Styremøte nr. 1/2013

Transkript

1 Styremøte nr. 1/2013 Tid: Tirsdag 5. mars 2013 kl. 09:00 15:00 Sted: HiG (Ørneredet/ G-bygget 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 01/13 Innkalling til styremøte nr. 1/ Sak STY 02/13 Saksliste... 4 Sak STY 03/13 Protokoll fra styremøte nr. 7/ Sak STY 04/13 Strategisk plan Sak STY 05/13 Rapport og planer Sak STY 06/13 Opprettelse av nytt valgstyre for HiG Sak STY 07/13 Styremøter høsten Diskusjonsaker: Sak STY 08/13 Revidering av handlingsplan for likestilling Sak STY 09/13 Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) Orienteringssaker: Sak STY 10/13 Status Opplandsfond Sak STY 11/13 Status campusutvikling Sak STY 12/13 Eventuelt Separate vedlegg: Rapport og planer Finansrapport 2012 Gjøvik 25. februar 2013 Jørn Wroldsen, rektor Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 1/52

2 Beslutningssaker: Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 2/52

3 Sak STY 01/13 Innkalling til styremøte nr. 1/2013 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte nr. 1/2013 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 3/52

4 Sak STY 02/13 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Saksliste til styremøte nr. 1/2013 godkjennes, med sakene 01-12/13. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 4/52

5 Sak STY 03/13 Protokoll fra styremøte nr. 7/2012 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøte nr. 7/2012, 12. desember 2012 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget for styremøte nr. 7/2012 godkjennes. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 5/52

6 Vedlegg til sak STY 03/13 Styremøte nr. 7/ protokollforslag Tid: Onsdag 12. desember kl. 10:00 15:30 Sted: Høgskolen i Gjøvik (møterom Ørneredet/ 3. etasje) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant (gikk før sak 69, men etter sak 70) Sverre Narvesen, ekstern representant Lars Erik Flatø, ekstern representant Sigrid Wangensteen, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Ivar Farup, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Are Strandlie, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Astrid Stadheim, undervisnings-/forskerrepresentant Edward Disch, studentrepresentant Kristine Bratrud, studentrepresentant Maria Lillemoen, ansatt, teknisk/administrativ representant Forfall: Ingen Fra ledelse og administrasjon: Jørn Wroldsen, rektor Gro K. Dæhlin, prorektor Inge Øystein Moen, høgskoledirektør og møtesekretær Kai Robert Jakobsen, økonomi- og driftsdirektør (under sak 69, 70, 72 og 74) Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør (under sak 70, 72, 74) Morten Irgens, dekan (under sak 73) Beslutningssaker: Sak STY 66/12 Innkalling til styremøte Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Innkalling til styremøte nr. 7/2012 godkjennes. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 6/52

7 Sak STY 67/12 Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 7/2012, sakene 66-76/12. Styreleder foreslo følgende justering: Sak 71 tas etter sak 68. Saker til Eventuelt: Om styretur, om lønnsforhandlinger med rektor og om prorektors verv i hovedkomiteen for Ungdoms-OL Rektors forslag med styreleders forslag til justering ble enstemmig vedtatt. Sak STY 68/12 Protokoll styremøte nr. 6/2012 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Protokollforslaget fra nr. 6/2012 godkjennes. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Rektor orienterte omkring samarbeidet HiG NORCIS. Sak STY 69/12 Budsjett 2013 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: 1. Følgende fordeling av budsjett 2013 (1 000 kr) KD - bevilgninger, og tilhørende rammer for 2013: KD tildeling 2013 HOS TØL IMT Felles FA HiG Følgende brutto inntekter og kostnader i 2013: HIG BUDSJETT 2013 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger (inkl. gaveforsterkning 1 mill.kr) Strategiske midler 980 Andre interne prosjekter Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 7/52

8 HIG BUDSJETT 2013 PIU (Eidsiva) Øvrige inntekter Interne driftsinntekter fra oppdrag Sum totale driftsinntekter Lønn Øvrige driftskostnader Egenandeler Investeringer Sum totale driftskostnader Driftsresultat Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter Sum totale prosjektinntekter Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader Interne driftskostnader Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Nettoresultat I budsjettet ert det bakt inn ombygging av A og nybygg M (mellombygg) med antatt oppstart mars/april Kostnadsrammen er 138 mill.kr og byggetid mnd. 4. Husleie nytt bygg: Det er lagt inn husleie på nytt bygg kroner 7,5 mill.kr, som tilsvarer kvm til 2,500 kr pr. kvm/år i dagens marked. Det forventes fortsatt økt aktivitet som på lengre sikt vil gi økte inntekter. Samtidig vil eventuelle positive resultater i perioden kunne forbedre kontantstrømmen. 5. Ved frigjøring av KD-stipendiatstillinger etter endt stipendperiode kan rektor fordele stillingene på nytt. 6. Disponeringsfullmakter: Budsjettenhetene kan øke summen av driftskostnader og investeringer mot tilsvarende merinntekt når merinntekten er resultat av økt aktivitet i forhold til budsjettforutsetningene for Forutsetningen er at dette ikke skaper bindinger til å opprettholde et høyere aktivitetsnivå enn det som dekkes av KDbevilgningen dersom merinntekten faller bort. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 8/52

9 Sak STY 70/12 Oppnevning av skikkethetsnemnd Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Styret oppnevner følgende medlemmer til Skikkethetsnemnd for perioden : 7. Medlemmer til Skikkethetsnemnd: a. Faglig leder: Roger Lian, dekan avdeling Helse, omsorg og sykepleie b. Faglig studieleder: Solveig Granseth, studieprogramansvarlig BA sykepleie c. Representant 1 fra praksisfeltet: Åse Hjellet Mæhlum, fagutviklingssykepleier, Lillehammer kommune d. Representant 2 fra praksisfeltet: Kari Holter, fagradiograf, Sykehuset Innlandet e. Faglærer 1: Randi Stokke, høgskolelektor og studieprogramansvarlig BA radiografi f. Faglærer 2: Kirsten Nordang, høgskolelektor g. Student 1: Natalie Refsnes, 2. årsstudent Bachelor i sykepleie h. Student 2: Sverre Gjølme, 2. årsstudent Bachelor i radiografi i. Jurist: Unn Nicolaysen, jurist i Pfizer, Oslo Solveig Granseth vil være institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. 8. Medlemmene oppnevnes for perioden , studentmedlemmer for perioden Ved behov vedtar rektor nødvendige supplering. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 71/12 Opplandsfond for universitetsetablering Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Høgskolen i Gjøvik opprettholder ambisjonen om å etablere et universitet i Innlandet. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Kvalifiseringsarbeidet forutsetter tilførsel av eksterne ressurser. Høgskolen vil ha kontakt med Høgskolen i Lillehammer og med Høgskolen i Hedmark med tanke på å fortsette dialogen for å finne en organisatorisk løsning for en fremtidig sammenslått institusjon som fremmer universitetsmålet. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 9/52

10 Når de fremtidige kriteriene for universitetsetablering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en organisatorisk løsning som fører til et universitet i Innlandet. Styreleder la fram følgende nye forslag til vedtak: 1. Høgskolen i Gjøvik forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde og visjon. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av Når de fremtidige kriteriene for universitetskvalifisering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en løsning som fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr I arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utover de inntekter som uteksaminerte master- og ph.d.- kandidater vil gi. Styret ønsker tilbakemelding om status på styremøtet 5. mars. Styreleders nye forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 72/12 Endring i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Forslag til tillegg i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik; 13.6 Pålegg om framvisning av originaldokumenter Studenter må ved forespørsel fra høgskolen framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Gjøvik. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra Høgskolen i Gjøvik vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 10/52

11 Sak STY 73/12 Strategisk plan , Del 1 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar, med forbehold om endringer: Forslag til første del av Strategisk plan , punkt 1 4: 1. Visjon Et bærekraftig og trygt samfunn! 2. Virksomhetsidé HiG skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling på høyt internasjonalt nivå. HiG skal ha sin basis i bachelor- og masterutdanninger innen helse og omsorg, teknologi, informatikk, media, økonomi og ledelse. Gjennom tverrfaglighet, internasjonalisering og dialog med studenter, nærings- og samfunnsliv skal HiG bidra til verdiskapning som en løsningsorientert og fleksibel aktør og samarbeidspartner. 3. Verdigrunnlag HiGs virksomhet skal kjennetegnes av en åpen og tverrfaglig kultur, relevans, profesjonalitet, kvalitet, samhandling og innovasjon. HiG ønsker å yte faglig kvalitet, og bidra til et bærekraftig samfunn. 4. Overordnede mål og utvikling Høgskolens konkrete mål og utviklingsretninger bestemt på bakgrunn av visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag. Høgskolen skal videreutvikle de faglige satsingene som allerede er etablert. For å sikre relevans og kvalitet i utdanning og forskning skal samarbeid med nærings- og samfunnsliv videreutvikles. Styrket internasjonalisering er en viktig del av denne strategien. Avdelingene skal spisse sin faglige aktivitet, samtidig som tverrfaglighet utvikles for å løse samfunnets utfordringer. For å sikre en økonomisk bærekraftig høgskole legges det opp til en forsiktig vekststrategi, og en sterk satsing på utvikling av den fysiske infrastruktur. Høgskolen skal utvikles til å bli et faglig og bygningsmessig attraktivt campus i et fremtidig universitet i Innlandet. I dette perspektivet løftes følgende overordnede mål fram: HiG skal være: nasjonalt ledende innen sikkerhet i informatikk, helse og teknologi et kraftsenter innen innovasjon i omsorgsfeltet en ledende aktør i bærekraftig teknologi et attraktivt campus i et fremtidig universitet i Innlandet Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 11/52

