Styremøte nr. 6/2008

Transkript

1 Styremøte nr. 6/2008 Tid: Sted: Høgskolen i Gjøvik Innhold Beslutningssaker: Sak STY 69/08 Innkalling... 2 Sak STY 70/08 Saksliste... 3 Sak STY 71/08 Protokoll fra styremøtet nr. 5/ Sak STY 72/08 Studieportefølje for studieåret Sak STY 73/08 Budsjett 2010 satsingsforslag utenfor rammen Diskusjonssaker: Sak STY 74/08 Strategisk plan for Orienteringssaker: Sak STY 75/08 Status for kommende års budsjettarbeid Sak STY 76/08 Lokale lønnsforhandlinger Sak STY 77/08 PIU-prosessen Sak STY 78/08 Eventuelt Gjøvik 3. november 2008 Inge Øystein Moen, høgskoledirektør Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 1/44

2 Sak STY 69/08 Innkalling Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 6/2008 Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 2/44

3 Sak STY 70/08 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksliste Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 6/2008, sakene 69 78/08 Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 3/44

4 Sak STY 71/08 Protokoll fra styremøtet nr. 5/2008 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Forslag til protokoll fra styremøtet 25./ Høgskoledirektørens forslag til vedtak PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2008 Tid: Torsdag 25. september 2008 kl Fredag 26. September 2008 kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom Ørneredet Tilstede: Fra styret: Forfall: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, prorektor, styrets nestleder Ingegjerd Palmèr, ekstern representant John Retzius, ekstern representant, vara (gikk under sak 61/08) Jan Erik Svensson, ekstern representant Lars Erik Flatø, ekstern representant Snorre Danielsen, studentrepresentant Håvard Hanssen, studentrepresentant, vara Are Strandlie, ansatt, faglig personale Sigrid Wangensteen, ansatt, faglig personale Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn/adm personale (kom under sak 57/08) Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Cathrine Kildal, studentrepresentant Fra administrasjonen: Inge Øystein Moen, høgskoledirektør, Anne Aandalen, konsulent, styresekretær BESLUTNINGSSAKER: Sak STY 51/08 Godkjenning av innkalling til styremøte nr 5 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner innkalling til styremøte nr 5/2008, sakene 51-68/08 Enstemmig vedtatt Sak STY 52/08 Godkjenning av saksliste til styremøte nr 5 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner saksliste til styremøte nr 5/2008 Enstemmig vedtatt Sak STY 53/08 Protokoll fra styremøte nr 4/2008 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar protokoll for styremøte nr 4/2008, sakene 36-50/08 Enstemmig vedtatt Sak STY 54/08 Tertialrapport 2, 2008 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 4/44

5 Styret tar økonomirapport pr 2. tertial 2008 til etterretning Enstemmig vedtatt Sak STY 55/08 Årsplan for styrets arbeid Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar følgende årsplan for styrets arbeid: 1. styremøte/seminar - 25./ Tertialrapport inkludert strategiske satsinger Styrefokus kommende år/vedta årsplan for styrets arbeid Orientering opptakstall 2. styremøte / seminar styreseminar med HiL og HH, og styremøte ) Status for kommende års budsjettarbeid Strategisk studieportefølje Orientering etter årets lokale lønnsforhandlinger 3. styremøte Vedta budsjett for neste år 4. styremøte/studietur 05./ utenfor høgskolen Årsrapport 2008 med planer for 2009 og godkjenning av regnskap for 2008 Kvalitetsrapport 2008 Strategiplan - rullering Vedtak vedr strategiske satsinger 2009 Fastsette møtedatoer kommende år (høst og vår) 5. styremøte Rullering langtidsbudsjett Orientering søkertall 6. styremøte Rapport 1. tertial Evaluering av styrets arbeid I tillegg til ovennevnte saker/temaer vil det i hvert styremøte bli gitt orientering om status PIU og andre aktuelle saker fra sektoren Enstemmig vedtatt Sak STY 56/08 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar forslag til nye retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og samarbeid med andre virksomheter med virkning fra Enstemmig vedtatt Sak STY 57/08 Avdeling for ingeniørfag (ING) navneendring Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret endrer navn på Avdeling for ingeniørfag til Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Engelsk betegnelse: Faculty of Technology, Economy and Management Student Håvard Hanssen fremmet nytt forslag til vedtak: Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 5/44

6 Avdeling for ingeniør, teknologi og ledelsesfag (Faculty of Engineering, Technology and Management)Forslaget falt mot 1 stemme Vedtak: Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble vedtatt mot 1 stemme DISKUSJONSSAKER: Sak STY 58/08 Planprosess Strategisk plan Sak STY 59/08 Studieportefølje Sak STY 60/08 HiG s lønnspolitikk ORIENTERINGSSAKER: Sak STY 61/08 PIU-prosessen Rektor orienterte muntlig om prosessen. Styret kom med innspill til ledelsen til den videre prosessen. Sak STY 62/08 Tall for frammøte ved studiestart 2008 Høgskoledirektøren orienterte Sak STY 63/08 Campusutvikling Høgskoledirektøren orienterte Sak STY 64/08 Nye akkrediterte studieprogram ved HiG Høgskolen i Gjøvik har fått følgende studier godkjent av NOKUT: PhD i Information Security Master i klinisk sykepleie Sak STY 65/08 Aktuelle tema i UH-sektoren høsten 2008 Styret satte pris på orienteringen, og ønsker i fortsettelsen en halvårig orientering. Sak STY 66/08 Fokus på interne enheter Orientering på biblioteket og på IT-tjenesten Sak STY 67/08 Brev fra KD av 18. juli 2008 om lederlønn Sak STY 68/08 Eventuelt Høgskoledirektøren orienterte: 1. Studie- og forskningsdirektør Iver E Jensen har fått permisjon i ett år fra 1.oktober 2008 for å være daglig leder i det nyetablerte Nasjonalt senter for komposittmaterialer på Raufoss. Førstelektor Gunn Rognstad vil være vikar. 2. Dekanstillingen ved IMT har vært utlyst med frist 15.september 2008, det er innkommet 3 søknader, hvorav er 2 interne. 3. Høgskoledirektøren er oppnevnt av UHR til å sitte i et utvalg som skal vurdere tiltak mot korrupsjon og andre uetiske handlinger i høyere utdanning. 4. Representanter for HiG deltar i et samarbeidsforum med Gjøvik kommune, næringslivet og SOPP for å få fram tiltak som fremmer Gjøvik som studentby. 5. Klagenemndas møte 18.september Det er et økende problem med forsøk på juks fra studenter i forbindelse med eksamener 6. Vi har vært positivt synlige i media mange ganger den siste tiden Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 6/44

7 Rektor orienterte: 1. Rektor har deltatt i et internt arbeidsutvalg i NOKUT som har utarbeidet forslag til nye kriterier til evalueringssystem for kvalitetssikring. Disse er nå vedtatt av NOKUTs styre og er ute på høring. NOKUT forventer å starte evalueringssyklus 2 tidlig i 2009, og HiG må forvente å få besøk tidlig. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 7/44

8 Sak STY 72/08 Studieportefølje for studieåret Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Notat: Studieportefølje for studieåret Tabell med oversikt over studier ved HiG Sammendrag Framlegget gjelder statlig finansierte studier ved Høgskolen i Gjøvik for Høgskolens studieportefølje for statlig finansierte studier skal i henhold til årshjulet behandles av høgskolestyret i forbindelse med utlysning av studier for kommende studieår. Denne saken foreslår konkrete endringer i studieporteføljen for studieåret Det er ikke foreslått store endringer for kommende studieår, men det er verdt å merke seg at PhD-utdanningen starter opp, at Master i klinisk sykepleie starter opp og at flere utdanninger enn tidligere nå tilbys fleksibelt. Det foreslås opprettet et nytt studium ved Avdeling for informatikk og medieteknikk Årsstudium i mediemanagement. Saksopplysninger Det er laget et notat som drøfter den eksisterende studieporteføljen innenfor de statlig finansierte studiene i forhold til neste års utlysning (vedlagt). For hver avdeling er det innarbeidet en kort drøfting av studieporteføljen i lys av utviklingen i søkertall og prosesser som avdelingen er inne i. For hver avdeling er det satt opp en tabell over de studiene som er planlagt lyst ut i forhold til studieåret Notatet er utarbeidet i samarbeid med ledelsen ved høgskolen og de føringer høgskolestyret har gitt. Vurdering Generelt har høgskolen fortsatt en utfordring i å omstille seg i forhold til nye målgrupper og fleksibilisering av utdanningene våre. Det er også viktig at høgskolen er i stand til å ta nye utfordringer knyttet opp mot nasjonale og regionale satsinger i randsonen av den ordinære virksomheten. Det er viktig for høgskolen å satse på etter- og videreutdanning. Innenfor dette markedet er det et stort potensial. Avdelingene ble i fjorårets styresak om studieporteføljen pålagt å jobbe systematisk med utvikling av nye fleksible studiemodeller som kan tilbys som etter- og videreutdanninger (STY 59/2007). Det er verdt å merke seg at blant høgskolens etter- og videreutdanningstilbud er det nå utviklet en videreutdanning i nettpedagogikk, en utdanning som vil være svært relevant også for høgskolens egne ansatte som skal tilrettelegge fleksible studier. Flere studier, videreutdanninger og kurs er dessuten tilrettelagt fleksibelt i løpet av det siste året. Ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse er det ingen direkte endringer i studieporteføljen, men følgende forhold kan trekkes frem: Bachelor i økonomi og ledelse lyses ut også som fleksibelt studium Årsstudium i landmåling lyses ut også som fleksibelt studium Ved Avdeling for informatikk og medieteknikk er det foreslått følgende endringer: PhD i informasjonssikkerhet er akkreditert av NOKUT og starter opp Det etableres nytt studium: Årsstudium i mediemanagement Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 8/44

9 Ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie er det følgende endring: Bachelor i sykepleie, deltid, lyses ut som utdanning på Gjøvik (ikke desentralisert) Master i klinisk sykepleie starter opp i januar 2009 Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg trinn II lyses ikke ut Videreutdanning i aldring og eldreomsorg lyses ikke ut Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar: 1. Studieporteføljen for statlig finansierte studier ved Høgskolen i Gjøvik for studieåret utlyses i henhold til vedlagte tabell: a. PhD i informasjonssikkerhet starter opp b. Master i klinisk sykepleie starter opp c. Bachelor i økonomi og ledelse lyses ut som fleksibelt studium over 4 år d. Bachelor i sykeleie, 4 år, lyses ut som deltidsutdanning på Gjøvik e. Årsstudium i landmåling lyses ut som fleksibelt studium over 2 år f. Det etableres et nytt studium med oppstart høsten 2009: Årsstudium i mediemanagement, aktuelt for innpassing i Bachelor i økonomi og ledelse 2. Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg trinn II lyses ikke ut. 3. Videreutdanning i aldring og eldreomsorg lyses ikke ut. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 9/44

