Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 13/17 17/540 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/ /17 17/627 FoUi strategi Hedmark og Oppland /17 17/697 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding /17 17/774 Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding /17 17/275 Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett 18/17 16/18317 Disen kulturveksttun - Tilskudd for å reduserer stiftelsens gjeld 19/17 17/305 Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattsruktur ved de seks bomstasjonene 20/17 17/306 Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattstruktur ved bomstasjonene

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/540-2 Saksbehandler: Arild Lishagen Myhre SAK 13/17 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2015/2016 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. Ambisjonen om at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående skole innen 5 år står fast. 2. Hedmarks videregående skoler skal være aktive samfunnsaktører og -utviklere i sine områder. Fylkesrådet må sikre godt samarbeid mellom videregående opplæring og næringslivet. Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at videregående opplæring i Hedmark og sikrer næringslivet den kompetansen næringslivet etterspør. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet videreføre det helhetlige arbeidet med overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. 4. Fylkestinget merker seg at Hedmark ligger jevnt litt over nasjonalt snitt når det gjelder skolebidragsindikatorer. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å skape tydelige forventninger til skolenes bidrag til elevenes læring. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 13/17 Saksutredning Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Virksomhetsdata Skoleåret 2015/16 var det 6900 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene, men siden skoleåret 2013/14 har det vært en nedgang på 71 elever. I Hedmark fikk 90,7 prosent av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 6,3 prosent av elevene gjorde omvalg til skolestart høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og vi ser en god utviklingstrend de siste årene. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2016 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2010, og gir status for disse ved utgangen av skoleåret 2015/16. Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 70,6 prosent. Sammenlignet med nasjonalt snitt på 72,5 prosent har Hedmark stagnert litt. Andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring er dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn for 2009-kullet.. Når en ser på andelen som fullførte og bestod videregående opplæring på normert tid har Hedmark fylkeskommune en bedre utvikling og flere elever som fullførte og bestod enn det nasjonale snittet. Hedmark hadde en økning på 4,4 prosentpoeng for elever som fullførte og bestod på normert tid sammenlignet med forrige år, mens det nasjonalt var en økning på 2,5 prosentpoeng. Det er dermed totalt sett ikke et dårlig resultat for Hedmark, men det var knyttet større forventninger til gjennomstrømning for 2010-kullet. Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom en justerer for grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her er det en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram og elever i påbygg fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at

5 Sak 13/17 fylkeskommunens sentralt initierte tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng i og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavest i landet når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er store forskjeller mellom kommunene. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolekarakterer enn i de andre fylkene. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Senter for Økonomisk forskning(søf) har i sin rapport om skolekvalitet i videregående opplæring utarbeidet skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Indikatoren måler skolens bidrag utover kunnskapsgrunnlaget elevene har med seg inn i videregående opplæring. I beregningen av skolekvalitet er det tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene når det gjelder blant annet karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn. Hedmark fylkeskommune ligger på de fleste indikatorene i SØF-rapporten litt over nasjonalt snitt. Skoleåret 2015/16 hadde vi en nedgang i gjennomsnittlig elevfraværsdager på 0,7 dager i Hedmark. Det er en større nedgang enn året før, men likevel ikke stort nok til å komme ned på nasjonalt snitt. Utviklingen over år er likevel positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en nedgang fra 12,9 dager i 2014/15 til 11,5 dager i 2015/16. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. På gruppenivå skoleåret 2015/16 i Hedmark, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet. Samtidig har jenter på studieforberedende utdanningsprogram det laveste fraværet. Andelen elever som slutter har gått opp fra 3,7 prosent i 2014/15 til 3,8 prosent i 2015/16. Dette utgjør 258 elever. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet. Økningen i andelen sluttere i Hedmark er relativt sett lav, men sett over flere år er det en negativ utvikling. Tilsvarende har landet en positiv utvikling fra 3,9 prosent til 3,6 prosent. Læringsresultater Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16. Særlig peker matematikk på studieforberedende seg ut med et forholdsvis høyt gjennomsnitt sammenlignet med forrige år og nasjonalt snitt. Indikatorene er et godt verktøy på skole- og klassenivå for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Læringsmiljø i Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

6 Sak 13/17 Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2015 viste at i gjennomsnitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Dersom en ser på forskjeller mellom kjønn og utdanningsprogram er det større variasjoner, også mellom skoler. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn jenter og elever på studieforberedende utdanningsprogram. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde med lærernes vurderingspraksis. Svarene til jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. Sammenlignet med 2014 er det en positiv utvikling i læringskulturen i Hedmark. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mer støtte hjemmefra enn i undersøkelsen fra Av elevene i Hedmark som svarte på Elevundersøkelsen 2014 opplevde 2,4 prosent mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Spesialundervisning Skoleåret 2015/16 var det en liten økning i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark og disse utgjør nå 3,7 % av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. Reduksjonen de siste årene holder seg stabil i tråd med nasjonal målsetting om at antall enkeltvedtak om spesialundervisningen i grunnopplæringen skal ned. I 2015 var det 529 søkere til inntak etter individuell vurdering, en nedgang fra 578 året før. Etter at den nye forskriften om hvem som kan søke inntak etter individuell vurdering kom i 2013, er antallet redusert med over 20 prosent. Dette er en gledelig utvikling, siden Hedmark over tid har hatt en høyere andel enn nasjonalt snitt. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. Skoleåret 2015/16 var 1459 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2014/15. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. De to viktigste årsakene til at ungdom kommer i kontakt med OT er at de enten ikke har søkt om opplæring eller at de har takket nei til den opplæringen de er tilbudt. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, er redusert fra 212 til 156 sammenlignet med forrige skoleår. Fag- og yrkesopplæringen Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tett samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Formidlingen av søkere til lærekontrakt foregår tidligere i året. Dette fører til at flere får lærekontrakt. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom

7 Sak 13/17 videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2015/16 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 570 personer i tilbud spesielt organisert for voksne på videregående skoles nivå. 444 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 150 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylke sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Fagskole Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Skoleåret var det 294 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. Av disse gikk 92 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i Hedmark. Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Arbeids- og næringslivet står overfor en omstilling som vil gå raskere enn tidligere. Økt bruk av digitalisering og robotisering vil føre til bortfall av mange jobber. Evne til kompetansebasert omstilling og nyskaping vil bli helt avgjørende for økt produktivitet og konkurransekraft i arbeids- og næringslivet. Det må omfatte både akademisk dybdekompetanse og bred yrkeskompetanse. Sammen med eksterne samarbeidspartnere leder fylkeskommunen arbeidet med å lage en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling som vil legges fram for fylkestinget til behandling i desember Planen vil være et verktøy for å utvikle en kompetansepolitikk som vil styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Vurdering og konklusjon Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2015/16 for videregående opplæring i Hedmark. Her presenteres resultater og tilhørende analyser for skoleåret. Dette er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Hedmark fylkeskommune. De siste resultatene for gjennomstrømning gjelder 2010-kullet, og viser en gjennomstrømning på 70,6 prosent i videregående opplæring i Hedmark. Dette er en svak nedgang på 0,2 prosent fra 2009-kullet. Det nasjonale nivået øker i samme periode fra 70,6 til 72,5 prosent. Andelen elever som fullfører og består på normert tid i Hedmark går betraktelig opp og er således meget positivt. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Elever som tar påbygg har i skoleåret 2015/16 også bidratt kraftig til at andelen elever som totalt fullfører og består skoleåret øker. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke er høyere enn tidligere. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater, særlig for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Målsettingen om å være på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder andel fullført og bestått etter fem år er ikke nådd da landsgjennomsnittet økte til 72,5 %. Resultatet for Hedmark fylkeskommune er slik sett ikke godt nok. Likevel er det verdt å se resultatene i lys av elevenes grunnskolepoeng ved inngangen til videregående opplæring. Dette sier noe om at skolebidraget i Hedmark fylkeskommune er godt. Utviklingen totalt sett i Hedmark fylke er oppløftende.

8 Sak 13/17 Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også statistisk sett en stor rolle. Samtidig viser forskning at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen. Elevfraværet har gått ned, men at det fortsatt er på et for høyt nivå. Det er en positiv utvikling over år som tyder på at skolene har mange gode tiltak, som bør videreføres og videreutvikles. Målet om økt tilstedeværelse vil fortsatt ha et særlig sterkt fokus, selv om det innføres nye fraværsgrenser i videregående skole fra skoleåret 2016/17. Karakterutvikling og resultater på eksamen for skoleåret 2015/16 fremstår som relativt normalt sammenliknet med tidligere år og resultater nasjonalt. Oppsummert viser resultatene en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, spesielt for matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Elevenes læringsmiljø er en viktig faktor å øke læringsutbytte og gjennomføring. Elevundersøkelsen 2015 viser at det i gjennomsnitt ikke var store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Det er imidlertid stadig utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer.

9 Sak 13/17 Innhold Sammendrag Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring per skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Læringsmiljø Støtte fra lærerne Mobbing og krenkelser Forventninger og støtte hjemmefra Vurdering og læring Spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver Overganger Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Internasjonalt servicekontor Voksenopplæring skoleåret 2015/ Opplæring innen kriminalomsorgen... 38

10 Sak 13/17 6 Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Fagskole Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Vurdering og konklusjon Referanser... 42

11 Sak 13/17 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2016, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områder: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2015/16 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål.

12 Sak 13/17 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2). I tillegg gjennomføres ytterligere en styrings- og utviklingsdialog (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp skolens halvårlige resultater og økonomi. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. Skolenes analyseverktøy PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil), gir rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører ledelsen for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men er i hovedsak informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg.

13 Sak 13/17 Videregående skoler 1.4 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2015/16 og de to foregående år. Utdanningsdirektoratet har revidert tallet på elever og skoler. Hovedforskjellen fra tidligere er at kandidater som er registrert med opplæring spesielt for voksne er holdt utenfor statistikken. Dette medfører at tidligere publiserte tall ikke er sammenlignbare med statistikken som presenteres i Tabell 1. I tillegg har Utdanningsdirektoratet endret sin dataregisterordning og dermed ikke publisert tall for undervisningspersonale for Dette medfører at en del tidligere indikatorer ikke er tatt med i årets tilstandsrapport. 2013/ / /16 Antall elever Antall lærere Antall årsverk lederstillinger Antall årsverk andre ansatte Tabell 1 Antall elever og lærere ved videregående skoler i Hedmark(Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger). Når det gjelder antallet elever som er tatt ut av statistikken til Utdanningsdirektoratet vises det til punkt 4. Voksenopplæring skoleåret 2015/16 i rapporten Antall elever I skoleåret 2015/16 var elevtallet 6900 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Elevtallet i videregående opplæring i Hedmark har vært relativt stabilt, men det er en merkbar nedgang de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. I tillegg er det etablert nye private skoler som sammen med elevtallsprognoser innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg 90,7 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av skolested og utdanningsprogram ved inntaket i Dette er 1,5 prosentpoeng mer enn ved inntaket i Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Søkerkullet til Vg1 økte med 41 sammenlignet med forrige år, og økningen skyldes flere elever som søker seg til studieforberedende utdanningsprogram. Økningen skyldes kanskje også opprettelsen av IB-linje og de to treårige modellene med alternativ fag- og timefordeling som gir studiekompetanse innenfor Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel. Innenfor Idrett er det en nedgang på 20 søkere. Videre viser søkertallene fortsatt nedgang på Design og håndverk, mens det er en økning på Bygg- og anleggsteknikk. Innenfor Service og samferdsel og Restaurant- og matfag har antall søkere fortsatt å synke, og er nå på henholdsvis 80 og 72 søkere. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. 6,3 prosent av elevene på Vg1 og Vg2 skoleåret 2015/16 gjorde omvalg på sitt utdanningsprogram til skolestart høsten Dette er en nedgang fra forrige år og andelen omvalg som fortsetter å gå ned er med på å forsterke den gode utviklingstrenden de siste årene (se Tabell 2).