12 Merknad fra styrets diskusjon: I visjonen bør det framkomme at HiG er en UH-institusjon. HiGs satsing på samarbeid med nærings- og samfunnsliv og internasjonalisering bør klargjøres (evt. i et nytt prikkpunkt). Sak STY 74/12 Notat angående Bachelor i byggeledelse Styret vedtar: Notat om Bachelor i byggeledelse tas til etterretning. Enstemmig vedtatt. Orienteringssaker: Sak STY 75/12 Status campusutvikling Høgskoledirektør orienterte. Sak STY 76/12 Eventuelt Sak STY 76/12 1 Om reise for styret i forbindelse med styremøtet mai Rektor fikk fullmakt til å finne reisemål med tilhørende program (gjerne innen helseområdet). Sak STY 76/12 2 Om mål/resultatsamtale og lønnsfastsettelse for rektor Styreleder orienterte. Sak STY 76/12 3 Ungdoms-OL 2016 Prorektor orienterte om sin rolle som medlem i hovedkomiteen for Ungdoms-OL Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 12/52

13 Sak STY 04/13 Strategisk plan Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Styret vedtok 12. desember (sak STY 73/12) forslag til Strategisk plan (Del 1), om visjon, virksomhetsidé, verdigrunnlag, overordnede mål og utvikling. Vedtaket var med forbehold om endringer, i påvente av videre prosess. Forslag til virksomhetsmål og strategier ble presentert for alle ansatte i et allmøte 9. januar, og deretter sendt på to ukers høring i avdelingene og fagforeningene. På grunnlag av høringsinnspillene og innspill fra Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 7. februar, har ledergruppen foretatt endringer, også av planens første del. Samlet sett har høgskolen hatt en bred og grundig prosess rundt Strategisk plan, med sikte på å få fram en skarpere og klarere profil for HiGs faglige satsing og utvikling. Ledergruppen har hatt en grundig behandling av saken gjennom tilsammen 6,5 hele dager i perioden august 2012 februar I tillegg kommer diverse gruppemøter. Vurdering Med hensyn til kostnader for gjennomføring av tiltakene (mål og strategier) i planen, er utbygging av campus med et nybygg gitt førsteprioritet. I første omgang forventes andre tiltak å dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer, evt. ved at økte utgifter dekkes ved økte inntekter. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Strategisk plan vedtas. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 13/52

14 Vedlegg til sak STY 04/13 Visjon Strategisk plan Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé HiG skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling på høyt internasjonalt nivå. HiG skal ha sin basis i bachelor- og masterutdanninger innen helse og omsorg, teknologi, informatikk, media, økonomi og ledelse. Gjennom dialog med samfunns- og arbeidsliv og studenter, tverrfaglighet og internasjonalisering, skal HiG bidra til verdiskaping som en løsningsorientert, og fleksibel aktør og samarbeidspartner. Verdigrunnlag HiGs virksomhet skal kjennetegnes av en åpen og tverrfaglig kultur basert på en høy faglig standard og etisk yrkesutøvelse. Gjennom samfunnsrelevant og profesjonell virksomhet skal HiG bidra til et bærekraftig samfunn. Overordnede utviklingsretninger Høgskolen skal videreutvikle fagområdene som allerede er etablert. For å sikre samfunnsrelevans og kvalitet i utdanning og forskning skal samarbeid med samfunns- og arbeidsliv videreutvikles. Styrket internasjonalisering er en viktig del av denne strategien. Avdelingene skal spisse sin faglige aktivitet, samtidig som tverrfaglighet utvikles for å løse samfunnets utfordringer. For å sikre en økonomisk bærekraftig høgskole legges det opp til en moderat vekststrategi, og en sterk satsing på utvikling av den fysiske infrastruktur. Av kostnadsdrivende strategier skal campusutvikling prioriteres i første del av planperioden. Høgskolen skal utvikles til å bli en attraktiv campus preget av godt læringsmiljø og høyt faglig nivå. HiG skal være: en anerkjent utdanningsinstitusjon og attraktiv samarbeidspartner for samfunns- og arbeidsliv en internasjonalt anerkjent aktør på informasjonssikkerhet og medieteknologi en nasjonalt anerkjent aktør innen: o innovasjon i omsorgsfeltet o universell utforming o bærekraftig teknologi og ledelse i teknologibedrifter en attraktiv campus i et fremtidig universitet i Innlandet Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 14/52

15 Virksomhetsmål og strategier Sektormål 1 fra KD: UH skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov HiGs virksomhetsmål: VM 1.1 HiG skal videreutvikle studieprogram med vekt på indre sammenheng, progresjon og samfunnsrelevans VM 1.2 HiG skal utnytte tverrfaglighet mellom fagmiljøene innen bærekraft, universell utforming og innovasjon VM 1.3 HiGs utdanninger skal ha et tydelig internasjonalt perspektiv VM 1.4 Ved HiG skal andelen studenter som fullfører sin bachelorutdanning på normert tid, ligge over gjennomsnittet for tilsvarende studieprogram i sektoren VM 1.5 HiG skal arbeide for å etablere forskerutdanninger med tydelig profil rettet mot pasientsikkerhet og bærekraftig teknologi VM 1.6 HiG skal rekruttere flere kvalifiserte primærsøkere og ekspandere til studenter HiGs strategi: 1. Styrke utdanningsledelse på alle nivå 2. Samordne HiGs tjeneste innen teknologistøttet pedagogikk (LearningLab) 3. Videreutvikle biblioteket som et læringssenter 4. Styrke førstelektorprogrammet 5. Utvikle og formalisere interne tverrfaglige møtearenaer 6. Gjennomføre prosjektet for økt gjennomstrømning (iforkant) 7. Arbeide for etablering av et Senter for Fremragende Utdanning (SFU) 8. Arbeide for at alle ph.d.-studenter tilknyttes en forskerskole 9. Videreutvikle metoder for å kartlegge studieprogrammenes samfunnsrelevans og internasjonale kvalitet Kvantitative styringsparametere: Antall avvik i iverksatte studier pr. studieår på plan- og emnenivå behandlet i studienemnda Antall kvalifiserte førstevalgsøkere pr. studieplass til det enkelte studieprogram Studiepoengproduksjonen pr. heltidsekvivalent i det enkelte utdanningsområde Antall registrerte studenter Antall disputaser på egne ph.d.-program Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Gjennomføring på normert tid (KD) Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 15/52

16 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (KD) Kvalitative styringsparametere: Vurdere HiGs fokus på bærekraft, universell utforming og innovasjon Vurdere HiGs utdanningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt Vurdere utviklingen av arbeidet for å etablere forskerutdanninger med tydelig profil rettet mot pasientsikkerhet og bærekraftig teknologi Vurdere resultater fra student- og kandidatundersøkelser Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (KD) Sektormål 2 fra KD: UH skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet HiGs virksomhetsmål: VM 2.1 HiG skal øke antall publiseringspoeng med 25 % VM 2.2 HiGs forskningsaktivitet skal styrke kvaliteten i utdanningene VM 2.3 Flere fagmiljø ved HiG skal delta i EU-finansierte aktiviteter VM 2.4 HiG skal arbeide for etablering av Senter for Fremragende Forskning (SFF), innen informatikk eller informasjonssikkerhet VM 2.5 HiG skal styrke Senter for omsorgsforskning VM 2.6 HiG skal styrke forskningssamarbeidet med NCE Raufoss HiGs strategi: 1. Styrke forskningsledelse og forskningsadministrasjon 2. Øke med 20 eksternt finansierte rekrutteringsstillinger 3. Starte et stort tverrfaglig forskningsprosjekt som inkluderer alle avdelingene 4. Utrede etablering av et strategisk FoU-råd 5. Utrede implementering av Det europeiske charteret for forskere Kvantitative styringsparametere: Antall publikasjonspoeng EU og NFR-inntekter Antall EU-finansierte stipendiater Antall eksternfinansierte rekrutteringsstillinger (stipendiater og post doc) Andel bachelorstudenter som fortsetter på masterutdanning ved HiG Andel masterstudenter som fortsetter på ph.d.-utdanning ved HiG Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 16/52

