Fylkestinget. Møteinnkalling

Transkript

1 Fylkestinget Møteinnkalling Sted: Fylkestingsalen, her Dato:

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsak VEDTAK 1 1/13 13/908 Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V) : Hedmark fylkes kulturpris - forslag til endring av statutter 2 2/13 Komite for kompetanse og kultur 12/9449 Opprettelse av pedagogiske priser i Hedmark fylkeskommune Saksordfører: Erik Ringnes 4 3/13 Komite for kompetanse og kultur 13/1061 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2011/2012 Saksordfører: Elisabeth Dreyer Sidselrud 10 4/13 Komite for kompetanse og kultur 13/1552 Rullering av Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi - høring Saksordfører: Tonje Granmo 58 5/13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 6/13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/10751 Bygging av Landbekken kraftverk i Stor-Elvdal kommune Konsesjonssøknad Saksordfører: Trond Enemo 12/1281 Regional plan for Dovrefjellområdet - Fastsetting av planprogram Saksordfører: Ragnhild Myklebust

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte /13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/12447 Høring av rapport med anbefaling om etablering av regionale bomselskap Saksordfører: Frode Knutzen Midtlund 237 8/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Valgnemnd 9/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Valgnemnd 10/13 Komite for økonomi, eiendom og regional samarbeid 13/945 Regionrådet for Fjellregionen - Vedtektsendringer og valg av representant fra Hedmark fylkeskommune Saksordfører: Frank Willy Bjørneseth 13/958 Regionrådet for Sør-Østerdal - Vedtektsendringer og valg av representant fra Hedmark fylkeskommune Saksordfører: Njål S. Føsker 13/965 Glåmdal Regionråd - Vedtektsendring Saksordfører: Rune Øygarden /13 Valgnemnd 12/873 Valg av styrerepresentanter i kulturinstitusjoner for perioden /13 Valgnemnd 13/798 Hedmark Trafikk FKF - valg av styremedlemmer og varamedlem for perioden fram til

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FT Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 12/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkestinget den 10., 11. og

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/908-2 Saksbehandler: SAK 1/13 Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V) : Hedmark fylkes kulturpris - forslag til endring av statutter Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/13 Fylkestinget Innstilling til vedtak: Forslag til ny 5 - Grunngitt forslag kan sendes inn av enkeltpersoner, organisasjoner, lag og institusjoner. Frist for innsending av forslag er 1. september. Fylkestinget og den komiteen som har ansvar for kultur, kan også selv finne fram til aktuelle kandidater. Forslag til ny 6 Fylkestinget avgjør hvem som skal tildeles prisen etter en innstilling fra den komiteen som har ansvar for kultur. Så snart fylkestinget har fattet vedtak i saken, vil dette bli offentliggjort. Hamar,

6 Sak 1/13 S A K S U T R E D N I N G: Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V) : Hedmark fylkes kulturpris - forslag til endring av statutter I dag er det fylkesrådet i Hedmark som bestemmer hvem som skal få tildelt Hedmark fylkes kulturpris. Det gir en smal og svak forankring og gir ingen innflytelse til fylkestinget som er fylkets øverste folkevalgte organ. Det er uheldig og kan bidra til å svekke prisens legitimitet og anseelse. På vegne av Venstre, fremmes derfor forslag om en gjennomgang av statuttene for kulturprisen og med følgende endringer hvor endringen er markert med uthevet skrift: Forslag til ny 5 - Grunngitt forslag kan sendes inn av enkeltpersoner, organisasjoner, lag og institusjoner. Frist for innsending av forslag er 1. september. Fylkestinget og den komiteen som har ansvar for kultur, kan også selv finne fram til aktuelle kandidater. Forslag til ny 6 Fylkestinget avgjør hvem som skal tildeles prisen etter en innstilling fra den komiteen som har ansvar for kultur. Så snart fylkestinget har fattet vedtak i saken, vil dette bli offentliggjort. Hedmark fylkeskommunes kulturpris har i dag følgende statutter: 1 - Hedmark fylkeskommune kan årlig dele ut en fylkeskulturpris samt en statuett/plakett. Prisen er nå på kr , størrelsen fastsettes ved den årlige budsjettbehandlingen 2 - Formålet med fylkeskulturprisen er å stimulere utviklingen av kulturlivet i fylket og være en oppmuntring til nyskaping og ekstraordinær innsats. 3 - Fylkeskulturprisen kan tildeles enkeltpersoner bosatt i Hedmark. Den kan også i helt spesielle tilfelle tildeles grupper, organisasjoner, lag og institusjoner. 4 - Fylkeskulturprisen kan ikke tildeles offentlige institusjoner eller enkeltpersoner som er tilsatt av det offentlige for å drive kulturarbeid. 5 - Grunngitt forslag kan sendes inn av enkeltpersoner, organisasjoner, lag og institusjoner. Frist for innsending av forslag er 1. september. Fylkesrådet kan også selv finne fram til aktuelle kandidater. 6 - Fylkesrådet vurderer de aktuelle kandidatene og avgjør hvem som skal tildeles prisen. Så snart fylkesrådet har fattet vedtak i saken, vil dette bli offentliggjort. 7 - Fylkeskulturprisen skal fortrinnsvis deles ut av fylkesordføreren eller den som er bemyndiget, på det siste fylkestinget i året.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen SAK 2/13 Opprettelse av pedagogiske priser i Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkestinget går inn for at det opprettes tre pedagogisk priser i Hedmark fylkeskommune. Prisene deles ut årlig og består av et stipend og diplom. Utdelingen skjer i det første fylkestinget etter sommerferien. 2. Prisene skal gå til en lærer, en avgangselev fra studiespesialisering og en avgangselev fra yrkesfag. 3. Hver pris er på kr Læreren vil også få permisjon med lønn i inntil to uker for å kunne reise på et studieopphold. Vikarutgifter er ca. kr Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 26/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

8 Sak 2/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkestinget går inn for at det opprettes tre pedagogisk priser i Hedmark fylkeskommune. Prisene deles ut årlig og består av et stipend og diplom. Utdelingen skjer i det første fylkestinget etter sommerferien. 2. Prisene skal gå til en lærer, en avgangselev fra studiespesialisering og en avgangselev fra yrkesfag. 3. Hver pris er på kr Læreren vil også få permisjon med lønn i inntil to uker for å kunne reise på et studieopphold. Vikarutgifter er ca. kr Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

9 Sak 2/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fylkesrådet mener det er viktig å synliggjøre gode resultater i den videregående skolen i Hedmark og ser at pedagogisk priser vil kunne bidra til dette. Fylkesrådet går inn for at det opprettes tre priser, som hver består av et stipend på kr og et diplom. To av prisene er utdanningsstipender som skal tildeles en elev fra henholdsvis yrkesfag og fra studiespesialisering. Den tredje prisen er en inspirasjonspris til en lærer. Prisen skal anvendes til et studieopphold som vil gi læreren inspirasjon til videre å utvikle sitt gode arbeid med elevene. For å kunne gjennomføre studieoppholdet innvilges pedagogen permisjon med lønn i inntil to uker. Dersom juryen finner at det et år ikke finnes kandidater som fyller kriteriene til alle prisene, kan juryen velge ikke å tildele en eller flere av prisene.

10 Sak 2/13 S A K S U T R E D N I N G: Opprettelse av pedagogiske priser i Hedmark fylkeskommune Innledning Fylkestingsrepresentanten Erik Ringnes stilte i fylkestingets spørretime våren 2012, et spørsmål om ikke Hedmark fylkeskommune burde dele ut sin egen pedagogiske pris. Fylkesrådet ba om at det ble fremmet en sak om dette. Utredning Hedmark fylkeskommune har tidligere hatt en pedagogisk pris knyttet til pedagogisk entreprenørskap. Denne prisen, som var et reisestipend, kunne gå til grupper av lærere eller til enkeltlærere. Kriteriene for å motta prisen var knyttet til lærerens veiledning av og tilrettelegging for elevene i ungdomsbedriftene. Lærerne som mottok denne prisen på Innlandsmessa, viste stor glede og stolthet over å være tildelt denne prisen. Etterhvert kom det få nominasjoner fra skolene, og enkelte år var det ingen. I samråd med skolene ble det besluttet å ikke dele ut denne prisen lenger. Andre fylker har ulike typer priser som utdeles til opplæringssektoren. Prisene kan gå til spesielt flinke elever på ulike fagområder eller til lærere, skoleledere, instruktører og lærebedrifter. Noen fylker deler også ut en pris til beste elevråd. Opplæringsprisen i Oppland deles ut til skoler og bedrifter som har satt i gang tiltak som styrker kvaliteten på opplæringen. Prisen kan også deles ut til enkeltpersoner som igjennom sin innsats har skapt et godt læringsmiljø og bidratt til høy innsats og motivasjon for læring hos den enkelte elev/lærling. I Oppland deles det ut to priser, den ene som en påskjønnelse for god opplæring i skole, og den andre deles ut for spesielt gode tiltak som styrker opplæring i bedrift/fagopplæringen. Hedmark fylkeskommune har systematisk og over lengre tid arbeidet for at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Det er også viktig å synliggjøre de som utmerker seg med gode resultater. Prisen til pedagogen skal knyttes opp til godt faglig-pedagogisk arbeid, og til elevene blant annet for gode faglige prestasjoner. Prisen bør bestå av et stipend og et diplom. Stipendet bør være så stort at prisen blir attraktiv og kan motivere til en ekstra innsats. Fylkesrådet foreslår at stipendene er på kr For elevene skal stipendet være et utdanningsstipend, og for læreren et inspirasjonsstipend.

11 Sak 2/13 Fylkesrådets intensjon er at den første prisen allerede kan utdeles i det første fylkestinget etter sommerferien i Dette tidspunktet er valgt fordi skolene ikke vil ha fått alle eksamens- og standpunktkarakterer før fylkestinget avslutter for sommeren. Kriterier for elevpris Vg3 studiespesialisering: Prisen skal gå til en elev som: Har utmerket seg med gode resultater o Karaktersnitt på Vg3 Er en god rollemodell for medelever og bidrar til gode læringsprosesser i gruppa o Tilstedeværelse Vg1 Vg3, og en vurdering fra kontaktlærer Vg3 av elevens bidrag i elevgruppen Kriterier for elevpris Vg2 yrkesfag: Prisen skal gå til en elev som: Har utmerket seg med gode resultater o Karaktersnitt på Vg2 Er en god rollemodell for medelever og bidrar til gode læringsprosesser i gruppa o Tilstedeværelse Vg1 og Vg2 samt en vurdering fra kontaktlærer Vg2 av elevens bidrag i elevgruppen. Kriterier for pedagogprisen: Prisen skal gå til en pedagog som: Utmerker seg ved å motivere, stimulere og inspirere elevene til faglig utvikling Som samarbeider med sine kolleger om å utvikle gode didaktiske metoder i faget, og reflekterer sammen med dem om metodeutvikling og erfaring o Vurdering fra skolens ledelse av pedagogens samarbeid og evne til å dele med sine kolleger. Nominasjon av kandidater til prisene Fylkesrådet foreslår at det er skolene selv, ved rektor, som nominerer kandidater til prisen. Skolene skal hvert år nominere en kandidat til hver av prisene og begrunne nominasjonen. For å komme fram til elever som oppfyller kriteriene bør rektor benytte seg av kontaktlærernes kunnskap om de elevene de har et spesielt ansvar for. Når det gjelder nominasjonen til pedagogprisen, vil de ulike fagavdelingene og avdelingslederne vil være gode samarbeidspartnere for rektor. Jury Fylkesrådet foreslår en jury som består av fem personer. Fylkesråden for utdanning, en politiker fra opposisjonen som har plass i fylkestingets fagkomité for kompetanse og kultur, samt fylkessjefen for opplæring. Fylkesrådet foreslår også at en tillitsvalgt og leder av elevorganisasjonen i Hedmark bør sitte i juryen.

12 Sak 2/13 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet foreslår at elevprisen skal tilfalle en elev fra studiespesialisering og en elev fra yrkesfagene, da det er ulike mål for opplæringen. Når det gjelder prisen til læreren, ønskes det at denne gis til en pedagog som får elevene til å strekke seg, og oppnå gode resultater i faget. Det vil bli juryens oppgave å plukke ut prisvinneren blant de nominerte. De foreslåtte kriteriene for elevprisene synliggjør fylkeskommunens ønsker om at våre elever fullfører videregående opplæring med gode resultater, og lite fravær. De favner også elevenes sosiale utvikling og ansvar for medelever og skolemiljø. Det er viktig for fylkesrådet at det i kriteriene for prisen også legges til grunn skolens samfunnsansvar; at skolen skal utvikle elevene til ansvarsfulle bidragsytere til fellesskapet. Kriteriene for lærerprisen skal synliggjøre den gode pedagogen som inspirerer og stimulerer til gode faglige resultater og faglig framgang hos elevene. Kandidatene til prisen må dele sine erfaringer og sin kompetanse på fagdidaktisk metode med kollegene og slik bidra til å utvikle en delings- og læringskultur i skolen. En kultur blant pedagogene der de gode eksemplene deles, vil også bidra til det felles målet om økt gjennomføring. Fylkesrådet vil at prisen skal stimulere og inspirere til ytterligere metodeutvikling. Prisen bør bestå av et stipend og et diplom. Stipendet bør være så stort at prisen blir attraktiv og kan motivere til en ekstra innsats. Det at det skal deles ut kun en pris i hver klasse kan selvfølgelig føre til at mange regner det som uoppnåelig å få den og at prisen som motivasjonsfaktor mister noe av sin gyldighet. Lærerprisen skal brukes til en studiereise. Fylkeskommunen vil også dekke permisjon med lønn i inntil to uker for prisvinneren.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Mats Molberg SAK 3/13 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2011/2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Fylkesrådet /13 Fylkestinget, komitebehandling /13 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering og har merket seg den positive økningen i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år. 2. I samarbeid med partene i arbeidslivet, og i tråd med samfunnskontrakten, må arbeidet med overgangen fra Vg2 yrkesfag forsterkes for å bidra til at flere ungdommer oppnår fagbrev eller får kompetansebevis. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å prioritere videreutvikling av skoleledelse og klasseledelse. 4. Fylkestinget ser med bekymring på den store forskjellen i gjennomføringsgrad mellom gutter og jenter i Hedmark. Tiltaket «praksisretting av fellesfag» må prioriteres for å bidra til at flere gutter fullfører og består videregående opplæring. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet om å utarbeide en overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. Planen skal danne grunnlag for systematisk og målrettet arbeid med kompetanseutvikling i hele organisasjonen og understøtte fylkeskommunens målsettinger.