10 Vedlegg1 Sak STY 72/08 Studieportefølje for statlig finansierte studier ved Høgskolen i Gjøvik studieåret Høgskolestyret ved Høgskolen i Gjøvik vedtar følgende utlysning av studier for studieåret : PhD- utdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar PhD i informasjonssikkerhet IMT 3 år Gjøvik NYTT! Masterutdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Master i informasjonssikkerhet IMT år Gjøvik 30 Tilbys også på deltid Master i medieteknikk IMT år Gjøvik 30 Tilbys også på deltid Erasmus Mundus: Master i Color in Informatics and Media Technology (CIMET) IMT år Int. I samarbeid med Finland, Spania og Frankrike, HiG bidrar med 90 SP. Master i klinisk sykepleie HOS år Deltid 30 NYTT! Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet (MHPCC) HOS år Deltid 40 Opptak høsten 2009, oppstart januar 2010 Bachelorutdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Konstruksjon Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Prosjektstyring og ledelse Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Landmåling Bachelor i ingeniørfag Elektro Studieretninger: Elektronikk/microData, Trådløs kommunikasjon, Industriell elektronikk automatisering, elkraft (fleksibel) TØL år Gjøvik 30 TØL år Gjøvik 30 TØL år Gjøvik 20 TØL år Gjøvik 20 Y-vei til elektroingeniør TØL år Gjøvik 15 Spesiell opptaksvei. Studentene inngår i elektrostudiene Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 10/44

11 Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i ingeniørfag Industriell design og teknologiledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor ingeniørfag Fleksibel ingeniørutdanning. Mulighet til spesialisering i Bygg - prosjektstyring og ledelse, Elektro- elkraft og Industriell design og teknologiledelse TØL år Gjøvik 20 TØL år Gjøvik 30 Bachelor i teknologidesign og ledelse Kommentar: Fokus på produktutvikling, design og teknologiledelse Bachelor i geomatikk Kommentar: Fokus på landmåling, stikking, terrengmodellering, arealplanlegging, jus, GPS og GIS TØL år Gjøvik 20 TØL år Gjøvik 15 Bachelor i økonomi og ledelse TØL år Gjøvik 40 Bachelor i økonomi og ledelse TØL år Fleksibel NYTT! Bachelor i ingeniørfag data Studieretning: Drift av datasystemer IMT år Gjøvik Bachelor i programvareutvikling IMT år Gjøvik Bachelor i drift av nettverk og datasystemer IMT år Gjøvik Bachelor i informasjonssikkerhet IMT år Gjøvik Bachelor i medieteknologi Kommentar: Spesialisering i produksjon og bruk av digitale medier IMT år Gjøvik Bachelor i medieproduksjon IMT år Gjøvik Bachelor i mediedesign Kommentar: Fokus på grafisk design, informasjonsdesign, kommunikasjonsdesign, mediedesign, typografi, visuell kommunikasjon Bachelor i mediemanagement Kommentar: Medieproduksjon i kombinasjon med økonomi, markedsføring og ledelse IMT år Gjøvik IMT år Gjøvik Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 11/44

12 Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i sykepleie, heltid HOS år Gjøvik 150 Bachelor i sykepleie, deltid HOS år Gjøvik 40 Bachelor i radiografi HOS år Gjøvik 30 Videreutdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Videreutdanning i geografiske informasjonssystemer Videreutdanning i elkraft (i samarbeid med KAU og HiØ) TØL 60 1 år Gjøvik 15 TØL 60 2 år Gjøvik 15 HiG ansvar for 15 SP Videreutdanning i anestesi- sykepleie HOS 90 1,5 år Gjøvik 10 Videreutdanning i operasjonssykepleie HOS 90 1,5 år Gjøvik 10 Videreutdanning i intensivsykepleie HOS 90 1,5 år Gjøvik 10 Videreutdanning i veiledning HOS 60 2 år Samling 30 Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg, trinn I Videreutdanning i ledelse av nettverksmøter HOS 30 1 år Samling 30 HOS 30 1 år Samling 30 Årsstudier Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Årsstudium i økonomi og ledelse TØL 60 1 år Gjøvik 20 Inngår som 1. år i bachelor Årsstudium i landmåling TØL 60 1 år Gjøvik 20 Årsstudium i landmåling TØL 60 2 år Fleksibel 20 NYTT! Årsstudium i teknologidesign TØL 60 2 år Gjøvik 10 Deltid, utvalgte emner av heltid, kan bygges ut til bachelor Årsstudium i egis TØL 60 2 år Fleksibel 15 Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi IMT 60 1 år Gjøvik 30 Årsstudium i medieproduksjon IMT 60 1 år Gjøvik 30 Inngår som 1. år i bachelor Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 12/44

13 Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Årsstudium i mediemanagement IMT 60 1 år Gjøvik 30 NYTT! Inngår som 1. år i bachelor Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 13/44

14 Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad Vedlegg 2 Sak STY 71/08 NOTAT: Studieportefølje for statlig finansierte studier ved Høgskolen i Gjøvik studieåret Innledning Dette notatet drøfter de ulike studieprogrammene med henblikk på at styret ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal ha vedtatt studieporteføljen for studieåret Notatet er basert på innspill og tilbakemeldinger fra avdelingene og styret og omhandler de statlig finansierte studiene. For hver avdeling er det innarbeidet en kort drøfting av studieporteføljen samt forslag til vedtak for kommende studieår i form av en tabell med de aktuelle studiene som skal lyses ut. Avdelingene har ulike utfordringer og problemstillinger. Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) gjennomgikk store omstillinger og etablering av flere nye studier i studieåret Ingeniørutdanningene har i 2008 vært gjennom en evaluering av NOKUT, og fleksibel ingeniørutdanning er startet høsten Ved Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) ble det også gjort noe del omlegging i I 2008 ble PhD utdanning i informasjonssikkerhet akkreditert av NOKUT. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) har fått bachelorutdanningen i sykepleie reakkreditert av NOKUT, og Master i klinisk sykepleie kunne starte opp høsten 2008 etter at søknad om etablering ble innvilget fra Kunnskapsdepartementet (KD). Avdelingenes utfordringer reflekteres gjennom ulik detaljgrad i omtalene av de ulike enhetene. Som del av kvalitetssystemet ved HiG er to studier hvert år gjenstand for intern syklisk evaluering i regi av høgskolens Studienemnd. Sist studieår omfattet dette Master i medieteknikk og Bachelor i teknologidesign og ledelse. Komiteenes anbefalinger for videre arbeid er lag inn under hhv. IMT og TØL. De fullstendige rapportene legges ikke ved, men er tilgjengelige for styret. 2.0 Nasjonale trender i utdanningsmarkedet De senere års nedgang i søking til høyere utdanning ser ut til å ha snudd. Utviklingen henger bl.a. sammen med økningen i alderskullene som utgjør de viktigste søkergruppene i Nasjonalt opptak, og uten det gode arbeidsmarkedet i Norge ville en sannsynligvis opplevd en økning i søketallet. 61,4 % av de som søker høyere utdanning i Nasjonalt opptak i 2008 er kvinner. Utdanningstyper som har tilbakegang nasjonalt, er bl.a. realfagstudier (1,6 %) og sykepleierutdanning (7,8 %). 3.0 Utviklingstrekk ved HiG i 2008 HiG har for tredje år på rad en vekst i søkertallene, i år på ca 20 %. Samordna Opptak øker med ca 3 % i forhold til i fjor, mens det lokale opptaket øker med ca 30 % hvis vi sammenligner med tallene på samme tid i fjor. TØL har en vekst på ca 25 % totalt. Det er 132 søkere til forkurs for ingeniørutdanningen. Fleksibel ingeniør har ca 100 søkere. Bachelor i økonomi og ledelse har i år 30 førsteprioritetssøkere. Det vurderes til å være et godt tall siden utdanningen i år ligger i det samordna opptaket og man nå her kun operere Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 14/44

15 med de som har HiG som førstevalg. I tillegg til søkerne på bachelor er det i år 28 søkere til årsstudiet i økonomi og ledelse. Ingeniørutdanningene holder seg på samme nivå som i fjor, med unntak av elektro som øker både på ordinær utdanning og Y-vei. IMT har en markant vekst i år. Søkertallene øker med 27 %. Alle datautdanningene har god økning. Begge masterutdanningene har også god søkning i år. Det var 42 søkere til MIS (Master i informasjonssikkerhet) og 18 søkere til Master i medieteknikk (MMT). I tillegg tas det opp internasjonale søkere, og det skal tas opp studenter til Master of Color in Informatics and Media Technology (CIMET). Medieutdanningene holder seg omtrent på nivået fra i fjor. HOS har en søknadsøkning på 18 % fra i fjor. Bachelor i radiografi har i år 53 førsteprioritetssøkere mot 38 på tilsvarende tidspunkt i fjor. Heltids sykepleie ligger omtrent på samme nivå som i fjor, men det er en markant økning til deltid sykepleie på Gjøvik med 87 søkere. De desentraliserte sykepleierutdanningene er omtrent som i fjor. Videreutdanningene har god søkning. Master i klinisk sykepleie hadde 50 søkere. Fremmøtetallene viser noe av det samme bildet, men det faller av en god del søkere, spesielt til de studiene som krever tillegg i realfag fra videregående skole. Samlet sett møtte 854 nye studenter til studiestart i år, mot 699 i fjor. Dette er en oppgang i oppmøtetall på 22 %. Utfordringene for høgskolen som helhet ligger spesielt i å videreutvikle fleksible studietilbud (nettbaserte og samlingsbaserte) som kan tilbys til andre og nye målgrupper. Mange kurs- og etterutdanningstilbud er nå tilrettelagt nettbasert/fleksibelt, og det jobbes videre med alternativ organisering av tilbudene. Alle avdelingene har også utfordringer i å møte et voksende EVU marked ved å ta utfordringer gjennom nasjonale satsinger og nye behov og muligheter i randsonen av vår ordinære virksomhet. 3.1 Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) Avdelingen er organisert i fem seksjoner; Seksjon for allmennfag, Seksjon for bygg, Seksjon for geomatikk, Seksjon for elektro og Seksjon for teknologi og ledelse. Fleksibel ingeniørutdanning omtales for seg Seksjon for byggfag Byggstudiene ble lagt om til en ny modell i Denne besto i å splitte opp studieretningene i fire selvstendige studier: Bachelor i ingeniørfag Bygg, konstruksjon, Bachelor i ingeniørfag Bygg, prosjektstyring og ledelse, Bachelor i ingeniørfag Bygg, vann og avløpsteknikk og Bachelor i ingeniørfag Bygg, landmåling. Pga. dårlig søkning, ble studiet i vann- og avløpsteknikk ikke startet i fjor. Fra høsten 2008 ble dette studiet lagt inn i fleksibel ingeniørutdanning, som foreslått i fjor, og startet opp med 6 studenter. Bygg, konstruksjon har hatt stor fremgang i 2008; 27 studenter møtte i 2008 mot 19 i fjor, mens både prosjektstyring og landmåling har gått noe tilbake. Landmåling kjøres i tett relasjon til Årsstudiet i landmåling og Bachelor i geomatikk, slik at det ikke medfører merbelastning å tilby studiet til få søkere. TRESutdanningene har hatt tilbakegang i 2008, til sammen møtte 12 studenter i høst mot 16 i fjor. Byggingeniørstudiene har samlet sett noe nedgang i oppmøtetallene fra i fjor. Det er per i dag 52 nye studenter på de tre byggstudiene som startet opp (inkludert TRES). I fjor var det 56 studenter som Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 15/44