17 Antall vitenskapelig ansatte som deltar i EU-prosjekter Kvalitative styringsparametere: Vurdere fordelingen av rekrutteringsstillinger innenfor HiGs satsingsområder Vurdere forskningstildelinger regionalt, nasjonalt og internasjonalt Vurdere resultatoppnåelse på forskning innen informatikk, teknologi, helse og omsorg (KD) Vurdere samspill mellom forskning og utdanning (KD) Sektormål 3 fra KD: UH skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling og innovasjon og verdiskaping HiGs virksomhetsmål: VM 3.1 HiG skal i samarbeid med samfunns- og arbeidsliv øke BOA utenom EU og NFR med 25 % VM 3.2 HiG skal skaffe ekstern finansiering til fire førstekompetanse stillinger som samarbeider med relevante samfunnsaktører VM 3.3 HiG skal styrke sitt omdømme og sin formidling av resultater VM 3.4 HiG skal, i samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, øke eksterne inntekter fra høgskolens etter- og videreutdanningsaktivitet med 25 % VM 3.5 Innovasjonsprosesser skal være en integrert del av høgskolens virksomhet, og studenter og ansatte skal ha tilgang til gode interne og eksterne systemer for realisering av innovasjonsideer HiGs strategi: 1. Videreutvikle oppdragsvirksomhet i tilknytning til undervisnings- og forskningslaboratorier 2. Utvikle en medie- og kommunikasjonsplan med regionalt, nasjonalt og internasjonalt fokus 3. Videreutvikle Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og andre formaliserte nettverk rundt alle utdanninger og fagmiljø 4. Utrede alumniaktivitet 5. Styrke fleksible utdanningstilbud 6. Videreutvikle HiGs innovasjonsprosjekt Kvantitative styringsparametere: Antall mottatte forretningsideer Plassering Webometrics Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 17/52

18 Antall oppslag i digitale medier Antall studentenheter innen eksternt finansiert etterutdanning Antall eksternt finansierte 60-studiepoengsenheter Andel inntekter fra BOA utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (KD) Kvalitative styringsparametere: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (KD) Fleksibel utdanning (KD) Sektormål 4 fra KD: UH skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle HiGs virksomhetsmål: VM 4.1 HiG skal ha en effektiv og profesjonell administrasjon som samspiller med den faglige aktiviteten VM 4.2 HiG skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, og et inkluderende ikke-diskriminerende arbeidsmiljø VM 4.3 HiG skal rehabilitere A-bygget og reise et nytt bygg HiGs strategi: 1. Gjennomføre interne styringsdialoger 2. Videreutvikle leveranseavtaler og internkontrollsystemer 3. Gjennomføre en statusanalyse av administrative tjenester for å: a. drive løpende utviklingsarbeid i samspill med fagavdelingene b. sikre god forankring av rutiner og kultur for samhandling med avdelingene 4. Videreutvikle IT som effektiviserende verktøy (administrasjon og undervisning) 5. Gjennomføre handlingsplan for offentlige innkjøp og e-handel 6. Utvikle plan for rekruttering av kompetent, mangfoldig arbeidskraft Kvantitative styringsparametere: Andel transaksjoner via e-handel Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (KD) Andel midlertidige ansatte (KD) Kvalitative styringsparametere: Riksrevisjonens revisjonsrapporter Vurdere framdrift i campusprosjektet Håndtering av avvik fra inngåtte leveranseavtaler Langsiktig økonomisk planlegging (KD) Robuste fagmiljøer (KD) Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 18/52

19 Sak STY 05/13 Rapport og planer Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Internregnskap for 2012 Vedlegg 2: Rapport og planer (separat vedlegg) Vedlegg 3: Finansregnskap 2012 m/ ledelseskommentarer og generelle regnskapsprinsipper (separat vedlegg) Sammendrag I Rapport og planer ( ) gir høgskolen rapport til Kunnskapsdepartementet (KD) om måloppnåelse for 2012, samt mål for Rapport og planer er styrets overordnede vurdering av tilstanden og av ønsker om fremtidig utvikling. Dokumentet skal vise hva høgskolen har lykkes med, hva som er sentrale utfordringer og hvordan disse skal møtes. Saksopplysninger Høgskolen er i tildelingsbrevet for 2012 pålagt å utarbeide Rapport og planer ( ) til KD med frist 15. mars Krav til rapportering framgår av tildelingsbrev for 2012 og Av Reglement for økonomistyring i staten framgår det at mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet i statlige institusjoner. Høgskolen skal i rapport for 2012 gi en tilbakemelding på oppnådde resultater i forhold til de målene som ble vedtatt for Den nye målstrukturen vil dermed skape rom for høgskolen til å fastsette egne virksomhetsmål og reduserer antall nasjonale styringsparametere betraktelig. Den nye målstrukturen vil dermed skape rom for høgskolen til å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametere som viser et tydeligere bilde av høgskolens profil, satsinger og utfordringer. Strukturen har følgende oppbygging: Sektormål Virksomhetsmål Styringsparametere Målene som er satt i Rapport og planer bygger på høgskolens strategiske plan for perioden Finansregnskapet viser et resultat av ordinære aktiviteter i 2012 på + 1,517 mill.kr. Resultatet for oppdragsvirksomheten i perioden var 1,857 mill.kr. Dette er satt opp i henhold til årsoppgjørspakke fra KD. Høgskolestyret skal godkjenne høgskolens avlagte regnskap for 2012 med ledelseskommentarer og noter slik det framkommer vedlagt. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 19/52

20 Høgskolens internregnskap for 2012 med regnskapsoversikter i henhold til tidligere vedtatt rapporteringsmal er lagt ved i vedlegg 5 Internregnskap for 2012 og kommenteres der. Vurdering Høgskolen har en studieportefølje som er godt tilpasset samfunnets behov, og har prioritert økt utdanningskapasitet på utdanningsområder med god etterspørsel. HiG har 15 % flere nye studenter i 2012 i forhold til 2011, og kan vise til 24 % økning i antall førsteprioritetssøkere i nasjonalt opptak i forhold til Forskningen har for høgskolen samlet sett en god utvikling. Når det gjelder inntektene fra EU, er HiG best av alle statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Dette er imidlertid mye p.g.a. IMT, og det er viktig å fortsette arbeidet med å øke forskning på de andre avdelingene. Høgskolen legger vekt på å ha et godt samspill med samfunns- og arbeidsliv. Vi har hatt et godt samarbeid med mange aktører for å etablere et nasjonalt senter for informasjonssikkerhet (CSET). Arbeidet er ennå ikke i mål, men fortsetter. Samarbeidet med NCE-klyngen på Raufoss er godt forankret, og i 2012 startet vi en masterutdanning utviklet i tett samarbeid. HiG, HiL og KS har jobbet sammen for å kunne ta nasjonale roller innen innovasjon i omsorg. Resultater forventes i Finansregnskapet viser et resultat av ordinære aktiviteter på + 1,517 mill.kr i Resultatet av oppdragsfinansiert aktivitet var 1,827 mill.kr. Dette foreslås avsatt til opptjent virksomhetskapital som blir totalt 8,955 mill.kr per Avregning statlig og bevilgningsfinansiert aktivitet utgjorde - 0,292 mill.kr (1,535 mill.kr 1,827 mill.kr). Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet er etter dette på 41,416 mill.kr. Avsetning fra Andre bidragsytere øker med 2,911 mill.kr. Dette omfatter EU-prosjekter og andre bidragsfinansierte prosjekter. Inntektene viste en vekst 2,7 % fra Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet inklusive EU-inntekter økte med 13,2 % til 16,162 mill.kr. Sum salgs- og leieinntekter ble redusert med 29,1 % til 14,082 mill.kr. Dette skyldes bortfall av PIU-inntekter. Lønn og sosiale kostnader viste en vekst på 10,1 % i forhold til 2011, mens andre driftskostnader økte med 2,0 %. Høgskolens likviditet er god med bankinnskudd på 93,081 mill.kr. Likviditetsgraden (forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld) var 2,15. Av strategiske midler stilt til disposisjon til igangsatte prosjekter på 3,397 mill.kr er 0,958 mill.kr benyttet i Det blir overført 2,439 mill.kr på prosjektene fra 2012 til Resultat er avstemt mot balanse, alle balansekonti er gjennomgått og avstemt. Regnskapet er også avstemt mot tall levert fra forsystemer (SAP, FS, Contempus). Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 20/52

21 Årsoppgjørsdisposisjoner for 2012 framkommer i note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktiviteter mv. De viktigste disposisjonene i forhold til balansen per er: Overskudd TØL +2,809 mill.kr Overskudd IMT på +0,893 mill.kr Avsetning til stipendiatstillinger +3,085 mill.kr Reduksjon avsetning sentral reservepost -2,958 mill.kr Reduksjon avsetning drifts- og investeringsoppgaver -1,0 mill.kr Reduksjon avsetning strategiske prosjekter -0,958 mill.kr Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet var per ,416 mill.kr mot 41,708 mill.kr pr , dvs. en reduksjon på 0,292 mill.kr. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: 1. Høgskolestyret vedtar forslaget til Rapport og planer ( ), og ber rektor om å innarbeide kommentarer fra styret og ferdigstille dokumentet, herunder fullføring av styringsparametere og risikovurderinger. 2. Regnskap 2012 godkjennes med forslag til disponeringer som framgår av note 15 i finansregnskapet. 3. Styreleder delegeres myndighet til å godkjenne års- og tertialregnskap før innsendelse til Kunnskapsdepartementet. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 21/52