14 Sak 3/13 Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 27/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering og har merket seg den positive økningen i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år. 2. I samarbeid med partene i arbeidslivet, og i tråd med samfunnskontrakten, må arbeidet med overgangen fra Vg2 yrkesfag forsterkes for å bidra til at flere ungdommer oppnår fagbrev eller får kompetansebevis. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å prioritere videreutvikling av skoleledelse og klasseledelse. 4. Fylkestinget ser med bekymring på den store forskjellen i gjennomføringsgrad mellom gutter og jenter i Hedmark. Tiltaket «praksisretting av fellesfag» må prioriteres for å bidra til at flere gutter fullfører og består videregående opplæring. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet om å utarbeide en overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. Planen skal danne grunnlag for systematisk og målrettet arbeid med kompetanseutvikling i hele organisasjonen og understøtte fylkeskommunens målsettinger. Trykte vedlegg: - Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Utrykte vedlegg: - Skolenes årsmeldinger 2011/12 (lagret i esak 13/1059) - Skolenes utviklingsplaner 2012/13 (lagret i esak 13/1060) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

15 Sak 3/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2011/2012 Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2011/12 for videregående opplæring i Hedmark. Her presenteres resultater og tilhørende analyser for skoleåret. Dette er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Hedmark fylkeskommune. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og viser andelen elever med oppnådd yrkes- eller studiekompetanse. Utregningsmetoden beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. De siste resultatene gjelder 2006-kullet, og viser en gjennomstrømning på 68,2 prosent i de videregående skolene i Hedmark. (Tidlige publiserte tall fra SSB viste en gjennomstrømning på 69 prosent i Hedmark. Dette tallet er justert på et senere tidspunkt.) Fylkesrådet er godt fornøyd med dette resultatet. Det er spesielt gledelig at Hedmark hadde den største relative fremgangen blant landets fylker. De viktigste faktorene for hvordan elevene presterer i videregående opplæring er karakterer fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå. På begge disse områdene viser nasjonal statistikk fremgang for Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavt sammenliknet med landet for øvrig, og det er store forskjeller mellom kommuner/regioner. Dette er forhold som gir videregående opplæring i Hedmark et krevende utgangspunkt. Fylkesrådet konstaterer at Hedmark har tatt et betydelig steg mot målet, som fylkestinget vedtok i desember 2011, om at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring på fem år i Det er fremdeles en lang vei å gå før fylkestingets mål er oppfylt. Fylkesrådet arbeider videre mot det ambisiøse målet. Fylkesrådet uttrykker bekymring over de vedvarende store kjønnsforskjellene som avdekkes i skolen generelt. Spesielt er det en utfordring at så mange gutter i Hedmark ikke fullfører og består videregående opplæring. Fylkesrådet registrerer en positiv utvikling med hensyn til elevfraværet ved de videregående skolene. Målene i Opplæringspolitisk plattform (OPP) knyttet til gjennomføring og tilstedeværelse har gitt et tydeligere fokus på elevenes læring og læringsutbytte. Et sterkt påtrykk fra skoleeier over tid, sammen med skolenes systematiske arbeid og oppfølging av lokale utviklingsplaner og årsmeldinger, ser ut til å gi resultater. Det var en markert nedgang av andelen elever som gjorde omvalg på Vg1 og Vg2 i Andelen er den samme for Fylkesrådet ser på dette som et tilfredsstillende resultat. Karakterutvikling og resultater på eksamen fra skoleåret 2011/12 viser en positiv utvikling sammenliknet med 2010/11. Fylkesrådet holder fast ved at målet om økt læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres ved skolene. Det er viktig at skolene har fokus på kvaliteten i det daglige læringsarbeidet. Fylkesrådet mener det er viktig at utviklingsarbeidet i Hedmark forankres i klasserommene og de øvrige læringsarenaene tett på elevene. Elevers læringsmiljø er viktig i arbeidet med å øke læringsutbytte og gjennomføring. Brukerundersøkelser, som Elevundersøkelsen, er med på å belyse læringsmiljøet ved skolene i Hedmark. Undersøkelsene brukes av skolene som utgangspunkt for dialog med elever og ansatte om hvordan skolen på beste måte kan øke læringsutbytte og gjennomføring. Fylkesrådet oppfordrer til å fortsette det systematiske arbeidet.

16 Sak 3/13 Fylkesrådet ser med bekymring på ungdom som faller utenfor videregående opplæring, og ønsker et styrket samarbeid med eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å få ungdom utenfor videregående opplæring tilbake i skole eller arbeid. Gjennom Ny GIV-satsingen legges det til rette for varig og sterkt samarbeid med NAV. Hedmark har det siste året en økning i antall lærlinger og antall løpende kontrakter. Dette er gledelig, og et resultat av målrettet arbeid over tid. Imidlertid er antallet elever som søker direkte fra Vg2 til læreplass synkende samtidig som søkertallene til Vg3 påbygg er økende. Andelen som fullfører og består Vg3 påbygg er lav. Fylkesrådet mener denne utviklingen er uheldig, og gjør tiltak for å snu trenden med hensyn til søkemønster fra Vg2 yrkesfag. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

17 Sak 3/13 K O R T U T G A V E Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2011/2012 Skoleåret 2011/12 hadde Hedmark 7253 elever ved de 14 videregående skolene. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Lærertettheten i Hedmark var på 8,4 i 2011 identisk med året før. Nasjonalt snitt for lærertetthet var 8,8 i 2011, og har vært relativt stabil over flere år. Ca. 88 prosent av elevene i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er ganske likt med nasjonalt snitt. De største endringene i elevers søkemønster de siste årene, er at flere ønsker Helse- og oppvekstfag, mens færre ønsker Bygg- og anleggsteknikk. Skoleåret 2011/12 er det også en økning på studieforberedende utdanningsprogrammer, Teknikk og industriell produksjon og Elektro. Et delmål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) er å redusere omvalg for slik å nå den overordnede målsettingen om økt gjennomføring. I 2012 gjorde 377 elever omvalg i Hedmark. Dette svarer til 8,4 prosent av elevkullet. Denne andelen er identisk med tallet for I 2010 var andelen 9,3 prosent. Resultatet for 2012 markerer derfor en stabilisering etter en nedgang. Et overordnet mål i (OPP) er at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. I tillegg har fylkestinget, i forbindelse med Ny GIV, fattet vedtak om at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 fem år etter at de startet på Vg1 første gang. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. De siste resultatene gjelder 2006-kullet, og viser en gjennomstrømning på 68,2 prosent i Hedmark. Dette er en økning på 3,3 prosentpoeng fra forrige år, og er den største fylkesvise fremgangen i landet. Nasjonalt viser tallene en gjennomstrømming på 70,0 prosent. Det er forbedrede resultater også nasjonalt, men økningen i Hedmark er relativt sett mye større. Gjennomstrømningstallet for Hedmark er med det kun 1,8 prosentpoeng lavere enn det nasjonale tallet. Forskjellen har i foregående år vært på oppunder 5 prosentpoeng. Den siste målingen representerer et betydelig steg på veien mot fylkestingets mål på 73 prosent. Gjennomstrømningsstatistikken til SSB avdekker store forskjeller på kjønn over flere år. For kullet nasjonalt viser statistikken en forskjell ca. 9 prosentpoeng i jentenes favør. I Hedmark er den tilsvarende forskjellen ca. 13 prosentpoeng. Det er en betydelig utfordring for Hedmark å utjevne forskjellen på kjønn. I tillegg til gjennomstrømningstallene presentert fra SSB, bruker fylkesrådet tall for å beskrive graden av gjennomføring per skoleår i Hedmark. Dette regnes ut av enhet for videregående opplæring, og måler andelen elever som fullfører og består skoleåret på alle nivå. For skoleåret 2011/12 viser tallene en gjennomføring på 78,5 prosent. Dette er en bedring på 0,6 prosentpoeng fra skoleåret 2010/11, og 0,9 prosentpoeng svakere enn skoleåret 2009/10. En sammenlikning av skoleårene 2010/11 og 2011/12 viser mange positive utviklingstrekk når man ser på gjennomføringsresultatet sammen og i sammenheng med øvrige indikatorer. Fraværet har i gjennomsnitt gått noe ned ved skolene i Hedmark, fra 8,2 prosent i 2008/09 til 7,8 prosent i 2011/12. Nedgang i det gjennomsnittlige fraværet gir grunn til å tro at skolenes arbeid med tett oppfølging av elevene gir resultater.

18 Sak 3/13 Reduksjon av andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er et delmål i OPP. Dette kan potensielt gi økt gjennomføring. I skoleåret 2011/12 var andelen elever som sluttet i Hedmark 3,9 prosent. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra skoleåret 2010/11. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark en lav andel elever som slutter. Dette betyr at mange skoler gjør et svært godt arbeid med å beholde elevene når de først er i gang på skolen. «Sommerskolen» er et tiltak for å øke gjennomføring. De fleste av elevene som møter opp og følger undervisningen på sommerskolen, består eksamen. Antallet som gjennomførte og besto sommerskolen sommeren 2012, var totalt 32 elever. Et annet tiltak som ser ut til å ha gitt gode resultater er «Skoletrøkk». Det er et tilbud om støtteundervisning i fellesfagene som gis ved nesten alle de videregående skolene i fylket. «Prosjekt Fullføring» er ytterligere et tiltak for å øke gjennomføringen. Det er et nettbasert fagtilbud for elever som ikke har fullført og bestått sitt utdanningsprogram. Søkningen til dette tilbudet har økt i Prosjektene «KLL» og «Vurdering for læring 2» er satt i gang for å bedre læringsmiljø, øke læring og dermed på sikt gi økt gjennomføring. Hedmark ligger lavt på den fylkesvise statistikken når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det er en sterk sammenheng mellom disse variablene på individnivå. Samtidig er dette de viktigste faktorene for hvordan elever presterer i videregående opplæring. De siste tallene fra SSB viser en bedring i Hedmark både når det gjelder utdanningsnivå og grunnskolepoeng. Til tross for bedringen, ligger Hedmark betydelig under nasjonalt nivå. Det gir de videregående skolene i fylket et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Forskjellen på kjønn gjenspeiles også i statistikken for gjennomsnittlig grunnskolepoeng jenter har vesentlig bedre resultater i grunnskolene i Hedmark enn gutter. Det samme gjelder nasjonalt, men forskjellen er større og (ved siste måling) økende i Hedmark. I tillegg til å øke graden av gjennomføring, er det i OPP et mål om at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre karakterresultat. Målet er økt læringsutbytte, og måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Karakterutviklingen måles på alle nivå, og er delt på studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram. På studieforberedende utdanningsprogram er karakterutviklingen i skoleåret 2011/12 den beste de fire siste årene på alle nivå (Vg1, Vg2 og Vg3). På yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 er det en jevn fremgang hvert år siden skoleåret 2008/09. På Vg2 var det en nedgang i 2011/12 sammenliknet med 2010/11. Resultatet på Vg2 yrkesfag var imidlertid svært godt i 2010/11. Karakterutviklingen varierer en del mellom gutter og jenter på de ulike nivåene. Gjennom hele løpet (Vg1-Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, og Vg1-Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram) ser vi derimot at forskjellene i stor grad utliknes. Dette indikerer dermed at kjønnsforskjellene, som er etablert i grunnskolen, ikke utliknes i løpet av videregående skole. Tilbudet Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) har vært gjenstand for grundige drøftinger i Andelen som fullfører og består på dette tilbudet er lav. Det kan tyde på at mange av elevene ikke er godt nok forberedt på et så krevende skoleår. Søkertallene til Vg3 påbygg er stigende, samtidig som det totale antall søkere til læreplass direkte fra Vg2 er synkende. Denne utviklingen er uheldig. Det er i økonomiplan satt av ressurser til å øke plasskapasiteten på Vg4 påbygg, slik at elevene som fullfører sitt yrkesløp har mulighet for å skaffe seg studiekompetanse etterpå. En ønsket effekt av dette er at flere elever på Vg2 søker læreplass i stedet for Vg3 påbygg. Ut over dette vil det samtidig bli gjort ytterligere tiltak for å redusere plasskapasiteten på Vg3 påbygg, slik at det faglige nivået til elevene blir høyere, og en større andel av elevene fullfører og består dette skoleåret.

