og den obligatoriske delen bør som regel ikke overstige vanlige A4-sider. Årsrapporten skal bestå av følgende hovedelementer: Styrets årsberetning Årsregnskap Revisors beretning Det vises til at høgskolestyret i sak STY 18/05 godkjente høgskolens regnskap for Høgkolen har mottatt kommentarer fra Riksrevisjonen til regnskaps-/årsavslutning Etter at Riksrevisjonen har mottatt høgskolens svarbrev på kommentarene, vil Riksrevisjonenen oversende revisors beretning. Denne er ikke offentlig før statsbudsjettet for 2006 blir lagt fram. Høgskoledirektørens vurdering: Årsberetningen utgjør sammen med årsregnskapet en viktig del av høgskolens informasjon til departementet og ulike interessegrupper. Årsberetningen er en redegjørelse fra institusjonens styre som presenterer og analyserer institusjonens utvikling og redegjør for de faktorer som påvirker institusjonens resultater og økonomiske stilling. Det står styret fritt å supplere den obligatoriske delen av årsberetningen eller omtale andre emner eller forhold som styret finner det naturlig å ta med i sin årsberetning til departementet. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner høgskolens årsberetning for 2004.

12 Sak STY 33/05 BUDSJETTREVISJON JUNI 2005 Saksdokumenter: Ingen Saksbehandler: Høgskoledirektør Bakgrunn: Det vises til pkt. 2 i Sak STY 73/04 Budsjett 2005: Budsjettet revideres for 2. halvår 2005 i styremøtet i juni, og styret forutsetter at en på neste styremøte klargjør opplegget for budsjettrevisjon. I diskusjonssak for høgskolestyret ble følgende uttrykt: Det er viktig at et årsbudsjett i størst mulig grad gir forutsigbarhet for budsjettenhetene. Det anbefales på denne bakgrunn ikke å inndra midler fra budsjettenhetene etter 1. halvår til refordeling 2. halvår 05. Det vil gjennom årsoppgjøret for 2004 være et mål få avsatt midler som kan benyttes til budsjettrevisjonen i tillegg til reserve som tidligere er avsatt i budsjettet for Til styremøtet i juni vil det bli fremmet forslag om en justert budsjettmodell. En budsjettrevisjon bør ta hensyn til hvilke omfordelingseffekter modellen gir. Gjennomføring av justert budsjettmodell kan medføre behov for omstilling i organisasjonen. Det kan derfor være aktuelt å sette av midler til en omstillingspott. Det er fortsatt udekkede behov for utstyrsinvesteringer innenfor satsingsområder. Videre bør en vurdere om det er budsjettmessige forhold som ikke ble tilstrekkelig hensyntatt ved overgang til ny organisasjonsstruktur. Regnskapstall for 1.tertial for de nye budsjettenhetene vil kunne gi noe informasjon i forhold til budsjettrevisjonen. Høgskoledirektørens vurdering: Utover den budsjettjustering som ble foretatt for Institutt for informatikk og mediefag i sak STY 05/05 er det ikke avdekket vesentlige utilsiktede skjevheter i budsjettfordelingen basert på den budsjettmodell som ble lagt til grunn for Budsjettenhetene har tilpasset seg de rammer som nå foreligger, og høgskoledirektøren ser det derfor ikke som aktuelt å foreslå omfordeling av driftsrammene mellom budsjettenhetene i år. Høgskoledirektøren ser det som hensiktsmessig å foreslå at midler som nå er til disposisjon for 2005 anvendes til nødvendige investeringer, enkelte viktige driftstiltak og strategisk avsetning/reserve. Nedenfor er det gitt en oversikt over hva som kan disponeres i budsjettrevisjonen. I hovedsak dreier dette seg om reservepott slik den framgår i sak STY 19/05, rest av avsetning til lønnsoppgjøret for 2005 og ekstra midler som tilføres HiG 2.halvår 2005 ved at forslag om reduksjon av antall ingeniørplasser er reversert i St.prp.nr 65 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden I tidligere diskusjoner i styret har det blitt gitt uttrykk for at en også skulle se på ubrukte lønnsmidler. Her har vi grovt sett to hovedtyper; mindreutgift på lønn som skyldes rekrutteringsproblemer (event. forsinkelser) og mindreutgift på lønn som skyldes bevisst besparelse. For den første hovedtypen av besparelse kan det være mulig å inndra midler uten