22 Vedlegg 1 til sak STY 05/13 Internregnskap 2012 Høgskolen hadde i 2012 et samlet resultat i internregnskapet på + 1,827 mill.kr. Dette er 2,736 mill.kr bedre enn budsjettert og svært nær prognosen etter 2.tertial på 2,6 mill.kr. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over avvik i forhold til budsjettert resultat for hver enkelt budsjettenhet (1 000 kr): Budsjettenhet Avvik i forhold til budsjett 2012 Prognose etter 2. tertial 2012 HOS 0 0 IMT 1, TØL HiG felles FA HiG samlet Kommentarer til de enkelte budsjettenheter: HOS Avdelingens regnskapsresultat for 2012 var 0. Samlede lønnskostnader ligger lavere enn budsjettert p.g.a. høyere refusjoner ved sykefravær og ikke gjennomførte tilsettinger. Bidrags- og oppdragsinntektene var 0,765 mill.kr høyere enn budsjettert. HOS har ingen reserve fra tidligere. IMT Avdelingens regnskapsresultat for 2012 på 0,893 mill.kr eller 1,802 bedre enn budsjettert siden det var budsjettert med et underskudd på 0,909 mill.kr. Ordinært resultat var 0,650 mill.kr og oppdragsvirksomheten viste et resultat på 0,243 mill.kr. Avdelingen har hatt en innsparing på 1,554 mill.kr på lønnskostnader på grunn av forsinkelser i ansettelser. Avdelingen har overført et resultat på 1,017 mill.kr fra 2011 noe som gir en samlet reserve på 1,910 mill.kr. TØL Avdelingens regnskapsresultat for 2012 var 2,809 mill.kr. I den ordinære virksomheten er det største budsjettavviket svikt i inntekter på UU-laboratorium og Laug-prosjektene. Dette har medført at avdelingen har måttet utsette planlagte investeringer i laboratoriet. Bidrags- og oppdragsvirksomheten var 0,457 mill.kr lavere enn budsjettert. Resultat fra avsluttede prosjekter var 1,517 mill.kr. Avdelingen har overført et resultat på 2,482 mill.kr fra 2011 noe som gir en samlet reserve på 5,291 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 22/52

23 HiG felles HiG felles fikk et driftsresultat på -0,023 mill.kr. Dette er å betrakte som balanse, men er noe svakere enn prognosen for året. FA FA hadde et driftsresultat på -1,852 mill.kr. Hovedforklaringen på dette er overføring av kompensasjon til avdelingene for bortfall av PIU-inntekter på 10,8 mill.kr fra sentrale reserver. Avvik på inntekter skyldes interne prosjekter; web-prosjektet og prosjekt for økt markedsføring. Det gjenstår midler på disse prosjektene. Videre har ikke innovasjonssatsingen gitt forventede inntekter som budsjettert. Kostnadene for personalseminaret ble noe høyere enn budsjettert. Fra 2012 overføres fra sentrale reserver 4,640 mill.kr. Til opplysning er det i tillegg budsjettert med 12,015 mill.kr i reserve i Disse midlene er bl.a. en buffer for å takle budsjetterte underskudd på avdelingene med i alt 10,418 mill.kr. Reelle samlede udisponerte reserver i 2013 vil derfor være (4, ,015 10,418) mill.kr. = 6,237 mill.kr. I tillegg har høgskolen en avsetning på 8,955 mill.kr. i opptjent virksomhetskapital som er frie midler. Total udisponert reserve blir da (6, ,955) mill.kr. = 15,192 mill.kr. Vedlegg: Regnskapsoversikt over hver enkelt budsjettenhet Oversikt over strategiske tiltak med status per Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 23/52

24 HOS Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2012 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter PIU Øvrige inntekter (Se note 3 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn A 2.2 Øvrige driftskostnader B 2.3 Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat OPPDRAGSVIRKSOMHET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 5) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 6 ) Interne driftskostnader (Se note 7 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat C Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 4) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 5) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 6) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 7) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) Avviket skyldes i hovedsak to forhold: 1. Sykefravær som fører til høyere lønnsrefusjoner enn budsjettert. 2. Lavere bemanning enn budsjettert (ikke gjennomført planlagte ansettelser og permisjoner). B) Avviket skyldes i hovedsak gjennomføring av konferansen Arena Ny Omsorg. C) Resulatet Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 24/52

25 IMT Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2012 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) A 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn B 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat OPPDRAGSVIRKSOMHET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) C Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat D Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Eksempler på slike prosjekt er tildelte strategiske midler. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m) Kommentarer: A) Avdelingen har lavere øvrige inntekter enn forventet. B) Mindreforbruk skyldes forsinkelser i ansettelser i Spillprogrammering og Master i brukersentrert medeidesign.dette må derfor sees i sammenheng med at avdelingen har hatt større kostnader til kjøp av undervsiningstjenester enn budsjettert. Avviket på lønn har også sammenheng med at avdelingen har hatt større andel egeninnsats på forskningsprosjekter. Dette gir økte lønnsrefusjoner, samt økte egenandeler og økt aktivitet under prosjektporteføljen. C) Bidrags- og oppdragsinntekter 2,525 mill.kr høyere enn budsjettert, skyldes hovedsakelig EU-prosjekter. D) Resultat hittil i år er 0,893 mill.kr eller 1,802 bedre enn budsjettert. Avdelingen har behov for å avsette midler til møblering av A-bygget. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 25/52

26 TØL Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2012 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) B 1.4 PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader C 2.3 Investeringer D 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat OPPDRAGSVIRKSOMHET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat E Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f.eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: A) KD-bevilgning eksklusive overføring fra 2011 på 2,4 mill.kr. B) Svikt i inntekter på UU-laboratoriet og Laug-prosjektene. Avsetning av midler til senere bruk på stipendiater gir inntektsreduksjon. C) Generell innsparing på driftskostnader. D) Investeringer utsatt til E) Resultat ,809 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 26/52

27 FA Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2012 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) A 1.4 PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) B 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader C 2.3 Investeringer Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat OPPDRAGSVIRKSOMHET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Totalresultat D Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år minus fordelte strategiske midler og lønnsoppgjør. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: Budsjettkolonnen budsjett pr er forskjellig fra kolonnen budsjett totalt 2012 på grunn av overføring av kompensasjon av bortfall av PIU-inntekter til avdelingene samt kompensasjon for lønnsoppgjør. A) Avviket skyldes Web-prosjektet og prosjekt forøkt markedsføring. Det gjenstår midler på disse prosjektene. B) Inntekter i tilknytning til innovasjonssatsing lavere enn budsjettert. C) Skyldes noe høyere kostander til personalseminar. D) Resultat ,1852 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 27/52

28 HiG felles Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2012 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter (Se note 3) PIU Øvrige inntekter (Se note 4 ) A 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 5 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader Investeringer B 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat C Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Prosjekter med overførbar saldo 2-serien. Note 4) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 5) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. Kommentarer: A) Høyere semesteravgifter pga. flere studenter. B) Merforbruk på grunn av investering i inventar og utstyr C) Resultat - 0,023 mill.kr. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 28/52

29 HiG Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Beskrivelse Totalt for 2012 Pr Pr i kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) Strategiske midler (Se note 2) Andre interne prosjekter A 1.4 PIU Øvrige inntekter (Se note 3 ) B 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4 ) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn C 2.2 Øvrige driftskostnader Investeringer D 2.4 Egenandeler Sum totale driftskostnader Driftsresultat OPPDRAGSVIRKSOMHET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 6) Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 7 ) Interne driftskostnader (Se note 8 ) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter E Totalresultat F Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Strategiske midler overført fra Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 4) Gjelder andre interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 6) Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 7) Lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 8) Gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte m.m). Kommentarer: Kolonnen budsjett pr er forskjellig fra kollonen budsjett totalt for 2012 på grunn av oveføring av kompensasjon for bortfall av PIU-inntekter til avdelingene samt overføring av lønnskompensasjon. A) Avvik skyldes hovedsakelig svikt i laboratorieinntekter TØL. B) Avvik hovedsakelig svikt i inntekter IMT. C) Skyldes forsinkelse i tilsettinger og sykerefusjoner. D) Investeringer redusert pga. svikt i laboratorieinntekter. En del større investeringer utsettes til E) Resultat fra avsluttede prosjekter 1,898 mill.kr. F) Resultat totalt for ,827 mill.kr eller 2,736 mill.kr bedre enn budsjettert. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 29/52