19 Sak 3/13 Elevenes læringsmiljø henger sammen med både læringsutbytte og gjennomføring, og måles i Elevundersøkelsen. Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene Trivsel med lærerne, Mobbing på skolen, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring og Arbeidsro. Utviklingen over de siste årene viser også samme tendens. Både tallene for Hedmark og nasjonalt viser fremgang på de samme fem indeksene og tilbakegang på indeksen Mestring. Dette indikerer at utviklingsarbeidet og satsningsområdene rettet mot læringsmiljø i Hedmark går i takt med landet for øvrig. Samtidig er det skolevise variasjoner i Hedmark. Denne variasjonen og andre skolevise funn i Elevundersøkelsen følges opp av skoleeier i styrings- og utviklingsdialogene. Temaene vurdering og klasseledelse har preget utviklingsarbeidet ved skolene i Hedmark i skoleåret 2011/12. Dette kommer til syne og samsvarer godt med en markert fremgang på indeksene Faglig veiledning og Arbeidsro. Skoleåret 2011/12 ble det fattet 457 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 6,6 prosent av elevtallet og er en liten nedgang fra forrige skoleår. Videregående opplæring ferdigstilte høsten 2012 en håndbok med overordnede målsettinger, strategier, rutiner, maler/skjemaer knyttet til spesialundervisning, systemrettet arbeid i skole og PP-tjeneste, samt inntak etter individuell vurdering. Dette arbeidet ble gjort med utgangspunkt i anbefalinger fra evalueringen av spesialundervisningen gjort av Rambøll Management Consulting. Hedmark har det siste året en økning i antall lærlinger og antall løpende lærekontrakter. Bruk av insentiver for å styrke fag- og yrkesopplæringen er videreført fra de tre siste årene, og har ført til flere lærebedrifter og tidligere formidling. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder resultatet på avlagte fagprøver. Dette gjelder både lærlinger og praksiskandidater. Andel fagprøver som får beste resultat bestått meget godt har økt til 27 prosent. Antall hevinger av lærekontrakter er redusert, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Årlig rapportering fra lærebedriftene er gjennomført, og de som ønsket det har fått oppfølging fra videregående opplæring. Det er gitt tilbud om instruktørkurs for faglig ledere og veiledere i bedriftene, og det er gjennomført kompetansehevingstiltak for 240 prøvenemndsmedlemmer for å sikre at de har en vurderingsfaglig kompetanse. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til formidling av søkere med ungdomsrett. Bare 66,5 prosent (436) av søkerne fikk lærekontrakt i Det er behov for å sette i gang ytterligere tiltak for å styrke overgangen Vg2 yrkesfag til læreplass. For å øke gjennomføringen innen yrkesfaglige utdanningsprogram må andel søkere økes, og flere må få tilbud om læreplass i bedrift. Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom voksenopplæring. Videregående opplæring for voksne foregår ved flere av fylkets videregående skoler. Mange voksne søkere har realkompetanse som gjør at de får et forkortet opplæringsløp. Opplæringen foregår ofte i andre former enn ordinær klasseromsundervisning. Det ble benyttet både samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Mange voksne får opplæring ute på arbeidsplassen, der opplæringen skjer i samarbeid med arbeidsgiver. I løpet av skoleåret 2011/12 har Hedmark fylkeskommune finansiert, og gjennomført opplæring av ca. 500 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 500 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. 396 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden

20 Sak 3/13 Det er stor pågang av voksne som ønsker karriereveiledning og videregående opplæring, og det har vært en økning i etterspørselen etter at de fire regionale sentrene for voksnes læring, samt fylkesdekkende senter for nettundervisning ble etablert i mai Når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen, er det Skarnes og Storhamar videregående skoler som ivaretar fylkeskommunens forpliktelser. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. I tillegg tilbys opplæring i oppfølgingsklasse og 13-3a i opplæringsloven fastsetter fylkeskommunens ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og rus/psykiatri. Ansvaret gjelder videregående opplæring og grunnskoleopplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommunene der det er aktuelt. I 2012 er det gjennomført forhandlinger om nye samarbeidsavtaler på dette området. Innholdsmessig har avtalene blitt spisset for å tydeliggjøre fylkeskommunens ansvar for og individets rettigheter jf. opplæringsloven. Fylkestinget har gjort vedtak om å redusere frafallet fra videregående opplæring til under landsgjennomsnittet. Frafall inkluderer ungdom som aldri har begynt, og de som faller fra videregående opplæring underveis. Oppfølgingstjenesten (OT) følger opp disse ungdommene. I løpet av skoleåret 2011/12 var OT i kontakt med 1770 ungdommer. Dette er en nedgang på 44 ungdommer sammenlignet med forrige skoleår. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med OT. Den største gruppen er de som ikke sender inn søknad til videregående opplæring, og utgjorde 50 prosent av elevene i 2011/12. Antall ungdommer i OTs målgruppe som er tilbake i videregående opplæring har steget, og antall ungdommer som skaffet seg arbeid har sunket. Dette kan ha sammenheng med at det stadig blir vanskeligere å få arbeid uten formelle kvalifikasjoner. Tallet på ungdom som ikke er i noen form for aktivitet har steget det siste året, men er markert lavere sett i et fireårsperspektiv. Antall ungdom som har fått tilbud i samarbeid med NAV har sunket sammenlignet med forrige skoleår. For å øke gjennomføringen er det viktig å holde fokus på overganger. Det er i ulike overgangssituasjoner de fleste faller fra. Fylkesrådet mener det er viktig å ha fokus på alle overganger i det videregående opplæringsløpet. Det nasjonale prosjektet «Ny GIV» tar denne utfordringen på alvor. Eksisterende prosjekter som «Vår skole», der målet er å motivere, veilede og planlegge neste trinn i opplæringsløpet er iverksatt og blir viktig å videreutvikle. Samarbeid med NAV, og eventuelt andre, er vesentlig i denne prosessen.

21 Sak 3/13 S A K S U T R E D N I N G: Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2011/2012 Innholdsfortegnelse 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler skoleåret 2011/ Antall elever Inntak og omvalg Lærertetthet Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring per skoleår Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Ny GIV-overganger i Hedmark for skoleåret 2010/ Forskjell på gutter og jenter i gjennomføring Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Skole-hjem-samarbeid Andre prosjekter og tiltak i videregående skole Sommerskolen Skoletrøkk Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Prosjekt Vurdering for læring Prosjekt Fullføring Utdanningsnivå i Hedmark Oppsummering gjennomføring Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Karakter fra skriftlig eksamen Eksamens- og standpunktkarakterer i fellesfag Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) Oppsummering resultater Læringsmiljø Indeksen Trivsel med lærerne Indeksen Mobbing på skolen Indeksen Faglig utfordring Indeksen Faglig veiledning Indeksen Mestring Indeksen Arbeidsro Elevdemokrati... 49

22 Sak 3/ It s Learning Oppsummering læringsmiljø Spesialundervisning Rådgivningstjenesten Folkehelse Fag- og yrkesopplæring Lærekontrakter Fagprøver Praksiskandidater Prøvenemder Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Samfunnskontrakten og styrking av formidlingen til læreplass i samarbeid med partene i arbeidslivet Instruktørkurs Internasjonalt servicekontor Oppsummering fag- og yrkesopplæring Voksenopplæring skoleåret 2011/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Oppfølgingstjenesten Referanser...59

23 Sak 3/13 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget, jf. opplæringsloven andre ledd. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som på ulike måter er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Oppsummert inneholder disse vedtakene blant annet følgende punkter: 73 prosent av ungdom i videregående opplæring fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved videregående skolene i Hedmark Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet Redusere omvalg Videre blir det bedt om at arbeides videre med følgende områdene: Kontakt med hjemmet Nye profesjoner inn i skolene Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Tilstandsrapporten for skoleåret 2011/12 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet, som fører til felles arbeid for å nå vedtatte mål.

24 Sak 3/13 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplan basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene som nevnt tidligere. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være kjent i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, med resultater for de ulike indikatorene etterfulgt av analyser. Årsmeldingen og revidert utviklingsplan er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen med fylkessjefen for videregående opplæring. I tillegg gjennomføres et dialogmøte med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp punkter knyttet til skolens halvårlige resultater og økonomi. Informasjon om innhold i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. Som skoleeier og skoleleder er det i dag økende behov for oversikt og styring knyttet til disse utfordringene. Bruk av virksomhetsstyringsverktøyet Corporater ble satt i gang kalenderåret 2011 med Hamar Katedralskole som pilot. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling og tilpassing av verktøyet, og i løpet av skoleåret 2012/13 skal Corporater etter planen implementeres ved samtlige av våre skoler. Verktøyet vil kunne påvirke og forenkle kvalitetsarbeidet både i skolene og for enhet for videregående opplæring på sikt. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket og kommunene, gjennomfører fylkessjefen et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Tilbakemeldingen inneholder informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 innen fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. Det er en aktivitet som sammenfaller

25 Sak 3/13 med den overordnede målsettingen i prosjektet Ny GIV; å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. 2 Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler skoleåret 2011/12 I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved videregående skoler skoleåret 2011/ / /12 Antall elever¹ Årsverk pedagogisk personale¹ Antall årsverk lederstillinger² Antall årsverk andre ansatte² Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,4 8,4 Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder 11,7 11,1 Antall årsverk ansatt pr. årsverk leder 15,8 15,0 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark skoleåret 2011/12. (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger.) Antall elever I skoleåret 2011/12 var elevantallet 7253 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke (tall hentet fra Skoleporten). Det er noe lavere enn skoleåret 2010/11, men antall elever i Hedmark sett under ett, er og har vært relativt stabilt de siste årene. Det vil det også være i noen år til. Regionale variasjoner i elevtall og elevgrunnlag kan inntreffe de nærmeste årene. 10 år fram i tid viser prognoser at elevtallet vil gå noe ned i Hedmark Inntak og omvalg Ca. 88 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er noe lavere enn ved inntaket i 2010/11. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Skoleåret 2011/12 opplevde Hedmark en viss økning på studieforberedende utdanningsprogram. Videre viser tall i Skoleporten en nedgang i antall elever på Vg1 Bygg og anlegg i Hedmark over den siste femårsperioden. Samtidig er det en økning av antall elever på Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Elektro særlig er denne økningen markert i skoleåret 2011/12. Antall elever på Helse- og oppvekstfag ble opprettholdt i 2011/12 etter en økning i 2010/11. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i utdanningssystemet. Graden av omvalg sier noe om utdanningssystemets effektivitet. Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2012, var 377 tatt inn på et annet utdanningsprogram eller programområde tidligere. Disse utgjorde 8,4 prosent av elevkullet. I 2011 var antallet omvalg 395 tilsvarende 8,4 prosent. Andelen omvalg er dermed lik de siste to årene, og markerer en markert nedgang fra tidligere år. I 2010 var andelen 9,3 prosent. De siste tallene kan tyde på at andelen

26 Sak 3/13 omvalg stabiliserer seg på et lavere nivå. Hvis denne trenden fortsetter, er målet om å redusere omvalg oppnådd. Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (St.mld.nr ). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide studievalg. Det er mulig vi ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Lærertetthet Lærertetthet defineres som antall elever per pedagogisk årsverk. Nasjonal statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at lærertettheten i Hedmark i snitt var på 8,4 i kalenderåret Tabell 2 viser at lærertettheten i fylket er stabil etter en økning i antall elever per pedagogisk årsverk i 2009 og Kalenderår Ant elever per årsverk ped personale 7,6 7,9 8,4 8,4 Tabell 2 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark per lærerårsverk (Kilde: Skoleporten) Nasjonalt snitt for lærertetthet var 8,8 i Dette tallet har hatt en svak økning de siste fire årene. Det betyr at Hedmark har noe færre elever pr. lærer sammenlignet med landet for øvrig, men at vi ligger tettere opp under nasjonalt snitt ved de siste to målingene. Lærertetthet varierer mellom fylkene fra 6,8 i Finnmark til 10,9 i Oslo. Videre er det store variasjoner mellom utdanningsprogram og skolested. For eksempel vil andel elever på yrkesforberedende påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. En desentralisert tilbudsstruktur gjør videre at klasser ikke er fulle. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Å sammenligne ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet fordi ressurssituasjonen påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som for eksempel fylkeskommunenes tilbudsstruktur. Forskningen er uklar på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers resultater enn lærertetthet i seg selv. Oslo og Akershus er fylker med generelt gode skolefaglige resultater. Lærertettheten for Oslo er på 10,9 og i Akershus 9,4, samtidig som elevene i disse fylkene har langt høyere karaktersnitt inn i videregående opplæring enn elever i Hedmark. På tross av flere forsøk på å vise til en sammenheng mellom en lærers tid til hver enkelt elev og elevens læringsresultater, har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng. Det er viktig å merke seg at bakenforliggende faktorer, som for eksempel at ekstra lærerressurser settes inn ved behov, kamuflerer betydningen av lærertettheten (Utdanningsspeilet 2011). For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsspeilet 2009) Ressursbruk Nasjonalt er kostnadene per elev i yrkesfaglige programmer i gjennomsnitt 40 prosent høyere enn for studieforberedende (KS nøkkeltallsrapport 2012). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter per elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Statistikk over utviklingen de siste 7 årene viser at andelen elever som velger

27 Sak 3/13 yrkesfaglige programmer avtar. Siste tall tilgjengelig, fra skoleåret 2011/12, viser en prosentandel på 51,0 prosent nasjonalt og 53,4 prosent i Hedmark (se også Figur 5). I Hedmark i 2011 var den økonomiske belastningen av videregående opplæring i skole kroner per elev (SSB Statistikkbanken, Tabell 06428). Figur 2 viser utviklingen av denne kostnadsindikatoren fra 2008 til 2011 for alle landets fylker og på landsbasis. Figur 2 Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev. (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell ) Begrepet «Økonomisk belastning» gir et bilde av hvilken faktisk utgiftsbelastning videregående opplæring representerer. Figuren viser at den økonomiske belastningen i Hedmark er noe under landssnittet. En rekke årsaksforhold er med på å drive ressursbruken opp i Hedmark. Eksempler på dette er en høy andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som medfører høyere lærertetthet, en høy andel spesialundervisning og en desentralisert tilbudsstruktur. I tillegg er Hedmark et av fylkene med høy andel eldre lærere. I 2011 var 51,6 prosent av lærerne over 50 år. Høy andel eldre lærere vil gi høye kostnader fordi eldre lærere med lang ansiennitet har høyere lønn en yngre (KS nøkkeltallsrapport 2011). Til tross for disse forholdene, lykkes Hedmark fylkeskommune å holde kostnadene omtrent på landsnivå. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget målet at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (Gjennomstrømning på systemnivå se under). Før vi ser på resultatene for gjennomføring for skoleåret 2011/12 er det nødvendig å klargjøre de tre måtene å vurdere grad av gjennomføring på: Gjennomstrømning på systemnivå, gjennomføring per skoleår og Ny GIV overgangsindikatorer. De tre ulike definisjonene på gjennomføring er som følger: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten SSB regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som fullfører og

28 Sak 3/13 består i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang. (Disse elevene har bestått i alle fag i det videregående opplæringsløpet.) Gjennomføring per skoleår beskriver hvordan enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, og som følger et normalt opplæringsløp. (Disse elevene kan ha stryk i ett eller flere fag fra tidligere skoleår i det videregående opplæringsløpet, men ikke skoleåret det måles på.) Ny GIV overgangsindikatorer beskriver overganger fra det ene året til det neste i videregående opplæring. Indikatorene følger ikke ett bestemt årskull gjennom et opplæringsløp men ser på overgangene fra et trinn til neste. Disse elevene kan ha stryk i ett eller flere fag i overgang Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3. Det er kun overgangen som måles; at man påfølgende skoleår er elev på høyere nivå. Ordinær progresjon i Vg3 innebærer derimot å ha bestått i alle fag. Tallene som presenteres i denne rapporten gjelder skoleåret 2010/11. Dette skyldes publiseringstidspunktet for indikatoren. Definisjonene ovenfor viser til tre forskjellige måter å måle gjennomføring på. De tre måleparameterne har ulike kvaliteter som til sammen gir et utfyllende bilde av situasjonen Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning i videregående opplæring er et uttrykk for progresjon og produktivitet. Nasjonale tall for gjennomstrømning hentes fra SSB. Utregningsmetoden tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2012 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2006, og gir status for disse i Figur 3 viser at Hedmark i 2011 hadde en gjennomstrømning på 68,2 prosent. De øvrige elevene fordeler seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve men ikke bestått, samt sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonale tall har Hedmark gjennomgående lavere andel som består videregående opplæring på fem år. Imidlertid viser de siste tallene som gjelder 2006-kullet i Hedmark en økning i denne andelen på 3,3 prosentpoeng sammenliknet med 2005-kullet. Hedmark ligger med dette kun 1,8 prosentpoeng under det nasjonale tallet. Denne differansen er vesentlig mindre for 2006-kullet enn for de foregående kullene. Videre kan det konstateres at den siste markerte fremgangen kommer på toppen av en jevn fremgang de siste årene.

