Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 1/90

Transkript

1 Styremøte nr. 6/2007 Tid: Styremøte HiG 26. oktober 2007 kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom i 3. etasje, G-bygget SAKSLISTE BESLUTNINGSSAKER Sak STY 55/07 Godkjenning av innkalling, s 2 Sak STY 56/07 Godkjenning av saksliste, s 3 Sak STY 57/07 Godkjenning av protokoll fra styremøte nr 5 / 2007, s 4 Sak STY 58/07 Rullert langtidsbudsjett og foreløpige rammer budsjett 2008, s 9 Sak STY 59/07 Studieportefølje , s 13 Sak STY 60/07 Tertialrapport tertial 2007 (pr. 31.august), s 30 Sak STY 61/07 Lønnsforhandling etter Hovedtariffavtalen punkt 2.3.3, s 76 Sak STY 62/07 Arbeids- og ansvarsbeskrivelser for valgte verv og stillingsbeskrivelser for administrative ledere, s78 Sak STY 63/07 Strategisk satsing Fase 2 av HiGs webprosjekt, s 87 ORIENTERINGSSAKER Sak STY 64/07 Innlandsuniversitetsprosjektet, s 88 Sak STY 65/07 Eventuelt, s 89 Gjøvik 12. oktober 2007 Inge Øystein Moen, høgskoledirektør Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 1/90

2 Sak STY 55/2007 Godkjenning av innkalling Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Forslag til vedtak: Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 6/2007. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 2/90

3 Sak STY 56/2007 Godkjenning av saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Forslag til vedtak: Styret godkjenner sakslisten med sakene 55 64/07 Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 3/90

4 Sak STY 57/2007 Godkjenning av protokoll fra styremøte nr 5/2007 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Forslag til protokoll fra styremøte nr 5/2007 Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2007 Tid: Fredag 14. september 2007 kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom 3. etg. i G-bygget Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, prorektor, styrets nestleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Ingegerd Palmèr, ekstern representant Jan Erik Svensson, ekstern representant Lars Erik Flatø, ekstern representant Ina Roll Spinnangr, studentrepresentant Steinar Borø, studentrepresentant, vara Are Strandlie, ansatt, faglig personale Sigrid Wangensteen, ansatt, faglig personale Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn/adm personale Fra administrasjonen: Inge Øystein Moen, høgskoledirektør Anne Aandalen, konsulent, styresekretær Forfall: Anders Tørklep, studentrepresentant BESLUTNINGSSAKER: Sak STY 44/07 Godkjenning av innkalling til styremøte nr 5 Forslag til vedtak: Styret godkjenner innkalling til styremøte nr 5 Enstemmig vedtatt Sak STY 45/07 Godkjenning av saksliste til styremøte nr 5 Forslag til vedtak: Styret godkjenner saksliste til styremøte nr 5 Tillegg: Sak 54/07 tas inn som tilleggssak. Enstemmig vedtatt Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 4/90

5 Sak STY 46/07 Godkjenning av styreprotokoll fra 14. juni 2007 Forslag til vedtak: Protokoll for styremøtet 29. juni 2007 vedtas. Enstemmig vedtatt DISKUSJONSSAKER: Sak STY 47/07 Om styrets arbeidsform Rektor og høgskoledirektør orienterte om styrets arbeidsform, habilitet og taushetsplikt. Styret diskuterte saken. Det fremkom ønske om å diskutere disse spørsmålene mer senere. Sak STY 48/07 Om studieportefølje Høgskoledirektøren og studiedirektøren orienterte. Styret hadde en foreløpig diskusjon. BESLUTNINGSSAKER: Sak STY 49/07 Årshjul for saker til styret og datoer for styremøter høsten 2007 og våren 2008 Forslag til vedtak: 1. Årshjul for styresaker tas til orientering 2. Styret fastsetter følgende møteplan for høsten 2007 og våren 2008: september oktober desember februar april (mulig felles møte med HiL og HH) juni Tillegg: Styret ønsket å starte møtene kl da mange har lang reisevei. Enstemmig vedtatt Sak STY 50/07 Revisjon av strategiske bevilgninger, trinn II 2007 Forslag til vedtak: Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 5/90

6 Styret vedtar strategiske midler i 2007, med foreløpige forslag for fordeling i langtidsbudsjettperioden, fordeles som vist i tabellen nedenfor: Tiltak Gjenstående Endringer av tidligere tildelinger A 1.1 Komsam II 500 (ING) A 1.2 Komsam energi (ING) A 7 Forsterket EVUinnsats (FA + avd) -100 Nye tildelinger A 9. Pilotprosjekt innen EVU (ING) A 10.Nettverk innenfor utdanning og forskning knyttet til masterområdet(hos) A 11. Forskning innen radiografi (HOS) 50 A 12. Videreutdanning/master i radiografi (HOS) 50 A 13. Videreutvikling av simuleringssenteret (HOS) 150 A 14. Utvikle forsknings- og studiesamarbeidet med Kina. (FA+ avd) A 15. Styrke studenttilbudet på campus på Gjøvik (FA) A 17. Planlegge nybygg for samlokalisering Fagskolen-Høgskolen (FA) Sum Gjenstående Enstemmig vedtatt Protokolltilførsel: Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 6/90

7 Videreutvikling av web tas opp på neste møte Sak STY 51/07 Om videreføring av felles internasjonalt kontor med Høgskolen i Lillehammer ORIENTERINGSSAKER: Forslag til vedtak: Samarbeidet med HiL om et felles internasjonalt kontor forlenges i 3 år fra 1. januar Enstemmig vedtatt Sak STY 52/07 Orientering om søker- og fremmøtetall ved studiestart Studiedirektøren orienterte om høgskolens søker og fremmøtetall. Sak STY 53/07 Eventuelt BESLUTNINGSSAKER: Tilleggssak: Sak STY 54/07 Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til styringsgruppen i Prosjekt Innlandsuniversitetet august 2007 august 2011 Forslag til vedtak: Til styringsgruppen for Prosjekt Innlandsuniversitetet foreslås følgende representanter fra Høgskolen i Gjøvik 14. september 2007 august 2011: Representant: Jørn Wroldsen, rektor XX, styremedlem Jarle Granheim, studentrådsleder Vararepresentant: Gro K Dæhlin, prorektor XX, styremedlem XX, styremedlem Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag, og fremmet nytt forslag til vedtak hvor oppnevningsperioden endres. I tillegg fremmet rektor konkrete navneforslag til å fylle plassene. Dette ga følgende forslag til vedtak: Til styringsgruppen for Prosjekt Innlandsuniversitetet foreslås følgende representanter fra Høgskolen i Gjøvik 14. september 2007 august 2009: Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 7/90

8 Representant: Vararepresentant: Jørn Wroldsen, rektor Gro K Dæhlin, prorektor Sigrid Wangensteen, styremedlem Are Strandlie, styremedlem Følgende studentrepresentanter 14. september 2007 august 2008: Representant: Jarle Granheim, studentrådsleder Vararepresentant: Ina Roll Spinnangr, styremedlem Enstemmig vedtatt Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 8/90