30 Strategiske midler 3. tertial Tiltak A 1.1 Komsam fase II (33608) Kompetanseutviklingsprosjektet (20016) A30 Gjennomstrømning ved TØL analyse og gjennomføring av tiltak (20009) Samlet til disposisjon 2012 Disponert Gjenstående etter Kommentarer Prosjekt er ferdig, og er avsluttet Strategiprosjekt TØL er avsluttet per og gjenstående midler ble overført til FA-prosjekt Førstelektrorutvalget Strategiske midler er brukt opp. Gjennomstrømmingsprosjekt ble felles HiG prosjekt: iforkant SUM TØL Noe forsinket Kompetanseutviklingsprosjek Prosjektet er sluttført. tet (20015) Arena Ny Omsorg 2.0 (20019) Prosjektet er sluttført. Kompetanseutviklings-midler Førstelektor (20020) Forbruk i henhold til budsjett. Forventet sluttdato SUM HOS I rute A 24 PSO-sertifisering av grafiske bedrifter i Norge og Skandinavia (20002) A 25 Etablering av Cisco Regional Academy (20003) A 26 Igangsettelse av industriprosjekt om ansiktsdeteksjon og gjenkjenning (20004) Etablere Ph.d. program i Informatikk (Computing Science) (20017) Etablering av et stipendfond (Strategic Scholarship Fund) (20018) Ytterligere 1 PSO re-sertifisering og en ny PSO sertifisering er under planlegging Gjenstående kursing og reiser for instruktører starter opp vår Det vil også bli oppgradering av utstyr. Forsinkelse grunnet langvarig ansettelsesprosess. Er nå inne i intervjurunder med kandidater Prosjektet er ferdig, og stengt SUM IMT Forsinket Begge prosjektene delfinansierer lønns- og driftsmidler for Ph.d. i Informatikk ved IMT. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 30/52

31 A 18 Internasjonalt Campus Gjøvik (20005) Språkvask av de engelske websidene. Internasjonal cafe blir arrangert én gang i måneden, første gang var i august. Oversettelsesarbeid og norskkurs for ansatte blir gjennomført våren A 34 Rekruttering av internasjonale MA- studenter (20013) A 37 Strategisk satsning på innovasjon (20014) Midlene er bruket til studiemesse i Stuttgart og rekrutteringsreiser i India i 2012 og Siste del av midlene planlegges brukt til Stuttgartmesse høsten 2013 med mål om rekruttering av europeiske masterstudenter Innovasjon er f.o.m. høsten 2012 integrert i samtlige bachelorstudier. 1. studieår: 3 t innovasjons- /kreativitetskurs 2. studieår: 24 t idékonkurranse 3. studieår: Tverrfaglig valgemne (10 sp) Nyskaping og innovasjonsprosesser UM FA Forsinket SUM HIG Totalt sett forsinket Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 31/52

32 Sak STY 06/13 Opprettelse av nytt valgstyre for HiG Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Valgstyret leder forberedelsene og gjennomføringen av valg av interne representanter til høgskolestyret. Nåværende valgstyres funksjonstid er ute. Valgstyret er hjemlet i styrets vedtak sak STY 08/11 Valgreglement for HiG - 3, og skal ha følgende sammensetning: to ansatte i undervisnings- og forskerstilling en ansatt i teknisk/administrativ stilling to studenter, oppnevnt av høgskolestyret Høgskolestyret oppnevner valgstyrets leder. Funksjonsperioden i valgstyret er normalt fire år for ansatte, ett år for studenter. Valgstyrets kommende oppgave vil bli å organisere valg av studentrepresentanter til styret høsten De foreslåtte kandidatene har sagt seg villige til vervene. Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: Styret vedtar følgende valgstyre for perioden : Hans Engenes, leder Halgeir Leiknes, medlem Lise M. Konow Linnerud, medlem Ole-Jacob Oosterhof, student ( ) Marianne Aalvik, student ( ) Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 32/52

33 Sak STY 07/13 Styremøter høsten 2013 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Rektor fremmer her forslag til datoer for styremøtene høsten Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende datoer for styremøter høsten 2013: Mandag 23. september Mandag 11. november Torsdag 12. desember Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 33/52

34 Diskusjonssaker: Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 34/52

35 Sak STY 08/13 Revidering av handlingsplan for likestilling Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Muntlig framlegg v/ styreleder Muntlig framlegg v/ leder av Likestillingsutvalget og personaldirektør Saksopplysninger Styret vedtok i årsplan 2012/2013 at likestillingsstrategi skulle behandles på styremøte i mars Siden likestillingsarbeidet bør forankres i HiGs strategiske plan, og siden vedtak i strategisaken ble utsatt fra desember til mars, har vi etter samråd med styreleder valgt å legge opp saken om likestilling som en diskusjonssak. Med basis i diskusjonene i styret vil likestillingsarbeidet følges opp. Innlegg til denne diskusjon vil være ved styreleder selv, og ved leder av Likestillingsutvalget og personaldirektør. Sistnevnte vil bl.a. ta opp følgende tema: Likestilling i dag o Lovverk o Aktivitets- og rapporteringsplikten o Som offentlig myndighet o Universell utforming Rekruttering o Større kvalitet ved tverrfaglighet og kjønnsmikset gruppe o Kvinner i leder-/professor-/førstestillinger o Letekomité o Opplæring og utvikling Statistikk - status HiG i dag o Kjønnsbalanse o Lønn Handlingsplan o Evaluering o Innspill til videre arbeid med revidering Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 35/52

36 Sak STY 09/13 Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Referat fra RSA-møte nr. 1/2013, Saksopplysninger I Stortingsproposisjon 1 S ( ) har KD gjort følgende tilstandsvurdering angående universitetene og de statlige høgskolenes arbeid med RSA: Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal formalisere samarbeidet mellom dei høgre utdanningsinstitusjonane og arbeidslivet. I råda skal ein mellom anna diskutere utvikling av etter- og vidareutdanning i tråd med behova i samfunnet. Målet er å skape meir relevante utdanningar for regionalt og nasjonalt arbeidsliv. Kandidatane er det viktigaste bidraget frå universiteta og høgskolane for å overføre kunnskap til samfunnet. Institusjonane arbeider no med å opprette råda og å utvikle strategiar for samarbeid med arbeidslivet. HiG hadde sitt første møte i eget RSA 7. februar, se vedlagt referat. RSA er særlig opptatt av hvordan høgskolestyret ønsker å bruke rådet videre. En var også opptatt av å se RSA sin rolle i forhold til andre nettverk rundt høgskolen, og en klarere rollefordeling mellom i forhold til andre nettverk rundt høgskolen, og en klarere rollefordeling mellom disse. Saken legges fram for drøfting. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 36/52

37 Vedlegg til sak STY 09/13 Referat fra RSA-møte nr. 1/2013 Tid: Torsdag 7. februar 2013, kl Sted: Ørneredet (G-bygget, 3. etg.) Tilstede: Kristin Hille Valla, Fylkesmannen i Oppland Sigurd Tremoen, Fylkesmannen i Oppland Nina Berg, NAV Oppland Åge Holmestad, Moelven Limtre AS Elisabeth Krokeide, Eidsiva Vekst AS Tormod Stenberg, Toten sparebank Iver Erling Støen, LO Sissel Slettum Bjerke, Forskningsrådets regionkontor Hedmark og Oppland Odd Perry Søvik, Tekna Hedmark og Oppland Tormod Skjerve, VIRKE Svein Kolbu, NITO Oppland Cathrine Herberg, NITO Oppland Edward Disch, Studentparlamentet HiG Meldt forfall: Rolf Kulstad, Sykehuset Innlandet Christl Kvam, NHO Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune/ KS-Oppland Torbjørn Almlid, Norsk Tipping Fred Anton Mykland, Statens vegvesen Thomas Lykken, NSF Torunn Aass Taralrud, Innovasjon Norge Fra administrasjonen: Jørn Wroldsen, rektor Gro Kvanli Dæhlin, prorektor Inge Øystein Moen, høgskoledirektør Torbjørn Skogsrød, dekan TØL Morten Irgens, dekan IMT Jens Olai Jenssen, seniorrådgiver HiG Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 37/52

38 1. Innledning Møtet ble innledet med en kort presentasjon av HiG ved rektor, og bakgrunnen for etableringen av Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA). 2. Strategiske hovedretninger Rektor presenterte de strategiske hovedretningene for HiG, slik de foreligger i det pågående arbeidet med Strategisk plan Møtedeltakerne ble deretter delt inn i fire grupper for diskusjon og innspill til: målformuleringer hva den enkelte organisasjon/bedrift kan gjøre sammen med høgskolen hvordan RSA bør involveres i fremtiden Tilbakemeldinger på målformuleringene i Strategisk plan HiG bør videreutvikle utdanninger etter arbeidslivets behov, og tydeliggjøre dette i målene Det ble foreslått å omformulere virksomhetsmål 2.6 til: o HiG skal styrke forskningssamarbeidet med aktører i samfunns- og arbeidsliv, bl.a. med NCE Raufoss Under sektormål 3 etterlyses målsetting om mer samarbeid Bærekraft er et for stort begrep til å bruke i en spisset satsing Det anbefales å ha færre, klarere mål for å bli synlig. Målforslag: o Bli best på utdanningssamarbeid med arbeidslivet Tydeliggjøre studentperspektivet, og knytt det til studentens samhandling med arbeidslivet Økonomi- og ledelsesfagene er borte i målene. Bli tydeligere på profil, særlig mot industri og handel. Har vi klare mål for å ivareta kvalitet i utdanningen, særlig med tanke på den internasjonale satsingen? Internasjonalisering er et mål. Det ble foreslått å bruke studenter i utlandet til å innhente kunnskap til forbedring av utdanningene våre. Livslang læring mangler Produksjonskunnskap utvid begrepet Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 38/52

