Fosnes fellesfunksjoner

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Bjørg Tingstad ordfører Toril O. Holthe sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 13/13 PS 14/13 PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 Innhold Audun Fossseng, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, fradeling av tomt til industriformål Retningslinjer for etablering - utbygging og vedlikehold av kommunale vann - og avløpsanlegg Stipend - Elias Heltberg Bedsvaag og hustru Karen Bergitte Johansdatters legat 2013 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene i Midtre Namdal - Strategisk plan Tiltaksplan Fosnes 2013 Søknad om stønad til Olav Duun-stemnet i Namdalen 2013 PS 18/13 Høringsuttalelse vedrørende omorganisering av 110- sentralene PS 19/13 PS 20/13 RS 9/13 RS 10/13 Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Referatsaker: Nyheter fra MN samkommune Uttalelse - endring i kommunestruktur - forventninger og krav Lukket

3 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Oddvin Moan Saksframlegg Audun Fosseng, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, fradeling av tomt til industriformål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 13/ Rådmannens innstilling. Audun Fosseng gis dispensasjon fra arealbestemmelsene i kommuneplanen. Arealet har planstatus Landbruk-, natur-, og fritidsformål med tillatelse til spredt boligbygging. Dispensasjonen gjelder tillatelse til fradeling av en tomt på ca. 1. daa til industriformål, med tilhørende oppføring av lagerbygg/garasje. Merknader og vilkår: 1. Den nye grunneiendommen får matrikkelbetegnelse gnr 72 bnr Tomtens endelige form og størrelse vil bli endelig fastlagt ved oppmåling. 3. Det må foreligge tillatelse til deling etter jordloven. 4. Det minnes om aktsomhet etter kulturminnelovens Tillatelse bortfaller dersom det ikke er rekvirert oppmåling etter lov om eiendomsregistrering innen 3 år. Det samme gjelder dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eiendomsregistrering, jf plan- og bygningsloven 21-9 fjerde ledd. Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Hjemmel for vedtaket er: Plan og bygningsloven 19-2 og 20-1 bokstav m. Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Fosnes kommune

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fradeling av tomt til industriformål, Fosseng Holding AS I Vedlegg til søknad, begrunnelse for dispensasjon og formål med fradelingen X Kart over søknadsområdet med utsnitt av kommuneplanens arealdel N Oversendelse av delingssøknad for uttalelse N Miljø og landbruks uttalelse til søknad om fradeling av tomt til næringsformål fra eiendommen gnr 72 bnr 1 i Fosnes kommune U Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til industriformål. I Fylkesmannens uttalelse til dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til industriformål 72/1 Fosnes I / Fosnes - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt gnr 72 bnr 1 til industriformål S Audun Fosseng, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, fradeling av tomt til industriformål Audun Fosseng Audun Fosseng Elin Skard Øien Oddvin Moan Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ivar Guntvedt Vedlegg 1 Kart over søknadsområdet med utsnitt av kommuneplanens arealdel Saksopplysninger Søknaden: Audun Fosseng har søkt om fradeling av en tomt på 1. daa. fra sin eiendom 72/1. Tomten skal selges til foretaket Fosseng Holding AS. Selskapet ønsker å bygge garasje/lagerbygg på tomten. I følge søker vil selskapet drive med salg av fritidsbåter med tilhørende motorer og utstyr. Audun Fosseng er eier og daglig leder av foretaket. Grunnen til at det søkes i dette området er av praktiske grunner da Audun Fosseng vil drive selskapet med hjemmekontor i egen bolig som ligger på nabotomten. Tiltaket er oppstart av ny virksomhet. Planstatus: Området har planstatus LNF med tillatelse til spredt boligbygging. Da fradelt arealet skal brukes til industriformål kreves det dispensasjon fra bestemmelsene om arealformål i kommuneplanens arealdel.

5 Høringer: Saken er forelagt Miljø og Landbruk i Overhalla for uttalelse og har vært på høring hos Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Sametinget. Miljø og Landbruk har ingen innvendinger til saken. Merknader fra sektormyndighetene: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har behandlet saken Fylkesmannen har gitt uttalelse fra Landbruksavdelingen, miljøavdelingen og kommunalavdelingen. Fylkesmannen har kommentarer, men ingen innvendinger til søknaden. Nord-Trøndelag fylkeskommune har behandlet saken Fylkeskommunen har ingen innvendinger til søknaden, men minner om kulturminneloven 8. ledd 1 og 2. Der pålegges tiltakshaver meldeplikt dersom tiltaket berører automatisk fredete kulturminner. Sametinget fikk oversendt saken , men har ikke svart på henvendelsen. Vurdering Plan og bygningsloven 19-2, 2de ledd, fastsetter to hovedkriterier for å gi dispensasjon. 1. At hensynet bak bestemmelsene det gis dispensasjon fra, eller lovens formålsparagraf ikke blir vesentlig tilsidesatt. 2. At fordelene etter en samlet vurdering er klart større enn ulempene. Kommunens anledning til å gi dispensasjon er altså begrenset. I dette tilfellet er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det betyr at en skal ta stilling til om de hensyn som er vektlagt i kommuneplanen blir tilsidesatt ved dispensasjonen. Videre skal en vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre. En kan bare gi dispensasjon dersom fordelene er klart større enn ulempene. Planbeskrivelsen pkt. 3.4 i Kommuneplanens arealdel omhandler Landbruks- natur- og friluftsområder. Der er det blant annet lagt vekt på følgende hensyn: 1. Verne dyrket mark 2. Ta hensyn til landbruksdrift 3. Ta hensyn til miljø, naturtyper og biologisk mangfold 4. Ta hensyn til bo og trafikkmiljø En kan ikke si at tiltaket i vesentlig grad strider mot disse hensynene. Tiltaket er heller ikke i strid med formålsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Etablering av industri i et område med bolig og landbruk kan medføre ulemper i form av trafikk og støy. Avløp og avfallshåndtering kan også by på utfordringer. I denne saken dreier det seg om oppstart av ny virksomhet. Det framgår av søknaden at tiltaket er av en slik størrelse og art at disse ulempene ikke vil være av særlig betydning. Kommuneplanens samfunnsdel slår fast i kapittel 3 at Fosnes kommune har som mål å styrke og legge til rette for næringsutvikling. Tiltaket må derfor anses å være i tråd med kommunens mål og visjoner for næringsutvikling. Ved at virksomheten etableres i nærhet av bolig, har tiltakshaver en klart bedre mulighet for å drive virksomheten fra sitt hjemmekontor. Dette er ofte en forutsetning for at nye virksomheter skal kunne komme i gang. Næringsvirksomhet vil nesten alltid gi positive økonomiske

6 ringvirkninger for samfunnet omkring og den vil kunne styrke bosettingen i området. I dette tilfellet er det også planlagt investeringer i bygninger og anlegg. Fordelen ved å gi dispensasjon må derfor etter en samlet vurdering anses som klart større enn ulempen. Miljømessig vurdering Fradelingen medfører ingen vesentlige nye konsekvenser i forhold til miljø, fauna og landskapsinntrykket på stedet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon fra arealbestemmelsene i kommuneplanen for fradeling av en tomt på ca. 1 daa fra gnr. 72 bnr. 1., med tilhørende oppføring av lagerbygg/garasje.

7 Oversiktskart 1:50000, Fosnes kommune Fosseng holding AS, fradeling av tomt

8

9

10 Kvernvika Utsnitt av kommuneplanens arealdel Fosseng Holding AS. Tomt til garage- og lagerbygning. Område søkt fradelt Tegnforklaring: Byggeområde: Industri. Fritidsbebyggelse.. Landbruks-, Natur- og Friluftsområde LNF-område der spredt bolig og fritidsbygging ikke er tillatt. LNF-område der spredt bolig er tillatt. Viktig ledd i kommunikasjonssystemet Havn.

11 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Stig Bjøru Saksframlegg Retningslinjer for etablering, utbygging og vedlikehold av kommunale vannog avløpsanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 14/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling A. Med grunnlag i behovet for styring, forutsigbarhet og likebehandling i forbindelse med etablering og utbygging av kommunale vann og avløpsanlegg, godkjennes vedlagte retningslinjer og som gjørs gjeldende fra de er vedtatt i kommunestyret. B. Teknisk avdeling må ordne opp i alle forhold som gjelder eiendomsrettigheter og avtaler både for eldre og nyere etableringer av vann- og avløpsanlegg der kommunen er involvert. Dette omfatter så langt følgende punkter: 1. Eiendomsforholdene med veg og høydebasseng på Svarvan, gjelder gnr 45 bnr 3 og Eiendomsforholdene for høydebasseng på Hollonbakken, gnr 52 bnr Avtale med grunneier til gnr 44 bnr 1, Kvernvatnet som reservekilde om dette fortsatt er nødvendig etter sammenkoplig med Dun vannverk. 4. Eiendomsforholdene til Salsnes grunnvannsanlegg og pumpestasjon, gnr 62 bnr 1 5. Inngå avtale med grunneier til gnr 43 bnr 15 hvis fjellbrønnen i Brakstadsundet kan og skal nyttes i vannforsyningen for området Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak fra , sak 42/11 med saksnr. 2011/3528 Retningslinjer for etablering, utbygging og vedlikehold av kommunale vann- og avløpsanlegg

12 Vedtatt av Fosnes kommunestyre den.2013 saksnr. 2011/ Det er en målsetting at mest mulig av bebyggelsen som ligger langs traseer for kommunale vann- og avløpsledninger (jfr plan- og bygningslovens bestemmelser om tilknytning i 27-1 og 27-2) blir knyttet til nye og eksisterende kommunale vann- og avløpsanlegg. 2. Kommunen prøver så langt som mulig å bli enige med grunneiere om erverv av nødvendig grunn, eller andre forhold som må avtales med eiere eller andre rettighetshavere. Avtalene skal som hovedregel inngås før arbeidene settes i gang. Alternativt inngås intensjonsavtaler med aktuelle parter som berøres av tiltaket. Slike avtaler skal så snart som mulig erstattes av permanente tinglyste avtaler. 3. Oppnås ikke enighet med berørte parter i saken, vil det startes arbeider og gjennomføres tiltak for nødvendig ekspropriasjon av aktuelle arealer. Ekspropriasjonsvedtak fattes av kommunestyret. 4. Ved behov for arealer til permanente konstruksjoner, anlegg og bygninger på privat grunn for etablering av offentlig vann- og avløpsanlegg, skal arealet som hovedregel erverves etter kommunens tidligere vedtatte retningslinjer for erverv av fast eiendom. Jfr KST sak 79/11 av Saksnr. 2011/ I medhold av vanlig rettspraksis og i tråd med vurderingene i NOU 1994: 12, ytes ingen erstatning for selve grunnvannet og eller overflatevann som forbrukes og benyttes i kommunale vannforsyningsanlegg. 6. Det ytes ikke erstatning for å ha liggende nødvendige nedgravde rør, ledninger og kabler som går over annen/privat eiendom og som ikke er til hinder for etablert bruk og aktiviteter på eiendommen. 7. Blir det dokumentert eller sannsynliggjort at eksisterende privat/fellesprivat drikkevannkilde (grunnvann/overflatevann) som er i bruk blir negativt påvirket som følge av ny etablering for kommunal vannforsyning i samme området, kan det oppstå erstatningsplikt for kommunen. 8. Kummer, bakkekraner og annet som medfører hindringer og heft for ordinær bruk og drift av eiendommer og arealer, erstattes etter avtale, skjønn eller rettslig kjennelse. 9. Direkte økonomiske tap som følge av tapte avlinger, avlingsskader, tap av skogsvirke samt restriksjoner som medfører negative konsekvenser for etablerte masseuttak på grunn av kommunalt vannforsyningsanlegg, erstattes også etter avtale, skjønn eller etter rettslig kjennelse. 10. Klausuleringer og restriksjoner i bruk og utnyttelse av dyrka jord som følge av kommunale vannforsyningsanlegg, vil medføre at det ytes ulempeerstatning for reduserte avlinger og tilsvarende. Dette avgjøres ved skjønn. 11. Retningslinjene vil så langt de passer, også omfatte kommunale kloakkanlegg. 12. Retningslinjene vil også omfatte uavklarte forhold i forbindelse med vann/kloakk anlegg som tidligere er etablert og der det i ettertid skal inngås avtaler og kontrakter om ulike forhold. 13. Alle avtaler og kontrakter skal som hovedregel tinglyses når innholdet oppfyller kravene til hva som kan tinglyses..

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Retningslinjer for etablering - utbygging og vedlikehold av kommunale vann - og avløpsanlegg Saksopplysninger Kommunestyret har bedt om en full oversikt når det gjelder rettigheter og avtaler i forbindelse med kommunale vannanlegg. I den forbindelse synes det hensiktsmessig at det utarbeides retningslinjer som styrings- og avtaleredskap når kommunen gjennomfører utbygginger og som eier, driver og forvalter av tjenester innenfor vann- og kloakk. Fosnes kommune har etablert 4 geografisk adskilte vannanlegg for drikkevannsforsyning i kommunen. I anleggene inngår hovedkilder samt tilleggs- og reservekilder. Alle de 4 hovedanleggene har i tillegg egne utjevnings- eller høydebassenger. De 4 vassanleggende omfatter følgende geografiske plasseringer: Nr Navn Ca etablert Sted Eiendom Gnr/bnr/fnr 1 Dun vannanlegg 1983 Svarvan 45/1/37 og Grunnvanns- 45/3/39 anlegg med Kommunal pumpestasjon festetomt 1.a Dun vannanlegg høydebasseng 1.b Dun vannanlegg Fjellbrønn 2 Fosnesmoan vannanlegg Grunnvannsanle gg og pumpestasjon 2.a Fosnesmoan vannanlegg høydebasseng 1991 Kulihaugen 45/36 Grunnforhold ikke avklart 2010 Ved kommunehus 2 (NTEbygget) 1992 Grustak i Fosnesmoan 1996 Hollonbakken 45/29 Kommunal festetomt 43/50 Kommunal festetomt 52/12 Privat eiendom Merknad Gjelder grunnvannskilde med pumpehus. Klausulert nedslagsfelt og drikkevannsanlegget er godkjent av Mattilsynet Høydebasseng i betong med vegatkomst Fjellbrønn. Ikke godkjent enda Grunnvannskilde med pumpehus. Drikkevannsanlegget er godkjent av Mattilsynet. Restriksjoner via reguleringsbestemmelser for uttak av sand og grus i området. Høydebasseng i betong på Hollonbakken. Arbeidet med grunnerverv er restartet igjen. 2.b Fosnesmoan vannanlegg reservekilde 1997 Kvernvatnet 44/1 Privat eiendom Reservekilde, infiltrering av overflatevann. Mindre aktuell etter at ny vannkilde (fjellbrønn) på

14 3. Salsnes vannanlegg pumpestasjon 3.a Salsnes vannanlegg høydebasseng 3.b Salsnes grunnvannsanlegg med pumpestasjon 4. Brakstadsundet grunnvannsanlegg med pumpestasjon 4.a Brakstadsundet grunnvannsanlegg høydebasseng 4.b Brakstadsundet fjellbrønn 1984 Ved Salsnes skole 62/8 Kommunal eiendom 2006 Lyshaugen 62/49 Kommunal eiendom 1984 Geilin 62/1 Privat eiendom 1983 Brakstadsundet 1983 Brakstadsundet 2010 Ved eksisterende pumpehus 43/15/11 Kommunal festetomt 43/15/20 Kommunal festetomt 43/15 Privat eiendom Dun er etablert Vannkilde Salsvannet. Pumpehus kommunal eiendom. Godkjent av Mattilsynet Høydebasseng i glassfiber og atkomstvei. Reserveanlegg. Grunnvannskilde med pumpehus. Ekspropiert grunn. Ikke skjøtet over på kommunen Grunnavannskilde med pumpeanlegg. Ikke godkjenningspliktig Høydebasseng i glassfiber med kummer Fjellbrønn. Ikke i drift. Tvilsom vannkvalitet. Muntlig tillatelse fra grunneier om boring Avtaleforhold og opplysninger om vannanleggene: Nr Eiendomsforhold Festeavgift Grunnleie 2012 Årlig ulempe kompensasjon Gnr 45/1/37 og 45/3/39 Festet tomt på 289 m² hvorav 130m² fra gnr 45/1 og 159m² fra gnr 45/3 1.b Gnr 45 bnr 29 Fjellbrønn på eksist. Kommunal festet grunn Sum årlig festeavgift kr 200,- Årlig festeavgift for hele NTE tomta kr 9857,- Nr Eiendomsforhold Festeavg. Grunnleie Kr 2.409,- til 45/3 Kr 2.249,- til 45/1 for reduserte avlinger pga. forbud mot naturgjødsel og sprøytemidler Egen avtale vannuttak Nei Merknader og opplysninger Omfatter to grunneiere, tre grunn-vannsbrønner og pumpehus. Klausulert område. Ulempeserstatning pga. ikke tillatt bruk av naturgjødsel og sprøytemidler i tilsigsområdet Ikke aktuelt Nei Fjellbrønnen synes visuelt som en kum i asfaltkanten mot øst ved NTE bygget. Årlig kompensasjon Avtal e vannuttak Merknader 2 Gnr 43 bnr 50. Årlig Ikke vedtatt Nei Regulert område.

15 Festet tomt på 299m² 2.a Gnr 53 bnr 12. Tomt 600m² 2.b Gnr 44 bnr 1 Muntlig avtale 3 Gnr 62 Vannkilde Salvatnet. Inntak på ca 20 m dyp og ca 400 m ut i vatnet 3.a Gnr 62 bnr 49 Basseng og veg på eiendommen 3.b Gnr 62 bnr 1 Tomt grunnvannsanlegg og pumpestasjon på 300m² festeavgift kr Kjøp ikke gjennomført Ikke aktuelt Ikke aktuelt Grunneier har anmodet om erstatning for sand/ grus som ikke får tas ut pga den kommunale vannkilden i området Høydebasseng 400 m³ i betong. Arbeidet med skjøte/avtale er startet Nei Ikke aktuelt Nei Reservevann fra naturlig dam, Kvernvatnet ved spesielle tørketider Nei Lite aktuelt Nei Vanninntak og pumpestasjon på kommunens egen tomt til skole/ barnehage. Nei Nei Ikke aktuelt Skjøtet over på kommunen. Ca 2800 m² Nei Nei Nei Tomta ble ekspropiert i 1985, men den er ikke matrikkel registrert og skjøtet over på kommunen 4./ 4.a Gnr 43 bnr 15 fnr 11. Brakstadsundet vassanlegg. 2 festetomter på til sammen 360 m² Årlig festeavgift kr 350,- Nei Ikke aktuelt Pumpestasjon med 2 grunnvannsbrønner Høydebasseng og kummer 4.b Muntlig Nei Nei Nei Borebrønn i fjell. Nært eksisternde pumpehus. Ikke godkjent av mattilsynet ennå. Foreløpig tvilsom vannkvalitet

16 Som det framgår av foranstående oversikt, er det en del forhold innenfor vannforsyningen som ikke er formelt i orden med skjøter og kontrakter eller inngått avtale. Når det gjelder rettighetene til uttak av selve drikkevannet, så har ikke dette enn så lenge vært noe tema opp mot aktuelle grunneiere, da uttaket ble regnet som en selvfølgelighet når man fikk tillatelse til etablering av offentlig vannanlegg på eiendommene. Når det nå er aktualisert at man også bør avtalefeste uttaket av drikkevann, får man om dette er juridisk nødvendig, inngå avtale i ettertid med aktuelle grunneierne. Vannforsyning generelt er underlagt en del lovverk som både gjennom internasjonale og nasjonale bestemmelser utgjør handlingsrommet for bruk og forvaltning av vannressursene i landet. Dette gjelder bla.: - EUs vanndirektiv fra desember EUs Grunnvannsdirektiv fra januar FN-charteret om grunnvannsforvaltning - Vannforvaltningsforskriften - Vannressursloven - Vassdragsloven - Drikkevannsforskriften - Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser - Mattilsynets veileder til drikkevannsforskriften - Plan- og bygningslovens bestemmelser i 27-1 og 27-2 Eksisterende kommunale vannanlegg ble etablert før EUs direktiver ble vedtatt her i landet og er derfor ikke vurdert i forhold til disse. Fra Olje og energidepartementet NOU utredning 1994:12, Lov om vassdrag og grunnvann står bla. følgende i pkt 19.2 om rettigheter til grunnvann: - Vassdragsloven gjelder ikke generelt for grunnvann. - I følge nyere teori er ikke vannet som sådan gjenstand for privat eiendomsrett. Grunneier har kun adgang til å rå over det vann som til enhver tid befinner seg på hans eiendom. - Spørsmålet om eiendomsrett til grunnvannet kan derfor ses som et spørsmål om hvor langt ned i undergrunnen eiendomsretten strekker seg. Dette spørsmålet er ikke løst i lovgivningen og rettspraksis er basert på at det eksisterer en okkupasjonsrett for andre enn overflateier når en kommer langt nok ned i grunnen. I punkt Gjeldende rett, sakses følgende: - Det er sikker rett at overflateeier kan motsette seg at andre borer etter vann fra hans eiendom uten særskilt tillatelse eller hjemmel. Det samme gjelder skråboring fra naboeiendommer som medfører aktivitet og grunnvannsuttak under hans eiendom. - Lovgivningen inneholder ingen bestemmelser om eierrådighet over grunnvannsresurser. - Det er heller ikke etablert noen praksis med at det ytes erstatning for selve vannuttaket til grunneier. - Vassdragslovens 1 omfatter kun overflatevann og det er heller ikke grunnlag for å anvende bestemmelsen analogisk på grunnvann. Pkt : - Etablerte grunnvannsuttak bør i utgangspunktet kunne fortsette som før, om det ikke blir fastsatt noe annet i en framtidig forskrift om konsesjonsplikt. Som det framgår av tabelloversikten og punkt B i innstillingen til vedtak, så er det en del grunneier- og avtaleforhold som bør gjennomgås, ferdigstilles og tinglyses.

17 At disse forholdene tidligere ikke er blitt ordnet har ulike årsaker, men tidligere hovedsakelig på grunn av manglende ressurser og en del skifting av mannskaper. Med egen matrikkelfører og for tiden noe økte personressurser, vil det ligge bedre til rette for at disse ikke ferdigstilte forholdene kan løses. Vurdering Lovgivningen omkring området grunnvann virker fortsatt noe uklar mht. hvem som egentlig har eiendomsretten til grunnvannet under eiendommer. Med grunnlag i NOU utredningen fra 1994 synes det likevel som om det er eiendomsbesitter som kan disponere og bruke grunnvannet, ned til ukjent dyp. Selv om dette forholdet ikke har vært noe aktuelt tema eller problem for kommunens etablerte vannanlegg, kan det være juridisk riktig å opprette avtaler om disponering av grunnvann/overflatevann for de aktuelle anleggene så lenge kommunen fester areal til flere av de aktuelle grunnvannsforekomstene. Som grunnlag for likebehandling av berørte grunneiere og rettighetshavere i forbindelse med at kommunen etablerer eller bygger ut og driver vannforsyningsanlegg, foreslås at det vedtas retningslinjer som bla regulerer kommunens plikter og rettigheter opp mot berørte grunneiere. Retningslinjene vil gi bedre forutsigbarhet for partene og kunne bidra til å dempe eventuelle interessekonflikter. Det foreslås også i retningslinjenes siste punkt at disse skal gjelde for allerede etablerte anlegg der det skal inngås manglende kontrakter og avtaler. For å få avklart hvilke avtaleforhold i vannforsyningen som ikke er tilfredsstillende juridisk belagt, må administrasjonen foreta nødvendig gjennomgang og inngå nødvendige avtaler om erverv, rettigheter o.a som må være på plass. Når det gjelder eventuelt behov for å inngå avtaler om selve vannuttaket, så må dette skje ut fra en nærmere juridisk vurdering og der det konkluderes med en anbefaling om at dette er nødvendig eventuelt for nyanlegg og eller for alle kommunale vannanlegg. Oversikten over kommunens vassanlegg og status pr. dato vil også være grunnlaget for å få alle ferdigstilt aktuelle kontrakter og forhold opp mot grunneiere og andre rettighetshavere. Miljømessig vurdering Saken medfører ingen endringer i de miljømessige forholdene omkring vannanleggene.

18 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2013/481-6 Saksbehandler: Knut Olav Dypvik Saksframlegg Stipend - Elias Heltberg Bedsvaag og hustru Karen Bergitte Johansdatters legat 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 15/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i legatets statutter samt begrunnelse i saksutredning, innvilges et stipend på kr til hver av søkerne Inge Ofstad Holthe og Anne Mette Leite. Innvilget stipend anvises til utbetaling fra legatets bankkonto av oppvekst- og kulturkontoret som disponerer kontoen. Det forutsettes at begge søkerne starter ved de folkehøgskolene de er tatt opp ved fra høsten Hvis ikke må stipendet tilbakebetales. Det foretas ikke innkjøp av bøker, brosjyrer og skrifter som vedrører jordbruk og andre næringer i skolene i kommunen i 2013 (15 % av avkastningen, jf pkt 1 i vedtektene).

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Statutter for Elias Heltberg Bedsvaag og hustru Karen Bergitte Johansdatters legat X Kontoutskrift Bedsvaags legat per X Utlysning av stipend 2013 I Søknad om stipend Inge Ofstad Holthe I Søknad om stipend Anne Mette Leite Saksopplysninger Legatet ble utlyst i kommunens informasjonsskriv i januar samt på kommunens hjemmeside den med søknadsfrist 20. februar. Det kom inn 2 søknader om stipend. Statuttene har siden 1991 også omfattet ungdom fra Fosnes kommune som blir tatt opp som elever ved videregående skoler som driver på et kristent grunnlag. Vurdering Begge søkerne er tatt opp som elever ved folkehøgskole fra høsten 2013; Inge ved Fredly folkehøgskole og Anne Mette ved Solborg Folkehøgskole i Stavanger. Begge skolene driver på et kristent grunnlag og er dermed innenfor statuttene for stipendet. Begge søkere har dessuten levert bekreftelse fra skolen og er også under 20 år og dermed innenfor målgruppa. Det innstilles derfor på at søkerne innvilges kr hver i stipend fra legatet. Det foretas ikke innkjøp av bøker, brosjyrer og skrifter som vedrører jordbruk og andre næringer i skolene i kommunen i 2013 (15 % av avkastningen, jf. pkt 1 i vedtektene) ettersom avkastningen er såpass liten på grunn av lav rente. En velger heller å samle opp slik at en faktisk får kjøpt inn noe litteratur av betydning når en først skal foreta innkjøp. Miljømessig vurdering Ingen

20 ELIAS HELTBERG BEDSVAAG OG HUSTRU KAREN BERGITTE JOHANSDATTERS LEGAT Statuttene for Elias Heltberg Bedsvaagog hustru Karen Bergitte Johansdatters legat ble underskrevet 15. januar 1895 og skulle bestyres av skolestyret. Legatet utgjorde opprinnelig kr 5.560,20, men ble 1. januar 1915 delt med kr til Otterøy herred, og kr til Fosnesherred. I skolestyresak S 13/91 ble statuttene endret slik at legatet ble tilpasset dagens samfunn, men samtidig var det viktig at anvendelsen fortsatt var i samsvar med testators ønske/ånd. Det følgende er avskrift av møtebok for undervisningsstyret: Saksnummer Utvalg Møtedato Avd/saksb. Jou.nr. S 13/91 UNDERVISNINGSSTYRET UV/ LÅL 374/91 ELIAS HELTBERG BEDSVAAG OG HUSTRU KAREN BERGITTE JOHANSDATTERS LEGAT Fylkesmannensøkes om godkjenning for slik anvendelse av Elias Heltberg Bedsvaagog hustru Karen Bergitte Johansdatters legat: Den årlige renteavkastningen benyttes slik: % av avkastningen skal brukes til innkjøp av bøker, brosjyrer og skrifter som vedrører jordbruk og andre næringer. Denne litteraturen overlates til skolene i kommunen, hvor de skal benyttes i opplæringen generelt og i yrkesforberedende opplæring spesielt. 2. Resten av avkastningen skal brukes til stipender for ungdom fra Fosnes kommune som blir opptatt som elever ved videregående skoler* som driver på et kristent grunnlag. Maksimalt stipend pr. elev settes til kr 1000 pr. år. 3. Øvre aldersgrense for å søke slikt stipend settes til 20 år. Midler som ikke blir utdelt under pkt. 1) og 2), legges til kapitalen * "Videregåendeskoler" inkludererogsåkristne folkehøgskoler (Jfr saksvurderingerog vedtak i sak FSK50/99 den )

21 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Knut Olav Dypvik Saksframlegg Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene i Midtre Namdal - Strategisk plan Tiltaksplan Fosnes 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 16/ Rådmannens innstilling Kvalitetsutviklingsplan for Midtre Namdal med delene Strategisk plan for perioden og Tiltaksplan for 2013 vedtas med følgende tillegg for Fosnes kommune: - Rektorutdanning for rektor ved Salsnes oppvekstsenter sluttføres høsten Eventuelt tilbud om rektorutdanning for rektor ved Jøa skole må vurderes, men gjennomføres tidligst i perioden Det må arbeides videre med å få aktuelle søkere til videreutdanning for rådgiver/sosiallærer i perioden Lokale hovedsatsingsområder for skolene i Fosnes i denne perioden er Vurdering for læring, lesing og adferd og mobbing Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven 10-8 Kompetanseutvikling - Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Fosnes kommunes delegasjonsreglement 3.8.

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene i Midtre Namdal - Strategisk plan Tiltaksplan Fosnes 2013 Saksopplysninger Fosnes kommune er en del av skoleutviklingssamarbeidet i regionene Midtre og Indre Namdal (11 kommuner). En felles regional kvalitetsutviklingsplan ble første gang utarbeidet for skoleåret 2003/2004. Fra ble det igangsatt et prosjekt med Dagfinn Johansen som prosjektleder i full stilling. Prosjektet er nå gått over til å være en fast ordning. En viktig del av dette samarbeidet er å sikre etterutdanning og videreutdanning for ansatte i skolene. Strategisk plan er den langsiktige planen som nå er revidert og omarbeidet betydelig i forhold til tidligere utgaver. Planen er i først og fremst et dokument for dem som har ansvar for å planlegge, koordinere og gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak i Indre og Midtre Namdal. Det vil i hovedsak være administrasjon og politikere i 11 kommuner, de videregående skolene (Olav Duun vgs og Grong vgs), administrasjon og politisk ledelse i Nord-Trøndelag Fylkeskommune (herunder Oppvekstprogrammet i N-T), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nord- Trøndelag/andre utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere. I tillegg vil ansatte/tillitsvalgte i skolene kunne bruke planen for å skaffe seg oversikt over de prioriteringer som blir gjort, og være aktive bidragsytere i beslutninger i regionale og kommunale beslutningsprosesser. Vi har satset på følgende utviklingsområder der tiltak må prioriteres innenfor hvert område i planperioden: Samarbeid heim-skole Grunnleggende ferdigheter. (lesing, å uttrykke seg muntlig, skriving, regning og digitale ferdigheter) Folkehelse Opplæring for minoritetsspråklige elever Metodisk/ didaktisk utvikling av skolens obligatoriske fag. Den gode skolen med fokus på Læringsmiljø og klasseledelse. Skoleledelse Vurdering for Læring Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og spesialundervisning. Planen er i dermed i praksis en opplæringsplan og er forsøkt lagt i tråd med nasjonale og regionale satsingsområder. Statlige utdanningsmyndigheter/fylkesmannen, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter og høgskoler samarbeider om videreutdanningen av lærere. Også regionalt skjer det mye gjennom Oppvekstprogrammet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune og dessuten GNIST-satsinga i regi av Udir og et stort regionalt partnerskap.

23 GNIST tilbyr omfatter skolebaserte tiltak innenfor klasseledelse, regning, lesing og skriving fra skoleåret 2012/2013 til 2016/2017 og dette er tilbud som må bakes inn slik at vi også kan gjøre oss nytte av dem. Det er dessuten viktig at ulike planer henger sammen. Vi har derfor også bakt inn tiltak koblet mot folkehelseplanen. Ettersom hele den strategiske planen er ny, er vi inne i første året i tiltaksplanen som igjen er den årlige planen over de tiltak vi ønsker å gjennomføre. Fra skoleåret 2012/2013 ble det endringer på det nasjonale systemet for videreutdanning av lærere. Tidligere var andelen for arbeidsgiver 50 %, men nå er ordninga slik: For 60 studiepoeng videreutdanning over ett år: Vikarutgifter: Staten dekker 50 % av lønn, arbeidsgiver 25% og student 25%: Dvs at en lærere enten jobber eller tar fri i 25% og kan studere i 75% av et årsverk. For 30 studiepoeng over ett år: Vikarutgifter: Staten dekker 25 % av lønn, arbeidsgiver 12,5% og student 12,5%: Dvs at en lærere enten jobber eller tar fri i 62,5% og kan studere i 37,5% av et årsverk. Arbeidsgiver må dekke andre utgifter i forbindelse med studiet. Vi har ikke benyttet oss av denne ordninga så langt da den er kostbar og studieplassene har vært spredt over hele landet (dvs store reiseutgifter), men har heller prioritert lokale tilbud om videreutdanning i egen regi. Her har vi hatt med deltakere på både spansk, engelsk og spesialpedagogikk. Vi har fått gode tilbakemeldinger på disse tilbudene. Rektorskolen omfattes dessverre ikke av den nasjonale ordninga. Det medfører at kommunen må dekke alle kostnader med frikjøp, vikarutgifter, reise, opphold og litteratur forutsatt at disse er avtalt dekket helt eller delvis. Dette var vi dessverre ikke klar over da vi søkte på tilbudet sist høst, men kostnadene er lagt inn i årsbudsjettet for kompetanseutvikling i I Fosnes har utfordringene de siste årene vært liten kompetanse innenfor matematikk, engelsk, mat og helse, karriereveiledning/rådgivning,sosialpedagogikk, og norskopplæring fremmedspråklige. Nytilsatt lærer nå i år har imidlertid både matematikk og engelsk i fagkretsen, noe som bedrer situasjonen noe, men vi har fortsatt behov for kompetanse innen mat og helse, karriereveiledning/rådgivning og norskopplæring fremmedspråklige noe vi for øvrig har merket stadig mer omfang av de senere årene. Utviklingsmål for skolene i Fosnes ble vedtatt av Kommunestyret 3.mars i Skolene velger minst to satsingsområder for to år innenfor utviklingsmålene. Satsingsområdene skal brukes i skolenes virksomhetsplan og vil også ha betydning prioriteringer av kurs og etterutdanning. Strategisk plan og tiltaksplan er sendt til Utdanningsforbundet til uttalelse. Eventuell høringsuttalelse fra UDF i Fosnes legges fram i møtet/som vedlegg. Vurdering Det er en fordel å kunne samarbeide om felles utfordringer. Kompetanse er en utfordring i begge regionene etter hvert. Siden kravene til egen finansiering har vært høye, har Fosnes kommune ikke valgt å prioritere deltakelse på den statlige videreutdanningsordninga. En annen faktor er også om det er lokale lærere som ønsker og har mulighet til å delta på videreutdanning.

24 Det er krav i opplæringsloven om at det skal finnes kompetanse på karriereveiledning/ rådgivning og sosialpedagogikk i ungdomsskolen. Dette har vi som nevnt ikke på plass pr. i dag. Dette må vi satse på i ; forutsatt at vi har søkere som ønsker å delta. Det for tiden er svært vanskelig å rekruttere ledere/rektorer til grunnskolene i Norge, noe vi også har merket tydelig i Fosnes. Ved å satse på kompetanse for ledere, mener man at man har større mulighet til å sikre og beholde kompetansen. Dette er også bakgrunnen for den nasjonale satsinga på skolelederutdanning. Rektor ved Salsnes oppvekstsenter går nå på rektorskolen, men vi må også vurdere å sende rektor ved Jøa skole på tilsvarende utdanning i planperioden. I vedtatte utviklingsmål i skolene i Fosnes er satsingsområder inneværende år at det skal arbeides med å oppnå god adferd hos elevene. I den sammenhengen vil det også være behov for kursing og etterutdanning. I den regionale delen av planen ligger det derfor inne bl.a. etterutdanning i klasseledelse, som vil være en del av denne satsingen. Dette blir også et tilbud gjennom GNIST, jf. tidligere informasjon. I tillegg til den nasjonale satsingen har vi i henhold til plan hatt regional satsing på vurdering for læring og leseopplæring og denne satsinga mener vi har vært svært positive for utviklinga av skolen i Fosnes. Det foreslås derfor at disse fortsatt skal være lokale hovedsatsningsområder i planperioden sammen med fokus på adferd og mobbing og samarbeid heim/skole slik at satsinga virkelig får satt seg. (Viktig å satse på noe over tid!)

