Styremøte nr. 4/ revidert

Transkript

1 Styremøte nr. 4/ revidert Tid: Torsdag 1. oktober 2015, kl. 09:00 15:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik (G-bygget, 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 46/15 Innkalling til styremøte 4/ Sak STY 47/15 Saksliste... 3 Sak STY 48/15 Protokoll... 4 Sak STY 49/15 Årsplan for styrets arbeid Sak STY 50/15 Styrets honorar Sak STY 51/15 Tertialrapport 2/ Sak STY 52/15 Styrket nyskaping og samarbeid med næringslivet Orienteringssaker: Sak STY 53/15 Orientering om opptakstall Sak STY 54/15 Oppnevning til styrets klagenemnd Sak STY 55/15 Orientering om budsjettprosessen Sak STY 56/15 Orientering om status i fusjonen Sak STY 57/15 Eventuelt Separate vedlegg: Tertialrapport 2/2015 Finansregnskap 2. tertial 2015 m/ledelseskommentar Gjøvik 28. september 2015 Jørn Wroldsen, rektor

2 Beslutningssaker: Sak STY 46/15 Innkalling til styremøte 4/2015 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte 4/2015 godkjennes. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 2/40

3 Sak STY 47/15 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Saksliste til styremøte 4/2015 godkjennes, med sakene 46-55/15. Rektor trekker sitt forslag, og fremmer følgende nye forslag til sakslisten: Sak STY 55/15 Orientering om budsjettprosessen Sak STY 56/15 Orientering om status i fusjonen Sak STY 57/15 Eventuelt Styret vedtar: Saksliste til styremøte 4/2015 godkjennes, med sakene 46-57/15. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 3/40

4 Sak STY 48/15 Protokoll Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Rektor Saksdokumenter: Vedlegg: Protokollforslag fra styremøte 3/2015 og 11. september Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokoll fra styremøte 3/2015 og ekstra styremøte 11. september vedtas. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 4/40

5 Vedlegg til sak STY 48/15 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 5/40

6 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 6/40

7 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 7/40

8 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 8/40

9 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 9/40

10 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 10/40

11 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 11/40

12 Sak STY 49/15 Årsplan for styrets arbeid 2015 Møtedato: Saksbehandler: Rektor Sakstype: Beslutningssak Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Rektor fremmer her forslag til fordeling av vanlige styresaker og tidspunkt for styremøtene. Styret har i sak STY 36/15 Evaluering av styrets arbeid, bedt om at styret i resten av styreperioden (t.o.m ) bør fokusere på økonomi, nybygg og fusjon. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende årsplan for styrets møter ut året 2015: Høsten 2015 Styremøte nr. 4/2015, torsdag 1. oktober Årsplan for styrets arbeid 2015 Styrets honorar Tertialrapport 2/2014 Styrket nyskaping og samarbeid med næringsliv Oppnevning til styrets klagenemnd ut 2015 Orientering om opptakstall Orientering om budsjettprosessen Orientering om fusjon Styremøte nr. 5/2015, tirsdag 10. november Neste års studieportefølje Opprettelse av nye studier (hvis noen) Orientering om fusjon Styremøte nr. 6/2015, torsdag 10. desember Budsjett 2015 Evt. endring i forskrift om opptak, studier, eksamen Orientering om nybygg/campusutvikling Orientering om fusjon Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 12/40

13 Sak STY 50/15 Styrets honorar 2015 Møtedato: Saksbehandler: Rektor Sakstype: Beslutningssak Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Følgende møtehonorar har eksistert for høgskolestyret siden 1. august 2014: Styreleder årlig godtgjøring kr Andre styremedlemmer årlig godtgjøring kr I tillegg gis alle faste medlemmer kr pr. møte-/seminardag Varamedlemmer gis kr pr. møte-/seminardag Styremedlemmer som pålegges tilleggsoppgaver som intervjuer, utvalgsarbeid eller forhandlinger på vegne av styret, gis honorar etter Statens satser for arbeid i statlige utvalg. Til orientering gjelder følgende veiledende satser i statlige utvalg fra 1. januar 2015 (ca. 3,2 % økning fra 2014): Leder 552,-/time Øvrige medlemmer 418,-/time Arbeid i møter 1151,-/time Møteforberedelser 418,-/time (alle) Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende møtehonorar for høgskolestyret fra 1. august 2015 t.o.m. 31. desember 2015 (økning på ca. 3,2 %): Styreleder årlig godtgjøring kr Andre styremedlemmer årlig godtgjøring kr I tillegg gis alle faste medlemmer kr pr. møte-/seminardag Varamedlemmer gis kr pr. møte-/seminardag Styremedlemmer som pålegges tilleggsoppgaver som intervjuer, utvalgsarbeid eller forhandlinger på vegne av styret, gis honorar etter Statens satser for arbeid i statlige utvalg. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 13/40