39 Hva kan den enkelte organisasjon/bedrift gjøre sammen med høgskolen? NAV: NAV trenger tettere kontakt med fagmiljøer som kan belyse hvordan NAVs tiltak egentlig virker. Virke: Vurdere om samspill med organisasjonene kan brukes i utvikling av velferdsteknologi, og i forbindelse med innovasjonsopplæring. Hvordan bør RSA involveres i fremtiden? Høgskolen fikk klare tilbakemeldinger fra deltakerne om at de som råd bør få mer innføring/ informasjon før møter. Noen hadde for lite bakgrunnskunnskap til å kommentere målene i utkastet. For å sikre videre deltakelse i RSA, må deltakerne føle at man kan bidra med noe. Rådet bør få konkrete oppgaver og klare milepæler. Det ble etterlyst et oppdrag fra HiGs styre. Både NAV og Statens vegvesen har samme linken til flere miljøer (f.eks. mot videregående skoler i arbeidet med rekruttering til spesielle yrker), de jobber bl.a. sammen i prosjektgruppe med utbygging av E6. Kan RSA være et forum for enda bedre samordning? Fylkesmannen utfordret Forskningsrådet som gjennom tildeling av prosjekter har genert utvikling i de store byene, ikke i regionene. Forskningsrådet støttet dette synet, og mente det var viktig at HiG også jobber for et Senter for Fremragende Forskning. Dette er et langsiktig perspektiv som RSA kan bidra til. Rektor lovet å ta tilbakemeldingene til styret. Andre tilbakemeldinger Hvor blir kandidatene fra HiG av, og hva vet HiG egentlig om relevans og kvalitet i utdanningene? Hva synes arbeidsgiverne om våre kandidater? Dette bør HiG undersøke nærmere blant sine alumni og deres arbeidsgivere. Noen nevnte at det kunne vært en fordel med utveksling av ansatte mellom HiG og bedrifter. Viktigheten av strategiske allianser mellom arbeidsliv og høgskole ble understreket. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 39/52

40 Orienteringssaker: Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 40/52

41 Sak STY 10/13 Status Opplandsfond Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Rektor og høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Saksframlegg fra Fylkestinget Saksopplysninger Det arbeides med Opplandsfond, og ledelsen ved HiG snakker med HiL og Oppland fylkeskommune på ledernivå. Målsettingen er å få til et fond som skal bidra til Innlandsuniversitetet med støtte både til faglig utvikling og organisatoriske endringer. Fylkestinget behandlet sak 1/13 Etablering av et Kompetanse-, universitets- og forskningsfond for Oppland, 21. februar. Det ble fattet følgende vedtak: Oppland fylkeskommune vedtar å kjøpe aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på kr. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Kjøpet finansieres av tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet i Innlandet. Oppland fylkesting skriver følgende om saken, på sine nettsider: Hedmark og Oppland har tidligere forsøkt å danne et Innlandsuniversitet. Denne prosessen ble stoppet i januar 2012 på grunn av manglende framdrift. Nå har fylkestinget vedtatt å bruke de tilbakebetalte midlene til å satse på nytt, denne gangen i Oppland. - Det er utrolig bra at vi har klart å enes om å få universitet i Oppland. Dette er viktig for å utvikle det gode kompetansearbeidet i Oppland, sa Kjetil Gulsrud Lundemoen, leder av Komite for kultur, miljø og næring (Ap). Pengene går til å kjøpe aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på kr. Ingen av høgskolene i Oppland har ønsket å få pengene tilbake. (Merknad fra høgskoledirektør: Trolig skrivefeil, det skal antakelig stå: kommunene.) - Det har vært nødvendig å stoppe opp og tenke over hva vi vil. Kunnskap, kompetanse og forskning er helt avgjørende for regional utvikling. Ingen av eierkommunene har hatt en ønske om å få pengene tilbake, de har ønsket å være med i en videre prosess. Dette vedtaket er viktig for et kompetanseløft i Oppland, sa Gerd Myklebust Wang (Krf). Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 41/52

42 - Dessverre har Hedmark fylkeskommune sendt pengene tilbake til eierne, da tar det lenger tid å få eierne med på en videre prosess, sa Lundemoen. Fylkesordføreren fulgte opp og understreket at pengene kun skal gå til å etablere et universitet. - Alle har vært tydelige på at de ønsker å bruke pengene på å få et Innlandsuniversitet og ikke at pengene skal gå til drift. Høgskolene sier de er innstilt på å få til et felles vedtak for at pengene kan utbetales. Jeg håper at Hedmark følger etter, sa fylkesordfører Gro Lundby (Ap). Når det gjelder møter mellom alle høgskoleledelsene i Innlandet, er det ennå ikke innkalt til møte i Høgskolen i Hedmark har innkallingsansvar inneværende studieår. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 42/52

43 Vedlegg til sak STY 10/13 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Bakgrunn: Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i juni 2012 å avvikle Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og stoppe utbetalinger via KUF-fondet. Fylkestinget i Oppland fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget beklager at prosessen med å fusjonere høgskolene i Innlandet på veien mot universitetsstatus ikke førte fram i tråd med framdriften fastsatt i samarbeidsavtalen av Oppland fylkeskommune vurderer den manglende framdrift i Prosjekt Innlandsuniversitetet som et vesentlig mislighold av avtalen og sier som en følge av dette opp den inngåtte samarbeidsavtalen av Utbetaling av tilskudd fra Oppland fylkeskommune til faglig utvikling via KUF-fondet, og til omstilling og organisasjonsutvikling i høgskolene, opphører fra avtalebruddet var et faktum, det vil si fra Prosjekt Innlandsuniversitetet avsluttes innen utgangen av Det forutsettes at prosjektet gjennomfører de prosesser og aktiviteter som er nødvendige for å få avsluttet prosjektet med riktige og nødvendige dokumentasjoner. 5. Fylkestinget gir fylkesordføreren fullmakt til å håndtere avvikling av KUF-fondet 6. Fylkestinget ber fylkesordføreren gå i dialog med øvrige eiere om videre bruk og disponering av gjenstående midler med tanke på ny sak i fylkestinget i oktober. Etablering av et KUF-fond for Oppland Jf. pkt 6 i vedtaket fra fylkestinget har det vært gjennomført tre møter med ordførerne i eierkommunene. Eidsiva Energi AS har deltatt på to møter og rektorene ved høgskolene har deltatt med orienteringer på to møter. Eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUF-fond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Vedtakene skal være grunnlaget for at eierne ev vil etablere et KUF-fond for Oppland. OFK har sendt brev til høgskolene der man konkretiserte kravene til styrevedtak som følger: 1. Forplikter seg til å jobbe mot etableringen av et universitet. 2. Synliggjør en tidshorisont for en mulig etablering, og mulig framdriftsplan med tidspunkter for tilbakemelding om status og prosess til eierne og fondet. 3. Redegjør for hvordan høgskolene vil arbeide videre mot et vedtatt mål om universitetsstatus etter at et ev. KUF-fond er brukt opp. Styrene ved høgskolene i Lillehammer og Gjøvik behandlet kravene fra eierkommunene i styremøter i desember 2012 med følgende vedtak: Høgskolen i Lillehammer: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom HiL og Høgskolen i Gjøvik i 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke om universitetsstatus, fortrinnsvis i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 43/52