25 Kvalitetsutvikling i grunnskolene i Indre og Midtre Namdal og samarbeid med Grong videregående skole og Olav Duun videregående skole. Det 13-årige skoleløpet Plan for samarbeid i perioden og tiltak i den enkelte kommune/ skole. Plan for Fosnes kommune IN/MN-oppvekst 2013

26 Kvalitetsutviklingsplan OM KVALITETSUTVIKLING INNENFOR DET 13-ÅRIGE SKOLELØPET I INDRE OG MIDTRE NAMDAL INNLEDNING HVEM ER PLANEN LAGET FOR? ORGANISERING AV SKOLEUTVIKLINGSSAMARBEIDET UTVIKLINGSOMRÅDER DER TILTAK MÅ PRIORITERES INNENFOR HVERT OMRÅDE I PLANPERIODEN SAMORDNING AV UTVIKLINGSARBEID I REGIONENE OG I FYLKET LOKAL MEDBESTEMMELSE I FORBINDELSE MED PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING ØKONOMISK PLATTFORM FOR UTVIKLINGSTILTAKENE I TILLEGG TIL KOMMUNAL FINANSIERING Nasjonal videreutdanning for lærere Statlige etterutdanningsmidler Direktetiltak initiert fra staten Finansiering gjennom skjønnsmidler Finansiering av fellestiltak gjennom Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag SAMARBEID HEIM-SKOLE INNLEDNING KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I HEIM-SKOLE SAMARBEIDET TILTAK I HEIM-SKOLE SAMARBEIDET FOLKEHELSE INNLEDNING FELLES TILTAK FOLKEHELSE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER INNLEDNING DIGITALE FERDIGHETER SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Felles regionale tiltaksområder knyttet til digitale ferdigheter Kommunale tiltaksområder knyttet til digitale ferdigheter i Fosnes kommune MUNTLIGE FERDIGHETER SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Felles regionale tiltaksområder knyttet til muntlige ferdigheter Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Felles regionale tiltaksområder knyttet til lesing Kommunale tiltaksområder og mål knyttet til lesing i Fosnes kommune Å KUNNE SKRIVE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Felles regionale tiltaksområder knyttet til skriving Å KUNNE REGNE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Felles regionale tiltaksområder knyttet til regning Kommunale tiltaksområder og mål knyttet til regning i Fosnes kommune METODISK/ DIDAKTISK UTVIKLING AV SKOLENS OBLIGATORISKE FAG INNLEDNING (UTDRAGENE NEDENFOR ER HENTET FRA VÅR NASJONALE LÆREPLAN) Norsk Engelsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag Religion, livssyn og etikk Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Side 2

27 Kvalitetsutviklingsplan Utdanningsvalg Fremmedspråk/ språklig fordyping Valgfag TILTAK KNYTTET TIL SKOLENS OBLIGATORISKE FAG Felles regionale tiltaksområder knyttet skolens obligatoriske fag DEN GODE SKOLEN LÆRINGSMILJØ, KLASSELEDELSE, ELEVMEDVIRKNING OG SKOLELEDELSE Læringsmiljø Klasseledelse Elevmedvirkning Skoleledelse Felles regionale tiltaksområder knyttet til læringsmiljø, klasseledelse, elevmedvirkning, skoleledelse og skoleeierskap TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING Innledning (hentet fra Statsbudsjettet for 2013) Hva sier Opplæringsloven om tilpasset opplæring og spesialundervisning To hovedspørsmål og dilemmaer knyttet til spesialundervisning. (hentet fra KS sitt forskningsprosjekt som er gjennomført av IRIS og offentliggjort i 2012) Felles regionale tiltaksområder knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning Kommunale tiltaksområder knyttet til læringsmiljø, klasseledelse, elevmedvirkning, skoleledelse og skoleeierskap i Fosnes kommune SFO SOM LÆRINGSARENA OG LEKSEHJELP Felles regionale tiltaksområder knyttet til SFO og leksehjelp OPPLÆRING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Felles regionale tiltaksområder knyttet til minoritetsspråklige elever KONTAKTPERSONER GRUNNLAGSDOKUMENTER I ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING I INDRE OG MIDTRE NAMDAL Side 3

28 Kvalitetsutviklingsplan Om kvalitetsutvikling innenfor det 13-årige skoleløpet i Indre og Midtre Namdal. 1.1 Innledning Planen for perioden er den tredje planperioden det er utarbeidet en felles plan for. I denne planperioden vil det være behov for oppfølging/ videreutvikling av de tiltakene vi gjennomførte i forrige periode, og i tillegg må vi ha spesielt sterkt fokus på enkelte fag- og systemområder bl a med bakgrunn i resultater i nasjonale prøver, og ikke minst frafallsproblematikk i videregående opplæring. Samarbeid med videregående skoler som våre elever søker til, vil derfor fortsatt ha høy prioritet. Hva kjennetegner den gode skolen? Tilpasset opplæring i et trygt, tolerant og godt sosialt miljø som fremmer trivsel, mangfold og personlig utvikling hos elevene. Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere. Trygge, glade og aktive elever i god fysisk form. Gode fysiske rammer og velfungerende skolebygg. Omfattende elev og foreldremedvirkning. Aktivt samarbeid mellom hjem og skole. En undervisningssituasjon preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt. En nytenkende og åpen skole. IKT-satsning og tilgang på oppdatert læringsmateriell. Anvende flerkulturell kompetanse. Lik og rettferdig vurderingspraksis (hentet fra Drammen kommune prosjektet Norges beste skole) Det regionale skoleutviklingssamarbeidet handler om å finne de beste metodene gjennom samhandling og arbeid i den enkelte kommune, slik at flest mulig av kjennetegnene for den gode skolen blir synlige for elever, foreldre, ansatte, ledere på ulike nivå, politikere og andre som interesserer seg for skole. 1.2 Hvem er planen laget for? Planen er i først og fremst et dokument for dem som har ansvar for å planlegge, koordinere og gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak i Indre og Midtre Namdal. Det vil i hovedsak være administrasjon og politikere i 11 kommuner, de videregående skolene (Olav Duun vgs og Grong vgs), administrasjon og politisk ledelse i Nord-Trøndelag Fylkeskommune (herunder Oppvekstprogrammet i N-T), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag/ andre utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere. I tillegg vil ansatte/ tillitsvalgte i skolene kunne bruke planen for å skaffe seg oversikt over de prioriteringer som blir gjort, og være aktive bidragsytere i beslutninger i regionale og kommunale beslutningsprosesser. 1.3 Organisering av skoleutviklingssamarbeidet Ansvarlig for samarbeidet Oppvekstansvarlige i Indre og Midtre Namdal + rektorene ved Olav Duun vgs og Grong vgs. Styringsmøter med beslutningsmyndighet 2 felles «generalforsamlinger» per år for begge regionene. 9 møter i tillegg for hver av regionene. Ansvarlig for gjennomføring Koordinator for skoleutvikling i 100% fast stilling fra 1. mai Tilsetting i Namsos kommune etter samarbeidsavtale med kommunene/ fylkeskommunen. Kontorsteder: Namsos og Grong Side 4

29 Kvalitetsutviklingsplan Rådgivende møter 2 samlinger for skoleledere i grunnskolene og de videregående skolene per år. Hovedtillitsvalgte inviteres til å delta på 1 av samlingene. Styringsdokumenter Strategisk 3-årig regional plan. Tiltaksplan for hvert år. Digitale kommunikasjonskanaler Ekstern nettside: Pedagogisk intranett: e-post 1.4 Utviklingsområder der tiltak må prioriteres innenfor hvert område i planperioden. Samarbeid heim-skole Folkehelse Opplæring for minoritetsspråklige elever Grunnleggende ferdigheter. (lesing, å uttrykke seg muntlig, skriving, regning og digitale ferdigheter) Metodisk/ didaktisk utvikling av skolens obligatoriske fag. Den gode skolen med fokus på Læringsmiljø og klasseledelse. Skoleledelse Vurdering for Læring Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og spesialundervisning. 1.5 Samordning av utviklingsarbeid i regionene og i fylket. I løpet av forrige planperiode skjedde det mye både nasjonalt og i Nord-Trøndelag fylke som det må tas hensyn til i denne planen. Dette er viktig for å få til et helhetlig utviklingsarbeid i kommunene og på skolene. Følgende avklaringer må derfor gjøres for hvert tiltaksområde: a) Statlige føringer/ tiltak. b) Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag sin rolle. c) Skoleutviklingssamarbeidet i Indre og Midtre Namdal sin rolle. d) Kommunen og skolen sin rolle 1.6 Lokal medbestemmelse i forbindelse med planlegging og gjennomføring Det er viktig at det legges opp til gode lokale prosesser der foreldre, ansatte/ tillitsvalgte, skoleledelse og politikere sammen vurderer status i egen kommune/ egne skoler og kommer med konstruktive innspill innenfor de utviklingsområdene som prioriteres i planen. Side 5

30 Kvalitetsutviklingsplan Økonomisk plattform for utviklingstiltakene i tillegg til kommunal finansiering Nasjonal videreutdanning for lærere. Etter gjeldende ordning støttes videreutdanning økonomisk innenfor følgende områder: norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, fortrinnsvis i videregående opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgivning) Videreutdanningen skal være rettet inn mot lærere som profesjonsutøvere og gi solid faglig og didaktisk kompetanse i faget. Videreutdanningen skal også ivareta elementer som vurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i faget samt vektlegging av grunnleggende ferdigheter. Ordningen innebærer: For 60 studiepoeng videreutdanning over ett år: Vikarutgifter: Staten dekker 50% av lønn, arbeidsgiver 25% og student 25%: Dvs at en lærere enten jobber eller tar fri i 25% og kan studere i 75% av et årsverk. For 30 studiepoeng over ett år: Vikarutgifter: Staten dekker 25% av lønn, arbeidsgiver 12,5% og student 12,5%: Dvs at en lærere enten jobber eller tar fri i 62,5% og kan studere i 37,5% av et årsverk. Arbeidsgiver må dekke andre utgifter i forbindelse med studiet Statlige etterutdanningsmidler Årene 2009, 2010, 2011 og 2012 har kommunene i Indre og Midtre Namdal søkt felles på midler staten v/ Fylkesmannen deler ut. Oversikten viser hvilke områder regionene har fått støtte til. Den viser også at tilskuddet til kommunale eller regionale etterutdanningstiltak er betydelig redusert i løpet av perioden. Tiltaksområder SUM Leseopplæring Elevvurdering IKT i fag Regneopplæring Klasseledelse Spesialpedagogikk Sum tilskudd i perioden I h t Statsbudsjettet for 2013, vil det ikke bli mulig å søke på statlige etterutdanningsmidler. Det satses i 2013 på nasjonal videreutdanning og direkte statlig initiert satsning på ungdomstrinnet Direktetiltak initiert fra staten Med utgangspunkt i Stortingsmelding 22, ( ) Motivasjon mestring muligheter (Ungdomsskolemeldingen), gjennomfører staten v/ Kunnskapsdepartementet direkte tiltak rettet mot ungdomsskolene med delvis finansiering. Dette gjelder Ny GIV ( ) og skolebaserte tiltak innenfor klasseledelse, regning, lesing og skriving fra skoleåret 2012/ 2013 til 2016/2017. Side 6

31 Kvalitetsutviklingsplan Finansiering gjennom skjønnsmidler Enkeltkommuner kan på vegne av flere kommuner søke om deldekking av tiltak gjennom skjønnsmidler som fordeles av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I forrige planperiode har vi søkt og fått til sammen kr til videreutdanning i spesialpedagogikk for lærere i våre regioner og etterutdanning knyttet til begrepsopplæring i barnehage og tidlig skolealder. Det er kommunene Namsskogan og Namdalseid som har vært formelle søkere i disse 2 tilfellene Finansiering av fellestiltak gjennom Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag. Alle kommuner i Nord-Trøndelag vedtok i 2011 å delta i partnerskap i oppvekstprogram for Nord- Trøndelag. Betydelige midler er avsatt de første årene gjennom vedtak i Fylkestinget. Videreføring/ oppfølging av Ny GIV i Nord-Trøndelag er det mest konkrete fellestiltaket så langt, der programmet finansierer videreutdanning 15 studiepoeng for 32 lærere i Nord-Trøndelag våren 2013 og deldekking 7,5 studiepoeng for alle lærere som får mulighet til delta i breddeskolering høsten 2013 og våren Et annet tiltak som allerede er i gang er satsning innen psykisk helsevern. Samarbeidspartnere er BUP, HiNT. I planperioden kan det være aktuelt å bygge inn flere fellestiltak når det er vedtatt tiltaksplan for oppvekstprogrammet. 2 Samarbeid heim-skole 2.1 Innledning Lover og planer legger stor vekt på at skolen skal ha et godt samarbeid med foreldre. Foreldre skal ha medvirkning. Professor Thomas Nordahl snakker om tre nivåer i samarbeidet ( Hjem og skole Thomas Nordahl, utgitt i 2007): a) Informasjon er det laveste nivået og dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon. b) Dialog og drøftinger innebærer en reell og sannferdig kommunikasjon. Det skal ikke dreie seg om å vinne en diskusjon, men om mulighet for å fremme ulike synspunkter og oppfatninger, for å komme til enighet. c) Medvirkning og medbestemmelse innebærer at både skolen og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger som tas og som angår elevene. For foreldre vil dette ofte dreie seg om at deres meninger blir tatt hensyn til av skolen. Begge parter må ha tro på at både de selv og den andre part har gode forutsetninger for å gjøre en god jobb og være en ressurs i barnets oppvekst. Skolen må slutte å snakke om ressurssvake foreldre. Alle foreldre har ressurser i forhold til egne barn og en omtale av foreldre som ressurssvake er nedverdigende, og det vil ødelegge for mulighetene til å samarbeide nært med foreldrene. Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig (s.31). Foreldres støtte til sine barn Nordahl sier at de fleste foreldre er flinke til å støtte sine barn og at det er av avgjørende betydning. Barnas motivasjon og interesse for skolen har sammenheng med foreldrenes engasjement i forhold til skolen. Engasjement og interesse kan etableres, opprettholdes og forsterkes ved at det snakkes mye om skole (s.116). Foreldre bør bruke mye ros og oppmuntring og de må ikke trekke seg unna fordi de er redde for å gjøre noe galt. Det viktigste er å vise interesse og ikke avvise. Side 7

32 Kvalitetsutviklingsplan Skolen Det er skolen som er den profesjonelle part og som i de fleste tilfeller har makten i samarbeidet. Foreldrene tillegger lærerne makt og lærerne karakteriserer sin makt som en positiv makt. Lærere betrakter seg med rette som fagpersoner, men det er ikke dermed sagt at de skal fatte alle beslutninger i skolen, sier Nordahl. Han viser videre til at 12 prosent av foreldrene ikke vil si fra om hva de mener til læreren av frykt for at det skal gå ut over deres egne barn. Noen lærere opplever et sterkt foreldrefellesskap og enkelte foreldre som en trussel. Møtet mellom foreldre og lærer Anerkjennelse av hverandre er en viktig faktor i samarbeidet. Da er det viktig med arenaer hvor man kan skape relasjoner og tillit. Det er lovfestet med samtale mellom hjem og skole to ganger i året. Dette er en god arena for samarbeid. Det er en utbredt praksis at elevene er med på alle disse møtene, men Nordahl mener at minst halvparten av konferansetimene skal foregå uten barn. Han bygger dette på både kvantitative og kvalitative undersøkelser som viser manglende dialog og medvirkning. Han mener at Med barn til stede vil det imidlertid være umulig å ha en kommunikasjon mellom voksne om oppdragelse, læring og undervisning basert på gjensidig forståelse og sannferdighet (s.130). 2.2 Kjennetegn på måloppnåelse i heim-skole samarbeidet Kjennetegn Dialogen/samarbeidet skal kjennetegnes av gjensidig respekt og tillit. Skolen skaper møteplasser hvor alle foreldre kan ha mulighet for å være delaktige og verdsatt. Foresattes kompetanse anvendes som en ressurs (herunder flerkulturell kompetanse) Skolen skaper møteplasser hvor alle foreldre kan ha mulighet for å være delaktige og verdsatt Gjensidige forventninger mellom hjem og skole avklares. Skolen etterspør foreldrenes kunnskap om eget barns læring og trivsel. Foreldrene har god kunnskap om foreldrenes rettigheter og plikter, samt innsikt i skolens mål, arbeidsmetoder og resultater Skolens resultater diskuteres med elever, foreldre og ansatte på trinn og/eller gruppenivå. Elevene og foresatte skal oppleve tilfredshet med medvirkningen. Skolens foreldreutvalg synliggjøres som en viktig samarbeidspartner. Det kommunale foreldreutvalget synliggjøres som en viktig samarbeidspartner. Skoler/ kommuner med minoritetsspråklige elever har eget foreldrenettverk for å styrke samarbeidet og fremme integrering Måloppnåelse Lav Middels Høy 2.3 Tiltak i heim-skole samarbeidet Alle skoler i samarbeidsområdet undersøker/vurderer egen måloppnåelse i h t pkt 2.2 Følgende grupper vurderer: Kommuneansvarlig for skole, skoleledelse, ansatte og representativt utvalg foreldre. Koordinator for skoleutvikling utarbeider digital undersøkelse i itslearning basert på kjennetegnene som alle kommuner kan bruke x Side 8

33 Kvalitetsutviklingsplan Undersøkelsen viste at følgende områder må forbedres i Fosnes kommune. Følgende forbedringer gjennomføres:? Kommunene i Indre og Midtre Namdal utarbeider felles veileder for heimskolesamarbeidet Ansvarlig: Koordinator for skoleutvikling Eventuell økonomisk støtte fra/ samarbeid med oppvekstprogrammet i N-T x 2015 Det utarbeides modell for foreldrenettverk der foreldre får veiledning i å hjelpe sine barn med innlæring av grunnleggende ferdigheter og gjensidige forpliktelser i heimskolesamarbeidet. Ansvarlig: Koordinator for skoleutvikling Foreldre tas med i utformingen av nettverket og det bygges på erfaringer som allerede er gjort på skoler i regionene våre og andre steder i landet. Eventuell økonomisk støtte fra/ samarbeid med oppvekstprogrammet i N-T x Folkehelse 3.1 Innledning God folkehelse er viktig faktor i elevens utvikling. Folkehelsekoordinatorene i Indre og Midtre Namdal har utarbeidet en egen utviklingsplan for folkehelse. Den enkelte kommune må ta stilling til hvilke tiltak fra planen som skal vektlegges i egen kommune. Fokus på forbyggende tiltak knyttet til rus vil også være aktuelt å trekke inn spesielt for de eldste elevene i grunnskolen. Dette ses i sammenheng med de regionale og kommunale planer som er vedtatt. Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag vil fokusere på rus og psykisk helse i planperioden. Kommunene i samarbeidsområdet vil få tilbud om deltakelse i tiltak i denne forbindelse. Utvidet skolehelsetjeneste er prøvd ut med godt resultat ved noen videregående skoler i Nord- Trøndelag støttet av oppvekstprogrammet. Det er en målsetning å få utvidet dette til å gjelde flere videregående skoler i Nord-Trøndelag, og på sikt også ungdomsskoler i fylket. 3.2 Felles tiltak folkehelse Videreutdanning for lærere psykisk helse Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag har som målsetning å støtte ett videreutdanningstilbud hvert år i planperioden. Den enkelte kommune vurderer deltakelse i planperioden Kurs i Røris Regionale tiltak for ansatte i SFO og lærere trinn. Første gjennomføringsdag: 7. mars 2013 i Namsos. Ett kurs gjennomføres i Grong og ett kurs i Namsos Ansvarlig: Folkehelsekoordinatorene i IN/MN x 2014 x 2015 Side 9

34 Kvalitetsutviklingsplan Utvidet skolehelsetjeneste med hovedvekt på psykisk helse Det arbeides for å få innført utvidet skolehelsetjeneste ved Olav Duun vgs og Grong vgs støttet av oppvekstprogrammet 2013 x Næring for læring - Kantinemat for og av ungdomsskoleelever Kantineprosjekt MNS Et samarbeidsprosjekt om elevdrevne skolekantiner mellom vernepleierutdanningen HiNT avdeling helsefag og Midtre Namdal samkommune. Ungdomsskoler med kantiner i MNS får tilbud om å delta x 2014 x Grunnleggende ferdigheter 4.1 Innledning I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. (Kilde for teksten under utviklingsområde 3: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Kunnskapsdepartementet 2012) 4.2 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Hvordan utvikles digitale ferdigheter? Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap, og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. Side 10

35 Kvalitetsutviklingsplan Felles regionale tiltaksområder knyttet til digitale ferdigheter. Innføring av felles plan for utvikling og kvalitetssikring av digitale ferdigheter De oppvekstansvarlige i Indre og Midtre Namdal vedtok 14. desember 2012 at samarbeidskommunene i Namdalen speiler plan utarbeidet av Drammen kommune som nå tilbys til alle kommuner/ regioner i Norge. Så langt har 80 kommuner i Norge har valgt denne løsningen.. I systemet blir det også tilgjengelig et kartleggingsverktøy for kartlegging av digitale ferdigheter til hjelp i arbeidet med kompetanseutvikling utviklet av Conexus x Oppfølging i bruk av itslearning (felles digital læringsplattform) Læringsplattformen er et godt overordnet redskap i arbeidet med oppøving av digitale ferdigheter, systematisering av læringsressurser og oppfølging av elevene som ledd i vurdering for læring 2013 x 2014 x 2015 x Nettvett og digital mobbing Felles regional kampanje i samarbeid med Medietilsynet, Senter for IKT i utdanningen og lokalt politi og andre samarbeidspartnere x 2015 Kvalitetssikring av basisferdigheter i tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram og nettleser hos lærere (med bakgrunn i kartlegging av ferdigheter). Det må vurderes om denne opplæringen skal foregå regionalt eller i den enkelte kommune. System for kontinuerlig oppfølging må utarbeides x 2014 x 2015 x Kommunale tiltaksområder knyttet til digitale ferdigheter i Fosnes kommune Utarbeidelse av plan for bruk av IKT i grunnskolen 2013 x Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv. Muntlige ferdigheter blir utviklet gjennom aktivt deltakelse for å kunne bli i stand til å mestre muntlige sjangre i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Denne utviklingen er knyttet til innhold, språk og uttrykksmåter som kjennetegner de ulike fagene. På de laveste nivåene fører opplæringen fram til å kunne uttrykke egne meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet etter tur i en samtale, og lytte og gi respons til andre. Opplæringen på høyere nivå leder fram til å kunne ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike kunnskapsområder forstå og ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, og vurdere egne ferdigheter Felles regionale tiltaksområder knyttet til muntlige ferdigheter. Fokus på muntlige ferdigheter i alle fag Samarbeid om muntlig eksamen på 10. trinn Ansvarlig: Koordinator for skoleutvikling 2013 x 2014 x 2015 x Side 11

36 Kvalitetsutviklingsplan Kurs med fokus på muntlige ferdigheter Samarbeid med Høgskole/ universitet med fokus på oppøving av elevens muntlige ferdigheter gjennom hele skoleløpet x Å kunne lese som grunnleggende ferdighet. Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing. Forberede, utføre og bearbeide innebærer å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der lyder trekkes sammen til ord, ord til setninger og setninger til tekst. Finne innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt i tekster. Tolke og sammenholde innebærer å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster. Reflektere og vurdere innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst som en helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger Leseutvikling krever gode strategier for å kunne søke og bearbeide informasjon. Bevisst bruk av hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen og med ulike teksttyper i fagene, er derfor avgjørende for å utvikle funksjonell leseferdighet Felles regionale tiltaksområder knyttet til lesing. Etterutdanning - Begrepsopplæring Tiltak for barnehage og tidlig skolealder. Skoler og barnehager fra 6 kommuner deltar i fase 1 fra januar Intensjonen er en fase 2 med flere deltakere fra høsten Samarbeidspartnere: Bredtvet og Møller kompetansesentra som har det faglige ansvaret og Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag Oppfølging av leseutviklingsprosjektet fra forrige planperiode Fokus på de skolene som over tid presterer dårlig på nasjonale prøver i lesing. Er kompetanseutviklingsprogrammet fra Lesesentret gjennomført? Hvordan jobbes det med forberedelse til nasjonale prøver? Hvordan følges resultatene opp? Har skolen felles mal for gjennomføring av leseopplæringen? Har skolen fagpersoner med spesielt oppfølgingsansvar? Samarbeidspartnere: Kompetansepersoner knyttet til systematisk leseopplæring x 2014 x x 2015 x Side 12

37 Kvalitetsutviklingsplan Nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling for lærere/ ledelse på ungdomstrinnet knyttet til leseopplæring. Regional koordinering slik at tiltakene settes i en total 2013 x 2014 x 2015 x sammenheng. Dette vil være en videreføring av Ny GIV. Sentrale samarbeidsparter: GNIST i Nord-Trøndelag, Oppvekstprogrammet i N-T og utdanningsinstitusjoner Utvikling av skolebibliotek som viktig læringsarena og støttepilar i leseopplæringen. Etablering av tettere samarbeid knyttet til etablering og god bruk 2013 x 2014 x 2015 x av skolebibliotek i grunnskolene og i videregående skoler i samarbeid med Folkebibliotekene og Fylkesbiblioteket i N-T Ressursbank for leseopplæring. Se omtale under pkt. 6.2.: Tilpasset opplæring og spesialundervisning 2013 x 2014 x 2015 x Kommunale tiltaksområder og mål knyttet til lesing i Fosnes kommune Nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling for lærere/ ledelse på ungdomstrinnet Gjennomføring i egen kommune over 3 semester x 2015 Ferdigstille plan for leseopplæring i grunnskolene i Fosnes 2013 x Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet. Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Planlegge og bearbeide innebærer å kunne ta i bruk ulike strategier og kilder som forberedelse til skriving, og å være i stand til å revidere tekster på bakgrunn av egen vurdering og andres tilbakemeldinger. Å utforme innebærer å kunne beherske og ta i bruk rettskriving, grammatikk, setningsoppbygging og tekstbinding på papir og skjerm sammen med andre uttrykksmidler som bilder, figurer og symboler på en hensiktsmessig måte. Kommunisere innebærer å kunne uttrykke meninger, drøfte problemstillinger, dele kunnskap og erfaringer gjennom å tilpasse egne tekster til mottaker, innhold og formål. Reflektere og vurdere innebærer å bruke skriving som redskap for å kunne følge med på og å utvikle bevissthet om egen læring. Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette Side 13

38 Kvalitetsutviklingsplan innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte Felles regionale tiltaksområder knyttet til skriving. Utvikle skriveopplæringen i grunnskolen og videregående skole Utarbeidelse og gjennomføring av samarbeidstiltak for våre 2013 x 2014 x 2015 x regioner. Planlegging i 2013 og gjennomføring i skolene 2014 og Samarbeidspartner. Skrivesenteret i Trondheim Skrive seg til lesing Flere skoler viser til gode resultater der de gjennom systematisk bruk av talesynteseprogram i daglig skriving på datamaskin oppøver sine leseferdigheter på en meget effektiv måte på de laveste alderstrinnene i skolen. Det ønskelig å forske nærmere på dette (noen skoler i Namdalen har allerede prøvd litt), og eventuelt prøve ut dette på regionale pilotskoler i x 2014 x 2015 x 4.6 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten og arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeids- og dagligliv. Gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og geometriske figurer som finnes i lek, spill, faglige situasjoner og i arbeids og samfunnsliv. Det innebærer å finne relevante problemstillinger og å analysere og formulere dem på en hensiktsmessig måte. Bruke og bearbeide innebærer å kunne velge strategier for problemløsing. Det innebærer å kunne bruke passende måleenheter og presisjonsnivå, utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller og diagrammer, tegne og beskrive geometriske figurer, bearbeide og sammenlikne informasjon fra ulike kilder. Kommunisere innebærer å kunne uttrykke regneprosesser og resultater på ulike måter. Kommunisere innebærer også å kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser og presentere resultater til en mottaker. Reflektere og vurdere innebærer å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet og reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det innebærer å bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling. Side 14

39 Kvalitetsutviklingsplan Felles regionale tiltaksområder knyttet til regning. Oppfølging av etterutdanning i regning og MatteTeller/ AlleTeller Fokus på de skolene som over tid presterer dårlig på nasjonale prøver i regning. Er kompetanseutviklingsprogrammet fra Matematikksenteret fulgt opp? Hvordan jobbes det med forberedelse til nasjonale prøver? Hvordan følges resultatene opp? Har skolen felles mal for gjennomføring av regneopplæringen? Har skolen fagpersoner med spesielt oppfølgingsansvar? Samarbeidspartnere: Kompetansepersoner knyttet til systematisk regneopplæring x 2015 x Nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling for lærere/ ledelse på ungdomstrinnet knyttet til regneopplæring Regional koordinering slik at tiltakene settes i en total 2013 x 2014 x 2015 x sammenheng. Dette vil være en videreføring av Ny GIV. Sentrale samarbeidsparter: GNIST i Nord-Trøndelag, Oppvekstprogrammet i N-T og utdanningsinstitusjoner Kommunale tiltaksområder og mål knyttet til regning i Fosnes kommune Nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling for lærere/ ledelse på ungdomstrinnet Gjennomføring i egen kommune over 3 semester x 5 Metodisk/ didaktisk utvikling av skolens obligatoriske fag. 5.1 Innledning (utdragene nedenfor er hentet fra vår nasjonale læreplan) Hvorfor er det viktig å gi elevene det beste innenfor skolens obligatoriske fag? Norsk Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn Engelsk For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i internasjonal, mellommenneskelig kommunikasjon, er det nødvendig å mestre det engelske språket. Dette betyr å utvikle ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets lyd-, grammatikk-, setnings- og tekstbyggingssystemer. Vi må kunne bruke disse for å lytte, snakke, lese og skrive og for å kunne tilpasse språket til et stadig voksende antall emner og kommunikasjonssituasjoner. I tillegg til det at vi lærer språket, skal engelskfaget bidra til innsikt i våre egne og andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer. Å lære om den engelsktalende verden vil gi et godt grunnlag for å forstå verden omkring oss og utviklingen av engelsk som et verdensspråk Side 15

40 Kvalitetsutviklingsplan Matematikk Matematikkfaget i skolen medvirker til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte trenger. For å oppnå dette må elevene få mulighet til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringen veksler mellom utforskende, leikende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. I arbeid med teknologi og design og i praktisk bruk viser matematikk sin nytte som redskapsfag. I skolearbeidet utnytter en sentrale ideer, former, strukturer og sammenhenger i faget. Det må legges til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som skaper positive holdninger og en solid fagkompetanse Naturfag En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag Samfunnsfag Opplæringen i samfunnsfag skal sette søkelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte sammenhenger mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvenser som ressursbruk og livsutfolding har på miljøet og en bærekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal også utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verden generelt, og om situasjonen til samene som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjøre det lettere for elevene å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gi innsikt i det politiske systemet i Norge og i det internasjonale samfunnet, og gjøre individet oppmerksom på at politikk er prega av konflikt og samarbeid Religion, livssyn og etikk Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt Kunst og håndverk Faget kunst og håndverk bærer i seg ulike tradisjoner, fra håndverkernes solide materialkunnskap og reproduserende arbeidsprosesser, via designernes idéutvikling og problemløsning til kunstnernes fritt skapende arbeid. Opplevelse av kunst, design og arkitektur og bevisstgjøring om kulturarven i et globalt perspektiv utgjør sentrale sider ved faget. Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget Musikk Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for å kunne oppleve, reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Musikkfaget spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring i en inkluderende skole. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevenes uttrykksbehov og gi rom for estetiske opplevelser, kan faget bidra til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Dans er en naturlig del av musikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes musikalske uttrykksformer Mat og helse Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsen til mennesket og for det sosiale velværet. Faget mat og helse skal som allmenndannende fag medvirke til at elevene får innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at de får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personlig. Som skapende fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knytt til mat og måltid. På den måten kan det inspirere elevene til å bruke kompetansen sin utenfor skolen og senere i livet Kroppsøving Kroppsøving skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvtillit, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Det skal ruste elevene til vurdering av kroppsideal og bevegelseskulturer som kan påvirke selvtilliten, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevene skal forstå kva eigen innsats har å si for å oppnå mål og hvilke faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening. Side 16

41 Kvalitetsutviklingsplan Utdanningsvalg Opplæringen skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen i faget skal legge til rette for at den enkelte elev kan få prøve ut og reflektere over sine valg. Opplæringen skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv Fremmedspråk/ språklig fordyping Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket å lese, lytte, snakke og skrive i forskjellige sammenhenger. I tillegg innebærer det kommunikasjon om og innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer, noe som kan føre til større bevissthet om egen kultur og nye muligheter til opplevelser. Opplevelse av og innsikt i kulturelle forhold er en kilde til personlig vekst og dannelse og kan gi større muligheter i utdanning, arbeidsliv og fritid. Språklig fordypning i norsk, samisk og engelsk bygger på samme prinsippene som den generelle undervisningen i norskfaget, engelskfaget og samisk Valgfag Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen. Fagplaner er så langt godkjent i : Design og redesign, Forskning i praksis, Fysisk aktivitet og helse, Internasjonalt arbeid, Medier og informasjon og Sal og scene. Flere vil komme i planperioden 5.2 Tiltak knyttet til skolens obligatoriske fag Felles regionale tiltaksområder knyttet skolens obligatoriske fag Videreutdanning i engelsk, 30 studiepoeng påbygning til 60 studiepoeng Samarbeid med HiNT for å få til regional utdanning i Namdalen som fortsettelse på 30 studiepoeng som ble gjennomført 2008 og 2009 i Grong og Namsos x 2015 x Videreutdanning i fremmedspråk (spansk, tysk og fransk) Tilrettelegging for nettbaserte studier i samarbeid med Studiesentret. no og andre aktuelle aktører. Her vil det være få deltakere, og derfor ikke mulig å få til som et eget regionalt opplegg spesielt for Indre og Midtre Namdal x 2014 x 2015 x Etterutdanning i matematikk for trinn. Fortsettelse av opplegg som allerede er gjennomført i 2012 for lærere trinn Samarbeidspartner: Matematikksenteret i Trondheim 2013 x Fagsamlinger i matematikk, engelsk og norsk for lærere ungdomstrinn og videregående skole. Fortsettelse av fagsamlingene fra forrige planperiode. Planleggingsgrupper med 2 lærere fra de videregående skolene og 2 lærere fra grunnskoler i begge regioneneplanlegger samlingene sammen med koordinator for skoleutvikling Samarbeidspartnere: Kompetansesentra og høgskoler og universitet 2013 x 2014 x 2015 x Side 17

42 Kvalitetsutviklingsplan Fagsamling for fremmedspråkene for lærere ungdomstrinn og videregående skole. Planleggingsgrupper med 2 lærere fra de videregående skolene og 2 lærere fra grunnskoler i begge regioneneplanlegger samlingene sammen med koordinator for skoleutvikling Nytt tiltak fra høsten Samarbeidspartnere: Kompetansesentra og høgskoler og universitet 2013 x 2014 x 2015 x Overganger Mål: Gi elevene de beste overgangene Egen arbeidsgruppe bestående av ledere fra grunnskole og videregående skole foreslår regional modell for overgangen småtrinn og mellomtrinn, mellomtrinn og u-trinn og u-trinn og videregående. Hospiteringsordninger for lærere vurderes som ett av virkemidlene i forbindelse med gode overganger x 2015 x Newton. Felles satsning på realfag med dagtilbud i Newtonrommet i Namsos eller gjennom mobil enhet. Tilbud for elever/ lærere på 7. trinn og 10. trinn i grunnskolene. Tiltak for elever vg1. Innføringskurs for deltakende lærere i regi av Olav Duun videregående skole 2013 x 2014 x 2015 x Samarbeidspartnere: Fylkeskommunen, de andre Newtonrommene og kommunene Læreplanforståelse og undervisning med høy kvalitet for lærere som jobber med praktiskestetiske fag på mellomtrinn og u-trinn. Mat og helse Musikk x 2015 x Kunst og håndverk x Kroppsøving 2013 x Samarbeidspartnere: Høgskoler og ressurspersoner Samarbeid om digitale læringsressurser (pedagogiske programvare) i fag. Regionale faggrupper opprettes og gis følgende mandat: - Vurdering av tilgjengelige ressurser og forslag til bruk av disse. - Forslag til tilrettelegging for bruk for de ulike aldergruppene. - Strategi for opplæring og implementering x 2014 x 2015 x Egen gjennomføringsplan utarbeides av koordinator for skoleutvikling i løpet av 1. kvartal Samarbeidspartnere: Skoler/ kommuner/ leverandører Faget utdanningsvalg i praksis. - Regional samling for rådgivere 1 gang per skoleår - Regional samarbeidsgruppe bestående av 2 rådgivere fra 2013 x 2014 x 2015 x Side 18

43 Kvalitetsutviklingsplan Grong vgs og Olav Duun vgs og 2 rådgivere fra grunnskolene i IN/MN. Ansvarlig. Koordinator for skoleutvikling - Spesiell vektlegging i perioden: System for hospitering i vgs for elever, etablering/ gjennomføring av korte kurs for lærere som skal undervise i faget, utdanning/ yrkesmesser og regionalt samarbeid med næringslivet. - Bruke tilbud fra karrieresenteret til regional og kommunal gjennomføring av tiltak knyttet til faget. Gratis tilbud Samarbeidspartnere: Fylkeskommunen og Karrieresenteret Tilbud om videregående fag på 10. trinn Tilrettelegging/ samarbeid mellom u-trinn og videregående for gjennomføring av nasjonalt tilrettelagt tilbud som kommer i x 2015 x 6 Den gode skolen. 6.1 Læringsmiljø, klasseledelse, elevmedvirkning og skoleledelse Læringsmiljø Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når dere arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø (Udir 2012) 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt miljø på skolen. Under 50 prosent av skolene hadde ved årsskiftet klare kriterier for hva de mener er vesentlig for læringsmiljøet. Det kom fram i første periode av felles nasjonalt tilsyn 2010 og 2011, med tema elevenes psykososiale miljø. Utdanningsdirektoratet mener det er viktig å formidle forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner et godt læringsmiljø. Kjennetegn gir retning for hvilken praksis vi ønsker oss og er noe alle vi som jobber i utdanningssektoren kan strekke oss mot. Når vi arbeider med elevenes læringsmiljø er det derfor viktig at vi aldri slår oss til ro med gode gjennomsnittstall. Vi må ta hver enkelt elevs opplevelse på alvor Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. (hentet fra artikkel fra Udir, publisert ) Side 19

44 Kvalitetsutviklingsplan Elevmedvirkning Elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø (Udir ) Skoleledelse Skoleledelsen skal ha god oversikt over gjeldende lovverk og hver kommune skal ha rutiner knyttet til praktiseringen av lovverket (opll 13-10). Tilsyn av kommunene viser at dette er svakt utviklet i mange kommuner. Det gjør at det er vanskelig å være skoleleder i disse kommunene. Det er Rådmannen som har ansvaret for å utvikle rektor. Rektor har hovedansvaret for at elevene utvikler den nødvendige kompetansen og da må rektor ha støtte og hjelp fra både kommunen, sitt lederteam og lærerkollegiet. Forskning viser at elevene lærer mer og har det bedre på skoler som har et godt læringsmiljø og har utviklet en lærende organisasjon. Disse skolene har også orden i huset og har gode rutiner og kontroll på virksomheten. Ledelsen og de ansatte på en skole må alltid være bevisst skolens mandat og oppgave. Dette betyr at en må bruke tid til å sørge for at skolens pedagogiske plattform er oppdatert og operativ i forhold til rådene regelverk, læreplaner, verdier, normer, elev-, kunnskaps- og læringssyn. Det utvikles ny kunnskap kontinuerlig i samspillet mellom erfaring og forskning. Å ha arenaer hvor dette drøftes og reflekteres over, er vesentlig for å skape endring, utvikling og læring i organisasjonen. (Udir ) Felles regionale tiltaksområder knyttet til læringsmiljø, klasseledelse, elevmedvirkning, skoleledelse og skoleeierskap. Videreutdanning i skoleledelse Regionalt tiltak for ledere som er i stilling uten formell lederkompetanse og rekrutteringstiltak for lærere som kan bli framtidige ledere. 30 studiepoeng. Oppstart januar 2013 Faglig ansvarlig: Lederutdanningen ved HiNT 2013 x 2014 x 2015 Innmeldt ønske om fullføring av Mentor I i Namdalen som gir 30 studiepoeng totalt Forslått som felles tilbud for lærere og førskolelærere i Namdalen som allerede har tatt de 15 første studiepoengene. Faglig ansvarlig: HiNT Utviklingsprogram for skoleeiere Fellesprogram for Nord-Trøndelag der Fylkesmannen, KS (kommunene), Fylkeskommunen og oppvekstprogrammet samarbeider om tiltaket x 2014 x 2015 x Bedre opplæring for alle elever - tilbud/ koordinering av opplæringstiltak i Nord- Trøndelag med utgangspunkt i Ny GIV og GNIST Hvordan lykkes med utvikling av opplæringskvalitet på den enkelte skole, hvordan utnytte interne ressurspersoner og hvordan benytte eksterne veiledere? Fylkessamling 12. mars 2013, der Høgskolen i Lillehammer vil delta som ansvarlig for gjennomføring av utvidet Ny GIVskolering. GNIST-koordinatoren i N-T og andre aktuelle. Målgruppe: Rektorer og oppvekstansvarlige x Side 20