14 Sak STY 51/15 Tertialrapport 2/2015 Møtedato: Saksbehandler: Høgskoledirektør Sakstype: Beslutningssak Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Internregnskap Separat vedlegg 1: Tertialrapport 2/2015 Separat vedlegg 2: Finansregnskap 2. tertial 2015 m/ledelseskommentar Saksopplysninger Generelle kommentarer: Tertialrapporten viser god måloppnåelse i forhold til høgskolens plan for Rapporten har samme målstruktur med sektormål og virksomhetsmål med tilhørende styringsparametere som KD har etablert. De fleste styringsparametere vil bare bli rapportert på årsbasis, for eksempel studiepoengproduksjon og publiseringspoeng for forskning. Rapporten er akkumulativ, slik at tertialrapport 3 i hovedsak sammenfaller med rapportdelen i Rapport og planer ( ) som skal sendes KD 15. mars Økonomirapporteringen består av høgskolens internregnskap, oversikt over bruk av strategiske tildelinger og en risikovurdering i forhold til måloppnåelse. Internregnskapet omfatter høgskolen totalt og hver enkelt budsjettenhet. For hver enhet framgår resultatet for ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet hver for seg. Internregnskapet er 6,2 mill.kr bedre enn budsjettert. Differanse i forhold til finansregnskapet skyldes i hovedsak at finansregnskapet i tillegg har med 5,2 mill.kr i tilskudd til nybygg fra Oppland fylkeskommune. Finansregnskapet er lagt ved i eget vedlegg. Dette retter seg mot KD, og er satt opp og kommentert i henhold til eksplisitte krav fra departementet. Ordinært driftsresultat var 11,365 mill.kr mot 1,967 mill.kr på tilsvarende tidspunkt i fjor. Hovedforklaringen på bedringen er innbetaling av 5,250 mill.kr fra Oppland fylkeskommune til nybygg, men også at inntektene øker sterkere enn kostnadene. Periodens resultat (resultat fra avsluttede prosjekter) var 1,122 mill.kr mot 0,007 mill.kr i samme periode i fjor. Vurdering Sammendrag av økonomisk status med vurdering av utviklingen videre framover Resultat av ordinære aktiviteter i finansregnskapet var 11,365 mill.kr i pluss. Dette er 9,398 mill.kr bedre enn for samme periode i Det relativt store positive resultatet skyldes innbetaling fra Oppland fylkeskommune på 5,250 mill.kr til nybygg. Disse pengene inngår i posten Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet og er avsatt i balansen for framtidig bruk. Periodens resultat (resultatet for avsluttede prosjekter) var 1,122 mill. kr. Dette nettoresultat er i sin helhet tilført opptjent virksomhetskapital som etter dette utgjør 12,724 mill.kr. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 14/40

15 Likviditetsgraden er 2,50 og er fortsatt meget god. Totalt sett vurderes høgskolens økonomi som solid. Inntekter fra bevilgninger økte med 7,3 %. Inntekter fra tilskudd og overføringer viste en vekst på 14,5 %. Dette skyldes i stor grad en økning i antall bidragsprosjekter finansiert av NFR, RFF og EU-rammeprogram. Salgs- og leieinntekter økte med 36,4 %. Dette skyldes særlig økning i kurs- og studieavgifter. Andre driftsinntekter økte med 5,2 mill.kr (tilskudd til nybygg fra Oppland fylkeskommune). Veksten i personalkostnader var 11,4 % og utgjorde 65,9 % av totale driftsinntekter mot 66,1 % i samme periode i fjor. Andre driftskostnader ble redusert med 2,3 %. Dette skyldes hovedsakelig mindre kjøp av eksterne tjenester. Kostnader til reise og diett har økt med 2,1 mill.kr eller 35,0 %, og har sammenheng med aktiviteter i tilknytning til fusjonsarbeidet. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over budsjettavvikene pr. 2. tertial og prognose for avvik i forhold til årsbudsjett for hver enkelt budsjettenhet. På basis av vurderinger gitt av dekanene for avdelingene og stabsledere for FA/HiG felles, har rektor en samlet prognose etter 2. tertial som er 6 mill.kr bedre enn årsbudsjett for 2015 som framkommer slik: (Tall i hele tusen) Budsjettenhet Avvik 2.tertial 2015 Prognose avvik 2015 Avvik 2. tertial 2014 HOS IMT TØL HiG felles FA HiG samlet HOS hadde et negativt budsjettavvik på 0,260 mill.kr. Prognosen for året er lik budsjett for året, dvs. et underskudd på 7,204 mill.kr. IMT hadde et positivt budsjettavvik på 2,261 mill.kr. CCIS er budsjettert og regnskapsført under oppdragsvirksomhet etter krav i BOA-reglementet. På grunn av at innbetaling fra Justisdepartementet på 2 mill.kr ikke er periodisert, viser resultatet 2 mill.kr for godt resultat. Prognose for året er et resultat lik budsjettert for TØL hadde et positivt budsjettavvik på 1,560 mill.kr. Hovedforklaringen på dette er avregning av inntekter på stipendiater som ikke er KD-stipendiater som er hele 2,867 mill.kr høyere enn budsjettert. For øvrig ligger realiserte investeringer 1,243 mill.kr lavere enn budsjett. Øvrige inntekter viser en svikt på 1,0 mill.kr. Dette omfatter inntekter fra avdelingens laboratorier. Prognose for året er resultat i balanse slik som budsjettert for Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 15/40