14 Sak 13/17 Skoleår 2009/ / / / / / /16 Andel elever som gjorde omvalg 9,3 8,4 8,4 7,6 7,2 6,7 6,3 Antall Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg (Kilde: VGO). Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig en ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Ressursbruk Utdanningsdirektoratet har ikke publisert tall for antall årsverk pr elev grunnet overgang til ny datakilde. Dette betyr at det fra og med 2015 vil være en endring i tidsserien og eventuelle nye publikasjoner vil ikke være sammenlignbare med tidligere tall. Det er foreløpig ikke kjent når de nye tallene publiseres. Utdanningsdirektoratet publiserer likevel en del fakta rundt ressurser i videregående opplæring. Det er store forskjeller i ressursbruk mellom fylkeskommunene når det gjelder videregående opplæring. Gjennomsnittet for det billigste utdanningsprogrammet, studiespesialisering, er kroner per elev, mens det dyreste, naturbruk, er nærmere kroner pr elev (Utdanningsdirektoratet 2016). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter per elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Hedmark har en bred og desentralisert tilbudsstruktur, noe som gir litt mindre gruppestørrelse. Fylket har også en noe høyere andel av driftsutgiftene som går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, samt høyere kostnader til skolebygg. I tillegg har Hedmark en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det foretas en utgiftsutjevning i inntektssystemet til fylkeskommunene, for å sikre at fylkeskommunene i størst mulig grad skal ha like muligheter for å tilby et likeverdig tjenestetilbud innen ulike tjenesteområder, herunder videregående opplæring. Denne utgiftsutjevningen baseres på et beregnet utgiftsbehov for den enkelte fylkeskommune, og ikke fylkeskommunens faktiske utgifter. Utgiftsbehovet beregnes ved hjelp av en kostnadsnøkkel, og innenfor videregående opplæring er det tre kriterier som påvirker utgiftsbehovet, og som fylkeskommunene selv i liten grad kan påvirke. Det er andel innbyggere år, andel søkere til høykostnadsutdanningsprogrammer og gjennomsnittlig reiseavstand. Utgiftsbehovet for Hedmark antas ut fra disse kriteriene å ligge 4,22 prosent høyere enn landsgjennomsnittet pr. innbygger. Dette medfører at Hedmark har ufrivillige kostnadsulemper som tilsier at vi ut fra vårt utgiftsbehov vil ligge høyere enn landsgjennomsnittet på kostnader. Sammenlignet med landsgjennomsnittet viser regnskapstallene for Hedmark med disse nevnte forutsetningene at det for 2015 ble brukt 239 kroner mindre pr. innbygger på videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. 1.5 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I Fylkesrådets samarbeidserklæring er målet at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring(i henhold til definisjonen av gjennomstrømning på systemnivå se under). Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring.

15 Sak 13/17 Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2016 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2010, og gir status for disse i Figur 2 viser at Hedmark i 2015 hadde en gjennomstrømning på 70,6 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonalt snitt på 72,5 prosent har Hedmark stagnert litt. Andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring er dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn for 2009-kullet. Når en ser på andelen som fullførte og bestod videregående opplæring på normert tid har Hedmark fylkeskommune en bedre utvikling og flere elever som fullførte og bestod enn det nasjonale snittet. Hedmark hadde en økning på 4,4 prosentpoeng for elever som fullførte og bestod på normert tid sammenlignet med forrige år, mens det nasjonalt var en økning på 2,5 prosentpoeng. Det er dermed totalt sett ikke et dårlig resultat for Hedmark, men det var knyttet større forventninger til gjennomstrømning for 2010-kullet. Figur 2 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). Det er særlig utdanningsprogrammene Restaurant- og matfag sammen med Teknikk og industriell produksjon som presterer lavere enn det nasjonale snittet. I Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Helse- og oppvekstfag og Idrettsfag har Hedmark fylkeskommune bedre resultat enn det nasjonale snittet. Dersom vi måler hvor mange som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 10 år, øker andelen nasjonalt som fullfører med 9,1 prosentpoeng. I Hedmark øker den samme andelen med 9,7 prosentpoeng. Det er imidlertid stor variasjon mellom fylkene, fra 7,3 til 14,9 prosentpoeng (Utdanningsdirektoratet 2016). Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 3 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2007-, 2008-, og 2010-kullet slått sammen.

16 Sak 13/17 Figur 3. Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2007 til 2010 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). På gruppenivå ser vi relativt store forskjeller på utdanningsprogram og kjønn når det gjelder gjennomstrømning (se Figur 4). Gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått. Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall

17 Sak 13/17 grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2010-kullet i Hedmark er 51,4 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,1 prosent. Inntaksstatistikk de siste årene viser imidlertid at andel elever som tar studieforberedende utdanningsprogram er økende. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Både nasjonalt og i Hedmark er det færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall på nasjonalt nivå (SSB) viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng er det noen marginale forskjeller i andelen som fullfører og består. Gutter med lave grunnskolepoeng klarer seg marginalt bedre enn jenter. Når en ser på elever med høyere grunnskolepoeng er det jentene som klarer seg bedre. Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i Gjennomføring per skoleår Tallene for gjennomføring per skoleår hentes fra analyseverktøyet PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå, og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogen. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring per skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring per skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 5 viser gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark de fem siste årene. Figur 5 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2015/16 (Kilde: PULS/VGO).

18 Sak 13/17 Gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2015/16 er på 83,4 prosent. Dette er en økning på 1,1 prosentpoeng fra skoleåret 2014/15, og er det beste årsresultatet for denne indikatoren som er målt. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. Tallene for 2015/16 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 6. I Figur 4 så vi at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en nedgang i andelen fullført og bestått etter fem år. Figur 6 viser at det for skoleåret 2015/2016 likevel ikke var stor forskjell på andel gutter som fullførte og besto på studieforberedende sammenlignet med yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette til tross for at guttene på studieforberedende i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere karaktersnitt fra grunnskolen. Stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret, til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg nevneverdig og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen (Kilde PULS). Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det gjelder jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er det også en positiv utvikling, men noe lavere enn for gutter. Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren. Dette resultatet var lavt i 2014/15, mens det for 2015/16 er en fremgang både for gutter og jenter. Særlig er det gutter som har en markant positiv fremgang på over 4 prosentpoeng. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/14. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med en lav inntakspoengsum, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg2. Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2015/16. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: PULS) Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig læringsutbytte i videregående opplæring, også når det gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 7 gir en oversikt over andel elever som sluttet de fire siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført per skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken.

19 Sak 13/17 Figur 7 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 (Kilde: PULS). Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret var 255 elever i 2014/15 og 258 i 2015/16. Andelen elever som slutter har dermed gått ytterligere opp fra 3,7 prosent til 3,8 prosent. Nasjonalt har andelen elever som slutter gått ned fra 3,9 prosent til 3,6 prosent i samme periode. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram eller begynne i lære, telles ikke med i denne statistikken. Det er flest elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet, og det er ingen nevneverdige forskjeller mellom antall gutter og jenter som slutter (Kilde Hjernen & Hjertet). Økningen i andelen sluttere i Hedmark er relativt sett lav, men sett over flere år er det en negativ utvikling. Tilsvarende har landet en positiv utvikling Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. Figur 8 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager per elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14 dagers fravær til 7,4 prosent. Figur 8 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 (Kilde: PULS). Figur 8 viser at det var en nedgang i gjennomsnittlig fravær blant elevene i Hedmark fra 14,7 dager til 14 dager. Det er en større nedgang enn året før, men likevel ikke stort nok til å komme ned på nasjonalt snitt. Utviklingen over år er likevel positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en nedgang fra 12,9 dager i 2014/15 til 11,5 dager i 2015/16. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken mellom fraværsføringen i Hedmark og landet for øvrig. Til tross for det vurderes differansen på denne indikatoren mellom det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Hedmark som stort. Ser vi på gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2015/16, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet. Samtidig har jenter på studieforberedende utdanningsprogram det laveste fraværet.

20 Sak 13/17 Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i styrings- og utviklingsdialoger med skolene. Samtidig er det for neste skoleår innført nye fraværsgrenser som forventes å redusere elevfraværet betraktelig. Dette betyr ikke at skolene skal redusere omfanget av tiltak for å øke elevers nærvær ved skolen og undervisningssituasjoner Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport om frafall i videregående opplæring som ble publisert i april Denne beskriver, i tråd med tidligere forskning, særlig fire forhold som forklarer frafall og manglende gjennomføring: Elevens kunnskapsbakgrunn (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen), elevenes bakgrunn (sosiale faktorer), elevenes engasjement med skole og utdanning og konteksten utdanningen foregår i (geografi og utdanningsprogram). Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Rapporten til Kunnskapssenter for utdanning sier også noe om tiltak og effekten av tiltak for å forebygge frafall og manglende gjennomføring. Den beskriver særlig fem tiltakskategorier som er utprøvd i Norge og andre nordiske land: 1. Tiltak som retter seg mot rådgivning og karriereveiledning 2. Innslag av praksis i yrkesutdanninger 3. Alternative opplæringsløp for ungdom som er i faresonen og trenger spesiell oppfølging 4. Omfattende reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006, og intervensjonspakker 5. Kompetansehevning for lærere og andre aktører med tilknytning til skolen Kort oppsummert konkluderes det med at ingen tiltakskategorier fremstår som klart bedre enn andre, men at innsatsen som legges i å implementere tiltak og oppfølging av disse har stor betydning for effekten. Implementeringskvalitet betyr altså mer enn tiltakskategorien. Dette sier noe om hvordan skolens ledelse og skolen som organisasjon jobber systematisk, har stor betydning for å heve gjennomføringsgraden og minske frafallet i videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 9 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2015/16 er lavt sammenliknet med andre fylker. Gjennomsnittet for Hedmark ligger 0,8 grunnskolepoeng under nasjonalt snitt. Dette er det samme som forrige år og grunnskolepoeng i Hedmark har vært stabilt lavt over flere år.

21 Sak 13/17 Figur 9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2015/16, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). Akershus, Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus ligger også øverst på fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Figur 10 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,4 til 40,4 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt gjennomsnitt økte også med 0,4 poeng fra 40,8 til 41,2 poeng. Fra og med skoleåret ble standpunktkarakteren i valgfag med i beregningen av grunnskolepoeng. Dette har medført at grunnskolepoengene har økt. I Hedmark er det størst økning i grunnskolepoeng for gutter, men det er fremdeles stor forskjell mellom kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2015/16 hadde 19 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 20 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 8 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 12 prosent mellom 30 og 35 (Kilde Hjernen & Hjertet). Figur 10 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2009/10 til 2015/16 (Kilde: Skoleporten).