9 Sak STY 58/2007 Rullert langtidsbudsjett og foreløpige rammer budsjett 2008 Møtedato: Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1 Foreløpig fordeling budsjettrammer 2008 Bakgrunn: Det vises til Sak STY 78/2006 Langtidsbudsjett Høgskolene er i henhold til 9 Planlegging, gjennomføring og oppfølging i Reglement for økonomistyring i staten pålagt å planlegge med både ettårig og flerårig perspektiv. Langtidsbudsjettet vil være et verktøy for å disponere strategisk avsetning og å sikre at mål og resultatkrav oppnås. Langtidsbudsjettet vil vise de økonomiske konsekvensene av beslutninger i et lengre perspektiv. Det vil kunne bidra til å sikre et økonomisk handlingsrom framover for høgskolestyret. Prinsipper for langtidsbudsjettering Langtidsbudsjettene tar utgangspunkt i HiGs strategiske plan og angir mål og retning for den framtidige virksomhet. De viktigste størrelsene som vil inngå i høgskolens langtidsbudsjett er inntektsutvikling, driftskostnader og investeringsplaner. I tillegg frigjøres en bevilgning til strategiske tiltak for styret. Bevilgningen disponeres ikke på forhånd, men tenkes brukt ut fra gjeldende strategiplan i første rekke for å få i gang tiltak som er økonomisk selvbærende etter en oppstartperiode. Langtidsbudsjettperioden omfatter tre år i tilegg til budsjettåret 2008 ( ). Det er innarbeidet av endringene i undervisnings- og forskningskomponenten i 2008, se foreløpige rammer for Langtidsbudsjettet vil være retningsgivende for høgskolens planlegging. Første året i langtidsbudsjettet vil bli lagt til grunn som utgangspunkt for behandling av budsjettet for Langtidsbudsjett Videre føring av dagens aktivitesnivå I langtidsbudsjettet nedenfor er dagens aktivitetsnivå videreført konsekvensjustert for kjente endringer på inntektssiden (undervisningskomponent og forskningskomponent) Det er satt av 4,3 mill.kr i strategiske midler i perioden. Det er da som fortsatt avsatt 10 % av inntekter fra undervisningskomponenten i 2008 og i langtidsbudsjett-perioden. Tallene er i faste 2008-priser for å få fram reelle endringer i langtidsbudsjettperioden. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 9/90 1

10 Alle beløp i kr DRIFT - HOVEDTALL Enhet: HiG Bud 07 Bud 08 LTB 09 LTB 10 LTB 11 Driftsinntekter 3. Driftsinntekter - 50 post (tildeling fra KD) ( inntekter ved oppdrag inntekter NFR ( øvrige driftsinntekter ( Driftsutgifter 4) 4. Investeringer Netto kostnader for arbeidskraft og 7. Andre driftskostnader Netto finans/ekstraordinære kostn Interne transaksjoner - 90 interne inntekter interne utgifter Netto driftsresultat ( Noter: 1) Økningen skyldes hovedsakelig forventet økning i studiepoengsproduksjon på ING 2) Nedgangen i 2008 skyldes nedgang i forventede NFR-inntekter på ING 3) Økning i øvrige inntekter skyldes ekstern finansiering til nye økonomistudier. 4) Fordelingen på investeringer, arbeidskraft og andre driftskostnader for 2008 og i langtidsbudsjettperioden er foreløpige og vil bli avklart i løpet av budsjettprosessen for ) Det er forutsatt at deler av overskuddet i langtidsbudsjettperioden vil bli disponert til å dekke tidligere underskudd ved ING. Det er lagt til en grunn en forutsetning om tilbakebetaling av kr i hvert av årene 2008, 2009 og Foreløpige rammer 2008 Høgskolen er i forslag til statsbudsjett for 2008 tildelt en budsjettramme på kr Dette er en økning på 6,5 mill. kr i forhold til inneværende års budsjett. Pris- og lønnskompensasjon utgjør 6,6 mill.kr slik at det er en liten realnedgang i budsjettrammen. Dette skyldes en reell nedgang i uttelling over Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 10/90 2

11 undervisningskomponenten på kr og nedgang i RBO (resultatbasert omfordeling innen forskning) på kr Høgskolen har fått to nye stipendiatstillinger med halvårseffekt i Dette utgjør kr ,-.Basiskomponenten utgjør kr , undervisningskomponenten kr og forskningskomponenten kr I budsjettfordelingen for 2008 som framgår av vedlegg 1 foreslås 90 % av inntektene fra undervisningskomponenten videreført til avdelingene som har produsert studiepoengene (mot 95 % i 2007). Forskningskomponent Forskningskomponenten består av RBO (resultatbasert omfordeling) og strategiske forskningsmidler. RBO foreslås videreført etter samme kriterier som er benyttet av Kunnskapsdepartementet. De strategiske forskningsmidlene er finansiering av 10 stipendiatstillinger. To av disse er nye for har vært fordelt på IMT og 4 på HOS. 2 av stillingene på IMT og 3 på HOS er ledige fra og med Dette innebærer at IMT disponerer to og HOS en stipendiatstilling. 7 stillinger er ledige og vil bli fordelt i budsjettprosessen for Høgskoledirektør vil ut i fra en totalvurdering foreslå at budsjettrammen for 2008 fordeles og vedtas som vist nedenfor. (1 000 kr) HOS ING IMT FA/felles HiG Foreløpig budsjettramme Budsjett Endring 2007/ Endringene skyldes at avsetning til strategiske midler er økt fra 5 til 10 % fra 2007 til Virkningen av endringer i studiepoengsproduksjon fra 2005 til 2006 er også lagt inn. Ledige stipendiatmidler for 7 stipendiatstillinger er avsatt sentralt i FA, men vil bli fordelt ut på avdelingene. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar forslaget til rullert langtidsbudsjett og foreløpige rammer budsjett Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 11/90 3

12 Foreløpig ramme 2008 HOS ISP IHT IHS ING IMT FA/HiG HIG Basiskomponent Utgangsbasis fra Forkurs Justering basis pga.studieproduksjon/lån til oppstart radiograf Budsjettreduksjon KD AIO-normal fordeling institutt/felleskostnader (1:2) Desentralisert høgskoletilbud Prisjustering av basis og sentral dekning lønnsoppgjør Sum basis videreført fra Prisjustering 2008 (4,17%) Undervisningskomponent Undervisningskomponent studiepoeng Sum undervisningskomponent % skatt av undervisningskomponent Mellomværende IHS/ISP Sum undervisningskomponent Forskningskomponenten Resultatbasert omfordeling (RBO) Strategisk forsk (KD-stip.) Sum forskningskomponent Sum KD-tildeling Sum KD-tildeling Endring KD-tildeling 2008/ Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 12/90