16 HiG felles hadde et positivt avvik på 0,410 mill.kr. Avviket skyldes i hovedsak kostnader innenfor IT-området; leie av datasystemer, lisenser, adgangskontroll, service og vedlikehold. IT-seksjonen ligger betydelig over budsjett, mens drift av bygg ligger under budsjett. Prognose for året er resultat i balanse slik som budsjettert. FA hadde et positivt avvik på 2,232 mill.kr. Dette skyldes i hovedsak lavere lønnsoppgjør inneværende år enn avsatt i budsjett. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Styret tar tertialrapport pr. 2 tertial 2015 til etterretning. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 16/40

17 Vedlegg til sak STY 51/15 HiG samlet Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for tertial tertial 2015 i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (S e note 3) A 1.4 CCIS B 1.5 Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat C BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter D Totalresultat E Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Hovedsakelig interne midler, men også noe eksterne inntekter fra salg. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) Hovedsakelig avregning av inntekter for stipendiater TØL. B) CCIS budsjettert under ordinær drift, men regnskapsført under BOA. C) Ordinær virksomhet 6,200 mill.kr bedre enn budsjettert. D) Resultat avsluttede prosjekter 1,122 mill.kr i overensstemmelse med budsjettert. E) Totalresultat 6,203 mill.kr bedre enn budsjettert. Prognose for året 6 mill.kr bedre enn budsjettert pga.innsparinger og økte inntekter. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 17/40

18 HOS Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for tertial tertial 2015 i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter Opplandsfondet Øvrige inntekter (Se note 3 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader Investeringer A 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 5) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 6 ) Interne driftskostnader (Se note 7 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat B Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 4) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 5) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 6) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 7) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) Det er foreløpig ikke gjennomført planlagte investeringer i laboratorier i B) Resultat hittil i år 0,260 mill.kr svakere enn budsjett. Prognose for året lik budsjett. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 18/40

19 IMT Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for tertial tertial 2015 i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) CCIS A 1.5 Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn A 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) A Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat B Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Eksempler på slike prosjekt er tildelte strategiske midler. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m) Kommentarer: A) CCIS er regnskapsført under BOA, og gir derfor avvik både under ordinær drift og under BOA, siden budsjettet ligger under. ordinær drift. B) IMT har et negativt avvik i forhold til budsjett på 2,261 mill.kr. Dette er 2 mill.kr for høyt i forhold til faktisk resultat. Det skyldes at 2 mill.kr i bevilgning fra Justisdepartementet ikke er periodisert. Prognosen for året er lik budsjettert resultat. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 19/40

20 TØL Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for tertial tertial 2015 i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) B 1.4 Opplandsfondet Øvrige inntekter (Se note 4 ) C 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader D 2.3 Investeringer E 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter F Totalresultat G Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f.eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) KD-bevilgning er uten overskudd fra 2014 (4,3 mill.kr). Midler for 4 KD-stipendiater er overført til egne stipendiatprosjekter. B) Inntekter som omfatter både KD-stipendiater og andre stipendiater fra f.eks. NFR. C) Mindreinntekt fra maskin/sintringslaboratorium og UU-laboratorium. Anskaffelse av metallsintringsmaskin er forsinket. D) Kostnader til reiser og lisenser for hele året. E) Investeringer utsatt til høsten 2015, og skal særlig brukes til laboratorieutstyr. F) Resultat fra avsluttede prosjekter var 0,101 mill.kr lavere budsjettert. De fleste prosjekter avsluttes høsten G) Positivt avvik i forhold til budsjett på +1,560 mill.kr. Prognose for året lik budsjett. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 20/40

21 FA Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for tertial tertial 2015 i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader A 2.3 Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat B Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år minus fordelte strategiske midler og lønnsoppgjør. Note 2) Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: A) Merkostnader pga. aktivitet i tilknytning til fusjon. B) Resultat er 2,282 mill.kr bedre enn budsjettert. Prognose for året lik budsjett. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 21/40

22 HiG felles Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for tertial tertial 2015 i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) A 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader B 2.3 Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat C Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år Note 2) Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: A) Mernntekter fra studieavgifter, kompendier og bøker. B) Merkostnader til leie av datasystemer, lisenser, service og vedlikehold. C) Resultat på 0,410 mill.kr eller 0,410 mill.kr bedre enn budsjettert. Prognose resultat for året er 0. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 22/40