16 begynte. I tillegg kommer byggstudentene som startet opp på fleksibel ingeniørutdanning med til sammen 25 studenter, noe som gjør den samlede søkningen til HiGs byggstudier svært god også i Bygg har vært gjennom en stor omlegging av sine studier og har etter hvert etablert et solid nettverk med næringslivet i regionen. På grunn av begrensning i antall praksisplasser er det i år gjort avtale med EBA (Entreprenørforeningen for Bygg og Anlegg), om å ta opp maks.20 studenter hvert år på Prosjektstyring og ledelse. Bygg opplever nå at alle studieplassene på Prosjektstyring og ledelse er fylt opp fordi det i løpet av høsten har foregått overflyttinger fra andre studieprogrammer internt, men også fra andre høgskoler. Studenter fra Fagskolen gis fritak i 40 stp og får nå tilbud om å ta Bachelorgraden på to år. En egen framdriftsplan er laget for disse studentene. I høst er det fire studenter som følger dette opplegget Seksjon for elektrofag Bachelor i ingeniørfag Elektro Bachelor i ingeniørfag Elektro hadde samlet sett en svak nedgang i oppmøtet i forhold til i Det møtte 13 studenter til studiestart høsten 2008; 9 på elektro og 4 på elektro TRES. I 2007 møtte det totalt 14 studenter; 8 på elektro og 6 på elektro TRES. Fagmiljøet har også her jobbet med å etablere bransjekontakt og er i god dialog med et nettverk av elektro- bedrifter. Avdelingen har foreløpig ikke lagt inn læring i bedrift i fagplanen for elektroutdanningene. Det er utviklet en egen studiemodell tilpasset elever med fagbrev innen elektro fra videregående skole, Y-vei. Det møtte 9 studenter til denne modellen i 2008, det samme antall som i Studiet er fortsatt i en utvikling og prøvefase for å høste erfaring med hvordan denne studentgruppen vil klare seg gjennom ingeniørutdanning. Avdelingen har utviklet et fleksibelt studietilbud innen elkraft i samarbeid med bl.a. Karlstad Universitet og Høgskolen i Østfold. HiGs bidrag til denne utdanningen er 15 studiepoeng. Dette opplegget er tenkt både som et fleksibelt videreutdanningstilbud, men også som en mulig spesialisering for ordinære campusstudenter. Elkraft er også et av de områdene det har vært innmeldt behov for fra næringslivet i forbindelse med Oppland fylkeskommunes kompetansemotorprosjekt. Studiet vil derfor tilbys både som en del av den nye fleksible ingeniørutdanningen og også som et selvstendig deltids videreutdanningstilbud. I tillegg vil campusstudenter kunne ta tilbudet som tredje året i ingeniørutdanningen i elektro. Det er fremdeles behov for omstillinger innenfor elektroutdanningen. Det er forholdsvis få studenter totalt å fordele på de eksisterende tre studieretninger (ca 50 fordelt på alle tre år), i tillegg foreslås elkraft som en ny spesialisering. Studiene sliter også med noe frafall både etter studiestart og i forhold til frafall fra søknad til opptak. Avdelingen jobber aktivt for at antall studenter ved elektrostudiene skal øke. Det vil derfor i tiden fremover settes fokus på markedsføring, målgruppeanalyse og studiets profil. Markedet for elektroingeniører er godt for tiden. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 16/44

17 Bachelor i ingeniørfag Energiteknikk Studiet ble stanset midlertidig fra studieåret , på bakgrunn av at det da kun var 5 søkere ved søknadsfristens utløp. En forutsetning for å få startet studiet var også finansiering fra næringslivet. Dette var ikke på plass ved utlysningen for 2008, slik at studiet heller ikke da ble utlyst. Finansiering er nå på plass gjennom Eidsiva professoratet, og fagmiljøet jobber med å finne de rette personer. Nytt studie vil først være på plass via Samordna Opptak høsten 2010, og da i samarbeid med energibransjen. Et evt. lokalt opptak vil kunne bli vurdert gjennomført i forkant av dette Seksjon for teknologi og ledelse Bachelor i ingeniørfag - Industriell design og teknologiledelse (IDT) Bachelor i ingeniørfag - Industriell design og teknologiledelse (IDT) hadde høyere fremmøtetall i år enn i fjor; 20 studenter mot 10 i fjor. Studiet er basert på fordypning i realfag og gir studentene grunnlag i styrkebergning av produkter/konstruksjoner. Bachelor i økonomi og ledelse (ØKLED) BI fattet vedtak om nedleggelse av BI Gjøvik i desember Høgskolen fikk utfordring fra næringsliv og offentlige myndigheter i regionen om å etablere et studietilbud som kunne videreføre økonomi og ledelsesutdanning på Gjøvik. Dette resulterte i etablering av en Bachelor i økonomi og ledelse og et årsstudium i økonomi og ledelse. På tross av at studiet bare ble lyst ut gjennom lokalt opptak var det god søkning i 2007; 55 studenter møtte til studiestart. Høsten 2008 møtte hele 63 studenter, 41 på bachelorutdanningen og 22 på årsstudiet. Dette gjør studiene innen økonomi og ledelse til de mest søkte ved avdeling TØL. Årsstudium i økonomi og ledelse Studiet ble, som ØKLED, startet første gang i fjor. Ved studiestart høsten 2008 møtte 22 studenter til årsstudiet. Årsstudiet kan inngå i BA-ØKLED. Hovedutfordringen omkring studietilbudene i økonomi og ledelse er knyttet til rekruttering av et stabilt fagmiljø med førstekompetanse. Fleksibel økonomi og ledelsesutdanning (4 år deltid) Fra høsten 2009 gis det også tilbud om 4 årig bachelorutdanning fagområdet økonomi og ledelse. Studiemodellen er først og fremst rettet mot voksne folk som er i arbeid, men den er også et ledd i en større fleksibilisering av utdanningene våre med utvikling av ulike nettbaserte emner og studietilbud. Bachelor i teknologidesign og ledelse (TDL) Bachleor i Teknologidesign og ledelse (TDL) hadde en oppgang i fremmøtetallet høsten 2008; 22 i år mot 17 i fjor. Dette fagområdet har kommet lengst i å knytte praksis opp mot utdanningen, og det jobbes tett med relasjonsbygging både mot industrimiljøet på Raufoss og mot TOTAL-gruppen. Utdanningen består av en stor andel samfunnsvitenskapelige emner og har mye til felles med BA økonomi og ledelse. TDL baserer seg ikke på realfagsfordypning, men framstår som en profesjonsutdanning med fokus på design, kultur og estetikk i et samfunnsmessig perspektiv der økonomi, ledelse og anvendelse av teknologiske verktøy inngår. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 17/44

18 Årsstudium i teknologidesign Årsstudiet i teknologidesign består av eksisterende emner i bachelorutdanningene IDT og TDL og kan tilpasses deltidsstudenter som er i arbeid. Studiet vil slik sett være en rekrutteringsvei til bachelorutdanningene og kan også være del av etterutdanning for bachelorkandidater fra andre studier. Høsten 2008 møtte bare 2 studenter, mot 7 i fjor Seksjon for geomatikk Bachelor i geomatikk Bachelor i Geomatikk hadde likt oppmøte som i fjor, 11 studenter. Bachelorstudiet har fortsatt for lav rekruttering, men fagmiljøet jobber aktivt på flere plan for å bedre dette. Studentene er svært ettertraktet i næringslivet, men få studenter vet hva geomatikk er. Studiet har fokus på landmåling, stikking, terrengmodellering, arealplanlegging, jus, GPS og GIS. Ingen av årets nye studenter på studiene har for øvrig sluttet til nå. Bachelorstudiet har stor grad av samkjøring med årsstudium i landmåling og videreutdanningen i GIS. Det samlede antall studenter er derfor forsvarlig i forhold til å opprettholde studiene. Alle studentene som ble uteksaminert fra bachelorutdanningen fikk jobbtilbud før de var endelig ferdige med utdanningen. Behovet for personer med denne typen fagbakgrunn forventes å øke i årene som kommer. Nylig har fagmiljøet blitt tildelt et nytt Leonardoprosjekt (EU-finansiert) for videreutvikling av studiet i samarbeid med partnere fra 8 europeiske land. HiG er koordinator for prosjektet, og tildeling av slike prosjekter er en stor anseelse for fagmiljøet på HiG. Årsstudium i landmåling Årsstudium i landmåling har hatt en ned gang i studentfremmøtet høsten 2008 og det møtte i høst 8 studenter, mot 14 i fjor. Videreutdanning i geografiske informasjonssystemer Til studiestart høsten 2008 møtte 4 studenter, det samme antall som i fjor. Årsstudium egis Fagmiljøet har utviklet videre et nettbasert fleksibelt årsstudium innen egis som nå kjøres for andre året. I andre studieår er det 8 studenter. Årsstudium egis har høsten nye studenter. Fra høsten 2009 tilbys også fleksibelt Årsstudium i landmåling nettbasert, dvs over 2 år. I tillegg er opptakskravene endret, slik at nå kan søkere med generell studiekompetanse også kan komme inn Fleksibel ingeniørutdanning (4 år deltid) Fleksibel ingeniørutdanning er en av utdanningene med best søkning ved årets opptak. Det var i alt prioritetssøkere, 46 fikk tilbud; 8 på elektro/elkraft, 13 på bygg/prosjektstyring/ledelse, 6 på bygg/landmåling, 6 på bygg/vann/avløpsteknikk og 13 på industriell design/teknologiledelse. 43 studenter startet. Studentene er fordelt i grupper på Gjøvik (32 studenter), på Tynset (4 studenter), på Vinstra (2 studenter), og i Bodø (5 studenter). Søkere som manglet fordypning i realfag, 3MX og 2FY, har fått tilsagn om studieplass fra neste studieår dersom realfagskravene innen da er oppfylt. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 18/44