13 Høgskolen i Gjøvik - styresak Sak STY 59/07 Studieportefølje for studieåret Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Tabell med oversikt over studier ved HiG Vedlegg 2: Notat Strategisk studieportefølje for studieåret Sammendrag: Høgskolens studieportefølje skal i henhold til årshjulet behandles av høgskolestyret i forbindelse med utlysning av studier for kommende studieår. Denne saken foreslår konkrete endringer i studieporteføljen for studieåret I forrige studieår var det en større omorganisering av studieporteføljen. I år er det kun foreslått små endringer. Det foreslås opprettet et helt nytt studium ved Avdeling for ingeniørfag - Fleksibel ingeniørutdanning (4 år deltid). Saksopplysninger: Det er laget et notat som drøfter den eksisterende studieporteføljen i forhold til neste års utlysning (vedlagt). For hver avdeling er det innarbeidet en kort drøfting av studieporteføljen i lys av utviklingen i søkertall og prosesser som avdelingen er inne i. For hver avdeling er det satt opp en tabell over de studiene som er planlagt lyst ut i forhold til studieåret Notatet er utarbeidet i tett samarbeid med ledelsen ved høgskolen og de føringer nytt og gammelt styre har gitt. Vurdering: Generelt har høgskolen en utfordring i å omstille seg i forhold til nye målgrupper og fleksibilisering av utdanningene våre. Det er også viktig at høgskolen er i stand til å ta nye utfordringer knyttet opp mot nasjonale og regionale satsinger i randsonen av den ordinære virksomheten. Det er viktig for høgskolen å satse på etter- og videreutdanning. Innenfor dette markedet er det et stort potensial. Ved Avdeling for ingeniør- og allmennfag er det foreslått følgende endringer: Det opprettes en ny ingeniørutdanning: Bachelor i ingeniørfag, Fleksibel ingeniørutdanning. Bachelor i ingeniørfag - Bygg, vann og avløpsteknikk lyses ikke ut. Det etableres en ny studieretning for Bachelor i ingeniørfag - Elektro, elkraft. Utdanningen tilbys fleksibelt og også som videreutdanning og som studieretning i fleksibel ingeniørutdanning. Bachelor i ingeniørfag Energiteknikk lyses ikke ut Ved Avdeling for informatikk og medieteknikk er det ingen direkte endringer i studieporteføljen, men følgende forhold kan trekkes frem: Avdelingen har fått innvilget søknad om en Erasmus Mundus mastergrad. Avdelingen har inne søknad om PhD i informasjonssikkerhet. Ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie er det følgende endring: Deltidssykepleie lyses ut som utdanning på Gjøvik (ikke desentralisert) Master i klinisk sykepleie lyses ut med forbehold om endelig godkjenning Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 14/90

14 Høgskolen i Gjøvik - styresak Forslag til vedtak: Styret vedtar: 1. Studieporteføljen for studieåret utlyses i henhold til vedlagte tabell. 2. Bachelor ingeniørfag bygg vann og avløpsteknikk, og Bachelor i ingeniørfag energiteknikk stanses midlertidig fra og med studieåret Det etableres et nytt studium med oppstart høst 2008: Bachelor i ingeniørfag Fleksibel ingeniørutdanning med studieretningene: bygg prosjektstyring og ledelse, elektro elkraft, design og teknologiledelse. 4. Det etableres et nytt studium med oppstart høst 2008: Videreutdanning i elkraft. 5. Avdelingene pålegges å jobbe systematisk med utvikling av nye fleksible studiemodeller som kan tilbys som etter- og videreutdanninger. Avdelingene må være spesielt oppmerksomme på å utvikle samfunnsnyttige studier i randsonen av den ordinære virksomheten. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 15/90

15 Studieportefølje Høgskolen i Gjøvik studieåret Høgskolestyret ved Høgskolen i Gjøvik vedtar følgende utlysning av studier for studieåret (Sak STY 59/ oktober 2007) PhD- utdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar PhD i Informasjonssikkerhet IMT 3 år Gjøvik NYTT: Lyses ut med forbehold om endelig godkjenning av NOKUT og KD Masterutdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Master i Informasjonssikkerhet IMT år Gjøvik 30 Master i Teknologi medieteknikk IMT år Gjøvik 30 Master i Medieteknikk IMT år Gjøvik 30 Erasmus Mundus: Master i Color in Informatics and Media Technology (CIMET) IMT år Int. I samarbeid med Finland, Spania og Frankrike, HiG bidrar med 90 SP. Master i Klinisk sykepleie HOS år Deltid 20 NYTT: Lyses ut med forbehold om endelig godkjenning Master i Helsefremmende arbeid og omsorg i lokkalsamfunnet Bachelorutdanninger HOS år Deltid 40 Oppstart januar 2008 Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i ingeniørfag Bygg, ING år Gjøvik 30 Konstruksjon Bachelor i ingeniørfag Bygg, ING år Gjøvik 30 Prosjektstyring og ledelse Bachelor i ingeniørfag Bygg, ING år Gjøvik 20 Landmåling Bachelor i ingeniørfag Elektro Studieretninger: ING år Gjøvik 20 NYTT: studieretning elkraft elektronikk/microdata, Trådløs kommunikasjon, Industriell elektronikk automatisering, elkraft (fleksibel) Y-vei til elektroingeniør ING år Gjøvik 15 Spesiell opptaksvei. Studentene inngår i Bachelor i ingeniørfag Industriell design og teknologiledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og ING år Gjøvik 20 elektrostudiene Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 16/90

16 teknologiledelse Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor ingeniørfag Fleksibel ingeniørutdanning. Mulighet til ING år Gjøvik 30 NYTT: Tilbys førstegang høst 2008 spesialisering i Bygg - prosjektstyring og ledelse, Elektro- elkraft og Industriell design og teknologiledelse Bachelor i Teknologidesign og ledelse ING år Gjøvik 20 Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i Geomatikk ING år Gjøvik 15 Kommentar: Fokus på landmåling, stikking, terrengmodellering, arealplanlegging, jus, GPS og GIS Bachelor i Økonomi og ledelse ING år Gjøvik 40 Bachelor i ingeniørfag Data IMT år Gjøvik Studieretning: Drift av datasystemer Bachelor i Programvareutvikling IMT år Gjøvik Bachelor i Drift av nettverk og IMT år Gjøvik datasystemer Bachelor i Informasjonssikkerhet IMT år Gjøvik Bachelor i Medieteknologi IMT år Gjøvik Kommentar: Spesialisering i produksjon og bruk av digitale medier Bachelor i Medieproduksjon IMT år Gjøvik Bachelor i Mediedesign IMT år Gjøvik Kommentar: Fokus på grafisk design, informasjonsdesign, kommunikasjonsdesign, mediedesign, typografi, visuell kommunikasjon. Bachelor i Mediemanagement IMT år Gjøvik Kommentar: Medieproduksjon i kombinasjon med økonomi, markedsføring og ledelse Bachelor i Sykepleie, heltid HOS år Gjøvik Bachelor i Sykepleie, deltid HOS år Gjøvik Lyses ut kun på Gjøvik Bachelor i Radiografi HOS år Gjøvik Videreutdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Videre utdanning. i Geografiske ING 60 1 år Gjøvik 15 informasjonssystemer Videreutdanning i Elkraft ING 60 2 år Gjøvik 15 NYTT: I samarbeid med KAU og HiØ, (HiG bidrar med 15 SP) Videreutdanning Klinisk sykepleie HOS 90 1,5 år Gjøvik 10 Oppstart januar 2008 Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 17/90