23 Sak STY 52/15 Styrket nyskaping og samarbeid med næringslivet Møtedato: Saksbehandler: Høgskoledirektør Sakstype: Beslutningssak Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger I lengre tid har det vært etterspurt og arbeidet med å forbedre støtten til innovasjon, gründervirksomhet, oppfølging av immaterielle rettigheter (IPR) og kommersialisering i tilknytning til HiG. Det har konkret vært etterspurt en god løsning på Technology Transfer Office (TTO)-funksjonen for HiG, både fra egne ansatte, fra styret og fra KD. Etterhvert har vi fått et par selskaper nær oss (på Mustad og Raufoss) som også er ment å støtte innovasjon og kommersialisering; selskapet KoAks as. Selskapet har inkubatorer på Mustad og Raufoss og tilbyr tilhørende rådgivning. I tillegg samarbeides det nært med investeringsselskapet Komm In as på Raufoss. KoAks sine viktigeste finansiører er SIVA, Oppland fylkeskommune og NCE Raufoss. I begynnelsen av 2015 hadde HiG i tillegg forhandlet fram et utkast til samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo sin TTO; Inven2. Imidlertid havnet HiG rett etter i en fusjonsprosess med NTNU. Dermed er det NTNUs løsninger på innovasjonsstøtte, gründerstøtte, IPR og TTO som vil være naturlig for oss å følge. Fra 1. januar 2016 blir dette obligatorisk. Samtidig har HiG fulgt en framoverlent holdning i tilnærming til disse NTNU-løsningene, ikke minst gjennom tett dialog med NTNU Technology Transfer as. Vi har i tillegg til å få mer orden og tyngde på dette området i samspill med KoAks og KommInn, hatt nær dialog med NTNU TT om dette. Samtidig ønsker vi å få til en offensiv tjeneste på dette området som kan markere HiG/NTNU Gjøvik som en virkelig innovasjonsdrivkraft i samspill med studenter, ansatte og med næringslivet rundt oss (offentlig og privat). Et resultat av dette er følgende e- post fra NTNUs rektor ved prorektor for innovasjon Johan Hustad datert 2. september 2015 (sitat i blått): Nyskaping og samarbeid med næringslivet er en del av «DNAet» for alle fire fusjonspartnerne, og dessuten helt sentralt for realisering av visjonen og strategien om «Kunnskap for en bedre verden». Dette handler både om å utvikle mennesker med evne og vilje til å skape ny virksomhet gjennom «disruptive innovations», og det handler om å støtte eksisterende bedrifter i deres bestrebelser på å styrke sin konkurransekraft gjennom effektiv utnyttelse av forskningsresultater og «knowhow». Hver for oss har vi allerede fått til mye, og de kraftfulle «økosystemene» for nyskaping som nå finnes i hhv Trondheim, Ålesund og Gjøvik gir oss et fantastisk utgangspunkt for å få til enda mer. Et element i denne satsingen er vår TTO, eller NTNU Technology Transfer AS ( TTO sin formelle rolle i håndtering og forvaltning av immaterielle rettigheter fremgår av Samarbeidsavtalen mellom NTNU og TTO ( mens økonomiske rammer og operative prioriteringer Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 23/40

24 fastsettes i årlige Tjenesteavtaler. Nåværende Samarbeidsavtale vil gjelde for hele «Nye NTNU» fom 1.januar 2016, men det vil være naturlig at hver av de fire fusjonspartnerne har individuelle Tjenesteavtaler for 2016 (og resten av 2015). Deretter må vi i fellesskap ta sikte på å lage en ny Samarbeidsavtale og en felles Tjenesteavtale gjeldende fom 2017, der vi innarbeider erfaringer og behov fra alle campuser i «Nye NTNU». På overordnet nivå handler Tjenesteavtalene med TTO om to ting: 1. Effektiv håndtering av institusjonenes IP og IA (dvs både rettigheter og verdier av immateriell karakter): Ideutvikling og stimulering/kulturbygging i fagmiljøene Registrering og rapportering av ideer og måltall/tellekanter Eksekvering og oppføring av transaksjoner med eksterne brukere, kjøpere, investorer, etc Dvs identifisering, foredling, forvaltning, markedsføring og salg av IPR («Intellectual Property Rights») og IA («Intellectual Assets») for institusjonens regning og risiko med tilhørende muligheter for avkastning og fortjeneste til institusjonene (mens alle kostnader forbundet med videre prosjektutvikling og til drift av TTO dekkes av andre, herunder FORNY, Discovery, Innovasjon Norge, TTOs egenkapital, etc). 2. Rådgiving til linjeledelsen (på alle nivå): Støtte til fagmiljøene i videre utvikling av deres eksterne relasjoner Contract Management med eksterne samarbeidspartnere Utarbeidelse/revisjon og forankring av policy og retningslinjer Håndtering av andre aktører i randsonen Formålene med disse aktivitetene, spesielt med tanke på behovene hos de tre høgskolene i 2015 og 2016, antas å være for hhv 1 og 2: Sikre at pålegg og forventninger fra Storting og Regjering blir oppfylt på en profesjonell og kost-effektiv måte ved at institusjonene «outsourcer» disse oppgavene til sitt felles datterselskap. Flere ansatte i «Nye NTNU» innebærer flere vitenskapelig ansatte som produserer flere resultater med flere eksterne partnere. Eksplisitte krav om profesjonell håndtering av techtrans fra eksterne finansiører av forskning. Det overordnede formålet er å skape grunnlag for nye forskningsprosjekt med ekstern finansiering fra offentlig kilder og/eller fra næringsliv. Dessuten: Realisering av «Kunnskap for en bedre verden» skjer ikke av seg selv. 2. Redusere kostnadene gjennom profesjonalisering av relasjons- og kontraktshåndtering: Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 24/40