19 Studiemodellen er et ledd i en større fleksibilisering av flere av ingeniørutdanningene med utvikling av ulike nettbaserte emner og studietilbud. Prosjektet inngår også som en del av Oppland Fylkeskommunes Kompetansemotorprosjekt. Studiet er tenkt finansiert gjennom høgskolens basisbevilgning og studiepoengproduksjon. Utviklingen av fleksibel ingeniørutdanning har vært eksternt finansiert med kr ,- fra Strategiske midler og kr ,- fra NUV (Norgesuniversitetet). Det arbeides for tiden med en modell for å se på hvordan utgiftene til samlingene skal dekkes. Fleksibel ingeniørutdanning er organisert som et prosjekt med prosjektleder fra Byggseksjonen. I tillegg er det engasjert en person i 50 % stilling med ansvar for nettpedagogikk og for opplæring av lærere i bruk av ulike produksjonsverktøy. Det virker som at Fleksibel ingeniørutdanning er et attraktivt studietilbud. Avdelingen opplever stor etterspørsel etter studiet fra folk over hele landet. Det ser ut som at studiemodellen kan bidra til å utdanne studenter innenfor VAR og Elkraft som i dag ikke er attraktive studietilbud for 18-åringene. Fleksibel ingeniørutdanning bidrar dermed med å utdanne studenter med en kompetanse som er svært etterspurt i næringslivet Forkurs for ingeniørutdanningen Forkurs for ingeniørutdanningen er et ettårig kvalifiseringsløp for å bli tatt opp til ingeniørutdanninger. Høgskolen i Gjøvik tok over denne utdanningen fra Fagskolen Gjøvik (FIG) i I 2006 møtte det 55 studenter til studiestart, mens det i 2007 bare møtte 37. Høsten 2008 møtte 41 studenter, altså en svak oppgang fra i fjor. 10 studenter av de som fullførte (av totalt ca. 30 studenter) våren 2007 startet opp som studenter på ingeniørutdanningene ved HiG. Det er også jobbet med å gjøre forkurset mer fleksibelt slik at målgruppen kan utvides til studenter som er i jobb eller ikke har mulighet til å følge studiet på heltid på Campus. En slik modell har en merkostnad som i så fall må dekkes inn. Høgskolen bruker ca 2 mill kr på dette tiltaket. Studentene produserer ikke studiepoeng og gir dermed ingen inntekter for HiG. Det er derfor en hovedutfordring å få flest mulig av studentene til å begynne på ingeniørutdanning ved HiG. Avdelingen ønsker å videreføre tilbudet etter samme modell også neste år. På kort sikt vil ikke avdelingen jobbe videre med en fleksibel modell, da denne vil innebære økte kostnader. Avdelingen må i løpet av kommende studieår foreta en evaluering av helheten i forhold til ulike veier inn til ingeniørutdanningen og se forkurset opp mot andre alternativer som utvidet y-vei for andre studieretninger, TRE-semesterordningen. Innpassing av fagskoleteknikkere og andre alternativer Innpassing og avkorting av studieløp for fagskoleteknikere Tekniske fagskoler har etter reformen i 2004 fått en ny og klar status som utdanninger som går utover videregående skoles nivå, men er ikke forskningsbasert og gir ikke studiepoeng. Noen høgskoler (Agder, Vestfold og Buskerud) har begynt et arbeid med å finne løsninger for innpassing og avkorting av studieløp for fagskoleteknikere. De fleste linjene fra fagskolen kan gi realkompetansefritak for emner i Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 19/44

20 ingeniørutdanningen med ca studiepoeng, hovedsakelig innenfor de tekniske fagene. Fagskoleteknikerne er generelt svakere i realfagene enn studenter med vanlig opptaksgrunnlag. Fagskolen i Gjøvik er svært opptatt av at HiG skal få til en slik innpassingsmodell, helst med avkorting av 60 SP (ett år) som kan tilbys fra og med studieåret HiGs ambisjon er å være blant de beste i Norge på god innpassing av fagskoleutdanning. Erfaringene så langt er at det er flest byggstudenter blant de som har fått avkortet studieløp Syklisk evaluering av Bachelor i teknologidesign og ledelse Med henvisning til rapporten, gjengis her Kap. 1: ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING AV BACHELOR I TEKNOLOGIDESIGN OG LEDELSE: Komiteen opplevde at det var en god dialog med ledelse, ansatte og studenter i evalueringsprosessen. Gruppene var godt forberedt og engasjerte i intervjusituasjonen. Navnet Bachelor i teknologidesign og ledelse (TDL) dekker studiets innhold på en god måte, og kommuniserer godt med dagens utdanningssøkende. Her har det vært en positiv utvikling siden 2004, men komiteens synspunkt er at det fortsatt må arbeides målbevisst med å videreutvikle studiets profil og identitet i forhold til ingeniørstudiet. Det er viktig med fortsatt fokus på markedsføring av studietilbudet, og at en sammen med markedsteamet vurderer tiltak for å øke interessen for utdanningen. Studieplanen er formelt godkjent av Studienemnda, og komiteen vil trekke fram at studieplanen 2008/09 har et klart formulert læringsutbytte, og at den tydelig beskriver muligheter for videre studier eller yrkesutøvelse. Det er god variasjon i bruk av vurderingsformer. Etter komiteens vurdering har de faglige ressurser en rimelig størrelse, og krav til førstekompetanse er også tilfredsstilt. Komiteen prioriterer følgende oppfølgingspunkter: Tatt i betraktning at Læring i bedrift er sentralt i markedsføringen av studieprogrammet, mener komiteen at denne delen av studieprogrammet må gjennomgås med tanke på grunnleggende forbedringer. Dette innebærer å utvikle et bredt engasjement fra de ansatte, at aktivitetene er strukturert på en god måte, og at de gjensidige forventingene mellom alle aktørene er avklart. Avdelingen bør vurdere å sette av en dedikert stillingsressurs som koordinerer logistikken knytte til Læring i bedrift, for å sikre et bedre samsvar mellom studieplanens praksisbeskrivelse og reell gjennomføring. Det team av lærere som er involvert i utdanningen bør samhandle i større grad, slik at studentene oppfatter programmet mer helhetlig og samkjørt i forhold til struktur, krav og metoder i studieprogrammet. Ledelsen må sørge for at kvalitetssystemet anvendes systematisk. Det er et rimelig samsvar mellom opptakskrav og studiets faglig innhold. Komiteen vil likevel anbefale at det gjennomføres analyser for å utvikle tiltak som kan styrke studiepoengproduksjonen og øke gjennomstrømmingen. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 20/44

21 Fagmiljøet må sikre at emnenes forutsetter-krav og bygger på organiseres slik at den faglige progresjon synliggjøres i tråd med bachelorforskriftens krav til bredde og fordypning. Komiteen trekker også fram: Avdelingen bør videreutvikle plan for kompetanseutvikling. Prosjekt som metode i undervisningen synes å være i overensstemmelse med studiets intensjon, men dette krever imidlertid at en satser sterkere på å utvikle både fagpersonalets og studentenes kompetanse på denne metodikken. En bør bygge studentenes kompetanse om og erfaring med anvendelse av vitenskapelig metode på en mer strukturert og planmessig måte gjennom mer involvering i forskningsbasert undervisning. Komiteen anbefaler større bruk av ekstern-/tilsynssensor for å styrke kvalitetssikringen av eksamensordninger. Avdelingen bør vurdere å styrke aktivitetene i tilknytning til maskinlaboratoriet for TDLstudentene. Tilbudet av valgbare emner må være reelt. Potensialet som ligger i den gode industrikontakten bør utnyttes i økt forskningsaktivitet. Statusrapport om implementering av oppfølgingspunktene ovenfor forventes rapportert fra studieprogramansvarlig til studienemnda i forbindelse med revisjon av studieplanen Sluttbemerkninger og forslag til studieportefølje TØL Ved avdeling for teknologi, økonomi og ledelse har de rammeplanbaserte ingeniørutdanningene (studieprogram Bygg, Data, Elektro og Maskin) i 2007 vært igjennom en evalueringsprosess i regi av NOKUT. I Institusjonsrapporten skriver NOKUT at HiG har ingeniørutdanningen som et strategisk område og ING (nå TØL) har utarbeidet konkrete og tydelige mål og handlingsplaner for sin virksomhet. Gode og langsiktige kontrakter er bygd opp mot næringslivet. Det faglige nivået har stort sett blitt vurdert som godt. Det studiesosiale miljøet oppleves av studentene som godt (s. 53). Økt rekruttering og gjennomstrømning trekkes fram som noen av hovedutfordringene framover. TØL har hatt en positiv søkerutvikling også dette året. Totalt var det 291 studenter som møtte ved studiestart i 2008, mot 226 i fjor. Det er forventet at søkningen til teknologi- og ingeniørutdanning også vil øke i årene som kommer. Avdelingen er inne i en stor omstillingsprosess som har til hensikt å gjøre avdelingen i stand til å møte de fremtidige utfordringene på en positiv måte. Det er etablert god kontakt mot næringsliv, og det jobbes godt med å integrere praksis i alle utdanningsløpene. Avdelingen har behov for å jobbe videre med denne omstillingsprosessen i årene som kommer. Generelt jobber mange seksjoner målrettet med å tilby fleksible eller nettbaserte studier for å nå nye målgrupper og å øke rekrutteringen. Fleksibel bachelorutdanning i økonomi og ledelse foreslås opprettet fra Avdelingen planlegger å tilby en skreddersydd masterutdanning innen lettmetaller/automatisert produksjon fra høsten 2010 i et samarbeid med NTNU. Når denne er etablert, vil HiG på sikt søke egen akkreditering, tidligst med oppstart av egen master fra høsten Det jobbes også med planer om å etablere masterutdanning innen økonomi og ledelse. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 21/44