13 at det ville ødelegge motivasjonen for å drive god økonomistyring, men i praksis er det vanskelig å skille mellom disse hovedtypene. En mulighet var å begrense det til helt nye stillinger hvor det blir forsinkelser i forhold til forutsetningene vedr. tildelte friske midler. For 2005 ble følgende nye stillinger opprettet: Stilling Institutt/seksjon 1professor, Institutt for sykepleiefag 1.amanuensis/høgskolelektor 1 1.amanuensis/høgskolelektor Institutt for informatikk og medieteknikk 1,5 IT-konsulenter IT-seksjonen For institutt for sykepleiefag er lønnsbesparelser omdisponert til oppstart av AIO-utdanning; jfr. sak STY 20/05. Institutt for informatikk og medieteknikk har benyttet ledige midler til innleie, og IT-seksjonen har små forsinkelser i tilsetting i forhold til det planlagte. Høgskoledirektøren ser derfor ikke noe grunnlag for legge udisponerte lønnsmidler inn i potten kr Reservepott etter disponering av resultat 2004 STY 19/ Tilleggsbevilgning fra UFD vedr. reversering av inndragning av 20 ingeniørplasser for 2.halvår Beregnet udisponert avsetning til lønnsoppgjør Sum til disposisjon 2884 Forslag til disponering: Nytt studieadministrativt system - FS 400 Opprusting fysisk læringsmiljø lab. for teknologidesign 400 Ombygging C-bygg i fm flytting kantine, utvidelse klinikklab 300 AV-utstyr 200 Ekstraordinær markedsføringsinnsats 300 Stipulert økt husleie 2.halvår 200 Manglende budsjettering B-lønnstillegg på ISP 120 Utviklingsmidler elektro 200 Strategisk pott/til reserve til rektors disposisjon 764 Kommentarer: Beregnet udisponert avsetning til lønnsoppgjør I budsjettet for 2005 er det avsatt kr til årets lønnsoppgjør. Oppgjøret er nå kjent og behov for kompensasjon for lønnsoppgjøret til budsjettenhetene er beregnet til kr Kr gjenstår da som udisponert avsetning. Nytt studieadministrativt system FS. Nåværende studieadministrativt system er usikkert pga. skiftende eierforhold og uklarheter om videre utvikling. Det er derfor ønskelig med et nytt system. FS velges fordi det er et samarbeidsprosjekt mellom universiteter og høgskoler, systemet har større forutsigbarhet og Høgskolen i Hedmark gjør det samme og Høgskolen i Lillehammer forventes å følge etter. Leverandøren skal ha ca. kr for arbeid med tilretteleggelse i I tillegg er det behov for å sette av midler til ekstraordinær arbeidsinnsats i forbindelse med skifte av system.

14 Opprusting fysisk læringsmiljø lab. for teknologidesign. Fagmiljøet deltar i et spennende samarbeid med Raufossmiljøet (KomSam) og vil nå bli en pilot i samarbeid med NHO om en lærlingeordning for høgere utdanning. Det er i denne sammenheng behov for å få et mer presentabelt og utstyrt læringsmiljø enn det er i dag. I denne sammenheng er det tenkt midler til anskaffelse av møbler, pc er for å skape et mer innbydende læringsmiljø. Det arbeides også med å skaffe ekstern finansiering til moderne laboratorieutstyr. Ombygging C-bygg i fm flytting kantine, utvidelse klinikklab. Det foreslås avsatt kr til mindre ombyggingsarbeider i fm. innredning av kantinelokaler som fraflyttes og utvidelse av klinikklaboratoriet. Beløpet er vanskelig å anslå da det ikke er lagt endelige planer event. behov for ytterligere midler må vurderes i budsjettbehandlingen til høsten. AV-utstyr. Budsjettposten skal dekke løpende utgifter til drift av AV-utstyr for skolen i 2005 ved ny budsjettinndeling for 2005 ble denne budsjettposten uteglemt. Ekstraordinær markedsføringsinnsats. Foreslås med bakgrunn i lave søkertall og er ment å bli brukt i tillegg til ordnær avsetning til markedsføring. Stipulert økt husleie 2.halvår. Omfatter to forhold. For det første vil ikke Sykehuset Innlandet HF lenger gi HiG gratis kontorlokaler på Lillehammer for de ansatte som har praksisveiledning. Mest sannsynlig vil HiG fortsatt ha kontorer på HiL, men må nå betale for dette. Det forhandles om pris. Det andre forholdet knytter seg til at Kunnskapsparken i høst skal flytte til det nye energihuset på Kallerud. HiG bør sikre seg ledige kontorlokalene som ligger i tilknytning til lokaler skolen leier i dag, og det vil være behov for disse i fm nyansettelser. Årlige merutgifter for lokalene etter Kunnskapsparken vil ligge på kr til kr avhengig av hvor mye vi skal leie. Dette vil avklares i nærmeste framtid, og det forslås avsatt kr i år til å dekke husleieutgifter på HiL og i utvidet leieareal på Kallerud. Manglende budsjettering B-lønnstillegg på ISP. Ved en glipp ble ikke B-lønnstillegg budsjettert for Institutt for sykepleiefag i år, og instituttet foreslås kompensert for dette. Utviklingsmidler elektro. Se sak STY 34/05. Strategisk pott/til reserve til rektors disposisjon. Bl.a. vil det være aktuelt å bruke av potten til å dekke skolens egenandel i forbindelse med tildeling av utviklingsmidler til PhD i informasjonssikkerhet (PIU), uforutsette utgifter m.m. Sak STY 34/05 SØKERTALL FØRINGER FOR OPPTAK 2005 OG STUDIEPORTEFØLJE 2006/07 Saksdokumenter: Tabell over søkning pr Notat fra Institutt for ingeniørfag v/ Instituttleder Einar Flaten Notat fra seksjonsleder Halgeir Leiknes Brev fra instituttleder Dag Waaler v/institutt for helseteknologi Notat fra instituttleder Ivar Moe v/institutt for informatikk og medieteknikk Prosjektplan for internasjonalisering av masterutdanninger E-post fra instituttleder Roger Lian v/institutt for helse- og sosialfag Vedlegg