17 Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Videreutdanning Anestesi HOS 90 1,5 år Gjøvik 10 sykepleie Videreutdanning Operasjon HOS 90 1,5 år Gjøvik 10 sykepleie Videreutdanning Intensiv sykepleie HOS 90 1,5 år Gjøvik 10 Påbygging til Bachelor i sykepleie HOS 60 Fleks Gjøvik Individuell innpassing Videreutdanning i Digital kompetanse for helse- og sosialfag HOS 15 ½ år Samling 20 Oppstart september 2007 Videreutdanning i Digital HOS 15 ½ år Samling 20 Oppstart januar 2008 radiografi og bildeoptimering Videreutdanning i Aldring og HOS 60 2 år Samling 25 eldreomsorg Videreutdanning i Veiledning, HOS 30 1 år Samling 30 Trinn I Videreutdanning i Veiledning, trinn HOS 30 1 år Samling 30 Studiet har opptak på II HiL Tverrfaglig videreutd. i Palliativ HOS 30 1 år Samling 30 omsorg, trinn I Tverrfaglig videreutd. i Palliativ HOS 30 1 år Samling 30 omsorg trinn II Videreutd. i Ledelse av nettverksmøter HOS 30 1 år Samling 30 Oppstart januar 2009 Årsstudier Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Årsstudium i Økonomi og ledelse ING 60 1 år Gjøvik 20 Inngår som 1. år i bachelor Årsstudium i Landmåling ING 60 1 år Gjøvik 20 Årsstudium i Teknologidesign ING 60 2 år Gjøvik 10 Deltid, utvalgte emner av heltid, kan bygges ut til bachelor Årsstudium i egis ING 60 2 år Fleksibel 15 Årsstudium i IMT 60 1 år Gjøvik 30 Informasjonsteknologi Årsstudium i Medieproduksjon IMT 60 1 år Gjøvik 30 Inngår som 1. år i bachelor Ikke studiepoenggivende utdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Forkurs for ingeniørutdanning ING 1 år Gjøvik 30 Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 18/90

18 HØGSKOLEN I GJØVIK Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen NOTAT: Strategisk studieportefølje for studieåret Innledning Dette notatet drøfter de ulike studieprogrammene med henblikk på at styret ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal ha vedtatt studieporteføljen for studieåret Notatet er basert på innspill og tilbakemeldinger fra avdelingene og styret. For hver avdeling er det innarbeidet en kort drøfting av studieporteføljen samt forslag til vedtak for kommende studieår i form av en tabell med de aktuelle studiene som skal lyses ut. Avdelingene har ulike utfordringer og problemstillinger. Avdeling for ingeniørfag (ING) er inne i en stor omstillingsprosess, hvor det for studieåret 2007 ble etablert en lang rekke nye studier, og hvor fagplanene ble omarbeidet og omstrukturert. Ved Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) er det også gjort en del omlegging i Avdelig for helse, omsorg og sykepleie (HOS) har jobbet mer med avdelingens fokus og profil på et overordnet nivå uten at studie- og fagplaner er endret i så stor grad. Dette reflekteres gjennom ulik detaljgrad i omtalene av de ulike enhetene. 2.0 Nasjonale trender i utdanningsmarkedet Søkertallene for 2007 viser at utdanningsområdet faglærerutdanning har størst framgang i antall førsteprioritetssøkere med 43,6 %. Allmennlærerutdanning og en del helsefagutdanninger (vernepleier, ergoterapeut, radiograf og audiograf) har hatt størst tilbakegang i søkertallene. De øvrige utdanningsområdene har holdt seg forholdsvis stabile. Blant lærestedene med størst framgang finner vi Norges Idrettshøgskole med 36% vekst og HiG med 20%, Handelshøgskolen 17,3 %. Størst nedgang i søkertallene har Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finmark. Når det gjelder de to andre innlandshøgskolene hadde Høgskolen i Hedmark en vekst på 3,4% og Høgskolen i Lillehammer en nedgang på 0,9%. 3.0 Utviklingstrekk ved HiG HiG var en av de høgskolene i Norge som hadde størst vekst i antall søkere gjennom Samordnet Opptak (20%). Dersom vi også legger på søkningen gjennom det lokale opptaket (masterutdanninger, videreutdanninger, TREsemester med mer) var veksten på hele 55%. Det er ingeniøravdelingen som har hatt stor oppgang i søkertallene og spesielt er det søkningen til byggingeniør og til det nye studiet i økonomi og ledelse som har økt. Størst nedgang er det på masterutdanningene på IMT og spesielt stor på master i informasjonssikkerhet. Det var også en svak nedgang på søkertallene til heltids sykepleierutdanning, mens det var en kraftig oppgang i søkningen til deltids sykepleierutdanning. Søkningen til videreutdanningene i operasjons-, anestesi- og intensivsykepleie er god. For øvrig var søkningen til helsefagene stabil. Fremmøtetallene viser noe av det samme bildet, men det faller av en god del søkere spesielt til de studiene som krever tillegg i realfag fra videregående skole. Samlet sett møtte 626 nye studenter til studiestart i år. Utfordringene for høgskolen som helhet ligger spesielt i å videreutvikle fleksible studietilbud (nettbaserte og samlingsbaserte) som kan tilbys til andre og nye målgrupper. Alle avdelingene har også utfordringer i å møte et voksende EVU marked ved å ta utfordringer gjennom nasjonale satsinger og nye behov og muligheter i randsonen av vår ordinære virksomhet. GJØVIK UNIVERSITY COLLEGE Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post: Postboks 191 Teknologiveien info@hig.no 2802 Gjøvik 2815 Gjøvik Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 19/90