22 Sak 13/17 Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Figur 11 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. Figur 11 Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2015/16 (Kilde: Skoleporten) Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 12 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. En ser også at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 33 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med

23 Sak 13/17 høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 4,2 prosentpoeng i Hedmark. Figur 12 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Statistikken indikerer at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning sammenlignet med nasjonalt snitt. Figur 13 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Figur 13 viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Elever i denne gruppen, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de fleste andre fylkene. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2016 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 31,4 grunnskolepoeng, mens nasjonalt

24 Sak 13/17 snitt for gutter var 32,8 grunnskolepoeng. Gutter fra Hedmark ligger i denne sammenhengen lavere enn landet, men har løftet seg sammenlignet med tidligere år. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 36,7 grunnskolepoeng i Hedmark og tilsvarende 36,8 grunnskolepoeng i landet. I Hedmark synes altså både det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og det å være gutt, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de andre fylkene. Nordahl (2007) identifiserer to sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte i tillegg til foreldrenes utdanningsnivå; foreldrestøtte og samarbeid skole og hjem. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning(utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Gjennomsnittlig karakternivå er ikke et godt mål på skolenes bidrag til elevenes læring nettopp fordi faktorer som sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater. Forskjellene mellom skoler blir stort sett mindre når vi tar hensyn til forskjeller i elevsammensetningen. Det er likevel slik at skoler hvor elevene i gjennomsnitt oppnår gode karakterer, også tenderer til å ha gode resultater dersom en justerer for elevsammensetningen (Kunnskapsdepartementet 2014). Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring. Senter for Økonomisk forskning(søf) har i sin rapport om skolekvalitet i videregående opplæring utarbeidet skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Indikatoren måler skolens bidrag utover kunnskapsgrunnlaget elevene har med seg inn i videregående opplæring. I beregningen av skolekvalitet er det tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene når det gjelder blant annet karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn. Rapporten sier blant annet at det ikke er noen systematisk sammenheng mellom skolestørrelse og skolekvalitet. Det er imidlertid noen kvalitetsforskjeller mellom rendyrkede studieforberedende eller yrkesfaglige skoler og skoler hvor en har flere utdanningsprogram. Rapporten peker på at skoler med enten kun studieforberedende program eller kun yrkesrettede program i gjennomsnitt gjør det bedre enn skoler der om lag like mange elever starter på yrkesfaglige og studieforberedende program. Det er også verdt å merke seg at skoler med høy kvalitet, er gode skoler for alle elever uansett faglig nivå. Hedmark fylkeskommune ligger på de fleste indikatorene i SØF-rapporten litt over nasjonalt snitt. Dette er med på å bekrefte den gode utviklingen i de videregående skolene i Hedmark de siste årene. Det legges opp til en videreutvikling av arbeidet som er gjort med skolebidragsindikatorene i SØF-rapporten. Den nye rapport vil tas med i kvalitetsarbeidet i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark.

25 Sak 13/ Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Et ledd i utviklingen av en lærende organisasjon og arbeidet med å øke elevens læringsutbytte er styringsog utviklingsdialogen med den enkelte skole. Alle skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. I denne beskriver skolene måltall for sitt ambisjonsnivå og beskriver sine planlagte og pågående tiltak. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene sin egen årsmelding, basert på en felles mal, hvor de analyserer resultatene for ulike indikatorer. Årsmeldingen og utviklingsplanen danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen. I denne styrings- og utviklingsdialogen blir alle skolens resultater, jf. utviklingsplan og årsmelding, gjennomgått og diskutert med skolens ledelse, elevråd og tillitsvalgte. Styrings- og utviklingsdialogen sikrer ledelsen av videregående opplæring sin nærhet til skolenes resultater og tiltak, samtidig som den inviterer skolene til selv å analysere og reflektere over egen virksomhet. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene viser en stadig økende grad av kunnskap om egen virksomhet gjennom sine analyser i årsmeldinger og utviklingsplaner. De siste tiårene har læringsforskning utviklet et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan elever lærer i skolen. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til læring, og denne kunnskapen har dermed betydning for hvordan skolene og den enkelte lærer tilrettelegger opplæringen og læringsmiljøet. NOU 2014, Elevenes læring i fremtidens skole, har listet opp en del betingelser som bidrar til læring: - Elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser - Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid - Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger - Elevene får utfordringer som gjør at de kan strekke seg - Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer - Elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring - Elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen - Lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære, den enkelte elev og elevgruppe Endringsprosesser som bygger på kunnskap om nåværende situasjon, har bedre forutsetninger for å lykkes enn prosesser som ikke er tilpasset dagens praksis(fremtidens skole, NOU2015: 8). Alle valg av tiltak og gjennomføringen av tiltakene bør bygge på et relevant kunnskapsgrunnlag. Gode skoler, som bl.a. lykkes med å redusere betydningen av elevenes sosial bakgrunn og kjønn, fokuserer på skole og læring som helhet og kjennetegnes av høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø (Backe-Hansen 2014, Nordahl m.fl. 2011). Noe av det viktigste skolen kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet 2015b). Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Hedmark fylkeskommune har i tråd med forskningsbasert kunnskap prioritert tiltak som har som mål å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen for alle elevene.

26 Sak 13/17 Forventningsindikator Fylkessjefen for videregående opplæring har utarbeidet en forventningsindikator for å heve kvaliteten i styrings- og utviklingsdialogen, med mål om å øke læringsutbyttet for alle elever. Forventningsindikatoren legger opp til at skolene sammenligner seg med seg selv og sitt eget utgangspunkt. Indikatoren beregner skolenes forventede andel elever fullført og bestått hvert år basert på nasjonale resultater og Hedmark fylkeskommunes målsetting justert for elevenes grunnskolepoeng. Skolebasert kompetanseutvikling Siden 2010 har det vært jobbet med skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene, og at lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i læringsledelse. Alle de videregående skolene har hatt anledning til å søke om deltakelse. I 2015/16 deltok 8 skoler i prosjektet. Prosjektformen krever engasjement og god prosjektledelse i skolene for å oppnå effekt, og kan bidra til å utvikle samarbeids- og læringskulturen i organisasjonen, som er grunnleggende viktig for å være en lærende organisasjon. Skolene som deltok i det skolebaserte prosjektet Klasseledelse kunne velge en av tre frivillige moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig modul videre. Alle modulene setter fokus på læringsledelse knyttet til tema på modulen. Den skolebaserte kompetanseutviklingen skal videreføres gjennom program for skolebasert kompetanseutvikling for alle skoler i Hedmark. Dette arbeidet startet opp våren 2016 og skal bli en varig arbeidsform for skolene. FYR FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som er videreført etter Ny GIV som ble formelt avsluttet i Hensikten er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet med FYR og la inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole Erfaringer så langt har vist at for å lykkes med FYR-arbeidet er det viktig med en tydelig ledelse og klare forventninger til lærerne. Det er en fordel å videreføre fellesfagslærere på samme utdanningsprogram i flere år og tilrettelegge for møtetider for samarbeid mellom programfagslærere og fellesfagslærere. FYR-satsingen er avsluttet fra Utdanningsdirektoratets side, men det er en forventning om at fylkene viderefører arbeidet. Det er videreført midler gjennom andre prosjekter som Program for bedre gjennomføring. Hedmark fylkeskommune har videreført satsingen på FYR ved å tildele midler til skolene for å kunne opprettholde læringstrykket og videreutvikling av yrkesretting og relevans i de ulike fagene, både på yrkesfaglige og for studieforberedende utdanningsprogram. Formidlingsprosjektet Formidlingsprosjektet(fra elev til lærling) har vært i drift over flere år i Hedmark fylkeskommune og innebærer at skolene tar et større ansvar i oppfølgingen av elever i overgangen mellom skole og opplæringsbedrift. Effekten av dette er at flere elever kommer raskere ut i lære og skolene opplever et større ansvar for økt gjennomføring når det gjelder elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram. Standard for god undervisningspraksis

27 Sak 13/17 Den vedtok fylkesrådet at det skulle utarbeides en «Standard for god undervisningspraksis» for de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. Gjennom skoleåret 2015/16 har en arbeidsgruppe bestående av rektorer, tillitsvalgte, leder for elevorganisasjonen i Hedmark og representanter fra enhet for videregående opplæring utarbeidet en felles standard for god undervisningspraksis. Pedagogisk forskning viser at lærene har den mest kraftfulle innflytelsen på elevens læring. Standarden er utarbeidet med tanke på at den vil være gjeldende for alle undervisningssituasjoner på alle skoler. Standarden for god undervisningspraksis vil være et godt utgangspunkt for diskusjon og pedagogisk erfaringsutveksling, i tråd med de skolebaserte utviklingsprosjektene som gjennomføres ved skolene i Hedmark fylkeskommune. Studieverksted og skoletrøkk Den enkelte skole har til enhver tid flere tiltak for å øke gjennomføringsgraden og flere av skolene prioriterer å jobbe etter modell med skolebasert i kompetanseutvikling. Tiltakene knyttes til områder der skolene ser behov for å forbedre egen praksis. Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er et eksempel på et område mange av skolene arbeider med. Alle skoler jobber også systematisk med å få ned elevfraværet og styrking av hjem-skole samarbeidet. Skolene er dyktige på å identifisere behov og foreta organisatoriske grep for å kunne tilpasse undervisningen og timeplan for både enkeltelever, men og for større grupper. I tillegg til dette jobbes det med å sette inn ekstra tiltak der skolene ser behov for tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående. Denne type tiltak kan også være rettet mot elever som er faglig sterke og har behov mer faglig utfordringer. Skoletrøkk og studieverksted er to eksempler på tiltak som skolene kan gjennomføre. Fylkeskommunen tildeler midler til gjennomføring av denne type tiltak på bakgrunn av innsendte søknader fra skolene. 1.6 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet Karakterer i gjennomgående fag Tabell 3 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk). Tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skoleog klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i matematikk og naturfag. Gjennomsnittet i matematikk i 2015/16 er 0,3 poeng over resultatet i 2014/2015. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt snitt i norsk, mens det er like resultater i engelsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen positiv i norsk. I engelsk og matematikk er resultatet likt med forrige år, mens det i naturfag er en tilbakegang. I matematikk og norsk ligger Hedmark likt med nasjonalt snitt, mens det i engelsk og naturfag ligger under nasjonalt snitt.

28 Sak 13/17 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram Fag Hedmark 2014/15 Hedmark 2015/16 Nasjonalt 2015/16 Hedmark 2014/15 Hedmark 2015/16 Nasjonalt 2015/16 Engelsk 4,3 4,3 4,3 3,4 3,4 3,5 Matematikk (2P/1P-Y) 3,4 3,7 3,5 3,3 3,3 3,3 Naturfag 4,1 4,2 4,2 3,5 3,4 3,5 Norsk (hovedmål) 3,9 3,8 3,9 3,5 3,6 3,6 Tabell 3 Karaktergjennomsnitt (standpunkt) i gjennomgående fag studieforberedende (u/påbygg) og yrkesfag. (Kilde: Hjernen & Hjertet) Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, med unntak av norsk på studieforberedende utdanningsprogram og naturfag på yrkesfaglige utdanningsprogram. Særlig peker matematikk på studieforberedende seg ut med et forholdsvis høyt gjennomsnitt sammenlignet med forrige år og nasjonalt snitt. Det har også vært en positiv utvikling når det gjelder avviket mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene. Den enkelte skoles vurderingspraksis og avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter har vært tema i styrings- og utviklingsdialogen på samtlige skoler. Det har gjennomgående vært større avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for elever fra Hedmark enn det er i landet for øvrig. Dette har for skoleåret 2015/16 hatt en positiv utvikling ved at avviket har nærmet seg det nasjonale avviket. 1.7 Læringsmiljø Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig og sosial læring, og fremmer helse og trivsel. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet i skolen, har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Det er derfor positivt at både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at det har blitt et bedre læringsmiljø i norske klasserom de siste årene (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives godt på skolen, og for elevene i Hedmark viser undersøkelsen en positiv tendens totalt sett når det gjelder trivsel. Forskning tyder i tillegg på at skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa. Skoler der elevene vurderer læringsmiljøet som godt, har bedre gjennomsnittskarakterer. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom lærer og den enkelte elev, og om relasjoner mellom elevene. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan lærerne leder undervisningen og elevgruppene. Tydelig ledelse av læringsprosesser og en vurderingspraksis hvor elevene får konkrete tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring. Hvordan skolen som helhet blir ledet og organisert, har også betydning. I tillegg er samarbeidet mellom skole og hjem viktig for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2015). En av de viktigste kildene som gir oss informasjon om hvordan elevene opplever læringsmiljøet sitt, er Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen for alle elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene fra høsten 2015 for noen indekser og spørsmål som er grunnleggende for et godt læringsmiljø og god vurderingspraksis. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Vi vil ikke redegjøre for alle spørsmålene i alle indeksene, men belyse enkelte spørsmål og mer generelle tendenser i elevenes svar. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. På de fleste indeksene er det ikke store forskjeller mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Hedmark. Slik sett kan analyser av Elevundersøkelsen være mer interessant på skolenivå. Skolene kan se resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole, enn mellom skolene. Generelt skal vi være forsiktige med å trekke konklusjoner når