15 Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen Bakgrunn: Søkertallene for lokalt opptak og Samordna opptak foreligger nå. Nedenfor følger en kortfattet analyse av nasjonale trender og søkertall fra de enkelte instituttene med forslag til videre føringer omkring opptaket for høsten Nasjonale trender: På landsbasis er det søkningen til idrettsfag, språkfag og historisk filosofiske fag som har hatt den største økningen i søkertall. Ingeniør og teknologifag har nedgang på landsbasis med 2,9%, Realog fiskerifag har nedgang på 5%, helse og sosialfag på 2,2%. Naturvitenskaplige fagområder går ned med hele 17%. Høgskolen i Hedmark hadde størst økning i søkertall med hele 27,3 % økning Hedmark. Høgskolen i Lillehammer har en oppgang på 8,8% fra i fjor. Høgskolen i Narvik øker med 19,2% og Høgskolen i Ålesund øker med 6,2%. Størst nedgang har de private diakonale høgskolene, Rogaland høgskole (-56,9%), Dronning Maud Minne (-25,8%), Høgskolen i Sør Trøndelag (-10,8%), Høgskolen i Finnmark (-22,9%), Buskerud(-8,8%) og Tromsø(7,9%) Søkning til HiG Søkertallene er delt inn i studier som er lyst ut gjennom Samordna Opptak og studier vi har lyst ut gjennom lokalt opptak. I det Samordna opptaket har HiG en nedgang i søkertallene på 6,3% eller 42 førsteprioritetssøkere. Tar vi med det lokale opptaket er nedgangen på 5,9%. Størst nedgang er det på Avdeling for ingeniør og allmennfag med 25% og IMT med 8,6%. Institutt for sykepleie har en total økning på 21,8%. Institutt for ingeniør og almennfag Bachelor ingeniørfag Bygg Det er en nedgang i søkertall på 13 søkere inkludert TRES. Totalt er det 38 primærsøkere til bygg i år. Byggutdanningen har tardisjonelt hatt noe svingning i søkertall fra år til år. I fjor var søkningen til bygg svært god. Høgskoledirektørens anbefaling: Bygg startes opp. Bachelor ingeniørfag Elektro og medieelektro Det er tilbudt to studier innen elektro Bachelor ingeniørfag - elektro og Bachelor ingeniørfag - medieelektro. Elektro har en nedgang i søkertall på 11 søkere totalt. Dette er en nedgang som har vart gjennom lengre tid. Medieelektro som har eksistert i et år, har en nedgang på 5 søkere. Tabellen nedenfor viser utvikling i studenttall for de to elektroutdanningene.

16 1.prioritetssøkere inkl. TRES - elektro - medieelektro Fremmøte pr inkl. TRES - elektro - medieelektro Reg studenter totalt pr inkl. TRES - elektro - medieelektro Reg studenter totalt pr 1.3 inkl. TRES - elektro - medieelektro ?? ?? Av 30 1.prioritetssøkere i 2004 møtte det kun frem 18. Dersom en legger omtrent samme frafall til grunn for 2005 vil det kun være 8-10 søkere som møter opp til studiestart. Videre kan det forventes noe frafall i første studieår. Medieelektro har heller ikke slått til som forventet. Det er en generell svikt i søkningen til alle de klassiske ingeniørutdanningene, men situasjonen for elektro er spesielt vanskelig fordi høgskolen har et stort fagmiljø, og det er ikke noen stor aktivitet verken i forhold til forskning eller oppdragsundervisning. Studentene som har begynt på studiet er forholdsvis godt fornøyde og de fleste uteksaminerte kandidatene får seg lett jobb. Arbeidsmarkedet for denne typen elektroingeniører er begrenset i innlandet og de fleste må flytte til Oslo-området eller Vestfold for å skaffe seg jobb. Fagmiljøet har i de senere årene hatt noe dialog med industri og næringsliv både i regionen og i elektrobedrifter på Østlandet (bl.a Forsvarets forskningsinstitutt, Jordstasjonen i Nittedal og bedrifter i Vestfold). Tilbakemeldingene fra industrien er positive i forhold til studiets innhold og faglige profil, men fagmiljøet erkjenner at industrien i innlandet antagelig har behov for en mer allround ingeniør gjerne med noen fag innen automasjon. Det kan også være et potensial å få til mer samarbeid mellom elektro og maskin. Instituttleder har i