22 Forslag til studieportefølje for avdeling TØL studieåret Studium SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Konstruksjon år Gjøvik 30 Lyses også ut med TRESordning Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Prosjektstyring og ledelse år Gjøvik 30 Lyses også ut med TRESordning. Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Landmåling år Gjøvik 20 Lyses også ut med TRESordning. Bachelor i ingeniørfag Elektro år Gjøvik 20 Lyses også ut med TRESordning. Bachelor i ingeniørfag Industriell design og teknologiledelse år Gjøvik 20 Lyses også ut med TRESordning. Bachelor ingeniørfag Fleksibel ingeniørutdanning år deltid Fleksib el 20 Bachelor i Teknologidesign og ledelse år Gjøvik 20 Bachelor i Geomatikk år Gjøvik 15 Bachelor i Økonomi og ledelse år Gjøvik 40 Bachelor i Økonomi og ledelse år Fleksib el 30 NYTT! Videreutdanning i Geografiske informasjonssystemer 60 1 år Gjøvik 15 Kan inngå som 2. år i bachelor Videreutdanning i Elkraft (i samarbeid med KAU, HiØ) 60* 2 år deltid Fleksib el 15 * HiG har ansvar for 15 sp. Årsstudium i Økonomi og ledelse 60 1 år Gjøvik 20 Kan inngå som 1. år i bachelor Årsstudium i Landmåling 60 1 år Gjøvik 15 Årsstudium i Landmåling 60 2 år Fleksib el 15 NYTT! Årsstudium i Teknologidesign 60 2 år Gjøvik 10 Deltid, utvalgte emner av heltid Årsstudium i egis 60 2år Fleksib el 15 Y-vei til Bachelor i ingeniørfag - Elektro år Gjøvik 15 Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 22/44

23 3.2 Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) Avdelingen er organisert i fem seksjoner; Seksjon IN informatikk, Seksjon IS informasjonssikkerhet, Seksjon MT medieteknikk, Seksjon FB fargevitenskap og bildebehandling og Seksjon MD mediedesign. Studietilbudene har stor grad av samkjøring av emner. Derfor er de her ikke behandlet seksjonsvis. Data-/IT-utdanninger IMT har pr. i dag følgende studietilbud innen data/informatikk; Bachelor i informasjonssikkerhet, Bachelor i programvareutvikling, Bachelor i drift av nettverk og datasystemer, Bachelor ingeniørfag data, Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi. Studietilbudene har stor grad av samkjøring av emner. Det møtte til sammen 51 studenter til disse tilbudene mot 41 studenter i Størst framgang i oppmøtetall har Bachelor i drift av nettverk og datasystemer, hvor det høsten 2008 møtte 13 studenter, mot 6 i fjor. Ser vi tilbake til 2006, har studentoppmøtet økt med 20 studenter, fra 31 til 51. Årsstudiet rekrutterer fortsatt dårlig, med 3 fremmøtte studenter i høst. Bachelor i mediedesign Bachelor i mediedesign er et av høgskolens best søkte studier, men opptakskapasiteten er begrenset av undervisningsformer, laboratoriekapasitet og fagmiljøets størrelse. Studiet gjennomgikk syklisk evaluering høsten 2007 og ble revidert noe som følge av dette. Det møtte frem 30 studenter til studiestart høsten Mediedesignmiljøet har klart å bygge opp et omdømme som fører til god studenttilgang. Studentene er kreative og engasjerte. Bachelor i medieteknologi Bachelor i medieteknologi har hatt fallende søkning siden det ble innført i Fra 2005 fikk studiet 2MX som opptakskrav. I 2006 ble det ikke foretatt opptak fordi det var for få søkere til utdanningen. Studiet ble i 2007 endret noe innholdsmessig slik at opptakskravet nå er generell studiekompetanse. Det ser ut til å ha bedret søkningen til studiet. I 2007 møtte 18 studenter til studiestart, mens oppmøtet i høst falt ned til 15. Bachelor i mediemanagement Bachelor i mediemanagement rekrutterer fremdeles bra, med en oppgang fra Da møtte 19 studenter, mens det høsten 2008 var 22 fremmøtte studenter ved studiestart. Studiet utnytter i stor grad emner fra de øvrige studiene ved HiG både innenfor medieteknologiske fag og generelle emner som tilbys ved ingeniørutdanningen. Bachelor i medieproduksjon Bachelor i medieproduksjon ble etablert som et nytt tilbud fra studieåret Det møtte da 26 studenter ved studiestart og høsten 2008 møtte 25. Årsstudium i medieproduksjon Årsstudium i medieproduksjon ble opprettet i Studiet rekrutterte godt i 2006 med 27 studenter. Både i 2007 og 2008 møtte 16 studenter til studiestart. Årsstudiet er identisk med første året i Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 23/44

24 bachelorutdanningen med samme navn som ble lyst ut første gang i Nedgangen i opptaket til årsstudiet skyldes trolig at flere har søkt seg rett inn på bachelorprogrammet. Masterstudier i medieteknikk Master i medieteknikk har i 2008 en markant oppgang i studenttallet. I fjor møtte kun 4 studenter til studiestart, mens i høst møtte 17. I tillegg er det 10 utvekslingsstudenter på studiet denne høsten. Master i medieteknikk var i 2008 gjennom en intern syklisk evaluering. Det framkom et behov for å synliggjøre studiets profil på en bedre måte, noe det også har vært uttrykt ønske om tidligere. Fagmiljøet har valgt å endre organiseringen av studiet og tilbyr det nå som samlings- og nettbasert, altså mer fleksibelt. Dette for å nå nye målgrupper; studenter som av ulike årsaker ikke kan være ordinære campusstudenter. Fleksibiliseringen av studiet er sannsynligvis også en årsak til økt søknad til studiet. Det første kullet gikk ut våren 2006 og er blitt svært positivt mottatt i arbeidsmarkedet. Masterutdanningene innenfor medieteknikk er et av HiGs satsingsområder i Innlandsuniversitet. Utvekslingsstudentene er her i et halvt eller ett år og jobber med masteroppgaver eller jobber i spesiallabbene våre. Erasmus mundus master: Master Color in Informatics and Media Technology (CIMET) HiG ble invitert inn i et nettverk av universiteter i Finland, Frankrike og Spania om å etablere en Erasmus mundus master innefor fagområdet medieteknikk. Erasmus Mundus er et samarbeidsprogram for europeiske institusjoner på master- eller doktorgradsnivå der universiteter og høgskoler går sammen i konsortier for å tilby en felles grad. Dette studiet baseres i stor grad på emner som finnes i Master i medieteknikk med noen justeringer og tilpassinger. HiGs bidrag i masteren vil utgjøre 90 studiepoeng. Oppstart ble gjennomført som planlagt høsten 2008 og 6 studenter ble tatt opp ved HiG. Master i informasjonssikkerhet Master i informasjonssikkerhet har hatt en stor økning i studenttallet siste året. Fra 12 studenter ved studiestart i 2007 til 33 masterstudenter høsten Dette er en svært positiv utvikling for utdanningsmiljøet innen informasjonssikkerhet. Da høgskolen også fikk akkreditering for PhD i informasjonssikkerhet våren 2008, er det spesielt gledelig at studenttallet på masterutdanningen er så høyt. I tillegg er det 11 utvekslingsstudenter på studiet denne høsten. Informasjonssikkerhet er et av HiGs satsingsområder innenfor Innlandsuniversitetet og er også et satsingsområde for innlandet generelt. Det tilbys nå en fleksibel studiemodell slik at målgruppen for dette studiet er utvides til studenter som er i arbeid, eller av andre grunner ikke kan være ordinære campusstudenter. Økningen i studentantallet på årets kull kan sannsynligvis relateres til felksibiliseringen av studiet. Master i brukersentrert mediedesign HiG har akkreditering og godkjenning for oppstart av en masterutdanning innen dette fagområdet. Det har til nå ikke vært økonomi eller tilstrekkelig med fagressurser til å starte opp tilbudet. Studiet planlegges heller ikke startet opp høsten Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 24/44

25 PhD i informasjonssikkerhet HiG sendte i mai 2007 søknad om akkreditering for en PhD i informasjonssikkerhet. Vedtak om akkreditering kom våren 2008, og KD tildelte eksamensrett i brev av Dette er dermed det første PhD studium ved innlandshøgskolene og er en anerkjennelse av fagmiljøet ved HiG. De første studentene/stipendiatene ventes i oktober/november 2008 og opplæringsdelen vil starte i januar Syklisk evaluering av Master i medieteknikk Med henvisning til rapporten, gjengis her Kap. 3: KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING: Master i medieteknikk er et interessant og faglig godt studium, og ferdige kandidater har gode muligheter til å finne relevante jobber i dagens arbeidsmarked. De ansatte oppfyller NOKUTs krav om antall professorer og førstekompetanse og holder et høyt faglig nivå. Studentene er fornøyde med studiet de er i gang med og det gis gode tilbakemeldinger til fagmiljøet. Imidlertid er det klart at en av hovedutfordringene for studiet er økt rekruttering, noe fagmiljøet og avdelingens ledelse er klar over og griper fatt i. Følgende anbefalinger er både de viktigste og mest overgripende: 1. Studieplanen må framheve studiets profil og sjel på en bedre måte enn i dag. Et ungt mastergradsstudium som dette må beskrives godt i en studieplan. Dette innebærer at studentens læringsutbytte må konkretiseres, at (enkelte) emnebeskrivelser må forbedres i form av klarere taksonomi 1 og at uteksaminerte kandidaters handlingskompetanse framheves. 2. Studenttallet må økes og rekruttering/markedsføring må prioriteres. 3. Fagmiljøet må følge kravene til dokumentasjon som ligger i HiGs kvalitetssystem. Komiteen gir også følgende anbefalinger: 1. Økt samarbeid mellom studiets vitenskapelig ansatte, blant annet når det gjelder emnebeskrivelser. Den foreslåtte kollegaveiledningen bør komme i gang. 2. De vitenskapelige ansatte har høy faglig kompetanse, og det er ønskelig at flere kommer i gang med FoU-arbeider, som igjen bør inkluderes i studiet og i arbeidet med studentene. 3. Samarbeidet med næringslivet kan videreutvikles, blant annet ved økt involvering i studentenes mastergradsoppgaver som oppdragsgivere og med mer kontakt underveis i skriving av mastergradsoppgaven Sluttbemerkninger og forslag til studieportefølje IMT Avdeling for Informatikk og medieteknikk har hatt 31 % økning i antall oppmøtte studenter fra 2007 til I fjor møtte totalt 159 studenter, mens det altså høsten 2008 var 209 oppmøtte studenter ved studiestart. Særlig er det verdt å merke seg økningen på masterstudiene, samt fortsatt svært god søkning til bachelor i medieproduksjon. Det er satt i gang et samarbeid med Gjøvik videregående skole som innebærer at enkelte 3. års elever ved skolen vil kunne gjennomføre emner i realfag ved HiG parallelt med fagene i videregående skole. 1 Nivå på læringsutbyttet Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 25/44