29 Sak 13/17 utvalget av elever er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, som kan sette i gang målrettede tiltak i enkeltklasser ved behov. Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Resultatene fra Elevundersøkelsen følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Andelen elever som deltar på Elevundersøkelsen i Hedmark er høy, og svarprosenten er på 82 prosent. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i våre videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Støtte fra lærerne En god relasjon mellom lærer og elev bidrar til faglig og sosial utvikling for elever gjennom hele utdanningsløpet (Utdanningsdirektoratet 2014). Elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. En støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte. Faglig støtte innebærer å støtte opp under læringsarbeidet, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven. Figur 14 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Støtte fra lærerne (Kilde: Udir). 80,7 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark opplevde at de fleste eller alle lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. 77,9 prosent opplevde at alle eller de fleste lærerne bryr seg om dem, og 82,3 prosent oppga at de var helt eller litt enige i at lærerne hjelper dem med å forstå det de skal lære. Det var en litt større andel elever som opplevde støtte fra lærerne høsten 2015 enn 2014, selv om dette ikke var nok til å gi utslag i indeksen. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter Mobbing og krenkelser Å bli utsatt for mobbing og krenkelser har en langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Det hindrer også læring (Utdanningsdirektoratet 2014). I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Høsten 2015 oppga 126 elever på videregående skoler i Hedmark at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette utgjorde 2,4 prosent av elevene som svarte på undersøkelsen. Figur 15 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indikatoren Mobbing på skolen (Kilde: UDIR).

30 Sak 13/17 På grunn av metodiske endringer i Elevundersøkelsen 2013 kan vi ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over lang tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Elevundersøkelsen, både nasjonalt og i Hedmark, viser videre at elevene opplever mindre mobbing på skolen jo eldre de blir. I Hedmark er resultatet i 2014 og 2015 likt slik det vises i indeksen, men når det gjelder antall elever som opplever å bli utsatt for mobbing så har dette sunket noe. Nasjonale analyser av Elevundersøkelsen viser at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Hedmark fylke og alle skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. I styrings- og utviklingsdialogen med skolene, må skolene redegjøre for sitt arbeid. Skolene jobber aktivt for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene de har, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing Forventninger og støtte hjemmefra Foreldres støtte og et godt samarbeid mellom hjem og skole der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på mange områder relatert til skolen. Selv om skole hjem samarbeidet synes å være av særlig betydning for de yngre elevene, er det godt dokumentert at det er viktig for elever i alle aldersgrupper (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen jobber for et godt samarbeid, og møter alle foresatte på en slik måte at de får tro på sine egne muligheter for å støtte barna i deres skolegang. Figur 16 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Støtte hjemmefra (Kilde: Udir). Analyser av den nasjonale Elevundersøkelsen viser at jo mer støtte en elev opplever hjemmefra, desto høyere er motivasjonen og innsatsen til eleven Det var en relativ lik andel elever i videregående i Hedmark og nasjonalt som svarte at de hjemme «alltid» eller «ofte» viser interesse for det de gjør på skolen. Svarene til elevene i Hedmark avvek heller ikke fra nasjonale tall på spørsmålet om elevene får god hjelp til leksene sine. På påstanden «Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet», var det imidlertid litt færre prosent av elevene på videregående i Hedmark som oppga «alltid». Vi ser også en liten forskjell når det gjelder påstanden «Hjemme forventer de at jeg gjør så godt jeg kan på skolen». Nasjonalt oppga 79,1 prosent av elevene at de var helt enige i dette, mens tallet for Hedmark var7 7,9 prosent. Dette er en liten økning fra forrige år. Det var jevnt over en større andel av elevene på studieforberedende som var helt enige Vurdering og læring Lærernes vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som gir skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Spørsmålene i Elevundersøkelsen dekker disse prinsippene. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

31 Sak 13/17 Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring (Utdanningsdirektoratet 2015c). Figur 17 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Vurdering og læring (Kilde: Udir). Heller ikke på denne indeksen er det store forskjeller på snittet nasjonalt og i Hedmark. Undersøkelsen viser at det i Hedmark er en positiv utvikling for elevene som går Påbygg. Generelt sett i Hedmark var det relativt store forskjeller på hvordan elevene opplevde lærernes vurderingspraksis. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. På spørsmålet «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?» svarte 40,3 prosent av jentene på studieforberedende «i alle, de fleste eller mange fag». Blant gutter på yrkesfag svarte 66,7prosent «i alle, de fleste eller mange fag». Det er bekymringsverdig at såpass mange elever ikke opplever god nok vurderingspraksis. Samtidig er det svært oppløftende at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram er godt fornøyd med skolens vurderingspraksis. 1.8 Spesialundervisning Skoleåret 2015/16 var det en liten økning i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark og disse utgjør nå 3,7 % av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. Modellen som i 2012 ble innført for tildeling av ressurser til spesialundervisning ut til skolene, fungerer fortsatt meget godt. I januar 2015 ble det etablert «Fagforum for spesialundervisning», som alle de videregående skolene deltar i. Forumet fungerer på samme måte som øvrige fagfora, hvor en skole har et koordineringsansvar. Dette går på omgang blant skolene og rullerer annet hvert år. Det skal avholdes minst to møter pr. skoleår. Når det gjelder forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning som har vært drøftet både på nasjonalt og regionalt nivå, foreligger det fortsatt ingen avklaringer. Fylkeskommunene mener at vårt hovedansvar er videregående opplæring og at helserelaterte behov bør dekkes av kommunene. Det arbeides videre med denne problemstillingen både i Hedmark og i andre fylkeskommuner. 1.9 Inntak etter individuell vurdering I 2015 var det 529 søkere til inntak etter individuell vurdering, en nedgang fra 578 året før. Etter at den nye forskriften om hvem som kan søke inntak etter individuell vurdering kom i 2013, er antallet redusert med over 20 prosent. Dette er en gledelig utvikling, siden Hedmark over tid har hatt en høyere andel enn nasjonalt snitt. Tilbakemeldinger tyder på at reduksjonen har skjedd uten at det har gått ut over søkernes rettssikkerhet, og det har heller ikke ført til en økning i antall klagesaker. Det store antall asylsøkere som kom til Norge høsten 2015 medførte en svært uoversiktlig situasjon. Mange hjelpeinstanser mente at asylsøkere i aldersgruppen år, var i «videregående alder» og skulle søke videregående opplæring. De var ikke klar over at søkerne også måtte innfri andre krav, f.eks. kravet om å dokumentere eller sannsynliggjøre 9 års grunnskole fra hjemlandet. Eksempelvis var det i Syria tidligere

32 Sak 13/17 nesten 100 % som fullførte grunnskolen, mens andelen har sunket til 30 % etter 2014 på grunn av krigen. Det er brukt mye tid på å informere kommunene o.a. om inntaksreglene til videregående opplæring Rådgivningstjenesten Elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har rett til veiledning i henhold til forskrift i opplæringsloven kapittel 22. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg og når sine mål. Dette kan medvirke til økt gjennomføring, valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av minoritetsspråklige. Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator i 20 prosent stilling i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og våre videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker uavhengig av region og skoletilhørighet. VGO legger til rette for kompetanseutvikling for rådgivere i videregående opplæring og i grunnskolen gjennom samlinger og fagdager, både i den enkelte region og for hele fylket. Rådgiverkoordinator på fylkesnivå deltar i nettverk som Kompetanse Norge (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk underlagt Kunnskapsdepartementet) og nasjonalt nettverk for rådgiverkoordinatorer. Dette samordner informasjon og kvalitetsikrer utvikling og arbeid i eget fylke. Elevundersøkelsen høsten 2015 viser at 62 prosent av elevene på Vg1 var fornøyde eller svært fornøyde med rådgivningen de fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen. Dette er en forbedring på om lag 1 prosent fra forrige år. Guttene var som forrige år i gjennomsnitt mer fornøyde enn jentene. Elevundersøkelsen viser også at 60,5 prosent av elevene på Vg2 og i stor grad eller svært stor grad har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt i videregående opplæring. Dette er en forbedring på om lag 5 prosent sammenlignet med forrige år. Også her var gutter mer fornøyde enn jentene.

33 Sak 13/ Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. OT gir ungdommen tilbud om veiledning og bistand til å komme i opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I skoleåret 2015/16 var 1459 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2014/15, hvor 1506 ungdommer var i kontakt med OT. Figur 18 viser årsaken til at ungdom har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten de tre siste skoleårene. Figur 18 Årsaker til at ungdom er i kontakt med OT (Kilde: VGO). Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Der er mange årsaker til at ungdom ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Noen av ungdommene er i opplæring i privatskole eller i annet fylke, noen er i arbeid eller på folkehøgskole, mens andre er i militæret. Mange av de ungdommene som er i kontakt med OT, er derfor i, eller kommer i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Tabell 4 viser hvilken aktivitet/status ungdommene som har vært i kontakt med OT, har ved skoleårets slutt. Skoleår Opplæring Finn Din Vei Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 08/ / Startet / høsten / /13 502* ) 93* ) / / / Tabell 4 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste åtte årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO).

34 Sak 13/17 «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa er noe lavere enn forrige skoleår. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, utgjør en tydelig reduksjon fra forrige skoleår, ifra 212 til 156 som er det laveste antallet i denne kategorien i oversikten ovenfor. Det er særlig denne gruppen ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2015/16 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til at antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud ikke er større. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet, og i 2015/16 er det kun registrert 4 ungdommer med ukjent aktivitet. Tilsvarende tall for 2014/15 var 27. Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Sentrale aktører i fagopplæringen er lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, enhet for videregående opplæring og partene i arbeidslivet. Tallene som presenteres for fag- og yrkesopplæring gjelder for kalenderåret og har telledato hvert år. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger. Dette har ført til at flere elever får læreplass tidligere Formidling av søkere til læreplass Totalt var det 839 søkere til læreplass i Hedmark i Av disse hadde 645 ungdomsrett. Det var 74 som tok i mot tilbudet om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. Søkere som ikke tok i mot tilbud om alternativt Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se kapittel 2.8). Totalt ble det godkjent 715 nye lærekontrakter i 2016 mot 713 i 2015 (se figur 19). Dette inkluderer formidlede personer med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett.