29 Sak 3/13 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell ) Vi ser av Figur 4 at fremgangen for 2006-kullet i Hedmark skyldes en økning både av andelen elever som fullførte på normert tid og de som fullførte på mer enn normert tid. Andelen som fullførte på normert tid var 53,6 prosent, og er den høyeste målingen for Hedmark i oversikten under. Nasjonalt er det tilsvarende tallet 56,6 prosent for 2006-kullet, og er ganske stabilt de siste årene. Figur 4 Status etter 5 år i videregående opplæring nasjonalt og i Hedmark, regnet ut fra når eleven startet grunnkurs/vg1 første gang. (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell )

30 Sak 3/13 Gjennomstrømmingstallene er generelt bedre for jenter enn gutter. Statistikk fra SSB viser at ca. 74 prosent av jentene i 2006-kullet har fullført og bestått på 5 år nasjonalt, og ca. 75 prosent i Hedmark. Tilsvarende tall for gutter er ca. 65 prosent nasjonalt og ca. 62 prosent i Hedmark. For å utlikne forskjellen mellom Hedmark og landet, ligger utfordringen i å løfte guttene i statistikken. Andelen som fullfører og består er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. For 2006-kullet nasjonalt har ca. 83 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogram fullført på 5 år. Det tilsvarende tallet for yrkesfaglige utdanningsprogram er ca. 55 prosent. Denne statistikken har vært ganske stabil de siste årene. Hedmark har en relativt høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram slik det fremgår av Figur 5. Dette er med på å forklare noe av differansen på gjennomstrømming i Hedmark sammenliknet med nasjonalt. Det er slik sett interessant å se på sammenhenger knyttet til elevers utdanningsvalg. Vi kommer tilbake til dette i kap Figur 5 Andel elever og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark og nasjonalt. (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell ) Gjennomføring per skoleår Tallene for gjennomføring per skoleår regnes ut av enhet for videregående opplæring, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. I motsetning til gjennomstrømming på systemnivå, måler denne indikatoren spesifikt på de enkelte skoleår. Konkret måles andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Denne indikatoren kan brytes ned på skolenivå (og mindre grupper om ønskelig), og er den raskest tilgjengelige når det gjelder gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurderingen og analysen av tiltak og aktiviteter i etterkant av et skoleår. Indikatoren brukes aktivt i styrings- og utviklingsdialogen som fylkessjefen for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring per skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot en grunnkompetanse som er forskjellig fra yrkes- /studiekompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring per skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB.

31 Sak 3/13 Et tilbakevendende problem er at enhet for videregående opplæring i sitt arbeid med mål og resultater stadig opplever utfordringer med tallmaterialet fra databaser som SATS og VIGO. Noe skyldes utfordringer knyttet til praksis for registrering av data ved skolene, og noe systemene i seg selv som gir rom for ulike tolkningsmåter og registreringsformer. For å sikre at målingene gjøres identisk fra år til år og for at de måler så presist som mulig, har enhet for videregående opplæring utarbeidet et nytt kriteriesett som danner grunnlaget for beregningene av indikatoren. Tallene for skoleåret 2011/12 markerer derfor et tidsbrudd med hensyn til tidligere rapporterte tall, og er derfor ikke direkte sammenliknbare med disse. Det samme kriteriesettet er brukt på skoleårene 2010/11 og 2009/10 for sammenlikning. Sammenlikningen må imidlertid brukes med forsiktighet siden SATS er en levende database. Dette gir seg utslag i at registreringer og endringer gjøres kontinuerlig og for skoleår som går flere år tilbake i tid. Figur 6 viser gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark de tre siste årene. Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene h.h.v. 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012. (Kilde: Tallene er beregnet av enhet for videregående opplæring med utgangspunkt i SATS-databasen 1/ ) Figur 6 viser at gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2011/12 er på 78,5 prosent. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng fra skoleåret 2010/11, men 0,9 prosentpoeng svakere enn skoleåret 2009/10. Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til forbedringen til skoleåret 2011/12. Allikevel mener fylkesrådet at denne indikatoren, sammen med indikatorer på gjennomstrømming, karakterer, karakterutvikling og læringsmiljø, viser at videregående opplæring i Hedmark er i en positiv utviklingstrend Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Prosjektet Ny GIV er initiert av Kunnskapsdepartementet som et ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i perioden Oppfølgingsprosjektet Det overordnede målet for oppfølgingsprosjektet er en varig og samordnet oppfølging av ungdom mellom 16 og 21 år som er utenfor opplæring og arbeid, slik at disse kan hjelpes tilbake til riktig aktivitet i form av opplæring, arbeid eller en kombinasjon av dette. Skoleåret 2011/12 har Oppfølgingsprosjektet jobbet spesielt med å styrke samarbeidet mellom videregående skoler, oppfølgingstjenesten, avdeling for fag- og yrkesopplæring og NAV.

32 Sak 3/13 Regionale utfordringer og behov har blitt kartlagt. Dette har blant annet skjedd i regionale møter med deltagelse fra oppfølgingstjenesten (OT), videregående skoler, avdeling for fag- og yrkesopplæring og NAV. Kartleggingen har blant annet dannet grunnlag for nye samarbeidsrutiner og utarbeidelse av nye tiltak i regionene. Prosjektet «Ungdom i Farta» har vært et tiltak for OTs målgruppe, og har gitt et tilbud til 25 ungdommer i Hamarregionen i løpet av dette skoleåret. Dette har vært et heldagstilbud for ungdommer i Hamarregionen som har hatt behov for bistand til å få på plass daglige rutiner og finne ut hva de vil. Ungdommen har startet og sluttet til ulike tidspunkt i løpet av skoleåret. Oppstart av praksisbrev i Glåmdalen har blitt forberedt for oppstart skoleåret 2012/13. Tiltaket «Finn Din Vei» har blitt forberedt for oppstart høsten Tiltaket skal, som «Ungdom i farta», være rettet mot ungdommer som har behov for bistand til å få på plass daglige rutiner og finne ut hva de vil. Tiltaket skal opprettes ved videregående skoler i alle fire regioner, og være for OTs målgruppe. «Finn Din Vei» er ikke en del av Ny GIV. Det er utarbeidet nye rutiner for avslutningsavtaler og oppfølgingsavtaler når ungdom avbryter opplæring. Rutinene har medført tidligere involvering av OT, slik at OT i større grad har kunnet jobbe forebyggende, og derved bidratt til at ungdom ikke har blitt gående uten aktivitet i lengre tid. Oppfølging av ungdom som har ukjent aktivitet, og ungdom som har vært lenge utenfor aktivitet har fått større fokus. Oppfølgingsprosjektet har tilrettelagt for gjensidig kompetanseutvikling mellom NAV og OT. Veiledere i OT og NAV har deltatt på flere felles kompetansedager hvor regelverk, rutiner og handlingsrom har vært tema. Det er jobbet for å få samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV nedfelt i en forpliktende samarbeidsavtale om helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark. Samarbeidet skal bidra til å få flere ungdommer og voksne til å fullføre videregående opplæring og øke deltagelsen i arbeidslivet. Avtalen ble signert av fylkesrådsleder og direktør i NAV Hedmark , og har en varighet fram til utgangen av Overgangsprosjektet Målet for overgangsprosjektet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Gjennom prosjektet skal det utvikles et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid om oppfølgingen av den enkelte ungdom for å bedre deres muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Alle kommuner i Hedmark er nå med i Ny GIV-prosjektet. Våren 2012 var det 285 elever med Ny GIV-status fra ungdomsskolene. Av disse har nesten alle (drøyt 97 prosent) kommet inn på videregående skole. De syv elevene som ikke startet i videregående opplæring i Hedmark, har enten flyttet, eller begynt på folkehøgskole. Det er gjennomført ett år med Ny GIV-elever i Vg1. Resultatene fra første skoleår er følgende:

33 Sak 3/13 Tabell 3 Status for Ny GIV-elever og elever med grunnskolekaraktersnitt under 3 på Vg1 skoleåret 2011/12 (Kilde: Databasen SATS.) Tabellen over viser at det er en høyere andel elever som består Vg1 av Ny GIV-elevene enn sammenligningsgruppen som har under 30 inntakspoeng (62,5 prosent mot 41,3 prosent). Det er også færre elever som slutter i Ny GIV gruppen (6,7 prosent mot 18,0 prosent). Det er gjennomført skolering for alle Ny GIV-lærere i alle regioner. Denne kompetansehevingen ble gitt som seks skoleringsdager, hvorav fem ble gjennomført av de nasjonale sentrene for matematikk, engelsk og norsk. Sjette skoleringsdag ble arrangert av Ny GIV-prosjektledelsen i Hedmark. Det var 75 lærere fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Glåmdalen, Sør- Østerdal og Nord-Østerdal som deltok på denne samlingen. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR (Fellesfag yrkesretting og relevans). Det er opprettet en knutepunktskole i hvert fylke i hele landet. Hedmark har som eneste fylke valgt to skoler til dette arbeidet, og dermed har Hedmark seks lærere som har et ansvar for å spre, dele og gi informasjon om yrkesretting av fellesfagene. Det er opprettet egne sider for erfaringsdeling og spredning av informasjon på NDLA, nasjonal digital læringsarena Ny GIV-overganger i Hedmark for skoleåret 2010/11 Overgangsindikatorene fra prosjektet Ny GIV gir informasjon om den fortløpende progresjon i videregående opplæring. De siste resultatene, som er hentet fra Skoleporten, gjelder skoleåret 2010/11. Resultatet for skoleåret 2011/12 foreligger ikke når denne rapporten skrives. Dette skyldes at grunnlagsdataene skal være grundig gjennomgått og kontrollert. Figur 7 Overgang Offentlig skole Periode Alle trinn Begge kjønn Hedmark sammenlignet med nasjonalt snitt. (Kilde: Skoleporten)

34 Sak 3/13 Figur 7 viser andelen elever med overgang i Hedmark og nasjonalt delt på nivå. Med overgang menes progresjon i utdanningsløpet fra et skoleår til det neste (se forklaring i kap. 2.2). Tallene viser at andelen med overgang fra Vg3 i Hedmark er høyere enn nasjonalt, mens Vg1 og Vg2 ligger noe under. Tallene for 2010/11 er noe svakere enn tallene for 2009/10. Dette samsvarer med funnene i kap Forskjell på gutter og jenter i gjennomføring Figur 8 viser overgangstall fra skoleåret 2010/11 for Hedmark og nasjonalt delt på kjønn. Overgangstall for jentene er 80,1 prosent i Hedmark, sammenlignet med 80,2 prosent nasjonalt. Det betyr at jentene har falt under nasjonalt snitt fra året før. Tall for guttene er 76,0 prosent i Hedmark, sammenlignet med 78,6 prosent nasjonalt. Guttene i Hedmark har bedre overgangstall enn fra skoleåret 2009/10, men ligger fortsatt markert under nasjonale tall. Figur 8 Overgang Offentlig skole - Periode Alle trinn - Forskjell gutter og jenter Hedmark sammenlignet med nasjonalt snitt. (Kilde: Skoleporten) Guttene nærmer seg jentene seg i 2010/11 når det gjelder overganger. Allikevel er forskjellen mellom kjønnene stor i Hedmark vesentlig større enn nasjonalt Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. De er ulike årsaker til at elever avbryter sitt utdanningsløp. En årsak kan være at elever velger feil utdanningsprogram. Dette fremhever viktigheten av at det gis god utdanningsveiledning i både grunn- og videregående skole. På samme måte som for indikatoren «gjennomført per skoleår», er andelen elever som slutter regnet ut med utgangspunkt i databasen SATS med de utfordringer det gir. Det er også utarbeidet et nytt kriteriesett for beregning denne indikatoren. Argumentasjonen for dette er den samme som den som ble gitt i kap Det er verdt å nevne at grunnlaget for indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» omfatter flere elever enn for indikatoren «gjennomført per skoleår». Bl.a. er elever som sikter mot grunnkompetanse og elever i voksenopplæring med i grunnlaget. Kriteriene er valgt slik at indikatoren i større grad enn tidligere er sammenliknbar med nasjonal statistikk. Figur 9 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre siste årene. Det samme kriteriesettet er brukt på skoleårene 2010/11 og 2009/10 for sammenlikning. (Disse tallene avviker derfor noe fra tidligere rapporterte tall.)