45 Kvalitetsutviklingsplan Vurdering for læring deltakelse i nasjonal satsning fase 3 Kommunene Namsos, Namdalseid, Fosnes, Overhalla og Snåsa deltar i denne satsningen til og med skoleåret 2012/ Program direkte ledet av Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i N-T 2013 x Vurdering for læring regional oppfølging for de 6 kommunene som ikke har deltatt i den nasjonale satsningen fase 3 Spredning av kompetanse fra de kommunene som har deltatt i fase 2013 x 2014 x til de andre kommunene i regionene. Koordinering: Koordinator for skoleutviklling Vurdering for læring felles regional oppfølging fra 2014 Samarbeid med de ressurspersonene i de 5 kommunene som har deltatt i nasjonal satsning fase 3 og representanter for de videregående skolene for å utarbeide en oppfølgingsstrategi for de neste 3 årene. Klasseledelse og relasjonskompetanse (Nasjonal satsning) Vurdering av behov og gjennomføring av tiltak der flere kommuner kan ha deltakere. For kombinerte skoler og ungdomsskoler kan dette gå inn som et ledd i det nasjonale programmet for skolebasert kompetanseutvikling for lærere/ ledelse på ungdomstrinnet, der det også vil ligge inne finansiering x 2015 x 2013 x 2014 x 2015 x Felles møter for oppvekstansvarlige og samlinger for skoleledere 11 felles møter for oppvekstansvarlige per år. 2 av disse felles for begge regionene og resten delt i Indre og Midtre Namdal. 2 felles samlinger for skoleledere i grunnskole og videregående skole per år. I tillegg emnebaserte samlinger 2013 x 2014 x 2015 x Studietur for skoleledere med fokus på god skoleledelse Studietur til Lillehammer februar 2013 Samarbeid med Høgskolen i Lillehammer Hovedtema: Skolelederens rolle i forbindelse med utviklingstiltak i egen kommune / egen skole x x Neste studietur i Innhold/ sted er ikke bestemt. Samarbeidsmøter med videgående skoler. 4 samarbeidsmøter per semester der ledelse/ fagpersoner fra de 2 videregående skolene møter koordinator for skoleutvikling for å samarbeide om gjennomføring av tiltakene og for å diskutere videre utvikling av samarbeidet mellom kommunene og de videregående skolene Felles regional fagdag i 2013 og 2015 Gruppe bestående av 2 oppvekstansvarlige, lederne i PPT og koordinator for skoleutvikling utarbeider faginnhold og gjennomfører regional kursdag for Indre og Midtre Namdal i Namsos i november x 2014 x 2015 x 2013 x x Side 21

46 Kvalitetsutviklingsplan Tilpasset opplæring og spesialundervisning Innledning (hentet fra Statsbudsjettet for 2013) Regjeringa la våren 2011 fram Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap, ei melding om opplæringa til barn, unge og vaksne med behov for særskild hjelp og støtte. Det er viktig å setje i verk tiltak tidleg når skolane oppdagar elevar som ikkje får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Opplæringa på alle trinn må bli betre slik at færre elevar får behov for spesialundervisning. Skolane må bli flinkare til å gi elevane tilpassa opplæring i samsvar med evnene og føresetnadene deira. I tillegg til dei generelle tiltaka som skal auke kvaliteten på opplæringa, vil det vere viktig å heve kompetansen også til den pedagogisk-psykologiske tenesta (PP-tenesta) på dette området Hva sier Opplæringsloven om tilpasset opplæring og spesialundervisning 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning Rett til spesialundervisning. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar To hovedspørsmål og dilemmaer knyttet til spesialundervisning. (hentet fra KS sitt forskningsprosjekt som er gjennomført av IRIS og offentliggjort i 2012) 1. Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i kommuner og fylkeskommuner, og hva er sannsynlige drivere slik de er beskrevet av sentrale aktører innen grunnopplæringen? 2. Hva slags dilemma opplever kommuner/fylkeskommuner og skolesystemets aktører i skjæringspunktet mellom økonomiske rammer og fellesskap versus individets rettigheter? På spørsmålet om hvilke dilemmaer aktørene opplever i skjæringspunktet mellom økonomiske ressurser og fellesskapet på den ene siden og individuelle rettigheter på den andre siden, trekkes det fram fem forhold. Det første dreier seg om hvordan man skal manøvrere i forhold til at ulike aktører i skolesamfunnet har ulik oppfatning om hva som er kvalitet. Det andre dilemmaet er knyttet til selve organiseringen av spesialundervisningen, skal den foregå i ordinær klasse eller i egne grupper/klasser. Et tredje dilemma er knyttet til ressurser og hvordan disse skal fordeles mellom ulike rettigheter og behov. Det fjerde dilemmaet er knyttet til innholdet i skolen og fleksibilitet i forhold til kompetansemålene i fagene. Det siste dilemmaet som trekkes fram er hvordan aktørene på ulike nivåer skal prioritere mellom ulike utdanningspolitiske føringer. På den ene siden fremheves skoleeiers og skolers økte ansvar og handlefrihet, mens det på den andre siden påpekes at statlig styring og kontroll øker. Side 22

47 Kvalitetsutviklingsplan Felles regionale tiltaksområder knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning Videreutdanning: Instruktørutdanning Ny GIV (15 studiepoeng) Oppfølging i Nord-Trøndelag av den nasjonale satsningen knyttet til den beste metodikken for de lavest presterende elevene i lesing, skriving og regning. Utdanningen er finansiert gjennom Oppvekstprogrammet i N-T. Utdanning av instruktører for kursing av andre lærere. 5 deltakere fra Indre og Midtre Namdal. Faglig ansvarlig: Høgskolen i Lillehammer 2013 x Videreutdanning: Breddeskolering Ny GIV (7,5 studiepoeng) Oppfølging av den nasjonale satsningen knyttet til den beste metodikken for de lavest presterende elevene i lesing, skriving og regning. Utdanningen er delfinansiert gjennom Oppvekstprogrammet i N-T. Oppstart høsten 2013 x 2014 x 2015 Etterutdanning - Begrepsopplæring Se pkt 4: lesing som grunnleggende ferdighet 2013 x 2014 x 2015 Tilrettelegging av digitale hjelpemidler for elever med spesielle behov. Fagpersoner (ansatte i PPT og andre ) i regionene utarbeider en egen mal for god bruk av IKT i opplæringen for elever som får enkelt vedtak som inneholder spesiell bruk av opplærings- og støtteprogram x 2014 x 2015 Etterutdanning: Fokus på spesialpedagogiske vedtak regionen Tidlig innsats. A) Hvorfor ble dette et spesialpedagogisk enkeltvedtak og ikke en del av tilpasset opplæring? (med utgangspunkt konkrete saker i regionene)? Hvor går grensen? B) Tiltaksoppfølging etter at enkeltvedtak er fattet. (med utgangspunkt konkrete saker i regionene) Hvem følger opp? Rolleavklaring og ansvarsfordeling på skolen. Faglig tilrettelegging, samarbeid med PPT/ andre i tiltaksfasen, opplæring av lærere og foreldre, system for tiltaksvurdering, tiltaksjustering Samarbeidspartnere: PP-tjenestene, prosessleder fra kompetansemiljø knyttet til spesialundervisning, Fylkesmannen i N-T og Oppvekstprogrammet i N-T x 2014 x 2015 x Felles regional fagdag med spesialundervisning som hovedtema i 2013 Gruppe bestående av 2 oppvekstansvarlige, lederne i PPT og koordinator for skoleutvikling utarbeider faginnhold og gjennomfører regional kursdag for Indre og Midtre Namdal i Namsos 22. november x Digital ressursbank knyttet til leseopplæring Allerede påbegynt regional ressursbank knyttet til leseopplæring utarbeides i samarbeid med fagekspertise fra PPT og andre fagmiljø x Side 23

48 Kvalitetsutviklingsplan Intensjon: Versjon 1 skal være ferdig i løpet av Alternative kvalifiseringsløp For enkelte elever bør dette settes i gang allerede på ungdomstrinnet og bli et gjennomgående tiltak i ungdomsskolen og i videregående skole. Her må et avklares nærmere hvilke muligheter som finnes, etableres samarbeid mellom skoleslagene og aktører innenfor offentlig virksomheter og privat næringsliv. Et partssammensatt utvalg bør oppnevnes for å se på dette. Kursing for assistenter. Det arrangeres kurs for assistenter i perioden med følgende temaer: Atferdshåndtering og relasjonskompetanse. Kursene legges enten inn som eget emne for assistenter på kursdagen(e) i november, eller på ordinære elevskoledager. Kompetanseutviklingsplan for ansatte i PPT PPT-tjenestene i IN og MN lager egen plan for dette som drøftes med kommunene i løpet av februar 2013 og blir et vedlegg til denne planen x x 2014 x x 2014 x 2015 x Kommunale tiltaksområder knyttet til læringsmiljø, klasseledelse, elevmedvirkning, skoleledelse og skoleeierskap i Fosnes kommune. Prioriteres som del av den nasjonale satsningen 6.3 SFO som læringsarena og leksehjelp i Opplæringsloven. Skolefritidsordninga x 2015 Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta Felles regionale tiltaksområder knyttet til SFO og leksehjelp Kurs for SFO-ledere Hvordan blir du verdens beste SFO-leder? Fokus på personalledelse, foreldresamarbeid og fritidsaktiviteter som fremmer læring x 2015 Side 24

49 Kvalitetsutviklingsplan Kurs for ansatte som har ansvar for leksehjelp trinn Hvordan skal vi hjelpe elevene på beste måte? 2013 x Opplæring for minoritetsspråklige elever Felles regionale tiltaksområder knyttet til minoritetsspråklige elever Overgangen til og oppstart i videregående skole Når er en elev med minoritetsspråklig bakgrunn kvalifisert for start i vg1.? Gjennomgang av kartleggingsrutinene og fokus på best mulig opplæring og gjennomføring på u-trinn og i videregående skole x 2014 x 2015 x 8 Kontaktpersoner Grong kommune: Bjarne Myrvang Namsskogan kommune: Aslaug Pettersen Røyrvik kommune: Odd Einar Haugen Høylandet kommune: Egil Ulvin Lierne kommune: Patrik Lundgren Snåsa kommune: Monica Lundheim Flatanger kommune: Gurid Halsvik Fosnes kommune: Knut Dypvik Namdalseid kommune: Bodil Lie Namsos kommune: Svein-Arild Rye Overhalla kommune: Anders Bjøru PPT for Indre Namdal: Irene Opdal PPT for Midtre Namdal: Åse Kristiansen Grong videregående skole: Anne Birgitte S. Sklet Olav Duun videregående skole: Joar Grande Koordinator for Indre og Midtre Namdal skoleutvikling: Dagfinn Johansen 9 Grunnlagsdokumenter i arbeidet med kvalitetsutvikling i Indre og Midtre Namdal. Opplæringsloven med forskrifter og Rammeplanen for barnehager. Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring ( ). Program for digital kompetanse Stortingsmelding 31 ( ). Stortingsmelding 23. Språk bygger broer ( ). Kompetanse for kvalitet (2008). Felles løft for realfagene (2008). Sett under ett. Ny struktur i Høyere utdanning (2008). Stortingsmelding 44 ( ). Utdanningslinja et solidarisk kunnskapssamfunn. Stortingsmelding 14 ( ), Internasjonalisering av utdanning.. Kommunale planverk og styringssystemer. Årlige tilstandsrapporter i de enkelte kommuner og til staten. Side 25

50 Kvalitetsutviklingsplan GSI/ Kostra / Skoleporten /Nasjonale og lokale undersøkelser og tester. Samarbeidsavtale undertegnet av fylkesråden for utdanning i N-T og ordførerne i primærkommunene i Stortingsmelding 22, ( ) Motivasjon mestring muligheter (Ungdomsskolemeldingen). Partnerskap i Oppvekstprogrammet i N-T. Vedtatt i kommunene våren NOU 2012: 1. Til barns beste. Stortingsmelding 13 ( ): Utdanning for velferd Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon, mestring og bedre læring (Kunnskapsdepartementet 2012). KS: ekommune Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet 2012). KS: Rapport om spesialundervisning Side 26

51 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Søknad om stønad til Olav Duun-stemnet i Namdalen 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 17/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre innvilger Olav Duun-stemnet i Namdalen 2013 et tilskudd på kr ,-, hvorav kroner er avsatt i budsjettet for 2013 under tilskudd andre kulturaktiviteter. Resten av tilskuddet, kroner , vil være dekning av rådgivning og kontorhold under stevnet og innarbeides i budsjettet for 2013 under fellesfunksjoner. Fosnes kommunestyre gir Olav Duun-stiftinga i Namdalen (ODIN) mulighet til å disponere kommunens sommervikarer og avlønning av ungdommer som hjelper til under stevnet innenfor en økonomisk ramme på kr ,-, som er avsatt i budsjettet for 2013 under tilskudd andre kulturaktiviteter, lønn og arbeidsgiveravgift. Rådmannen delegeres å inngå kontrakt med ODIN om bruken av sommervikarer innenfor foreslått økonomisk ramme, og avklare ansvaret for oppfølging av sommervikarene.

52 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om stønad til Olav Duunstemnet i Namdalen 2013 S Søknad om stønad til Olav Duunstemnet i Namdalen 2013 U Vedlegg til søknad fra Olav Duunstiftinga i Namdalen om fylkeskommunalt tilskudd til festivaler og friluftspel 2013 I Kopi av søknad om fylkeskommunal tilskudd til festivaler og friluftsspel - Olav Duun-stiftinga i Namdalen U Vedlegg til søknad om fylkeskommunalt tilskudd til festivaler og friluftspel - Olav Duunstemnet i Namdalen 2013 S Søknad om stønad til Olav Duunstemnet i Namdalen 2013 Olav Duun-stiftinga i Namdalen Nord-Trøndelag fylkeskommune Olav Duun-stiftinga i Namdalen NT-Fylkeskommune Postmottak Saksopplysninger Olav Duun-stiftinga i Namdalen (ODIN) arrangerer tradisjonelt Olav Duun-stemne i Namdalen i Stemne arrangeres på Jøa juni. Arrangør ODIN søker Fosnes kommune om et tilskudd på til sammen kr ,-. Tradisjonelt har en del av tilskuddsummen vært brukt til rådgivning, kontorhold og avlønning av ungdommer som hjelper til på stemnekontoret. Fosnes kommune har ved tidligere arrangement av stemne (2009 og 2011) bidratt med tilskudd til Olav Duun-stemne, samt dekket deler av lønna til en sekretærressurs og kontorholdet ved denne (lokaler, telefon, kopiering med mer). ODIN har også denne gangen søkt flere aktuelle bidragsytere om tilskudd til stemne, totalt kroner ,-. Stemne har et totalt budsjett på kr ,-, som er planlagt finansiert med: Billettinntekter kr ,- Salg av rekvisita kr ,- Tilskudd fra samarbeidspartnere kr ,- Overskudd kr ,- Nord-Trøndelag fylkeskommune har innvilget tilskudd på kroner , under forutsetning av at Fosnes kommune bidrar med tilsvarende beløp. Fosnes kommune sitt økonomiske og kulturelle engasjement i henhold til budsjettvedtak for 2013 er oversendt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er avsatt tilskudd og annen støtte til Olav Duun-stemnet i vedtatt budsjett for Det er også gjort avsetning til sommervikarer ved Duuns barndomsheim i årets budsjett. Kostnader til rådgivning og kontorhold ligger ikke inne i årets budsjett. Bevilgning fra Fosnes kommune teller også med som kommunal andel og kan dermed utløse ytterligere tilskudd fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

53 Vurdering Fosnes kommune er en av eierne av Olav Duun-stiftinga, og samarbeider med stiftinga om arrangementet. Satsingen på Olav Duun og den kulturarven forfatteren har gitt kommunen gjennom hans dikting og hans barndomsheim, er forankret i kommuneplanens samfunnsdel, som viser hvilke områder kommunen skal fokusere på de neste 12 årene. Fosnes kommune vil være pådriver for formidling av Olav Duuns dikting, og ser det formålstjenlig å bidra økonomisk til gjennomføring av Olav Duun-stemnet i Namdalen. Måten stemne tidligere har vært arrangert på, viser imidlertid at vi får til flotte resultater gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner og sterk dugnadsånd og dette er noe vi bør bygge videre på!

54 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Høringsuttalelse vedrørende omorganisering av 110-sentralene Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 18/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommune ber om at den varslede prosessen med halvering av 110-sentraler i Norge og nedleggelse av Nord-Trøndelag 110-sentral i Namsos stoppes. Fosnes kommune kan ikke av utsendte dokumentasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) se at forslaget om en halvering av antall 110-sentraler er basert på en helhetstenking der nasjonale og regionale ros-analyser, konsekvensanalyser, definerte kvalitetsmål, beredskapshensyn, økonomi for kommunene eller lovverkets krav om samordning med de øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi ligger til grunn. Faglige begrunnelser og vurderinger av alternativer mangler. Fosnes kommune anser ikke saken tilstrekkelig opplyst. Fosnes kommune ber om at DSB/staten utreder saken helhetlig der også bl.a. rapport fra det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede framtidig organisering av den norske branntjenesten, samt nødmeldetjenesten inngår, og at nødvendig samordning mellom alle nødetater er dokumentert ivaretatt.

55 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I OVERSENDELSE AV HØRING OG VEDTAK OM OMORGANISERING AV 110- SENTRALENE I SUNNMØRE, NORDMØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD- TRØNDELAG, SAMT KOMMUNENE OS I HEDMARK, VANYLVEN OG BINDAL S Høringsuttalelse vedrørende omorganisering av 110-sentralene Rønnaug Aaring Vedlegg 1 Høring og varsel om vedtak for kommunene tilknyttet 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nord-Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Saksopplysninger Fosnes kommune er enig med direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at det er viktig at vi har en robust nødmeldetjeneste med faglig god kvalitet. Og legger til grunn at man i saken har en felles interesse om et best mulig resultat, først og fremst for den nødstilte. DSB nevner i sitt varsel om vedtak en rekke hensyn som ligger til grunn for vedtaket, og legger opp til en prosess der man ikke har tid til å vente på konklusjonene til det regjeringsutnevnte utvalget som skal utrede fremtidig organisering og dimensjonering av den norske brann- og redningstjenesten, samt nødmeldetjenesten. Fosnes kommune er ikke kjent med at det er gjennomført helhetlige risiko og sårbarhetsanalyser som grunnlag for de nye regiongrensene. Slike analyser skal danne grunnlaget for beredskapsplanlegging og er på andre områder et nødvendig grunnlag før man fatter beslutninger. Det framgår ikke av brevet hvordan, eller om DSB har vektlagt de ulike hensyn i sin helhetstenkning som ligger til grunn for varselet om vedtak for de nye regiongrensene eller lokalisering av 110-sentral. DSB vil gjennomføre omorganiseringen i forkant av innføringen av Nødnett. Vi stiller spørsmål ved at innføring av en ny teknisk løsning for samband og oppdragsstyring skal være førende for framdrift i en sak hvor det er andre kriterier som bør vektlegges høyere. Det legges opp til en tidsplan der endelig vedtak med eventuelle anke er gjennomført innen juni Hvis vedtaket opprettholdes vil man være i den situasjon der flere 110-sentraler raskt må påregne at kvalifisert personell søker seg andre jobber og nyrekruttering er uaktuelt. Vi savner i varselet om vedtaket fra DSB en vurdering om prosessrisiko ved å kjøre omfattende omorganiseringsprosesser i nødmeldetjenesten parallelt med innføringen av nødnett i de samme regionene. Det framgår av varselet om vedtak ikke hvilken organisering og bemanning nye større sentraler skal ha. Legger man til grunn at hver operatør skal håndtere flere hendelser, så må det bety at

56 det samlet sett i den foreslåtte regionen skal være færre på vakt enn i dagens situasjon. Legger man til grunn at en sentral samlet sett bedre skal håndtere flere parallelle hendelser, noe som vil forekomme oftere i en større region, indikerer dette samme eller større bemanning enn dagens situasjon. Kommunen har med grunnlag i den informasjonen som framkommer i høringsbrevet ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det varslede vedtaket vil medføre en kostnadsbesparelse i sine utgifter til nødmeldetjenesten. En målsetning om bedre håndtering av store komplekse hendelser og katastrofer kan etter vårt syn ikke brukes som argument i denne prosessen. Slike hendelser håndteres igjennom samvirke mellom nødetater og øvrige medlemmer i redningsledelsen, der viktige suksesskriterier er felles situasjonsforståelse, lokalkunnskap, totaloversikt over ressurser og samordnet innsats. Dette er først og fremst et argument for samlokaliserte nødmeldesentraler og felles nødnummer. Vedtaket DSB har varslet omhandler primært nødalarmeringstjenesten for brann- og redningstjenesten. Det vises i skrivet til 112-rapporten fra 2009 med følgende sitat; regjeringen har en ambisjon om å innføre et felles nødnummer... Selv om dette virker å ha blitt tatt til vurdering, finner vi ingen tegn til samordning med helse og politi i det varslede vedtaket. Brann- og eksplosjonsvernlovens 16 legger også til grunn at Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi. Det stilles spørsmål om det er i tråd med lovverket og framtidsrettet å forskuttere en framtidig organisering av nødmeldetjenesten for alle nødetatene i Norge uten å involvere direktoratene og departementene for de øvrige etater. Å fjerne 110-kompetansen i store deler av landet før endelig inndeling av regioner er definert, og fremtidig plan for nødmeldetjenesten i Norge er vedtatt, fremstår som forhastet. Varselet om vedtak bærer preg av hastverk og gir i liten grad muligheter for å få fram de beste beredskapsmessige og samfunnsøkonomiske løsningene. Mangel på prosess, tilsidesettelsen av et regjeringsoppnevnt utvalg sitt arbeid og et høringsbrev som ikke inneholder det som er påkrevd for at kommunen på en forsvarlig måte kan ivareta sine interesser, oppleves som en tilsidesettelse av lokaldemokratiet. Måten prosessen gjennomføres på har ført til stor politisk og faglig motstand i de regioner som er berørt av den. Vurdering Som innstillingen.

57

58

59

60

61

62

63

64

65 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2013/228-8 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 19/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre vedtar at Fosnes kommune ikke deltar i det videre arbeidet med etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Fosnes kommunestyre ønsker at det tas sikte på at krav i lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-5 om etablering av døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp innen 1. januar 2016 løses i egen kommune.

66 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Saksframlegg øyeblikkelig hjelp døgnopphold S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp U Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp X Særutskrift - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp N Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp U Melding om vedtak - Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp S Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Morten Sommer Flatanger kommune m.fl. Hege Sørlie m.fl. Helse- og omsorgsjef Morten Sommer Vedlegg 1 Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp 2 Rapport fra arbeidsgruppen ø-hjelp i MNS, Flatanger og Osen, vedlegg til saksfremlegg Ø-hjelp døgnopphold Fosnes kommunestyre Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold - Rapport fra Helsedirektoratet Saksopplysninger Fosnes kommune har mottatt fra Midtre Namdal samkommune saksdokumenter som omhandler etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Midtre Namdal samkommune og Flatanger og Osen kommuner samarbeider om implementering av samhandlingsreformen gjennom prosjektet Helhetlige helsetjenester. Et av elementene i samhandlingsreformen er krav til kommunene, i henhold til Helse og omsorgstjenesteloven 3-5, at det innen 1. januar 2016 etableres et tilbud om døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp. I styringsgruppen for Helhetlige helsetjenester (utvalget for helse, barn og velferd i Midtre Namdal samkommune) ble det på møte 10. september 2012 vedtatt at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som skulle utrede en interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Arbeidsgruppen har svart på oppdraget som styringsgruppen har gitt og som er avledet av mandatet gitt av kommunestyrene i vedtaket om samarbeid om samhandlingsreformen ved Rapport fra arbeidsgruppen ø-hjelp i MNS, Flatanger og Osen datert , se vedlegg 2.

67 Arbeidsgruppen fremmet følgende forslag til rådmennenes innstilling overfor sine kommunestyrer: Det tas sikte på at krav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 om etablering av døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp innen 1. januar 2016 ivaretas gjennom etablering av interkommunal enhet for kommunene i Midtre Namdal samkommune (MNS), Flatanger og Osen kommuner, herunder at: Det etableres 7 interkommunale døgnplasser, herav 3 plasser øremerket øyeblikkelig hjelp. Målet er oppstart i 2014, under forutsetning av statlig medfinansiering. Det tas initiativ til forhandlinger med HNT HF ved sykehuset Namsos for avklaring av samlokalisering. Det anbefales at legevakt samlokaliseres med tilbud om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp, og det igangsettes en prosess for å avklare dette. Prosess for iverksettelse: MNS som vertskommune får ansvar for å sikre gjennomføring og opprettelse av øyeblikkelig hjelp-tilbud, herunder: Sikre tilstrekkelig forankring og deltakelse i det videre arbeidet fra ansatte og samarbeidende kommuner. Legetjenestene skal sikres deltakelse i arbeidet. Utarbeide forslag til avtalegrunnlag for forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag HF. Foreslå sammensetning av forhandlingsutvalg for nødvendig dialog med Helse Nord- Trøndelag HF. Det utarbeides konkrete forslag til avtaler for det interkommunale samarbeidet om døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp. Avtalene framlegges til politisk behandling i kommunene høsten Saken er blitt behandlet i rådmannsmøtet i forkant av behandlingen i samkommunen og her framkom det uenighet om arbeidsgruppens forslag til innstilling i saken. Administrasjonssjefen valgte å fremme saken for samkommunestyret med innstilling om at saken tas til orientering og at den oversendes til kommunene for realitetsbehandling på fritt grunnlag. Behandlingen i kommunene vil da vise på hvilket grunnlag kommunene kan arbeide videre med saken. Midtre Namdal samkommunestyre behandlet rapporten 1. februar Rapporten fra arbeidsgruppen ble tatt til orientering og er oversendt til kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla for videre behandling. Frist for kommunene for behandling av saken er satt til 1. april Vurdering Samhandlingsreformen er en retningsreform, som startet 1. januar Første fase av gjennomføringen går fram til Noen virkemidler er innført og nye er på trappene. Reformen er i stadig endring og videreutvikles både i kommuner og helseforetak. Samhandlingsreformen skal vise vei framover og gi helsetjenesten en ny retning. Det skal forebygges i stedet for å repareres, det skal være tidlig innsats framfor sen innsats. Ulike ledd i helsetjenestene skal jobbe bedre sammen, flere oppgaver og penger til å utføre dem skal til kommunene. Et sentralt mål i reformen er å bedre pasientforløpet og gi tjenester nærmere der pasienten bor. Et av tiltakene for å oppnå dette målet er å opprette tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene.

68 Styringsgruppen for Helhetlige helsetjenester (utvalget for helse, barn og velferd i Midtre Namdal samkommune) vedtok i september 2012 at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som skulle utrede en interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utredningen er blitt presentert i Rapport fra arbeidsgruppen ø-hjelp i MNS, Flatanger og Osen, rapporten er vedlagt saksfremlegget. Ambisjonen med rapporten var å etablere et kunnskapsgrunnlag for politisk behandling, slik at kommunene Namsos, Namdalseid, Osen, Overhalla, Flatanger og Fosnes kan ta stilling til om de ønsker å møte et nytt lovkrav om kommunalt døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp, gjennom å etablere en felles interkommunal enhet eller ikke. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold forstås som henvisning av pasienter som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten. Tilbudet er ment for personer med kjente lidelser, som ikke trenger sykehusinnleggelse. Målet med etablering av døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp, er redusert sykehusforbruk på tjenester som kan ytes forsvarlig i kommunehelsetjenesten. Nasjonale beregninger tilsier at kommunene skal overta anslagsvis 10 % av øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus. For kommunene Namsos, Namdalseid, Osen, Overhalla, Flatanger og Fosnes utgjør dette 3,1 døgnplasser, herav 0,2 døgnplasser for Fosnes kommune. I 2012 representerte dette 41 liggedøgn, noe i overkant av 13 pasienter. Innleggelsene vil variere gjennom året. Dette finnes ulike måter å innfri kravet om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold på, da det ikke ligger føringer for krav til organisering utover at tilbudet som etableres skal være faglig forsvarlig og være et like godt eller bedre alternativ til innleggelse i sykehus. For å kunne opprettholde kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er det nødvendig at pasienten har et tidsbegrenset opphold i dette tilbudet. Mange pasienter kan ha behov for ytterligere oppfølging etter denne perioden, og pasienten må sikres et videre forsvarlig tilbud, enten i institusjon eller i hjemmet. Kommunene må derfor ha nødvendig kapasitet, kompetanse og kvalitet både på sykehjemsplasser, korttidsplasser og hjemmetjenester. Kommunene står fritt til å organisere øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Større kapasitet og fleksibilitet for å møte behovet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan oppnås ved å se tilbudet i sammenheng med andre kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Kommunenes plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold gjelder kun de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinske senter, utrustet sykestue eller tilsvarende. For å sikre at tjenestene er robuste over tid, kan det være hensiktsmessig med et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag. Befolkningsgrunnlaget kan sikres ved at kommunene velger å samarbeide med andre kommuner, slik det anbefales i Rapport fra arbeidsgruppen ø-hjelp i MNS, Flatanger og Osen. Interkommunalt samarbeid der kommunene blir for små kan bidra til å sikre kompetanse, rekruttering og robuste tjenester. For å ivareta kravet til forsvarlighet skal kommunene tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene er sikret. Hva som anses som forsvarlig fagkompetanse vil avhenge av hvilke pasienter som skal få tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Avtalen mellom helseforetak og kommunene må ta utgangspunkt i dette.

69 Det skal gjøres avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel gjennom videomøtet, konferering med sykepleier og med lege i bakvakt. Hvis det skal etableres et kommunalt tilbud som omfatter observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander må det være tilstedeværelse eller mulighet for rask tilkalling av lege 24 timer i døgnet. Etter helse og omsorgstjenesteloven skal kommunen tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Kommunene må sørge for forsvarlig bemanning og at personalet har nødvendige kvalifikasjoner for å utføre de oppgaver de er tildelt. I henhold til Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold - Rapport fra Helsedirektoratet skal gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i øyeblikkelig hjelp døgnopphold forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Pasienter som legges inn i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal være vurdert av lege før innleggelse. Alle pasienter bør vurderes av sykepleier og lege kort tid etter innleggelsen. I organiseringen av legetjenesten må det tas høyde for at akutte situasjoner og endringer i pasienters tilstand kan stilles på kort responstid. Kommunen må sørge for nødvendig opplæring av personell, og ha planer og rutiner for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening. Formålet med å etablere lokalmedisinske tjenester er å utvikle eksisterende helsetilbud så nær innbyggerne som mulig. Dette skal være med på å gi et kvalifisert og tilstrekkelig medisinsk tilbud i kommunen, før, i stedet for eller rett etter sykehusbehandling noe som skal hindre eller minimere bruk av sykehustjenester. Rapport fra arbeidsgruppen ø-hjelp i MNS, Flatanger og Osen har ikke analysert den enkelte kommunes tjenestenivå på eksisterende helsetilbud når det gjelder å gi et kvalifisert og tilstrekkelig medisinsk tilbud i kommunen, før, i stedet for eller rett etter sykehusbehandling. Fosnes kommune har i flere år arbeidet med utvikling og organisering av tjenestene i vår sykeheim for å oppnå et godt pasientforløp for våre innbyggere, dette arbeidet har medført at vi allerede nå er i stand til å oppfylle mange av kravene i den nye lovgivningen etter samhandlingsreformens intensjoner. I budsjettet for 2012 ble budsjettrammen for helse og omsorg økt, blant annet for å finansiere nye tiltak knyttet til samhandlingsreformen som å styrke kompetansen og videreutvikle tjenestetilbudet i tråd med intensjonen i de nye helselovene. Fosnes kommunestyre vedtok i september 2012 kvalitetsstandarder for pleie og omsorgstjenesten etter at arbeid som ble påbegynt i Pleie og omsorgsavdelingen har i mange år utarbeidet og gjennomført kompetanseutviklingsarbeid etter vedtatt kompetanseplan, for å møte stadig endringer i krav og sikre at det gis et kvalifisert og tilstrekkelig medisinsk tilbud i kommunen innen området. Fosnes kommune er pilot for teknologiprosjektet i Midtre Namdal samkommune, Osen og Flatanger der man ønsker å se på områder som kan løses annerledes for små kommuner i grisgrendte strøk enn i store bykommuner, for å imøtekomme samhandlingsreformens krav. Dette gjelder både på bakgrunn av avstander, og på tilgang til riktig kompetanse for å løse utfordringene til enhver tid. Prosjektet ønsker å finne svar på i hvor stor grad bruk av telemedisin kan bidra til at småkommuner som Fosnes klarer å imøtekomme deler av samhandlingsreformens krav, deriblant kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tall for utskrivningsklare pasienter viser at ordningen fungerer etter intensjonen mellom helseforetaket og Fosens kommune når det gjelder pasientforløpet, kommunen klarte å ta imot alle utskrivningsklare pasienter i 2012 innen fristen. Det var også en nedgang i antall reinnleggelser i 2012 sammenlignet med 2011 og 2010.

70 Utfordringer knyttet til støttefunksjoner og investeringer og drifting av utstyrer er løst ved at et tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan lokaliseres sammen med andre kommunale tjenester, deriblant avdeling i sykeheimen for å ta imot utskrivingsklare pasienter med muligheter til observasjon, mer tid til planlegging og fullføring av rehabiliteringsbehov. Det er også holdepunkter for at etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold og rehabiliteringstilbud er med på å styrke både kompetanse og kapasitet i pleie og omsorgstjenesten lokalt og vil derfor ikke fortrenger andre behov, men heller bedre tilgangen til kvalifisert personell i kommunen. Fosnes kommune sitt ståsted i dag er altså at vi har utviklet et godt helsetilbud så nær innbyggerne som mulig i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Deltakelse i en interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp lokalisert i Namsos vil medføre at flere pasienter enn tidligere må få behandling utenfor kommunen, det lokale tilbudet må reduseres tilsvarende, både faglig og økonomisk på vår sykeheim. Dette kommer i klar konflikt om målet å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Staten overfører penger fra sykehusene til kommunene til kommunal medfinansiering. For å få en bærekraftig enhet vil det påløpe den enkelte kommune som deltar i den interkommunale enheten kostnader utover dette, tallfestet til kroner for Fosnes kommune sitt vedkommende, se beregninger i Rapport fra arbeidsgruppen ø-hjelp i MNS, Flatanger og Osen. Ordningen vil medføre ytterligere kostnader som vi i dag ikke har, da det i rapporten ikke er beregnet kostnader til mellomtransport, det vil bli kommunens ansvar å koste transport for innbyggerne i Fosnes kommune til den interkommunale enheten i Namsos. For pasientene fra Fosnes kommune vil løsning bety et ledd mer i pasientforløpet enn det vi har nå, da den interkommunale enheten i enkelte tilfelle vil bli en mellomstasjon før innleggelse på sykehus og etter avsluttet behandling. Veien i et helhetlig pasientforløp vil altså bli lengre både behandlingsmessig og tidsmessig enn vi har i dag. Utfordringen for Fosnes kommune ved å satse på videreutvikling av eksisterende tilbud for å kunne tilby våre innbyggere kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold i vår sykeheim på Dun vil være om vi klarer å opprette en tjeneste som er robust nok, med forsvarlig bemanning og nødvendige kvalifikasjoner, over tid, samtidig som vi greier å utvikle en ordning som tilfredsstiller lovens legekrav. Rådmannens vurdering er at for å opprette tilbud i tråd med samhandlingsreformens intensjoner vil det beste for våre innbyggere være at kommunen fortsetter arbeidet med utvikling og organisering av våre eksisterende tjenester med mål å kunne tilby kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold i egen kommune i henhold til krav i lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-5 innen 1. januar Det betyr at rådmannen mener at Fosnes kommune ikke bør delta i videre planlegging av døgnopphold i kommunene ved behov for øyeblikkelig hjelp gjennom etablering av interkommunal enhet lokalisert i Namsos.

71 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/228-2 Saksbehandler: Tor Brenne Saksfr amlegg Etablering av interkommunal enhetfor øyeblikkelig hjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Helse,barnog velferd 1/ MidtreNamdalsamkommunesty 4/ Administrasjonssjefensinnstilling Midtre Namdalsamkommunesty re tar rapportfra utredningsgruppetil orienteringog oversender sakentil kommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhallafor viderebehandling. Behandling i Komite for Helse,barn og velferd Tilleggsforslagfra repr.marit Haukø: Frist for kommunenefor behandlingav sakensettestil Administrasjonssjefens innstilling medtilleggsforslag fra reprhaukøenstemmigvedtattsom innstilling til samkommunesty ret. Innstilling i Komite for Helse,barn og velferd Midtre Namdalsamkommunestyretar rapportfra utredningsgruppetil orienteringog oversendersakentil kommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhallafor viderebehandling.frist for kommunenefor behandlingav sakensettestil Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre Innstillingenfra komitéhelse,barnog velferdenstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdalsamkommunesty re tar rapportfra utredningsgruppetil orienteringog oversender sakentil kommunestyrenei Fosnes,Namdalseid,Namsosog Overhallafor viderebehandling. Frist for kommunenefor behandlingav sakensettestil

72 Dokumenter i saken Vedlegg 1 Øyeblikkelighjelp, døgnopphold.interkommunaltsamarbeid.rapportfra arbeidsgruppenøhjelp i MNS, Flatangerog Osen Saksopplysninger/ vurdering Saksutredningendelesi to. Førstpresenteresarbeidsgruppeninnspill til saksutredning.så presenteresadministrasjonssjefens kommentarerog begrunnelsefor innstilling. Arbeidsgruppensinnspill til saksutredning: Sakensbakgrunnog innhold: Midtre Namdalsamkommuneog Flatangerog Osenkommunersamarbeiderom implementering av samhandlingsreformengjennomprosjektethelhetligehelsetjenester. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 kreverat kommuneneinnen1. januar2016etablereret tilbud om døgnoppholdi kommunenevedbehovfor øyeblikkelig hjelp. I styringsgruppenfor Helhetligehelsetjenester (Utvalgetfor Helse,Barnog Velferd i MNS) ble detpåmøte10. september2012vedtattat detskullesettesnedenarbeidsgruppesomskulle utredeeninterkommunalenhetfor øyeblikkelig hjelp. Arbeidsgruppenharbeståttav rådmannlarserik Moxness(leder),helselederNamsos kommunemortensommer,prosjektlederhelhetligehelsetjenesterevafiskum,helselederosen kommunesigrid T. Angen,utrederAnn HelenWestermann(sekretærfor gruppen)og representant for tillitsvalgte Lill Iren Kristiansen.Arbeidsgruppenharhatt7 møter. Arbeidsgruppenharhatt2 møtermedhelsenord-trøndelaghfomspørsmålknyttettil lokalisering.gruppenharsendtut informasjonsnotatom prosjektettil fastlegenei kommunene, og harhattett møtemedkommuneoverlegeni Midtre Namdalfor å få innspill til prosjektet. Arbeidsgruppenvisertil vedleggi saken,og harvurdertbl.a.: Omøyeblikkelig hjelp Behovetfor interkommunaleløsninger Målgrupperfor tilbudet Modellerfor samarbeid Modellerfor finansiering Alternativerfor lokalisering Videreframdrift Tidspunktfor iverksettelse Sakenframleggestil politisk behandlingi alle samarbeidskommuner medlikelydendeforslagtil innstilling. Hensiktener å gi kommunestyre anledningtil medvirkningog deltakelsei utredningsprosessen, samtat deter behov,før ytterligerearbeidog ressurserleggesi saken,å avklareat kommuneneønskerå samarbeidevidereom etableringenav dettetjenestetilbudet.