sitt notat gitt følgende vurdering av situasjonen: Elektro har lyst ut tre studier, bachelor i ingeniørfag, elektro med to studieretninger: Trådløse systemer teleteknikk og Elektronikk microdata. Det tredje studiet er bachelor i ingeniørfag, medieelektronikk. Søkningen til disse studiene samlet er nesten halvert, fra 39 primærsøkere i 2004 til 23 i Av de som startet i første klasse høsten 2004 er det i dag igjen 14 aktive studenter. Med samme utvikling for neste studieår vil vi med 24 primærsøkere kunne sitte igjen med 8-10 studenter våren Dette studenttallet forsvarer på ingen måte den store bredden elektro har i sine studietilbud. Det er ikke noe som tyder på at kvaliteten på studietilbudet er dårlig, snarere tvert i mot. Studentene er fornøyde og skryter av undervisningen. Hvorfor er det da så få som søker elektro på Gjøvik? Det er grunn til å anta et en av årsakene er at det er få ingeniørarbeidsplasser innen de spesialiseringsretningene som tilbys i innlandet. Oppland og Hedmark er vår viktigste rekrutteringsregion og behovet her er antakelig størst innen automatiseringsteknikk og elkraftteknikk. Opptak høsten Etter instituttleders vurdering finnes det fire alternativer når det gjelder opptak høsten Alt.1. Det tas opp studenter til de utlyste studiene Medieelektronikk, Trådløse systemer - teleteknikk og Elektronikk microdata uten forbehold. Fordelene med dette er at det ikke skaper uro blant søkerne og HiG beholder størst mulig del av 1.prioritetssøkerne.

17 Det vil da være mulig å redusere bredden i tilbudet ved forhandling med studentene, slik at antall studieretninger kan bli redusert fra høsten Ulempen er at resultatet av slike forhandlinger er usikre og en risikerer å binde opp ressurser på stor bredde lang tid framover. Dette alternativet er det som gir minst fokus på omstilling. Alt.2. Det tas opp studenter, men det klargjøres for studentene at bredden kan bli redusert ved at det tas forbehold om antall studieretninger. Dette skaper en viss grad av usikkerhet blant søkerne og en må regne med å miste noen søkere, men antakelig ikke så mange. Alternativet gir stor fleksibilitet i hvilken retning en skal gå, men en kan miste fokus på omstilling. Alt. 3. En annen variant av alternativ 2 er at bredden reduseres allerede ved opptaket og studentene får beskjed om hvilke(n) studieretning(er) som blir undervist fra høsten Denne varianten fører antakelig til at HiG mister flere studenter enn om en tar forbehold, men gir økt fokus på omstilling. En ulempe med alternativet ar at en allerede i sommer må bestemme hvilke(t) av de tre studiene som skal fortsette, før det er foretatt en grundigere vurdering. Alt. 4. Det tas ikke opp studenter høsten Dette betyr at en mister studiepoengproduksjonen for ett kull i tre år. Videre er det usikkert hvilken innvirkning dette vil kunne ha for søkningen i Vil midlertidig stopp føre til usikkerhet blant søkerne? En midlertidig stopp er det alternativet som gir mest fokus på og ressurser til omstilling og fornying. Det gir rom for en grundig analyse av behov, søkergrunnlag og tid til å utvikle en ny fagplan for et elektrostudium som etterspørres i regionen. Det er imidlertid viktig å klargjøre konsekvensene av et slikt vedtak i styringsdialogen med departementet 3. juni. Dersom dette kan føre til at HiG mister basisbevilgning til ingeniørstudieplasser i tillegg til bortfall av studiepoengproduksjon, er tiltaket uaktuelt. Tiltak uavhengig av hvilket alternativ som velges. Det settes av midler til å engasjere ekstern hjelp som, sammen med elektroseksjonen, vurderer seksjonens studietilbud i forhold til innlandets behov for elektroingeniører - og studentenes ønsker, med tanke på igangsetting av et nytt/revidert studietilbud fra høsten Endringsforslag legges fram for styret november Instituttleder anbefaler videre for styret å velge alternativ 2. Dvs.: Det tas opp studenter til elektro høsten 2005, men det tas forbehold om hvilke(n) studieretning(er) som kan tilbys. Fagmiljøet representert ved seksjonsleder se vedlagte notat frarår at det reduseres til en studieretning nå da dette vil skremme vekk studentene. De frarår likeledes å gjøre et midlertidig stopp i opptaket da dette kan sende et svært negativt signal ut til potensielle studenter om at en tenker å legge ned ingeniørutdanninger. Videre har en i notatet kommet flere anbefalinger bl.a. at det umiddelbart lyses ut en stilling.