35 Sak 3/13 Figur 9 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene h.h.v. 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012. (Kilde: Tallene er beregnet av enhet for videregående opplæring med utgangspunkt i SATS-databasen 1/ ) Antallet elever som sluttet i løpet av skoleårene 2009/10, 2010/11 og 2011/12 er henholdsvis 272, 283 og 299. Vi ser det har vært en økning de tre siste årene. Årsakene til dette er sammensatte, men tallene for Hedmark er relativt sett lave for alle tre år. Ifølge SSB-Kostra er andelen elever som sluttet nasjonalt 4,7 prosent i 2011/12. Den samme oversikten viser en andel på 3,9 prosent i Hedmark identisk med resultatet regnet ut av enhet for videregående opplæring. Hedmark er i fylkesoversikten til SSB-Kostra et av fire fylker hvor andelen elever som sluttet i 2011/12 er under 4 prosent Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen vesentlig for læringsutbytte, og derav resultater og gjennomføringsgrad. De videregående skolene har hatt fokus på håndtering av elevers fravær i utviklingsplanene. Figuren under viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene.

36 Sak 3/13 Figur 10 Gjennomsnittlig fravær ved skolene i h.h.v. 2008/09, 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012. (Kilde: Tallene er beregnet av enhet for videregående opplæring med utgangspunkt i skolenes årsmeldinger.) Figur 10 viser at fraværet i Hedmark har vært ganske stabilt de siste tre årene. Utviklingen viser imidlertid at fraværet tenderer mot å være nedadgående. En markert nedgang fra skoleåret 2008/09 til 2009/10 forsterkes av en svak nedgang i skoleåret 2011/12. Statistikk over elevfravær over tid må ses i sammenheng med ulike fraværsreglement i skolen. Eksempelvis ble, fra 1. august 2010, forskrift til opplæringsloven 3-47 endret. De nye reglene innebar en reduksjon i stryk av antall fraværsdager fra 14 til 10, og det ble innført tydeligere krav til dokumentasjon. Det er også grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Det finnes ingen tilgjengelig nasjonal statistikk som kan brukes som sammenlikning for denne indikatoren Skole-hjem-samarbeid Kunnskapsdepartementet har fra 1. august 2010 fastsatt nærmere bestemmelser om skoleeiers plikt til å sørge for foreldresamarbeid i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel 4. Endringen ble gjort for å redusere frafallet i videregående opplæring. Ifølge ny forskrift skal skolen i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 holde et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldremedvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. Foreldrene til ikke myndige elever på Vg1 og Vg2 har første halvår av opplæringsåret rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren om elevens daglige arbeid og kompetanse i fagene. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling. Eleven har rett til å være med i samtalen med foreldrene. Samtalen kan ses i sammenheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Ytterligere stilles det krav om at foreldre til ikke myndige elever skal få muntlig eller skriftlig: varsling om eleven sitt fravær varsling dersom det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 informasjon om elevens og foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven og forskriftene

37 Sak 3/13 annen viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt taushetsplikt etter annen lovgiving Fylkestingets vedtak om økt kontakt med hjemmet og forskriftsendringen nevnt over, er beskrivende for innholdet i mange av tiltakene som er satt i gang på videregående skoler i Hedmark. Tankegangen er at økt kontakt med hjemmet bidrar til økt tilstedeværelse, og slik til høyere gjennomføring og bedre faglige resultater Andre prosjekter og tiltak i videregående skole Sommerskolen Sommerskolen er et tiltak Hedmark fylkeskommune har iverksatt for å øke gjennomføring ved å gi ungdom som har stryk en sjanse til å fortsette det videregående opplæringsløpet. De fleste av elevene som møter opp og følger undervisningen på sommerskolen får bestått på eksamen. Antall som har gjennomført og bestått sommerskolen var totalt 27 elever i 2008, 37 elever i 2009, 30 elever i 2010, 43 elever 2011, og 32 elever Skoletrøkk Målgruppen for tiltaket «Skoletrøkk» er elever som har behov for støtteundervisning i fellesfagene. Prosjektet har vært gjennomført ved de fleste videregående skolene, og flere viser til oppløftende resultater. Enkelte elever har hevet seg både en og to karakterer. Det inngås kontrakt mellom skolen, eleven og foresatte. Dette er et frivillig tilbud, og flere skoler melder at det er utfordrende å få elever til å møte opp til undervisningen da den er etter skoletid. For inneværende skoleår ble det prøvd ut en mer fleksibel modell der skolene kan tilrettelegge tilbudet i større grad. Det er ønskelig å videreføre denne modellen Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Prosjektet klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) er utviklet ut fra skolenes felles behov om å styrke egen kompetanse på klasseledelse og utvikle skolens læringskultur. Prosjektet tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om at læreren utgjør forskjellen for elevene og deres læringsprosesser. Prosjektet er praksisrelatert, det vil si at teori, praksis og refleksjon i tverrfaglige grupper er en vesentlig del av læringsprosessen. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark. SePU har det faglige ansvaret for innholdet. Overordnet målsetting er å forbedre læringsutbyttet hos elevene og øke gjennomstrømmingen innen alle utdanningsprogram. Prosjektet omfatter Sentrum VGS, Øvrebyen VGS, Solør VGS og Jønsberg VGS (KLL1), Elverum VGS, Hamar katedralskole og Storsteigen VGS (KLL2), med totalt 600 lærere. KLL 1 avslutter formelt prosjektperioden desember Rapport på KLL1 ferdigstilles i februar Samlet rapport for begge grupper utarbeides etter KLL2s prosjektslutt i juni Enhet for videregående opplæring bistår skolene i prosessen med institusjonalisering og videreføring av viktige prinsipper i prosjektet Prosjekt Vurdering for læring 2 Den overordnede målsettingen er å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Det skal skje gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Det er fem skoler i Hedmark fylkeskommune og tre lærebedrifter som deltar i det nasjonale prosjektet «vurdering for læring pulje to», med oppstart våren 2011 og avslutning våren 2012.

38 Sak 3/13 I et samarbeid med Utdanningsdirektoratet videreføres prosjektets intensjoner i alle våre videregående skoler inneværende skoleår. Bakgrunnen for satsingen er at internasjonale studier viser at vurdering for læring (formativ vurdering) er den mest effektive måten å forbedre elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen, og deres muligheter til å lære. Prosjektet bygger på fire sentrale prinsipper for god underveisvurdering. Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Prosjekt Fullføring Elever som ikke har fullført utdanningsprogrammet sitt av ulike årsaker, får ny mulighet i det nettbaserte tilbudet «prosjekt fullføring» som gjennomføres av Trysil videregående skole. Undervisningen er hovedsakelig nettbasert, men har også fysiske samlinger en gang per måned. Det er løpende opptak og igangsetting av undervisning for den enkelte elev, og det gis termin- og standpunktkarakterer. De fagene som tilbys disse elevene er norsk, engelsk, matematikk, naturfag, historie, samfunnsfag og kroppsøving. Det har vært en økning i søkningen til dette tilbudet i Utdanningsnivå i Hedmark Tabell 4 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2012 er lavt sammenliknet med andre fylker. Det samme viser statistikken for tidligere år i Hedmark ligger tallet ganske stabilt ca. 1 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de fire siste årene. Begge kjønn Gutter Jenter Sogn og Fjordane 41,2 39,0 43,5 Akershus 41,0 38,9 43,2 Oslo 40,7 39,3 42,2 Hordaland 40,7 38,8 42,6 Møre og Romsdal 40,3 38,5 42,2 Troms 40,0 37,8 42,2 Nasjonalt 40,0 38,0 42,0 Buskerud 39,9 38,0 42,0 Nordland 39,9 37,5 42,5 Sør-Trøndelag 39,8 37,7 42,0 Oppland 39,6 37,8 41,7 Vest-Agder 39,6 37,5 41,6 Vestfold 39,5 38,0 41,3 Rogaland 39,5 37,5 41,6 Nord-Trøndelag 39,4 37,5 41,5 Østfold 39,1 37,1 41,2 Hedmark 39,1 36,8 41,6 Aust-Agder 38,9 37,1 40,8 Telemark 38,5 36,4 40,7 Finnmark 38,5 36,4 41,0 Tabell 4 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 2012, rangert etter fylke (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell 07495)

39 Sak 3/13 Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng, og har gjort det de siste årene. Det samme gjelder fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Ikke overraskende gjelder denne sammenhengen generelt. Beregninger viser at det er en sterk sammenheng mellom grunnskolekarakterer og resultat i videregående opplæring på individuelt nivå. Spesielt ser man at elever med lave grunnskolekarakter utgjør en risikogruppe med hensyn til å ikke fullføre videregående opplæring (se også kap ). Figur 11 viser at utviklingen i gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,2 ved siste måling, og er oppe på nivået fra Vi ser imidlertid at det er stor forskjell på kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt (jf. tabellen over), og er i seg selv ikke et oppsiktsvekkende funn ved målingen. Det som imidlertid er verdt å merke seg er at gapet mellom gutters og jenters grunnskoleresultater ble markert større i Hedmark ved målingen i Differansen mellom jenter og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng er på 4,8 i 2012, og er den nest største sammenliknet med øvrige fylker. Dette betyr at utfordringer knyttet til forskjeller mellom kjønn ser ut til å øke i Hedmark med kullet som startet på Vg1 høsten 2012, mens det nasjonalt er stabilt, eller en (svak) tendens til mindre forskjeller. Figur 11 Utvikling av gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark fra 2009 til 2012 delt på kjønn. (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell 07495) Tar man høyde for forskjellen på grunnskolepoeng, viser tall fra 2005-kullet at det er liten forskjell på gjennomføringsgraden på studieforberedende og yrkesfag (Utdanningsspeilet 2012). Det betyr at hvis man ser på en gruppe elever med samme antall grunnskolepoeng, så er andelen som fullfører og består videregående opplæring på 5 år ca. den samme for elever i begge utdanningsløpene. Det er imidlertid sterk sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og valg av utdanningsprogram. Statistikk for 2005-kullet, gjengitt i Utdanningsspeilet 2012, viser at det er over fire ganger flere elever med over 50 grunnskolepoeng som velger studieforberedende, og over fem ganger flere som velger yrkesfag av elever med under 40 grunnskolepoeng. Oppsummert betyr dette at valget mellom studieforberedende og yrkesfag i seg selv har lite å si for gjennomføringsgrad. Imidlertid er antall grunnskolepoeng vesentlig både for valg av utdanningsprogram og gjennomføringsgrad. Tabell 5 og Figur 12 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på henholdsvis kommune- og regionnivå. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket.

40 Sak 3/13 Figur 12 viser at kommuneforskjellene forplanter seg på regionnivå. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng henger sammen med det generelle utdanningsnivået i fylkets regioner. Dette tas opp i det følgende. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark i 2011/12 etter kommune Alvdal 43,8 Hamar 39,9 Ringsaker 38,0 Tynset 42,3 Eidskog 39,9 Kongsvinger 39,7 Stange 39,2 Våler 37,8 Elverum 37,8 Løten 39,2 Stor-Elvdal 39,0 Åmot 36,5 Engerdal 41,8 Nord-Odal 40,0 Sør-Odal 37,2 Åsnes 37,7 Folldal 43,1 Os 41,7 Tolga 41,4 Grue 39,2 Rendalen 39,7 Trysil 38,8 Tabell 5 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark 2011/12 etter kommune (Kilde: Skoleporten) Figur 12 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark 2011/12, etter region og kjønn. Region 1= Nord-Østerdal, Region 2= Sør- Østerdal. Region 3= Hedmarken, Region 4: Glåmdal (Kilde: Skoleporten). Forskning viser at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for elevers skoleresultater generelt. Andelen som fullfører videregående opplæring øker med foreldres utdanningsnivå, mens andelen som avbryter opplæringen øker i elevgrupper hvor foreldrenes utdanningsnivå er lavt. Statistikk viser at ca. 80 prosent av elever med foreldre med høyere utdanning gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mens dette gjelder kun 30 prosent av elevene som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning (St.meld.nr 16, ). Figur 13 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. 35,3 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Dette er den nest høyeste andelen blant landets fylker. Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark i jevn positiv utvikling. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppen med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppen med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste

41 Sak 3/13 utdanning krympet med 1,9 prosentpoeng i Hedmark. Dette er den største reduksjonen blant landets fylker i tidsrommet. Figur 13 avdekker også forskjeller på utdanningsnivå i regionene. Dette samsvarer med den regionsvise forskjellen når det gjelder gjennomsnittlig grunnskolepoeng (se Figur 12), og støtter påstanden om at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for elevers skoleresultater. Kunnskap om befolkningen i Hedmark er nyttig informasjon for hvordan vi kan møte utfordringen om økt gjennomføring og økt læringsutbytte i Hedmark. Det blir viktig å jobbe systematisk med kompensatoriske tiltak som gjør at alle elever, uansett foreldrebakgrunn, får muligheten til å utvikle seg og sine prestasjoner (Utdanningsspeilet 2009, Hattie 2009, Hernes 2010). Figur 13 Utdanningsnivå for personer over 16 år etter bostedsregion. Region 1= Nord-Østerdal, Region 2= Sør-Østerdal. Region 3= Hedmarken, Region 4: Glåmdal (Kilde: SSB ) Oppsummering gjennomføring. Det er svært gledelig at andelen som har fullført og bestått videregående på fem år er økt til 68,2 prosent ved siste måling i Hedmark, og er den største fylkesvise fremgangen i landet. Dette er et betydelig steg på veien mot fylkestingets mål på 73 prosent i Hedmark ligger fortsatt lavt sammenliknet med andre fylker når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og elevresultater fra grunnskolen. Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå, inntakspoeng fra grunnskolen og gjennomføringsgrad i videregående skole er sterk. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Det er grunn til bekymring over den store forskjellen mellom gutter og jenters skoleresultater i Hedmark generelt, og den store og økende forskjellen mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng spesielt.