73 Øyeblikkelighjelp Det kaninnledningsvispresiseresat øyeblikkelig hjelp ikke betyr at kommuneneskalta over nødhenvendelser ( 113-henvendelser ).Øyeblikkelighjelpbetyr antatthjelpebehovfor umiddelbareller snarligundersøkelse, behandlingog pleieinnen24 timer fra førstekontaktmed helsetjenesten.kommunenharplikt til å tilby døgnoppholdvedbehovfor øyeblikkelig hjelp,i tilfeller hvor helsehjelper påtrengendenødvendig.kommunensplikt innebærerå sørgefor en raskvurderingog avklaringav hvaslagshjelpebehovpersonersomoppholdersegi kommunen har.ut fra legevurderingav rett behandlingsnivåmåkommunenentensørgefor at tilbud gis i/av kommunen,eller sørgefor at pasientenhenvisesvideretil sykehusfor nødvendigbehandlingog oppfølging. Nasjonaleberegningertilsier at kommunenekanta overom lag 10 prosentav øyeblikkelig hjelp-innleggelsenefra spesialisthelsetjenesten. For MNS-kommunene,Flatangerog Osen kommunertilsvarerdette3 døgnplasser. Vurdering: Behovetfor interkommunaleløsninger Tilbud sometableresi kommuneneskalværeav sammeeller bedrekvalitet enntilbud i spesialisthelsetjenesten, og tilfredsstillekrav til faglig forsvarlighet. Det leggestil grunnat pasientenskalværetilsettavlegefør innleggelse,og tilbudetskalvære døgnbemannet av sykepleiermedkompetanseut overgeneralistkravet.kompetansekravet skal fylles 24 timer i døgnet,heleåret.det vurderesat bådekrav til medisinskfagligkompetanseog sykepleiekompetansesomnevntkanværeenutfordringfor noenav kommunenei samarbeidet. HelseNord-TrøndelagHF sierat devurderer30 minuttersomakseptabelresponstidfor legevakt,til enenhetfor øyeblikkelig hjelp. Peri dagdekkerenkelteav kommunene kompetansekravet inkl. responstidpå30 minutterfor legetjenester,kun påhverdagerpådagtid.i organiseringav legetjenestenleggesdettil grunnat detmåtashøydefor akuttesituasjonerog endringeri pasientenestilstand,og dermedkrav omkort responstid. Viderevil det,uavhengigav om formellekvalifikasjonerer ivaretatt,væreet poengat detbør væreenvissfrekvensav innleggelserfor å få dennødvendigepraktiskeerfaringeni å håndtere dennepasientgruppenpåenfaglig tilfredsstillendemåte. For flere av kommunenei samarbeidet tilsier beregningeneat detvil værebehovfor mindreenn ensengperkommunefor å dekkeøyeblikkelig hjelp kravet.hvis tilbudetskalivaretasav egen kommunetilsier detteat kommunentil enhvertid måhaensengståendetom for å kunneta inn øyeblikkelig hjelp, noesomer enlite fornuftig bruk av ressurser.det vil væresvingningeri behovi eninterkommunalenhetogså,menlettereå omdisponeresengebrukmedflere senger. I tillegg leggerarbeidsgruppentil grunnatopprettelseavlokalt øyeblikkelighjelptilbudi den enkeltekommune,vil kreveenhøyerebemanningsfaktorennhvaordinærepleie- og omsorgstjenester i kommunenehar,sidendetvil kunneoppståraskereendringeri pasienttilstand/behov.mulige endringeri pasienttilstandtilsier at detvil værenødvendigmeden høyerefrekvensav observasjonog vurdering.disseforholdenevil igjen kreveytterligere ressurser,ut overordinærtjenesteproduksjoni pleieog omsorg. Arbeidsgruppenleggertil grunnat detprimæremåletmedopprettelseav eninterkommunal enhetfor øyeblikkelig hjelp er å reduserebrukenav sykehustjenester.detjenesterkommunene gjør og tilbyr peri dag,skalkommunenefortsattivareta.en interkommunalenhetvil derfor ikke få konsekvenserfor helsetjenestene i kommunene,annetennat enhetenkangi muligheterfor

74 hospiteringerog liknendefra kommunene,og slik settværemedpåå styrke denlokale kompetansen. Målgruppefor tilbudet I utgangspunktetskalenhetenovertatjenestersykehusetharansvarfor peri dag.i hovedsakvil detdreiesegom pasientermedsomatisksykdomsomer kjent, somvedenev. forverringav tilstandenkanfå enkjent og avtaltbehandling.kommuneneskalgi utredningog behandlingved demindrealvorligetilfellene av øyeblikkelig hjelp. Tilbudetavgrensesmot tilfeller som eksempelvi slag,hjertetilstander,uavklartetilstandermv. Peri dager detnødvendigmed3 sengerfor kommunenei Midtre Namdalsamkommuneog Flatangerog Osenkommunerut fra nasjonaleberegninger. Befolkningsframskriving(kilde SSB)viserat detalleredefra anslagsvis2015mulig vil være behovfor 4 sengertil øyeblikkelighjelp, påbakgrunnav økningav eldreover70 år. I tillegg viserdeøkonomiskeberegningeneat deter behovfor flere enn3 sengeri tilbudetfor å gjøredet økonomiskbærekraftig.det foreslåsderforå startemedet tilbud medtotalt 7 senger(3 senger til øyeblikkelig hjelp,1 bufferseng,1 observasjonsseng legevakt,1 sengalternativtil sykehus for vissetilstander,og 1 sengetterbehandlingfor å unngåreinnleggelser). Påsikt anbefalesenvidereøkningpåopptil 16 plasser(2025). Lokalisering Arbeidsgruppenharvurdertulike løsninger,og kommetfram til et forslagtil løsningpåkort sikt, og enanbefalingom løsningpålengresikt. Somførsteprioritetanbefalerarbeidsgruppenenløsninghvor enhetenetableresvednamsos sykeheim,og at legevaktasamlokaliseresmedenhetender.en annenmulig løsningpåkort sikt er lokaliseringsammenmedobs-enhetenpåsykehuset.denneløsningenvil imidlertid kreve omfattendekjøp av tjenesterfra sykehuset,og kankun romme4 senger.i tillegg ønsker sykehusetat kommunenedabindersegtil renoveringav 3. og 4. et. i blokk A påsykehusetsom en langsiktigløsning,noesomikke vurderessomønskelig. Pålangsikt ønskerarbeidsgruppenenløsningpåbakkeplani delerav sykehusetnamsos lokaler,og anbefalerat detsettesnedet forhandlingsutvalgsomkansenærmerepåmulighetene sammenmedsykehuset.et alternativtil sykehusetvil væreet nybygg tilknyttet brannstasjoneni Namsos.Dettevil væreenmulig fordelaktigløsningfor samkommunen,somkanetablereflere av fellestjenesteneder. Samarbeidsmodell Det er 3 modellersomer aktuellefor samarbeid:vertskommunemedpolitisk nemnd, administrativtvertskommunesamarbeid og samkommune.arbeidsgruppenanbefalerat Midtre Namdalsamkommun er vertskommunefor enenhetfor øyeblikkelig hjelp, og at alle 6 kommuneneinngåravtalemedsamkommunenom samarbeidet(sidendetteperi dager en oppgavesomikke er delegertsamkommunenav deltakerkommunenei MNS). Finansiering Drift av tilbudetfinansieresi perioden gjennomstatligetilskuddog overføringerfra helseforetakene, nårtilbudeter opprettet.fra2016leggesfinansieringeninn i rammetilskuddet til kommunene.det statligetilskuddetperplasser påkr Arbeidsgruppenharsettpåflere fordelingsmodellerfor finansiering.

75 Det foreslåsat kommunenestilskuddtil øyeblikkelig hjelpoppholdoverføresuavkortettil vertskommunensomdriftstilskudd.i tillegg måkommunenedekkekostnadenved ekstrasenger ut overet rentøyeblikkelighjelptilbud,for å sikreat tilbudetblir økonomisk bærekraftig. Kostnadsfordelingmellomkommunenekanta utgangspunkti enfastandelpå10 prosent,og 90 prosentetterinnbyggertalli kommunen.det foreslåsat kommunespesifikkeutgifter som merforbrukav liggedøgn(ut overberegnetforbruk) betalesav denenkeltekommuneetter fastsattdøgnpris,og at forbruketavregnesjevnlig. Endeligoppgjørskjernårregnskap foreligger. Totalkostnadvil avhengeav lokaliseringsvalg,pgaulik husleiekostnad. I tillegg vil detvære nødvendigmedinvesteringeri endel utstyr, og noeombyggingfor å sikrehensiktsmessige lokaler. Videreprosessog tidspunktfor iverksettelse Etterarbeidsgruppensvurderinger detnødvendigå bruke2013påå avklarespørsmålom lokalisering(pålengresikt) medsykehusetnamsos,plasseringav legevakt,etablere driftsorganisasjon, utarbeideavtalermedkommunene,inngåavtaleom øyeblikkelig hjelp med helseforetaketmv. Arbeidsgruppenserdetderforsomrealistiskå søkeom midler til øyeblikkelig hjelptilbudtil søknadsfristeni mars2014,og at tilbudetetableresi Arbei dsgruppensforslag til rådmennenesinnstilling overfor sinekommunestyrer: Det tassiktepåat krav i lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester 3-5 om etableringav døgnoppholdi kommunenevedbehovfor øyeblikkelig hjelp innen1. januar2016ivaretas gjennometableringav interkommunalenhetfor kommunenei Midtre Namdalsamkommune (MNS), Flatangerog Osenkommuner,herunderat: - Det etableres7 interkommunaledøgnplasser,herav3 plasserøremerketøyeblikkelig hjelp. - Målet er oppstarti 2014,underforutsetningav statligmedfinansiering. - Det tasinitiativ til forhandlingermedhnt, HF vedsykehusetnamsosfor avklaringav samlokalisering. - Det anbefalesat legevaktsamlokaliseresmedtilbud om døgnoppholdvedøyeblikkelig hjelp, og detigangsettesenprosessfor å avklaredette. Prosessfor iverksettelse: MNS somvertskommunefår ansvarfor å sikregjennomføringog opprettelseav øyeblikkelig hjelp-tilbud, herunder: - Sikretilstrekkeligforankringog deltakelsei detviderearbeidetfra ansatteog samarbeidendekommuner.legetjenesteneskalsikresdeltakelsei arbeidet. - Utarbeideforslagtil avtalegrunnlagfor forhandlingermedhelsenord-trøndelaghf. - Foreslåsammensetningav forhandlingsutvalgfor nødvendigdialogmedhelsenord- TrøndelagHF. - Det utarbeideskonkreteforslagtil avtalerfor detinterkommunalesamarbeidetom døgnoppholdi kommunenevedbehovfor øyeblikkelig hjelp. Avtaleneframleggestil politisk behandlingi kommunenehøsten2013.

76 Forslagtil likelydendevedtaki de6 samsarbeidskommunene. 1. XX kommunesluttersegtil at videreplanleggingav døgnoppholdi kommunenevedbehov for øyeblikkelig hjelp, jfr. lov om kommunalehelse- ogomsorgstjenesterm.m. 3.5, ivaretasgjennometableringav interkommunalenhetfor kommunenei Midtre Namdal samkommune(mns), og kommuneneflatangerog Osen. 2. Det leggestil grunnfor videreplanleggingat: a. Det etableres7 interkommunaledøgnplasser,herav3 plasserøremerketøyeblikkelig hjelp. b. Målet er oppstarti 2014,underforutsetningav statligmedfinansiering. c. Det tasinitiativ til forhandlingermedhelsenord-trøndelaghelseforetaket(hnt, HF) vedsykehusetnamsosfor avklaringav samlokalisering. d. Det anbefalesat legevaktsamlokaliseresmedtilbudetom døgnoppholdvedbehov for øyeblikkelig hjelp. Det igangsettesenprosessfor å avklaredette,sommå samordnesmedpågåenderos analyse i MNS - legevakt. 3. XX kommunegir Midtre Namdalsamkommuneansvarfor å koordinerevidereutredningog planleggingi saken,herunder: a. Sikretilstrekkeligforankring og deltakelsei detviderearbeidetfra ansatteog samarbeidendekommuner.legetjenesteneskalsikresdeltakelsei arbeidet. b. Utarbeideforslagtil avtalegrunnlagfor forhandlingermedhelsenord-trøndelag HF. c. Foreslåsammensetningav forhandlingsutvalgfor nødvendigdialogmedhelsenord- TrøndelagHF. d. Det utarbeideskonkreteforslagtil avtalerfor detinterkommunalesamarbeidetom døgnoppholdi kommunenevedbehovfor øyeblikkelig hjelp. Avtaleneframleggestil politisk behandlingi kommunenehøsten2013. Administrasjonssjefenskommentarer og begrunnelsefor innstilling Arbeidsgruppenharsvartpået oppdragsomstyringsgruppenfor samhandlingsprosjektet hargitt og somer avledetavmandatetgitt av kommunestyrenei vedtaketom samarbeidom samhandlingsreformen. MNS rolle i samhandlingsreformener at kommuneneharpektpåmns somansvarligfor «planleggingog implementeringav samhandlingsreformen MNS kommunene.flatangerog Osenknyttet segetterhverttil prosjektet.kommuneneharikke fattetnoe vedtaksomoverfører ansvareller somdefinerertjenesteleveranser til kommunenepåområdetutoverdetsomer knyttet til kommunelegen.ø-hjelp etterhelse- og omsorgslovener et kommunaltansvarog MNS haringenrolle i dettedersomikke kommunenepekerpåmns somredskap.mns må oppfattessomenmulighetfor løsningdersomalle 4 kommunerer enigeog ikke somet hinder for godeløsningerf.eks.for enkeltkommunereller for bilateraleavtalermellomkommuner. Sakener behandleti rådmannsmøtet, og deter ulik vurderingavsaken.administrasjonssjefen velgeråfremmesakenfor samkommunesty ret medinnstilling om at sakentastil orienteringog at denoversendestil kommunenefor realitetsbehandlingpåfritt grunnlag.behandlingeni kommunenevil davisepåhvilket grunnlagkommunenekanarbeidevideremedsaken.

77 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Interkommunalt samarbeid Arbeidsgruppe: Lars ErikMoxness rådmannnamdalseid,leder AnnHelenWestermann prosjektmedarbeider,sekretær Lill Iren Kristiansen(NSF)Repr.for tillitsvalgte Morten Sommer helsefagligledernamsoskommune SigridAngen helsefagligleder Osenkommune EvaFiskum prosjektledersamhandlingsreformenmns

78 Innholdsfortegnelse 6DPPHQGUDJ««««««««««««««««««««««««««««««1.0 Innledning«««««««««««««««««««««««««««««««4 2.0 Opplysningervedrørendeøyeblikkelighjelp døgnopphold.. «««««««««««6 2.1 Overordnedeføringerog lovkrav««««««««««««««««««.«6 2.2 \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG««««««««««««««««..««7 2.3 Dagenssituasjonoppmotnytt lovkrav«««««««««««««««« Ulike O VQLQJHU IRUNUDYRP G JQRSSKROG YHG \HEOLNNHOLJ KMHOS««««.««2.5 $UEHLGVJUXSSHQV DQEHIDOLQJ««««««««««««««««««««« Differansemellomtjenestetilbud i enkommunal/ interkommunalinstitusjon« Erfaringeri kommunenei f.h.t. lovkravetsålangt««««««««««...« Oppstartog utvikling av interkommunalenhet««««««««««««...« LokDOLVHULQJ««««««««««««««««««««««««...«.««««4.0 Organisasjonsmodell «««««««««««««««««««««...«««««6 5.0 NRQRPL««««««««««««««««««««««««.«..«.««..«« Videreprosess«««««««««««««««««««««««««««««7.0 Oppsummering««««««««««««««««««««««««««««« HIHUDQVHU«««««««««««««««««««««««««««««..« Vedlegg««««««««««««««««««««««««.«««««««..37 Figur og tabell - liste Figur 1. Omfangav øyeblikkelighjelp innleggelsersomatikkvedhnt, HF pr. 2011og 2012for våre 6 kommunertil sammen. Figur 2. Kommunaletjenesterfør, i stedetfor og ettersykehusopphold. Tabell1. Begrepsavklaringfor akuttplassog øyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommunalinstitusjon. Tabell2. Tjenestetilbudi sykeheimi denenkeltekommune,opp mot tilbud i interkommunalenhet. Tabell3. Forslagtil fordelingi bruk av 7 sengeplasser i interkommunalenhet. Tabell4. Prisanslagvedleie av lokalertil enhetfor øyeblikkelighjelp døgnopphold. Tabell5. Beregnetoverføringav antallliggedøgn,døgnplasserog økonomiskeoverføringertil kommunenei kronerog i prosentandelpr Tabell6. Fordelingsnøkleri MNS knyttettil ulike etablertesamarbeidi dag. Tabell7. Årlige utgifter utoverstatligeoverføringer,medfordelingsnøkkel10/90ettertabell6, samt anslagfor totaleutgifter pr. kommunevedetableringav enenhetmed7 plasser. Tabel 8. Fordelingi andelplasser,liggedøgnpr. år, mnd.og antallinnleggelservedsnitt på3 liggedøgn,medprosentandeloverføringav statligeøkonomiskemidler til øyeblikkelighjelp somfordelingsnøkkel. 1

79 Sammendrag Ambisjonenmeddennerapportener å etablereet kunnskapsgrunnlagfor politisk behandling, slik at kommunenei Midtre Namdalsamkommune(MNS) (Namsos,Overhalla,Namdalseid og Fosnes)og kommuneneflatangerog Osen,kanta stilling til om deønskerå møtenytt kommunaltlovkrav om døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, gjennomå etablereenfelles interkommunalenheteller ikke. Samhandlingsreformensomretningsreform,etterfulgtav ny helselovgivning,leggerføringerog stiller krav om enendretfremtidig kommunerolleinnen helsetjenester,bl.a.gjennomå kreveat detsørges for tilbud om døgnoppholdvedbehovfor øyeblikkelighjelp i kommuneneinnen2016. Øyeblikkelighjelp forståssomhenvisningav pasientsomharantatthjelpebehovfor umiddelbareller snarligundersøkel se,behandlingeller pleieinnen24 timer fra førstekontaktmedhelsetjenesten.målet medetableringav døgnoppholdi kommunenevedbehovfor øyeblikkelighjelp, er redusertsykehusforbrukpå tjenestersomkanytesforsvarligi kommunehelsetjenesten. Nasjonaleberegningertilsier at kommuneneskalta overanslagsvis10 % av øyeblikkelig hjelp innleggelseri sykehus.for våre6 kommunerutgjørdette3,1 døgnplasser for øyeblikkelighjelp. Beregningerfor bemanningviserderimotat manminimumbøretablereen enhetmed7 døgnplasser før enhetenblir enselvstendigøkonomiskbærekraft ig enhet bemanningsmessigsett. Tilbud utoverøyeblikkelighjelp i eninterkommunalenhetkanbl.a. være; observasjonsseng for legevakt,etterbehandling/opptrening/opplæring for pasientersom enten er i risiko for, eller harhyppigereinnleggelser(i samarbeidmedhjemkommune), innleggelsefor tidlig diagnostiseringetterdialogmedfastlege,ulike kartleggingermedmål om redusertsykeligheteller tidligereovertagelseav pasienterfra sykehusfor videre behandling.i tillegg er kommuneneanbefaltå planleggefor senereinkluderingav tjenesteområdet psykiskhelseog rusi tilbudet.en mestøkonomiskdrivverdigenhet bemanningsmessigsett,innehar16 senger.en interkommunalenhetmed16 sengerkan byggesoppfrem mot 2025somenforberedelsei kommunenetil å møtedemangeflere eldre over80 år og flere medkroniskelidelser, og vil daeventuelttil envissgradkunneerstatte mulig behovfor utbyggingav korttidsplasseri institusjon i egenkommune. Omfangetav øyeblikkelig hjelp innleggelseri 2011og 2012vedHelseNord ± Trøndelag, Helseforetaket(HNT, HF), viserat innleggelsenevarierernoei antallgjennomåret,og at kommunenemåta høydefor svingningeri pasientgrunlaget.et størrepasientgrunnlagvil sannsynligvisreduseredissesvingningeneog gi enmerstabilbeleggsprosenten i enheten. Aktuell brukergruppeer i hovedsakpasientermedkjent somatisksykdomsomvedforverring av helsetilstand,etterlegevurdering,kangis et forsvarligbehandlingstilbudi kommunen. Behandlingsnivåetbørimidlertid væreav enslik kvalitet at ogsåpasientermedkroniske sykdommerav høyalvorlighetsgrad(f.eks.alvorlig hjertesviktog KOLS grad3-4) i sykdommenkanbehandleskommunalt.i tillegg kandetetableresobservasjonsseng for legevakt,for pasientermeduavklartetilstanderhvor deter godgrunntil å tvile påat det handlerom alvorlig sykdom,for å vurdereutviklingenog eventueltgjøreflere undersøkelser. Tilbudetgjelderikke «blålys± pasienter»vedakuttustabilsykdom. 2

80 Det finnesulike måterå innfri kravetom øyeblikkelighjelp på,dadetikke ligger føringerfor krav til organiseringutoverat tilbudetsometablere skalværefaglig forsvarligog væreet like godteller bedrealternativtil innleggelsei sykehus.valg av aktuellbrukergruppe,vil imidlertid påvirkemulig organisering.pasienter medavklarttilstandsomkanbehandlesmed allmennmedisinskemetoder, kantilbys kommunaletjenesteri lokal sykeheimsåfremt responstidfor legevaktifølge HNT, HF er innenfor30 minutter.behandlingav pasientermed høyalvorlighetsgradi sykdomsomstiller størrekrav til kompetanseog inkluderingav pasientermeduavklartdiagnose,vil gi behovfor tilstedeværelseav legeheledøgnet. Kompetansekravedetableringav enhetfor øyeblikkelighjelp er at pasientenskalværetilsett av legefør innleggelsei enheten.i tillegg skaldetværesykepleiertilstede,hvor kompetansen er styrketoppmot aktuellbrukergruppe,24 timer i døgnet/uka,heleåret.(24/7) Kompetansekravet vurderessomvanskeligå innfri i enkelteav våre6 kommunerpåbakgrunn av avstandog responstidfor legevaktog kravettil faglig styrkningfor sykepleier24/7p.ga sykepleiebemanningog naturligfraværi løpetav året. Lokaliseringav eninterkommunalenhet,påkort og langsikt, er diskutertog vurdertmed bådefordelerog ulemper.påkort sikt vurderesnamsossykeheimsomdenbesteløsningen. For langsiktiglokaliseringanbefalesdetå etablereet forhandlingsutvalgsomkangåi videre dialogmedhnt, HF vedrørendelokaliseringpåbakkeplani tilknytning til Sykehuset Namsos.Alternativt ansesnybyggi tilknytning til Namsosbrannstasjonsomenmulig fordelaktigløsningfor samkommunensinetjenester,ogsåutoverdøgnoppholdfor øyeblikkelighjelp. Etableringav døgnplassenevedøyeblikkelighjelp finansierespr gjennomstatlige tilskuddog overføringerfra helseforetaktilsvarendekr. 4330,- pr. døgn.fra2016vil overføringenekommesomrammetilskuddtil kommunene.økonomiskeoverføringerkan vurdereså overføresuavkortettil vertskommunenfor tilbudet.for totalkostnadervedå etablereenenhetmed7 plasser,vurderesenkostnadsfordelingmed10 % fastandelog 90 % etterinnbyggertall(10/90)å væreengodløsning.kostnaderutovereksternfinansieringved etableringav 7 plassermedfordelingsnøkkel10/90vil anslagsvismulig utgjøre:namsos:kr. 1,9 mill., Overhallakr ,-, Namdalseidkr ,-, Flatangerkr ,- Osenkr og Fosneskr ,- pr. år. Kommunespesifikkeutgifter, sommerforbrukav liggedøgn,børvurderesbetaltav denenkeltekommune,etterenfastsattdøgnpris.enhetenfor øyeblikkelighjelp børutarbeideenmånedsoversiktoverforbruk pr. kommune,gjerneá konto ut fra forventetårsforbruk,slik at kommuneneunngåruventedetilleggskostnader. En interkommunalenhetvil gi et størrepasientgrunnlag,og slik gi hyppigereøvelsei å håndterealvorlig sykepasienter. Dettehevermulig behandlingsnivåi enheten,og gir en mulighetfor inkluderingav observasjonsseng for legevaktog muligheterfor alle 6 kommunenetil å fylle kravettil kompetanse24/7. MNS vurdereså kunneværeadministrativvertskommune,etterkommunelovens 28-1 b. Aktuelt tidspunktfor oppstarter vår/sommer

81 1.0 Innledning I lov om kommunalehelse± og omsorgstjenesterm.m.(helse± og omsorgstjenesteloven), vedtatt ,er kommunenepålagti 3-5 å sørgefor tilbud om døgnoppholdfor helse± og omsorgstjenester til pasienterog brukeremedbehovfor øyeblikkelighjelp. Det tassiktepå at dennebestemmelsenskaltre i kraft 1. januar2016. UtvalgetHelse,barnog velferd;styringsgruppefor prosjektet«helhetligehelsetjenester i MNS», vedtoki møteden å prioritereet interkommunaltsamarbeidmedmål om å avklarehvordankommunenevil møtedetnyelovkravetknyttettil øyeblikkelighjelp døgntilbud. I dettesamarbeidetdeltarogsåflatangerog Osen.Det ble sattneden interkommunalarbeidsgruppe,somharjobbetmedgrunnlagetfor dennerapporten,etter følgendemandat: a. Arbeidsgruppentar utgangspunkti utredningen Kartlegging av sykdomsutvikling,dagens kommunaletjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester og tilhørendevedlegg.gruppengjør nødvendigepresiseringerog avklaringer,herunderforslagtil modellermedkostnadsgrunnlagog realistiskeforslagtil lokalisering.gruppenformulereret saksgrunnlagfor politisk behandling. b. Arbeidsgruppenrapporterertil prosjektgruppen.alle seksrådmennholdesløpendeorientert. c. Arbeidsgruppenrådførersegmedkommuneoverlegen i medisinskfagligespørsmålog andre faglige ressurserder dettevil værerelevantog nødvendig. d. Arbeidsgruppenarbeideretterfølgendetidsplan Arbeidsgruppeer oppnevnt EventueltsamarbeidmedIndre og YtreNamdaler avklart Arbeidsgruppenframleggernotattil politisk beslutning Politisk behandlingav omkommuneneskalsøkeøhj-midler i Evt utformetsamarbeidsavtalermellomkommunerog HNT knyttettil øhj-pasienter Evt søknadtil HDir på Øhj midler Kommunenefyller sitt lovkravomøhj døgntilbud Styringsgruppaønsketat mandatetskullegi rom for tolkning, hellerennå værefor snevert,og ønsketat arbeidsgruppagatilbakemeldingpåforslagtil endringeri mandatet. Presiseringeri tolkning av mandatble sendtstyringsgruppa: Arbeidsgruppenutrederet beslutningsgrunnlagfor enmodellfor fellestjenestefor alle 6 kommuneri Midtre Namdalfor hvordanmankanløselovkravetomøyeblikkelighjelp døgnopphold. Beslutningsgrunnlaget vil byggepå enlangsiktighetog medenstørrelsepå enenhetsomvil gi økonomiskbærekraft.slik arbeidsgruppenserdetvil detteinnebæreentjenesteut overselve minimumskravetom3 døgnplasserfor øyeblikkelighjelp for vårekommuner. Arbeidsgruppentar utgangspunkti at felleslegevaktfor Midtre Namdalsamlokaliseresinn i tjenestetilbudet. Hvis ikkestyringsgruppengir korrigeringerpå tolkningav mandatfortsetterarbeidsgruppensitt arbeidinnenfor denneavgrensningen. Tilbakemeldingble mottattfra enrepresentant,medsvarom at detvar greit. Arbeidsgruppafortsatte jobbingenetternevntepresiseringer.i tillegg er grunnlagfor anbefalingerfra arbeidsgruppen 4

82 byggetpåenvurderingom at kjøp av tjenestertil øyeblikkelighjelp døgnoppholdfra HNT, HF ikke er tilstrekkelig, for å fylle samhandlingsreformens intensjonerom enny fremtidig kommunerolle. Arbeidsgruppaharhatt7 møteri perioden ± ,hvor bl.a.følgendeer gjennomførtfor å kunnegi svarpåmandatet: Kartleggingav begrepsforståelse, nødvendigutstyr,personell± tilgjengelighetog erfaring medpasientermedbehovfor øyeblikkelighjelp, blanthelseledernei våre6 kommuner. Notatmedinformasjontil legetjenenestenvedrørendeøyeblikkelighjelp døgnoppholdog spørsmålom hvordanlegetjenestenønskerå væreinvolvert i denvidereprosess, er sendt ut i våre6 kommuner,medønske om tilbakemelding/innspilltil kommuneoverlegen. KommuneoverlegePerTvetehardeltattpåett arbeidsgruppemøtehvor hanpresenterer datapåinnleggelseri sykehusfra legevaktog hvor meningsutvekslingog innspill fra legetjenesteni tillegg er tema. Det harværtto møtermedhnt, HF vedrørendemulig lokaliseringav enhetfor kommunaløyeblikkelighjelp i delerav sykehusetnamsossinelokaler.etterførstemøte ble notatmedkommunalepreferanserog anslagfor arealbeho vedrørendelokalisering sendt HNT, HF. Dettekom detmuntligesvarpåi møtenummerto. Telefonkonferansemedrepresentantfra Orkdalsregionen(SiO), hvor 12 kommuneri et interkommunaltsamarbeidvil løsekrav om 7 døgnplasservedøyeblikkelighjelp. KS er kontaktetfor anbefalingervedrørendemulig organisering. EvaFiskumog Ann HelenWestermannvar tilhørerepåmøte i ASU ,hvor bl.a. øyeblikkelighjelp døgnoppholdvar tema. Grunnlagsdatafor rapportener hentetfra aktivitetsdatafra HNT, HF, innspill fra legetjenesten,kartleggingi egnekommuner,erfaringer fra kommunerformidlet muntlig, føringeri samhandlingsreformenog nytt lovkrav medforarbeider.rapportenomtaler lovkraveti forhold til øyeblikkelighjelp i kommunene,vurderingervedrørendenødvendig kommunalkompetanse,aktuellstørrelsepåenfellesenhet,mulig lokalisering,ulike organisasjonsmodeller og muligeøkonomiskefordelingsmodeller. Dennerapportengårikke nærmereinn påeventuelleinvesteringer,utformingog organisering for senereinkluderingenavtjenesteområdet psykiskhelseog rus.uansettmåtilbudet dimensjoneres for å kunneutvidestil å inkludereogsåandrepasientgrupper.det dannernoe av grunnlagetfor anbefalingav arealbehovog utvikling av enheten. Arbeidsgruppaharbedtom utsattfrist pånotattil politisk behandling.det er imøtekommet, og ny frist er mediojanuar

83 2.0 Opplysninger vedrørende øyeblikkelig hjelp døgnopphold I dettekapitletomtalesoverordnedeføringerog lovkrav. Derettergåsdetmerinn påkravettil øyeblikkelighjelp døgnopphold,herunderstatligekrav og føringertil selvetilbudet,aktuelle og ikke ± aktuellepasientgrupper,omfangav øyeblikkelighjelp innleggelseri sykehusog betraktningerfra legetjenesten.dagenssituasjonopp mot nytt lovkrav beskrives,i tillegg til flere muligeløsningerpåkravetom øyeblikkelighjelp døgnopphold.arbeidsgruppas vurderingav mulig differansemellomtjenestetilbudi enkommunalinstitusjonog en interkommunalinstitusjondiskuteres. Tilslutt siesdetkort noeom erfaringerandrekommuner hargjort segoppmot lovkravetsålangt, og om oppstartog utvikling av enfellesenhet. 2.1 Overordnede føringer og lovkrav 2YHURUGQHGH I ULQJHU EOD6WPHOGQU ± 6DPKDQGOLQJVUHIRUPHQ ª 1DVMRQD KHOVH ± RJRPVRUJVSODQ ± RJQ\ KHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHORY LYHUNVDWW OHJJHU RSSWLO HQGUHLQLQJ LQRUVN KHOVHYHVHQ 6DPKDQGOLQJVUHIRUPHQ St.meld.nr.47 s ) sitt viktigsteformål var å leggefrem forslagom hvordanhensynetil samhandlingbørpåvirke retningenfor videreutvikling av helse± og omsorgssektoren. Reformenforeslo5 hovedgrep, deriblantenny fremtidig kommunerolle,hvor reformenleggertil grunnat denforventede veksteni behovi en samlethelsetjeneste, i størstmulig gradmåfinne sin løsningi kommunene.%dnjuxqqhq HUHQYHQWHW VWHUN YHNVW LDQWDOOHW HOGUH L1RUJHRJHQIRUYHQWHW NQLQJLDQWDOO LQQE\JJHUH PHGNURQLVNH V\NGRPPHU JMHUQH UHODWHUW WLO OLYVVWLO (NV.2/6 GLDEHWH V RYHUYHNW Kommuneneutfordrespåå tenkehelhetligepasientforløp,og skalsørge for enhelhetligtenkningmedforebygging,tidlig intervensjon,tidlig diagnostikk,behandling og oppfølgingpåbesteffektiveomsorgsnivå., GHWWH OLJJHU EODHQRSSJDYHI RUVN\YQLQJ IUD VSHVLDOLVWKHOVHWMHQHVWHQ WLO NRPPXQHKHOVHWMHQHVWHQ $ UEHLGVJUXSSD YXUGHUHU XWIUD VDPKDQGOLQJVUHIRUPHQV LQWHQVMRQHU DWNM SDYWMHQHVWHU IUD+17 +) IRUn P WHNUDYRP G JQRSSKROG LNRPPXQHQH YHG \HEOLNNHOLJ KMHOS LNNHYLOY UHWLOVWUHNNHOLJ IRUn I\OOHQ\WW ORYNUDY 0nOHWPHGRSSJDYHIRUVN\YQLQJHQ IUDV\NHKXVWLO NRPPXQHUUHGXVHUW V\NHKXVIRUEUXN, GHWWH WLOIHOOHW VSHVLHOW UHWWHW PRW \HEOLNNHOLJ KMHOS LQQOHJJHOVHU LV\NHKXV LWLOIHOOHU KYRU WMHQHVWHQ NDQWLOE\V IRUVYDUOLJ LNRPPXQHKHOVHWMHQHVWHQ 3n GHQPnWHQ IULJM UHV UHVVXUVHU L KHOVHIRUHWDNHQH WLO DQGUH PHUNUHYHQGH VSHVLDOLVWKHOVHWMHQHVWHU +HOVHGLUHNWRUDWHW KDUEHUHJQHW DWRYHUI ULQJ DY \HEOLNNHOLJ KMHOS LQQOHJJHOVHU IUDV\NHKXVWLO NRPPXQHQH NDQWLOVYDUH FD DYLQQOHJJHOVHQH )RUYnUH NRPPXQHUWLO VDPPHQYLOGHWLOVYDUH HWDEOHULQJ DY G JQSODVVHU WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS + HOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHORYHQ RPWDOHU L - NRPPXQHQV DQVYDU IRU \HEOLNNHOLJ KMHOS L WUHGMH OHGG «Kommunenskalsørgefor tilbud omdøgnoppholdfor helse og omsorgstjenester til pasienterog brukeremedbehovfor øyeblikkelighjelp. Pliktengjelderkundepasienterog brukeresomkommunen har mulighettil å utrede,behandleeller yteomsorgtil.»( ) 6

84 7LOEXG VRPHWDEOHUHV LNRPPXQHQH VNDOY UHkvalitetsmessiglikt, eller bedreenntilbud i spesialisthelsetjenesten, og tilfredsstillekrav til IDJOLJ IRUVYDUOLJ KHW Kravettil faglig forsvarlighetinnebærerat HNT, HF ikke kanbyggenedsinetilbud før tilbudetom øyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommuneneer tilstrekkeligetablert.kommuneneanbefales å vurdereetableringav døgntilbudfor øyeblikkelighjelp oppmot behovfor «kort responstid», vedorganiseringav legetjenesteni kommunene. 'HUVRPGHWHUWYLO SDVLHQWHQ YLOIn IRUVYDUOLJ EHKDQGOLQJ LNRPPXQHQ VNDOSDVLHQWHQ KHQYLVHV DYOHJHYLGHUH WLO+17 +),I OJHUDSSRUW IUD+HOVHGLUHNWRUDWHW.RPPXQHQHV SOLNW WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG 9HLOHGQLQJVPDWHULHOOª V HUNRPSHWDQVHNUDY WLO HWDEOHULQJ DY \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG LNRPPXQHQH 1) Pasientenskalværetilsett av legefør innleggelsei kommunalenhet. 2) Tilbudetskalvære døgnbemannet av sykepleierhvor kompetansen er styrketutover generalistkompetansen, i forhold til aktuellbrukergruppe. Kompetansekravet skalværefylt 24 timer i døgnet,365dageri året., XWNDV WWLO UHYLGHUW UDSSRUW IUD+HOVHGLUHNWRUDWHW VRPQnHUSnK ULQJLNRPPXQHQH.RPPXQHQHV SOLNW WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG 9HLOHGQLQJVPDWHULHOOª HU NRPSHWDQVHNUDYHW IRUPHGLVLQVN NRPSHWDQVH HQGUHW WLO - forut for innleggelsebør pasientensomhovedregelværevurdertav lege.kravetgjelderikkei tilfeller dettekanmedføreforlengelseav vesentliglidelsefor pasienteneller forsinkelsesomkan forringe resultatav behandlingen.»(12/2012,s. 13.) 'HWHULNNHJnWWQ UPHUHLQQSnLKYLONH WLOIH OOHU GHWKHUHUVQDNNRP (WWHU KHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHORYHQ - SXQNW WMHQHVWHDYWDOH VNDONRPPXQHQLQQJn VDPDUEHLGVDYWDOH PHGKHOVHIRUHWDNHW LKHOVHUHJLRQHQ KYRUWLOEXG RP \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG EHVNULYHV HWWHU - WUHGMH OHGG 'HQQHDYWDOHQ EOHIRUYnUHNRPPXQHU XWDUEHLGHW 7MHQHVWHDYWDOH PHGYHGOHJJ HUJUXQQODJ IRUNRPPHQGH IRUKDQGOLQJHU PHGKHOVHIRUHWDNHW RP V UDYWDOH IRU \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG,QQJnWWH VDPDUEHLGVDYWDOHU KHUXQGHU WMHQHVWHDYWDOH ILQQHV SnLQWHUQHWW SnKMHPPHVLGHQH EnGHWLO +17 +) RJHQNHOWH DYNRPPXQHQH 6 UDYWDOH VNDOY UHLQQJnWW I UNRPPXQHQH NDQV NH RP VWDWOLJH NRQRPLVNH PLGOHU WLO HWDEOHULQJ RJGULIWDYWLOEXGHW RP \HEOLNNHOLJ KMHOS 2.2 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Krav om etableringav øyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommunene,betyrat kommunene måsørgefor kommunalinstitusjonsplassi anslagsvis72 timer pr. pasientvedbehovfor øyeblikkelighjelp, for pasientersomlegevurdererkanfå et nødvendigog forsvarligtilbud på kommunehelsetjenesten ivå..rppxqhqvsolnw WLO n \WH \HEOLNNHOLJ KHOVHKMHOS LWLOIHOOHU KYRU KHOVHKMHOS HQHU SnWUHQJHQGHª Q GYHQGLJ LQQHE UHU n V UJHIRUHQUDVNYXUGHULQJ RJ DYNODULQJ DYKYDVODJV KMHOSHEHKRY SHUVRQHU VRPRSSKROGHU VHJLNRPPXQHQKDU 'HUVRP 7