18 Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektøren vil først fastslå at det er strategisk viktig at HiG fortsatt kan tilby et elektrostudium. Studiet er viktig i forhold til andre studier ved høgskolen, og ingeniørutdanningen vil tape bredde og kraft om elektro skulle gå ut. Alle parter er enig om at rekrutteringssituasjon for elektro er uholdbar. Basert på erfaring vil en med søkertallet en nå har, komme ned i 8-10 førsteårsstudenter pr Det er behov for å gjøre en ordentlig analyse av situasjonen for elektro. En slik analyse bør både fokusere på innlandets behov for elektroingeniører, vinklingen på studieretninger innefor elektro både på regionalt og nasjonalt nivå, søkergrunnlag og søkernes motivasjon for å velge elektroutdanning ved HiG. Det bør opparbeides en profil på studiet som gjør potensielle studenter utover Innlandet interessert i å søke. Det bør være muligheter for å bygge opp en slik profil gjennom samarbeid med næringslivet i regionen og eventuelt bedrifter utenfor regionen. Det må bygges opp et fagmiljø som er mer synlig og aktiv i forhold til FoUsamarbeid med næringslivet, økt publisering og økt synlighet. Av fagmiljøets 8 ansatte er 5 personer over 60 år 1 person er 59 år. Dette åpner for muligheter for å fornye fagmiljøet og rekruttere inn personer med FoU-kompetanse som kan bygge opp et profilert fagmiljø med tett samarbeid mot nærings- og samfunnsliv.. Fagmiljøet har bedt om at det lyses ut en stilling umiddelbart og begrunner dette med at 160% ledig stilling etter en person har sluttet og en annen har redusert stilling til 40%. I realiteten er det 60% ledig stilling da den andre stilling i budsjettet for 2005 ble omdisponert til andre fagmiljø. Fagmiljøet er i dag godt bemannet, men det er som det blir uttalt i notatet fra seksjonsleder, et meget sterkt behov for en fornying av mannskapet ved seksjonen. En fornyelse av fagmiljø kan skje i takt med at personer i fagmiljøet går av med pensjon. Høgskolen har ikke finansiell styrke til å foreta nyrekruttering til fagmiljøet utover de rammer som fagmiljøet selv disponerer. Basert på planer for pensjonering bør det utarbeides en plan for nyrekruttering, og nyrekrutteringen må understøtte den faglige utvikling som skal skje med elektrostudiet Rekrutteringsgrunnlaget er i dag for lite tilgangen på potensielle studenter med tilstrekkelig fordypning er på ca. 500 i Innlandet, og disse er søkere til flere attraktive studier nasjonalt og internasjonalt. For å rekruttere fra andre deler av landet må vi bli kjent for noe det må være grunn til at en søker seg forbi andre høgskoler med tilsvarende studier. Videre er det behov for å vurdere opptakskrav. Andre høgskoler har med hell tatt opp studenter med fagbrev, men dette krever noe økte ressurser i forhold til egne opplegg innenfor realfag. Videre bør det være mulig å rekruttere flere fra fagskole ved å tilby avkortning i ingeniørstudiet. Høgskoledirektør tror det viktigste vi kan gjøre nå, er å få til et effektivt utviklingsarbeid som sikrer et elektrostudium med rekrutteringspotensial. Dernest må vi ha et faglig miljø som understøtter dette og som bygger opp et FoU-miljø og som er proaktive i samarbeid med næringsliv. Spørsmålet blir da om et studentopptak nå vil forsinke denne fornyelsesprosessen ved at vi binder opp personell, ansvar for å fullføre studieløpet for de som tas opp og om vi i det hele tatt får tilstrekkelig fokus på fornyelse. Høgskoledirektør er i sterk tvil om elektrostudiene skal fryses. I utgangspunktet er det naturlig å tenke seg at frysing vil kunne gi en raskere fornyelse og omstilling av studiet og fagmiljø. Men det er også en del andre forhold som teller; demotivasjon for fagmiljøet, usikkerhet hos eksisterende og potensielle studenter, tap av studiepoengopptjening og faren for at UFD kutter studieplasser på bakgrunn av få ingeniørstudenter. Høgskoledirektøren tror at gjennom den diskusjon som har vært i den seinere tid, har fagmiljøet innsett alvoret og forstått at det må gjøres betydelige grep for å snu den uheldige utviklingen. Etter en total vurdering vil høgskoledirektør følge det råd som instituttleder har gitt; dvs. at det