35 Sak 13/17 Figur 19 Antall godkjente kontrakter i Hedmark i perioden (Kilde: Vigo). I 2016 ble det godkjent 124 flere nye lærekontrakter i Hedmark enn i Det årlige antallet har variert noe i perioden. Det totale antallet kontrakter fordelt på ulike utdanningsprogram varierer, men størst nedgang var det i Helse- og oppvekstfag og størst økning var det i Bygg- og anleggsteknikk. Det er på de andre utdanningsprogrammene noenlunde stabilt antall lærekontrakter. Det er også forskjeller mellom de fire regionene når det gjelder formidling av søkere til lærekontrakt. I Hedmark ble ca. 68,5 prosent av alle søkere til lærekontrakt formidlet. Det er høyest formidling i Nord- Østerdalregionen (77,5 prosent) og lavest formidling i Sør-Østerdalregion (60 prosent). I Glåmdalsregionen og Hamarregionen er det en noenlunde stabil formidling, omtrent likt med gjennomsnittet for hele fylket Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Pr hadde 1436 personer fra Hedmark lærekontrakt. På samme tidspunkt i 2015 var tallet Dette er en økning på 57 lærekontrakter. Det har vært en positiv utvikling på antallet lærekontrakter siden Av de 1436 lærekontraktene i 2016 hadde 1076 ungdomsrett. Samtidig som det totalt sett er flere fra Hedmark som har lærekontrakt, er det en nedgang i antallet fra Hedmark som har lærekontrakt i andre fylker. Det var om lag 50 løpende opplæringskontrakter som førte til grunnkompetanse i Dette er personer med en individuell plan for opplæringen, og de avslutter opplæringen i bedrift med en kompetanseprøve. Figur 20 Status lærlinger (Kilde: Vigo).

36 Sak 13/17 Det er også en betydelig andel personer fra andre fylker som har lærekontrakt i Hedmark. Sammenlignet med 2015 er det sju færre med lærekontrakt i Hedmark fra andre fylker i Dette er en utvikling som er ønskelig, slik at flest mulig lærlinger fra Hedmark får lærlingeplass i eget fylke Fagprøver Fag- eller svenneprøven avlegges når læretiden er fullført, og senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og varierer fra 1-6 dager avhengig av fagområde. Det er prøvenemndene som planlegger, gjennomfører og sensurerer fag- og svenneprøvene. Antall fagprøver avlagt i 2016 var Dette inkluderer praksiskandidater, lærlinger, elever i Vg3 og kompetanseprøver. Det er en økning på 70 sammenlignet med Det er særlig andelen lærlinger som gjennomfører fag- og svenneprøve som har økt. Praksiskandidater er voksne som etter opplæringslovens 3.5 dokumenterer praksis i faget før de kan avlegge fagprøve. 21 Fag- og svenneprøver (Kilde: Vigo) Figur Det er også en litt større andel som består fagprøvene sammenlignet med tallene fra I tillegg er det flere som består med karakteren meget godt. Prøvenemndene har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av de ca fagprøvene som avvikles årlig. Det er fylkeskommunen som innhenter forslag på medlemmer til nemndene fra partene i arbeidslivet. Det er utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom fylkene for oppnevning og bruk av felles prøvenemnder. Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at prøvenemndene har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det gjennomføres årlige kompetansehevingstiltak for nemndsmedlemmene for å utvikle vurderingsfaglig kompetanse Overganger Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt gjennomføring i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet produserer hvert år rapporten «Gjennomføringsbarometeret» som viser tilstand og utvikling over tid på en rekke indikatorer. Overgang fra Vg2 yrkesfag er en av indikatorene og den viser hvordan elevene fortsetter i videregående opplæring. Figur 22 viser elevenes overganger hvert år i prosent.

37 Sak 13/17 Figur 22 Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel (Kilde: Udir) På landsbasis har totalt 71,1 prosent av elevene på yrkesfag ordinær progresjon fra Vg2 i 2015, mens det samme tallet i Hedmark er 73,4. I Hedmark fortsetter 52,5 prosent av elevene i et yrkesfaglig løp, mens det nasjonale tallet er 49,2 prosent. Det er små endringer i tallene fra år til år, men i de siste årene har andelen med overgang til læreplass i Hedmark økt fra28,1 til 36,8 prosent. Andelen elever som slutter i videregående opplæring etter Vg2 yrkesfag har sunket fra 25,4 til 19,7 prosent. Dette er elever som påfølgende år etter Vg2 yrkesfag ikke er registrert i videregående opplæring. Hedmark har også en relativt stor andel elever i yrkeskompetansegivende løp i skole (Vg3 skole, alt. Vg3 skole) sammenlignet med landet. Totalt sett er det en meget positiv utvikling for Hedmark når det gjelder overgangen fra Vg2 yrkesfag. Spesielt positivt er det at andelen med overgang til læreplass øker samtidig med at andelen som slutter synker Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Enhet for videregående opplæring har årlig rapportering og oppfølgingssamtaler med opplæringskontor og lærebedrifter som har lærlinger. Oppfølgingen viser at bedrifter og opplæringskontor har gode systemer for interne planer, dokumentasjon, halvårsprøver og halvårssamtaler. De bedriftene som har behov for å utvikle seg på disse områdene får veiledning eller eventuelt tilbud om instruktørkurs i regi av fylkeskommunen. De gode resultatene på fag-/svenneprøvene viser at lærlingene har et godt læringsutbytte. Lærlingeundersøkelsen viser også at lærlingene trives godt i bedriftene. Hedmark deltar i en nasjonal utprøving av vekslingsmodeller innen yrkesfagene. Modellene innebærer en kontinuerlig veksling mellom skole og praksis i bedrift gjennom det fireårige løpet. I 2013 startet et samarbeidsprosjekt for Helse- og oppvekstfag mellom Storhamar videregående skole og Stange kommune. I 2014 ble forsøket utvidet med utprøving av vekslingsmodellen innen utdanningsprogrammene Design og håndverk og Medier og kommunikasjon ved Hamar katedralskole. Forsøkene strekker seg over fire år.

38 Sak 13/17 Alle fylkeskommuner skal ha en fast hospiteringsordning som styrker samarbeidet mellom skole og næringsliv. Hedmark har siden 2013 deltatt i utprøvingen av ulike modeller for hospitering Internasjonalt servicekontor Internasjonalt servicekontor for Hedmark og Oppland (ISK) er underlagt de to fylkenes avdelinger for videregående opplæring. Kontoret legger til rette for 14 ukers lærlingeopphold i Europa, og besøk av veiledere/faglige ledere mens lærlingene er ute. Det reiste totalt 64 lærlinger og 31 veiledere/faglige ledere til ulike europeiske land gjennom ISK i Av disse var det fra Hedmark 28 lærlinger og 15 veiledere/faglige ledere. Byene som lærlingene reiser til er Næstved, Bournemouth, Cork, Freiburg, Graz, Alghero, Barcelona, Valetta og Merindol. Voksenopplæring skoleåret 2015/16 Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Rett til videregående opplæring for voksne reguleres av opplæringsloven 4A-3. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole, kan etter søknad ha rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. De fire regionale sentrene for voksnes læring, samt fylkesdekkende senter for nettundervisning, har siden åpningen i mai 2011 hatt ansvar for mottak og behandling av søknader om veiledning, realkompetansevurdering og opplæring for voksne. De regionale sentrene har også koordinert realkompetansevurdering og voksenopplæring i egen region. En del av opplæringen for voksne har hatt avvikende oppstartstidspunkt og opplæringslengde i forhold til ordinært skoleår. Opplæringen har foregått både som ordinær klasseromsundervisning, som samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Noen voksne har fått opplæring på egen arbeidsplass, hvor opplæringen har skjedd i samarbeid med arbeidsgiver. Skoleåret 2015/16 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 570 personer i tilbud spesielt organisert for voksne på videregående skoles nivå. Hedmark fylke har i tillegg betalt for videregående opplæring av ca. 22 voksne hos andre aktører, deriblant Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS (GIV), studieforbund og andre fylkeskommuner. 444 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 150 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Det er stor pågang av voksne som ønsker karriereveiledning og videregående opplæring, og det har vært en økning i etterspørselen etter at sentrene ble etablert. Det er en utfordring å tilby veiledning og opplæring raskt nok i henhold til de voksnes ønsker. Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringslovens 13-2a fastsetter fylkeskommunens ansvar for å gi grunnskoleopplæring og videregående opplæring til innsatte. Kriminalomsorgen skal sørge for nødvendige lokaler til opplæringen som skjer i fengsel. I Hedmark er det fire fengselsavdelinger: Kongsvinger, Bruvoll, Ilseng og Hamar som samlet har 307 soningsplasser, hvorav 204 på lav sikkerhet og 103 på høy sikkerhet. Økningen i antall soningsplasser har skjedd ved Kongsvinger fengsel. Det er Fylkesmannen i Hordaland som på vegne av Staten forvalter ressursene til opplæring innenfor kriminalomsorgen. Hedmark fylkeskommune overfører tildelingen i helhet til hhv. Skarnes og Storhamar videregående skoler som ivaretar fylkeskommunens forpliktelser på dette feltet. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. I tillegg tilbys opplæring i oppfølgingsklasse. Budsjettet utgjorde kr. 18,75 millioner i Kongsvinger fengsel er fortsatt et fengsel for utlendinger uten lovlig opphold i landet, som skal sendes ut av landet etter soning. Opplæringstilbudet er tilpasset den «nye» fangebefolkningen.

39 Sak 13/17 Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunen har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse (jamfør 13-2 og 13-3a i opplæringsloven). Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Ordningen med statlige, øremerkede midler til opplæringstilbudet ved Tyrilistiftelsens og Fossumkollektivets avdelinger i Hedmark videreføres og er etablert som en egen tilskuddsordning som administreres av Utdanningsdirektoratet. Disse midlene dekker aktivitet som ligger utenfor fylkeskommunens ansvarsområde jf. opplæringsloven. Fagskole Fagskoleutdanning er kortere og yrkesrettet høyere utdanning, fra ½ til 2 år og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Skoleåret var det 294 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. Av disse gikk 92 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i Hedmark. Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Arbeids- og næringslivet står overfor en omstilling som vil gå raskere enn tidligere. I årene framover vil teknologiutvikling, klimautfordringer, internasjonalisering, endring i næringsstruktur, innvandring og aldring i befolkningen være utviklingstrekk som påvirker kompetansebehovene på alle områder i arbeidsog næringslivet. Økt bruk av digitalisering og robotisering vil føre til bortfall av mange jobber. Evne til kompetansebasert omstilling og nyskaping vil bli helt avgjørende for økt produktivitet og konkurransekraft i arbeids- og næringslivet. Det må omfatte både akademisk dybdekompetanse og bred yrkeskompetanse. Fylkeskommunen har ansvaret for utvikling av en framtidsrettet kompetansepolitikk som vil bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i det regionale arbeidsmarkedet. Mulighetene ligger i enda tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringslivet om kompetansebehov. Sammen med eksterne samarbeidspartnere leder fylkeskommunen arbeidet med å lage en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling som vil legges fram for fylkestinget til behandling i desember Planen vil være et verktøy for å utvikle en kompetansepolitikk som vil styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Vurdering og konklusjon Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2015/16 for videregående opplæring i Hedmark. Her presenteres resultater og tilhørende analyser for skoleåret. Dette er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Hedmark fylkeskommune. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver om elevene har yrkes- eller studiekompetanse fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. De siste resultatene gjelder 2010-kullet, og viser en gjennomstrømning på 70,6 prosent i videregående opplæring i Hedmark. Dette er en svak nedgang på 0,2 prosent fra 2009-kullet. Det nasjonale nivået øker i samme periode fra 70,6 til 72,5 prosent. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Elever som tar påbygg har i skoleåret 2015/16 også bidratt kraftig til at andelen elever som totalt fullfører og består skoleåret øker. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke er høyere enn tidligere. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater, særlig for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram.