19 3.1 Avdeling for ingeniør og allmennfag Bygg: Byggingeniørstudiene var en av vinnerne i årets opptak. Det er per i dag 56 nye studenter på de tre byggstudiene som startet opp. I fjor var det 42 studenter som begynte. Bygg har vært gjennom en stor omlegging av studiene sine og har etablert nettverk med næringsliv. Det er også fra i år innarbeidet læring i bedrift i flere av emnene i fagplanen for studiet. Byggstudiene ble lagt om til en ny modell i fjor. Denne besto i å splitte opp studieretningene i fire selvstendige studier: Bachelor i ingeniørfag Bygg konstruksjon, Bachelor i ingeniørfag Bygg, prosjektstyring og ledelse, Bachelor i ingeniørfag Bygg, vann og avløpsteknikk og Bachelor i ingeniørfag Bygg, landmåling. Både studiet i konstruksjon og studiet i prosjektstyring og ledelse har hatt god søkning. Studiet i vann og avløpsteknikk hadde kun en søker og ble avlyst etter søknadsfristens utløp. Studiet i landmåling hadde også bare to søker, men dette studiet kjøres i tett relasjon til Årsstudiet i Landmåling og Bachelor i Geomatikk, slik at det ikke medfører merbelastning å tilby studiet til få søkere. Når det gjelder vann og avløp, er det stor etterspørsel etter slik utdanning i næringslivet og offentlig forvaltning (kommunene). Avdelingen bør vurdere om dette studiet kan inngå i fleksibel ingeniørutdanning, eventuelt tilbys som modulbasert fleksibel videreutdanning for personer i arbeid, gjerne i kombinasjon med at campusstudenter kan velge dette som spesialisering mot slutten av heltidsstudiet. Det har også vært spilt inn mulighetene for å etablere studier innen renovasjon og gjenvinning, gjerne knyttet opp i et miljøperspektiv. Avdelingen bør jobbe videre med disse utfordringene gjennom det kommende studieåret, slik at et nytt tilbud eventuelt kan lanseres for studieåret Utdanningen lyses ikke ut for studieåret Elektro Bachelor i ingeniørfag Elektro hadde noe bedre søkning i forhold til fjoråret, og det møtte 14 studenter til studiestart. I 2006 møtte det totalt 9 studenter. Fagmiljøet har også her jobbet med å etablere bransjekontakt og er i god dialog med et nettverk av elektro- bedrifter. Avdelingen har foreløpig ikke lagt inn læring i bedrift i fagplanen for elektroutdanningene. Det er utviklet en egen studiemodell tilpasset elever med fagbrev innen elektro fra videregående skole, Y-vei. Det møtte 9 studenter til denne modellen i Studiet er i en utvikling og prøvefase for å høste erfaring med hvordan denne studentgruppen vil klare seg gjennom ingeniørutdanning. Avdelingen har utviklet et fleksibelt studietilbud innen elkraft i samarbeid med bl.a. Karlstad Universitet og Høgskolen i Østfold. HiGs bidrag til denne utdanningen er 15 studiepoeng. Dette opplegget er tenkt både som et fleksibelt videreutdanningstilbud, men også som en mulig spesialisering for ordinære campusstudenter. Elkraft er også et av de områdene det har vært innmeldt behov for fra næringslivet i forbindelse med Oppland fylkeskommunes kompetansemotorprosjekt. Studiet vil derfor tilbys både som en del av den nye fleksible ingeniørutdanningen og også som et selvstendig deltids videreutdanningstilbud. I tillegg vil campusstudenter kunne ta tilbudet som tredje året i ingeniørutdanningen i elektro. Det er fremdeles behov for omstillinger innenfor elektroutdanningen. Det er forholdsvis få studenter totalt å fordele på de eksisterende tre studieretninger (ca 50 fordelt på alle tre år), i tillegg foreslås elkraft som en ny spesialisering. Studiene sliter også med noe frafall både etter studiestart og i forhold til frafall fra søknad til opptak. Avdelingen bør både jobbe med studiets profil og egenart og gjøre en bedre målgruppeanalyse. Bachelor i ingeniørfag - Energiteknikk. Studiet ble lyst ut for studieåret , men det var kun 5 søkere ved søknadsfristens utløp. En forutsetning for å få til studiet var også finansiering fra næringslivet. Dette førte ikke frem. Det medførte at studiet ble avlyst i Det har ennå ikke lykkes å få til forpliktende avtaler med bransjen. Avdelingen vil derfor jobbe videre mot bransjen for å få til et tilbud som kan lyses ut fra høsten 2009, da med en mer tydelig miljøprofil. Det vises for øvrig til kommentarene rundt satsingen på renovasjon og gjenvinning under omtalen av bygg. Studiet vil derfor ikke bli lyst ut i kommende studieår. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 20/90

20 Industridesign og teknologidesign Bachelor i ingeniørfag - Industriell design og teknologiledelse (IDT) hadde betydelig lavere fremmøtetall i år enn i fjor 10 studenter mot 19 i fjor. Bachleor i Teknologidesign og ledelse (TDL) hadde en svak oppgang i fremmøtetallet 17 i år mot 14 i fjor. I tillegg møtte det 7 studenter til årsstudiet mot bare to året før. Dette fagområdet har kommet lengst i å knytte praksis opp mot utdanningen, og det jobbes tett med relasjonsbygging både mot industrimiljøet på Raufoss og mot TOTAL-gruppen. Årsstudiet i teknologidesign er kun en ompakking av eksisterende emner i de to bachelorutdanningen slik at det kan tilpasses deltidsstudenter som er i jobb. Dette fagområdet har vært gjennom en stor omstilling, men sliter fremdeles med å få frem en klar og tydelig profil. Spesielt bør det jobbes med tydliggjøringen av forskjellen mellom de to bachelorutdanningene og studiets klare kobling mot industri og næringsliv i innlandet. Fleksibel ingeniørutdanning ( 4 år deltid) Avdelingen jobber med å utvikle en fleksibel deltidsutdanning i ingeniørfag. Hensikten med denne utdanningen er å nå studenter som er i jobb eller av andre årsaker ikke kan ta en fulltids ingeniørutdanning på campus. Utdanningen er tenkt organisert som en fireårig deltidsutdanning. I første omgang vil tilbudet bli lyst ut med muligheter for fordypning i elkraft, bygg prosjektstyring og ledelse og teknologidesign og ledelse (maskin). Det er sendt en søknad til Norges Universitetet (NUV) om et forprosjekt og en pilotgjennomføring av et første kull med oppstart høsten Studiemodellen er et ledd i en større fleksibilisering av flere av ingeniørutdanningene med utvikling av ulike nettbaserte emner og studietilbud. Prosjektet inngår også som en del av Oppland Fylkeskommunes Kompetansemotorprosjekt. Studiet er tenkt finansiert gjennom høgskolens basisbevilgning og studiepoengproduksjon, men avdelingen er også avhengig av ekstern finansiering for å få etablert studiet og komme i gang med første kull. Geomatikk og landmåling Bachelor i Geomatikk, Årsstudium i Landmåling, Videreutdanning i Geografiske informasjonssystemer (GIS) hadde god søkning i forhold til i fjor, men svakere i forhold til fremmøte. Allikevel var fremmøtet i år 28 studenter mens det i 2006 i sum møtte 17 på de tre studiene. Bachelorstudiet har stor grad av samkjøring med årsstudiet i landmåling og videreutdanningen i GIS. Det samlede antall studenter er derfor forsvarlig i forhold til å opprettholde studiene. Alle studentene som ble uteksaminert fra bachelorutdanningen fikk jobbtilbud før de var endelig ferdige med utdanningen. Behovet for personer med denne typen fagbakgrunn forventes å øke i årene som kommer. Fagmiljøet utvikler videre et nettbasert fleksibelt årsstudium innen egis og har nylig blitt tildelt et nytt Leonardoprosjekt (EU-finansiert) for videreutvikling av studiet i samarbeid med partnere fra 8 europeiske land. HiG er koordinator for prosjektet, og tildeling av slike prosjekter er en stor anseelse for fagmiljøet på HiG. Bachelorstudiet har et kommunikasjons problem. Studentene er svært ettertraktet i næringslivet, men få studenter vet hva geomatikk er. Frafall fra søkning til oppstart skyldes trolig manglende realfagsbakgrunn fra vgs. Økonomi og ledelsesutdanninger BI fattet vedtak om nedleggelse av BI Gjøvik i desember. Høgskolen fikk utfordring fra næringsliv og offentlige myndigheter i regionen om å etablere et studietilbud som kunne videreføre økonomi og ledelsesutdanning på Gjøvik. Dette resulterte i etablering av en Bachelor i økonomi og ledelse og et årsstudium i økonomi og ledelse. På tross av at studiet bare ble lyst ut gjennom lokalt opptak var det god søkning. 55 studenter møtte til studiestart. Hovedutfordringen omkring disse studietilbudene er knyttet til rekruttering av et stabilt fagmiljø med førstekompetanse. Forkurs for ingeniørutdanningen: Forkurs for ingeniørutdanningen er et ettårig kvalifiseringsløp for å bli tatt opp til ingeniørutdanninger. Høgskolen i Gjøvik tok over denne utdanningen fra Fagskolen Gjøvik (FIG) i I 2006 møtte det 55 studenter til studiestart, mens det i 2007 bare møtte 37. Kun 10 studenter av de som fullførte (av totalt ca. 30 studenter) våren 2007 startet opp som studenter på ingeniørutdanningene ved HiG. Det er også jobbet med å gjøre forkurset mer fleksibelt slik at målgruppen kan utvides til studenter som er i jobb eller ikke har mulighet til å følge studiet på heltid på Campus. En slik modell har en merkostnad som i så fall må dekkes inn. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 21/90