42 Sak 3/ Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Inntakskarakterene for de tre siste årene vises i Tabell 6. Tallene er stabile på Vg1 sammenliknet med 2010/11. Dette gjelder begge programområder, og betyr at oppgangen i 2010/11 er opprettholdt. For de øvrige nivåene ser vi en oppgang i 2011/12 som i stor grad utligner nedgangen på disse nivåene i skoleåret 2010/11. Gjennomsnittlig inntakspoeng Studieforberedende utd.prog Yrkesforberedende utd.prog Nivå\År 2009/ / / / / /12 Vg1 4,40 4,43 4,42 3,37 3,40 3,40 Vg2 4,04 3,99 4,05 3,67 3,57 3,66 Vg3 3,88 3,77 3,84 Tabell 6 Gjennomsnittlig inntakspoeng for skoleårene 2009/10, 2010/11 og 2011/12 (Kilde: Vigo) Figur 14 viser karakterutviklingen i Hedmark de siste fire årene altså endringen i karaktergjennomsnitt med utgangspunkt i inntakspoengene i Tabell 6. Søylene viser at det er positiv utvikling på alle målingene i 2011/12 bortsett fra Vg2 yrkesfag. Når det gjelder Vg2 yrkesfag var det imidlertid en markert oppgang i 2010/11. Vurderes dette, sammen med at inntakspoengene var høyere skoleåret 2011/12 (se tabellen over), er en utvikling på +0,13 tilfredsstillende. Det er en markert bedring på Vg1 studieforberedende, mens det er små endringer på Vg2 og Vg3 studieforberedende og Vg1 yrkesfag. Sett samlet, og i et fireårsperspektiv, viser utviklingen bedring fra år til år.

43 Sak 3/13 Figur 14 Karakterutvikling for skoleårene 2008/09, 2009/10, 2010/11 og 2011/12 etter utdanningsprogram (Kilde: Vigo) Det er relativt store forskjeller med hensyn til karakterutviklingen ved skolene. Styringsdialogene med skolene har hatt fokus på økt læringsutbytte. Forankring av karakterutvikling som tankesett i skolene er viktig, slik at det legges vekt på å øke læringstrykket i klasserommene. Det varierer hvordan, og hvor systematisk skolene jobber med dette. Noen skoler er med i KLL-prosjektet (se kap ), eller prosjektet vurdering for læring (se kap ). Noen skoler bruker karakterutvikling som grunnlag for medarbeidersamtalen med hver enkelt lærer. Felles for disse tiltakene er at de fokuserer på det som skjer i klasserommet. Det gjelder alt fra relasjonen mellom lærer og elev til undervisningsmetoder og kommunikasjon, der målet er økt læringsutbytte for den enkelte elev. Figur 15 viser til kjønnsforskjeller i karakterutviklingen. På studieforberedende ser vi at karakterutviklingen er ca. lik når alle tre nivåene vurderes under ett. Guttene har noe bedre utvikling på Vg1 og Vg2. Jentene tar igjen dette på Vg3. Det er i den sammenheng viktig å ta med i betraktningen at jenter går inn i videregående opplæring med høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn gutter (se Tabell 4). På yrkesfag har guttene i 2011/12 markert bedre karakterutvikling enn jentene på Vg1. Bildet er motsatt på Vg2, og i sum utliknes forskjellen også på yrkesfag. Nasjonale analyser har gjentatte ganger vist at gutter ofte presterer dårligere enn jenter gjennom hele grunnopplæringen. Noen hevder at skolesystemet ikke klarer å integrere gutters behov i det pedagogiske opplegget (Nordahl 2007), og at jenter har fordel av å være mest i takt med de verdier skolekulturen bygger på. Det er vanskelig å trekke generelle konklusjoner på grunnlag av karakterutviklingen i 2011/12. Lite tyder imidlertid på at kjønnsforskjellene som er etablert i grunnskolen utliknes i løpet av videregående skole.

44 Sak 3/13 Figur 15 Karakterutvikling for skoleåret 2011/12, etter utdanningsprogram, nivå og kjønn (Kilde:Vigo) Karakterer i gjennomgående fag. Tabell 7 viser karakterutvikling i gjennomgående fag fra ungdomsskolen og ut Vg1 for skoleåret 2011/12. Det er kun elever som har karakterer både fra ungdomsskolen og etter Vg1, og som enten har fullført og bestått eller fullført og ikke bestått Vg1 som er inkludert i statistikken. På studieforberedende utdanningsprogram går elevene ned i alle fagene som er beregnet, og nedgangen er størst i matematikk. Dette bildet er typisk for Vg1 studieforberedende. Allikevel er det en forbedring fra skoleåret 2010/11. Karakterutviklingen i engelsk er den samme, mens utviklingen i matematikk, naturfag og norsk er bedre enn forrige skoleår. På yrkesforberedende utdanningsprogram er karakterutviklingen en annen enn på studieforberedende. Resultatene for 2011/12 er typiske. Sammenliknet med skoleåret 2010/11 er karakterutviklingen bedre i matematikk og naturfag, og noe svakere i engelsk og norsk. Fag Studieforberedende utdanningsprogram Gjsnkar inn Vg Gjsnkar ut Vg Karakterutvikling Karakterutvikling Yrkesforberedende utdanningsprogram Gjsnkar inn Vg Gjsnkar ut Vg Engelsk 4,48 4,15-0,33 3,48 3,53 0,05 Matematikk 3,97 3,40-0,57 2,90 3,46 0,56 Naturfag 4,53 4,08-0,45 3,53 3,64 0,11 Norsk 4,24 3,93-0,31 3,41 3,71 0,30 Tabell 7 Karakterutvikling i gjennomgående fag Vg1 for skoleåret 2011/12 (Kilde: Vigo)

45 Sak 3/ Karakter fra skriftlig eksamen I tillegg til å forbedre elevens resultater generelt har fylkestinget vedtak på å øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. I en oversikt fra Skoleporten oppgis gjennomsnittskarakteren i offentlige videregående skoler i Hedmark og nasjonalt i totalt 39 eksamensfag for skoleåret 2011/12. Dette er eksamener fra både studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram, og omfatter fellesfag og programfag. Av de 39 karaktergjennomsnittene har Hedmark bedre resultat i 18 fag, likt resultat i 5 fag og svakere resultat i 16 fag sammenliknet nasjonale karaktergjennomsnitt. Figur 16 beskriver andelen fag der Hedmark har h.h.v. bedre, likt og svakere eksamenskaraktergjennomsnitt enn nasjonalt de tre siste årene. Det en rekke grunner til å være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner på grunnlag av disse dataene. Imidlertid gir figuren under noe av det samme bildet som Figur 6 med hensyn til å sammenlikne de tre siste skoleårene (se kap Gjennomføring per skoleår). Figur 16 Andelen (prosent) der Hedmark har h.h.v. bedre, likt og svakere eksamenskaraktergjennomsnitt enn nasjonalt de tre siste årene. Grunnlag: 39 eksamensfag i hvert av de tre årene. (Kilde: Skoleporten.) 37 eksamensfag er felles for skoleårene 2010/11 og 2011/12 i Hedmark. Av disse er, i følge Skoleporten, gjennomsnittskarakteren bedre i 15, lik i 10 og dårligere i 12 fag til eksamen i skoleåret 2011/12 sammenliknet med året før Eksamens- og standpunktkarakterer i fellesfag Analysen som presenteres her er en sammenlikning av karakterresultater til standpunkt og skriftlig eksamen publisert i Skoleporten. For fellesfagene matematikk, norsk, engelsk, fransk, spansk og tysk viser dette at karakterene varierer relativt mye mellom standpunkt og eksamen. Dette gjelder både i Hedmark og nasjonalt. Av de 15 fellesfagene hvor Skoleporten har publisert både gjennomsnittlig standpunkt- og eksamenskarakterer i Hedmark for skoleåret 11/12 er standpunktkarakteren best i 13 av dem, i ett fag er karakteren den samme og i ett fag er eksamenskarakteren best. I flere fag er differansen på en hel karakter eller mer. Gjennomsnittlig differanse er 0,59. Bildet er det samme, og noe forsterket, for skoleåret 2010/11. Gjennomsnittlig differanse for 13 publiserte fellesfagskarakterer er 0,74 dette skoleåret.

46 Sak 3/13 Det er en tydelig tendens at standpunktkarakterer, som blir satt av elvens lærer, i gjennomsnitt er høyere enn karakterer gitt til skriftlig eksamen. Det er viktig å ta med i betraktningen at standpunkt og eksamen tar utgangspunkt i to ulike vurderingssituasjoner og har ulikt vurderingsgrunnlag. Standpunktkarakteren skal omfatte alle kompetansemålene i faget, mens for eksempel en muntlig eksamen på ca. 30 minutter aldri vil kunne prøve like bredt (Utdanningsspeilet 2011). Nasjonalt fokuseres det på karaktersetting og vurderingskultur jf. ny forskrift for vurdering. Dette arbeidet påpeker viktigheten av likeverdig og rettferdig vurdering. Flere videregående skoler i Hedmark har vært, og er i prosjekter knyttet til vurdering (se også ). Skoleeier jobber kontinuerlig med å utvikle systemer og rutiner for dokumentasjon av vurdering. I skoleåret 2010/11 ble obligatorisk bruk av It s Learning innført som arbeidsverktøy i vurderingsarbeidet. Verktøyet kan både forenkle den enkelte lærers arbeid med vurdering, samtidig som skole og skoleeier kan kontrollere om vurdering er gitt. I tillegg vil det gjøre vurderingsprosessen synlig og enklere å håndtere ved eventuelle klager. Erfaringene med dette så langt er gode Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) Tilbudet Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har vært gjenstand for grundige drøftinger i For det første er strykprosenten på dette tilbudet veldig høy, og forskning viser at en stor andel av elevene ikke er godt nok forberedt på et så krevende skoleår (Markussen 2012). Samtidig har Opplæringskontorene og representanter for næringslivet signalisert at de mister gode søkere til læreplass fordi elevene heller søker direkte til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter gjennomført yrkesfaglig Vg2. Det totale antall søkere til læreplass direkte fra Vg2 er synkende, mens søkertallene til Vg3 påbygg er stigende. Dette er en utvikling som ikke er ønskelig. For å motvirke denne trenden ble det i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan satt av ressurser til å øke plasskapasiteten på Vg4 påbygg. Slik kan elevene som fullfører sitt yrkesløp ha mulighet for å skaffe seg studiekompetanse etterpå. Gjennomføringsgraden på Vg4 påbygg er bra. En ønsket effekt av dette er at flere elever på Vg2 søker læreplass i stedet for Vg3 påbygg. Ut over dette vil det samtidig bli gjort ytterligere tiltak for å redusere plasskapasiteten på Vg3 påbygg. Slik vil det faglige nivået til elevene bli høyere, og en større andel fullfører og består dette skoleåret. Dette er omhandlet i saksframlegget til «Tilbudsstrukturen for skoleåret 2013/14», og tatt opp med rektorene ved de videregående skolene Oppsummering resultater Oppsummert viser faglige resultater mange positive trekk i Hedmark i skoleåret 2011/12 sammenliknet med 2010/11. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. Fylkesrådet tror på fortsatt sterkt fokus på karakterutvikling og økt læringstrykk i klasserommene. Prosjekter knyttet til eksempelvis klasseledelse og vurdering for læring ivaretar dette. Dagens skolefaglige debatt retter stor oppmerksomhet mot de svake elevene, og tiltak rettes mot at disse elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring. Dette gir utslag i blant annet nasjonale prosjekter som Ny GIV og fylkeskommunale prosjekter som Skoletrøkk. Fylkesrådet minner om at Hedmark har mål om økt læringsutbytte for alle elever, også de faglig sterke elevene.

47 Sak 3/13 Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Ved å benytte resultatindekser som karakterutvikling ivaretas dette perspektivet. 2.4 Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen blant elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Et unntak er indeksen Mobbing her er skalaen også fra 1 til 5, men lavt tall er forbundet med lite mobbing, og høyt tall er en indikasjon på mye mobbing. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro og Mobbing. I Figur 17 sammenliknes gjennomsnittet for Hedmark på disse indeksene fra Elevundersøkelsen i 2010, 2011 og De samme indeksene hadde et spesielt fokus i styrings- og utviklingsdialogen på skolene knyttet til skoleåret 2011/12. Videre gjøres en drøfting omkring elevdemokrati og medbestemmelse i kap Oppslutningen om Elevundersøkelsen i Hedmark var 82,62 prosent våren Dette er en forbedring fra tidligere år, og gir med det god informasjon om læringsmiljøet ved skolene i fylket. Figur 17 Utvalg av indekser fra Elevundersøkelsen i Hedmark våren 2010, 2011 og 2012 (Kilde: Rapportportalen, Utdanningsdirektoratet) Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år (Oxford Research 2010, Utdanningsspeilet 2009). Utvalgene på disse nivåene er store. Det gir seg utslag i at variasjon som skyldes tilfeldighet er svært liten. Små forandringer vil derfor allikevel kunne være signifikante. På skolenivå finner vi større forskjeller både mellom skoler og i utvikling på enkeltskoler fra et år til det neste. En årsak til begge forholdene er at utvalgene er mindre. En annen årsak til forskjeller mellom skolene er utdanningstilbudet ved skolene. Vi ser for eksempel at på noen indekser i Elevundersøkelsen responderer elever på yrkesfag signifikant forskjellig fra