19 tas opp studenter, men at det tas forbehold om antall studieretninger. Det å tilby flere studieretninger krever som regel økte ressurser, og en reduksjon av studieretninger kan gi en bedre kostnadstilpasning når det er få studenter. En avklaring av studieretning(-er) skal skje i forbindelse med det utviklingsarbeidet som nå skal skje. Høgskoledirektør har tillit til at behov for fornyelse av fagmiljø vil bli vurdert i forbindelse med utviklingsarbeidet framover, og høgskoledirektør vil be om at det utarbeides en rekrutteringsplan for fagmiljøet framover i takt med aldersavgang av personalet. Det er viktig at vi lykkes med å snu den uheldige trenden med lav søkning slik at vi også neste år har flere søkere og kan videreføre opptak av elektrostudenter. På denne bakgrunn vil høgskoledirektør anbefale : 1. Det gjøres en grundig analyse av situasjonen for elektro samt at det utarbeides forslag til et omarbeidet studium som fokuserer på innlandets behov for elektroingeniører, men som også har relevans for næringsliv utenfor Innlandsregionen. I denne sammenheng bør det vurderes om elektro kan få til en samarbeidsavtale med næringslivet etter modell av KomSamprosjektet (Raufoss). Det settes av kr til ekstern hjelp i fm. utviklingsarbeidet. 2. Opptakskriteriene skal gjennomgås med sikte på om det er hensiktsmessig å ta opp personer med fagbrev fra videregående skole. Videre bør det vurderes en automatisk avkortning av elektro-studiet for studenter fra teknisk fagskole. 3. Fagmiljøet må fornyes og styrkes med FoU-kompetanse samt bli mer profilert mot næringsog samfunnsliv. Nyrekruttering vil kunne skje i takt med at personer i fagmiljøet går av med pensjon. Det utarbeides en plan for dette. 4. Det anbefales at det tas opp studenter til bachelorutdanninger innen elektro og medieelektro høsten 2005, og at det tas forbehold om antall studieretninger.. Bachelor ingeniørfag -Industriell design og teknologiledelse (tidl. Maskin) og Bachelor i teknologidesign har 39 førsteprioritetssøkere totalt. Ingeniørutdanningen har 5 flere søkere enn i 2004, mens bachelorløpet har 8 færre søkere enn i Det er positivt at ingeniørutdanningen har et oppsving, men nettotilvekst til teknologidesignmiljøet er på 3 søkere.. Samarbeidet med næringslivet gjennom bl.a. KOMSAM prosjektet er svært positivt, og det jobbes bl.a med en lærlingeordning for høgere utdanning. Nedgangen i søkertall på bachelorløpet kan skyldes at det er etablert en rekke utdanninger av denne typen i det siste året. Bachelorutdanningen tilbys parallelt med ingeniørutdanningene og har ingen egne emner. Det er derfor ikke noen vesentlig gevinst ved å fryse dette studiet. Høgskoledirektørens anbefaling: Bachelor i ingeniørfag industriell design og teknologiledelse og Bachelor i teknologidesign startes opp fra høsten Bachelor i geomatikk, årsstudium i landmåling og GIS. Søkningen til disse studiene har også i år gått noe ned (-9). Spesielt er det landmåling som har stor nedgang med 7 søkere. Begge årsstudiene kjøres imidlertid parallelt med fag på Bachelor i Geomatikk og det er ingen besparelse i å fryse studiene. Geomatikkmiljøet er inne i mange spennende utviklingsprosjekter bl.a i forhold til å utvikle nye nettbaserte årsenheter, samarbeid om en felles mastergrad med universitetet i Lund og Canada. Det foreligger også planer om omarbeiding av årsenheter til engelskspråklige nettbaserte tilbud. Dette kan på sikt medføre et større rekrutteringspotensial og flere studenter til geomatikk miljløet. De første studentene går ut fra geomatikk i vår. Samtlige studenter har fått flere relevante jobbtilbud. Høgskoledirektørens anbefaling: Bachelor i geomatikk samt de to årsstudiene startes opp høsten 2005

20 Institutt for medieteknikk og informatikk Dataingeniør har to færre søkere enn i 2004, men det er 3 flere på TRES. Bachelor i informatikk har en nedgang på hele 19 søkere i forhold til i fjor. Bachelor i informasjonssikkerhet (ny i 2005) har 21 søkere så samlet sett har datautdanningene ved HiG hatt en svak oppgang i søkertall i forhold til i fjor, dette på tross av at søkningen til data har gått ned på landsbasis (trolig p.g.a. innføringen av nye opptakskrav). Søkningen til informasjonssikkerhet var forventet å være større, men det tar ofte litt tid å etablere et nytt studium i markedet. Det er stor samkjøring av emner mellom disse tre utdanningene. Høgskoledirektørens anbefaling: De tre datautdanningene startes opp fra høsten Bachelor i mediedesign har også en nedgang i søkertall, men det er fremdeles mer enn tre søkere bak hver studieplass (98 primærsøkere til 25 plasser). Studiet er et av de best søkte ved HiG og