21 Høgskolen bruker ca 2 mill kr på dette tiltaket. Studentene produserer ikke studiepoeng og gir dermed ingen inntekter for HiG. Det er derfor en hovedutfordring å få flest mulig av studentene til å begynne på ingeniørutdanning ved HiG. Avdelingen ønsker å videreføre tilbudet etter samme modell også neste år. På kort sikt vil ikke avdelingen jobbe videre med en fleksibel modell, da denne vil innebære økte kostnader. Avdelingen må i løpet av kommende studieår foreta en evaluering av helheten i forhold til ulike veier inn til ingeniørutdanningen og se forkurset opp mot andre alternativer som utvidet y-vei for andre studieretninger, TREsemesterordningen. Innpassing av fagskoleteknikkere og andre alternativer. Innpassing og avkorting av studieløp for fagskoleteknikere: Tekniske fagskoler har etter reformen i 2004 fått en ny og klar status som utdanninger som går utover videregående skoles nivå, men er ikke forskningsbasert og gir ikke studiepoeng. Noen høgskoler (Agder, Vestfold og Buskerud) har begynt et arbeid med å finne løsninger for innpassing og avkorting av studieløp for fagskoleteknikere. De fleste linjene fra fagskolen kan gi realkompetansefritak for emner i ingeniørutdanningen med ca SP, hovedsakelig innenfor de tekniske fagene. Fagskoleteknikerne er generelt svakere i realfagene enn studenter med vanlig opptaksgrunnlag. Fagskolen i Gjøvik er svært opptatt av at HiG skal få til en slik innpassingsmodell, helst med avkorting av 60 SP (ett år) som kan tilbys fra og med studieåret HiGs ambisjon er å være blant de beste i Norge på god innpassing av fagskoleutdanning. Sluttbemerkninger Avdeling for ingeniørutdanning har hatt en positiv søkerutvikling spesielt det siste året. Det er forventet at søkningen til teknologi- og ingeniørutdanning vil øke i årene som kommer. Avdelingen er inne i en stor omstillingsprosess som har til hensikt å gjøre avdelingen i stand til å møte de fremtidige utfordringene på en positiv måte. Det er etablert god kontakt mot næringsliv, og det jobbes godt med å integrere praksis i alle utdanningsløpene. Avdelingen har behov for å jobbe videre med denne omstillingsprosessen i årene som kommer. Avdelingen jobber sammen med National Center of Expertise (NCE) på Raufoss med en søknad om en Masterutdanning innen lettvektsmaterialer og automatisert produksjon. Søknad ventes ferdigstilt våren Det jobbes også med planer om å etablere masterutdanning innen økonomi og ledelse. Forslag til studieportefølje for ING studieåret Studium SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Konstruksjonsteknikk år Gjøvik 30 Lyses også ut med TRESordning Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Prosjektstyring og ledelse år Gjøvik 30 Lyses også ut med TRESordning. Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Landmåling år Gjøvik 30 Lyses også ut med TRESordning. Bachelor i ingeniørfag Elektro Studieretninger: elektronikk/microdata, Trådløs kommunikasjon, Industriell elektronikk automatisering, elkraft (fleksibel) Bachelor i ingeniørfag Industriell design og teknologiledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse år Gjøvik 20 Lyses også ut med TRESordning. Elkraft som studieretning er ny fra år Gjøvik 20 Lyses også ut med TRESordning. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 22/90