48 Sak 3/13 elever på studieforberedende. Skolene har videre anledning til å bryte ned resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Generelt skal det utvises forsiktighet med å trekke konklusjoner når utvalget er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene som sådan, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, og gjør den i stand til å iverksette målrettede tiltak i enkeltklasser. Variasjonen i indeksene følges opp av fylkessjefen for videregående opplæring i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Skolene i Hedmark jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i sine videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Indeksen Trivsel med lærerne Trivsel med lærerne måler faglig trivsel og har større betydning for læringsutbytte enn sosial trivsel (Oxford Research 2009). Denne indeksen skårer generelt noe lavere enn indeksen Sosial trivsel, både nasjonalt og i Hedmark. Det er imidlertid en tendens til bedring når det gjelder Trivsel med lærerne i Hedmark de siste årene. Gjennomsnittet har ved de siste to års målinger økt med tre hundredeler, og er i 2012 på 3,86. Hedmark ligger knapt under nasjonalt snitt. Det er spredning ved skolene i Hedmark fra 3,70 til 4, Indeksen Mobbing på skolen Indeksen Mobbing på skolen er resultatet av kun et spørsmål i Elevundersøkelsen; «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Mobbing defineres her som elever som oppgir å bli mobbet to til tre ganger i måneden (midterste svaralternativ) eller mer. Graden av opplevd mobbing er stabil i Hedmark når man ser på de tre siste målingene. Snittet i Hedmark i 2012 er 1,28, og er tre hundredeler dårligere enn nasjonalt snitt. Hedmark fylkeskommune har nulltoleranse for mobbing, og det er også skolenes mål. I styrings- og utviklingsdialogen fylkessjefen har hatt med skolene, er absolutte tall for mobbing ved skolen drøftet, dvs. antallet elever som oppgir at de blir mobbet på skolen to til tre ganger i måneden eller mer. Inntrykket er at alle skolene jobber aktivt for å redusere mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene mot mobbing, bl.a. for å inkludere arbeidet mot digital mobbing Indeksen Faglig utfordring Indeksen Faglig utfordring viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. På denne indeksen har Hedmark i 2012 et snitt på 4,19. Dette er en fremgang på to hundredeler fra 2011, og syv hundredeler fra Hedmark ligger en hundredel under nasjonalt snitt Indeksen Faglig veiledning Økt tilfredshet på indeksen Faglig veiledning er et mål i skolenes utviklingsplaner. Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Tallene for 2012 viser en god fremgang i Hedmark. En økning på sju hundredeler til 3,05 gjør at Hedmark ligger over nasjonalt snitt. Det jobbes systematisk med vurdering ved alle fylkets skoler (se også kap ). I tillegg er vurdering og faglig veiledning et tema som får og har fått mye oppmerksomhet i skolen på alle nivå de siste årene. Med dette øker forventningene blant elevene,

49 Sak 3/13 noe som igjen kan bidra til å dempe resultatet i Elevundersøkelsen. Det er grunn til å tro at Hedmark er i en positiv utvikling når det gjelder vurderings- og veiledningsarbeidet som gjøres ved skolene Indeksen Mestring Indeksen Mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Mestring er den eneste indeksen av de seks som tas opp hvor Hedmark har negativ utvikling. Hedmarks snitt er 3,76 i 2012 mot 3,79 i Nasjonalt er det også tilbakegang til 3, Indeksen Arbeidsro Indeksen Arbeidsro er basert på fire spørsmål som er relevant for opplevelsen av arbeidsro i ulike læringssituasjoner. Resultatene i Hedmark er i positiv utvikling. Fra 3,19 i 2010, er det i 2012 økt med en tidel til 3,29. Dette er den mest markerte økningen av de seks indeksene vi ser på siden Nasjonalt opplever man også en markert fremgang, og ligger i 2012 på 3,32 noe bedre enn resultatet i Hedmark. Det jobbes bredt med tiltak rettet inn mot klasseledelse ved skolene i fylket. Syv av fylkets skoler var i skoleåret 2011/12 med i KLL-prosjektet (se kap ). Indeksen Arbeidsro er, i mange av skolenes årsmeldinger, analysert og sett i lys av utviklingsarbeid knyttet til klasseledelse Elevdemokrati Indeksen Medbestemmelse i Elevundersøkelsen viser elevenes opplevelse av å få være med på å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. Hedmark fylke ligger høyere en de nasjonale tallene på samtlige seks spørsmål knyttet til indeksen Medbestemmelse. En samlet score for indeksen i Hedmark våren 2012 er 2,70. Tilsvarende tall nasjonalt er 2,59. Begge disse måltallene er i positiv utvikling hvis man ser tilbake over en 5-års periode økningen er mer markert i Hedmark enn den er nasjonalt, men det er fremdeles mye å hente på dette området. Skolenes elevråd rapporterer årlig på aktiviteter og organisering gjennom skolens årsmelding og er en naturlig part i styrings- og utviklingsdialogen mellom enhet for videregående opplæring og den enkelte skole. Elevrådene gir tilbakemelding om at opplæring av elevråd har vært god, og at Elevog lærlingeombudet har vært en viktig bidragsyter i denne opplæringen. Elevrådene viser til et godt samarbeid med-, og støtte hos ledelsen, samtidig som noen elevråd er forståelsesfulle med hensyn til at ikke alle saker får gjennomslag. Elevrådsstyrene savner et tydeligere engasjement i elevrådsarbeid fra elever. Dette fører til at elevrådene sliter med oppmøte og handlekraft. Enhet for videregående opplæring har et godt fungerende samarbeid med Elev- og lærlingeombudet. Særlig gjelder det oppfølging av lærlinger. Ombudet ønsker et tettere samarbeid når det gjelder elevdemokrati og elevmedvirkning. Det vil bli arbeidet for å legge til rette for dette It s Learning For bedre å kunne vurdere bruk av It`s Learning (ITL) i våre videregående skoler ble spørsmålene knyttet til bruk av IKT i skolen i Lærer- og Elevundersøkelsen revidert og spisset mot vurderingspraksis og for å følge opp de krav vi stiller til å dokumentere underveisvurdering i ITL. Spørsmålene som ble stilt er speilende for å kunne sammenligne svarene mellom elev og lærer. Resultatene viser store variasjoner innad på skolen og skolene i mellom. Det kan se ut til at det er igangsatt mange tiltak for å bedre pedagogisk bruk av IKT generelt, men det er fremdeles mange skoler som i større grad må arbeide systematisk på området.

50 Sak 3/13 Tallene i lærerundersøkelsen viser en mer positiv tendens enn hos elevene. Dette kan tyde på at elever og lærere ikke har lik oppfatning av praksis Oppsummering læringsmiljø Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene Trivsel med lærerne, Mobbing på skolen, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring og Arbeidsro. Utviklingen over de siste årene viser også samme tendens. Både tallene for Hedmark og nasjonalt viser fremgang på de samme fem indeksene og tilbakegang på indeksen Mestring. Dette indikerer at utviklingsarbeidet og satsningsområdene rettet mot læringsmiljø i Hedmark går i takt med landet for øvrig. Temaene vurdering og klasseledelse har preget utviklingsarbeidet ved skolene i Hedmark i skoleåret 2011/12. Dette kommer til syne og samsvarer godt med en markert fremgang på indeksene Faglig veiledning og Arbeidsro. På indeksen Medbestemmelse skiller Hedmark seg ut i positiv forstand sammenliknet med nasjonale tall. Tallene er imidlertid generelt lave for denne indeksen, noe som tyder på et utviklingspotensial. 2.5 Spesialundervisning I tilstandsrapporten for 2011 ble det vist til oppfølging av Rambøll Management Consulting sin evaluering av spesialundervisningen ved de videregående skolene i Hedmark. Med utgangspunkt i anbefalingene har enhet for videregående opplæring utarbeidet en håndbok med overordnede målsettinger, strategier, rutiner, maler/skjemaer knyttet til spesialundervisning, systemrettet arbeid i skole og PP-tjeneste, samt inntak etter individuell vurdering. Håndboken ble ferdig høsten Boken skal sammen med Utdanningsdirektoratets Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, være et viktig verktøy for alle som jobber med spesialundervisning i Hedmark fylkeskommune. Skoleåret 2011/12 ble det fattet 457 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 6,6 prosent av elevtallet og er en liten nedgang fra forrige skoleår. Enhet for videregående opplæring har tatt opp forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning med ulike instanser. Dette er et utfordrende område og Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet skal utarbeide en veileder om problemstillingene som skal komme i En endring i lovgivningen, eller fortolkning av gjeldende lovverk kan få betydning for de samlede kostnadene til spesialundervisning. Det er i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark etablert et overordnet organ for PP-tjenesten der PP-lederne og Hedmark fylkeskommune deltar sammen med Fylkesmannen. Disse møtene er nyttige for å skape felles forståelse mellom skoleeier og de syv PP-kontorene. Enhet for videregående opplæring har også deltatt i nettverksgruppe om spesialundervisning som er opprettet av kompetansegruppen i Østlandssamarbeidet. Dette arbeidet er viktig for å få en felles praksis blant de åtte fylkeskommunene, særlig med hensyn til gjesteelever og elever i barnevernsinstitusjon i andre fylker. 2.6 Rådgivningstjenesten Elevene i hele grunnopplæringen har rett til nødvendig sosialpedagogisk rådgivning samt utdannings- og yrkesrådgivning ifølge opplæringslovens kapittel 22. Rådgivningen skal medvirke til

51 Sak 3/13 å utjevne sosial ulikhet, forebygge frafall og integrere etniske minoriteter. Eleven har rett til individuell rådgivning for å utvikle seg videre og utnytte egne ressurser. Enhet for videregående opplæring samarbeider med rådgivere og nettverk i hele grunnopplæringen og på tvers av fylker. Fokus dette skoleåret har vært å utvikle leder- og rådgivernettverkene i regionene. Dette har vært tatt opp som tema på dialogmøtene mellom fylkeskommunen og kommunene i den enkelte region. Styrking av forankring i ledelsen anses som et viktig utgangspunkt for å lykkes med endring og utvikling. Prioriterte oppgaver har vært videreutvikling av tilbud og samarbeid rundt faget utdanningsvalg, evaluering av utdanning- og yrkesmesse og samarbeid om overganger og Ny GIV. Evalueringen av utdannings- og yrkesmessen medførte at Hedmark fylkeskommune trakk seg ut av samarbeidet. I 2012 er regionene invitert til et prosjekt der det etableres en rådgiverkoordinator i hver region. Rådgiverkoordinatoren samarbeider både med ledernettverk som etableres på tvers av forvaltningsnivåene, rådgiverkoordinator på fylkesnivå og rådgivernettverket i egen region. Prosjektdeltakelse er vedtatt i alle fire regionene. Formålet er å styrke ledersamarbeidet knyttet til rådgivere og overgangsarbeidet i den enkelte region. Det er gjennomført regionale møter med kommuneansvarlige, ledere og rådgivere knyttet til prosjektet. Det er gjennomført samlinger i regionene og en todagerssamling for rådgivere, OT og PPT. Videreutdanning i sosialpedagogisk rådgivning, 30 stp. v/ Høgskolen i Lillehammer avsluttet vår 2012 med 20 deltakere. Arbeidet videreføres i Folkehelse Det vises til «Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet». Det heter i 1 at fylkeskommunen skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen til det beste for dagens befolkning og fremtidig generasjon. Videre står det i 3 at fylkeskommunen skal fremme folkehelse og iverksette tiltak gjennom de ansvarsområder som fylkeskommunen er tillagt. Målet med folkehelsearbeidet i de videregående skolene er å øke trivselen og forhindre frafall. Fokus er på elevenes psykiske og fysiske helse, fysisk aktivitet, kosthold, rusmidler og viktigheten av et godt psykososialt miljø på skolene. Det jobbes med at lovens krav formaliseres ved at folkehelsearbeid tas inn i skolenes utviklingsplaner. Skolenes folkehelsegrupper vurderer å sette i gang relevante tiltak i egen organisasjon. 3 Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen ref. 3.5 i opplæringsloven. Fagopplæringen omfatter også lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet (Yrkesopplæringsnemnda). Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for fremtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. 66,5 prosent av søkerne med ungdomsrett ble formidlet i løpet av Det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder.

52 Sak 3/13 Etter at formidlingen i 2012 var sluttført, var 185 elever med ungdomsrett uten tilbud om læreplass. I perioden 15. august -15.september fikk alle søkere med ungdomsrett tilbud om alternativ opplæring i skole (Vg3). Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. Søkere som takker nei til tilbud om Vg3 blir 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se kap. 7). 30 søkere takket ja til tilbud om alternativt Vg3 i skole. 3.1 Lærekontrakter På telledatoen 1. november 2012 hadde Hedmark fylkeskommune totalt 1215 løpende lærekontrakter i eget fylke. Av disse var 80 «gjestelærlinger» det vil si ungdommer fra andre fylker. I tillegg hadde 315 ungdommer fra Hedmark lærekontrakt i andre fylker. I alt var 1450 hedmarkinger i lære på dette tidspunktet. Tallene viser en økning i antall hedmarkinger i lære sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I forhold til gjestelærlinger, så er antallet omtrent det samme, mens antall elever fra Hedmark som får lærekontrakt i andre fylker, har økt. Figur 18 Status lærlinger 1.november 2010, 2011 og 2012 Det er 34 godkjente opplæringskontor i Hedmark, hvor 11 har adresse i Hedmark. Andel lærekontrakter som er registrert i opplæringskontor er 69 prosent. Samarbeidet med opplæringskontorene er viktig for kvalitetsutviklingen av fagopplæringen. Det er klare fordeler for lærling og bedrift at de inngår som medlemsbedrift i et opplæringskontor. Enhet for videregående opplæring kommer til å samarbeide med opplæringskontorene og bransjene for at antall kontrakter i opplæringskontor skal øke i tiden framover. 3.2 Fagprøver Antall fagprøver avlagt i perioden var 874. Dette er en svak nedgang sammenlignet med 2010/11. Antall fagprøver for lærlinger er stabil, men det er en svak nedgang på antall praksiskandidater.