det bør vurderes om det er mulig å øke opptaket ytterligere. Høgskoledirektørens anbefaling: Bachelor i Mediedesign startes opp fra høsten Bachelor i digital medieteknologi har samme antall søkere i år som i 2004, men tallet er lavt kun 11 primærsøkere. Digital medieteknologi danner hovedbasisen for satsingsområdet digitale medier. På tross av spissede markedsføringstiltak har det ikke lykkes å øke rekrutteringen til dette studiet. Noe av årsaken til at det er få søkere kan være at det i 2005 ble etablert flere konkurrerende tilbud bl.a. ved Høgskolen i Hedmark. Studiet ved HiG er teknologiorientert, mens mange av de konkurrerende tilbudene er innholds og produksjonsorienterte. Samtidig er tilbakemeldingene fra bransjen positive til behovet for studenter med den bakgrunnen HiG gir studentene. Høgskoledirektørens anbefaling: Bachelor i medieteknologi startes opp fra høsten Det bør gjøres en analyse av hvorfor studiet rekrutterer dårlig, og en vurdering av tiltak som kan styrke rekrutteringen til studiet fra neste år. Bachelor i mediemanagment har 12 flere søkere i Studiet har nå 37 primærsøkere. De første studentene vil gå ut neste år. Studiet er i ferd med å befeste sin posisjon og popularitet. Høgskoledirektørens anbefaling: Bachelor i mediemanagement starter opp fra høsten 2005 Master i informasjonssikkerhet: har en nedgang i søkertall i forhold til Det er nå 38 søkere til 30 studieplasser. Noe av årsaken til nedgangen i søkertall kan ligge i at det har vært foretatt høye opptak i de første årene studiet ble tilbudt og at man derfor har tatt av et oppdemmet behov. Det foreligger nå planer om å tilby master i informasjonssikkerhet på engelsk i et internasjonalt marked. (Se vedlagt prosjektplan for dette). Det jobbes også videre med å vurdere rekrutteringstiltak. Høgskoledirektørens anbefaling: Master i informasjon sikkerhet startes opp fra høsten 2005 Master i medieteknikk, Master i teknologi- medieteknikk (siv.ing). har en samlet oppgang i søkertall på 1 student. Det er satt i gang en rekke tiltak for å forsøke å rekruttere flere studenter til studiet, (Se eget vedlegg fra instituttleder). Fra høsten 2006 vil det første kullet fra de nye bachelorløpene i mediefag gå ut fra HiG og kan søke denne utdanningen. Det jobbes også med planer om å tilby denne masteren på engelsk for et internasjonalt marked. (se egen vedlagt prosjektplan). Høgskoledirektørens anbefaling: Studiet starter opp som planlagt fra høsten Det gjennomføres en vurdering av rekrutteringstiltak som kan øke søkermengden til studiet Institutt for helseteknologi Bachelor i radiografi har i år en nedgang på 17 studenter fra i fjor, det er allikevel mer enn to søkere pr. studieplass. Allikevel har radiografiutdanningen på Gjøvik god søkning sett i forhold til

21 tilsvarende utdanningene i landet. Nedgangen i søkertall kan skyldes et negativt arbeidsmarked for radiografer og økt antall studieplasser de senere år. Det bør vurderes tiltak på lang sikt som sikrer tilgang på studenter til dette fagområdet. Høgskoledirektørens anbefaling Bachelor i radiografi starter opp fra høsten 2005 Videreutdanning i stråleterapi Dette studiet tilbys i et prosjektsamarbeid med Høgskolen i Oslo. Bakgrunnen for opprettelsen var å sikre rekruttering av stråleterapeuter til stråleterapienheten på sykehuset på Gjøvik og i Østlandet forøvrig. Studiet er finansiert som et prosjekt gjennom Helse Øst. Pr. dato er det 4 søkere til utdanningen. Opptaket høsten 2005 er siste opptak som gjennomføres i samarbeidsprosjektet. Høgskoledirektørens anbefaling Videreutdanningen i stråleterapi starter opp som planlagt høsten Instituttet må i løpet av høsten 2005 vurdere om det er behov for videreføring av denne utdanningen. Videreutdanning i digitalteknikk for radiografer har en nedgang i søkertall på 13 studenter. Utdanningen har vært tilbudt fra høsten 1998 og ble opprettet for å oppgradere radiografer i digitalt medisinsk utstyr. Med bakgrunn i det lave søkertallet har instituttleder Dag Waaler laget et notat hvor han anbefaler at det ikke taes opp studenter til studiet høsten 2005 (vedlagt) kan da brukes til å vurdere en omlegging av studietilbudet og utvikling av en lærebok i temaet. Høgskoledirektørens anbefaling Videreutdanningen stoppes for Institutt for sykepleie Bachelor i Sykepleie (hel og deltid, deltid desentralisert). Totalt er det 11 flere søkere til sykepleierutdanningene enn