22 Bachelor ingeniørfag Fleksibel ingeniørutdanning. Mulighet til spesialisering i Bygg - prosjektstyring og ledelse, Elektro- elkraft og Industriell design og teknologiledelse Bachelor i Teknologidesign og ledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i Geomatikk Kommentar: Fokus på landmåling, stikking, terrengmodellering, arealplanlegging, jus, GPS og GIS år deltid Fleksib el år Gjøvik år Gjøvik NYTT: Nettbasert, Bachelor i Økonomi og ledelse år Gjøvik 40 Videre utdanning. i Geografiske 60 1 år Gjøvik 15 informasjonssystemer Videreutdanning i Elkraft 60 2 år deltid Fleksib el 15 NYTT I samarbeid med KAU, HiØ, Årsstudium i Økonomi og ledelse 60 1 år Gjøvik 20 Kan inngå som 1. år i bachelor Årsstudium i Landmåling 60 1 år Gjøvik 15 Årsstudium i Teknologidesign 60 2 år Gjøvik 10 Deltid, utvalgte emner av heltid Årsstudium i egis 60 2år Fleksib 15 el Forkurs for ingeniørutdanning - 1 år Gjøvik 40 Y- vei til elektroingeniør år Gjøvik Avdeling for informatikk og medieteknikk Datautdanninger: IMT har pr. i dag seks studietilbud innen data/informatikk; Bachelor i Informasjonssikkerhet, Bachelor i Programvareutvikling, Bachelor i Drift av nettverk og datasystemer, Bachelor ingeniørfag Data, Årsstudium i Informasjonsteknologi. Studietilbudene har stor grad av samkjøring av emner. Det møtte til sammen 41 studenter til disse tilbudene mot 31 studenter i Det har vært en nedgang i søkningen til datafaglige studier på nasjonalt nivå. Isolert sett har HiG også hatt en nedgang i søkertallene til de enkelte studiene i foregående år, men samlet sett har denne nedgangen vært mindre på HiG enn på nasjonalt nivå. Det har vært mye positiv omtale av datafaglige studier og arbeidsmuligheter i mediene den siste tiden. Det er store synergier mellom fagmiljøet på lavere grad og mastergradsmiljøene. Det ble i 2007 laget tre nye studier, to bachelorutdanninger og ett årsstudium, På tross av dette har ikke søkningen til studiene økt noe vesentlig. Spesielt har årsstudiet rekruttert dårlig med bare to fremmøtte studenter. Hovedutfordringen omkring disse studiene er trolig at de ulike studiene ikke har tydelig nok profil og særegenhet i forhold til å få studentene til å søke seg til Gjøvik. På tross av at navnene nå er mer spisset og tydeliggjør hva en kan bruke utdanningen til, er studieplanen for studiene svært like, og vi klarer ikke på en tilstrekkelig måte å synliggjøre utdanningens særegenhet og det spesielle ved å ta disse utdanningene på HiG. Data og informatikkstudier tilbys ved svært mange høgskoler, og rekrutteringsgrunnlaget på landsbasis er ikke stort. Samtidig er disse utdanningene viktig som rekrutteringsgrunnlag for masterutdanningene. Avdelingen og høgskolen sentralt må jobbe videre med denne problematikken i forhold til å utvikle en merkevare og godt omdømme omkring den datafaglige studieporteføljen på HiG i forhold til andre tilsvarende studier. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 23/90

23 Mediedesign: Bachelor i Mediedesign er et av høgskolens best søkte studier, men opptakskapasiteten er begrenset av undervisningsformer, laboratoriekapasitet og fagmiljøets størrelse. Det møtte frem 27 studenter til studiestart. Studiet har gjennomgått syklisk evaluering denne høsten. Styret vil få denne til behandling i et senere styremøte. Mediedesignmiljøet har klart å bygge opp et omdømme som fører til god studenttilgang. Studentene er kreative og engasjerte. Bachelor i Medieteknologi: Bachelor i Digital medieteknologi har hatt fallende søkning siden det ble innført i Fra 2005 fikk studiet 2MX som opptakskrav. Studiet ble i 2007 endret noe innholdsmessig slik at opptakskravet nå er generell studiekompetanse. Det ser ut til å ha bedret søkningen til studiet. I 2006 ble det ikke foretatt opptak fordi det var for få søkere til utdanningen. I år møtte det 19 studenter til studiestart. Mediemanagement: Bachelor i Mediemanagement rekrutterer fremdeles godt, selv om det er noe nedgang i forhold til Nedgangen er trolig påvirket av etableringen av økonomi- og ledelsesstudiet. Opptaket var 28 studenter i I år møtte det 19 studenter. Studiet utnytter i stor grad emner fra de øvrige studiene ved HiG både innenfor medieteknologiske fag og generelle fag som tilbys ved ingeniørutdanningen. Årsstudium i Medieproduksjon Årsstudium i Medieproduksjon ble opprettet i Studiet rekrutterte godt i 2006 med 27 studenter. I år møtte det 16. Årsstudiet er identisk med første året i bachelorutdanningen med samme navn som ble lyst ut første gang i Nedgangen i opptaket til årsstudiet skyldes trolig at flere har søkt seg rett inn på bachelorprogrammet. Bachelor i Medieproduksjon Bachelor i medieproduksjon ble etablert som et nytt tilbud fra studieåret Det møtte 27 studenter ved studiestart. Masterstudier i Medieteknikk: Master i Medieteknikk og Master i teknologi medieteknikk har til nå rekruttert dårlig. Det første kullet gikk ut våren 2006 og er blitt svært positivt mottatt i arbeidsmarkedet. Masterutdanningene innenfor medieteknikk er et av HiGs satsingsområder i Innlandsuniversitet. I år møtte det 4 studenter til studiestart. I tillegg er det 8 utvekslingsstudenter på studiet denne høsten. Utvekslingsstudentene er her i et halvt eller ett år og jobber med masteroppgaver eller jobber i spesiallabbene våre. Det er fremdeles store utfordringer med rekrutteringen til studiet. HiG må jobbe med bedre å synliggjøre sin kompetanse og fagprofil innenfor dette fagområdet. Det er trolig behov for å jobbe aktivt med omdømme og merkevare for å attrahere flere studenter. Et godt arbeidsmarked for datautdannede kandidater på bachelornivå gjør at egenrekrutteringen til studiet er mindre enn tidligere. Det bør vurderes om studiet i større grad kan fleksibiliseres slik at man kan nå andre målgrupper. Erasmus mundus master: Master Coulur in Informatics and Media Technology (CIMET) HiG er invitert inn i et nettverk av universiteter i Finland, Frankrike og Spania om å etablere en Erasmus mundus master innefor fagområdet medieteknikk. Erasmus Mundus er et samarbeidsprogram for europeiske institusjoner på master- eller doktorgradsnivå der universiteter og høgskoler går sammen i konsortier for å tilby en felles grad. HiG har fått signaler om at vår søknad er godkjent i Norge og oversendt EU-kommisjonen for endelig vedtak. Denne typen masterutdanninger er prestisjeprosjekter og godkjenning henger svært høyt. At HiG har fått akseptert søknaden i Norge er en solid anerkjennelse av fagmiljøet vårt. Det er ingen andre høgskoler i vår størrelse som har en slik master. Dette studiet vil i stor grad baseres på emner som finnes i master i medieteknikk med noen justeringer og tilpassinger. HiGs bidrag i masteren vil utgjøre 90 studiepoeng. Det er planlagt oppstart høsten Master i Informasjonssikkerhet: Master i Informasjonssikkerhet har en kraftig nedgang i fremmøtetall i år. Ved studiestart møtte det 15 studenter (hvorav 8 er rekruttert internasjonalt) mot 22 året før. I tillegg er det 11 utvekslingsstudenter på studiet denne Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 24/90