53 Sak 3/13 Figur 19 Fag- og svenneprøver til Praksiskandidater Det er et stort antall praksiskandidater som avlegger fagprøve i Hedmark. Av totalt 874 fagprøver er 381 praksiskandidater. Dette er voksne som etter opplæringslovens 3.5 (dokumentert praksis i faget) kan avlegge fagprøve. Totalt er det i regi av enhet for videregående opplæring gjennomført i overkant av 600 praksisvurderinger før praksiskandidatene kan meldes opp til fagprøve. Den største andelen praksiskandidater er innenfor helse og oppvekstfag (HS), der 187 praksiskandidater har avlagt fagprøve. Innenfor bygg og anleggsfagene har 70 praksiskandidater avlagt fagprøve. Resultatene på fagprøvene er gode. Det er en økende andel av kandidatene som får karakteren bestått meget godt. I tillegg har vi en nedgang fra 72 til bare 49 kandidater som ikke består første gangs fagprøve. De fleste av disse består når de avlegger fagprøve andre gang. 3.4 Prøvenemder Prøvenemndene har ansvar for planlegging og gjennomføring av de ca. 900 fagprøvene som avvikles årlig. Det er fylkeskommunen som innhenter forslag på medlemmer til nemndene fra partene i arbeidslivet. Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at nemnda har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Hedmark fylkeskommune har oppnevnt 70 nye prøvenemnder i 56 fag med 240 nemndsmedlemmer for perioden I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom fylkene for oppnevning og bruk av felles prøvenemnder. Det planlegges årlige kompetansehevingstiltak for nemndsmedlemmene for å utvikle vurderingsfaglig kompetanse. 3.5 Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Enhet for videregående opplæring har årlig rapportering og oppfølgingssamtaler med opplæringskontor og lærebedrifter som har lærlinger. Oppfølgingen viser at bedrifter og opplæringskontor har gode systemer for interne planer, dokumentasjon, halvårsprøver og halvårssamtaler. De bedriftene som har behov for å utvikle disse områdene får veiledning, eventuelt tilbud om instruktørkurs i regi av fylkeskommunen. Oppfølgingen viser at lærlingene trives godt, og antall hevinger av lærekontrakter er redusert i Resultatet på fag- /svenneprøvene viser at lærlingene har bra læringsutbytte.

54 Sak 3/ Samfunnskontrakten og styrking av formidlingen til læreplass i samarbeid med partene i arbeidslivet Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene skrev i april 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Samfunnskontrakten overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer. Et felles ansvar for partene i samfunnskontrakten er å bidra til 20 prosent økning i antall godkjente lærekontrakter fra utgangen av 2011 til Om lag halvparten av ungdomskullene søker seg til yrkesfag etter ungdomskolen, men for få går over i lære. For å sikre bedre gjennomføring i videregående opplæring er det en viktig målsetting at flere fullfører med fag- eller svennebrev. Partene ønsker også en økning i antallet voksne som tar fag- /svennebrev, og en økning i antall lærlinger som fullfører og består sin fagutdanning. Intensjonen i samfunnskontrakten innebærer en økning på 250 lærekontrakter i Hedmark i perioden Hedmark fylkeskommune har valgt å satse på flere tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette har gitt positive resultater. For å sikre at lærlingene og lærebedrifter inngår kontrakter, har enhet for videregående opplæring arbeidet for en tidligere formidling fram til godkjent lærekontrakt. Det er igangsatt prosjekter innenfor alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er spesielt arbeidet med faget Prosjekt til fordypning i skole og bedrift. Det har vist seg at dette samarbeidet skaper flere læreplasser og lærebedrifter, og bidrar til tidligere formidling. 3.7 Instruktørkurs Det var 268 deltakere på instruktørkurs i 2012, hvorav 129 deltok på Modul A - Grunnleggende innføring i fagopplæring. I tillegg er det gjennomført Modul A-kurs i samarbeid med opplæringskontorer og kommuner. For at lærebedriftene skal kunne oppfylle opplæringslovens krav, er det et ønske at alle faglige ledere og instruktører gjennomfører Modul A. Etterspørselen etter Modul B og C, som er et studium i veiledning, utviklet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, har økt. I 2012 er det avviklet fire kurs med totalt ca. 100 deltakere, og med venteliste. 3.8 Internasjonalt servicekontor Internasjonalt servicekontor for Hedmark og Oppland (IS) er underlagt de to fylkenes avdelinger for videregående opplæring. Kontoret legger til rette for 14 ukers lærlingeopphold i Europa, foruten besøk av veileder/faglig leder mens lærlingen er ute. I tillegg tilbyr kontoret språkkurs for ansatte innen fagopplæring. Det reiste totalt 56 lærlinger og 15 veiledere til ulike europeiske land gjennom IS i Antall språkkursdeltakere var åtte. Internasjonalt servicekontor gjennomførte i 2012 besøksreiser til samarbeidspartnere og lærlinger ved alle destinasjonene. Dessuten deltok kontorets ansatte på tre samlinger i nettverksprosjekter under Leonardo da Vinci. Tema for det ene prosjektet var inkludering av ungdom med spesielle behov i mobilitetsprosjekter. Dette prosjektet ble avsluttet høsten 2012.

55 Sak 3/ Oppsummering fag- og yrkesopplæring Hedmark har det siste året en økning i antall lærlinger og antall løpende lærekontrakter. Bruk av insentiver for å styrke fag- og yrkesopplæringen er videreført fra de tre siste årene, og har ført til flere lærebedrifter og tidligere formidling. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder resultatet på avlagte fagprøver. Dette gjelder både lærlinger og praksiskandidater. Andel fagprøver som får beste resultat bestått meget godt har økt til 27 prosent. Antall hevinger av lærekontrakter er redusert, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Årlig rapportering fra lærebedriftene er gjennomført, og de som ønsket det har fått oppfølging fra videregående opplæring. Det er gitt tilbud om instruktørkurs for faglig ledere og veiledere i bedriftene, og det er gjennomført kompetansehevingstiltak for 240 prøvenemndsmedlemmer for å sikre at de har en vurderingsfaglig kompetanse. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til formidling av søkere med ungdomsrett. Bare 66,5 prosent (436) av søkerne fikk lærekontrakt i Det er behov for å sette i gang ytterligere tiltak for å styrke overgangen Vg2 yrkesfag til læreplass. For å øke gjennomføringen innen yrkesfaglige utdanningsprogram må andel søkere økes, og flere må få tilbud om læreplass i bedrift. 4 Voksenopplæring skoleåret 2011/2012 Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Rett til videregående opplæring for voksne reguleres av opplæringsloven 4A-3. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole, kan etter søknad ha rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. De fire regionale sentrene for voksnes læring, samt fylkesdekkende senter for nettundervisning, har siden åpningen i mai 2011 hatt ansvar for mottak og behandling av søknader om veiledning, realkompetansevurdering og opplæring for voksne. De regionale sentrene har også koordinert realkompetansevurdering og voksenopplæring i egen region. En del av opplæringen for voksne har hatt avvikende oppstartstidspunkt og opplæringslengde i forhold til ordinært skoleår. Opplæringen har foregått både som ordinær klasseromsundervisning, som samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Noen voksne har fått opplæring på egen arbeidsplass, hvor opplæringen har skjedd i samarbeid med arbeidsgiver. I løpet av skoleåret 2011/2012 har Hedmark fylkeskommune finansiert, og gjennomført opplæring av ca. 500 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. Hedmark fylkeskommune har i tillegg betalt for videregående opplæring av ca. 50 voksne hos andre aktører, deriblant Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS (GIV), studieforbund og andre fylkeskommuner. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 500 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. Dette er blant annet opplæring som er gjennomført etter forespørsel fra forsvaret, opplæringskontor og annet lokalt næringsliv. En del av dette er kortere kurs. I tillegg har 65 voksne (25 år og eldre) etter søknad blitt tatt inn som elever i det ordinære elevinntaket. 396 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden

56 Sak 3/13 I perioden ble 334 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. I januar 2012 ble prosjektet «Forsøk med opplæring på arbeidsplassen» startet ved Senter for voksens læring i Hamarregionen. Forsøket har en varighet fram til og med våren Prosjektet er igangsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og har som mål å utvikle og prøve ut nye opplæringsmodeller for personell innen helsearbeider- og barne- og ungdomsarbeiderfagene. Deltagere i prosjektet er ansatte uten formell helsefaglig kompetanse i kommunene i Hamarregionen. Det er stor pågang av voksne som ønsker karriereveiledning og videregående opplæring, og det har vært en økning i etterspørselen etter at sentrene ble etablert. Det er en utfordring å klare å tilby veiledning og opplæring raskt nok i henhold til de voksnes ønsker, så lenge den økonomiske rammen er uendret. 5 Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringslovens 13-3, fjerde ledd fastsetter fylkeskommunens ansvar for å gi videregående opplæring til innsatte. Fylkeskommunen har også ansvaret for å gi grunnskoleopplæring til innsatte som har rettigheter til det og som vil ha slik opplæring under soning. Det er Fylkesmannen i Hordaland som på vegne av Staten forvalter ressursene til opplæring innenfor kriminalomsorgen. Hedmark fylkeskommune overfører tildelingen i helhet til hhv. Skarnes og Storhamar videregående skoler som ivaretar fylkeskommunens forpliktelser på dette feltet. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. I tillegg tilbys opplæring i oppfølgingsklasse. Budsjettet utgjorde kr. 15,6 millioner i I 2012 la Kriminalomsorgen ned avdeling for lavere sikkerhet på Hamar. Fylkeskommunen har fått beholde midlene til opplæring, som fordeles på de andre avdelingene. 6 Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse 13-2 og 13-3a i opplæringsloven fastsetter fylkeskommunens ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og rus/psykiatri. Ansvaret gjelder videregående opplæring og grunnskoleopplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommunene der det er aktuelt. I 2012 er det gjennomført forhandlinger om nye samarbeidsavtaler på dette området. Innholdsmessig har avtalene blitt spisset for å tydeliggjøre fylkeskommunens ansvar for og individets rettigheter jf. opplæringsloven. Kunnskapsdepartementet viste interesse for arbeidet og fylkeskommunen deltok i flere møter med departementet for å belyse arbeidet som pågikk. I disse møtene deltok representanter fra institusjonsmiljøene. Kunnskapsdepartementet tildelte friske midler for skoleåret 2012/13 for å ivareta tidligere aktivitet på området. Disse midlene skal finansiere aktivitet som ligger utenfor fylkeskommunens lovpålagte ansvar på området. Departementet har gitt løfte om å arbeide med finansiering av en permanent ordning fra og med august Oppfølgingstjenesten Fylkestinget har gjort vedtak om å redusere frafallet fra videregående opplæring i Hedmark til under landsgjennomsnittet. Frafall fra utdanningssystemet beskriver andelen av ungdom som ikke er i videregående opplæring, og inkluderer både de som aldri har begynt og de som faller fra underveis. Forskrift til opplæringsloven sier at fylkeskommunen skal sørge for at all ungdom som

57 Sak 3/13 har rett til videregående opplæring, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse via Oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten skal formidle tilbud fra fylkets videregående skoler. Tiltak som er satt i gang for å få ungdom tilbake til opplæring er «Vår skole» ved Skarnes, Vår skole «Grønn linje» ved Solør og Vår skole «Ungdom i farta» ved Storhamar videregående skoler. Noen skoler har skoleog arbeidsforberedende kurs (SAK) som gir ungdom muligheten til å gå inn i opplæring i løpet av skoleåret, hvis det er ledig kapasitet. NAV er også en viktig samarbeidspartner for å skaffe ungdom et tilbud. På slutten av skoleåret er det blitt planlagt et nytt tilbud «Finn din vei» - som er tiltenkt ungdom i OTs målgruppe. Ulike videregående skoler vil bli spurt om å videreutvikle tilbudet. Tabell 8 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste fire årene. Antall ungdommer i OTs målgruppe som er tilbake i videregående opplæring, har steget og antall ungdommer som skaffet seg arbeid, har sunket. Dette kan ha sammenheng med at det stadig blir vanskeligere å få arbeid uten formelle kvalifikasjoner. Diverse aktivitet beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i gruppen har sunket det siste året. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har steget det siste året, men er markert lavere sett i et fireårsperspektiv. Antall ungdom som har fått tilbud i samarbeid med NAV, har sunket sammenlignet med forrige skoleår. Ungdommer på tiltak via NAV er en relativt sammensatt gruppe. Antall ungdom som står uten aktivitet og ungdom som har tilbud via NAV, består ved skoleårets slutt våren 2012 av 510 ungdommer. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden, og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt.

58 Sak 3/13 Figur 20 Diagrammet viser prosentandelen av årsakene til at ungdom er i kontakt med OT. I løpet av skoleåret 2011/12 var Oppfølgingstjenesten i kontakt med 1770 ungdommer. Dette er en nedgang på 44 ungdommer, sammenlignet med forrige skoleår. Det er ulike årsaker til at ungdom blir kontaktet av oppfølgingstjenesten. Den største gruppen (50 prosent) som kommer i kontakt med oppfølgingstjenesten i løpet av ett skoleår, er de som ikke sender inn søknad til enhet for videregående opplæring. De aller fleste elever på ungdomsskolen søker om plass i videregående skole. Dette innebærer at majoriteten som ikke søker er over 16 år. Hvert skoleår er det ca. 450 ungdommer som takker nei til den opplæringsplassen de får tildelt. Antall opplæringsavbrudd i løpet av skoleåret har holdt seg forholdsvis stabilt sammenlignet med foregående år. De fleste avbrudd skjer det første året i videregående skole, og det er flest avbrudd på yrkesforberedende utdanningsprogram. De nye nasjonale indeksene i prosjektet Ny GIV, gjør at fokus bl.a. er satt på denne gruppen. Alle skoler skal nå tilby avslutningssamtale med eleven og veileder i oppfølgingstjenesten, før et eventuelt avbrudd i opplæringen finner sted. Etter avbrudd i opplæringen, får alle ungdommer en oppfølgingsplan. Denne planen har oppfølgingstjenesten ansvar for. For å øke gjennomføringen ytterligere i Hedmark må det både jobbes mer med overganger og med å få ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe tilbake til videregående opplæring. Fylkesrådet mener det er viktig å ha fokus på alle overganger i det videregående opplæringsløpet. Det nasjonale prosjektet Ny GIV tar denne utfordringen på alvor. Eksisterende prosjekter som Vår skole, der målet er å motivere, veilede og planlegge neste trinn i opplæringsløpet, blir viktig å videreutvikle. Samarbeid med NAV og eventuelt andre eksterne partnere blir også viktig i denne prosessen videre.