40 Sak 13/17 Fylkesrådet er fornøyd med at andelen som oppnår yrkes- eller studiekompetanse ikke går nevneverdig ned. Andelen elever som fullfører og består på normert tid går betraktelig opp og er således meget positivt. Målsettingen om å være på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder andel fullført og bestått etter fem år er ikke nådd da landsgjennomsnittet økte til 72,5 %. Resultatet for Hedmark fylkeskommune er slik sett ikke godt nok. Likevel er det verdt å se resultatene i lys av elevenes grunnskolepoeng ved inngangen til videregående opplæring. Dette sier noe om at skolebidraget i Hedmark fylkeskommune er godt. Når det gjelder gjennomføring pr. skoleår er det også flere elever som fullfører og består. Utviklingen totalt sett i Hedmark fylke er oppløftende. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også statistisk sett en stor rolle. Samtidig viser forskning at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen. Fylkesrådet påpeker at det i denne situasjonen er desto viktigere at fylkeskommunen og de videregående skolene driver et systematisk utviklingsarbeid og har høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn oppigjennom grunnopplæringen. Fylkesrådet uttrykker derfor bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen, og over forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring. Det er også urovekkende at i Hedmark synes både det å være gutt og det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de andre fylkene. Fylkesrådet registrerer at elevfraværet har gått ned, men at det fortsatt er på et for høyt nivå. Det er en positiv utvikling over år som tyder på at skolene har mange gode tiltak, som bør videreføres og videreutvikles. Målet om økt tilstedeværelse vil fortsatt ha et særlig sterkt fokus, selv om det innføres nye fraværsgrenser i videregående skole fra skoleåret 2016/17. Det var en markert nedgang av elevene på Vg1 og Vg2 i skoleåret 2015/16 som gjorde omvalg til skolestart høsten Dette er en ytterligere nedgang fra forrige år og andelen omvalg fortsetter dermed å gå ned. Fylkesrådet ser på dette som et godt resultat. Karakterutvikling og resultater på eksamen for skoleåret 2015/16 fremstår som relativt normalt sammenliknet med tidligere år og resultater nasjonalt. Oppsummert viser resultatene en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, spesielt for matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Fylkesrådet holder fast ved at målet om økt læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres ved skolene. I arbeidet om å øke læringsutbyttet er det generelt stor oppmerksomhet mot de faglig svake elevene, og tiltak rettes mot at disse elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring. Fylkesrådet vil understreke at Hedmark har mål om økt læringsutbytte for alle elever også de faglig sterke elevene. Ved å benytte resultatindekser som karakterutvikling ivaretas dette perspektivet. Elevenes læringsmiljø er en viktig faktor å øke læringsutbytte og gjennomføring. Elevundersøkelsen 2015 viser at det i gjennomsnitt ikke var store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Dersom en ser på forskjeller mellom kjønn og utdanningsprogram er det større variasjoner, også mellom skoler. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn jenter og elever på studieforberedende utdanningsprogram. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mer støtte hjemmefra enn i undersøkelsen fra Sammenlignet med 2014 er det en positiv utvikling i

41 Sak 13/17 læringskulturen i Hedmark. Fylkesrådet oppfordrer skolene til å analysere og følge opp elevenes svar på Elevundersøkelsen, og fortsette det systematiske arbeidet med elevenes læringsmiljø. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Det er imidlertid stadig utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Fylkesrådet er godt fornøyd med tidligere formidling av søkere til lærekontrakt, og det er gledelig at flere elever får lærekontrakt. Samtidig påpeker fylkesrådet at det fortsatt er behov for et tett samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket.

42 Sak 13/17 Referanser Aaboen Sletten, M og Hyggen, C (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat. Norges Forskningsråd, Oslo. Backe-Hansen, Elisabeth m.fl (2014). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, En kunnskapsoppsummering. NOVA, Oslo. Eriksen, E. M. (2011). Frafallsfaktorer i et system og individperspektiv. Spesialpedagogikk nr. 9, KS (2014). Videregående opplæring. Stor mangel på fagarbeidere med videregående nivå i framtida. Kommunene og norsk økonomi. Nøkkeltallsrapport KS, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2006). St.mld.nr 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. KD, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2014). Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag. NOU 2014: 7. KD, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2015). Bedre gjennomføring i videregående. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. URL: Kunnskapsdepartementet (2015). Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser. NOU 2015: 8. KD, Oslo. Lillejord, S. m.fl (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning, Oslo. Markussen, E. (2014). Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole Rapport 1/2014. NIFU, Oslo. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget, Oslo. Nordahl, T. m.fl. (2011). Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller. Rapport 14/2011, Høgskolen i Hedmark. Utdanningsdirektoratet (2009). Utdanningsspeilet 2009 Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2011). Utdanningsspeilet 2011 Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet Tall og analyse av barnehager grunnopplæringen i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2015). Gjennomføringsbarometeret Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2015). Utdanningsspeilet Tall og analyse av barnehager grunnopplæringen i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2016). Gjennomføringsbarometeret Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet Utdanningsdirektoratet, Oslo

43 Sak 13/17 Utdanningsdirektoratet (2015a). Samarbeidet mellom hjem og skole. URL: Utdanningsdirektoratet (2015b). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet URL: Utdanningsdirektoratet (2015c). Om temaene i Elevundersøkelsen. Vurdering for læring. URL: Torberg Falch m.fl (2016). Skolekvalitet i videregående opplæring. Senter for økonomisk forskning AS, Trondheim.

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/627-1 Saksbehandler: Espen Køhn SAK 14/17 FoUi strategi Hedmark og Oppland Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar "Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland ". Det utarbeides årlige handlingsplaner sammen med de sentrale FoUi-aktørene i Innlandet. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Vedlegg: - FoUi-strategi Hedmark og Oppland Handlingsplan FoUi-strategi Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

45 Sak 14/17 Saksutredning FoUi-strategi Hedmark og Oppland Innledning I forbindelse med etableringen av Regionale forskningsfond ble det utarbeidet en FoU-strategi for Hedmark og Oppland i Foreliggende sak gjelder tredje revisjon av denne strategien. Man snakker nå om en FoUi-strategi, der innovasjonselementet er eksplisitt tatt med, og denne bygger bl.a. på innspill fra FoU-miljøer og regionalt næringsliv og er utarbeidet i tett samarbeid med virkemiddelaktører på fylkesnivå (IN Hedmark, SIVA, RFF Innlandet, Forskningsrådets regionale representant og fylkeskommunene). Strategien, og handlingsplanen til denne, bygger oppunder vedtatte strategiske satsinger og partnerskapsaktørenes årsplaner. Oppland fylkesting vedtok strategien i desember Identisk strategi legges her fram for Hedmark fylkesting og ordlyden er dermed utformet i Saksopplysninger fakta Bakgrunn og premisser for FoUi-strategien: Forskning, utvikling og innovasjon (FoUi)-strategien for Innlandet ble første gang vedtatt sommeren 2009 og ble revidert i Foreliggende sak gjelder tredje versjon og gjelder for perioden Strategien er et viktig grunnlagsdokument for Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) og Regionalsatsningen for forskningsbasert innovasjon (tidligere VRI), og fastlegger innretningen for FoUi-arbeidet i regi av fylkene. Benevnelsen FoUi kobler både FoU og innovasjon sammen og er en forutsetning for å øke verdiskapingen i regionen. Fylkeskommunene vil satse på forskningsdrevet innovasjon som et virkemiddel for å sikre regional utvikling. FoUi-strategien for Hedmark og Oppland er et strategisk styringsverktøy for å oppnå økt bruk av FoUi i regionen, som igjen forventes å føre til økt verdiskaping. Dokumentet viser mål, delmål og hovedaktiviteter. Sammen med de sentrale FoUi-aktørene skal det utarbeides årlige handlingsplaner i perioden fremover. Det overordnede målet i FoU-strategien fra var at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på 7 % sammenlignet med Endelige tall for 2016 vil ikke foreligge før høsten 2017 (indikatorrapporten for 2016), men statistikken for perioden viser en nominell vekst over landsgjennomsnittet for begge fylker. Hedmark og Oppland har en rekke felles utfordringer som de ønsker å samarbeide om å løse. Felles trekk for fylkene er sosioøkonomiske likheter, næringsliv- og næringsstruktur, grad av FoUvirksomhet og kompetansenivå. Det er derfor naturlig at fylkene satser sammen for å få til en felles utvikling i regionen. Eksempler på dette er flere planer og strategier, regionalsatsningen

46 Sak 14/17 (tidligere VRI), sammenslåing av Høgskolen i Hedmark og Lillehammer og RFF Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet. Fylkeskommunene bruker egne midler og regionale utviklingsmidler til utvikling av FoUi-relatert virksomhet. I tillegg legges det inn «egeninnsats» gjennom Innovasjon Norge og eierskap i program for næringshager, inkubator og regionalsatsningen i regi av Forskningsrådet (NFR). Fylkeskommunene tar også en rolle mht. å sette FoUi-utfordringene for Innlandet på dagsorden i forskjellige nettverk på nasjonalt nivå og i kontakt med sentrale beslutningstakere. Hedmark og Oppland scorer relativt lavt på statistikker som omhandler forskning og utvikling. Hedmark kommer nest sist på fylkesoversikten over FoU-utgifter, mens Oppland kommer noe bedre ut, men begge fylkene ligger langt under landsgjennomsnittet målt ved FoU-utgifter. Ved siden av at Hedmark og Oppland har et relativt lite FoU intensivt næringsliv preges regionen av at FoU-miljøene i begrenset grad tildeles FoU-midler fra Norges Forskningsråd. Av Norges forskningsråds tildelinger til universitets- og høgskoleforskning i 2015, gikk 85 % av alle tilsagnene til de fem store universitetsfylkene, og 75 % av alle FoUi-utgifter i landet til de samme fem fylkene. Premisser for FoUi-strategien Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og en relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Utvikling av eksisterende næringsliv må utvikle og tilegne seg ny kunnskap. En sterk satsing på FoUi med fokus på næringsrelevans må prioriteres høyt for å styrke omstillingsog nyskapingsevnen i alle sektorer. Forskning gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for nye produkter, tjenester og prosesser. Dette vil øke konkurransekraften og bidra til etablering av kompetansearbeidsplasser i hele regionen. Offentlig sektor vil stilles overfor betydelige utfordringer bl.a. økende behov for helse- og omsorgstjenester, sikre innbyggerne god utdanning og muliggjøre høy arbeidsdeltakelse. En satsing på innovasjon i offentlig sektor innebærer nye problemstillinger, nye aktører og nye arbeidsformer for forskningsmiljøene og Forskningsrådet. Økt grad av innovasjon vil åpne for nye muligheter og roller for brukere og leverandører av FoUi også i Innlandet. Dette kan være å fange opp og kvalitetssikre ekstern kunnskap og idéer, løse problemer og støtte beslutninger, dokumentere effekter og risiko, spre kunnskap; utnytte internasjonale nettverk og kompetanse for endring. NFR kaller dette innovasjon med forskermedvirkning. Innlandet står overfor store muligheter fremover knyttet til forventet vekst og pressproblematikk i Oslo-området. Ny infrastruktur som kopler Innlandet tettere til Oslo-området vil skape økte muligheter for samarbeid. Det er store kunnskapsbehov i forbindelse med hvilke muligheter dette kan gi og hvorledes det offentlige, FoU-miljøer og næringsliv bør innrette seg for best å utnytte disse mulighetene. Andre deler av Innlandet står i tillegg overfor andre samfunnsendringer og - utfordringer hvor forskningsbasert kunnskap er nødvendig som en sentral driver for regionalutvikling. For å lykkes i omstillings- og nyskapingsarbeidet vil det være stort behov for samarbeid mellom FoU-institusjoner, offentlig virkemiddelaktører og næringslivet. Vekstkraftige regioner