85 WLOEXGHW HWWHU OHJHQV YXUGHULQJ LNNHNDQJLVIRUVYDUOLJ LNRPPXQHQ VNDOGHWV UJHVIRUDW SDVLHQWHQ KHQYLVHV YLGHUH WLO V\NHKXVIRUQ GYHQGLJ EHKDQGOLQJ RJRSSI OJLQJ Døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp skal gi tilbud om observasjon,utredningog behandling veddemindrealvorligetilfell eneav øyeblikkelighelsehjelp.'hwiuhpnrpphu L3URS / ± SXQNW DW \ HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG LNRPPXQHQH LDOOKRYHGVDN YLO JMHOGH SDVLHQWHU PHGNMHQWH V\NGRPPHU VRPYHGIRUYHUULQJ DYVLQWLOVWDQG NDQIn HQSn IRUKnQG NMHQW RJDYWDOW EHKDQGOLQJ 'HWYLOVLSasientermedkroniskelidelsersom kommunenalleredeharet ansvarfor i sykehjem,korttidsinstitusjoner,hjemmetjenesteneller kjentepasientertil akutt± time hosfastlegeog pålegevakt. 0LGWUH 1DPGDOVDPNRPPXQH )ODWDQJHU RJ2VHQHUJMHQQRP ORYSnODJWH VDPDUEHLGVDYWDOHU PHG+17 +) HQLJRP DWEHJUHSHW \HEOLNNHOLJ KMHOSª VNDO IRUVWnV VRP «Henvisningav pasientsomhar antatthjelpebehovfor umiddelbareller snarlig undersøkelse, behandlingeller pleieinnen24 timer fra førstekontaktmedhelsetjenesten.»(tjenesteavtale4, pkt.3) Tilbudeter i utgangspunktetdiagnoseuavhengig, mendetleggesopptil etableringav tilbud til pasientersomkommuneneer pålagtet medfinansieringsansvar i forhold til j.fr. forskrift av Det vil pr. i dagsi pasientermedsomatisksykdomsomårsaktil behovfor øyeblikkelighjelp. Statligekrav og føringerfor selvetilbudetom øyeblikkelighjelp døgnopphold I detfølgendeoppsummerestatligekrav og føringertil selvetilbudetøyeblikkelighjelp døgnoppholdi kommunene.rapporten«kommunenesplikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold.veiledningsmateriell.»(02/2012)fra helsedirektoratet,dannermyeav dette grunnlaget..rppxqhqhvndoryhuwd DQVYDUHW IRUSDVLHQWHU SnWXU inn LV\NHKXV )DVWOHJHOHJHYDNWVOHJHWLOV\QVOHJH NDQOHJJHLQQSDVLHQWHQ LHWNRPPXQDOW WLOEXG RJInUGHUPHG flerebehandlingsnivån YHOJHPHOORP «Åpningstid heledøgnetirulnnh± SODQODJWH LQQOHJJHOVHU Ikkekrav til saksbehandlingførste14 dagervedkorttidsopphold 3DVLHQWHQH HULKRYHGVDN GHPHGkjentesykdommer VRPYHGIRUYHUULQJ DYVLQ WLOVWDQG NDQIn HQSnIRUKnQG NMHQW RJDYWDOW EHKDQGOLQJ 3DVLHQWHQ VNDOY UHtilsett av legeidvwohjhv\nhkmhpvohjh OHJHYDNWVOHJH I U LQQOHJJHOVH LNRPPXQDOW -KMHOS WLOEXG, RUJDQLVHULQJ DYOHJHWMHQHVWHQ Pn GHWDVK \GHIRUDWDNXWWH VLWXDVMRQHU RJ HQGULQJHU LSDVLHQWHUV WLOVWDQG LPDQJHWLOIHOOHU VWLOOHU NUDYWLO kort responstid 7LOEXGHW VNDOY UHG JQEHPDQQHW 24 t av sykepleier VRPKDUVW\UNHW VLQ JHQHUDOLVWNRPSHWDQVH RSSPRWSDVLHQWJUXSSHQ \HEOLNNHOLJ KMHOSª EnGHL REVHUYDVMRQV ± YXUGHULQJV ± RJKDQGOLQJVNRPSHWDQVH 7LOEXGHW VNDOY UHbedreeller like godtsomhwdowhuqdwlyw WLOEXG L VSHVKHOVHWMHQHVWHQ Bedrepasientforløp RJJLWMHQHVWHU Q UPHUHGHUSDVLHQWHQ ERU 8

86 7LOEXGHW VNDOY UHfaglig forsvarlig /RYSnODJWH samarbeidsavtalerphoorpnrppxqhqh RJ+) VNDOUHJXOHUH WLOEXGHW RJNODUJM UH KYHPDYSDUWHQH VRPVNDO \WHDNWXHOOH WMHQHVWHU 3XQNWHU QHYQW RYHUIRU JLUUHWQLQJVOLQMHU IRUYXUGHULQJ DYKYRUGDQ PDQVLNUHU HWIRUVYDUOLJ WLOEXG )RUDWHWNRPPXQDOW WLOEXG RP \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG VNDONXQQHY UHHW UHHOW DOWHUQDWLY WLO V\NHKXVHW YHGEHKRYIRU \HEOLNNHOLJ KMHOS HUGHWQ GYHQGLJ n VLNUH DW OHJHWMHQHVWHQ I OHUWU\JJKHW Ln EHQ\WWH WLO EXGHW JMHQQRP D WLOEXGHW KROGHU HWK \WQLYnSn WMHQHVWHNYDOLWHW Aktuelle og ikke ± aktuellepasientgrupper Rapportfra helsedirektoratet til kommuneneom «Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold.veiledningsmateriell»(02/2012),leggersammenmedtjenesteavtale4, føringer for aktuelleog ikke aktuellepasientgruppertil kommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbud. Eksemplerpåpasientgruppersomer aktuelleer: Pasientersomharakuttforverringav kjent tilstandmedavklartdiagnoseog behandlingsplan. Pasientermedkjent smerteproblematikksomtrengermedikamentjustering. Pasientermedinfeksjon,dehydreringog ernæringssviktmedkjent årsakog behovfor intravenøsbehandling(antibiotikaog væskebehandling). %HKRY IRUREVHUYDVMRQ RJEHKDQGOLQJ KYRULQQOHJJHOVH LLQVWLWXVMRQ HUQ GYHQGLJ HNV IDOOXWHQ EUXGGKYRUSDVLHQWHQ WUHQJHU PHGLVLQVN EHKDQGOLQJ IHEHUHOOHU HOLPLQDVMRQVSUREOHPHU VRPYDQQODWLQJVEHVY GLDUH HOOHU U REVWLSDVMRQ Observasjonveduavklartetilfeller sommagesmerterog brystsmerter, hvor deter god grunntil å tvile påat dethandlerom alvorlig sykdom,for å vurdereutviklingenog eventueltgjøreflere undersøkelser.forutforinnleggelsei kommunalttilbud vurderes innleggelsei sykehusi konferansemedrelevantlegei HNT. Ifølge kommuneoverlegei MNS er detviktig å hasomutgangspunktat deter et nytt kommunaltbehandlingsnivåvi byggeropp.det vil i praksisbl.a.betyavansertbehandlingav hjertesvikt,og avansertbehandlingav KOLS, hvor deter nødvendigmedarterielleblodgasser + analysef.eks.,for pasientgruppenmedkols. I tillegg tenkerarbeidsgruppenat vi bør utvikle et 1.stelinjetilbud overforpasientgruppersomkanværepåvei inn i sykehus,gjennom tidlig diagnostiseringog utvidettilbud for pasienter medhyppigereinnleggelserf.eks. Øyeblikkelighjelp døgntilbudi kommunener ikke aktueltfor personermedakuttustabil sykdom,såkalt«blålysmedisin».eksemplerpåpasientgruppersomikke er aktuelleer: Akutt forverringav kjent kronisksykdom,derenvurderingav alvorlighetsgrad, komorbiditet(flere tilleggssykdommertil primærsykdom)og funksjonssvikttilsier innleggelsei sykehus Akutt funksjonssvikthoseldremedkroniskesykdommer,hvor detkanværevanskelig å finne årsaksforhold,og hvor deter farefor raskforverring 9

87 Traumermeduavklartalvorlighetsgrad Pasientersomut fra definertepasientforløp(f.eks.hjerneslageller hjerteinfarkt),skal innleggesi sykehus Barn(0-16 år) Omfangav øyeblikkelighjelp innleggelser. Omfangetav øyeblikkelighjelp innleggelseri sykehusvarierergjennomåret.svingningene for 2012påantallinnbyggeresomtrengerøyeblikkelighjelp varierermellom266og 174 innleggelserfor ulike måneder. Figur 1 viserhvordandetteslårut for våre6 samarbeidskommuner til sammenfor 2011og hittil i kommuner kommuner Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1. Omfang av øyeblikkelig hjelp innleggelsersomatikk ved HNT, HF pr. 2011og 2012for våre 6 kommuner til sammen. Det vil værebehovfor å ta høydefor svingningeri pasientbelegg,selv om 6 kommuner samarbeiderom kravettil døgnplassvedbehovfor øyeblikkelighjelp. Fordelenmedå samarbeide,er at mani periodermedstortbehovfor øyeblikkelighjelp, i tilfeller hvor pasientenkanfå et forsvarligtilbud i kommunehelsetjenesten, kanomdisponeresengebruken for å unngåinnleggelseri sykehus. I andreperiodermedfærreøyeblikkelighjelp innleggelser, måmanmulig beregnenoeledig kapasitet.detteer et usikkerhetsmoment i planleggingenav øyeblikkelighjelp døgnopphold,dadettetilbudeter et beredskapstilbud,menmåleter å kunnefå til ensåhøybeleggsprosent sommulig. Uansettvil svingningenebli mindrevedå slåsegsammen,i forhold til å etablereenberedskapssengpr. kommune.ved å etablerekun 1 senggreiermani mindregradå ta høydefor topperi pasientgjennomstrømningen. Oversikt overomfangav øyeblikkelighjelp innleggelseri hverenkeltkommunefinnesi rapportens vedleggi. 10

88 Betraktningerfra legetjenesten Arbeidsgruppaharbedtom innspill fra legetjenesten, og hargjennomdialogmed kommuneoverlegenblantannetmottattfølgendebetraktningervedrørendeøyeblikkelighjelp døgnopphold: Et kommunalttilbud vil væreet behandlingsnivåsomkvalitetsmessiger lavereenn spesialisthelsetjenesten. Legevaktslegevil medstorsannsynlighetbenytte spesialisthelsetjenesten til rådgivning,gjernepoliklinisk, for å kunnevurdereriktig behandlingsnivå.det oppleveså gi enstørretrygghetfor legevaktslegen. Det mååpnesfor enstørrebruk av polikliniske vurderingeri regi av medisinsk avdelingpåkveld og nattfor å oppnåtilstrekkeligavklaring. Sykehusetsbakvakterbørværeveldig godtkjent medtilbudet,for å kunnebiståi vurderingenav riktig behandlingsnivå. Betraktningerfra kommuneoverlegenoginnspill fra legetjenesteni kommuneneer viktige signalå ta medsegi detvidereplanleggingsarbe idet og vedovergangtil drift. 2.3 Dagens situasjon opp mot nytt lovkrav, GDJLYDUHWDV \HEOLNNHOLJ KMHOS SnGDJWLG JMHQQRP IDVWOHJHRUGQLQJHQ PHQVGHWIRU HWWHUPLGGDJKHOJ RJQDWW HUHWDEOHUW HWOHJHYDNWVDPDUEHLG PHOORPNRPPXQHQH L0LGWUH - 1DPGDOHQ VRPLYDUHWDU VDPPHSOLNW 1\WWLKHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWH ORYHQ HUDWNRPPXQHQH LWLOOHJJ VNDOV UJHIRUdøgnoppholdYHGEHKRYIRU \HEOLNNHOLJ KMHOS RJLNNH± SODQODJW LQQOHJJHOVH LLQVWLWXVMRQ 7LOEXGHW IRUXWVHWWHV WLOJMHQJHOLJ KHOHG JQHW XNDnUHW GYV nsqlqjvwlgª, GDJWLOE\V GHIOHVWH NRPPXQDOH LQVWLWXVMRQVRSSKROG YHGSODQODJW LQQOHJJHOVH SnGDJWLG VHOYRP GHWLHQNHOW WLOIHOOHU RJLHQNHOW NRPPXQHU JM UHV XQQWDN RJVnL GDJ Lovkravetbetyr dermedenutvidelseav dagenskommunaletjenestetilbud,noesomer forsøkt vist i figur 2. Figurenviserensammenhengende kommunaltjeneste,medenutvidelseav det kommunaletjenestetilbudetfør og i stedetfor sykehusopphold. Figur 2. Kommunale tjenester før, i stedetfor og etter sykehusopphold. 11

89 Somnevnter øyeblikkelig hjelp døgntilbudi kommuneneet nytt tilbud. Etableringav et interkommunaltilbud om øyeblikkelighjelp døgnoppholdvil ikke betyat kommunene redusereregenlokal helsetjeneste, dadagenstjenestenivåi enkeltkommunenevidereføres.i tillegg til øyeblikkelighjelp er observasjonsseng for legevaktog akuttplassi sykeheim inkluderti figur 2. Detteer ogsåeventuellenyekommunaletilbud somarbeidsgruppa vurdererkanetablere somet supplementil øyeblikkelighjelp døgnopphold, medmål om ytterligereredusertsykehusforbruk. Det er nytt at kommuneneskalgi tilbud til pasienterpåtur inn i sykehus.'hwyloeolhqq\ UXWLQH IRUSULP UOHJH nvnxooh VNLVVHUH KYLONH REVHUYDVMRQHU VRPVNDOXWI UHV RJKYLONHQ EHKDQGOLQJ VRPVNDOLYHUNVHWWHV LWLOIHOOHU KYRUSDVLHQWHQ WUHQJHU \HEOLNNHOLJ KMHOS / HJHYDNWVOHJH YLOKDEHJUHQVHW WLOJDQJ RSSO\VQLQJHU RP SDVLHQWHQ VDPPHQOLJQHW PHG IDVWOHJHQ GHWHUGDYLNWLJ n KDPXOLJKHWHU IRUn NXQQHUnGI UHVHJPHGVSHVLDOLVWKHOVHWMHQHV LYDOJDYEnGHEHKDQG OLQJVWLOWDN RJEHKDQGOLQJVQLYn 2.4 Ulike løsninger for krav om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp Overhelelandetforegårdetnådiskusjoneri forhold til hvordanmankanløsekravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp i kommunene.det finnesikke énfasit pådettesvaret. Enkeltekommunervelgerå løsekravetalenei egenkommunehvor tilbudetsamordnesmed andrekommunaletilbud somkrevertilnærmetsammekompetanseog bemanning, mensandre kommunervelgerå slåsegsammenfor å løselovkravet.befolkningsgrunnlagetfor øyeblikkelighjelp døgnoppholdvariererstorti deulike løsningene,noeinngåttesæravtalerså langtfor å løsekravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp mellomkommuneri Trøndelag og Helseforetakviser: Verdal(14 387),Levanger(18 922),Frosta(2 618)- Til sammen35 927innbyggere Klæbu(5 930),Malvik (12 785),Melhus(15 392),Midtre ± Gauldal(6 153)og Trondheim(176348)± Til sammen216608innbyggere. Steinkjer(21 303),Inderøy(6 682),Snåsa(2 164)og Verran(2 705) - Til sammen innbyggere. Frøya(4 369),Hitra (4 399),Snillfjord (981),Hemne(4 221),Agdenes(1 715), Orkdal(11 429),Skaun(6 941),Meldal (3 924),Rennebu(2 569),Rindal(2 071), Surnadal(5 936)og Halsa(1 614)± Til sammen50 169innbyggere Stjørdal(22 058),Tydal (870),Selbu(4 042)ogMeråker(2 513)- Til sammen innbyggere. Overhalla(3 679)± 3 679innbyggere Bjugn(4 584),Leksvik (3 527),Rissa(6 543),Roan(987),Ørland(5 119)og Åfjord (3 257)- Til sammen24 017innbyggere. Røros(5 604),Holtålen(2 013)± Til sammen7 617innbyggere 12

90 Det myndighetenevektleggermanmåhafokuspå,er at tilbudetskalværei stedetfor sykehusopphold, ikke i tillegg til. Det betyrat kvalitetenpåtilbudetmåværeav enslik art, at kommunenefaktisk reduserersykehusforbrukved behovfor øyeblikkelighjelp vedå opprette tilbudet. Når kommuneneopprettertilbud, kandetteetableresfor to ulike pasientkategorier,eller påto nivå, hvor beggenivåenekanforebyggeinnleggelseri sykehus, og beggenivåeneer endel av kravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp i forhold til lovverk. I utkasttil revidert rapport«kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold»,enveiledertil kommunene, stårdet: «I opprettelseav øyeblikkelighjelp kommunaltdøgntilbudmådetvurderesomdetbareskalomfatte pasientermedkjenteller avklart diagnose,eller omdetskalkunneomfattepasientermeduavklart diagnose,meni beggetilfeller medliten risiko for akuttlivstruendeforverring.» (12/2012,s. 13) Kommunaløyeblikkelighjelp på«nivå 1», i tilfeller hvor tilstandentil pasientener avklartog kanbehandlesmedallmennmedisinskemetoder,kandetværeaktueltå behandlepasienteni enlokal sykeheim.en mulig løsningfor dettealternativet somsvarpåå møtekravetom øyeblikkelighjelp, er etablerti Overhallakommune.Overhallakommuneharorganisatorisk valgt å etableresin øyeblikkeligehjelp plassi sin akuttavdeling.her hardeogsåtilbud om annentypekorttidsplasser,avlastningog rehabiliteringpåtil sammen6 plasser,for å gi en stordriftsfordeli forhold til økonomiog bemanning. Overhallakommuneprøverut detå gi ikke ± planlagtetilbud i sykeheimi prosjektetkalt «Akuttplassi sykeheim»(up-8) påvegne av MNS, medprosjektperiodeut våren2013. Detteer en organiseringav tjenestenemed åpningstid24/7 i lokal sykeheim. I periodenmai 2011til okt. 2012(1,5år) har31 av innleggelseneværtet alternativtil innleggelsei sykehusveddenneavdelingen,slik UP-8 evaluererutprøvingensålangt.det vil si gjennomsnittliganslagsvis2 pasienterpr. mnd. eller 93 liggedøgndersommantar utgangspunkti 3 «akuttdøgn»pr. innleggelse. Oppgaveoverføringfor øyeblikkelighjelp med10 % for Overhallasin del, tilsvarer191 liggedøgnpr. år, medutgangspunkti 3 «akuttdøgn»pr. innleggelse.(jfr. tabell5 s. 29) Det betyrat Overhallakommunepr. 2012hargodkapasitetvedsin akuttavdeling.i tillegg erfarer depositiveeffektersombl.a.ringvirkningerav økt kompetanse. HNT, HF hargodkjent etableringav tilbud om øyeblikkelighjelp plassi Overhallagjennomå inngåsæravtalemed kommunen.i Overhallaer kravettil medisinskkompetansep.t. dektgjennomdagligtilsyn og oppfølgingvedvisitt av (turnus-) legei ukedagene og legevaktrestenav døgnet/uken. (Dersomenkommuneikke fyller krav til responstidfra legevakt24/7,kankommunen alternativtinngåenavtalemedsykehjemslegeller fastlegeom å væremedisinskfaglig ansvarligutoverlegenstilstedetidpådagtid.)overhallaerfarerhittil at innleggendelegei de flestetilfeller er fastlegeeller tilsynslegei sykeheim. Ifølgelederav UP-8 harlegevaktahittil valgt å leggeinn kun få pasienteri tilbudet. Kommuneoverlegeni Midtre Namdal,somselver fastlegei Overhallakommune, menerorganiseringengir et godtlokalt pasienttilbud. Fordelen meddenneløsningen,er at tilbud opprettesnærmerederhvor pasientenbor. En ulempekan pr. 2012seut til å væreperiodermedlav beleggsprosent for målgruppenøyeblikkelig hjelp. 13

91 Denneløsningenkanværeén av flere måter å innfri kravetom øyeblikkelighjelp i kommunenepå. Flerekommunerkaneventueltogsåvelgeå gåsammenom å løsekravetom øyeblikkelig hjelp for pasienter medavklartetilstandersombeskrevetoverfor, og møtelovkravetf.eks.i en interkommunalenhetpådennemåten.man kanevt. i tillegg etablereobservasjonsseng for legevaktfor pasientermeduavklartdiagnosei tilknytning til legevakt.her måmanbemanne opplegevaktafor pasientkategorienmeduavklartetilstander.å bemanneoppdagens legevaktsordningi Midtre Namdalfor å inkludereobservasjonsseng, opplevesav arbeidsgruppaikke å væredenbesteløsningen,da ansvarsforholdrundtpasientenkanbli uklart nårlegevaktagårav vakt. I tillegg vil sannsynligvisikke antalletpasienteri vår region leggegrunnlagfor enstørrelsepåenhetensomgjør denøkonomiskdrivverdigav bemanningsmessige årsaker. Alternativetmedå etablereplasserfor øyeblikkelighjelp i lokal sykeheim, sombeskreveti Overhalla, tilsvarerifølge kommuneoverlegeni Midtre Namdalimidlertid ikke pr. i dagdet behandlingsløftetmanserfor seggjennomføringerfra sentralemyndigheter. For at kommuneneskaltilby et behandlingsløft,børtilbudetifølge kommuneoverlegenkunnegis ogsåtil pasientermedavklartetilstandermedhøyalvorlighetsgradi sin sykdom(eksempel vis KOLS grad3-4 eller vedalvorlig hjertesvikt),medmål om enstørrereduksjonav innleggelseri sykehus.i et kommunalt tilbud om døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp på et «nivå 2», hvor maninkludereret behandlingsløft,kankommuneneogsåvelgeå inkludere pasientermeduavklartdiagnose, gjennomf.eks.å oppretteobservasjonsseng for legevakt. I enslik løsningfor å møtekravetom døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, børtilbudet lokaliseresi tilknytning til, eller i nærhetenav sykehus,for å gi kort responstiddersom pasientenallikevel skulle trengesykehusinnleggelse. Dettetilbudet stiller størrekrav til kompetanse,herundermulighetfor tilstedeværelseav lege24 timer i døgnetog utvidede diagnostiskemuligheter, j.fr høringsutkastil revidertrapportfra Helsedirektoratet «Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold.veiledningsmateriell.» (12/2012,s. 15) 2.5 Arbeidsgruppens anbefaling Dersommanskalvelgeå møtekravetom øyeblikkelighjelp i eninterkommunaløsning, menerarbeidsgruppat tilbudetbørinkluderemulighetfor legevakttil å leggeinn pasienter til observasjon,i tillegg til å gi tilbud til pasientermedavklartetilstander.det betyret interkommunaltilbud om øyeblikkelighjelp bådepånivå 1 og nivå 2. Arbeidsgruppahari dennerapportenvalgt å foreslåenmodellhvor 6 kommunersamarbeiderom å løsekravetom øyeblikkelighjelp i kommunenegjennometableringav enfellesenhetpåbakgrunnav: Det er viktig å etablereet tilbud somer robustnok til å gi engodkvalitet påtilbudet. Med detforstårarbeidsgruppat entett samhandlingmedlegeog hyppige øvelseri å 14

92 omgåsalvorlig sykemennesker,utvidermuligheterfor oppgaveoverføringog reduksjoni sykehusforbruk,og mankanbl.a.oppretteobservasjonsseng for legevakti tilfell er hvor situasjonenfremdeleser uavklart.i utkasttil revidertrapportfra Helsedirektoratet,«Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell»(12/2012)s. 15, visesdettil at legemå væretilstedeværende24 timer i døgnetdersompasientermeduavklartetilstanderinkluderesi tilbudet. Observasjonsseng kandermedikke opprettesi hverenkeltkommune.vurderings± og handlingskompetansestyrkesgjennomantallrepetisjonermanharpåoppgaveri forbindelsemedøyeblikkelighjelp. Størrelsenpåenkritisk massevurdereså være viktig, selvom detteikke er gåttnærmereinn påi ny helselovog gjennomveiledning til kommunene. At legetjenestenskalfå godkjennskaptil detinterkommunaletilbudetog opparbeide segtillit og trygghettil å benyttetilbudet.dersomlegevaktslegekjennerlite til pasientenog kommunenestilbud, vil terskelenfor å leggepasienteninn i sykehus kunnebli lavereenninnleggelsei kommunalenhet,og vi kanoppleveå få «svingdørspasienter»; pasienter somofte leggesinn og skrivesut av sykehus,selvom vi opprettertilbud. Det vil påvirkebeleggsprosent i enkommunalenhet.da får vi kanskjei enkeltetilfeller meret tilbud i tillegg til, og ikke i stedetfor innleggelsei sykehus.detteargumentetveiertungtfor at tilbudetbøretableresinterkommunalti tett samarbeidmedlegevakt, og ikke somtilbud i denenkeltekommune. Spesialisthelsetjenesten vil sannsynligviskunnetilby et tetteresamarbeidmeden kommuneregionennom kommuneneetablerertilbud om øyeblikkelighjelp døgnoppholdhverfor seg. Eksempelvisvil HNT, HF muligenshaproblemermedå kunnetilby konferanseordningoppmot 27 enkeltkommunerog derespasienter,men kangreieå gi faglig veiledningtil eksempelvis5-6 interkommunaleløsninger. Utovermomenteneoverkanogsåandreforhold i enkelte kommunerpåvirkemuligheten kommunenhartil å etablereøyeblikkelighjelp døgntilbudi egenkommune: HNT, HF vurdererat responstidinnenfor30 minutterfra legevakttil avdelingfor øyeblikkelighjelp pasienter,vil være faglig forsvarlig.enkelteav våre6 kommuner dekkeri dagkompetansekravet for legetjenesterinkl. responstid,kun påhverdagerpå dagtid, damns (kveld/helg/helligdag)og LINA (natt)- legevaktfor vårekommuner er stasjonerti Namsos. Kompetansekravet til sykepleierdekninghvor generalistkompetansen er styrketi forhold til aktuellpasientgruppe,24 timer i døgnet365dageri året,vurderesvanskelig å innfri pga. sykepleiedekningog naturligfraværi løpetav åretog behovfor kontinuerligfaglig oppdateringi forhold til akuttsykepleieog øyeblikkelighjelp. Kostnadermedå byggeoppenberedskappåkompetansesidenvurdereså kunnebli storei forhold til antallpasientersomforventeså benyttetilbudetpr. år. Selvvedkrav om kun 0,1 eller 0,2 sengtil disposisjonfor pasientermedbehovfor øyeblikkelig hjelp i kommunen,måkommunentil enhvertid ha1 ledig sengsombuffer, og beredskapsbemanning. Det vil kreveenveldig fleksibel organisatoriskløsningi egen kommunefor å kunneleveøkonomiskmedenslik beredskapsbemanning overtid. 15

93 2.6 Differanse mellom tjeneste tilbud i en kommunal / interkommunal institusjon. Arbeidsgruppaønskerå visehvordanmankandifferensieretjenestetilbudi ensykeheimi enkeltkommunenekontratilbud i interkommunalenhet.differensieringenhartatt utgangspunkti forkortelseneunder: U utskrivningsklarepasientermeldtfra helseforetaket. K Korttidsplasser,meldtog behandletvia inntakskompetanse. A Akuttplass.Ikkeplanlagteinnleggelserfra heimen< 24 timer. P - Palliativ behandling,terminalomsorg. R Rehabiliteringsplass målsetting:opptrening. AL avlastningsplass, innleggelsep.gaomsorgsbehovedpårørende sykdom. Ø Øyeblikkelighjelp innleggelse.ikkeplanlagtinnleggelse.nytt tilbud medøkt behandlings- kompetansei forhold til dagensforventedenivå. OBSL observasjonsplass for legevakt RI etterbehandling/opptreningfor pasientermedhyppigereinnleggelser Ulikhetermellomtjenestetilbudetakuttplassi sykeheimog øyeblikkelighjelp døgnoppholder beskrevetunder,dabegrepeneoppleveså ligge tett opptil hverandre.tjenestetilbudet akuttplassi sykeheimgårundernavnetkorttidsplassi sykeheimi dag, og begrepeter dermed et nytt begrepi sammenhengmedtilbud i sykeheim. Begrepeter somderesertidligere benytteti MNS somenbeskrivelseav organiseringenav tjenestenei UP-8 i prosjektetkalt «Akuttplassi sykeheim».det måikke forvekslesmedtjenestetilbudetakuttplassi sykeheim sombeskrevetunder.tjenestetilbudetaku tplassi sykeheim,kanværeentjeneste kommunenei mangetilfeller ønskerå ivaretaselv: Akuttplass(IPLOS47) Øyeblikkelighjelp døgnopphold (IPLOS47) Ikke ± planlagttidsbegrensetoppholdmedvarighetfra 1-5 dager,hvor pasientens behovfor omsorg,i motsetningtil behovfor medisinskbehandling,er bakgrunn for oppholdet.døgnåpentilbud ettervurderingav entenkommunal forvaltningsenhet,eller hjemmetjenesteni kommunen,påavsattplassi kommunalinstitusjon.formåletmedoppholdeter å videreføreforsvarlighelse± og omsorgstilbudnårbrukerensbehovikke kanimøtekommesinnenfor hjemmetjenestene. Ikke ± planlagtinstitusjonsoppholdmedvarighetfra 1-3 dager(inntil 72 timer) somalternativfør eller i stedetfor sykehusinnleggelse, hvor pasientenstilstand kreverdagliglegetilgangfor medisinskfagligevurderingerunderoppholdetog tilgangpåtilstrekkeligog relevantkompetanseheledøgnet.døgnåpentilbud ettervurderingav fastlege/tilsynslege/legevakt,påavsattplassi (inter-/) kommunalinstitusjon. Tilbudetgjelderøyeblikkelig-hjelp-pasientersomer i enhelsemessigtil stand hvor observasjon,utredningeller behandling,utenunødvendigventing,er påtrengendenødvendig.dettegjelderpasientermedavklartdiagnoseog funksjonsnivå,og uavklartetilstanderderlegeikke anserdetnødvendigmed innleggelsepåsykehus. Tabell 1. Begrepsavklaringfor akuttplass og øyeblikkelig hjelp døgnoppholdi kommunal institusjon. 16

94 Det å skille mellomakuttplassog øyeblikkelighjelp, er i trådmedhelsedirektoratets høringsutkastil revidertrapport«kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell.» (12/2012,s. 19) Differensieringeni tabell2 bygger påarbeidsgruppasforståelseom at aktuellpasientgruppe til øyeblikkelighjelp døgnoppholdi interkommunalenheter i tilfeller hvor pasientenharøkt behovfor medisinskbehandling,kompetansekravet til kommuneneer høyere, og tilbudet representerernoenytt, utoverdetvi hari dag, for å reduseresykehusforbruk. Statusved innleggelse Sykeheimi den enkeltekommune Interkommunal enhet med spisskompetanse kommentar U x x Behovfor ytterligeremed.beh.,og hjemkommunenønskerbistand. K x A x P x R x AL x Ø x Hovedaktivitet OBSL x RI x Tabell 2. Tjenestetilbud i sykeheimi den enkeltekommune, opp mot tilbud i interkommunal enhet. En interkommunalenheter tenktå ivaretavåreinnbyggerei enfasehvor deav helsemessige årsakertrengerspisskompetanse, menikke sykehusinnleggelse. Enhetenkani tillegg væreen kompetansebase for ansattei deltagerkommunene, hvor mankansepåsystemfor medvirkningtil forskning,hospitering,tilretteleggingfor undervisningog praktiskopplæring, somigjen kangi etterspurtog ønsketkompetansehevingi enkeltkommunen. I tillegg er endifferensieringviktig medtankepåat detikke kankrevesegenbetalingfor døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp. 2.7 Erfaringer i kommunene i f.h.t. lovkravet så langt Endaharikke kommunenekommetsågodti gangmedjobbenrundt innfrielseav lovkravetat manharrukketå gjøresegsåmangeerfaringer.værnesregionendms harpr. nåhatt6 innleggelsersomfølgeav øyeblikkelighjelp, hvorav4 er innlagtav fastlegeog 2 av legevaktslege. FosenDMS harhattobservasjonssengeri 6 år, og legemortenjensvoldforteller om noen erfaringerdehargjort segsålangt: Liggetid i observasjonssenger satttil 48 timer (2 døgn). - 7 av 10 er blitt sendthjeminnen36 timer. 17

95 - 29 % er vurdertfor syketil å reisehjemetter48 timer.av dissehar 1 av 10 fått viderebehandlingvedfosendms, 2 av 10 er blitt videreinnlagtvedst. Olav Dominerendepasientgrupperer mage-, hjerte/kar- og lungepasienter. Magepasientener desomoftest blir innlagtviderei sykehus. Det børværetilstedevaktordningfor legevakt,dademener15-30 minutterer lang responstid.de harleger ansatti til sammen100% stilling pådagtid,medbundentid i 3-4 timer dagligi ukedagene,og hartilstedevaktfra 20.00± 08.00for legevakt,samt helgog helligdag. Anbefalerkonferanseordningmedsykehusdaglig. Det er viktig for kvalitet og for å gi trygghetfor pasientog pårørendeå kunnesi at manetterdiskusjonmedsykehuseter NRPPHWIUHPWLO«Kompetanseover føring til primærlegeer viktig! Primærlegenmåkjennetrygghet. De harfagligemøterhverukehvor deevaluererpasientcaserog har internundervisning. De harbenyttetnaca ± skalafor å sortere/registrerepasientenevedinnleggelse.det harværtviktig for å samledatafor forskning. Overhallakommuneharetablertenplassfor pasientermedbehovfor øyeblikkelighjelp,i sin akuttavdelingmedtil sammen6 senger. Her pågårdetenevalueringav prosjektet«akuttplass i sykeheim»somsier noetotalt setti forhold til etableringav ikke ± planlagtetilbud i lokal sykeheim.noenerfaringerer blantannet: Totalt 103innleggelserfra mai 2011til og medokt Herav74 aku topphold;plassinnen24 timer - 43 oppholdfor utskrivningsklare(usk) pasienter - 31 oppholdsomalternativtil innleggelsei sykehus. Gjennomsnittsalder80 år Gjennomsnittligliggedøgnfor USK ± pasienter,18,3. Gjennomsnittligliggedøgnfor alternativt oppholdtil sykehusinnleggelse, 10,2. Hyppigsteinnleggelsesårsakfor pasienter«påtur inn i sykehus» er «Redusert allmenntilstand»,medca.50 %, deretterkommerinfeksjonog skader. En merutfyllenderapportutarbeidesav UP-8 etterendtprosjektperiode,hvor blantannet økonomii prosjektetomtales. 2.8 Oppstart og utvikling av interkommunal enhet Størrelsenpåeninterkommunalenhetbørgjenspeileat detteer enløsningfor fremtidens utfordringermedbehovfor kommunalspisskompetanseog flere kommunalekorttidsplasser jfr. forventetøkningi antalleldre, kronikereog pasientermedsammensattebehov. Det ble foretattenkartleggingav kommunenei MNS, Flatangerog Osenvinter/vår2012, «Kartleggingav sykdomsutvikling,dagenskommunaletjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester». Dennekartleggingenviser i tilhørendevedlegg2 s. 21, at vi ut fra økningi 18

96 antallinnbyggereover70 år, alleredefra 2015vil kunnehabehovfor 4 øyeblikkelighjelp sengertil sammen.helsedirektoratetsberegninger behovfor 3 sengertil øyeblikkelighjelp, ut fra historiskfaktisk sykehusforbrukfor våre6 kommuner.i «Kartleggingav sykdomsutvikling,dagenskommunaletjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester»(2012) viserkartleggingensvedlegg2 s. 36, enberegninghvor enheteri størrelsesorden7,10,14eller 16 sengeplasser er mestøkonomiskdrivverdig, setti forhold til bemanningav enselvstendig enhet. Det kanværeennaturligtrappi enoppbyggingsfaseav eninterkommunaløsning. Arbeidsgruppaserfor serengradvisøkning i antallplasseri enhetenfrem mot 16 plasserfra år 2025, bådeut fra engenerelløkningav antalleldreog kronisksyke,og signalerfra sentralt hold om inkluderingav tjenesteområderpsykiskhelseog rusi tilbudetom kommunal øyeblikkelighjelp. Økning i antallkorttidsplasserinterkommunalt,vil til envissgradkunne væreet alternativtil utbyggingav tilbud i denenkeltekommune.en mertverrfaglig sammensattpersonalgruppeinterkommunaltkangi enforbedretbehandlingog rehabilitering vedkorttidsplasser.her kanpasientog pårørendeopplæring inkluderesi tilbudet. Det er viktig å definerehvordanplassenei enfellesenheter tenktbruk påforhånd,slik at fellesskapetbidrartil å skapesirkulasjonpåplasseneut i fra anslagpåliggedøgnpr. pasient. Det børogsåværeenfellesforståelseav hvilke (økonomiske)konsekvenserdetfår for enkeltkommunendersomavtaltliggedøgnikke kan overholdes,av forhold i hjemkommunen. Brukenav plassenei oppstartsfasenforeslåsfordelt slik: Antall plasser Innhold Anslag liggedøgn 1 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk 3 2 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk 3 3 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk 3 4 Øyeblikkelighjelp døgnoppholdsomatikk(bufferseng) 3 5 Observasjonsseng for legevakt 6-10 timer 6 Eksempelpåalternativebrukergrupper/tilbudi enkommunalenhet: - Innleggelsefor tidlig diagnostiseringetterdialogmedfastlege. - Kartlegging/utredningav smerte,gjennomgangav legemiddelbruk, kartleggingav ernæringog kostveiledningfor eldresyke,kronisksykeog alvorlig sykeog døende. - Tiltak somforebyggerytterligeresykelighet. - Tilby lungepasientermedforverringav sykdomet noelengreopphold,dade gjennomsnittlig harflere liggedøgni sykehus. - Tidligereovertagelsefra sykehusav viderebehandling,bådemedisinskog rehabilitering(utskrivningsklarepasienter) 7 Etterbehandling,opptreningogopplæringfor pasientersomentener i risiko for reinnleggelse,eller harhyppige reinnleggelser, i samarbeidmedhjemkommunen. Tabell 3. Forslag til fordeling i bruk av 7 sengeplasseri interkommunal enhet. Inntil 14 dager. I eninterkommunalenheti Midtre Namdalvil detværemulig å inkluderekrav til øyeblikkelighjelp ± sengerfor helenamdalen(til sammen6 senger), dersomdeter ønskelig, bådepåkort og langsikt. BådeIndreog Ytre Namdaler holdt oppdatertpå prosesseni Midtre