24 høsten. Informasjonssikkerhet er et av HiGs satsingsområder innenfor Innlandsuniversitetet og er også et satsingsområde for innlandet generelt. Det er sendt en søknad om etablering av PhD-grad innenfor dette området. Det jobbes nå med også å kunne tilby en mer fleksibel studiemodell slik at målgruppen for dette studiet kan utvides til studenter som er i arbeid. Det er en stor utfordring å få til bedre rekruttering til dette studiet. Master i Brukersentrert mediedesign HiG har akkreditering og godkjenning for oppstart av en masterutdanning innen dette fagområdet. Det har til nå ikke vært økonomi eller tilstrekkelig med fagressurser til å starte opp tilbudet. Studiet planlegges heller ikke startet opp denne høsten. PhD i Informasjonssikkerhet HiG sendte i mai 2007 søknad om akkreditering for en PhD i informasjonssikkerhet. Vedtak om akkreditering kan forventes våren/sommeren Dette vil i så fall bli innlandets første PhD grad på egen kjøl. Forslag til studieportefølje for IMT studieåret Studium SP Nor m PhD i Informasjonssikkerhet Master i Informasjonssikkerhet år Gjøvik 30 Master i Teknologi -medieteknikk år Gjøvik 30 Master i medieteknikk år Gjøvik 30 Erasmus mundus Master i Color in Informatics and Media Technology (CIMET) 120 (HIG 90) Sted PL. Kommentar 2 år Internasj. (Gjøvik, Finland, Spania, Frankrike) Bachelor i ingeniørfag Data Studieretning: Drift av datasystemer Bachelor i Programvareutvikling år Gjøvik 20 Bachelor i Drift av nettverk og datasystemer år Gjøvik 20 Bachelor i Informasjonssikkerhet år Gjøvik 30 Bachelor i Medieteknologi Kommentar: Spesialisering i produksjon og bruk av digitale medier Oppstart når godkjenning foreligger NYTT: EU-finansiert utdanning i samarbeid med flere universiteter år Gjøvik 20 Lyses også ut med TRESordning år Gjøvik 20 Bachelor i Medieproduksjon år Gjøvik 20 Mulig med påbygning fra Årsstudium i medieproduksjon Bachelor i Mediedesign Kommentar: Fokus på grafisk design, informasjonsdesign, kommunikasjonsdesign, mediedesign, typografi, visuell kommunikasjon. Bachelor i Medie-management Kommentar: Medieproduksjon i kombinasjon med økonomi, markedsføring og ledelse år Gjøvik år Gjøvik 30 Årsstudium i Informasjonsteknologi 60 1 år Gjøvik 30 Årsstudium i Medieproduksjon 60 1 år Gjøvik 30 Mulig med påbygning til B i medieproduksjon Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 25/90

25 3.3 Avdeling for helse omsorg og sykepleie Avdelingen har spesielle utfordringer i å fange nye områder og behov i randsonen omkring de helsefaglige utdanningene. Områder, som utdanning i paramedicks, årsstudium i grunnlagsfag for medisinstudier, IKT som en integrert del av sykepleierutdanningen, har lenge ligget som utfordringer i forhold til utvikling av EVU og fleksible studier. Avdelingen bør gripe fatt i denne typen utfordringer og jobbe bevisst med dem i forhold til utvikling av fremtidige studietilbud. På andre områder har avdelingen kommet godt i gang, bl.a. oppbygging av aktivitet omkring Simuleringssenteret og Nasjonalt senter for omsorgsforskning Seksjon for sykepleie Sykepleie: Bachelor i Sykepleie har hatt stabilt opptak gjennom de senere årene. I år møtte det 158 studenter til heltidsutdanningen, (overbukket med 8) samt 20 til deltid Gjøvik, 13 til desentralisert utdanning i Nord Gudbrandsdal og Hadeland og 15 i Valdres. Det gir en økning på 20 studenter totalt fra året før. Søkningen til deltidsutdanning på Gjøvik er svært god. De desentraliserte deltidsutdanningene i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og Hadeland lyses ut hvert annet år, så disse er ikke planlagt utlyst i Det planlegges utlysning av en deltidsutdanning på Gjøvik, da med et opptak på ca 40 studenter. Sykepleierutdanningen har vært gjennom en reakkreditering i NOKUT, og seksjonen jobber nå med å oppfylle kriteriene NOKUT har gitt. Disse kriteriene går på kravet om minimum 20% ansatte med 1. kompetanse i fagmiljøet som tilbyr utdanningen. Søknaden vil bli sendt innen utgangen av oktober AIO-utdanningene: Videreutdanninger Anestesi-, Operasjon- og Intensivsykepleie (AIO- utdanningene) har tidligere vært tilbudt som oppdragsstudium. HiG tok opp studenter til ordinært studium i AIO fra høsten Fra og med studieåret 2007 er HiG tildelt 10 nye studieplasser til disse utdanningene. Studiet er 90 studiepoeng på heltid. Dvs. at en har basisbevilgning til 17 plasser. Søkningen til utdanningene er god: Anestesisykepleie 37 søkere til 4 plasser, operasjonssykepleie 26 søkere til 10 plasser og intensivsykepleie 32 søkere til 9 plasser. Med andre ord 23, studenter startet. Opptaket begrenses dessverre av for få tilgjengelige praksisplasser ved Sykehuset Innlandet HF. Frafallet er tradisjonelt svært lite ved disse utdanningene. Det har vært avholdt samarbeidsmøte med SIHF om disse utdanningene, og det er innledet samarbeid med Høgskolen i Hedmark om undervisning og gjennomføring av praksisstudier. Fra planlegges det felles utlysning og opptakskriterier med Høgskolen i Hedmark. Klinisk sykepleie Klinisk sykepleie har vært tilbudt som videreutdanning i to runder. Studiet er lyst ut med planlagt oppstart januar Palliativ omsorg Palliativ omsorg 60 studiepoeng (tidligere del 1 og del 2) vurderes overført til seksjon for sykepleie. Påbygging til bachelor i Sykepleie Påbygging til Bachelor i Sykepleie er et nyutviklet studietilbud som har sykepleiere med eldre sykepleierutdanninger som målgruppe. Disse har behov for å bygge på med emner fra eksisterende sykepleierutdanning for å kunne få utstedt Bachelor i sykepleie. Det er behov for en slik utdanning, bl.a for å kvalifisere flere sykepleiere til opptak til mastergrad. Studiet vil måtte tilpasses den enkelte søkers behov. Studiet startes etter behov. Master i Klinisk sykepleie Høgskolen har hatt fått akkreditering på Master i Klinisk sykepleie av NOKUT. Søknad om etablering er sendt Kunnskapsdepartementet, men departementet avventer akkreditering av Bachelor i Sykepleie før de vil gi godkjenning. Videreutdanninger i sykepleie vil etter hvert inngå som fordypningsområder i Master i klinisk sykepleie. Masterstudiet lyses ut med planlagt oppstart i 2008 forutsatt at godkjenning fra KD er klar. Høgskolen i Gjøvik - Styremøte nr 6/2007 Side 26/90