Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene

Transkript

1 Styrets kommentarer til regnskapet (ledelseskommentarer) Institusjonens formål Formålet for Høgskolen i Telemark (HiT) er regulert i Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15, jf. 1-1 om lovens formål. Høgskolen legger dette til grunn for sin virksomhet, jf. også denne lovens 1-3 om institusjonenes virksomhet. Styret har ut fra dette formulert bl.a. følgende i Strategisk plan for HiT for perioden : HiT skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Utdanningen skal omfatte grunnutdanning, videreutdanning, etterutdanning og doktorgradsutdanning. Det internasjonale perspektivet skal være en integrert del av utdanningene. HiT skal utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU) innenfor sine fagområder for å kunne tilby oppdatert utdanning, for å medvirke til innovasjon og verdiskaping, spesielt i egen region, og for å medvirke til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten. HiT skal formidle kunnskap om sin virksomhet og medvirke til at vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultat blir forståtte og tatt i bruk både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. HiT skal ha en bred og aktiv internasjonal kontaktflate for å fremme økt kvalitet i høgskolens utdanningstilbud og FoU-virksomhet og for å medvirke til internasjonal kunnskapsutvikling, samarbeid og forståelse. Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene Styret bekrefter at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene. Ingen avvik er kjent. Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter For å videreføre periodiseringsprinsippet er HiT pålagt av Kunnskapsdepartementet (KD) bl.a. å: Kartlegge og verdifastsette eiendomsmassen og andre varige driftsmidler pr Aktivere alle nye investeringer iht. retningslinjer for dette, og beregne avskrivninger. De nye regnskapsprinsippene er resultatnøytrale for HiT og har ingen realøkonomiske konsekvenser. Det vil si at prinsippene ikke påvirker resultatet det enkelte år. De nye prinsippene medfører imidlertid endringer i oppstillingen i resultat- og balansepostene i 2008 i forhold til Følgende endringer fremkommer: Eiendelssiden i balansen, herunder postene Immaterielle eiendeler og Varige Driftsmidler er økt med totalt kr pr i forhold til Dette er HiTs verdifastsatte eiendomsmasse og andre varige driftsmidler. 1 av 8

2 Virksomhetskapital og gjeldssiden i balansen, herunder posten Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler, er tilsvarende økt med totalt kr pr i forhold til Postene Immaterielle eiendeler og Varige Driftsmidler er oppført med totalt kr pr Posten Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler er oppført med tilsvarende kr pr Økningen skyldes anskaffelse av nye varige driftsmidler i 2008, justert for avskrivninger i eiendomsmassen og andre varige driftsmidler. I resultatregnskapet er posten Kostnadsførte investeringer og påkostninger ført opp med kr pr mot kr 0 pr Dette er avskrivningene i Tilsvarende er posten Inntekt fra bevilgning også økt med kr pr mot kr 0 pr Som følge av endringer i departementets regnskapsmal f.o.m er bidragsprosjektene flyttet fra note 18 til note 15, og dermed også flyttet i balansen fra postene Opptjente, ikke fakturerte inntekter og Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter til posten Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsj.). Balanseposten Leverandørgjeld er økt fra kr pr til kr pr Hovedårsaker til dette er 3 store fakturaer fra hhv. Statsbygg Sør, Gullbring Kulturanlegg AS og Raulandsakademiet som har kommet i desember 2008 og ikke kommet til utbetaling pr Det foreligger ingen andre vesentlige endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere årsregnskap. Vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap HiT hadde budsjettert med et ordinært driftsresultat på kr ,82. Regnskapet viser et ordinært driftsresultat på resultat på kr ,95 pr Avviket anses ikke vesentlig. Det foreligger noen avvik mellom resultatbudsjett og resultatregnskap. Høgskolen har på postene Tilskudd og overføringer fra andre og Andre driftsinntekter fått høyere tilskudd og refusjoner enn det som var budsjettert, hhv. om lag 9,8 mill. kroner på posten Tilskudd og overføringer fra andre og om lag 5 mill. kroner på posten Andre driftsinntekter. En del av disse inntektene er usikre å budsjettere ut fra at høgskolen ikke vet om vi får tildelt midler eller ikke. Usikkerheten er basert på at dette er inntekter høgskolen i stor grad må søke om å få i konkurranse med andre. En del av disse midlene har også kommet sent i 2008, og er ikke lagt inn i resultatbudsjettet. Styret mener likevel at budsjetteringen kan forbedres, og vil følge opp dette i av 8