25 Unngå å betale høye salærer til eksterne jurister og andre rådgivere som mangler domenekunnskap innenfor dette spesielle området. Styrking av relasjonene og samspillet med regionale aktører. Redusere risiko for eksterne søksmål (fravær av skriftlige avtaler er ingen garanti i så måte). Effektivt samspill med (og utnyttelse av) andre hel- eller deleide selskaper i institusjonenes randsone. Omfanget av høgskolenes respektive Tjenesteavtaler med TTO må, selvsagt, hver enkelt høgskole selv avgjøre. Tjenesteavtalene for 2015 mellom NTNU og TTO og mellom HiST og TTO er allerede signerte og operative. NTNUs rektorat har lagt følgende resonnement til grunn som en indikativ økonomisk ramme for 2015 og 2016: Vi tror dette er riktig dimensjonering ift behovene og mulighetene/potensialet på de ulike campusene, hensyntatt fusjonsprosessen, regionale særpreg, nødvendige oppstartaktiviteter og kostnader relatert til geografisk avstand og fysisk tilstedeværelse av TTO på alle campuser. Fra mitt ståsted er det viktig at TTO kommer raskt i gang med å bygge relasjoner og avklare på hvilke måter TTO kan støtte opp om det arbeidet som allerede pågår ved høgskolene, både innover mot forskerne og utover mot lokale og regionale samarbeidspartnere. Videre ønsker jeg å komme i gang med arbeidet med å revidere og forankre en hensiktsmessig IP policy for «Nye NTNU» og en tilhørende Samarbeidsavtale med TTO. Her har TTO åpenbart både innsikt og erfaring å bidra med, men dette arbeidet vil måtte involvere flere. Begge deler må vedtas av NTNU-styret ila høsten 2016 og gjøres gjeldene fom Mvh Prof. Johan E. Hustad Pro-rector Innovations Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Mob Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 25/40

26 PS Her er flere referanser for de som evt vil ha mer informasjon om utviklingen på dette området nasjonalt og internasjonalt: I USA har «Association of Public Land-Grant Universities» kommet med retningslinjer for universitetenes håndtering av egen IP ( som er relevant også for våre forhold. En betydelig del av forsknings- og innovasjonspolitikken i Skandinavia styres fra EU ( og trenden er økt fokus på «open innovation» og satsing på «knowledge transfer» ( «League of European Research Universities» publiserte sin rapport "The TTO, a university engine transforming science into innovation ( tilbake I 2012, men den er fremdeles relevant. I UK kom nylig «The Dowling Review of Business-University Collaborations» ( I Norge fikk Kunnskapsministeren overlevert rapporten fra evalueringen av det norske «Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning status og utfordringer» den 17.august ( I en e-post 20. September konkretiserer NTNU TT as hva som vil ligge I en slik tjenesteavtale (sitat i blått): Prioriterte aktiviteter Høgskolen i Gjøvik 4. kvartal Kartlegging av status, behov og komparative fortrinn HiG. 2. Planlegge og iverksette konkrete tiltak for kulturbygging og stimulering til kunnskapsbasert nyskaping. 3. Møter med interne og eksterne ressurspersoner og andre «stakeholders». 4. Operativ samordning av innovasjons-verdikjedene med andre nyskapingsaktører/ virkemidler lokalt og regionalt. Gjennomføring av ovennevnte aktiviteter er en forutsetning for at man får lagt grunnlaget for å effektivt komme i gang med arbeidet med kunnskapsbasert nyskaping. Man bør i denne prosessen også etablere konkrete resultat- og effektmål for kunnskapsbasert nyskaping i 2016 for «campus Gjøvik». Ved å utsette oppstart utsetter man samtidig muligheten til å bygge på det potensial som ligger i forskningsaktivitetene på Høgskolen i Gjøvik og man Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 26/40