97 Namdalgjennominformasjonsutveksling påsamarbeidsmøter i regionen(samregnamdal), og gjennommeruformell kontaktmellomkommunene. 3.0 Lok alisering I vedleggiv finnesenkartskisseoverulike lokaliseringsalternativerarbeidsgruppahar diskutert,sommulig lokaliseringav interkommunaltilbud om døgnoppholdvedøyeblikkelig hjelp. Det er flere områdersomharpåvirketarbeidsgruppasanbefaling av lokalisering. Det gjelderblantannet: a) Organiseringav tjenestenbørsikrekort vei til bådelegevaktog spesialisthelsetjenester dersomforverringi pasientenstilstandkreverkort responstid. b) Lokaliseringbørunderstøttetydeligeansvarslinjer. c) Lokaliseringskalgi trygghetfor ansvarligekommunalelegerog derigjennomføretil at tilbudetblir benytteti størstmulig grad. d) Forenkletsamarbeidom bl.a.laboratorietjenester, tilgangtil røntgenog opplæring/undervisning/veiledning. e) Holdebehovfor pasienttransport lavt. Ambulansekandamestmulig værelokaliserti kommunen,i stedetfor «låst»til pasienttransport, samtidigsompasientflytener god. f) Sikretillit og tryggheti befolkningenfor at kommunalttilbud om øyeblikkelighjelp er av høykvalitet og et godtalternativtil spesialisthelsetjenesten. g) Muligheterfor samlokaliseringav legevaktog enhetfor øyeblikkelighjelp døgnopphold. h) Datafra MottagelsenvedsykehusetNamsosfor 2011viserat prosentfordelingen mellompasientersomblir innlagti sykehusfra legevaktog fastlegeer anslagsvis 50/50. Lokaliseringnærtsykehusvil dermedværenyttig. HNT, HF hari dialogmedarbeidsgruppasignalisertat deønskerå fjernebrakker i tilknytning til sykehuset.legevakter i daglokaliserti enbrakke,på sikt vil dette derforpåvirkedagens lokaliseringav legevakt.dialog vedrørendemulig lokaliseringav legevaktmed kommuneoverlegen, harderforværtviktig, og innspill påforhold somveiertungtfor legetjenestener: Optimallokaliseringer nærtsykehuset Unngåtidstapvedakuttalvorlig sykdom Kort ambulanseinngang Publikumstilgjengelighet(bakkeplan) Sikretrygghetfor ansattei situasjonermedtruslerog vold. Spørsmålrundt lokaliseringharto dimensjoneri seg, slik arbeidsgruppaserdet: 1) Hvordanløservi lokaliseringav enhetfor kommunalttilbud om ø-hjelp påkort sikt? 2) Hvordanløservi lokaliseringav enhetfor kommunalttilbud om ø-hjelp pålangsikt? 20

98 Arbeidsgruppahari utredningsperiodenhattto møtermedhnt, HF ang.mulig lokalisering av interkommunal enheti delerav sykehusetnamsossinelokaler. Det er fremmetforslagfra HNT, HF om å benytteobs ± posteni Mottagelsensomenmulig løsningpåkort sikt, og renoveringav blokk ± A, 3 og 4 etasjesomenmulig løsningpålangsikt. I tillegg har arbeidsgruppadiskutertalternativeløsningerfor lokalisering,somnamsossykeheimavd.d1, 1 etg,«rehab± bygg»påbjørumog nybyggi tilknytning til Namsosbrannstasjon. I vedlegg III finnesanslagfor arealbehovvedetableringav eninterkommunalenhet. 1) Lokaliseringav enhetfor øyeblikkelighjelp påkort sikt: Alternativ1. Midlertidig lokaliseringvednamsossykeheimi delerav 1 etg.avd.d1 Nedenforer detsettpåbådefordelerog ulempervednamsossykeheimsommidlertidig løsning: Fordeler: Gir rom for enselvstendigdrivverdiginterkommunalenhetmed7 sengeplasser. 7 sengeplasser kanpr. 2012ta «topper»p.g.a. økt pasientgjennomstrømning i perioder,i tillegg til observasjonsplass for legevakt. En ressursat vi hardetkommunaleblikket påpasientenfra dag1, i et interkommunalt rom, dadetligger annentenkningbakpasientoppfølgingfor tilbakeføringtil egethjem i kommunehelsetjenesten, enni spesialisthelsetjenesten. Antall årsverkfor 7 sengergir mulighetfor noenflere størrestillinger enn50 %, selv om enenhetmed7 sengerogsåinnebærerdeltidsstillingerp.gahelgedekninghver 3.djehelg. Anslagpå50 % st. legeog 20 % st. fysioterapeutkangi et bedregrunnlagfor rekruttering. Enhetenvil hatilgjengeligerom til kontortil leder,vaktromog lager. Avd. D1 ligger i umiddelbarnærhetil treningsromfor fysio ± og ergoterapitjenesten i Namsoskommune.Det gir godeforutsetningerfor et mulig samarbeidmellom enhetene. Lokaleneinnbyr til mulig samlokaliseringmedlegevakt. Kort ambulanseinngangog publikumsvennligelokalervedlegevakti 1 etg. Utgifter knyttettil kjøp av sykepleietjenester vedlegevakti dagvil utgå. Viktig for legevaktå være nærtkompetentpersonelli ø-hjelp enhet,dersomdetskulle oppståakuttalvorlig sykdomvedlegevakt. Alleredeeksisterendekommunaltnettfor elektroniskpasientkommunikasjon. Kommuneneer ikke bundeti forhold til valg av langsiktigløsning. 21

99 Ulemper: 7 sengergir behovfor 1 nattvakt.det gjør tjenestensværtsårbarpånatt,og detvil værenødvendigmedenbakvaktløsning,hvor sykepleierentenkanringepåhjelp ved behov,eller får hjelp til fasteavtaltetider. Nødvendigmedordningerfor pasienttransportog transportav laboratorieprøvertil/fra HNT, HF. Økt ambulansetransport gjennomboligområdetpåbjørumi perioden. Lokaliseringav legevaktutenforsykehusvil økeresponstidvedakuttalvorlig sykdom,menavstandenvurderesikke av kommuneoverlegetil å væreuforsvarlig. Flytting av legevakttil Namsossykeheimvil gi noemerbråkog støyenkeltehelgerog høytider,enndetsomer tilfellet i dagvedsykeheimen. Avdelingendeter snakkom har10 muligepasientrom(enerom).dersommanskal velgepåsikt å utvideinterkommunalenhettil 16 plasser,vil detbli sværttrangt. Lite parkeringsplasser? Arbeidsgruppavurdererenmidlertidig lokaliseringav enhetfor øyeblikkelighjelp ved Namsossykeheimsomengodløsning, forutsattat legevaktsamlokaliseresmedenheten. Forventedepositiveeffekter,sombl.a. kompetanseoverføring, gjensidigtillit, kort responstid og redusertsykehusforbruk,vedsamlokaliseringmellomlegevaktog enhetfor ø-hjelp, vurdereså veietyngreenndenbelastningdeteventueltvil væreå flytte legevaktx 2, og å flytte legevaktut av sykehusetslokaler. Alternativ2: Midlertidig lokaliseringi MottagelsenvedsykehusetNamsos,på «OBS rommet». Pådettetidlige stadieti dialogenom mulig midlertidig lokaliseringav øyeblikkelighjelp døgnopphold,er lokaliseringveddagensobs ± rom i Mottagelsenlagt frem somet forslag fra HNT. OBS± rommeter ett stortrom medplasstil 4 senger.det kanf.eks.romme3 ø- hjelpssengerog 1 obs± sengfor legevakt.fordelerog ulempervedforslageter vurdert nedenfor: Fordeler: Kommunenefyller statligkrav til ø-hjelp døgnopphold. Nærtlegevakt,gir muligheterfor sambrukav kommunaleressurser Akuttmottaki umiddelbarnærhet Nærtlaboratorietjenester, røntgenog polikliniske tilbud. Lederkanbenyttekontorettil legevaktpådagtid. Organiseringenkrever6 ansattefor å dekkehver3.djehelg,sommådelepåca.3 årsverk.en stilling kanbli noestørrevedå kombineredenmedlederfunksjon.ingen stilling pådag/aftenblir mindreenn50 %. Utgifter knyttettil kjøp av sykepleietjenester vedlegevakti dagvil utgå. 22

100 Ulemper: Behovfor anslagsvis20 % st. legepådagtidhverdagerog 0,08% st. fysioterapi.kan evt.kombineresmedstilling vedsykehusetnamsos. Behovfor parkeringer forespeiletå la segløse. Ikke rom for utvidelseav enhetenved«topper»og storpasientgjennomstrømning Ikke økonomiskdrivverdigsomenselvstendiginterkommunalenhet. Kommunalbemanningved1 sykepleierdagog 1 sykepleieraftengir behovfor bistandi direktepasientrettetarbeid.behovfor kjøp av sykepleieressurser fra HF på dag,kveld, helg(når helsesekretær harfri) og natt,daegenkommunal bemanningsplanikke vil gåoppog væreøkonomisklønnsom. Kan stimuleretil fl ereinnleggelseri sykehus. Kan gi uklareansvarsforholdfor enkeltpasienter. Lokaleneinkludererikke egetvaktrom,lagereller oppholdsromfor pasientene. Det vil påløpekostnadersomdetvil værevanskeligå skille fra sykehusetsutgifter p.gatett samarbeid,eks.lånehåndklær/sengeklær, nødvendigmedisinskutstyrog andreforbruksvarer,somkontorrekvisita,dakommuneneikke vil harom til nødvendiglagringav egetmateriell. Ved jevn fordelingav kommunaleårsverk,vil manfå 50 % st. somdenstørste stillingsstørrelsen,utenomevt. lederstillingen.det vil gi liten kontinuiteti pasientoppfølging. Anslåttbehovfor legei 20 % st.,ca.7,5 timer pr. uke,fordelt påvisitt 5 dageri uken, kangi utfordringervedrekrutteringav legetil enhetenutoverentenkjøp av tjenester fra sykehuset,eller kombistilling for ansattvedsykehuseti dag. Anslagbehovfor fysioterapeutpå0,08% stilling (ca.2,5 timer pr. uke),gir liten stillingsstørrelsesomrekrutteringsgrunnlag. Utgifter for å installerenett ± tilgangfor kommunaltjournalsystemmåpåregnes. Kommunenebinder segtil renovering av 3 og 4 etasjei blokk A, somen langsiktig løsning. Arbeidsgruppavurdererikkelokaliseringpå kort sikt vedmottagelsenog OBS rommetsom engodløsning.det vil væreet stort behovfor sambrukav personalressurser, somigjen kan påvirkeansvarsfølelseog kjennskaptil lokalekommunaleforhold. Det er dermedusikkertom dennelokaliseringenbidrar til redusertsykehusforbruk.det er ikkeregnetpå økonomiske konsekvenserfor modellen,menløsningenvil gi enhøygrad av kjøpav tjenesterfra HF, med mål omå sikreøkonomisklønnsomhet.kjøp av spesialisthelsetjenester for å fylle forventingenetil enny fremtidigkommunerolle,vurderesikkeå værei tråd medintensjonene i samhandlingsreformen. Det måpåpekesat ingenav deto alternativenesomer foreslåttsomkortsiktigemidlertidige løsningersespå somløsningersombør vedvareutoverfå år jfr. vurderingerav fordelerog ulemper. 23

101 2) Lokaliseringav enhetfor øyeblikkelig hjelp pålangsikt: Alternativ1. Lokaliseringi delerav sykehusetnamsossinelokaler Ved muntlig svarpåskriftlig forespørselom kommunaldeltagelsei eventueltnybyggved sykehusetnamsos,er kommunenetilbudt å renovere3. og 4. etasjei blokk ± A somenmulig lokaliseringav enhetfor øyeblikkelighjelp pålangsikt. Lokalenekanfrigjøresvedat HF byggernyekontorlokalernærmerehovedinngangen.det er settpåfordelerog ulemperved dennelokaliseringen: Fordeler: 2 etasjertilsvarerca.800m2,og gir rom for utvikling av enheten. Gangavstandtil sykehusetvia kulvert underjorda,hvor ogsåtransportav seng/båre kanforegå. Kan benyttesammeambulanseinngangsomi dag. Forenklertransport,laboratoriesamarbeidog samarbeidmedpoliklinikker. Kan gi størremuligheterfor rekrutteringav legepersonell i kombistilling medhf. Lokalenekanfra beslutningtas,væreferdig stilt i løpetav ca.2,5 år, dersom renoveringog nybyggforegårparallelt. Ulemper: Lokaleneer ikke påbakkeplan.legevakti 3 etasjevedblokk ± A vil gi enlite publikumsvennliglegevakt. Avstandmellomambulanseinngangog legevaktvil gi tidstapvedalvorlig sykdom,og detsespåsomlite hensiktsmessigå væreavhengigav heisfor pasienttransportvedøhjelp. Kommuneneer forespeiletå renoverebyggetselvmedhusbanklån,og årlige husleieinntekteri dagfor HF er på1,7 mill. (Forhandlingsgrunnlag) Arbeidsgruppaønskerenlokaliseringtett oppmothf somenløsningpå lang sikt. Dette forslageter derimotikkei tråd meddenpublikumsvennlighetenarbeidsgruppahaddesettfor segfor et interkommunaltsenter.ønsketer fremdeleså kunnelokaliserelegevaktog enhetfor øyeblikkelighjelp i endel av HF lokaler,menlegevaktbør nærmerebakkeplan.skisserfor utvikling av sykehusetnamsos,viserat detpå sikt planleggesbyggingflere områderpå sykehuset.videresamhandlingmedhf ommuligeløsningeranbefales. Alternativ2. Byggenytt på tomtvednamsosbrannstasjon En annenlangsiktigløsningfor etableringav øyeblikkelig hjelp døgnopphold,kanværeå byggenytt i tilknytning til Namsosbrannstasjonpå Østrebyområde.Her er detogsåvurdert bådefordelerog ulemper: 24

102 Fordeler: Ulemper: Gir enlett tilgjengeliginterkommunalenhet,bådefor øyeblikkelighjelp døgnopphold, og for eventuelleandreinterkommunale(helse-) tjenestermanønskerå vurdereå samlokalisere. Legevaktsamlokaliseresmedenhetfor ø-hjelp påbakkeplan,og harsamtidig trygghet vedå værenærtbrannvernberedskap i tilfelle trussel±situasjonfor ansatteved legevakt. Legevaktasprimæreoppgaveer å betjeneakuttmedisinog beredskap.det optimale settfra densiden,ville værtsamlokaliseringmedbrannvern,politi og ambulanse. Gangavstandtil sykehusetvedbehovfor laboratorietjenester fra HF eller vedannet samarbeidpåpersonalsiden. Størrelsenpåbyggetkantilpassesmuligheterfor å inkludereandreinterkommunale løsningeri Midtre-Namdalsamkommune,utoverkravetom øyeblikkelighjelp og helsetjenester. Kostnader Behovfor noepasienttransport vedrøntgentjenester/andre aktuellepolikliniske tjenester Det vurderesat nybyggvednamsosbrannstasjonkanværeengodalternativ løsningfor lokaliseringav øyeblikkelighjelp døgnoppholdpå sikt. Alternativ3. HNT tilbyr salgav«rehab. - bygg»på Bjørumsomet mulig områdefor lokaliseringpå bådekort og lang sikt. Slik «Rehab.± bygget»fremståri dag,menereiendomssjefi Namsoskommune,at byggeter mestegnetsomkontorlokaler.dersombyggetskalbrukestil øyeblikkelighjelp pasienter, krevesombyggingog renoveringav bygget.det er enmulighet,og byggetkanståferdig renoverttidligst høsten2014,dersommanbestemmersegfor å kjøpebyggetinnenfå måneder.i forbindelsemeddetteforslageter detkommetfrem mestulemper: Det vil gi lite sikkerhetfor legevaktå værelokaliserti et byggkun sammenmedenhet for ø-hjelp, dersomdetskulle oppståtrussel-sitasjonerhvor ansattevedlegevakt trengerassistanse. Økt ambulansekjøringi boligfelt Byggetligger noe«gjemt»,og utenforalminneligferdsel,gir svakere publikumstilgjengelighet. Dersommanførstskalbrukemyepengerpåå renovere,børdettesesoppmot kostnaderfor nybyggnærmeresentrum,f.eks.påtomt i tilknytning til Namsos brannstasjon. 25

103 «Rehab bygg»på Bjørumvurderesikkeav arbeidsgruppasomengodlokaliseringav et tilbud omøyeblikkelighjelp døgnopphold. Anbefalingerfor lokalisering Arbeidsgruppasanbefalingerfor lokaliseringut fra dagensforutsetninger,er i prioritert rekkefølgepåkort sikt: 1. Leie av lokalervednamsossykeheimavd.d1, 1 etg. Arbeidsgruppasanbefalingerfor lokaliseringut fra dagensforutsetningerer i prioritert rekkefølgepålangsikt: 1. Lokaliseringpå bakkeplani delerav sykehusetnamsossinelokaler,jobbevideremed muligeløsninger/forhandlingeroppmot HNT, HF. 2. Nytt byggi tilknytning til Namsosbrannstasjon. Arbeidsgruppavurdererat ensamlokaliseringmellomlegevaktog enhetfor øyeblikkelig hjelp er enfordel, bådepåkort og langsikt, og ulempervedrørendeflytting av legevakt vurdereså veiemindreennantattegevinstervedsamlokalisering.samtidiger deti dagens vertskommuneavtalemellommns og deltakerkommuner i LINA ± legevaktfra 2013, presisertat lokaliseringav legevakter vedsykehusetnamsos.detteforplikter MNS som vertskommunetil endialogog enprosessmeddeltagerkommunene, hvor deltagerkommunene involveresi planervedrørendelokaliseringav legevakt. Det pågårenrisiko ± og sårbarhetsanalyse (ROS± analyse)av legevakt,uavhengigav arbeidsgruppen, somogsåvil dannegrunnlagfor å kunneta enbeslutningom mulig fremtidig lokaliseringav legevakt. 4.0 Organisasjonsmodell Ifølge KS er dettre ulike alternativesamarbeidsmodeller somanbefalesvedinterkommunalt samarbeidsominnebærermyndighetsutøvelse : 1) Vertskommunemodell ( 28-1b i kommuneloven),adm.vertskommunesamarbeid Modellenharsomoverordetmål å leggetil rettefor samarbeidom kommuneneslovpålagte ansvarpåkjerneområder,hvor behovetfor å ivaretahensynsompolitisk ansvar,kontroll og rettsikkerhetgjør seggjeldende.modellener utviklet for samarbeidmellomkommunerpå områderav forvaltningsmessigkarakter,og er underlagtlov om offentlighet.det er krav om at samarbeidetreguleresgjennomenskriftlig samarbeidsavtalesomhvertkommunestyre vedtar.gjennomsamarbeidsavtalensikresdeltagerkommunene innflytelsepåkvalitet og omfangav tjenestene,samtoverførermyndighettil vertskommunenpåulike områder. Vertskommunenkandautøveforvaltningsmyndighetpåvegneav samarbeidskommunene, nårdeter hjemleti lov. Alle behovsendringervil kreveendringeri samarbeidsavtalenmellom kommunene.vertskommunener ansvarligfor administrasjonog drift, og dermedarbeidsgiver for deoppgaversomleggesinn i avtalen.modellenkreverfå organisatoriskegrep,og gir klareansvarsforhold.det utløserikke mva.vedleveringav tjenestertil deltagerkommunene, 26

104 og manfølgerkommunaleregnskapsprinsipper.en akseptertfordelingav kostnadermå utvikles. Slik kommunelovensbeskrivelserer i 28-2g pkt.2,er detkun vertskommunemed administrativtvertskommunesamarbeid somer aktuelt,dersomsamkommunenskalvære vertskommunei et interkommunalt samarbeid.denkanselvfølgeligogsåbenyttesdersom kun Namsoskommunevelgessomvertskommune. 2) Vertskommunemodell ( 28-1c i kommuneloven)medfellesfolkevalgtnemd Sepunkt1, førsteavsnitt. I envertskommunemodellmedfellesfolkevalgtnemdharnemdaansvarfor at oppgavene løsesinnenforrammenav delegasjonfra deltagerkommunene.deltagerkommunenekan delegeremyndighettil nemdatil å treffe vedtak,ogsåi sakerav prinsipiell betydning. Deltagerkommunenemåi slike tilfeller delegeresammekompetansetil nemda,jf. Kommuneloven 28-1 c. nr. 3. Modellenåpneroppfor at depolitiskeorganenei størregrad driver mål ± og resultatstyring,utenå involveresegi hvordanoppgaveneløses.hver kommuneskalstille medminst2 representanter i nemda,hvor ledervervetskalgåpåomgang. KS trekkerfrem at fordelenvedå velgevertskommunemodellmedfolkevalgtnemd,er at den politiskeledelsenfår innflytelsei enviktig prosess,og involveresfra oppstarti enviktig sak. Det vil gi mindrekommunerstørreinnflytelse,og reduserefarenfor at vertskommunen opplevessomdominerende.samtidigkreverdetmeradministrativtarbeid. Dersomvertskommunemedpolitisk nemdforetrekkessomløsningi MNS, månamsosvære vertskommune,og ikke samkommunen,slik kommunelovensbeskrivelserer i 28-2g pkt.2. 3) Samkommunemodell En samkommunemodell åpnerfor at to eller flere kommunerkanløsefellesoppgaverjf. kommuneloven 28-2apunkt1. Enhveroppgaveeller avgjørelsesmyndighet somikke i lov er lagt til kommunestyret,kanoverførestil ensamkommune,sålengeoppgaveneller avgjørelsesmyndigheten er identiskfor alle deltagerkommunene. Samkommunenhareget samkommunestyremedminst3 representanter fra hverdeltakerkommune. Representanter fra hverkommuneharansvarfor å ta denpolitiskeprosesseni sin kommune.det politiske styringsbehovetblir godtivaretatt.ordførernesitteri samkommunestyret, og er tett påsaker. Adm. ledelseav samkommunenrullereri MNS mellområdmenni deltagerkommunene. Jf. kommuneloven 28-2g punkt2, kansamkommunenværevertskommun etter 28-1b: «Ensamkommunekanværevertskommunetter 28-1 b, jf a, for andreenn deltagerkommunene i samkommunen»(sistendret ) I vårt tilfelle er detmns somer eierav prosjektet«helhetligehelsetjenester i MNS»,og styringsgruppenfor sammeprosjekter initiativtakertil interkommunalarbeidsgruppe 27

105 vedrørendeøyeblikkelighjelp døgnopphold.arbeidsgruppahartatt utgangspunkti samkommunenogsåfor detviderearbeidetmot etableringav døgnoppholdvedbehovfor øyeblikkelighjelp. 0HGEDNJUXQQ LNRPPXQHORYHQ 28-2g pkt.2 DQEHIDOH UDUEHLGVJUXSSD 0LGWUH 1DPGDO VDPNRPPXQH VRPYHUWVNRPPXQH IRUNRPPXQHQH LVDPDUEHLGHW LWUnG PHGNRPPXQHORYHQV 28-1 b. Det innebæreret administrativtvertskommunesamarbeidmellompartene. 5.0 Økonomi (WDEOHULQJ DYHQIHOOHV HQKHW YLOJLEnGHGULIWV ± RJLQYHVWHULQJVNRVWQDGHU 1) Driftskostnader Grunnbemanningvedensykeheimharengjennomsnittligpleiefaktorpå0,7.For plasserved øyeblikkelighjelp anbefalesenpleiefaktormellom1 og 1,1.Det betyrat mantrengeren høyeregrunnbemanning(flere ansatte)for å kunneivaretapasientersomharbehovfor øyeblikkelighjelp. Det børansettesenlederfor enheteni forkantav oppstart,for å kunnestartenødvendige prosessermht. planleggingav drift og utvikling av rutiner.enhetfor øyeblikkelighjelp døgnoppholdskalbemannesmedsykepleieremederfaringog kompetansei observasjons-, vurderings-, og handlingskompetansesomenstyrkningav grunnutdanning,24 timer i døgnet. Det måknytteslegetjenestetil enheten,for dagligvisitt og faglig ansvarfor pasienteneunder innleggelse.ved enhetfor 7 sengeplasser vil detværebehovfor 50 % legestilling. Legebemanningutoverordinærarbeidstidtenkesdektav dagenseksisterendelegevaktsystem. En samlokaliseringmellomenhetfor øyeblikkelighjelp og legevaktopplevesderforsom sværtviktig, for å oppnånærhetil pasient,kompetanseog systemrundtpasienten.i tillegg vil detvedenenhetpå 7 plasserværebehovfor fysioterapiressursi 20 % stilling og kjøp av ergoterapitjenester. Det måpåregnesutgifter til husleie.prisavhengerav valg av lokaliteter: Lokalisering: Namsossykeheim,avd. D1, 1 etg. Renoveringav «rehab bygg» Dagenshusleieutgifter for legevaktved HF OBS rom v/hf Renoveringav blokk A, etg. Dagensleieinnt. for HF ved blokk A, 3 +4 etg Prisanslag: 2500,- pr. m2(anslaggjort av eiendomssjefi Namsos) 3000,- pr. m2(anslaggjort av eiendomssjef i Namsos) 2500,- pr. m2 Ikke anslått,måevt. sesnærmerepå Husbankfinansiering 1,7mill. for 800m2; 2125,- pr. m2 Nybygg i tilknytning til brannstasjonen pr. m2(anslaggjort av eiendomssjefi Namsos) Tabell 4. Prisanslagved leie av lokaler til enhetfor øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 28

106 -IU IRUVNULIW RP HJHQDQGHO IRUNRPPXQDOH KHOVH ± RJRPVRUJVWMHQHVWHU NDS SNWENDQ GHWikkeNUHYHV HJHQEHWDOLQJ IRUG JQSODVVHU VRPNRPPXQHQH RSSUHWWHU IRUn V UJHIRUWLOEXG RP G JQRSSKROG YHGEHKRYIRU \HEOLNNHOLJ KMHOS 2) Investeringskostnader Det vil værenødvendigmedinvesteringi endel inventar,medisinskutstyrog laboratorieutstyr,og utgifter knyttettil ombygging/ renoveringav byggfor å sikre nødvendigelokaler.det vil ogsåværenødvendigå få påplasselektroniskmeldingsutveksling / pasientkommunikasjon. )LQDQVLHULQJ 3OLNWHQ WLO nwloe\ \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG IXOOILQDQVLHUHV LSHULRGHQ ± YHG DWKDOYSDUWHQH DYPLGOHQH InVVRPWLOVNXGG IUDVWDWHQ PHQVGHQDQGUH KDOYSDUWHQ RYHUI UHV IUD GHUHJLRQDOH KHOVHIRUHWDNHQH WLO NRPPXQHQH GHUVRP GHWIRUHOLJJHU V UDYWDOH PHGUHJLRQDOW HOOHU GHOHJHUW KHOVHIRUHWDN RJPDQHWDEOHUHUH WLOEXG )UD RYHUI UHV PLGOHQH L NRPPXQHQHV NRQRPLVNH UDPPHU 6W UUHOVHQ SnVWDWOLJ WLOVNXGG XWIUDEHUHJQLQJ DYWRWDOH NRVWQDGHU HUVDWW WLO NU - SUG JQSUVHQJ+HOVHGLUHNWRUDWHW KDUEHUHJQHW OLJJHG JQ XW IUDHWKLVWRULVN V\NHKXVIRUEUXN )RUYnUHNRPPXQHU HUJUXQQODJ IRU NRQRPLVNH RYHUI ULQJHU JMHQJLWW Lrapportfra helsedirektoratet til kommuneneom «Kommunenesplikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold.veiledningsmateriell» (02/2012),og er VRPI OJHU Overføring av liggedøgnø-hjelp pr. år til kommunene Krav til liggedøgn tilsvarende antall døgnplasser/ senger Økonomiske overføringer ut fra kr. 4330,- pr. døgn Prosentandel økonomisk overføring Namsos 643 1, ,93 Overhalla 191 0, ,26 Namdalseid 102 0, ,20 Flatanger 66 0, ,93 Osen 67 0, ,00 Fosnes 41 0, ,68 Sum 1110liggedøgn 3,1 seng kroner 100% Tabell 5. Beregnetoverføring av antall liggedøgn,døgnplasserog økonomiskeoverføringer til kommunenei kroner og i prosentandelpr )ULVWHU IRUn V NHRP WLOGHOLQJ DYPLGOHU WLO \HEOLNNHOLJ KMHOS G JQRSSKROG HU RJ PDUV Økonomiskfordelingav utgifter mellomkommunene 6RP WDEHOO YLVHU JMHOGHU IXOOILQDQVLHULQJ NXQ VHQJ6RP WLGOLJHUH QHYQW YLOHQ PLQLPXPVVW UUHOVH SnHQ NRQRPLVN VHOYVWHQGLJ GULYYHUGLJ HQKHW Y UH G JQSODVVHU QRH VRPYLOJLHQPHUNRVWQDG XWRYHU VWDWOLJ ILQDQVLHULQJ -RIOHUH NRPPXQHU VRPVOXWWHU VHJWLO HQ 29

107 IHOOHV LQWHUNRPPXQDO HQKHW MRPLQGUH PHUNRVWQDG XWRYHU VWDWOLJH RYHUI ULQJHU YLOEHODVWHV GHQHQNHOWH NRPPXQH.RVWQDGHU YHGn RSSUHWWH HQLQWHUNRPPXQDO HQKHW E UKDHQIRUGHOLQJ VRPRSSOHYHV UHWWIHUGLJ IRUNRPPXQHQH Tabell5 viseri sistekolonneøkonomiskeoverføringerfordelt påprosentandelkommunenei mellom.denneprosentandelkanværeaktuellå benyttesomfordelingsfaktor bådeveden kostnadsøkningfor plasserutoverkravettil øyeblikkelig hjelp, og vedeneventuell kostnadsreduksjoni eninterkommunalenhet.prosentfordelingvedoverføringav statlige midler «forsvinner»imidlertid nårpengeneoverføresi rammentil kommunenefra 2016,og vi kanhaproblemermedå følgeendringeri sykehusforbruk,slik at detgjenspeilersegi prosentande len. Dennefordelingakanderimotværeet nyttig verktøyi oppstartsfasen, og eventuelti årene2013± Pålangsikt finnesdet, slik arbeidsgruppaserdet,to alternativerfor økonomisk kostnadsfordelingvedetableringav enfellesenhet: Alternativ1. En fastandeldeleslikt mellomkommunene,enandeletterinnbyggertall. SomvedleggV viser,vil detvedetableringav 7 sengerværeet restbeløputoverstatlig finansieringpåanslagsviskr ,- til fordelingmellomkommunene.i MNS finnesdet ifølge ass.administrasjonssjefi MNS mangeulike økonomiskefordelingsnøklerfor utgifter knyttettil dagensalleredeetablertesamarbeid, noetabell6 viser: 2012 Innbyggere %- andel 10/90 %- andel Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes SUM ,2 17,4 8,0 5,4 4,8 3, ,8 17,3 8,9 6,5 6,0 4, /80 %- andel 52,3 17,3 9,7 7,6 7,2 5,9 100 Tabell 6. Fordelingsnøkler i MNS knyttet til ulike etablerte samarbeidi dag. 40/60 %-andel 43,4 17,1 11,5 9,9 9,6 8, /50 %- andel 39,0 17,0 12,3 11,0 10,7 9,9 100 «Produksjonen»pr. kommunei enfellesenhetfor døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, vil i storgradværeknyttettil antallinnbyggerei enkommune.det vil derforværenaturligmeden lav prosentfastsumved økonomiskfordeling. 30

108 Tabell7 viserhvordankostnadsfordelingenkanværeetter fordelingsnøkkel10/90for anslag påkostnaderutoverstatligeoverføringeri vedleggv for 7 plasser.økonomiskeoverføringer er i tillegg tatt inn i tabellenfor å vise et anslagfor totaleutgifter pr. kommune. Fastsum 10 % (364000/6) Variabelsum 90 % (kr ) Sumårlige utgifter utover statligeoverf. Økonomiske overføringerut fra kr. 4330,- pr. døgn Anslagfor totale utgifter pr. år pr. kommune. Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Sum kroner Tabell 7. Årlige utgifter utoverstatlige overføringer, med fordelingsnøkkel 10/90etter tabell 6, samt anslag for totale utgifter pr. kommune ved etablering av en enhetmed 7 plasser Ved fastkostnadsfordeling10/90vil kostnadenværedensammeuavhengigav om enkelt kommunerbenytterenhetenlite eller mye.for å gjøredennekostnadsfordelingentil en rettferdigfordelingbørdetgjøresanslagpåhvor storandelplassereller liggedøgn hver kommuneharrett til å benytte.enhetenbørsørgefor enmånedsoversiktpr. kommunepå hvordandeligger ani forbruk, gjerneená konto± oversiktsomviserantallliggedøgnman harpr. år, medstatuspåhvor mangemanharbenyttetpr. måned. Denneoversiktenkanbenyttesvedårlig avregning, hvor enkommunesomkanskjehar benyttetenhetenmerennenannenkommunebetalerfor dissedøgneneetterenfastsatt døgnpris. Alternativ2. Kostnadsfordelingetterdøgnpris. Det er vanskeligå forutse hvor myebruk for spisskompetansehverkommuneharpr. måned og år. Tar mandetsomutgangspunkt,kankostnadsfordelingetterdøgnprisværeet alternativ. 9HGNRVWQDGVIRUGHOLQJ HWWHU G JQSULV HUGHWNDQVNMH QDWXUOLJ n IRUGHOH NRVWQDGHU HWWHU DQGHO SODVVH ULHQKHWHQ I tabell8 er dettatt utgangspunkti prosentandeloverføringav statlige midler somfordelingsfaktorfor andelplasserpr. kommune,somet eksempel.andel plasser er deretteromregnetil liggedøgnpr. år,pr. måned,og antallinnleggelserpr. mnd.,vedsnitt på3 liggedøgn,medutgangspunkti endøgnprispåkr. 4330,-. Da sermanhvor stor pasientgjennomstrømning andelenplasserutgjøri enheten. 31

109 Kommune: Prosentandel overføring av statlige midler til ø-hjelp Andel plasser Tilsvarer liggedøgn pr. år (x365dager) Liggedøgn pr. mnd.(/12) Namsos 57,93 4, Overhalla 17,26 1, Namdalseid 9,20 0, Flatanger 5,93 0, Osen 6,00 0, Fosnes 3,68 0, Sum: 100%; plasser 2555liggedøgn 213døgnpr. mnd. Antall innl. pr. mnd. v/snitt på 3 døgn(/3) 71 innl. mnd.v/ snitt 3 døgn Tabell 8. Fordeling i andel plasser, liggedøgnpr. år, mnd. og antall innleggelserved snitt på 3 liggedøgn, med prosentandeloverføring av statlige økonomiskemidler til øyeblikkelig hjelp somfordelingsnøkkel. Det børværesammedøgnprisfor alle 7 sengene,uavhengigav om debenyttestil døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp eller andrekorttidsopphold/observasjonsopphold, da driftskostnaden er desamme. Det anbefalesat kommuneneforplikter segtil bruk av sin andelav plassenesomutgangspunktfor årsavregning, menbetalerdøgnprisetterforbruk i løpetav året. Ogsåherblir detviktig medená konto± oversikt,slik at kommuneneser hvordandeligger ani forhold til hvor mangedøgndekanbenyttepr. år. Helsedirektoratetharberegnetendøgnprispåkr. 4330,- inkl. investeringsutgifter.skulleman benyttetdennedøgnprisenfor 7 plasserville totalsummenblitt kr ,-. I kostnadsoverslaget i vedlegg V, er detgjort et anslagpåkr ,- pr. år totalt ved etableringav 7 plasseri enfellesenhet,og endøgnprispåanslagsvis kr. 3300,- Alternativt kanmanogsåhaen«inngangsbillett»pr. kommune,somf.eks.dekker administrasjonskostnader o.l., slik at døgnprisenblir noelavere.man kanogsåavtaleat kommuneneoverførerstatligfinansieringi sin helhettil fellesenhet,og beregnerdøgnprispå plasserutoverdet. For å gi denfellesenhetenstabiløkonomi,selvom utgangspunkteter døgnpris,kan kommunenef.eks.betaleinn enfastsumpr. mnd.forskuddsvisi forhold til denbrukensom manharforpliktet segtil i avtale.kommunenekan kanskjeetterhverthamulighettil å regulereandelensengermanharforpliktelseroverfor,ut fra erfaringermedforbruk. Alternativ 2 vil slik gi enrettferdigfordelingav kostnadermellom kommunene.det er igjen viktig medavregning,hvor enkommunesomharbenyttetenhetenmye,betalerfor flere døgn ennenkommunesomharbenyttetenhetenmindre.det anbefalesenlangperiodefor avregningav bruk av enheten± ett år,slik at kommuneneslipperenstor ekstraregningi løpet av åretsomfølgeav f.eks.enhøypasientgjennomstrømning i enmånedeller ett kvartal. Anbefalingerfor finansiering Etter å hatatt engjennomgangpåulike kostnadsfordelinger, anbefalesfølgendesomgrunnlag for finansieringav enhetfor øyeblikkelighjelp døgnopphold: 32