26 Elevene vil delta i ordinær undervisning sammen med studentene på HiG. Studiepoengsproduksjonen vil bli gitt i etterkant av at elevene har fått sitt vitnemål fra videregående. Målet med prosjektet er å øke rekrutteringen til data-/it-utdanningene ved HiG. En konkretisering av organisering og aktuelle emner vil bli gjort i januar-09. Nytt studium fra 2009 vil være et Årsstudium i mediemangement, 60 studiepoeng. Dette vil kunne innpasses i bachelorstudiet i økonomi og ledelse og dermed også være et rekrutteringstiltak. Forslag til studieportefølje for IMT studieåret Studium SP Norm Sted PL. Kommentar PhD i informasjonssikkerhet 3 år Gjøvik 20 NYTT! Master i informasjonssikkerhet år Gjøvik 30 Master i medieteknikk år Gjøvik 30 Erasmus mundus Master i Color in Informatics and Media Technology (CIMET) 120 * 2 år Internasj. (Gjøvik, Finland, Spania, Frankrike) 12* * * 90 studiepoeng ved HiG ** Opp til 12 studenter. Varierer fra høst- til vårsemester Bachelor i ingeniørfag Data år Gjøvik 20 Lyses også ut med TRESordning. Bachelor i programvareutvikling år Gjøvik 20 Bachelor i drift av nettverk og datasystemer år Gjøvik 20 Bachelor i informasjonssikkerhet år Gjøvik 30 Bachelor i medieteknologi Kommentar: Spesialisering i produksjon og bruk av digitale medier år Gjøvik 20 Bachelor i medieproduksjon år Gjøvik 30 Mulig med påbygning fra Årsstudium i medieproduksjon Bachelor i mediedesign Kommentar: Fokus på grafisk design, informasjonsdesign, kommunikasjonsdesign, mediedesign, typografi, visuell kommunikasjon Bachelor i mediemanagement Kommentar: Medieproduksjon i kombinasjon med økonomi, markedsføring år Gjøvik år Gjøvik 30 Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 26/44

27 Studium SP Norm Sted PL. Kommentar og ledelse Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi 60 1 år Gjøvik 30 Årsstudium i medieproduksjon 60 1 år Gjøvik 30 Mulig med innpassing til BA i medieproduksjon Årsstudium i mediemanagement 60 1 år Gjøvik 30 NYTT! Mulig med innpassing til BA i økonomi og ledelse 3.3 Avdeling for helse omsorg og sykepleie (HOS) Avdelingen er inndelt i 3 seksjoner samt Nasjonalt senter for omsorgsforskning. Norges kanskje fremste simuleringssenter er etablert med stor aktivitet i avdelingen, både internt med simulering som metode for studenter i egne utdanninger og eksternt i form av kursvirksomhet Seksjon for sykepleie Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie har hatt økende opptak gjennom de senere årene. I år møtte det 156 studenter til heltidsutdanningen, samt 35 til deltid Gjøvik, 13 til desentralisert utdanning i Nord Gudbrandsdal og Valdres og 15 på Hadeland. Det gir en økning på 14 studenter totalt fra året før og 34 flere oppmøtte enn i Søkningen til deltids- desentralisert utdanning er svært god. De desentraliserte deltidsutdanningene i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og Hadeland lyses ut normalt hvert annet år. Pga. økt forespørsel og HiGs deltagelse i Prosjekt Kompetansemotor i Oppland fylkeskommune, ble det vinteren 2008 likevel vedtatt å ta opp desentralisert studium også høsten 2008, selv om dette ikke var planlagt utlyst før studieåret Det planlagte opptaket på 40 deltidsstudenter ble økt og til sammen møtte altså 76 studenter til oppstart på desentralisert deltidsutdanning høsten Sykepleierutdanningen har vært igjennom en evaluering og reakkreditering i NOKUT. NOKUTs kriterier med krav om minimum 20 % ansatte med førstekompetanse i fagmiljøet ble nådd i NOKUT gav sin endelige tilbakemelding og reakkrediterte sykepleierutdanningen ved HiG våren Andelen førstekompetanse er nå 30 %. Avdelingen har lagt ned mye tid og arbeid for å nå NOKUTs krav, og kompetansehevingen i fagmiljøet har vært stor. Videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie Videreutdanninger anestesi-, operasjon- og intensivsykepleie (AIO- utdanningene) har tidligere vært tilbudt som oppdragsstudium. HiG tok opp studenter til ordinært studium i AIO fra høsten Fra og med studieåret 2007 er HiG tildelt 10 nye studieplasser til disse utdanningene. Studiet er 90 studiepoeng på heltid, dvs. at en har basisbevilgning til 17 plasser. Søkningen til utdanningene er god. Frafallet er tradisjonelt svært lite ved disse utdanningene. Det har vært avholdt samarbeidsmøte med Sykehuset Innlandet Helseforetak (SIHF) om disse utdanningene, og det er innledet samarbeid med Høgskolen i Hedmark (HH) om undervisning og gjennomføring av praksisstudier. Bruk av alternative undervisningsmetoder som videokonferanse har fungert godt og gjort fellesundervisning mellom Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 27/44

28 høgskolene mulig. For høsten 2008 ble det utarbeidet felles utlysningstekst og opptakskriterier med HH. Per dd. er det nå 64 søkere til totalt 19 studieplasser (praksisplasser garantert av Sykehuset Innlandet) ved HiG. Oppstart skjer som planlagt i januar Dette kullet vil etter planen bli det siste kullet som gjennomfører tradisjonell AIO-utdanning ved HiG. I neste opptak vil AIO-utdanningen inngå i Master i klinisk sykepleie, med fordypning innenfor spesialområdene. Videreutdanning i klinisk sykepleie Klinisk sykepleie har vært tilbudt som videreutdanning i to runder. Inneværende kull startet i januar 2007 med 12 studenter og avslutter i desember Videreutdanningen vil fra 2009 være inkludert i Master i klinisk sykepleie og inngå som fordypningsområde der. Master i klinisk sykepleie Master i klinisk sykepleie ble akkreditert av NOKUT i 2007 og eksamensrett tildelt fra KD i Studiet er et deltidsstudium over 4 år og søkningen var svært god. Høsten 2008 startet første kull og det var 50 søkere. Disse ble tatt opp til 3. eller 4. studieår på bakgrunn av tidligere godkjente videreutdanninger og/eller påbegynte hovedfag/masterutdanninger. Her begynte til sammen 32 studenter; 26 på tredje studieår og 6 på fjerde studieår. Det er planlagt oppstart med studenter fra første studieår våren Per 23/10-08 er det 6 søkere til dette studiet (søknadsfrist 15/11) Seksjon for helseteknologi Seksjonen har Bachelor i radiografi og flere mindre videreutdanninger(ultralyd for radiografer, Digital kompetanse for helse- og sosialfag og Digital radiografi og bildeoptimering). Disse omtales ikke i styredokumentet, da de ikke er statlig finansiert. Seksjonen jobber også med å identifisere behov for flere videreutdanninger (eventuelt også mastergrad) innen radiografi. Ellers er det stort fokus i seksjonen å bygge opp ansattes faglige, formelle kompetanse. Bachelor i radiografi Dette året har det vært en økning i søkertallene til Bachelor i radiografi på nasjonalt plan. HiG har også hatt en oppgang i søkertallene for Det var i år 50 søkere mot 38 i fjor, og i høst møtte 25 studenter til studiestart. Studiet har vært gjennom intern syklisk evaluering høsten 2007 og har utarbeidet ny fagplan på bakgrunn av dette Seksjon for helse og samfunn Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Dette studiet har etter hvert funnet sin plass i markedet. Seksjonen er i godt inngrep med praksisfeltet og rekrutteringen til utdanningen er god. Det er registrert 17 studenter på tilbudet i høst, mot 15 høsten Erfaringsmessig gir kommunene begrenset mulighet (permisjon) til studenter for å gjennomføre studiet. Sykepleiere er i klar overvekt. Begrenset innslag av studenter med annen helse- og sosialfaglig bakgrunn. En mer tverrfaglig rekruttering vil antakelig ha sammenheng med muligheter for et videre tverrfaglig masterløp (Jfr. master i gerontologi). Videreutdanning i veiledning Studiet tilbys i samarbeid med Høgskolen på Lillehammer (HiL) og ble fra høsten studiepoeng. Det betyr at tidligere Veiledning trinn 1 og Veiledning trinn 2 (hver på 30 studiepoeng) nå er samordnet og tilbys som en helhetlig utdanning, på deltid over 2 år. Det er høsten 2008 registrert 29 studenter på utdanningen, noe som er svært bra. I fjor var det 21 studenter som gjennomførte Veiledning trinn 1. Studentene er registrert på HIG (dvs. HiG rapporterer Studiepoengproduksjon, og det er satt opp en Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 28/44

29 avtale med HiL som regulerer økonomi). Veiledning rekrutterer bredt og studentgruppen er en tverrfaglig sammensatt gruppe. Det er innledet et samarbeid med NTNU, som har en Master i rådgivning med opptak på 25 studenter årlig. Det utredes nå om det er mulig å få innpassing på andre studieår der for studenter som har gjennomført videreutdanningen i veiledning ved HiG. Videre bør det jobbes med en overgangsmulighet til for eksempel Master i helsefremmende arbeid (MHPCC), 3. og 4. år i master. Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg Høsten 2008 var det klart for nytt opptak og 17 studenter møtte ved studiestart til Trinn 1. Trinn II ble ikke tilbudt i høst på grunn av få søkere og bemanningssituasjon. Videreutdanningene bør vurderes tilbudt som en utdanning på 60 studiepoeng, evt. etter hvert inkludert i et masterstudium. Videreutdanningen i ledelse av nettverksmøter Videreutdanningen er tatt godt imot av praksisfeltet, og en anser at utdanningen, blant annet med bakgrunn av nytt lovkrav innen psykisk helsevern, også er attraktiv fremover. 10 studenter gjennomførte utdanningen i Det planlegges nytt opptak høsten HIG har også mottatt forespørsel fra Lillestrøm DPS vedrørende muligheten for å organisere en skreddersydd, fleksibel 30 studiepoengs Videreutdanning i ledelse av nettverksmøter desentralisert til Lillestrøm for kommunalt ansatte og ansatte ved DPS Lillestrøm. Alle videreutdanningene er rettet inn mot voksne søkere som ønsker påfyll av utdanning. Det er en utfordring å få til best mulig markedsføring og organisering av studietilbudene ovenfor denne målgruppen. Master i Helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet (MHPCC) Masterutdanningen i Helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet (MHPCC) er et samarbeidsprosjekt mellom HiG, HiL og HH, hvor HiG har eksamensrett og hovedansvar for studietilbudet. Det er bygget opp et godt kvalifisert fagmiljø omkring studietilbudet. Det er god søkning til studiet og per i dag er det 18 studenter i kullet som startet i januar Dette er det andre kullet på denne masterutdanningen. Det er imidlertid behov for å rekruttere professor/førstekompetent i hel stilling. Dette også for å styrke FOU aktiviteten og samarbeidet med tilsvarende master ved Universitetet i Karlstad. Seksjon for helse- og sosialfag samarbeider med HH om gjennomføring av Master i Psykisk helsearbeid. Seksjonen har ansvar for et fordypningsemne i psykisk helsearbeid relatert til lidelser hos eldre. Det er HH som har ansvar for opptak og markedsføring av dette studiet. Seksjonen har også jobbet med en søknad om Master i Gerontologi (geriatri). Denne er foreløpig ikke sendt til NOKUT, men vil bli lagt fram for høgskolestyret for behandling vinteres Sluttbemerkninger og forslag til studieportefølje HOS Avdelingen hadde en økning på 15 % på antall oppmøtte studenter høsten 2008 i forhold til I fjor møtte totalt 279 studenter, mens det i høst møtte 320 studenter til studiestart. Avdelingen har nå to masterutdanninger og Videreutdanning i klinisk sykepleie vil fra 2009 inngå i Master i klinisk sykepleie. Det arbeides med innpassing av andre videreutdanninger i masterløpene. En Master i gerontologi vil etter hvert kunne inkludere dagens Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, en Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 29/44