47 Sak 14/17 kjennetegnes i stor grad av et tett samspill mellom ovennevnte aktører. Ikke minst vil det være behov for et tett samarbeid mellom disse aktørene i Hedmark og Oppland, der vi har mange små og mellomstore bedrifter som har begrenset erfaring og muligheter til å drive selvstendig FoUiarbeid. Denne strukturen tilsier en sterkere offentlig finansieringsgrad. Høgskolen i Gjøvik har slått seg sammen med NTNU og dermed blitt del av et universitet. Høgskolene i Hedmark og i Lillehammer har vedtatt en fusjonsprosess og er formelt fusjonert til Høgskolen i Innlandet 1. januar Målet for de fusjonerte høgskolene er å få universitetsstatus i Blikket i FoUi-arbeidet må ta utgangspunkt i regionenes muligheter og behov. Det er viktig at FoUi ikke blir et mål i seg selv, men et reelt verktøy for å styrke og bygge opp under regionenes profiler. FoUi-arbeidet må derfor innrettes ulikt fra region til region. Arbeidet med FoUi må skje innenfor en helhetlig ramme, der man tar utgangspunkt i regionale plan-prosesser og hvor man i størst mulig grad forsøker å kople det overordnede FoUi-arbeidet til etablerte arenaer og virkemiddelaktører. Status FoUi i Innlandet Det fremgår av tabellen under at samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2014 var på 259 mill. kroner og i Oppland 801 mill. kroner. Av forskerårsverk ble 229 utført i Hedmark og 702 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absoluttverdier og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylkene, først og fremst på grunn av høy FoU-aktivitet i næringslivet i Gjøvikregionen. SINTEF Raufoss, raufossindustrien og øvrig næringsliv i Gjøvikregionen står for mye av de 480 mill. kronene i egenutført FoU i næringslivet i Hedmark og Oppland i Hedmark Oppland Nasjonalt Samlede FoU-utgifter, mill kr 179 kr 259 kr 466 kr 801 kr kr Pr. innbygger kr 920 kr kr kr kr kr %-vis økning % 72 % 29 % Herav næringsliv mill kr Herav instituttsektoren mill kr Herav høgskolene mill kr Bevilget fra forskningsrådet mill. kr (%-andel av nasjonal) 40* 40 (0,55%) 51* 59 (0,81%) *Tall for 2010 Samlede forskerårsverk Tall i tabellen er løpende tall (nominelle)i hovedsak fra 2009 og 2014, hentet fra NIFU/NFRs indikatorrapport. Om strategiprosessen, andre FoUi program og sentrale utredninger og satsinger Utgangspunktet for felles FoUi-strategi for Hedmark og Oppland var etableringen av Regionale Forskningsfond (RFF Innlandet) fra Det har nasjonalt vært forutsatt at etableringen av RFF skal representere en opptrapping av norsk forskningsinnsats og "friske penger". Forvaltningen av ordningen skal skje regionalt via RFF.

48 Sak 14/17 Tidligere FoU-strategier har ligget til grunn for RFF Innlandets handlingsplaner og prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for de regionale forskningsfondene. I henhold til retningslinjene skal den vedtatte FoUi-strategien, sammen med fylkestingets bestillingsbrev, ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Tildeling av prosjektmidler fra RFF Innlandet har vært basert på styrets vurderinger av forankring i FoUi-strategien, regional relevans, regional verdiskaping, relevans i forhold til utlysningen, og for hovedprosjekter karakterer fra fageksperter oppnevnt av Forskningsrådet. FoUi-strategien er revidert med innspill fra FoU-miljø og næringslivet. I den forbindelse ble det avholdt et større innspillsmøte på Honne (Biri) i august 2016, der aktører fra næringsliv og FoUmiljøer ble utfordret til å komme med bidrag og innspill. Utarbeidelse og bearbeiding av innspill til strategien og handlingsplan har skjedd i et partnerskap bestående av IN Innlandet, Forskningsrådets regionale representant, daglig leder RFF, SIVA og de to fylkeskommunene. FoUi-strategien bygger opp under regional planstrategi og andre regionale strategier og planer, samt årsplaner fra aktørene i ovennevnte partnerskap. Om Regional satsing; Mobilisering til forskningsbasert innovasjon (MFI) Oppland og Hedmark har i perioden hatt en felles satsing kalt VRI (virkemidler for regional innovasjon) I VRI 3 (siste periode av det 10-årige programmet) bidro fylkeskommune med kr. 3,4 mill. pr år. Forskningsrådet bidro i 2016 med kr ,-. Temaene for VRI 3 var skogens bioøkonomi og reiseliv. Samarbeidet har vært organisert som et konsortium der deltakerne utenom fylkeskommunene har vært Høgskolen i Lillehammer, NTNU, Høgskolen i Hedmark og Østlandsforskning. De andre deltakerne i konsortiet har bidratt med omtrent samme beløp inn i prosjektet som fylkeskommunene og Forskningsrådet. På toppen av dette kommer ressurser og egeninnsats fra bedrifter som har vært med i prosjekter. I tillegg har Innovasjon Norge vært en samarbeidspartner i prosjektet i alle år og bidratt med midler til kompetansemeglere for vareproduserende industri. Hovedaktivitetene i VRI-programmet har vært mobilisering, kompetansemegling og bedriftsprosjektet. I tillegg har det vært gjort en vesentlig innsats fra konsortiumsdeltakerne på produksjon av vitenskapelige avhandlinger og artikler. VRI 3 ble avsluttet ved årsskiftet. Norges forskningsråd, i samarbeid med KMD, har fått på plass en ny ordning for perioden kalt "Regional satsing for forskningsbasert innovasjon". Mobilisering til forskningsbasert innovasjon(mfi) er en av flere pilarer i dette programmet og bygger videre på sentrale elementer fra VRI. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å skape vekst og utvikling i store deler av Hedmark og Oppland, og mobilisering til innovasjon (MFI) er viktig. Det er derfor behov for et regionalt utviklingsprosjekt der fylkeskommunene sammen med FoU-sektoren, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og ikke minst næringslivet bidrar til å stimulere utvikling innenfor strategiske satsningsområder. Den regionale FoUi-sektorens spisskompetanse skal benyttes og videreutvikles i MFI. MFI er i utgangspunktet finansiert med kr. 8,5 mill. Begge fylkene står bak prosjektet som skal forankres i felles strategiske plandokumenter, slik som den reviderte FoUi strategien legger opp til.

49 Sak 14/17 Ressurser og muligheter i Innlandet Innlandet har sterke miljøer innen bioøkonomi, industri, reiseliv og opplevelsesnæringer, IKT/informasjonssikkerhet, spill og underholdning, og innovasjon i offentlig sektor. FoUi-strategien tilstreber å bygge opp under FNs bærekraftsmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: 1) Klima og miljø 2) Økonomi 3) Sosiale forhold Innlandet har mange muligheter. Fylkene har et godt grunnlag for å videreutvikle ressursene og utvikle et grønt næringsliv. Vi har et sterkt internasjonalt industrimiljø, et reiseliv i vekst og natur og kulturkvaliteter som gir godt grunnlag for videreutvikling innen opplevelsesbasert reiseliv. De største utfordringene Innlandet har er demografi (befolkningssammensetning), kompetanse og næringsutvikling. Innlandsutvalget Innlandsutvalget ble oppnevnt av regjeringen i september 2013 og la frem sin rapport 1. oktober Utvalgets mandat var å: Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov og rammebetingelser for næringslivet på sentrale vekstområder i landsdelen. Foreslå tiltak som kan styrke næringsutviklingen, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskapingen i regionen. Se på behov for fremtidige kommunikasjonslinjer. Utvalget peker på noen overgripende strategier som er: Kunnskapsdrevet næringsutvikling Klyngesamarbeid Et forskningsløft for Innlandet Et læringsløft for Innlandet De 6 særskilte næringssatsingene utvalget mener Hedmark og Oppland skal utvikle videre er: Bioøkonomi innen skog og tre-næring, jordbruk og matproduksjon Industri Reiseliv Informasjonssikkerhet Spill og underholdning Innovasjon i offentlig sektor Drømmeløftet (Innovasjon Norge) Innovasjon Norge la i 2015 frem Drømmeløftet. På tvers av næringer pekes det på følgende seks nasjonale mulighetsområder: Ren energi

50 Sak 14/17 Bioøkonomi Helse og velferd Havrommet Smart samfunn Kreativ næring og arbeidsliv Drømmeløftet vil være styrende for Innovasjon Norges innsats fremover. Drømmeløftet og Innlandsutvalget har i stor grad sammenfallende innsatsområder. FoUi-arbeidet i Innlandet tar utgangspunkt i regionale muligheter og fortrinn angitt i vedtatte planer og strategidokumenter. Dette bør også ha konsekvenser for organiseringen av FoUi og innretningen på virkemidlene. FoUi-innsatsen må rettes inn mot de satsingsområdene som har størst potensial for innovasjon og nyskaping. Strategien skal videre bygge opp under og forsterke allerede etablerte satsinger innenfor næringsutvikling, FoU-miljøer og offentlig sektor som pekt på ovenfor. Bioøkonomistrategi for Innlandet Det arbeides med en bioøkonomistrategi for Innlandet der målet er at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Aktiv og målrettet FoUi-innsats er et suksesskriterium for å lykkes med dette. Blant annet er det et mål at strategien skal bidra til å posisjonere Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltakelse i internasjonale forskningsprogram som EU Horisont Sentrale elementer i strategien vil være: Styrke og utvikle sterke kompetansemiljøer innen bioøkonomi i alle deler av Innlandet Initiere og øke forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter/-programmer (tverrfaglig/tverrsektoriell/internasjonalt) Stimulere til flere klyngeprosjekter og styrket samhandling blant innovasjonsaktørene (trippel helix, FoU-institusjoner, næringsliv og virkemiddelapparat) i Innlandet. Samarbeid, forenkling og koordinering i virkemiddelapparatet for målrettet virkemiddelbruk Prioriterte utviklingsområder for FoUi-innsats i Innlandet Reiseliv & kreative næringer Industri IKT/Informasjonssikkerhet Virtual Reality (VR)/Augmentet Reality (AR)/spill/opplæring Bioøkonomi Tjenesteinnovasjon i offentlig og privat sektor Helse- og velferdsteknologi Visjon Ny kunnskap for økt bærekraftig verdiskaping og utvikling i hele regionen Hovedmål

51 Sak 14/17 Innlandet har virksomheter som aktivt utvikler og utnytter forskningsbasert kunnskap som grunnlag for økt bærekraftig verdiskaping og tjenesteproduksjon, omstillingsevne og konkurransekraft. Delmål 1. Mobilisering for økt bruk av FoUi-ressurser 2. Innen 2020 skal andelen av nasjonale og internasjonale FoUi-virkemidler til Innlandet økes 3. FoUi-miljøene i Innlandet samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter 4. FoUi-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er på landsgjennomsnittet 5. Barn og unge i Innlandet har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUi Årlig skal det utarbeides handlingsplaner med aktiviteter og mål sammen med partnerskapet (IN Innlandet, Forskningsrådets regionale representant, RFF Innlandet, SIVA og fylkeskommunene) som er etablert i forbindelse med revisjon av FoUi strategien. Handlingsplanen skal være basert på satsinger nedfelt i strategien samt årsplanene til aktørene i partnerskapet. Konklusjon Fylkesrådet ønsker og ser nødvendigheten av å bruke FoUi som et sentralt virkemiddel for å øke innovasjonsgraden og dermed verdiskapingen i hele fylket. FoUi-programmer og godt utviklede partnerskap er av sentral betydning i den sammenheng. Det er spesielt viktig å utvikle og underbygge god kompetanse og et samfunn som evner å håndtere omstilling. Innlandet trenger gode samarbeidsarenaer for FoUi-miljø, næringsliv og offentlige aktører. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er nettopp å stimulere til økt FoUi aktivitet. Etter fylkestingets vurdering er faglige sterke FoUi-miljøer viktig og da spesielt innenfor områder hvor regionen har fortrinn. Dette vil være viktige bidrag mht. økt verdiskaping for både næringsliv og offentlig sektor. Fylkesrådet ønsker å legge til rette for økt samarbeid mellom de forskjellige aktørene i fylket. «Trippel helix samarbeid» mellom næringsliv, FoUi-sektor og offentlig virksomhet vil sikre at en i større grad gjør riktige valg på den mest hensiktsmessige/effektive måten. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler skal bidra til etablering og utvikling av denne typen nettverk. Fylkesrådet ser svært positivt på de hovedmål, delmål og hovedaktiviteter som ligger i FoUistrategien for Hedmark og Oppland. FoUi er et viktig virkemiddel som støtter oppunder vedtatte satsninger nedfelt i fylkeskommunale planverk. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådet at FoUistrategien for Hedmark og Oppland vedtas.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/697-1 Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen SAK 15/17 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Vedlegg: - Årsmelding 2016 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

53 Sak 15/17 Saksutredning Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2016 Saksopplysninger fakta I henhold til lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf. 7, 8. Rådet for likestilling for funksjonshemmede behandlet årsmelding 2016 i sitt rådsmøte 26. januar 2017.