3 Under Posten Andre driftskostnader har HiT et avvik på om lag 15 mill. kroner. Hovedgrunner til dette er: Det var budsjettert med om lag 18,5 mill. kroner til kostnader og godtgjørelse for reise, diett, bil og lignende. Det ble regnskapsført kun om lag 15,3 mill. kroner. HiT har således brukt mindre enn budsjettert til dette. Det ble budsjettert med om lag 8,2 mill. kroner på konto Annen kostnad. Det ble regnskapsført kun om lag 0,4 mill. kroner. sak til dette er bl.a. at bevilgninger fra KD i hhv. revidert budsjett 2008 på kr og saldert budsjett 2008 på kr ikke ble satt inn i virksomheten i Disse bevilgningene er nå planlagt inn i virksomheten i Det ble budsjettert med om lag 28 mill. kroner til kostnader til undervisningstjenester og konsulenttjenester. Det ble regnskapsført kun om lag 25,2 mill. kroner. HiT har brukt hhv. ca. 2 mill. kroner mindre enn budsjettert på undervisningstjenester og ca. 0,8 mill. kroner mindre enn budsjettert på konsulenttjenester. Gjennomføring av budsjettet for 2008 med vekt på prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet for 2008 med omtale av utviklingen i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet Styret er i all hovedsak fornøyd med de resultater som er produsert ved HiT i 2008, og med høgskolens drift for øvrig. Prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet ble tilfredsstillende oppfylt på virksomhetsområdene utdanning, forskning og formidling, i samsvar i departementets fastsatte mål og høgskolens egne mål og strategier. Når det gjelder høgskolens resultater for 2008, vil styret særlig fremheve følgende: Studentrekrutteringen var i 2008 samlet sett tilfredsstillende og økte noe sammenlignet med Det var imidlertid fortsatt store variasjoner mellom fagområdene. Studiepoengproduksjonen økte fra studiepoengsenheter i 2007 til studiepoengsenheter i Dette gir en vekst på studiepoengsenheter eller ca. 2,5 %. Arbeidet med å få etablert et universitets- og kompetansefond i Telemark går senere enn regnet med. Rekruttering av høyt kvalifisert vitenskapelig personale til ledige professorater er også fortsatt en utfordring. Arbeidet med internasjonalisering i høgskolen er i god utvikling. Aktivitetene øker og bredden i aktiviteter er stor. Arbeidet med en videreutvikling av høgskolens kvalitetssikringssystem har vært intensivert, men bl.a. prosentandelen av studenter som deltar i evaluering av undervisningen, var i 2008 lavere enn ønskelig. 3 av 8

4 Høgskolen fikk i tildelingsbrevet en realreduksjon i bevilgingen på kr i 2008, bl.a. som følge av en negativ trend i antall publikasjonspoeng i Ekstrabevilgninger på hhv. kr i revidert nasjonalbudsjett 2008 og kr i saldert budsjett 2008 oppfattes av styret som viktige signal om økt satsing innen høyere utdanning og forskning. For 2009 forventes det at kr tilføres høgskolen i form av økt basisbevilgning i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett for Innen formidling og samarbeid med regionalt samfunns- og næringsliv er aktiviteten fremdeles stor, og engasjementet er bredt og omfattende. Styret har merket seg at det i 2008 var en svak økning innen eksternt finansiert virksomhet når det gjelder omfang, mens resultatet var om lag på samme nivå som i Potensialet er trolig ikke i tilstrekkelig grad utnyttet, og styret har stor oppmerksomhet rettet mot dette området. Se ellers ytterligere dokumentasjon nedenfor. Styret er ellers tilfreds med at det for øvrig legges vekt på å sikre en god intern kontroll i høgskolen. Det arbeides aktivt med implementering av gode ordninger for risikovurdering, observerte svakheter i økonomiforvaltningen tas tak i, miljøledelse integreres i høgskolens virksomhet, forvaltningen av bygninger og lokaler er god, og føringer på IKT-området følges opp. Det eksterne foreløpige årsregnskapet for 2008 viser et resultat på kr ,95 pr Resultatet fremkommer som følger: Overskudd fra avsluttede prosjekter ,85 - Tap på aksjer i Fagkontoret for hjort AS ,90 - Bevilget til gave til jordskjelvofre i Kina ,00 - Bevilget til hjelp til student fra Kongo ,00 Resultat ,95 Som det fremgår av tabellen ovenfor, er det isolert sett et overskudd innen den oppdragsfinansierte aktiviteten på kr ,85. Foreløpig regnskap for 2008 viser en avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet (mindreforbruk) på 36,4 mill. kroner eksklusiv midler fra Norges forskningsråd (NFR). Til sammenligning var avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet eksklusiv NFR-midler på 44,1 mill. kroner pr , hvilket innebærer er reduksjon på 7,7 mill. kroner. Ubrukte NFR-midler pr er på 3,3 mill. kroner, mot 4,8 mill. kroner pr Omlegging etter nye krav fra Kunnskapsdepartementet (KD) innebærer at ubrukte midler knyttet til bidragsprosjekter nå skal synliggjøres i regnskapet som mindreforbruk på linje med bevilgningen fra KD og NFR. Pr utgjorde dette 4,8 mill. kroner. Til sammenligning ville dette utgjort 6,0 mill. kroner pr Samlet utgjør ubrukt bevilgning knyttet til avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet, ubrukte NFR-midler og ubrukte midler knyttet til bidragsprosjekter totalt 44,5 mill. kroner, mot 54,9 mill. kroner pr av 8