30 videreutdanning som ikke vil bli utlyst i 2009 av ressursmessige årsaker. Det er også tilbud om en påbygging til bachelor i sykepleie, fleksibelt. Flere mindre etter- og videreutdanninger tilbys nå fleksibelt. Disse omtales ikke her, da de ikke er statlig finansierte. Forslag til studieportefølje for avdeling HOS studieåret Studium SP Norm Sted PL. Kommentar Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet (MHPCC) år deltid Samling 40 Oppstart januar 2010 Master i klinisk sykepleie år deltid Gjøvik 20 NYTT! Bachelor i sykepleie, heltid år Gjøvik 150 Bachelor i sykepleie, deltid år Gjøvik 40 Bachelor i radiografi år Gjøvik 25 Videreutdanning anestesisykepleie 90 1,5 år Gjøvik 10 4 praksisplasser SI Videreutdanning operasjonssykepleie 90 1,5 år Gjøvik 10 5 praksisplasser SI Videreutdanning intensivsykepleie 90 1,5 år Gjøvik praksisplasser SI Videreutdanning i veiledning 60 2 år deltid Samling 30 Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg, trinn I 30 1 år deltid Samling 20 Videreutdanning i ledelse av nettverksmøter 30 1 år deltid Samling 25 Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 30/44

31 Sak STY 73/08 Budsjett 2010 satsingsforslag utenfor rammen Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Økonomidirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Søknad om framtidige satsingsforslag utenfor rammen 2010 Saksopplysninger Høgskolen skal innen 1. desember 2008 søke Kunnskapsdepartementet om satsingsmidler utenfor rammen for Høgskolen søkte i 2006 om satsingsmidler utenfor rammen for 2008 til etablering av Senter for Universell utforming og økte husleiemidler for rehabilitering av A- og K-bygg. I 2007 ble søknaden for 2009 utvidet med et tredje tiltak, basismidler til høgskolens nye Bachelor i økonomi og ledelse. Søknadene ble ikke innvilget. Det er svært lenge siden høgskolen har fått innvilget søknader på satsingsmidler utenfor rammen. Vurdering Høgskoledirektør foreslår at søknaden for 2010 konsentreres om ett tiltak, Senter for universell utforming. Saken har vært drøftet i ledermøtet, som foreslo å prioritere økte basismidler til bachelor i økonomi og ledelse, fleksibel ingeniørutdanning og desentralisert sykepleierutdanning som første prioritet, økte husleiemidler til A-bygget som andre prioritet og etablering av Senter for universell utforming som tredje prioritet. Når det gjelder forhold knyttet til finansiering av studier og lokaler, mener høgskoledirektør det er lite formålstjenlig å søke på grunn av pågående utredning av finansieringsmodellen. Det er vår erfaring fra tidligere at det er svært vanskelig å få innvilget søknader om midler ut over rammen. For å få innvilget søknader er det viktig at prosjekter det søkes om har en videre samfunnsnytte enn HiGs behov. Etter en samlet vurdering mener høgskoledirektør derfor at det er viktig å prioritere ett tiltak. Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret ber høgskoledirektør sende søknad til KD om satsingsmidler utenfor rammen for 2010 til etablering av Senter for universell utforming. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 31/44

32 Vedlegg Sak STY 73/08 Framtidige satsingsforslag 2010 (forslag utenfor rammen) Høgskolen i Gjøvik fremmer følgende satsingsforslag utenfor rammen i budsjettet for 2010: Tabell 6.1 Satsingstiltak utenfor rammen (rapporteres ikke til DBH) Spesifisering av institusjonens forslag til tildeling av midler til nye tiltak i 2010 og med virkning for budsjettet for 2011 og Totale kostnader for hvert år skal oppgis i kr. Tiltakene er fremmet i prioritert rekkefølge. Tiltak 1 Post Senter for universell utforming (SUU) Integrere universell utforming i egne utdanninger Utvikle HiGs campus til et signalanlegg for universell utforming Kostnad Inntekt Post 50 netto Post Post Sum Tiltak 1: Senter for Universell utforming (UU) Høgskolen i Gjøvik ønsker å etablere et Senter for universell utforming (SUU) i løpet av Et eksternt finansiert forprosjekt er i gang for å kartlegge kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt, og definere faglig plattform ved HiG. Dette forprosjektet har kommet i gang basert på et mangeårig samarbeid med Husbanken innenfor EVU, knyttet til byggesak, estetikk, stedsforming og universell utforming. Norges Blindeforbund har uttalt at det er viktig å få til en ordning med godkjente løsninger de kan anbefale. Dette betyr at må lages en testordning der det er mulig å prekvalifisere løsninger og godkjenne produkter. Dette må gjøres ved et nøytralt laboratorium. Målet er å etablere et 3-årig hovedprosjekt med start høsten Den faglige profilen ved HiG er særlig egnet for en satsing innen universell utforming, med sterke fagmiljøer innen helsefag, ingeniørfag og IKT. Siden universell utforming ikke er knyttet opp mot et spesielt fagfelt, ser vi det som viktig å jobbe på tvers av fagretningene innenfor helse og teknologi. HiG har en Bachelor i teknologidesign og ledelse og Bachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelse. Disse studiene ønsker vi å videreutvikle i retning av produktdesign med fokus på universell utforming. I denne prosessen vil HiG legge vekt på å samarbeide med Norsk Designråd og Innovasjon Norge. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 32/44

33 Vestre Toten kommune og Gjøvik kommune er 2 av 16 kommuner i landet som er valgt ut som pilotkommuner med særlig fokus på universell utforming. På lengre sikt er det ønskelig å dra med regionen i en satsing rundt dette. Til tross for den aktivitet som gjennomføres i kompetansemiljøer i Norge, for eksempel Deltasenteret, NTNU/Sintef og UMB, er erfaringen at det fremdeles er stor mangel på kompetanse og forståelse for universell utforming. Det første nasjonale senteret for omsorgsforskning er etablert på HiG. Senteret skal ha en nasjonal koordineringsrolle i forbindelse med oppbyggingen av regionale forsknings- og utviklingssentre. Forskning og utvikling innenfor omsorgsforskning vil også ha stor betydning for arbeidet med universell utforming. Det vil på denne bakgrunn være en fordel om et nasjonalt senter for universell utforming ble etablert i tilknytning til Senter for omsorgsforskning på HiG. Et senter vil kunne bidra til å påvirke kunnskaper, holdninger og ferdigheter om universell utforming i positiv retning, og samtidig bidra til økt forståelse rundt hvordan dette kan implementeres i samfunnsmessige planer og produkter. Næringslivskontakten vil bli prioritert høyt. Et hovedmål for HiG er å utvikle campus og læringsmiljø som et utstillingsvindu for universell utforming. Dette innbærer tilpassing av fysiske arealer ute og inne, pedagogiske metoder og hjelpemidler som brukes i undervisningen. Når det gjelder utviklingen av høgskolens bygningsmasse, ønsker HiG å samarbeide med Statsbygg som allerede er i gang med universell utforming i høgskolesektoren. Universell utforming vil være faglig integrert i alle utdanninger ved HiG. Parallelt skal det drives EVU, følgeforskning knyttet til campusutvikling, og simuleringer i laboratorier for å studere effekten av ulike tiltak. HiG har planer om å bygge opp et eget forskningslaboratorium knyttet opp mot universell utforming. Laboratoriet må være utstyrt for å drive forskning og testing av løsninger knyttet opp mot bygninger og utearealer. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 33/44

34 Sak STY 74/08 Strategisk plan for Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Økonomidirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Diskusjonsutkast til strategisk plan Saksopplysninger Utkastet er oppdatert i henhold til den målstruktur for 2009 som er gitt i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2009 for universiteter og høyskoler: Målformuleringene er delt i sektormål og virksomhetsmål Til sektormålene er det gitt kvalitative styringsparametre, til virksomhetsmålene er det gitt kvantitative styringsparametre Kunnskapsdepartementet (KD) har gjort noen endringer i sine målformuleringer fra 2008, i hovedsak ved å innføre kvalitative styringsparametre til hvert sektormål (hovedmålene for utdanning, FoU, formidling og kommersialisering, styring/ressursutnyttelse). I flere av disse kvalitative styringsparametrene blir HiG utfordret til å synliggjøre strategier. I ny strategisk plan blir det naturlig å formulere strategi fordelt til de fire hovedmålene i stedet for å synliggjøre disse i et innledende punkt, slik som i gjeldende plan. I de kvalitative styringsparametrene utfordrer KD HiG og sektoren på en rekke områder som også fanger opp flere av de problemstillingene som ble reist av styret i diskusjonen om studieportefølje i siste styremøte. En liten leseveiledning for diskusjonsnotatet: Blå skrift: Målformuleringer og kvantitative styringsparametre gitt av KD Rød skrift: Nye elementer fra KDs målstruktur for 2009 (s 44 i budsjettskriv) Sort skrift: Strategiske momenter og kvantitative styringsparametre tidligere vedtatt av HiG Grønn skrift med understreking: Strategiske momenter og kvantitative styringsparametre tidligere vedtatt av HiG, formuleringer som forslås slettet i Strategisk plan Vurdering Den omleggingen av strategisk plan som ble foretatt i februar 2008 videreføres, og bør fortsatt være mal for HiGs tertialrapportering. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 34/44