44 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf forskrift av 1. februar 2010 nr 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og phd-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene for å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Høgskolen i Gjøvik 1. Høgskolen i Gjøvik forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde og visjon. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av Når de fremtidige kriteriene for universitetskvalifisering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en løsning som fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr I arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utover de inntekter som uteksaminerte master- og ph.d.- kandidater vil gi. Vurdering Fylkesrådmannen mener at det overordnede målet er å etablere og sikre gode og solide utdanningsog kompetansemiljøer som grunnlag for regional utviklingen i Innlandet. En slik kompetanseutvikling kan sikres på flere måter. Et alternativ er etablering av et universitet med utgangspunkt i høgskolene i Innlandet, og med hovedsete i Innlandet. Et annet alternativ er å knytte våre kompetansemiljøer opp mot andre aktuelle kompetanseinstitusjoner som kan være med å bidra til kompetanseutvikling i fylket. Når det gjelder en ny universitetsprosess er fylkesrådmannen fremdeles av den oppfatning at det mest ønskelig hadde vært om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Denne prosessen ble imidlertid stanset og det er på nåværende tidspunkt usikkert når det er mulig å gjenoppta denne prosessen. I tråd med fylkestingets vedtak anses det som hensiktsmessig at man for Oppland sin del tar utgangspunkt i de ressursene vi sitter på gjennom våre høgskoler på Lillehammer og Gjøvik og bygger videre på kompetanseutviklingen med utgangspunkt i disse. I forhold til dagens akkrediteringskrav mangler de to høgskolene i Oppland et doktorgradsområde til å kunne ha tilstrekkelig bredde på dette området til å søke universitetsstatus. Det å etablere et nytt doktorgradsområde i Oppland vil sannsynligvis være en tidkrevende prosess som strekker seg ut over dagens tidshorisont for et KUF-fond i Oppland. Det er derfor viktig at de to høgskolene gjennom en ny prosess finner seg alliansepartnere som bidrar til oppfyllelsen av akkrediteringskravene, enten gjennom fusjon med Høgskolen i Hedmark eller med andre kompetansemiljøer. Risikoen ved å knytte seg opp mot store eksisterende miljøer vil være at man får en situasjon der høgskolene i Oppland blir filialer i et større kompetansesystem med den sårbarheten og usikkerheten dette medfører. Dersom man ikke lykkes med en universitetsprosess vil imidlertid slike Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 44/52

45 samarbeidskonstellasjoner være aktuelle, noe bl.a. har hatt gode erfaringer med bl.a. på Raufoss hvor samarbeid med SINTEF har gitt gode resultater. Det er imidlertid viktig at man ved etablering av en ny universitetsprosess sikrer seg et best mulig grunnlag for å lykkes med arbeidet. Dette var bakgrunnen for henvendelsen til styrene med anmodning om å få forpliktende vedtak om at det skal arbeides for etablering av et universitet som mål og at det skulle skisseres en framdrifts- og finansieringsplan for arbeidet. OFK mottok styrevedtakene innen fristen 1. januar Etter Rådmannens synspunkt er det en svakhet ved vedtakene at de ikke er likelydende fra begge høgskolene. Man hadde ut fra henvendelsen forventet at høgskolene i større grad hadde tilstrebet en omforent innstilling i saken som grunnlag for det videre universitetsarbeidet. Slik styrevedtakene foreligger i dag er det etter rådmannens syn vanskelig å finne klare felles forpliktelser som sikrer framdrift i arbeidet mot universitetsstatus, selv om intensjonene er klare fra begge institusjonene. Med tanke på de faglige akkrediteringskravene er det gjort en god jobb og høgskolene ligger godt an i forhold til dagens krav til kvalifisering for universitetsstatus. Bl.a. forventer HiG å kunne oppfylle dagens krav i løpet av De uttrykker i midlertid usikkerhet i forhold til ev nye akkrediteringskrav som kan komme dersom det blir regjeringsskifte høsten Fylkesrådmannen er enig i at det vil være fornuftig å ta hensyn til ev endringer i kvalifiseringskravene, men det kan også føre til at prosessen blir lagt på is for en lengre periode da man vanskelig kan se for seg at nye akkrediteringskrav vil være på plass tidlig i neste Stortingsperiode. Fylkesrådmannen ser det likevel som lite hensiktsmessig å gjennomføre en fusjonsprosess basert på de to høgskolene i Oppland før man får klarlagt sannsynligheten for å etablere et universitet. En fusjon av høgskolene er ikke et mål i seg selv som bør finansieres av midler fra KUF-fondet. En fusjon bør være knyttet direkte opp mot en universitetsdannelse. Det er også betydelige merkostnader knyttet til en to-trinnsfusjon der høgskolene i Oppland fusjonerer først, og en ev ny fusjon med andre aktører for å oppnå universitetsstatus kommer på et senere tidspunkt. Det beste vil være om man får på plass alle parter som er nødvendige før en starter en fusjonsprosess. Rådmannen mener det er viktig at det i formålet til selskapet sies klart hvilke tiltak midlene i fondet skal brukes til og hvilke forutsetninger som må være på plass før ev utbetaling. Rådmannen mener det må være en forutsetning at høgskolene viser evne til samarbeid mot et felles mål gjennom at de utarbeider en avtale seg imellom med mål om etablering av universitet. En slik avtale skal bl.a. inneholde en framdriftsplan for etableringsprosessen. Det bør videre rapporteres til fondseierne om framdriften i forhold til framdriftsplanen. Med dette som rammer vil det så være opp til høgskolene i felleskap å finne ut når de mener at prosessen med universitetsdannelse kan komme i gang igjen. I dette ligger også at de må vurdere i hvilken grad det er nødvendig, hensiktsmessig og mulig å trekke inn andre institusjoner i universitetsprosessen. Når det gjelder føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres i forhold til fondsmidlene mener OFK at det må sikres tilstrekkelig med midler for å understøtte en organisatorisk prosess fram mot et universitet hvor en eller begge av dagens høgskoler i Oppland inngår. I tillegg er det viktig at man klarer å bevare den gode faglige utviklingen som har funnet sted og bygge videre på denne. Når det gjelder kostander knyttet til fusjonsprosesser m.m. ble det i forbindelse med PIU-prosessen anslått at en fusjonsprosess mellom de tre høgskolene i Hedmark og Oppland ville koste opp mot 50 mill kr, jf utredning fra PwC. Dette viser at det må tas høyde for at en har tilgjengelige midler til en slik prosess også i forbindelse med et KUF-fond i Oppland. Det kan bli vanskelig å tilføre ytterligere kapital til fondet for dette formålet på et senere tidspunkt. I forhold til det faglige utviklingsarbeidet bør det ut fra fondets størrelse, og kapitalbehov i forbindelse med en ev fusjonsprosess, prioriteres en spissing av den faglige satsingen som direkte er Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 45/52

46 med på å oppfylle kvalifiseringskravene for å oppnå universitetsstatus. Siden midlene til utviklingsarbeid fra fondet vil være begrenset må høgskolene framover forventes å sørge for tilstrekkelige økonomiske rammer til stipendiatrekruttering og videre faglig oppbygging av sine Ph.Dområder, gjennom interne prioriteringer og/eller økt ekstern finansiering. Det forventes at høgskolene tilpasser sin aktivitet og prioriteringer i forhold til at fondet vil være tomt i løpet av få år. Disse vurderingene ligger til grunn for forslag til vedtekter for fondet. Organisasjonsform/finansiering I forbindelse med etableringen av det avviklede KUF-fondet ble det gjort vurderinger av om fondet skulle organiseres som en stiftelse eller aksjeselskap. Det ble av en administrativ arbeidsgruppe ledet av advokat Jens J. Kobro anbefalt at fondet den gang skulle organiseres som et aksjeselskap ut fra bl.a. - Ved et aksjeselskap vil styringen av fondet, herunder anvendelsen av fondets midler, i første rekke ligge hos stifterne/aksjonærene som har bidratt med midler til fondet. Innflytelsen over fondet vil da stå i forhold til de midler den enkelte har bidratt med. Dette er vanskelig å få til gjennom en stiftelse i og med at man ikke har eierandeler som kan benyttes til en slik styringsrett. - I et aksjeselskap vil det være mulighet for at de som har bidratt med midler kan få deler av disse midlene tilbake dersom det ikke skulle være mulig å realisere fondets formål innen en overskuelig fremtid. Skulle det eksempelvis bli fattet beslutninger av sentrale myndigheter som gjør det umulig/svært vanskelig å realisere formålet, vil man ved en stiftelse kunne komme i den situasjon at betydelige midler blir liggende i stiftelsen og ikke kan tilbakeføres til de aktører som har skutt midlene inn. - Ved å gi stifterne/aksjeeierne en mulighet for å kreve sine aksjer innløst under visse forutsetninger, legger man også et press på fondet til å arbeide målbevisst, systematisk og raskt mot å oppfylle fondets primære formål, nemlig realisering av et universitet i Innlandet. Fondets midler er ikke tiltenkt støtte til ordinær drift av høgskoler, og mulighetene for å omgå denne bestemmelsen reduseres ved at midler kan trekkes tilbake dersom universitetet ikke er realisert innen utgangen av Det var en forutsetning for at selskapet skulle registreres som et AS at selskapet ble fritatt for skatteplikt. Skattedirektoratet bekreftet i brev datert 2. juni 2005 at KUF-fondet anses som en skattefri institusjon. Det anses som sannsynlig at det samme vil gjelde ved etableringen av Opplandsfondet så lenge selskapet har noenlunde like vedtekter med KUF-fondet der det bl.a., sies at erverv ikke er selskapets formål og at utbytte ikke skal utdeles. Dette må imidlertid avklares mot Skattedirektoratet før selskapet stiftes. I forhold til etableringen av et Opplandsfond legges de samme vurderingene til grunn og det anbefales opprettet et aksjeselskap med tilhørende vedtekter. Det foreslås at det skal tegnes aksjer pålydende kr 100 pr aksje, mens resterende kapital innbetales til et overkursfond. Det forutsettes dermed at det tegnes aksjer i det nye fondet tilsvarende innløst aksjekapital fra KUF-fondet. Ettersom dette er et aksjeselskap der innbetalt egenkapital skal forbrukes er det hensiktsmessig at største delen av egenkapitalen går inn på et overkursfond. Det er enklere å belaste overkursfondet ved forbruk av egenkapitalen enn å måtte ta av aksjekapitalen. KUF-fondet er nå oppløst og kapitalen er tilbakebetalt til eierkommunen. Tilbakebetalt kapital til eierkommunene i Oppland framgår av tabell 1. Totalt er det tilbakebetalt vel 50 mill kr. I tillegg har Eidsiva Energi i brevs form bekreftet at de er innstilt på å skyte inn sin resterende andel på 11 mill kr Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 46/52