27 risikerer i ytterste konsekvens å gå glipp av kommersielle muligheter. Dette vil også være med å legge til rette for en ny/oppdatert IPR policy for «Nye NTNU» som vil være viktig for universitetet for å legge til rette for økt industrisamarbeid og reduksjon av risiko for konflikter. Gjennomføring av aktivitetene 1-4 i 2015 er videre tenkt som premiss i forbindelse med utarbeidelse og innsending av søknad til Norges Forskningsråd/FORNY2020 om «Lokale Prosjektmidler» for 2016 og Dersom man ikke kommer i gang med arbeidet med disse aktivitetene snarest risikerer man å måtte skrive en mindre offensiv søknad gjennom at deler av 2016 må settes av til dette grunnarbeidet før man på «campus Gjøvik» kan komme i gang med kommersialiseringsprosjekter som kvalifiserer til FORNY2020-støtte. Videre arbeid «Campus Gjøvik» 2016 Ovennevnte aktiviteter for 2015 danner grunnlaget for at man dermed så raskt som mulig i 2016 kan være i mer «normal drift». Sentrale aktiviteter i 2016 vil blant annet være: 1. Gjennomgang av status og eksisterende policies/retningslinjer i lys av erfaringer og ønsker, med formål å revidere/tilpasse disse til behovene i «Nye NTNU» slik at styret i «Nye NTNU» innen utgangen av 2016 får seg forelagt konkrete, omforente og forankrede forslag til: Ny/oppdatert «IPR policy» (inkl rettigheter til digitale læringsobjekter) Nye/oppdaterte «Retningslinjer for nyskaping» Nye «Retningslinjer og støttefunksjon for håndtering av IPR i eksterne relasjoner» Ny «Samarbeidsavtale mellom NTNU og TTO for » Ny «Tjenesteavtale mellom NTNU og TTO for 2017» 2. Operasjonalisering av effektive tech-trans service-funksjoner på alle campuser. 3. Gjennomføring av konkrete tiltak for informasjonsspredning, kulturbygging og stimulering til kunnskapsbasert nyskaping. 4. Gjennomføring av konkrete tiltak for å få fram ideer til kommersialiseringsprodukt. 5. Etablering av et antall konkrete prosjekt for videre utvikling av disse ideene. 6. Rapportering og gjennomføring av regulære tertialmøter (i samsvar med Samarbeidsavtale og Tjenesteavtale). Vurdering Vi tror det er strategisk viktig, og ikkje minst for HiGs/NTNU-Gjøvik sin konkurransekraft i Gjøvik-regionen, på Innlandet og i region Sørøstlandet, at vi slutter oss til NTNU-rektoratets og NTNU TTs forslag. Riktignok har vi ikke satt av egne midler i budsjett 2015, heller ikke i langtidsbudsjettet, men vi har mulighet til å bruke av reserveposten som inneholder ca. 12,3 mill kr. etter 2. tertial. Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 27/40

28 Som nevnt har NTNU og HiST allerede inngått slike tjenesteavtaler. HiÅ ønsker å bruke 2015 til å reorganisere internt arbeidet med innovasjon, samt finne penger til avtale. En tjenesteavtale med NTNU TT slik prorektor Hustad og NTNU TT foreslår, innebærer tett opplæring fra TTs side overfor HiG/NTNU Gjøvik. Muligens etter hvert ved en kontaktperson plassert på Gjøvik. NTNU TT vil samarbeide tett med KoAks, KommInn og med Campus Gjøvik Science Network (CGSN) og andre relevante næringsnettverk i dette arbeidet. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Høgskolestyret vedtar at HiG inngår tjenesteavtale med NTNU TT as fra og med oktober Utgiftene for 2015 NOK dekkes over reserveposten (inneholder 12 mill kr pr ). Utgiften for 2016 innarbeides i budsjett Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 28/40

29 Orienteringssaker: Sak STY 53/15 Orientering om opptakstall Møtedato: Saksbehandler: Høgskoledirektør Sakstype: Orienteringssak Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Tabell med søkere og oppmøtetall for 2014 og 2015 Sammendrag Styret ble orientert om søkertall i Sak STY 24/15. Økningen i antall førsteprioritetssøkere i Samordna opptak (SO) ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) ble til slutt på 17 % og høgskolen hadde økning i søkertallene for tiende år på rad. I lokalt opptak økte antall første prioritetssøkere med 1 %. Økningen her ligger i hovedsak på masterutdanningene. Samlet sett hadde høgskolen 3047 førsteprioritetssøkere i 2015, mot 2747 i fjor, en økning på nesten 11 %. Høgskolen hadde i år ventelister på 25 studieprogram i SO, mot 17 i fjor. Det betyr at vi har poenggrenser på de fleste av våre utdanninger under hovedopptaket i juli, noe vi mener også bør vise seg i bedre kvalitet på studentene og økt gjennomføringsgrad etter hvert. Flere studieprogram med poenggrenser signaliserer dessuten for kommende søkere i SO at dette er attraktive utdanninger. Årets opptak er det største noensinne og høgskolen har per 15. september registrert 3491 studenter totalt, en økning på 2,9 %. At økningen likevel er mindre enn foregående år (9,6 % i fjor), skyldes nok at HiG i 2015 kun har ett nytt studieprogram samt at en bachelorutdanning ble avlyst. Inntrykket så langt i år er også at flere kandidater er uteksaminert. Målet i strategisk plan om 3600 studenter i 2016, ser ut til å være realistisk. Registrerte studenter Høgskolen i Gjøvik Antall studenter som har betalt semesteravgift og registrert semesterkort viser et 2015-kull per dato på 1487 aktive studenter, en økning på 1,8 % fra I alt var det 1625 studenter som takket ja til studieplass ved HiG i Av disse er det altså 1487 som er registrert som aktive per , dvs. et frafall på 8,5 % mellom ja-svar og oppmøte. For SO alene er det faktisk 1086 aktive av de 1155 som hadde takket ja til de 849 studieplassene, et frafall på kun 5,9 %. Generelt er derfor større utfordringer i å fylle studieplassene på master- og videreutdanninger i lokalt opptak. Her er det 401 studenter på 426 studieplasser. 1 Dbh per oktober hvert år. Tallene for 2015 er foreløpige tall fra FS per Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 29/40