35 Strategisk plan for HiG Visjon: Innlandsuniversitetets tyngdepunkt innen teknologi, helse og omsorg. 2 Overordnet mål: HiG er en kunnskapsinstitusjon med et bredt samfunnsmessig mandat innen utdanning, forskning og formidling. Som institusjon er HiG forpliktet av krav om faglig kvalitet og samfunnsmessig relevans både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 3 Verdigrunnlag: HiG ønsker en åpen og aktiv kultur preget av profesjonalitet, kvalitet og samhandling for å drive forskning og utdanning og annen kunnskapsformidling på høyt nivå. Gjennom en åpen og forpliktende dialog med studenter, næringsliv, kulturliv og offentlig forvaltning vil vi bidra til en kompetansebygging der partene gjennom konstruktiv samhandling kan gjøre hverandre bedre. 4 Virksomhetsidé: HiG skal: bidra til regional og nasjonal verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner ha en basis i bachelorutdanninger innen teknologi, helse og omsorg i tråd med nasjonale og regionale behov ha profilerte fagmiljøer som utvikler master- og PhD-utdanninger innen utvalgte områder være aktive i å møte regionale behov for grunn-, videre- og etterutdanning være en av de ledende nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningsleverandørene innen informasjonssikkerhet og medieteknologi ha et attraktivt og dynamisk læringsmiljø sikre en sunn økonomi gjennom god studentrekruttering, oppdrag, forskning og formidling 5 Mål HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. HiGs gjeldende strategi Realisere innlandsuniversitetet Utøve tydelig og målrettet ledelse som ivaretar et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid og som sikrer medvirkning av studenter og ansatte Utvikle studieportefølje basert på gode analyser Kvalitative styringsparametere (som foreslås omformulert til HiGs strategi innen utdanning) Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 35/44

36 Redegjøre for institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Vurdere kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene blir forankret i fagmiljøene, samt redegjøre for hvordan systemene skal utvikles videre. Redegjøre for hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen, samt hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp. Redegjøre for strategi for arbeidet med internasjonalisering, og vise hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten Redegjøre for utviklingen av bindende samarbeid med institusjoner i spesialist og primærhelsetjenesten der studentene har praksis, også innbefattet kvalitetssikringen av studentenes praksis. Redegjøre for institusjonens oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen HiG skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Kvantitative styringsparametre Øke antall primærsøkere per studieplass Øke antall studietilbud i samarbeid med andre institusjoner (NY) Utvikle en komplett studieportefølje med bachelor-, master- og PhD-utdanninger Sikre relevans ved ekstern evaluering av alle bachelor- og masterutdanninger hvert 5. år Ekspandere til 2100 studenter i planperioden Utvikle attraktive bachelorstudier i tråd med samfunnets behov Utvikle masterutdanninger Øke innsatsen vedrørende etter- og videreutdanning (EVU) HiG skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Kvantitative styringsparametre Ha en god balanse i forholdet studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling (NY) Øke antall nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Kjennetegnet ved et innbydende læringsmiljø preget av moderne teknologi, god studentvelferd og service Kjennetegnet ved et aktivt studentdemokrati Ha etablert en alumniordning i løpet av planperioden Øke fullføringsprosent 10 prosentpoeng i løpet av planperioden Kjennetegnet ved høy grad av studenttilfredshet Gjennomføre oppgradering av eksisterende høgskolecampus i planperioden og ha realisert første trinn i planen om oppgradering av Kallerudområdet innen 2010 Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 36/44

37 5.1.3 HiG skal ha et internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Kvantitative styringsparametre Øke antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Øke antall fremmedspråklige utdanningstilbud Øke antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Joint Degree) NY Gjøre HiG til et attraktivt studiested for utenlandske studenter Stimulere til at minst 10 % av studentene på bachelor- og masterutdanning skal ha et studieopphold (3-6 mnd.) i utlandet i løpet av studietiden. Stimulere til at utvekslingsstudenter på HiG skal utgjøre minst 1 % av antall studenter på campus 5.2 HiG skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning og faglig utviklingsarbeid. HiGs gjeldende strategi: Etablere og videreutvikle forskningslaboratorier og senterdannelser (merkevareoppbygging) Kvalitative styringsparametere (som foreslås omformulert til HiGs strategi innen forskning) Gi en analyse av høyskolens arbeid for å styrke profesjonsrettet forskning og nyskapingsarbeidet i regionen. Vurdering av tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder. Vurdering av hvordan institusjonen bedrer samarbeidet med nasjonal og internasjonal utdanningsog forskningsvirksomhet HiG skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Kvantitative styringsparametere Øke antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke andel NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke andel EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Tjue professorer, 40 % andel førstestillinger og 30 stipendiater ved utløp av planperioden Øke utveksling av ansatte via programavtaler Seks prosent av totale budsjett utgjøres av ekstern forskningsfinansiering ved utløp av planperioden HiG skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. Kvantitative styringsparametere Ha en god balanse i antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forskningsog formidlingsstilling (Ny) Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 37/44

38 Høy andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram fem år tidligere (Ny) Etablere stabil drift av PhD i informasjonssikkerhet i planperioden Starte utviklingen av PhD visuelle medier i samarbeid med HiL og HH i planperioden Vurdere å starte utvikling av PhD i klinisk sykepleie eller andre helsefag i samarbeid med Sykehuset innlandet og høgskolene i regionen Hver seksjon er tilknyttet minst ett internasjonalt nettverk eller partnerskap 5.3 HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. HiG skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. HiGs gjeldende strategi: Utøve systematisk samfunnskontakt og nettverksbygging Kvalitative styringsparametere (som foreslås omformulert til HiGs strategi innen formidling, innovasjon, verdiskapning) Redegjøre for arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen. Vurdering av hvordan institusjonen legger til rette for god tilgjengelighet av forskningsresultater og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn. Redegjøre for arbeidet med å øke de eksternt finansierte inntektene HiG skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU - virksomheten. Kvantitative styringsparametere Høgskolen skal ukentlig være positivt synlig i nyhetsbildet Høgskolen skal i størst mulig grad gjøre faglige arbeider og forskningsresultater tilgjengelig via HiGs institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner Øke antall publikasjoner gjennom godkjente formidlingskanaler med 10 % årlig Høgskolens web skal være blant de 10 beste universitets- og høgskolewebene i landet HiG skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Kvantitative styringsparametere Øke omfang av eksternt finansiert virksomhet (EFV) Øke antall nyopprettede selskaper basert på mottatte foretningsideer Øke antall forretningsideer 5.4 HiG skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. HiGs gjeldende strategi: Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 38/44

39 Sørge for et økonomisk handlingsrom for strategisk endring Målrette kompetanseutvikling hos ansatte Øke inntjeningen på studiepoengproduksjon, oppdrag, forskning og formidling ved markedstilpasning og effektivisering Skape en mer fleksibel organisasjon ved økt bruk av prosjekt-/åremålstilsettinger innenfor rammen av en hensiktsmessig balanse mellom faste og midlertidige ansatte Utnytte og bruke teknologi basert på åpne standarder Kvalitative styringsparametere (som foreslås omformulert til HiGs strategi innen ressursstyring) Vurdere hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning. Vurdere hvordan administrasjon og organisasjon er tilpasset strategiske faglige prioriteringer. Redegjøre for styreforankring av viktige strategiske og operative beslutninger. Vurdere institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet. Vurdere institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner HiG skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Kvantitative styringsparametere Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenhet (Ny) Driftsutgifter per publikasjonspoeng (Ny) Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte (Ny) HiG skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kvantitative styringsparametere Øke andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Tilstrebe 50 % andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Framstå som en attraktiv og krevende arbeidsplass for studenter og ansatte Kjennetegnes ved velfungerende HMS-systemer Tilby studenter og ansatte et inspirerende og funksjonelt arbeidsmiljø på campus Vektlegge en identitetsskapende kultur Kjennetegnes ved høy grad av medarbeidertilfredshet Antall årlige disputaser 5 10 Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 39/44

40 Ansatte i stipendprogram skal øke gjennomføringsgraden med 10 prosentpoeng i løpet av planperioden Sørge for sterk bevissthet om den enkeltes ansvar for ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø og bidrag til høgskolens måloppnåelse HiG skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Kvantitative styringsparametere Ha en god likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) (Ny) Avregninger (viser hvor stor tilgang/avgang det er i avsetninger) (Ny) Riksrevisjonen skal ikke ha betydelige merknader eller kommentarer til høgskolens økonomistyring Utvikle økonomistyringsverktøy som er funksjonelle for styrets- og for avdelingenes behov Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 40/44

41 Sak STY 75/08 Status for kommende års budsjettarbeid Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Økonomidirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger Høgskolen er i forslag til statsbudsjett for 2009 tildelt en budsjettramme på kr Dette er en økning på 12,2 mill kr i forhold til inneværende års budsjett. Pris- og lønnskompensasjon utgjør 7,1 mill kr. HiG har fått tilbake 1,9 mill kr av tidligere reduksjon i basisbevilgningen. Dette er tilbakeføring av budsjettreduksjon fra Inntekter fra undervisningskomponenten er økt med 2,1 mill kr i forhold til inneværende år, RBO (resultatbasert omfordeling) er økt med 0,2 mill kr, og høgskolen er tildelt en ny stipendiatstilling i Totalt antall stipendiatstillinger finansiert fra KD utgjør etter dette 11 stillinger. Forskningsfondet øker med 6 mrd kr til 72 mrd kr. Avkastningen settes av til utstyr som fordeles av NFR. Det er videre satt av 6 mrd kr til regionale forskningsfond. Midlene skal brukes til forskning for regional innovasjon. Det har så langt i budsjettprosessen vært avviklet tre budsjettmøter. Det gjenstår fortsatt mye arbeid med avdelings- og seksjonsbudsjettene. Utfordringene er: Sterk underliggende vekst i høgskolens lønnsbudsjett som gjør det vanskelig å få budsjettet til å balansere. Premiesatsen på pensjonsinnbetalinger øker med ca 2 %. Den reelle lønnsveksten ligger på 6,5 %, mens sektoren har fått kompensert for 4,4 %. Foreløpig lønnsbudsjett høyere enn KD-tildeling på avdelingsnivå. Sterkt behov for å øke inntjeningen fra eksterne finansieringskilder i Hvis ikke eksterne inntekter øker i forhold til inneværende år, må aktivitetsnivået reduseres for å unngå underskudd i Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 41/44

42 Sak STY 76/08 Lokale lønnsforhandlinger 2008 Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Ingen Høgskoledirektør gir muntlig orientering i møtet. Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 42/44

43 Sak STY 77/08 PIU-prosessen Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Ingen - høgskoledirektør gir muntlig orientering i møtet Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 43/44

44 Sak STY 78/08 Eventuelt Møtedato: Sakstype: Saksbehandler: Saksdokumenter: Styremøte nr. 6/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 44/44