110 1) Kommunenestilskuddtil øyeblikkelighjelp døgnoppholdoverføresuavkortetsom driftstilskuddtil vertskommunenvedtildelingstidspunkt,i trådmedantallstatlige overføringeri året. 2) Kostnadsfordelingmellomkommunenefor utgifter ut overstatligfinansieringtar utgangspunkti enfastandelpå10 %, og 90 % etterinnbyggertalli kommunen. 3) Kommunespesifikkeutgifter (sommerforbrukav liggedøgn) børbetalesav den enkeltekommuneetterenfastsattdøgnpris. 4) Endeligavregningog oppgjør,skjernårregnskapforeligger. Kostnadsfordelingenbør væreenenkelordning, somkreverlite tidsbrukpåadministreringav ordningen.enhetenfor øyeblikkelighjelp børgi månedsoversiktoverforbruk pr. kommune, gjerneá konto,ut fra forventetårsforbruk. En tilslutning fra flere kommunervil bidratil å redusereøkonomiskekostnaderpr. kommune. I tillegg ligger detengrunntankeom at reduksjonav sykehusforbrukvil medførereduksjoni kommunalmedfinansieringpåspesialisthelsetjenester, i førsteomgangfor somatiske pasienter. 6.0 Videre prosess For å sikrefremdrift i arbeidetmot etableringav tilbud om øyeblikkelighjelp døgno phold, tillater arbeidsgruppasegå formulereanbefalingerfor videreprosess: MNS somvertskommunegjøresansvarligfor å sikre gjennomføringog opprettelseav øyeblikkelighjelp døgntilbud, herunder: Etablereenarbeidsgruppefor planleggingav videreprosess,herunderovergangfra planleggingtil drift. Det skalsikresdeltagelsei arbeidetfra ansatteog samarbeidende kommuner.i tillegg skal legetjenestensikresrepresentasjoni arbeidsgruppa. Oppretteet forhandlingsutvalgfor videredialog medhnt, HF ang.lokalisering. Utarbeidekonkreteforslagtil avtalerfor samarbeidet,sombehandlesi kommunene innenhøst2013. Kartleggeaktuelle brukereav døgntilbudeti samarbeidmedfastlege,legevaktog ambulanse,og foretacasestudiersomgrunnlagfor årlig evaluering.alle kommunene, kommunallegetjeneste,samthelseforetaketbørværerepresenter t vedevaluering. Igangsetteprosessvedrørend endretlokaliseringav legevakt. Inngåsæravtaleom øyeblikkelighjelp medhnt, HF, høst2013. Utarbeidesøknadom økonomiskemidler til etableringav øyeblikkelighjelp døgnoppholdinnen1. mars2014. Arbeidsgruppavurdererat deter nødvendigå bruke2013påå avklarespørsmål somnevnt overfor,og at tilbud etableresmedmål om oppstarti

111 7.0 Oppsummering I dennerapportener detsettpånytt lovkrav oppmot døgnoppholdvedbehovfor øyeblikkelig hjelp i kommunene. Det skaletableresdøgnplasser,gjernei tilknytning til allerede eksisterendehelsetjenester,hvor legeskalhamulighetfor å leggeinn pasienteri et kommunalttilbud vedbehovfor øyeblikkelighelsehjelp 24/7,etterenvurderingav forsvarlig behandlingsnivå.dennetjenestenvil kreveentetterebemanning enn gjennomsnittsbemanning i dagenssykeheimer,enstyrketkompetanseog entettereoppfølging av legei forhold til denenkelte pasient. Krav om døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp vurdereså gi kommunenebådefagligeog økonomiskeutfordringer. De fagligeutfordringenegårbl.a.påå sikretilgangpåtilstrekkelig og nødvendigkompetanse24/7, ogsåpådenmedisinskesiden.inkluderingav pasientermed uavklartdiagnosevil krevesamlokaliseringmellomdagenslegevaktog enhetfor døgnoppholdvedøyeblikkelig hjelp. Antall repetisjonermedoppgaverknyttettil øyeblikkelig hjelp påvirkerbådevurderings± og handlingskompetansesomgrunnlagfor behandlingsnivå påtjenesten;noesomgjør at vi børsikreet tilstrekkeligpasientgrunnlag.økonomiske utfordringer knyttestil etableringav enenhetutoverlovkravet,dalovkravetikke gir grunnlag for å etablereenenhetmedøkonomiskbærekrafti forhold til bemanningfor våre6 kommuner.samtidigvil detogsågi økonomiskeutgifter for denenkeltekommuneå møte lovkravetalene,dakompetansekravet er uendretog gir behovfor beredskapsbemanning av sykepleier, selvom tilbudetikke benyttesdaglig. Det vurdereså værebehovfor entydelig politisk retningpåhvordanmanønskerå utvikle morgendagens helsetjenester i MNS, Flatangerog Osen.Slik arbeidsgruppaserdet,børtilbud om øyeblikkelig hjelp døgnoppholdetableresfor pasientermedbådeavklarteog uavklarte tilstanderi eninterkommunalenhetfor innbyggerei Namsos,Overhalla,Namdalseid, Flatanger,Osenog Fosnes,for å sikreat alle 6 deltagerkommunenekanmøtelovkravet,med bl.a.detkompetansekravsomligger til grunnfor tilbudet.målet medå utvikle enkommunal enhetmedhøykompetansevedbehovfor døgnoppholdvedøyeblikkelighjelp, er å sikre mulighetfor enoppgaveforskyvningsomtilsvarer10 % av dagensøyeblikkelighjelp innleggelseri spesialisthelsetjenesten. Å etablereøyeblikkelighjelp tilbud i fellesskap, oppfatteså gi engodressursutnyttelseav kommunalspisskompetanse. Oppsummeringav vurderinger/anbefalinger i f.h.t etableringav et interkommunaltilbud: Det etableres7 interkommunaledøgnplasserfor å gi enøkonomiskbærekraftigenhet bemanningsmessigsett, hvorav3 plasserøremerkesøyeblikkelighjelp døgnopphold. Mål om oppstarti 2014,nårstatligfinansieringer avklart. Påkort sikt lokaliserestilbudet i førsteetasjevednamsossykeheim. Det inngåsforhandlingermedhnt, HF om lokaliseringpåbakkeplani tilknytning til HNT, HF v/ sykehusetnamsosfor langsiktig løsning pålokalisering. Legevaktsamlokaliseresmedinterkommunalenhetbådepåkort og langsikt. 34

112 SamarbeidetorganiseresmedMNS somvertskommunefor enenhetfor øyeblikkelig hjelp, og alle 6 kommuneneinngåravtalemedsamkommunenom samarbeidet. Økonomiskfordelingmellom kommunenebaserer seg påenfordelingav enfastandel på10 % og 90 % fordelingetterinnbyggertall. Arbeidsgruppasvurderingerog anbefalingeroppfatteså værei trådmedføringeri Region Namdal,om at regionenskaljobbefor enlik leveranseav helsetjenester i regionen,uavhengig av bosted.det henvisesforøvrig til uttalelseri vedleggii, vedrørendeholdningeri ASU til valg av samarbeidsløsningeri forbindelsemedlovkravet. 35

113 8.0 Referanser HelseNord ± Trøndelag,Helseforetaketv/ data± og analyseavdelingen. Antall ø-hjelp innleggelser2011og til og medokt. 2012pr. kommune.(2012) Helsedirektoratet. a) Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell.(02/2012) b) Øyeblikkelighjelp døgntilbudi kommunen.( ) -virkemidler-isamhandlingsreformen/oyeblikkelig -hjelp-dogntilbud/sider/dogntilbud -foroyeblikkelig-hjelp-i-kommunen-.aspx c) Kommunenesplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell.(Revidert12/2012,nåtil høringi kommunene.) Lovdata. omegenandelfor kommunalehelse og omsorgstjenester. ( ) Oslo:Det kongeligehelse± og omsorgsdepartement. Lovdata. omkommunerog fylkeskommuner (kommuneloven). ( )Oslo:Det kongeligekommunal- og regionaldepartement. MedlexNorskHelseinformasjon:Folkehelselovenog helse og omsorgstjenesteloven meddepartementetsmerknader.faktaomsamhandlingsreformen. ( ) Prop.91 L (2010±2011)Proposisjontil Stortinget(forslag til lovvedtak)lov om kommunalehelse- og omsorgstjenesterm.m.(helse- og omsorgstjenesteloven). Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 8. april 2011,godkjenti statsråd sammedag.(regjeringenstoltenbergii) St.meld.nr.47(2008± 2009). Samhandlingsreformen. Rettbehandling på rett sted til rett tid. Oslo:Det kongeligehelse± og omsorgsdepartement. Westermann,Ann Helen. sykdomsutvikling,dagenskommunale tjenestetilbudog forbruk av sykehustjenester., inkl. vedlegg1 og 2. (2012) Personligkommunikasjon/muntligekilder: Brenne,Tor. Ass.AdministrasjonssjefMNS. Eidesmo,Bente.Fagsjefhelse± og sosial,beredskapsansvarlig. LederUP-8. Flasnes,Svein.Eiendomssjef,Namsoskommune. Helgesen,Ann ± Sissel.Værnesregionendistriktsmedisinskesenter(VR-DMS) HelseNord ± Trøndelagv/ Arne Flaat,(Adm. dir.), Kari BratlandTotsås, (Samhandlingssjef),RuneModell og ToreWesterheim Jensvold,Morten.LegeFosenDMS. Tvete,Per.KommuneoverlegeMNS. 36

114 9.0 Vedlegg VedleggI. Antall ø-hjelp innleggelser2011og til og med okt. 2012pr. kommune Jan FebMar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Namsos2011 Namsos Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Osen2011 Osen Jan FebMar Apr Mai Jun Jul AugSepOkt NovDes Namdalseid2011 Namdalseid

115 Jan FebMar Apr Mai Jun Jul Aug SepOkt Nov Des Overhalla2011 Overhalla Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fosnes2011 Fosnes Jan FebMar Apr Mai Jun Jul Aug SepOkt Nov Des Flatanger2011 Flatanger

116 VedleggII. Utdrag fra møteprotokoll ASU vedrørende prioriteringer/tildelinger av økonomiskemidler opp mot etablering av øyeblikkelig hjelp døgnoppholdi Administrativtsamarbeidsutvalgoversenderfølgendeuttalelsetil HOD: Uttalelsevedrørendeførste tildelingsrunde fra Helsedirektoratet, midler til etablering av døgnbasertøyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene. Viser til utsendtoversiktfra Helsedirektoratetoverhvilke kommunersomtildelesmidler etter førstetildeling. HelseNord-TrøndelagHF og KS Nord-Trøndelager kritisk til utfallet av denneførstetildelingsrunden,blantannetut fra følgende: - Realistiskekvalitetskraver ikke ivaretattgjennomdennetildelingen.småkommuner tildelesmidler utenat detstilleskrav om interkommunaltsamarbeidsomkanborge for tilstrekkeligrobustkompetanseog kapasitet. - Tildelingener i strid medkommunenei Nord-Trøndelagsin strategiom å byggeopp underforpliktendeinterkommunaltsamarbeidfor åmøtebådekvalitetskravog for å utvikle robuste,kompetentedriftsenheterblantannetfor å tilby øyeblikkelighjelp lokalt i stedetfor sykehusinnleggelse. - Sværtmangeav kommunenei Midt-Norgesøkteom midler veddennesøkerunden,og mangemindreenkeltkommunerer tildelt ressurser. Kommunegrupperinger/regionsamarbeid er ikke tilgodesett. - Tildelingennasjonaltbekrefterat særligstørrekommuner,utløserheletilskuddetfra Helsedirektoratet.Detteselv om debareskaletableredelerav tilbudetinneværendeår. Slikt fører til at midler bindesopp,blir ikke brukt,og setterandre kommunale/interkommunalt godesøknaderpåvent - Dennepraksisog tildeling er tilfeldig, og synesikke å ivaretamåleneom å redusere pasientstrømmenmot sykehusene.helsenord-trøndelaghf og KS Nord-Trøndelag er redddenneførstetildelingsrundenkantruelegitimitetentil dennedelenav reformen. Tildelingenav midler til ø-hjelp opplevesikke å understøttedetgodearbeidetsomhelse Nord-Trøndelagog kommunenei Nord-Trøndelaghargjort og skal gjøre,medå realisere intensjonog mål i samhandlingsreformen. 39

117 VedleggI I I. Anslag arealbehovfor kommunal enhetfor døgnoppholdved øyeblikkelig hjelp på kort og lang sikt. Typerom: Kvadr.meter Pasientromsomatikk(1), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(2), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(3), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(4), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(5), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(6), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(7), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(8), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(9), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(10), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(11), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(12), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(13), inkl. bad 26 x Pasientromsomatikk(14), inkl. bad 26 x Pasientrompsyk/rus(15), inkl. bad 26 x Pasientrompsyk/rus(16), inkl. bad 26 x Vaktrom 20 x Skylleromurent/avfallsrom 6 x Skylleromrent,inkl. utstyrrenhold 6 x Personaltoalett 4 x Garderobedame 10 x Garderobeherre 10 x (Dag-) behandlingsrom(inkl. lab) 25 x Pauserom 15 x Lagerkontorrekvisita/ kopirom 7,5 x Lagermedisinskforbruksvarer 15 x Tøylager(inkl. arb.tøypersonalet) 15 x Lagermedisinsktekniskutstyr 15 x Skittentøylager 4 x Medisinrom 8 x Kontor leder 8 x Kontor merkantil 8 x Kontor (visittrom) lege/fysio/ergo? 8 x Møterom 25 x Kjøkken 15 x Pasientfellesrom 20 x Arkivrom? (4) x Treningsrom 25 x Gangarealca.15 % av totalen 110 x Kontor for ambulerendetjenester,samfunnsmedisin, farmasøyt,kreftkoordinator,lærings± og mestringstjenester m.m.? Kontor kommunalepoliklinikker? Legevakt: Venterom 15 x Toalett 4 x Ekspedisjon/kontorlegesekretær 10 x Legekontor 20 x Hvilerom lege 7,5 x Sumareal 852 m2 40

118 VedleggIV. Kart med mulige lokaliseringsalternativ HNT,HF(SykehusetNamsos) 2. Namsossykeheim 3. Namsosbrannstasjon 4. «Rehab.bygg»på Bjørum

119 VedleggV. Kostnadsoverslagfor interkommunal enhetfor MNS, Flatanger og Oseninkl. døgnoppholdved behovfor øyeblikkelig hjelp. 42

120 Kari Ø. Bakke Anne Johanne Lajord

121 Bakgrunn Ø- hjelp døgnopphold Up 8 akuttplass i sykeheim Hva har vi gjort for så langt? Utfordringer/ forutsetninger Mulige følger av en LMS-etablering Men- vi trenger å samarbeide

122 Retningsreform, skal fases inn over tid Sentrale mål: - å bedre pasientforløp og - å gi tjenester nærmere der pasienten bor Baseres på helhetlig tenking der kommunene skal: Forebygge mer Utrede og behandle mer Bedre oppfølging Variasjon i hvordan reformen gjennomføres lokalt

123 Revidert veileder jan-13 Kommunene får utvidet plikt gjennom etablering av døgnplasser. Skal omfatte kun pasienter som ellers ville ha blitt innlagt i sykehus Et bedre / like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten

124 Når det antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Forutsetning: At kommunen er i stand til å gi en forsvarlig behandling eller annen hjelp som er forsvarlig. Hvis nei henvises videre ( spes helsetjenesten) Baseres på medisinsk- faglige vurderinger Omfanget og innholdet av tjenestene, er opp til kommunen selv å bestemme.

125 Plikten gjelder kun for de pasienter som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Den medisinskfaglige vurderingen som er bestemmende for hva slags helsehjelp en pasient skal ha og hvor denne helsehjelpen skal ytes. Alltid legevurdering!

126 Pasienter som hyppig blir innlagt i sykehus, dvs eldre og pasienter med forverring av kroniske kjente sykdommer (eks hjertesvikt, astma/kols og diabetes) Pasienter med avklarte diagnoser som får behov for observasjon og behandling Mer akutte, men avklarte lidelser som lungebetennelse, steinsmerter, fall, forgiftning, hjernerystelse mm.

127 Stabile pasienter med liten risiko for akutt livstruende forverring. Andre tilstander hvor det etter konferering med lege eller relevant bakvakt ved sykehus, ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Planlagt behandling eller undersøkelse: medikamentjustering hos pasienter med kjent, kronisk smerteproblematikk palliativ og terminal omsorg( ved livsavslutning)

128 Dersom kommunen finner det forsvarlig med tanke på legetilgang osv: Kan være mulig å inkludere pasienter som trenger observasjon og utredning av uavklarte tilstander som f eks mage- og brystsmerter.

129 Akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, sammensatt sykdomsbilde og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus Akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for rask forverring

130 Traumer med uavklart alvorlighetsgrad Pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt Pasienten som har behov for andre diagnostiseringsmetoder enn allmennmedisinske metoder og hjelpemidler

131 Sykepleier tilstede 24 t Personale som innehar observasjonsvurderings- og handlingskompetanse Prosedyrekunnskap Kompetanse på bruk av medisinsk utstyr Må avklares hvem som har det medisinskfaglige ansvaret gjennom døgnet I et kommunalt tilbud som omfatter observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander må det være tilstedeværelse eller mulighet for rask tilkalling av lege 24 timer i døgnet

132 41 døgn for Fosnes Liggetid opptil 72 timer I overkant av 13 pas pr år. ( MNS+ Flatanger + Osen er beregnet behov 3 senger) Ø-hjelp døgnopphold vil finansieringsmessig være kommunens ansvar. Fram til 2016 gis tilskuddsordninger. Kan ikke kreve egenandel

133 Prosjekt Overhalla sykeheim fra juni-13. Mål: Klargjøre hvordan sykeheimstjenestene kan styrkes og utvikles i tråd med samhandlingsreformens intensjoner Ingen overraskelser så langt i forhold til innleggelsesårsak/ diagnoser Viktig at fastleger/ legevakt/helseforetak blir godt kjent med og har tillit til kvalitet og kompetanse på det kommunale tilbudet Informasjon til innbyggerne!

134 Mer planmessig forebyggende jobbing: folkehelseplan og tiltak frisklivsdager kartlegging av helsetilstand Kompetansehevende tiltak og kartlegging Kompetanseplan Fokus på og motiverer til vid utdanninger Eksterne kurs Lokale kurs

135 Etablert dagbehandlingsrom på helseavd Startet velferdsteknologiprosjekt Etablert akuttrom på sykeheimen Forbedret akuttutstyr Utarbeidet kommunikasjonsskjema til bruk ved kontakt med lege/ på legevakt Behov vi ser for oss: Øke stillinger på helg, samt styrke splkompetansen med 75% stilling.

136 Omfang og ivaretakelse av medisinskfaglig kompetanse må sees i sammenheng med aktuelle pasientgrupper: daglig tilstedetid av lege ivaretas gjennom kombinert tilstedeværelse og konsultasjoner via lyd/ bilde legevakt utover vanlig dagarbeidstid Døgnkontinuerlig mulighet for dialog med spesialistehelsetjenesten

137 Pasientforløpsmessige/ For innbyggerne: Et ekstra behandlingsledd Intensjonen om tjenesten nærmere pasienten ikke oppfylt Kapasitetsmessige Overskudd av plasser? ( Utskrivningsklare pas og observasjonspas i tillegg til ø-hjelp) Nedbygging av egen institusjon? Økonomiske red inntekter korttidsopphold? begrenset mulighet til reduksjon på stillinger (samordnet tjenester og marginal bemanning) kommunale kostnader ved opprettelse av LMS?

138 Utstyrsmessige Nyanskaffet godt utstyr blir stående ubenyttet Faglige færre faglige utfordringer nedbygging av faglig sterk lokal kompetanse hovedvekt på pleie i stedet for utredning og aktiv behandling vanskeligere å rekruttere fagpersonell? Personalmessige miste etablert og verdifull sykepleiekompetanse? utfordringer rekrutteringsmessig?

139 Samarbeidsforum på alle nivå i helse- og omsorgstjenesten( demenskontakter, fagprogram, vederlagsberegning,felles maler, kvalitetsarbeid, kompetanseheving,lovverk, samarbeidsforum på ledernivå osv) Har i perioder store utfordringer innenfor området psykiatri og rus som vi ikke greier håndtere alene.

140 Plikten til å tilby døgnopphold gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det er samarbeidsavtalen som regulerer hvilke pasientgrupper som skal inngå i kommunens ø- hjelpstilbud. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten

141 Helse og omsorgsavdelingen har drevet aktiv behandling av pasienter i mange år Vi har motiverte og handlekraftige ansatte som er vant til å ta utfordringer Helse og omsorgsavdelingen har sykepleiere med svært god kompetanse og variert erfaring. Det er dette vi er utdannet til

142 Ros analyse i samarbeid med helseforetaket Erfaringer fra velferdsteknologiprosjektet Samarbeidsavavtale fra 2014?? Informasjon til innbyggerne

143 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell Revidert 01/2013 1

144

145 Heftets tittel: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell Utgitt: 02/2012 Revidert: 01/2013 Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Ansvarlig: Kristin Mehre, avdelingsdirektør, avd. omsorgstjenester Helga Katharina Haug, avd. omsorgstjenester Kristin Refsdal, avd. omsorgstjenester Thorstein Ouren, avd. omsorgstjenester Sigrun Skåland Brun, avd. omsorgstjenester Kjell Maartmann- Moe, avd. allmennhelse Camilla Closs-Walmann, avd. bioteknologi og helserett Snorre Birk Gundersen, avd. medisinsk nødmeldetjeneste Olaug Pauline Kråkmo, avd. sykehustjenester Jon Hilmar Iversen, primærdivisjon Anders Grimsmo, KS Sigrid Askum, KS Torun Risnes, KS 1

146 I n n h old 1 Innledning 4 2 Bakgrunn Nærmere om kommunens plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold 6 3 Planlegging og forberedelser Kartlegging av dagens situasjon, vurdere, analysere og avklare framtidens behov Etablering av tilbudet Samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetak Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler Innholdet i samarbeidsavtalene Hva partene kan bidra med Andre momenter som bør med i samarbeidsavtalene Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Involvering av ansatte Ambulansetjenesten 12 4 Faglig forsvarlighet og kvalitet på tilbudet Pasienter som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Pasientgrupper med planlagt behandling hvor det kan oppstå et øyeblikkelig hjelp behov Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Personellbehov og tilgjengelighet Kompetanse Støttefunksjoner og utstyrsbehov Dokumentasjonssystemer Rutiner og retningslinjer Saksbehandlingsregler Rapportering og registrering av nytt tilbud 18 5 Organisering 19 6 Tilskudd og andre finansieringsordninger Helsedirektoratets tilskuddsordning til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Nærmere om finansieringen fra regionale helseforetak/ helseforetak Tilskudd fra Husbanken til etablering av øyeblikkelig hjelp 2

147 plasser Finansiering av medisinsk behandling utenfor sykehus Oppholdsbetaling Transportkostnader 26 Vedlegg 1: Merknader til helse- og omsorgstjenesteloven Vedlegg 2: Beregningsgrunnlaget for plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 31 7 Referanser 42 3

148 1 I n n ledni ng Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal innfases over tid. I samhandlingsreformen rettes oppmerksomheten mot tre utfordringer som reformen skal bidra til å løse. 1 pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Det er en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor laveste effektive omsorgsnivå (LEON). Den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste må i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Det er tre elementer i dette: 1) oppbygging av eksisterende tjenester, 2) utvikling av nye tjenestetilbud og 3) flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Kommunen må ha oppmerksomhet på alle disse tre forhold samtidig Realiseringen av reformen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Kommunene bør planlegge helhetlig gjennom å se på hvordan komplementære tjenester skal bygges opp gjennom videreutvikling av eksisterende tjenestetilbud og utvikling av nye tjenestetilbud. Kommunenes økte ansvar for å forebygge sykdom må også prioriteres, både gjennom det helsefremmende arbeidet og gjennom tidlig intervensjon. Dette veiledningsmateriellet har som formål å bistå kommuner og helseforetak i etablering og drift av øyeblikkelige hjelp døgnopphold iht helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Den utvidede plikten til å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal oppfylles gjennom etablering av døgnplasser og omfatte kun pasienter som ellers ville ha blitt innlagt i sykehus. Veiledningsmateriellet henvender seg til både kommune og helseforetak og er et grunnlagsdokument for den samarbeidsavtalen partene skal utarbeide om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriellet har til hensikt å bidra med faglige innspill til planleggings - etablerings- og driftsfase av dette tilbudet. Noen kommuner har allerede etablert tilbud eller er klare til å starte opp, mens andre enda ikke har startet planleggingen. Selv om det tas sikte på at plikten trer i kraft fra 2016, anbefales det at kommuner og foretak starter planleggingen av tilbudet 1 St. meld 47 Samhandlingsreformen( ) 2 Meld St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan 3 Prop 91 L ( ) 4 Prop 90 L ( ) 4

149 allerede nå. Dette fordi det erfaringsmessig tar tid å bygge opp nye tilbud og tilpasse disse i det eksisterende tjenestetilbudet. Det anbefales også at det planlegges for god informasjon til befolkningen om det nye tilbudet som skal etableres. Veiledningsmateriellet omfatter faglige innspill knyttet til oppbyggingen av somatisk øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Beregningsgrunnlaget er basert på pasienter med somatisk sykdom. Finansieringsordningen er derfor foreløpig knyttet til denne pasientgruppen. Selv om tilskuddsordningen kun gjelder for somatikk, utelukker det ikke at kommuner i avtale med helseforetak kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Det kan være en fordel å planlegge for at investeringer og opplegg for drift gis en utforming og organisering som på et senere tidspunkt forenkler innlemming av pasientgrupper også innen psykisk helse og rus. Veiledningsmateriellet omtaler hvilke pasientgrupper som kan være aktuelle og hvordan et forsvarlig tilbud kan sikres. Målgruppene for dette dokumentet er beslutningstakere, ledere og fagpersoner i kommunenes helse- og omsorgstjeneste og i helseforetakene. Veiledningsmateriellet er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er utarbeidet i samarbeid med bruker- og fagorganisasjoner, KS og representanter fra regionale helseforetak / helseforetak. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra KS og Helsedirektoratet. Denne utgaven av veiledningsmateriellet er revidert på bakgrunn av innspill og erfaringer fra kommuner og helseforetak gjennom møter, samtaler og konferanser. Det er også foretatt en statuskartlegging av kommunenes erfaringer med øyeblikkelig hjelp døgnopphold i den hensikt å få informasjon og kunnskap fra planleggings- og oppstartsfase og tidlig driftsfase. Veiledningsmateriellet vil revideres med jevne mellomrom etter hvert som kommuner og helseforetak får erfaringer med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Helsedirektoratet vil fra 2013 fortløpende legge ut eksempler på avtaler, organiseringer og tilnærmingsmåter slik at kommuner og helseforetak kan hente erfaring og kunnskap fra hverandre. Informasjonen legges på direktoratets hjemmeside. 5

150 2 B a k g r unn Et sentralt mål i samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Et av tiltakene er å opprette tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. 14. juni 2011 vedtok Stortinget ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis jf Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2012, og det tas sikte på at bestemmelsen om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal tre i kraft 1.januar Kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal bli til ved et samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom partene skal regulere tilbudet, og er et overordnet virkemiddel for samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 2.1 Nærmere om kommunens plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand 6

151 kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Se nærmere omtale i punkt 4.1 i veilederen. Det er den medisinskfaglige vurderingen som er bestemmende for hva slags helsehjelp en pasient skal ha og hvor denne helsehjelpen skal ytes. Det må gjøres en vurdering av om pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Selv om kommunen står fritt i hvordan de velger å organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet, må lovkrav om faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet oppfylles, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Hvordan tilbudet er innrettet, omfanget av og kvaliteten på tilbudet, vil være avgjørende i vurderingen av om pasienten kan få en forsvarlig behandling i kommunen eller må henvises videre til andre instanser. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor avgjørende at pasienter som gis tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold ellers ville ha mottatt behandling i spesialisthelsetjenesten. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Samarbeidsavtalen skal være tydelig på at begge parter er omforent om starttidspunkt og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at et kommunalt tilbud kan starte opp. Fullstendig lovtekst og et sammendrag av departementets kommentarer om kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp er tatt inn i vedlegg 1. 7

152 3 P l a nlegging og forberedelser Kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal nedfelles i samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Partene er likeverdige og har ulike roller og ansvar. Før et felles planleggingsarbeid kan starte, må begge parter internt i sine organisasjoner gjøre et grundig forarbeide. Det er nødvendig å gjøre opp status av hva som finnes av tjenester, hva partene ønsker å etablere av tilbud og hvordan prosessen skal være for å etablere dette tilbudet. Ved planlegging av døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud bør kommunen vurdere om dette kan etableres som en del av allerede eksisterende tilbud i kommunen, som for eksempel opp mot sykehjem eller interkommunal legevakt, eller kunne ses i sammenheng med et kommunalt tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Det anbefales å etablere interkommunale løsninger for å sikre robuste tilbud der forholdene ligger til rette for det. I forarbeidene til Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og Prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgnopphold som kan overføres til kommunen er på omtrent liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for den enkelte kommune følger i vedlegg 2. Partene bør ta utgangspunkt i beregningsgrunnlaget og det vil være aktuelt å se finansieringen av tilbudet i sammenheng med andre tjenester og finansieringsordninger, for eksempel kommunal medfinansiering. Avhengig av hvilken løsning partene velger å planlegge for, kan relevante aktører i planleggingsprosessen være partenes faglige og administrative ledelse, kommunelege, fastlege, hjemmetjeneste, sykehjem, legevakt, ambulansetjeneste, ansattes organisasjoner og brukerorganisasjoner. Helsefaglig eierskap og forankring har vært den viktigste suksessfaktoren i de kommunene som allerede har etablert et godt fungerende kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det er derfor viktig at de aktørene som blir berørt får en sentral rolle i planleggingsprosessen. Det gjelder i første rekke representanter for pleie- og omsorgstjenestene og fastlegene. Legevaktslegen og legevaktssentralen har en nøkkelrolle i å kunne endre pasientstrømmene og bruke kommunalt tilbud. I Nasjonal veileder om lovpålagte samarbeidsavtaler pålegges avtalepartene en særlig plikt til å sørge for at pasientenes og brukernes erfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse av avtalene. På grunnlag av erfaringer så langt kan det synes som at enkelte kommuner og helseforetak ikke har vært tilstrekkelig deltagende i en felles prosess. Dette gir seg utslag i uoverensstemmelser etter avtaleinngåelse om blant annet faktisk oppstartstidspunkt, hvilke pasientkategorier som tilbudet skal omfatte, organisering og tilgjengelighet på legeressurser. Før inngåelse av avtaler skal det være enighet mellom kommune og helseforetak. De konkrete utfordringene må løses av partene i 8

153 fellesskap, både i forkant av etablering og ved at en løpende evaluerer driften den første tiden. 3.1 Kartlegging av dagens situasjon, vurdere, analysere og avklare framtidens behov I planleggingen av øyeblikkelig hjelp døgnopphold bør partene i fellesskap kartlegge, vurdere og analysere viktige områder som har betydning for tilbudet. Under er det foreslått områder som kan være viktige å belyse. Listen er ikke uttømmende: Demografiske forhold og befolkningens helsetilstand. Befolkningens alderssammensetning er det mest utslagsgivende for befolkningens helsetilstand. ( Geografiske forhold. Befolkningstetthet vurdert i forhold til avstand til helseforetak, legevakt, ambulansestasjon og eventuelt til interkommunale løsninger Praksis knyttet til innleggelser på sykehus. Erfaringer og eventuell statistikk på hvilke pasienter som legges inn i helseforetaket og hvem av disse som kan få øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen Samarbeidsrutiner, personell, kompetanse (generell og spesialkompetanse), medisinsk, laboratoriemessig utstyr og IKT- systemer, etc. Relevante dokumentasjonssystemer og hvordan dette følger gjeldende lovkrav til journalføring og internkontroll Eksisterende tjenestetilbud, og hvordan dette kan ses i sammenheng med et kommunalt tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling, herunder bruk av legevakt og ambulansetjeneste Øvrige tiltak og tjenester som kan være en del av det helhetlige øyeblikkelig hjelp døgntilbudet Organisering: Beliggenhet, lokalisasjon, interkommunalt samarbeid Behovet for systemer som sikrer oversikt over kostnader og korrekt rapportering i KOSTRA, IPLOS og nasjonale helseregister Det anbefales at det i planleggingsfasen gjøres en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) for å få tydeliggjort hvilke tiltak som må iverksettes for etablering og igangsetting av øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Hvis ROS-analysen skal være hensiktsmessig, må kommune og helseforetak gjøre analysen sammen slik at individuelle forhold i kommunen synliggjøres og ivaretas. Ved å avdekke risikoområder kan kommunene igangsette kompenserende tiltak basert på muligheter og ressurser som finnes i kommunen og eventuelt i samarbeid med andre kommuner. 3.2 Etablering av tilbudet Samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetak Forpliktende samhandlingsavtaler er et sentralt verktøy i gjennomføring og oppfølging av samhandlingsreformen for de lokale aktørene. Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom partene. Den overordnede hensikten med avtalene er å bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet og av god kvalitet, og at det alltid er klart hvem som skal 9

154 yte de aktuelle tjenestene. Gjennom avtalene kan partene legge til rette for samarbeid om utviklingsoppgaver og avklaring av hvordan partene skal håndtere ulike spørsmål. Det vil være naturlig at avtalen endres etter hvert som partene får erfaring fra tilbudet og eventuelt hvis tilbudet bygges ut. Tidspunkt for evaluering av tilbudet bør inngå i samarbeidsavtalen. For å få utbetalt tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, må den enkelte kommune dokumentere at de har satt i verk eller har konkrete og forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom avtalen som skal inngås mellom kommunen og regionale helseforetak / helseforetak. Dette gjelder også for kommuner som allerede har etablert tilbud eller er klare til å starte opp. Det vises til kapittel 6 nedenfor for nærmere beskrivelse av Helsedirektoratets tilskuddsordning Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler Helse- og omsorgsdepartementet ga ut en nasjonal veileder om lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Veilederen er ment å være et praktisk hjelpemiddel for partene i arbeidet med å utforme samarbeidsavtalene, og til å bidra til en ensartet nasjonal praksis i bruken av avtalene. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 6-2, pkt. 4 at samarbeidsavtalene skal inneholde et eget punkt som beskriver kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Avtalen bør beskrive hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. Helseforetakene kan ikke bygge ned tilbudet før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. På den måten oppfordres partene til å se øyeblikkelig hjelp tilbudene sine i sammenheng, og bli enige om løsninger som er hensiktsmessige både for pasientene, kommunene og helseforetakene. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold vil inngå som et ledd i den akuttmedisinske kjede. I definisjon av akuttmedisinsk kjede inngår samfunnets samlede beredskap overfor akutte situasjoner, spesialisthelsetjenestens og den kommunale helsetjenestens tiltak Innholdet i samarbeidsavtalene Partene må sørge for at avtalen er i samsvar med gjeldende lovverk. Partene kan ikke avtale seg bort fra pliktene de har etter lov og forskrift. Avtalen forplikter kommuner og regionale helseforetak/helseforetak og har som konsekvens at en av partene kan kreve at den andre parten oppfyller sine forpliktelser etter avtalen. Partene kan bli enige om å ta inn annet innhold i avtalen i tillegg til det loven pålegger som et minimum. Når samarbeidsavtalene er inngått, har partene bundet seg til å oppfylle dem i samsvar med innholdet i avtalen. Videre står det presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 siste ledd: Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. 10

155 Elementer som avtalene bør inneholde er beskrevet under. I tillegg er flere av momentene beskrevet grundigere senere i dokumentet Hva partene kan bidra med Med bakgrunn i den dimensjoneringen, pasientkategorier og organisering som partene blir enige om, er det sentrale områder som må konkretiseres og inkluderes i avtalen. Dette gjelder personell og tilgjengelighet, kompetanse, støttefunksjoner og utstyrsbehov samt lokalisering av tilbudet. Hjelpespørsmål knyttet til kompetanse: Hvilken kompetanse krever det tilbudet det planlegges for? Hvordan sikre økt kompetanse gjennom kompetanseplaner? Hva kan helseforetaket bidra med for å bygge kompetanse jf. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven? Hvordan etablere gode ordninger for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening? Hvordan kan kompetanse i helseforetaket være tilgjengelig for tilbudet? (ambulerende virksomhet, konsultasjonsmuligheter med spesialister) Hvordan kan partene ha en fleksibel kompetanseutveksling? Hjelpespørsmål knyttet til støttefunksjoner og utstyrsbehov: Hva kreves av støttefunksjoner og utstyr for å ivareta et forsvarlig tilbud? Hvordan kan partene samarbeide om bruk av utstyr og støttefunksjoner? Hvordan kan støttefunksjoner og utstyrsbehov sees i sammenheng med et helhetlig kommunalt tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold? Hvordan kan elektronisk samhandling og meldingsutveksling benyttes? Kan bruk av telekommunikasjon benyttes i etablering og drift av tilbudet, for eksempel visitter, fortolkning av røntgen, etc.? Hvordan kan partene planlegge for bruk av Nødnett? Hjelpespørsmål knyttet til lokalisasjon: Er det en eller flere av partene som kan stille lokaler tilgjengelig? Er det behov for interkommunalt samarbeid? Kan tilbudet samlokaliseres med sykehjem, legevakt, lokalmedisinsk senter etc.? Andre momenter som bør med i samarbeidsavtalene Kontinuitet i øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbudet Avtalen bør beskrive hvordan partene skal samarbeide om øyeblikkelig hjelp døgnopphold fram til etablering av et kommunalt tilbud og hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. Helseforetakene kan ikke bygge ned sitt tilbud før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. 11

156 Kommunikasjon For å sikre at befolkningen og tjenesteyterne kjenner til og er trygge på at nytt tilbud er like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus bør partene utarbeide en felles kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen bør blant annet inneholde hvordan innbyggere og ansatte, fastleger og andre samarbeidspartnere skal informeres om det nye tilbudet. Det er helt avgjørende at alle parter, ikke minst innleggende leger og pasienter har tiltro til at øyeblikkelig hjelp døgnopphold er forsvarlig, og at man kommer til sykehus når helsetilstanden tilsier at det er nødvendig. Kommuner som har etablert tilbudet beskriver at det er et kontinuerlig informasjonsbehov og kommunen må løpende informere innbyggerne og ansatte i kommunen. Samarbeidsavtalen bør beskrive kommunikasjonsplanen. Avtalen bør også være konkret på hvordan nye rutiner og retningslinjer skal utarbeides og implementeres. Evaluering For å sikre god samhandling, kontinuerlig læring, kvalitetsforbedring og effekt av tilbudet bør partene etablere et system for evaluering. Internkontrollforskriftens 4 viser blant annet til at virksomheten skal foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. 3.3 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 tredje ledd, pålegger avtalepartene en særlig plikt til å sørge for at pasienters og brukeres erfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalene. I tillegg skal pasientenes og brukernes organisasjoner få anledning til å medvirke i avtaleprosessen, jf. Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler, pkt Involvering av ansatte Ved inngåelsen av samarbeidsavtalene er det viktig at de ansattes organisasjoner blir tatt med i prosessen. De ansattes organisasjoner skal involveres i den grad hovedtariffavtalen og hovedavtalen for det aktuelle området stiller krav om dette, jf. Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler, pkt Ambulansetjenesten Endringer når det gjelder etablering av interkommunale legevaktløsninger og kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphold vil få konsekvenser for ambulansetjeneste og annen pasienttransport som både er drevet og finansiert av spesialisthelsetjenesten. Konsekvensene vil blant annet gjelde behandling på stedet, transportbehandling og om pasientene skal til det kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbudet - eller spesialisthelsetjenesten. Ambulansetjenesten må inkluderes i samarbeidsavtalen mellom kommune og helseforetak. Etablering av nye og endrede tilbud i kommunene kan føre til at det blir flere, men kortere turer til- og mellom kommunale institusjoner slik at det kan bli stilt andre krav 12