30 Høgskolen i Gjøvik har 1487 nye førsteårsstudenter per 21.september 2015, fordelt slik: Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL): 681 (+ 7,8 % fra 2014) Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT): 389 (+ 1,6 % fra 2014) Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS): 417 (- 6,3 % fra 2014) Saksopplysninger og vurderinger Antall førsteprioritetssøkere var i vår høyere enn noen gang ved Høgskolen i Gjøvik. Ser vi på andel kvalifisert førsteprioritetssøkere per studieplass har HiG i år 1,7 søkere per studieplass i SO, noe som er det samme som landsgjennomsnittet. Siden 2009 har HiG økt fra 0,96 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass til 1,7 i dag. Sammenlignet med fusjonspartnerne i nye NTNU, ligger HiG likevel fortsatt lavt. Institusjon Kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass Landsgjennomsnitt 1,7 Høgskolen i Gjøvik 1,7 NTNU 2,0 Høgskolen i Sør Trøndelag 2,3 Høgskolen i Ålesund 2,2 Andelen kvalifiserte søkere blant den totale søkermengden er også lavere enn landsgjennomsnittet. En oppgang på 1 % fra i fjor er likevel positivt. HiGs studieportefølje, med en stor andel studieprogram som krever realfagsfordypning i form av R1 eller R1/R2 og Fysikk 1 fra videregående skole, forklarer mye av dette. Her ser vi blant annet forskjellene til HiL og HiHm, begge er høgskoler med en studieportefølje hovedsakelig generell studiekompetanse som opptakskrav. Sammenlignet med høgskoler med tilsvarende studieportefølje ligger vi likevel fortsatt også lavt. Det samme gjelder i forhold til Høgskolen i Sør Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og NTNU (se tabell). Høgskole 2 Søkere 2014 Søkere 2015 Andel kvalifiserte søkere 2014 Andel kvalifiserte søkere 2015 Alle UH-institusjoner % 84 % Høgskolen i Gjøvik % 76 % Høgskolen i Hedmark % 81 % Høgskolen i Lillehammer % 86 % Høgskolen i Buskerud/Vestf % 79 % Høgskolen i Narvik % 63 % Høgskolen i Telemark % 79 % Høgskolen i Østfold % 78 % Høgskolen i Ålesund % 82 % Høgskolen i Sør-Trøndelag % 86 % NTNU % 87 % 2 Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 30/40