5 Omfang av eksternt finansiert virksomhet ble 2,4 mill. kroner høyere i 2008 enn i 2007, men resultatet ble 0,1 mill. kroner lavere i 2008 enn i Gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder HiT gjennomfører utbyggings- og renoveringsarbeid på studiested Porsgrunn. Arbeidet, som over høgskolens eget budsjett har en investeringsramme på totalt om lag 14 mill. kroner, planlegges ferdigstilt i Ingen konkrete investeringer av større omfang utover dette er planlagt. Når det ellers gjelder investeringer, mener styret at det i gjennomsnitt bør bevilges i størrelsesorden 8-9 mill. kroner årlig til større utstyrskjøp og vedlikehold i høgskolen. På bakgrunn av overføring av midler til utbyggingsfondet ble det kun bevilget 4 mill. kroner til dette formålet i 2007, om lag 6,1 mill. kroner i 2008, og det er bevilget 5 mill. kroner til dette formålet i I høgskolens langtidsbudsjett for perioden er det planlagt å bevilge i størrelsesorden 7-8 mill. kroner pr. år til større utstyrskjøp og vedlikehold. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader følges nøye. 1. Inntekter basert på antall 60-studiepoengsenheter Inntekter generert gjennom undervisningskomponenten viser en positiv trend. Dette skyldes at det har vært en positiv trend i antall 60-studiepoengsenheter fra 2005, jf. figur 1. Produserte 60-studiepoengsenheter i 2008 ligger høyere enn oppnådd resultat i 2007, og også noe over målsetningen for Styret er tilfreds med dette. Utvikling i 60-studiepoengsenheter studiepoengsenheter Mål 2008 Figur 1 - Trend i 60-studiepoengsenheter 5 av 8

6 2. Bevilgningsandel Bevilgningsandelen uttrykker prosentvis andel inntekt fra bevilgning i forhold til samlede inntekter. Som det fremgår av figur 2, utgjør inntekter fra KD og andre departementer i størrelsesorden % av høgskolens totale inntekter. Prosentvis andel inntekt fra bevilgning i forhold til HiTs samlede inntekter Prosent 94,0 93,5 93,0 92,5 92,0 91,5 91,0 90,5 93,5 92,8 92,2 91, Figur 2 - Trend i bevilgningsandel 3. Lønnskostnadsandel Lønnskostnadsandelen uttrykker prosentvis andel lønn og sosiale kostnader av sum driftskostnader. Det har vært en trend at lønnskostnadenes andel av totalkostnadene har vært økende. Som det fremgår det av figur 3 nedenfor, ligger lønnskostnadenes andel av totalkostnadene noe under målsettingen for 2008, og også noe lavere enn Det har, spesielt i første halvdel av 2008, vært et sterkt press i arbeidsmarkedet, og høgskolen har merket økende lønnsmessige utfordringer knyttet til både å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Universitetssatsingen, med oppbygningen av doktorgradsstudium og mastergradsstudium, medfører dessuten ansettelse av flere medarbeidere, som med sin toppfaglige kompetanse påfører høgskolen økte lønnskostnader. Styret følger denne utviklingen nøye. Lønnsandel 61, ,5 Prosentandel lønn 60 59, ,46 61,27 60, ,5 59,5 59, Mål 2008 Figur 3 - Trend i lønnsandel 6 av 8

7 4. sverkskostnad sverkskostnad uttrykker gjennomsnittlig direkte kostnad pr. årsverk. Som det fremgår av figur 4, har gjennomsnittlig kostnad pr. årsverk økt med kr fra 2007 til Tallene er ikke justert for generell lønnsøkning. Gjennomsnittlig direkte lønnskostnad pr. årsverk (tall i tusen) Lønnskostnad Figur 4 Trend i årsverkskostnad 5. Husleiekostnadsandel Husleiekostnadsandelen uttrykker prosentvis andel husleiekostnader av sum driftskostnader. Som det fremgår det av figur 5 nedenfor, er husleiekostnadsandelen av sum driftskostnader vesentlig lavere i 2008 enn i perioden En forklaring på dette er at HiT i 2008 har fått reduksjon i husleiekostnadene som følge av ombyggingen i Porsgrunn. Dette vil øke igjen i Husleiekostnadenes andel av sum driftskostnader 18,0 17,5 17,0 Prosent 16,5 17,7 17,4 17,7 16,0 15,5 16,2 15, Figur 5 - Trend i husleiekostnadsandel 7 av 8

8 6. Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne sin andel av sum driftskostnader Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne sin andel av sum driftskostnader uttrykker prosentvis andel til konsulenter m.v. av sum driftskostnader. Som det fremgår det av figur 6 nedenfor, har % -andelen vært relativt stabil i perioden Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne sin andel av sum driftskostnader 5,4 5,3 5,3 5,2 Prosent 5,2 5,1 5,1 5,3 5,3 5,0 5,0 4,9 5,1 5,0 4, Figur 6 - Trend i konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne sin andel av sum driftskostnader 8 av 8