i fjor. Dette skyldes utlysningen av desentralisert sykepleierutdanning. Det er en nedgang i søkertall på 34 studenter på heltid og 5 for deltid Gjøvik. Deltidsutdanningen er også lyst ut desentralisert. Det er kun 170 søkere til heltidsutdanningen det vil antagelig medføre at vi ikke klarer å fylle opp 150 studenter på kullet. Imidlertid er det svært mange søkere til deltidsutdanningen på Gjøvik, og man vil kompensere svikt i søkingen til heltid ved å ta opp flere til deltid. Høgskoledirektørens anbefaling Tilbudene innen sykepleie startes opp som planlagt i Videreutdanninger i klinisk sykepleie Studiet har pr. dato 9 søkere, men søknadsfristen er ikke gått ut ennå. Det jobbes nå med å etablere en mastergrad innen dette fagfeltet (se egen styre sak). Høgskoledirektørens anbefaling Videreutdanningene i klinisk sykepleie startes opp høsten Videreutdanning i Anestesi, Intensiv og Operasjonssykepleie (AIO) har svært god søkning. Her er det 59 søkere totalt. Disse utdanningen har tidligere vært tilbudt i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, men HiHm ønsker ikke lengere å videreføre dette samarbeidet. Derfor ble AIO utdanningene etablert som egne utdanninger ved HiG i forrige styremøte. Høgskoledirektørens anbefaling: Videreutdanningene i AIO startes opp fra høsten Institutt for helse og sosialfag Videreutdanning i aldring og eldreomsorg har 18 søkere i 2005 det er 8 flere enn i Videreutdanningen i veiledningspedagogikk trinn I har 17 søkere, 12 færre enn i fjor. Videreutdanningen i veiledningspedagigikk trinn. II tilbys nå i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Opptaket skjer ved HiL. Videreutdanningen i palliativ omsorg trinn I har 14 søkere. Videreutdanning i palliativ omsorg trinn II har 6 søkere. Instituttleder har i e-post gitt en vurdering av disse to studietilbudene og anbefaler at begge startes opp med et begrenset antall studenter (se vedlagt e-post).

22 Høgskoledirektørens anbefaling Alle videreutdanningene ved Institutt for helse- og sosialfag startes opp som planlagt høsten Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til høgskoledirektørens anbefalinger om oppstart av studietilbud slik de fremkommer i saksfremlegget. Styret vil videre understreke betydningen av å følge opp anbefalingene vedrørende elektrostudiene. 2. Styret vedtar midlertidig stans i Videreutdanning i digital bildebehandling for radiografer. 3. Styret anbefaler at det jobbes videre med prosjekt med å internasjonalisere masterutdanningene med henblikk på utlysning av et engelskspråklig tilbud fra høsten Styret ber om å bli forelagt en analyse og plan for markedsføring og rekruttering med spesiell vekt på de studietilbudene som har dårlig søkning i styremøtet i september. STUDENTOPPTAK 2005 SØKERTALL PR TOTALTOVERSIKT (SO + LOKALT OPPTAK) Endring Institutt for Ingeniør og almennfag Disp plasser søkere totalt primærsøk Primærsøkere Prim04-prim03 Bachelor ingeniørfag Bygg Bygg TRES Elektro Elektro TRES Medieelektro Medieeklektro TRES Industrell design og teknologiledelse Indust. Tekn. TRES SUM INGENIØRFAG Bachelor teknologidesign Bachelor i geomatikk Årsstudium geografiske inform. Systm Årsstudium landmåling Årsstudium teknologidesign SUM IIA Institutt for medieteknikk og informatikk Data Data TRES Bachelor i mediedesign Bachelor i Digital medieteknologi

23 Bachelor i medie-managment Bachelor i informasjonssikkerhet Bachelor i informatikk SUM BACHELOR Master i informasjonssikkerhet heltid Master i informasjonssikkerhet deltid Master i teknologi, medieteknikk Master i medieteknikk SUM IMT Institutt for helseteknologi Videreutd. Dig.tekn. Radiografer Bachelor i radiografi Videreutd. Stråleterapi 10 4 SUM IHT Institutt for sykepleie Bachelor i sykepleie heltid Bachelor i sykepleie deltid, GJØVIK Bachelor i sykepleie deltid, N-gudbrandsd Bachelor i sykepleie deltid, Hadeland Bachelor i sykepleie deltid, Valdres SUM BACHELOR I SYKEPEIE Videreutd Klinsik sykepleie Videreutdanning anestesi Videreutdanning operasjon Viderutdanning intensiv SUM ISP Institutt for helse- og sosialfag Videreutd aldring og eldreomsorg Videreutd. Veildeningsped. Trinn I Videreutd. Veildeningsped. Trinn II Videreutd. Palliativ omsorg Trinn I Videreutd. Palliativ omsorg Trinn II Videreutd. Ledelse av nettverksmøter Master i helsefremmende arbeid 20 4 SUM IHS SUM HIG TOTALT SUM Sammordnet Opptak SUM Lokalt Opptak SUM TRES Sum ingeniør