31 Nasjonalt er det utdanningsområdet Tekno (Teknologiske fag, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, maritim/nautikk) som har lavest andel kvalifiserte søkere, med 70 %. I andre enden av skalaen finner vi humaniora og språkfag med opp mot 90 % andel kvalifiserte søkere. Også utdanningsområdene økonomi og mediefag ligger over gjennomsnittet, med hhv. 87 og 88 % kvalifiserte søkere. Ved HiG gjenspeiles dette i at ingeniørutdanningene (med de høyeste inntakskravene) ligger lavt, med mellom 51 og 57 % kvalifiserte søkere. Altså betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for ingeniørutdanninger generelt. Også teknologiutdanningene med R1-krav og de fleksible/desentraliserte utdanningene har lav andel kvalifiserte søkere. Blant de ordinære, treårige, bachelorutdanningene er det kun ergoterapi og logistikk som ligger over det nasjonale gjennomsnittet: HiG-program: kvalifiserte 3 Utdanningsområder og andel kvalifiserte søkere nasjonalt Helsefag (82 %) Info.tekn. (79 %) Mediefag (88 %) Tekno (70 %) Øk.adm. (87 %) Ergoterapi 89 % (88 %) Radiografi 78 % (84 %) Sykepleie 80 % (81 %) Drift av nettverk og datasystemer 50 % Informasjonssikkerhet 59 % Programvareutvikling 53 % Spillprogrammering 50 % Mediedesign 87 % Medieledelse 83 % Medieproduksjon 82 % Webutvikling 85 % Fornybar energi 72 % (79 %) Geomatikk 66 % (79 %) Ingeniørfag, bygg 56 % (62 %) Ingeniørfag, data 51 % (62 %) Ingeniørfag, elektro 52 % (62 %) Ingeniørfag, maskin 57 % (62 %) Teknologidesign og ledelse 79 % (79 %) Logistikk 88 % Økonomi og ledelse 83 % Selv om mange av HiGs årsstudier ligger noe høyere i andel kvalifiserte søkere, synliggjør tabellen i vedlegget at Gjøvik er avhengige av høye søkertall for å få fylt studieplassene også i framtida. Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) har i 2015 hele 2,7 søkere per studieplass og har også i år hatt et godt opptak, med en økning i antall aktive studenter på 7,8 % fra i fjor. Samlet sett har avdelingen et oppmøte på 681 studenter til 494 studieplasser. Ved ingeniørutdanningene på TØL møtte 265 studenter til de 175 studieplassene, mot 219 i fjor. Økningen ligger i år på ordinært opptak til ingeniørutdanningen, noe som er svært positivt. Antall TRES- og Y-veistudenter holder seg fortsatt bra. Også i år har det vært mange 3 Nasjonale tall i parantes (der de finnes for spesifikke utdanninger) Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 31/40

32 studenter på sommerkurset og hele 208 studenter var oppmeldt til R1-prøven, hvorav 144 bestod. Det er nødvendig med en vurdering av TRES og Y-vei-opptak i framtida både når det gjelder organisering og prioritering av studenter. Dette vil nå bli løftet inn i fusjonsprosessen. Avdelingen har videreført opplegget med økte veiledningsressurser fra i fjor, noe som ser ut til å ha hatt god effekt og foreløpig gitt lite frafall. I alt 11 studieprogram på TØL hadde poenggrense ved årets opptak. Selv med en nedgang i oppmøtetallene er det forventninger om at høyere poenggrenser vil øke studiepoengproduksjon og gjennomstrømming. For første gang er det poenggrenser ved både ingeniørutdanningene og alle økonomiutdanningene. Til sammen har 19 studenter møtt til Master in Sustainable Manufacturing, en svak nedgang fra i fjor. Bachelor i byggeledelse ble avlyst pga. få søkere. Økonomiutdanningene har også i år god søkning og høye poenggrenser for opptak, med over 50 poeng for opptak til fleksibel bachelorutdanning. Nyetablerte Bachelor i logistikk ser ut til å få en flott oppstart, med gode søker- og oppmøtetall. Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) har i ,2 søkere per studieplass mot 1,9 i fjor, og en oppgang i antall aktive studenter på 1,6 %. Samlet sett har avdelingen et oppmøte på 389 studenter til 360 studieplasser. Det er derfor fortsatt ønskelig med et noe høyere opptak på IMT. Det er studier i Samordna opptak som har best studieplassdekning i år, mens masterutdanningene har en liten nedgang. Ved informasjonssikkerhetslaboratoriet møtte 110 studenter til 85 studieplasser, mot 109 i fjor. Det var hele 3,1 søkere per studieplass, en betydelig økning fra 2,6 de to foregående år. Det er venteliste og poenggrense ved begge bachelorutdanningene. Med 3,9 søkere per studieplass er det stor rift om plassene på Bachelor i informasjonssikkerhet. Master in Information Security, derimot, har i år en nedgang i oppmøtetallene, på tross av høyere søkertall enn noen gang. Ved Medieteknologilaboratoriet møtte 279 studenter til 275 studieplasser, mot 274 i fjor og det var 2,0 søkere per studieplass, en økning fra 1,7 i fjor. For første gang er det poenggrense og venteliste på Bachelor i ingeniørfag, data. I tillegg er det poenggrense ved mediedesign, webutvikling, programvareutvikling og spillprogrammering. Årsstudium i informatikk har også flere studenter enn noen gang. Medieledelse og medieproduksjon fyller ikke studieplassene, verken på årsstudiene eller i bachelorutdanningene, mens de andre bachelorutdanningene fyller sine studieplasser. Også her er det en liten nedgang på masterutdanningene. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) har i ,3 søkere per studieplass, mot 2,1 i fjor. Samlet sett har avdelingen et oppmøte på 417 studenter til 421 studieplasser i 2015, mot 445 i fjor, altså en nedgang på 6,3 %. Nedgangen i oppmøte er på Seksjon for sykepleie, med færre sykepleierstudenter og lavere opptak på videreutdanningene og Master i klinisk sykepleie enn i fjor. Avdelingen har i år ikke opptak til Videreutdanning i nettverksmøter og Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. Det er fortsatt en utfordring å få rekruttert Saksliste styremøte 4/2015 Høgskolen i Gjøvik Side 32/40