157 til logistikk enn hva som er dagens bilde. Det er derfor viktig å se nærmere på ambulansepersonellets kompetanse, ambulansetjenestens organisering og lokalisering opp mot det kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbudet, legevakt, sykehjem og lokalmedisinske senter. Det anbefales at det opprettes egne samarbeidsfora for ambulanse- og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 13

158 4 F a g lig forsvarlighet og k valitet på tilbudet 4.1 Pasienter som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunene har plikt til å sikre at tjenester som tilbys eller ytes er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Det følger av 3-5 tredje ledd at kommunenes plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold kun gjelder de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Loven legger dermed ikke opp til at det pekes ut bestemte grupper av pasienter som kan egne seg for et kommunalt tilbud. På et generelt grunnlag vil de pasientene som kan være aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold i stor grad være de samme som hyppig blir innlagt i sykehus. Det gjelder ofte eldre og pasienter med forverring av kroniske sykdommer som hjertesvikt, astma/kols og diabetes, men også mer akutte og avklarte lidelser som lungebetennelse, steinsmerter, fall, forgiftning, hjernerystelse mm. Det er også slik at de fleste av pasientene har mange diagnoser som virker inn på hverandre og gjerne kombinert med en lang rekke legemidler. Det følger også av dette at forut for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal pasienten være vurdert av lege. Legen må vurdere tilstanden til den enkelte pasient ut fra forhold som alvorlighet, funksjonssvikt, tidligere sykehistorie, pasientens psykiske og kognitive tilstand, og forsvarligheten ved og eventuelt legge inn pasienten i kommunalt tilbud. I opprettelse av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold må det vurderes om tilbudet bare skal omfatte pasienter med kjent eller avklart diagnose, eller om det skal kunne omfatte pasienter med uavklart diagnose, men i begge tilfeller stabile pasienter med liten risiko for akutt livstruende forverring. Pasienter med forverring av kjente tilstander, eller med annen avklart diagnose, som har behov for observasjon og behandling i institusjon, kan være aktuelle for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Pasienten må kunne diagnostiseres med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler, og pasientens tilstand må tilsi at det er liten risiko for akutt livstruende forverring. Det må lages klare kriterier for innleggelse på bakgrunn av dette, som legene og legevakten er trygge på. Det kan også være mulig å inkludere pasienter som trenger observasjon og utredning av uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, eller andre tilstander hvor det etter konferering med lege eller relevant bakvakt ved sykehus, ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever rask vurdering av lege eller overføring til sykehus. Dette forutsetter nærhet til sykehus eller legevakt og/ eller tett samhandling med spesialisthelsetjenesten. Tilgjengelig kompetanse og medisinsk utstyr må vurderes i forhold til at dette er pasienter med uavklarte symptomer som kan representere alvorlig sykdom. 14

159 For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene, er det viktig at plassene forbeholdes øyeblikkelig hjelp. Det anbefales at det settes maksimal tid før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette kan for eksempel være maksimum 72 timer. Dette samsvarer med antall gjennomsnittlig liggedøgn som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for kostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene, jf. vedlegg Pasientgrupper med planlagt behandling hvor det kan oppstå et øyeblikkelig hjelp behov Eksempler på planlagt behandling eller undersøkelse som kan være en del av et kommunalt istedenfor tilbud kan være medikamentjustering hos pasienter med kjent, kronisk smerteproblematikk samt palliativ og terminal omsorg. Som et ledd i for eksempel palliativ behandling kan likevel øyeblikkelig hjelp behov inntreffe. Forutsatt nok ressurser og kompetanse i kommunen kan dette da være pasientgrupper som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 4.2 Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold er pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus. Dette vil også gjelde akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for rask forverring. Traumer med uavklart alvorlighetsgrad og pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt, skal legges inn i sykehus. 4.3 Personellbehov og tilgjengelighet Etter helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 c) skal kommunen tilrettelegge tjenestene slik at personell som ufører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. for eksempel helsepersonelloven 4 og krav til å utvikle og iverksette bl.a. prosedyrer, og systemer og rutiner i internkontrollforskriften 4 bokstav g). Virksomheten må sørge for forsvarlig bemanning og at personalet har nødvendige kvalifikasjoner for å utføre de oppgaver de blir tildelt. Antall stillinger og kompetanse må sees i sammenheng med dimensjoneringen av tilbudet, antall senger og hvilke pasientkategorier som kan tas imot. Det bør utarbeides en plan som beskriver legens funksjons- og ansvarsområder og tilstedeværelse. Det må også foretas en vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse sett opp mot de aktuelle pasientgrupper. Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i øyeblikkelig hjelp døgnopphold forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Pasienter som legges inn i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal være vurdert av lege forut for innleggelse jf Alle pasienter bør vurderes av sykepleier og lege kort tid etter innleggelsen. Hvor omfattende utredning det er nødvendig å foreta ved innleggelsen må vurderes individuelt da dette vil variere betydelig, både ut fra årsakene til at pasienten har behov for innleggelse, hva som er gjort av utredning 15

160 og hva som er igangsatt av tiltak forut for innleggelsen. Det må foreligge nødvendige, oppdaterte opplysninger om pasientens tilstand fra fastlege, legevakt, hjemmesykepleie mv. ved innleggelse. Hvis nødvendige opplysninger mangler, må virksomheten ha ordninger som ivaretar at dette innhentes. I organisering av legetjenesten må det tas høyde for at akutte situasjoner og endringer i pasienters tilstand kan stille krav til kort responstid. Uavhengig av hvordan tilbudet er organisert må det være avklart hvem som til enhver tid har det medisinsk-faglige ansvaret for pasienten. Tilgang til lege i det kommunale tilbudet utenom den faste legens daglige tilstedetid kan dekkes gjennom avtaler med legevakt, eventuelt med sykehjemslegene eller fastlegen, der dette er hensiktsmessig. Erfaringer viser at det i mange kommuner er legevakten som vil ha ansvar for pasientene i øyeblikkelig hjelp døgnopphold om kvelden/ natten og i helgene. Ved inngåelse av avtalene må forhold som geografisk avstand til legevakt, legens responstid og konfereringsmuligheter for sykepleier vurderes. Kommuner som deltar i interkommunalt samarbeid om legevakt, med en stasjonær legevakt i stor geografisk avstand til det lokale øyeblikkelig hjelp døgnoppholdet, må for eksempel vurdere en lokal bakvaktsordning som kan sikre en kortere tilkallingstid på lege. I et kommunalt tilbud som omfatter observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander må det være tilstedeværelse eller mulighet for rask tilkalling av lege 24 timer i døgnet. Tilgjengelighet til øvrige helsepersonellgrupper må vurderes opp mot de pasientene som skal observeres og behandles. Som anbefalt bør det foreligge en avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel gjennom videomøter, konferering med sykepleier og med lege i bakvakt. Spesialisthelsetjenesteloven 6-3 sier at "helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner ( ) skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift." Denne veiledningsplikten medfører ikke endringer i den gjeldende ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Det blir spesielt viktig å ha avklarte ansvarsforhold med den enkelte kommune når kommunene etablerer tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5, tredje ledd. Det må blant annet avklares mellom helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten om og i så fall hvilken kompetanse spesialisthelsetjenesten skal stille til rådighet for å ivareta de ulike pasientgruppene, og hvilken kompetanse ansatte i helse- og omsorgstjenesten må inneha for å sikre at pasientene får forsvarlige helsetjenester. 16

161 4.4 Kompetanse For å ivareta kravet til forsvarlighet skal kommunene tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene er sikret, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 bokstav d). Hva som anses som forsvarlig fagkompetanse vil avhenge av hvilke pasienter som skal få tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Avtalen mellom helseforetak og kommune må ta utgangspunkt i dette. Et faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp døgnopphold krever blant annet at personellet har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Det vil være nødvendig å styrke generalistkompetansen for alle faggrupper i behandling og oppfølging av de aktuelle pasientgruppene som tilbudet skal favne. I tillegg vil det være krav til prosedyrekunnskap for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Eksempler på dette kan være bruk av EKG og oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av væske og legemidler intravenøst. Kommunen må sørge for nødvendig opplæring av personell, og ha planer og rutiner for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening. 4.5 Støttefunksjoner og utstyrsbehov For å etablere et faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan det være utfordringer knyttet til investeringer og drifting av utstyr. For å kunne oppnå driftsfordeler knyttet til sambruk, vil det være hensiktsmessig å vurdere om tilbudet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal lokaliseres sammen med andre kommunale tjenester, eventuelt i et interkommunalt samarbeid (se punkt 5). Hva som velges av utstyr og støttefunksjoner må samsvare med de valgte pasientkategoriene. 4.6 Dokumentasjonssystemer Kommunen, og virksomhet som har avtale med kommunen, skal sørge for at journalog informasjonssystemene i virksomheten er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven Videre skal kommunen sørge for at helsetjenestene skal være forsvarlige, og tilrettelegge slik at helsepersonell blir i stand til å overholde sine pålagte plikter, jf Alt helsepersonell som yter helsehjelp skal føre journal for den enkelte pasient som mottar helsehjelp, jf. Helsepersonell loven 39. Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning (forskrift om pasientjournal 9). Av dette følger bl.a. at det må skrives innkomstnotat, og epikrise med justert medikamentliste til fastlege og eventuelt hjemmesykepleie ved utskrivning fra døgnopphold. I kravet om forsvarlige journalsystemer ligger at virksomhetene må sørge for at pasientopplysninger er tilgjengelige for rett person til rett tid, samtidig som sensitive 17

162 pasient- og brukerdata har den nødvendige beskyttelse slik at taushetsplikt ivaretas. I planleggingen av det kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp må det blant annet lages rutiner for tilgang til pasientjournalsystemet, og rutiner for utlevering av helseopplysninger til helsepersonell i andre virksomheter. 5 6 Reglene for informasjonssikkerhet, herunder Norm for informasjonssikkerhet i helsetjenesten, gir veiledning for hvilke konkrete krav som stilles til sikkerheten i forbindelse med meldingsutveksling. 7 Den nasjonale satsningen på å utvikle og etablere elektronisk pasientjournal (EPJ), E-resept, nasjonal kjernejournal og elektronisk meldingsutveksling vil få stor betydning for samhandlingen mellom kommune og helseforetak framover. 4.7 Rutiner og retningslinjer Plikten til forsvarlig organisering innebærer at alle virksomheter må ha et internkontrollsystem. 8 I et slikt system skal ansvarlig for virksomheten blant annet beskrive organisering av virksomheten og fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Videre skal den ansvarlige blant annet utvikle prosedyrer, instrukser og rutiner som er nødvendige for forsvarlig drift, og iverksette disse blant annet gjennom å lære opp de ansatte. Internkontroll skal også bidra til kontinuerlig forbedring av virksomheten, og evaluering av prosedyrer og rutiner er en viktig del av arbeidet. Det er viktig at kommuner som samarbeider om legevakt, øyeblikkelig hjelp døgnopphold og tilsvarende ordninger har så like prosedyrer som mulig for å forenkle samarbeid og forebygge misforståelser. Det bør lages rutiner for hvordan samarbeidsinstanser skal bli fortløpende og gjensidig oppdatert på tjenestetilbudet, retningslinjer, telefonnumre, adresser og nøkkelpersonell. 4.8 Saksbehandlingsregler Ved tildeling av kommunale tjenester med forventet varighet på under to uker gjelder ikke forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 første og andre ledd. For øvrig gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven. 4.9 Rapportering og registrering av nytt tilbud Fra 2013 skal kommunene rapportere på ressursbruk gjennom nye funksjoner i KOSTRA. Det skal rapporteres på antall plasser som er opprettet, hvilket personell som benyttes til dette tilbudet og om økonomien knyttet til tilbudet. Det arbeides med rutiner for rapportering av aktiviteten i tilbudet. Se nærmere om dette under kapittel 6 nedenfor. 5 Se også rundskriv IS-7/2006 vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler 6 6 Utkast til forskrift om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formaliserte arbeidsfellesskap er på høring med frist Hvis forskriften blir vedtatt, vil den kunne være relevant Se forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (forskrift 20. desember 2002 nr. 1731) 18

163 5 Organisering For å kunne opprettholde et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud er det nødvendig at pasientene har et tidsbegrenset opphold i dette tilbudet, jf. kapittel 4.1. Mange pasienter kan ha behov for ytterligere oppfølging etter denne perioden, og pasienten må sikres et videre forsvarlig tilbud, enten i institusjon eller i hjemmet. Kommunene må derfor ha nødvendig kapasitet, kompetanse og kvalitet både på sykehjemsplasser, korttidsplasser og hjemmetjenester. Mange kommuner har opprettet andre typer tjenester som kan være komplementære til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette kan være plasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten og som ikke må forveksles med øyeblikkelig hjelp plassene. Plassene kan brukes til midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse, for eksempel når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate hjemmet. Et viktig komplementært tilbud kan være å sikre en utbygd hjemmetjeneste. I tillegg kan det også etableres en forsterket tjeneste i pasientens hjem. Ressursteam/innsatsteam i hjemmetjenesten kan være et eksempel på forsterket hjemmetjeneste. Teamet må ha personell med tilstrekkelig kompetanse til å kunne observere og vurdere, og iverksette og evaluere tiltak som er nødvendige. 9 Kommunene står fritt til å organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet. Større kapasitet og fleksibilitet for å møte behovet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan oppnås ved å se tilbudet i sammenheng med andre kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinske senter, utrustet sykestue eller tilsvarende. Helsedirektoratet har på sine hjemmesider definert lokalmedisinske tjenester på følgende måte: Begrepet lokalmedisinsk senter er i Nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld.St ) brukt om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider seg imellom, eller også med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Lokalmedisinske tjenester er en del av den helhetlige helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Lokalmedisinske tjenester kan være ulike tjenester som er samlokalisert eller det kan være tjenester som ligger geografisk spredt, men som samlet sett utgjør en felles organisasjon. De nye tjenestene benevnes ulikt i kommunene, for eksempel lokalmedisinsk senter, lokalmedisinske kompetansetjenester, helsehus, sykestue og distriktsmedisinske sentre. 9 Eksempel på Innsatsteam se Frogn kommune: 19

164 Etablering av lokalmedisinske tjenester som tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling vil kreve en annen kompetanse enn hva som er vanlig i dag. Det vil kreve høyere generalistkompetanse og tilgjengelighet til spesialistkompetanse. Det kan også få konsekvenser for personellsammensetning. Stor grad av tverrfaglig samarbeid, og samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir nødvendig. For å sikre at tjenestene er robuste over tid, kan det være hensiktsmessig med et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag. Befolkningsgrunnlaget kan sikres ved at kommunene velger å samarbeide med andre kommuner. Formålet med å etablere lokalmedisinske tjenester er å utvikle eksisterende helsetilbud så nær innbyggerne som mulig. Dette skal være med på å gi et kvalifisert og tilstrekkelig medisinsk tilbud i kommunen, før, istedenfor eller etter sykehusbehandling noe som skal forhindre eller minimere bruk av sykehustjenester. Et prosjekt i Hallingdal har utarbeidet følgende modell (her litt moderert) for samarbeid om lokalmedisinske tjenester mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak. Lokalmedisinske tjenester 1. Administrasjons- og systemarbeid - helseovervåking, miljørettet helsearbeid, folkehelsearbeid, strategisk planlegging, avtaleverk, IKT-opplæring og drift 2. Interkommunalt samarbeid - der kommunene blir for små til å sikre kompetanse, rekruttering og robuste tjenester (dagens tjenester (f.eks barnevern) og nye tjenester (f.eks ø.hj tilbud i kommunene, mottak av utskrivingsklare)) 3. Desentraliserte spesialisthelsetjenester - DMS, DPS, ambulerende team, deltagelse lokalt og oppfølging ved utskriving 4. Samarbeidstiltak mellom kommuner og sykehus - LMS-senter, ambulante team, akutt poliklinikk, observasjonsplasser/fam, praksiskonsulentordning, hospitering Lokalmedisinske tjenester Tjenester fra kommunehelsetjenesten Tjenester fra spesialisthelsetjenesten Moderert fra Hallingdalsprosjektet På helsedirektoratet.no finnes det eksempler på innhold i lokalmedisinsk tjenester, og linker til allerede etablerte lokalmedisinske tjenester. Lokalmedisinske tjenester Helsedirektoratet.no Et annet eksempel er "Veien til et helhetlig pasientforløp en veiviser" publisert på Norsk Helsenett sin hjemmeside. 20

165 6 T i lskudd og andre finansieringsordninger 6.1 Helsedirektoratets tilskuddsordning til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Bakgrunn Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene , jf. Prop. 91 L ( ) og Innst. 424 L ( ). Kommunenes utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser er beregnet til mill. kroner årlig fra 2016 (2012-kroner). Beløpene pris- og lønnsjusteres årlig i tråd med kommunal deflator. Utgiftene fullfinansieres gjennom overføring av midler fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. I innfasingsperioden vil kommunene få overført midlene etter hvert som tilbudene blir etablert. Budsjettmessig forutsettes det at en fjerdedel av kommunene etablerer et tilbud hvert år i perioden Beregningen har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp- plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkelen som er brukt til utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at kommunene har inngått samarbeidsavtale med helseforetaket, som inneholder forpliktende og konkrete planer om å etablere tilbudet i det året det søkes midler i. Den andre halvparten av midlene overføres direkte fra det regionale helseforetaket/helseforetaket, se kapittel 6.2 nedenfor. Fra 2016 tas det sikte på at midlene i sin helhet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Hvem skal søke? Alle kommuner skal søke om Helsedirektoratets tilskudd innen søknadsfristen i det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et eksisterende tilbud. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, sender en samlet søknad til Helsedirektoratet. Søknadsfrister I 2012 var søknadsfristen 1. juli For perioden vil søknadsfrist være 1. mars i det aktuelle året. Søknader som kommer inn etter denne fristen vil først bli behandlet det påfølgende året. 21

166 Det er bare i etableringsåret at kommunene skal søke om midler. De påfølgende år vil kommunene i utgangspunktet automatisk få videreført tilskuddsmidlene fram til tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet. Krav til søknadens innhold Søknad skal sendes på eget skjema, utarbeidet av Helsedirektoratet. Skjema kan lastes ned fra direktoratets nettside. På søknadsskjema skal kommunene blant annet beskrive kort: Hvordan tilbudet er tenkt organisert, herunder o om tilbudet etableres i kommunen eller som et interkommunalt samarbeid, og i så fall mellom hvilke kommuner. o om tilbudet lokaliseres sammen med eksisterende sykehus, sykehjem eller andre institusjoner i kommunen. o om tilbudet er en videreføring/styrking av eksisterende tilbud i kommunen, eller om tilbudet innebærer en nyetablering. Hvordan nødvendig kompetanse skal sikres i et tilbud, enten i kommunen selv, gjennom et interkommunalt samarbeid, eller som en del av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Planlagt antall plasser/senger og hvordan tilbudet skal bygges ut, dvs. om alle plassene vil være etablert i inneværende år eller om tilbudet skal bygges ut gradvis. Søknad skal også inneholde opplysninger om kommunenes organisasjonsnummer, navn på kontaktperson i kommunen, e-post og direkte telefonnummer, samt kontonummer som tilskuddet kan utbetales til. For samarbeidende kommuner som fremmer felles søknad skal slik informasjon oppgis for den enkelte kommune. Dette fordi tilskuddet utmåles og utbetales kommunevis. Det stilles flere krav til tilleggsdokumentasjon fra og med 2013: Signert delavtale 4 om øyeblikkelig hjelp skal vedlegges søknaden. Dersom flere kommuner søker samlet skal signert delavtale for hver enkelt kommune vedlegges. Avtalen skal dokumentere at det foreligger konkrete og forpliktende planer om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i søknadsåret, jf. helseog omsorgstjenesteloven 6-2 første ledd nr. 4. I tillegg skal det vedlegges formell dokumentasjon på at de elementene som er vesentlig for faglig forsvarlighet og kvalitet på tilbudet er drøftet, avklart og formalisert mellom avtalepartene. Det vises her til Helsedirektoratets veileder kapittel 4. Dersom disse forholdene ikke er spesifisert i delavtale 4 må det vedlegges særskilte avtaler som er inngått, eller annen formell dokumentasjon. I forbindelse med søknadsbehandlingen vil Helsedirektoratet også ta kontakt med begge avtaleparter for bekreftelse på at det ikke er gjenstående uenighet mellom partene om tilbudet det søkes om. Kommuner som får tilskudd i 2013, men likevel ikke starter opp tilbudet i løpet av året, vil ikke få nye tilskuddsmidler i Dersom tilbudet starter opp i 2014, videreføres imidlertid tilskuddet automatisk i 2015 i tråd med hovedregelen, jf. punktet «Søknadsfrister» ovenfor. 22

167 Tildelingskriterier Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at det foreligger en undertegnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket med konkrete og forpliktende planer om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen i søknadsåret, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 første ledd nr. 4. Øvrige dokumentasjonskrav er beskrevet ovenfor. Dersom alle krav er oppfylt, utløses et på forhånd beregnet tilskuddsbeløp til kommunen. Tilskudd som innvilges er basert på beregning utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS. Stortinget bevilget 131 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2012, og øker bevilgningen med tilsvarende beløp (pris- og lønnsjustert) hvert år fram til Samlet bevilgning utgjør rammen for hvor mye midler som totalt sett kan betales ut hvert år. I tillegg er budsjettbevilgningen satt sammen av andelsmessige uttrekk fra de enkelte regionale helseforetak. Derfor kan heller ikke samlet utbetaling til kommuner innenfor den enkelte helseregion overstige det beløp som er trukket ut av helseregionens rammer. Dette legger ytterligere begrensninger på hvor mye midler som kan betales ut årlig. Helsedirektoratet vil prioritere hvilke søkere som får tilskudd dersom samlet søknadsbeløp overstiger årlig bevilgning. Søknader fra 2012 som har fått tilskudd Kommuner som søkte om, og fikk tilskudd i 2012, får automatisk utbetalt samme beløp (pris- og lønnsjustert) årlig i perioden Søknader fra 2012 som ikke fikk tilskudd Kommuner som søkte om tilskudd i 2012, men ikke fikk innvilget søknaden, har i utgangspunktet prioritet til tilskudd i Før tilskudd utbetales, må imidlertid disse kommunene oversende tilleggsdokumentasjon som beskrevet under punktet «Krav til søknadens innhold» ovenfor. Slik tilleggsinformasjon må sendes til Helsedirektoratet innen den fristen direktoratet fastsetter. Tilskudd utbetales ikke før nødvendig tilleggsdokumentasjon foreligger. Prioritering av søknader gjøres iht. oppdatert informasjon om faktisk oppstartstidspunkt, som skal framgå av den tilleggsinformasjonen som sendes inn. Dersom tilbudet har startet opp, eller starter opp i løpet av første halvår 2013, utbetales hele helsedirektoratets tilskudd. Dersom tilbudet starter opp andre halvår 2013 får kommunen 2/3 av dette tilskuddet, og deretter hele tilskuddsbeløpet fra det påfølgende året. Kommuner som får tilskudd i 2013, men som likevel ikke starter opp i løpet av året, vil i utgangspunktet ikke få utbetalt nytt tilskudd i Dersom kommunen har fått 2/3 av helsedirektoratets tilskudd i 2013 (se avsnittet ovenfor), vil man imidlertid i slike tilfeller få utbetalt den resterende 1/3 i Nye søknader i 2013 Søknadsfrist for nye søknader er 1. mars Søknader som er datert etter søknadsfrist overføres automatisk til neste år. Dersom søknader overstiger samlet, bevilget beløp vil søknader bli prioritert kronologisk etter oppstartstidspunkt på året. Det gjøres to vesentlige endringer i kriteriene for nye søknader. 23

168 Kommuner med dokumentert oppstart før 1. juli får fullt tilskudd i oppstartsåret. Kommuner med dokumentert oppstart etter 1. juli får 2/3 av fullt tilskudd i oppstartsåret og deretter fullt tilskudd fra det påfølgende året. Egne kriterier gjelder for de to største kommunene, Oslo og Bergen. Dersom kapasiteten i oppstartsåret er mindre enn halvparten av det som budsjettmessig er forutsatt, reduseres det totale tilskuddsbeløpet med 1/3. Videre beregnes tilskudd ut fra hvor mange måneder tilbudet vil være i drift i oppstartsåret. Kommuner som får tilskudd i 2013, men som likevel ikke starter opp i løpet av året, vil i utgangspunktet ikke få utbetalt nytt tilskudd i Dersom kommunen har fått 2/3 av helsedirektoratets tilskudd i 2013 (se avsnittet ovenfor), vil man imidlertid i slike tilfeller få utbetalt den resterende 1/3 i Ved å gjøre disse endringene vil tilskuddet i noe større grad være dimensjonert ut fra de faktiske utgiftene i oppstartsåret, samtidig som det frigjøres midler slik at flere kommuner kan starte opp. I søknadsskjemaet skal kommuner som planlegger gradvis utbygging av tilbudet dokumentere hvordan dette skal gjøres. Dersom kommuner som får tilskudd i 2013 starter med begrenset kapasitet og ikke trapper opp aktiveten det påfølgende året, kan det være aktuelt å holde igjen deler av tilskuddet i Dette vil direktoratet vurdere på bakgrunn av de søknader som kommer inn i Etableringstidspunkt Med etableringstidspunkt forstår vi det faktiske oppstarttidspunktet hvor tilbudet er etablert og kan ta imot pasienter. Rapporteringskrav Fra 2013 skal kommunene rapportere på ressursbruk gjennom nye funksjoner i KOSTRA. Helsedirektoratet vil i løpet av høsten 2013 gjennomføre en kontroll av at alle nye kommuner som har søkt om og fått midler i 2013, har startet opp/starter opp tilbudet i løpet av året. Kommuner som har fått midler, men ikke starter opp i løpet av året, vil ikke få utbetalt nytt tilskudd for Alle kommuner som har fått tilskudd i 2012 og 2013 skal rapportere noen nøkkeltall for aktivitet. Fram til det er etablert et permanent system for slik rapportering vil Helsedirektoratet, i samarbeid med KS og andre aktører, utarbeide en midlertidig rutine for dette. Øvrige krav Tilskuddsmidlene skal benyttes til formålet. Ubrukte midler kan overføres til neste års budsjett. 6.2 Nærmere om finansieringen fra regionale helseforetak/ helseforetak Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Den andre halvparten av midlene overføres fra det regionale helseforetaket/helseforetaket i 24

169 henhold til samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument 2013 til de regionale helseforetakene for 2013 kapittel 2 står det: «Tidspunkt for utbetaling av bidrag avtales lokalt eller utbetales når tilbudet starter opp» Dette betyr at finansieringen fra regionale helseforetak/helseforetak avtales gjennom samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner. Dersom dette ikke er avtalt her, legges etableringstidspunktet for tilbudet i kommunen til grunn for finanseringen. Bidraget fra de regionale helseforetakene/helseforetakene utløses uansett ikke før kommunen har søkt om og fått tilsagn om tilskudd fra Helsedirektoratet. 6.3 Tilskudd fra Husbanken til etablering av øyeblikkelig hjelp plasser Investeringskostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp-plikten håndteres innenfor ordningen til heldøgns omsorgsplasser. Tilskuddsordningen kan benyttes av kommuner som ønsker å bygge ut sin kapasitet av heldøgns plasser for ø-hjelpstilbud så lenge prosjektene for øvrig er i samsvar med ordningens krav, som for eksempel universell utforming, tilpasset mennesker med demens og kognitiv svikt mv. I prinsippet kan Husbanken også gi tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp plasser relatert til for eksempel legevakt, så sant de er eiet av en kommune. Plassene må imidlertid tilfredsstille Husbankens veileder for universell utforming. 10 Hvis en kommune har spørsmål vedrørende offentlige anskaffelser eller videretildeling, bør kommunen i henhold til Husbankens veileder, avklare disse med jurist i kommunen eller med DIFI eller KS. 6.4 Finansiering av medisinsk behandling utenfor sykehus Øyeblikkelig hjelp tilbudet som skal etableres i kommunene vil være institusjonsbasert. Utgifter til legemidler og medisinsk utstyr som benyttes under et opphold blir en del av driftskostnadene til institusjonen, og faller inn under kommunens finansieringsansvar. Fram til 2016 vil driftskostnadene bli dekket av tilskuddsordninger jf. kap 6, deretter vil finansiering skje på ordinær måte via skatteinntekter og statlige rammetilskudd (frie inntekter). 6.5 Oppholdsbetaling I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for opphold i kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. 1 andre ledd b). 10 Husbankens veileder for universell utforming: Rom for alle se 25

170 6.6 Transportkostnader Spørsmål knyttet til transportkostnader vil omtales i senere versjoner av veiledningsmateriellet. 26

171 V e d legg 1: Merknader til helse - o g o m s o r gstjenesteloven 3-5. A: Lovtekst helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet. B: Merknader til 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Bestemmelsen første og andre ledd viderefører kommunehelsetjenesteloven 1-3 første ledd nr. 5 og kodifiserer gjeldende rett for sosialtjenestens del, mens tredje og fjerde ledd er nye. Første ledd innebærer at kommunen har et ansvar for å straks tilby eller yte helseog omsorgstjenester til den enkelte når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Det er en forutsetning for at kommunen skal yte hjelpen, at kommunen er i stand til å gi en forsvarlig behandling eller annen hjelp som er forsvarlig. Dersom kommunen ikke er i stand til å yte den hjelpen pasienten eller brukeren har behov for, må vedkommende henvises videre til den eller de som er i stand til å gi den hjelpen som er nødvendig. Når det gjelder helsehjelp vil det være en medisinskfaglig vurdering som må ligge til grunn for om kommunen har forutsetninger for å yte hjelpen eller om pasienten må henvises videre. I sistnevnte tilfeller vil pasienten normalt måtte henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Andre ledd er en speiling av spesialisthelsetjenesteloven 3-1 tredje ledd. Kravet om at kommunen skal vite at den alternative hjelpen vil bli ytet, innebærer at den ansvarlige i kommunen må ha fått forsikring om at andre vil yte hjelpen. Det er ikke tilstrekkelig at den ansvarlige antar, tror eller håper at annen hjelp vil bli ytet. Vedkommende i kommunen som er eller har vært i kontakt med pasienten eller 27

172 brukeren, må subjektivt sett være overbevist om at vedkommende vil motta øyeblikkelig hjelp av andre. Med «andre» tas særlig sikte på spesialisthelsetjenesten. Men det kan også tenkes andre tjenesteytere, for eksempel tannlege. I tredje ledd gis kommunen en plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten til å tilby døgnopphold gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Dette følger allerede av første ledd, men av pedagogiske årsaker blir det gjentatt her. Plikten innebærer altså at pasienter og brukere som kommunen etter første ledd har et ansvar for å tilby øyeblikkelig hjelp, får hjelp også når det er behov for døgnopphold. Kommunen har følgelig en plikt til å sørge for døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp. Omfanget og innholdet av tjenestene, er opp til kommunen selv å bestemme. Hvordan tilbudet er innrettet og omfanget av tilbudet vil være avgjørende i vurderingen av om pasienten eller brukeren kan få en forsvarlig behandling i kommunen eller må henvises videre til andre. C: Utdrag fra Prop. L 91 Kapittel 16 om Øyeblikkelig hjelp Plikt for kommunene til å motta og vurdere pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp Departementet ønsker å støtte opp under en utvikling hvor kommunene selv mottar og vurderer om pasientene kan få gode helse- og omsorgstilbud i kommunen, eller om pasienten må henvises til spesialisthelsetjenesten. Det er også ønskelig å speile spesialisthelsetjenestens ansvar med en tilsvarende uttrykkelig lovregulering av kommunens ansvar i ny helse- og omsorgstjenestelov. ( ) Forslaget innebærer at kommunen må sørge for at pasientene mottas for undersøkelse og, om nødvendig, også for behandling eller annen helsehjelp som kommunene selv kan yte. Ved mer eller mindre akutte behov for helsehjelp som ikke krever spesialisthelsetjenestens særskilte kompetanse, er det viktig å fatte raske avgjørelser om pasienten kan få et tilbud i kommunen eller om spesialisthelsetjenesten må oppsøkes. Plikt til å sørge for forsvarlige tjenester er førende for hvordan kommunen velger å organisere sine tjenester slik at pasient og bruker kan få et forsvarlig tilbud om rask vurdering av sitt behov for helse- og omsorgstjenester. Noen høringsinstanser påpeker at det uklart hva plikten for kommunene til å motta og vurdere pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp innebærer. Departementet vil presisere at plikten kun for de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I den grad kommunen ikke har etablert et relevant tilbud i form av institusjoner, hjemmetjenester eller kompetanse, må pasientene om nødvendig henvises til spesialisthelsetjenesten. Det vil være en medisinsk faglig vurdering som må ligge til grunn for hvor pasienten kan få en forsvarlig behandling. Departementet anser at det bør være opp til den enkelte kommune å beslutte hvordan den best kan løse behovet for raske avklaringer av pasientenes 28

173 hjelpebehov i de kommunale tjenestene. Det er derfor ikke hensiktsmessig å regulere hvordan kommunen skal innrette seg for å foreta de nødvendige vurderingene i tide. Imidlertid forutsettes det at vurderingene foretas av kompetent helsefaglig personell. I dag ivaretas funksjonen som regel av legevakten eller fastlegen. Andre eksempler kan være kommunelegen, vakthavende på sykehjem eller skammel -institusjon / intermediære tjenester Døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp Samhandlingsreformen innebærer at en større del av pasientforløpene foreslås overført fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Konsekvensen av dette er at kommunene i større grad enn i dag vil måtte foreta reelle avveininger av om pasienten skal henvises til kommunale tilbud eller til spesialisthelsetjenesten. ( ) For at kommunens nye tilbud skal bli et reelt alternativ til noen av de ikke-planlagte innleggelsene i sykehus og for å sikre at kommunale tilbud om øyeblikkelig hjelp er tilgjengelige utenom ordinær «åpningstid», mener departementet at det er nødvendig med et lovpålegg. Plikten bør speile det ansvaret spesialisthelsetjenesten har for å motta pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. En lovfesting av plikten vil gi et tydelig signal om at kommunene skal bidra aktivt til en utvikling hvor flere aktiviteter naturlig organiseres og utføres på lokalt nivå, nær pasienten. Departementet foreslår å lovfeste at kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Slike tilbud skal komme i tillegg til, og ikke til erstatning for, lokalsykehus. Disse tilbudene vil derfor normalt rette seg mot pasienter som har behov for øyeblikkelig helsehjelp, men det er likevel ikke til hinder for at brukere som har et mer omsorgsrettet behov også får et tilbud i disse institusjonene. ( ) Det vil i første omgang være aktuelt at plikten omfatter somatikk, men at det etter hvert vurderes i hvilken grad også psykisk helse og rus skal omfattes. I avtalene mellom kommunene og regionale helseforetak skal det inngå et eget punkt som beskriver øyeblikkelig hjelp- tilbudet i kommunene. På den måten oppfordres partene til å se øyeblikkelig hjelp- tilbudene sine i sammenheng, og bli enige om løsninger som er hensiktsmessige både for kommunene, helseforetakene, og ikke minst pasientene. Samtidig unngår man at det opparbeides en dobbeltkapasitet. ( ) Departementet vil understreke at det følger av lovforslaget 3-1 femte ledd at kommunen kan yte de lovpålagte tjenestene selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Dette gjelder også for plikten til å ha tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. 3-5 tredje ledd. For eksempel vil kommunene kunne inngå avtale med et regionalt helseforetak om å yte tjenestene på vegne av kommunen mot kompensasjon. Dette forutsetter en enighet mellom kommunen og det regionale helseforetaket om vilkårene for en slik avtale. 29

174 Det understrekes at når kommunene oppretter tilbud om øyeblikkelig hjelp, må inntaksprosedyrene tilpasses hastegraden, for eksempel slik at tilbud om øyeblikkelig hjelp må gis uten ugrunnet opphold og på bakgrunn av en medisinskfaglig vurdering. 30

175 V e d legg 2: Beregningsgrunnlaget for plikten til ø yeblikkelig hjelp døgnopphold Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til å utgjøre liggedøgn på landsbasis og det er beregnet hva dette vil utgjøre i totale kostnader basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Kommunenes utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til mill kroner årlig fra 2016 (2012-priser). Tilbudet fullfinansieres gjennom overføring av midler fra helseforetakenes driftsrammer til kommunene. Budsjettmessig forutsettes det at en fjerdedel av kommunene etablerer et tilbud hvert år i perioden Kommunene som starter opp i løpet av denne fireårsperioden får halvparten som tilskudd fra Helsedirektoratet, og den andre halvparten fra helseforetaket når tilbudet er etablert. Helsedirektoratet har utarbeidet regelverk for sin tilskuddsordning. Fra 2016 tas det sikte på at midlene i sin helhet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. KS har på sine nettsider lagt ut illustrasjon av økonomiske rammer knyttet til øyeblikkelig hjelp døgntilbud: Illustrasjon av økonomiske rammer knyttet til Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (Samhandlingsreformen) - KS I tabellen under fremkommer hvordan det totale beløpet på mill kroner er fordelt per kommune (2012-priser), samt Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i Tilskuddsbeløpene for 2013 er prisjustert fra 2012 med 3,2 prosent. I tabellen fremkommer også antatt liggedøgn pr. kommune som øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal favne. Kommune Fordeling av mill kroner, totalt (2012- priser) Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2013 (alle beløp er prisjustert fra 2012 med 3,2 pst) Liggedøgn per kommune 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

176 0118 Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog

177 0423 Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Drammen Kongsberg Ringerike Hole

178 0615 Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord

179 0829 Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp

180 1121 Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland

181 1259 Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal

182 1525 Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus

183 1657 Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes

184 1833 Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg

185 1931 Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Sum

186 7 R e f e r a nser Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). LOV Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Prop. 91 L ( ). Tilgjengelig fra: Forskrift om fastlegeordning i kommunene. FOR Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften). FOR Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. FOR Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. FOR Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. FOR Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. FOR Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen: rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 47 ( ). Tilgjengelig fra: 42

187 Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Meld. St. 16 ( ). Tilgjengelig fra: Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet: mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Oslo: Departementet og KS; Tilgjengelig fra: Samhandlingsreformen: lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Nasjonal veileder. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; Tilgjengelig fra: Veileder i organisering av samarbeid mellom helseforetak og kommuner om elektronisk samhandling. Oslo: KS og Nasjonal IKT; Tilgjengelig fra: df Helsetjenester til syke eldre: rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet november Tromsø: Nasjonalt senter for distriktsmedisin; Tilgjengelig fra: dre24jan.pdf.og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for forbedring i sosial- og helsetjenesten Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; Tilgjengelig fra: Lokalmedisinske tjenester [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 27 nov 2011; lest feb 2012]. Tilgengelig fra: helsedirektoratet.no/samhandlingsreformen/lokalmedisinsketjenester/sider/default.aspx Veien frem til helhetlig pasientforløp [nettside]. Trondheim: Norsk Helsenett [lest feb 2012]. Tilgjengelig fra: 43

188 44