47 av den kapitalen på totalt 30 mill kr som Eidsiva Energi AS har sagt seg villig til å stille opp med. En forutsetning for dette er at fondet etableres med en klar målsetting om å bidra gjennom videre kompetansebygging til at det etableres et universitet i Innlandet. Eidsiva Energi AS legger til grunn en 60/40 fordeling mellom Oppland og Hedmark i forhold til Eidsivas andel av fondet. Dette innebærer eventuelt et bidrag på 6,6 mill kr fra Eidsiva til et KUF-fond i Oppland. OFK har signalisert at de kan stille personalressurser til rådighet for en daglig ledelse av et ev KUFfond i Oppland. Tabell 1. Tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet til eierkommuner i Oppland. Eier Aksjer Tilbakebetalt kapital Dovre ,00 Gausdal ,00 Gjøvik ,00 Gran ,71 Lesja ,00 Lillehammer ,00 Lom ,00 Nord-Fron ,00 Nord-Aurdal ,00 Nordre Land ,00 Oppland Fylkeskommune ,00 Ringebu ,00 Sel ,00 Skjåk ,00 Søndre Land ,00 Sør-Fron ,00 Vang ,00 Vestre Toten ,00 Vågå ,00 Østre Toten ,00 Øyer ,00 Øystre Slidre ,00 SUM kommuner ,71 Konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at det opprettes et Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland, og at fondet organiseres som et aksjeselskap. Det anbefales at foreslåtte vedtekter for fondet vedtas. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 47/52

48 FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR KOMPETANSE-, UNIVERSITETS-OG FORSKINGSFONDET I OPPLAND AS 1 Selskapets navn er Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS. 2 Selskapet er hjemmehørende i Lillehammer kommune. 3 Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo- og arbeidsplasser i Oppland gjennom å yte økonomisk støtte til: Prosessen med organisatoriske tiltak ved høgskolene fram mot etablering av et universitet Faglig utviklingsarbeid som bidrar til å oppfylle akkrediteringskravene for etableringen av et universitet Forutsetninger for utbetaling av midler fra fondet er: at det foreligger en omforent avtale mellom høgskolene om å arbeide med mål om etablering av et universitet. Avtalen skal inneholde milepælsplan for etableringsprosessen dokumentasjon på at etableringsprosessen er i gang, jf. milepælsplanen Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til formålet. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. 4 Selskapets aksjekapital er på kr fordelt på aksjer à kr. 100,- lydende på navn. 5 Selskapets midler forvaltes av styret. Styret kan delegere forvaltningen til daglig leder, men styret må gi instruks og retningslinjer for forvaltningen. Selskapets kapital skal til enhver tid forvaltes slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut forsvarlig måte i forhold til formålet, og at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta formålet. Midlene må ikke anbringes på en måte som anses som spekulasjonspreget. Selskapet kan ikke ta opp lån, stille garanti eller liknende. Styret skal utarbeide nærmere vilkår for prioritering og tildeling av midler fra selskapet, herunder hvilke rapporteringsregler og -rutiner som skal gjelde for mottaker av midlene. Første gang disse vilkårene utarbeides, skal de godkjennes av generalforsamlingen. Dersom det skjer vesentlige endringer i vilkårene, skal også endringene godkjennes av generalforsamlingen. 6 Selskapets styre skal ha 5-7 medlemmer etter generalforsamlings beslutning. Styret velges av selskapets generalforsamling og skal reflektere aksjonærenes størrelse og selskapets interesser, herunder ivareta en rimelig kjønnsmessig balanse. Generalforsamlingen skal velge styret, og kan avsette styret. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 48/52

49 Styret oppnevnes for 2 år om gangen, slik at halvdelen av styret velges annethvert år. Gjenvalg kan finne sted, dog slik at ingen kan sitte mer enn 3 perioder. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styremedlemmene er tilstede. Styrets beslutninger treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det møtelederen har stemt for. Selskapet tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap eller av styrets leder og daglig leder i felleskap. Styrets referater skal være åpne for offentlig innsyn etter de samme regler som gjelder for offentlig forvaltning. 7 Generalforsamlingen åpnes av styrets leder og velger deretter møteleder. Ordinær generalforsamlingen holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret, revisor eller aksjonærer som samlet representerer mer enn 1/10 av aksjene krever det. Innkallingen til generalforsamlingen skal skje med minst 7 dagers varsel til aksjonærene. I innkallingen angis de saker som skal behandles. Dato for ordinær generalforsamling skal varsles minst 3 uker på forhånd slik at aksjonærene har mulighet til å fremme forslag til saker som skal tas opp. Generalforsamlingen kan ikke behandle andre saker enn de som er angitt i innkallingen med mindre samtlige aksjonærer samtykker i det. Over forhandlingene føres protokoll som skal underskrives av møtelederen og fire andre personer som utpekes av generalforsamlingen blant de tilstedeværende. 8 Generalforsamlingen skal: 9 o o o o o o o o o o velge styret, og kan avsette styret fastsette styrets godtgjørelse velge revisor og godkjenne dennes godtgjørelse godkjenne selskapets årsregnskap og årsberetning beslutte oppløsning etter forslag fra styret beslutte granskning behandle andre saker som i henhold til lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen Styret engasjerer daglig leder og fastsetter dennes lønns- og arbeidsvilkår. Den daglige ledelse kan også legges til et eksisterende organ. Styret og daglig leder kan også engasjere ekstern bistand for oppdrag i den utstrekning styret/daglig leder finner det nødvendig. Det hører inn under den daglige ledelsen å sørge for forvaltning av midler i henhold til styrets retningslinjer, behandle søknader om tilskudd og avgi innstilling overfor styret om hvem som Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 49/52

50 skal tildeles/tilføres midler. Den daglige ledelsen skal også følge opp de prosjekter der stiftelsen/selskapet er involvert. 10 Aksjer skal ikke kunne overdras til høyere pris enn kostpris, og overdragelse er betinget av styrets godkjennelse. 11 Ved overdragelse av aksjer har de øvrig aksjonærer forkjøpsrett etter aksjelovens regler. 12 Dersom det innen ikke foreligger en omforent avtale med milepælsplan om å arbeide for et mål om etablering av et universitet og/eller nye akkrediteringskrav vanskeliggjør etablering av et universitet i Innlandet, kan aksjonærene kreve sine aksjer innløst ved nedsetting av aksjekapitalen, jf aksjeloven Nedsetting med nødvendige vedtektsendringer besluttes av generalforsamlingen. (Uthevet av høgskoledirektør og rektor.) Ved en slik innløsning skal prisen pr aksje settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets bokførte verdi ved sist forutgående årsskifte korrigert for verdiendringer fra årsskiftet og frem til kravet om innløsning fremsettes. Det skal gjøres fradrag i bokført verdi for påregnelige kostnader ved en evt oppløsning av selskapet. Direkte kostnader ved å behandle kravet om innløsning, herunder til evt verdsettelser, skal gå til fradrag i verdien av de aksjer som kreves innløst. 13 Dersom det mellom aksjonærer oppstår uenighet i selskapsanliggender, skal tvisten løses av en voldgiftsnemnd på 3 medlemmer. Hver av partene velger 1 medlem, som sammen velger leder. Dersom det ikke oppnås enighet om valg av leder, utpekes denne av Lederen ved Sør-Gudbrandsdal tingrett. Lederen skal være dommer eller privatpraktiserende advokat. For øvrig kommer lovgivningen om voldgiftsbehandling til anvendelse. 14 Et eventuelt overskudd skal anvendes i samsvar med selskapets formål. Ved oppløsning av selskapet, skal evt gjenværende midler tilfalle selskapets formål. 15 Selskapet kan oppløses når lovens krav til oppløsning foreligger, eller etter beslutning med tilslutning som for vedtektsendringer, jf aksjeloven Lillehammer,. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 50/52

51 Sak STY 11/13 Status campusutvikling Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Muntlig orientering gis av høgskoledirektør. Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 51/52

52 Sak STY 12/13 Eventuelt Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksliste styremøte nr. 1/2013 Høgskolen i Gjøvik Side 52/52