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/774-1 Saksbehandler: Kari Mette Hoel SAK 16/17 Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkes eldreråd - årsmelding for 2016, tas til orientering. Vedlegg: - Hedmark fylkes eldreråd årsmelding 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

55 Sak 16/17 Saksutredning Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding 2016 I henhold til Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova)skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf. 8. Hedmark fylkes eldreråd behandlet og vedtok årsmelding 2016 i sitt møte 2. februar 2017.

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/275-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 17/17 Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1) Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunens utgifter og inntekter i fylkeskommunens driftsbudsjett for 2017 øker med kr som følge av oppgaveendringer etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017, jf. slik det er oppsummert i kapittel 4 i saksfremlegget. 2) Fylkestinget har merket seg at reduksjonen i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget etter vedtatt statsbudsjett 2017 vil bli lagt frem i ny sak om budsjettjusteringer til fylkestinget i oktober sammen med konsekvenser av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Vedlegg: - Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundskriv H-1/17 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

57 Sak 17/17 Saksutredning Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett 1. Sammendrag For Hedmark fylkeskommune medførte Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017 følgende endringer i rammetilskuddet: Kompensasjon for økt lærlingtilskudd: Økt tapskompensasjon: Uttrekk opprustning og fornying av fylkesveinettet: Endringer i skatteopplegget: 1,963 mill. kroner 3,441 mill. kroner -3,460 mill. kroner -0,262 mill. kroner Fylkesrådet foreslår å innarbeide det økte lærlingtilskuddet på 1,963 mill. kroner i årsbudsjettet for Når det gjelder den økte tapskompensasjonen på 3,441 mill. kroner foreslår fylkesrådet at den innarbeides på følgende måte i 2017: Styrking av utdanningsrammen (hovedtjeneste 2) med 1,0 mill. kroner knyttet til vedtatt rammereduksjon på 12,5 mill. kroner i årsbudsjett for 2017 og pågående utredning om skole- og tilbudsstruktur. Resterende midler fra tapskompensasjonen (2,441 mill. kroner) brukes til å redusere reduksjonen i rammetilskuddet knyttet til fylkesveger (-3,460 mill. kroner), dvs rammen til drift- og vedlikehold av fylkesveger for 2017 reduseres med 1,019 mill. kroner (-3, ,441). Når det gjelder endringer i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget vil fylkesrådet komme tilbake til dette i en budsjettjusteringssak til høsten sammen med konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Endringer i rammetilskuddet etter Stortingets vedtak av statsbudsjettet 2017 Fylkeskommunens vedtatte Årsbudsjett for 2017 er basert på Regjeringens forslag til statsbudsjett I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet ble det vedtatt endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Vedlagt følger Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv om Stortingets budsjettvedtak (H-1/17). For Hedmark fylkeskommune medførte Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017 følgende endringer i rammetilskuddet: Kompensasjon for økt lærlingtilskudd: Økt tapskompensasjon: Uttrekk opprustning og fornying av fylkesveinettet: Endringer i skatteopplegget: 1,963 mill. kroner 3,441 mill. kroner -3,460 mill. kroner -0,262 mill. kroner

58 Sak 17/17 Økt lærlingtilskudd Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen en styrking av lærlingtilskuddet ut over regjeringens forslag på kroner per kontrakt. Dette innebærer en ytterligere kompensasjon til fylkeskommunene på 50 mill. kroner. For Hedmark fylkeskommune betyr dette økt rammetilskudd på 1,963 mill. kroner. Økt tapskompensasjon for endringer i inntektssystemet for fylkeskommuner Stortinget vedtok å øke tapskompensasjonen med 40 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes andel av dette er 3,441 mill. kroner. Endringer i skatteopplegget Fylkeskommunenes skatteinntekter anslås å bli 7 mill. kroner høyere i 2017 som følge av endringer i skatteopplegget 2017 etter Stortingets budsjettbehandling. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet med 7 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes andel av dette er en reduksjon i rammetilskuddet på 0,262 mill. kroner. Omprioritering av fylkeskommunenes rammetilskudd Stortinget vedtok å omprioritere 100 mill. kroner fra fylkeskommunenes rammetilskudd til regionale utviklingsmidler (programkategori 13.50). Vedtaket innebærer at midler til fornying og opprustning av fylkesvegnettet reduseres med 100 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Hedmark fylkeskommunes andel av dette er en reduksjon i rammetilskuddet på 3,460 mill. kroner. Andre endringer i forbindelse med Stortingets budsjettvedtak Regionale utviklingsmidler I regjeringens forslag til statsbudsjett 2017 ble det foreslått en reduksjon i regionale utviklingsmidler (13.50-midler) på 400 mill. kroner. Reduksjonen i regionale utviklingsmidler ble sett i sammenheng med en styrking av rammetilskuddet på 200 mill. kroner med begrunnelse i satsing på fylkesveger. I forbindelse med Stortingets behandling vedtok Stortinget å øke tilskuddet til regionale utviklingsmidler med i alt 265 mill. kroner (inkl. 100 mill. kroner fra rammetilskudd/fylkesveger). Det betyr at reduksjonen fra 2016 til 2017 blir på 135 mill. kroner i stedet for opprinnelig foreslått fra regjeringens side på 400 mill. kroner. Hedmarks andel av reduksjonen i regjeringens forslag til statsbudsjett 2017 var på ca. 24 mill. kroner, mens reduksjonen etter Stortingets budsjettvedtak er på ca. 6 mill. kroner, jf slik oversikten i tabellen under viser: Regionale utviklingsmidler - ramme Hedmark fylkeskommune Regjeringens Endring Stortingets Endring 2016 forslag budsjettvedtak statsbudsj Ramme 81,71 57,92-23,79 75,87-5,84 Endringer i innretting og målstruktur for programkategorien er opprettholdt som i regjeringens forslag til statsbudsjett.

59 Sak 17/17 3. Håndtering av endringene i rammetilskuddet i Hedmark fylkeskommunes budsjett 2017 Fylkesrådet foreslår å innarbeide det økte lærlingtilskuddet på 1,963 mill. kroner i årsbudsjettet for 2017, ved å øke det sentrale utdanningsbudsjettet under hovedtjeneste 2 Utdanning tilsvarende økningen i rammetilskuddet. Dette kommer i tillegg til styrkingen av lærlingtilskuddet med 4,2 mill. kroner i 2017, 6,4 mill. kroner i 2018 og 8 mill. kroner fra 2019 som ligger inne i vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett Når det gjelder den økte tapskompensasjonen på 3,441 mill. kroner foreslår fylkesrådet at den innarbeides på følgende måte i 2017: Styrking av utdanningsrammen (hovedtjeneste 2) med 1,0 mill. kroner knyttet til vedtatt rammereduksjon på 12,5 mill. kroner i årsbudsjett for 2017 og pågående utredning om skole- og tilbudsstruktur. Resterende midler fra tapskompensasjonen (2,441 mill. kroner) brukes til å redusere reduksjonen i rammetilskuddet knyttet til fylkesveger (-3,460 mill. kroner), dvs rammen til drift- og vedlikehold av fylkesveger for 2017 reduseres med 1,019 mill. kroner (-3, ,441). Fordelingen av den økte tapskompensasjonen fra 2018 og videre fremover vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet vil komme tilbake til endringer i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget i en budsjettjusteringssak til høsten og se dette sammen med konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Oppsummering av budsjettjusteringer 2017 Oversikten nedenfor viser fylkesrådets forslag til endringer i fylkeskommunens utgifts- og inntektsbudsjett 2017 som innarbeides i denne budsjettjusteringssaken. Spesifisering av endringer i årsbudsjett 2017 Driftsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utgift eller økt inntekt Utgift Inntekt Økt rammetilskudd/lærlingstilskudd 8 Rammetilsk/skatt Utdanning - økt lærlingtilskudd 2 Utdanning Redusert rammetilkudd/fylkesveger 8 Rammetilsk/skatt Fylkesveger - redusert ramme drift/vedl 7 Samferdsel Økt rammetilskudd/tapskompensasjon 8 Rammetilsk/skatt Utdanning - økt ramme 2 Utdanning Fylkesveger - økt ramme drift/vedl 7 Samferdsel Sum endringer i driftsbudsjettet Netto endring 0

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 18/17 Disen kulturveksttun - Tilskudd for å reduserer stiftelsens gjeld Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget bevilger et tilskudd på kr til nedbetaling av gjeld til Stiftelsen Disen kulturveksttun. Hamar kommune har bevilget tilsvarende beløp i budsjett for Det forutsettes at Disen kulturveksttun foretar en gjennomgang av interne utleieforhold og utleiepriser. Det forutsettes også at det blir vurdert en omregulering av eiendommen med tanke på salg av deler av eiendommen. 3. Tilskuddet belastes posten Kunst- og kulturformidling , med dekning fra disposisjonsfond ( ). Vedlegg: - Notat Gjeldssletting - Bakgrunnsnotat til stifterne - Oversikt over bygningene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

61 Sak 18/17 Saksutredning Disen kulturveksttun - Tilskudd for å redusere stiftelsens gjeld Innledning og bakgrunn Stiftelsen Disen kulturveksttun ble etablert i 1989 av Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune. De har gjeld på ca 3,4 millioner etter investering i en black-box scene med plass til 150 personer i et amfi. Black-box scena ble bygd for å imøtekomme daværende Hedmark Teater sitt behov for øvings- og visningsarena. Stiftelsen har henvendt seg til Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune vedrørende støtte til nedbetaling av lånet. Saksopplysninger fakta Disen kulturveksttun Ved etableringen av Stiftelsen Disen kulturveksttun i 1989 var stiftelseskapitalen 3 millioner. Av dette utgjorde eiendommen kr 2,5 millioner som var Hamar kommune sitt bidrag, mens Hedmark fylkeskommune tilførte stiftelsen kr ,- i oppstartkapital. Stiftelsen ble dermed opprettet med gjeldfrie bygninger samt en økonomisk kapital på kr ,- Stiftelsens formål Stiftelsens formål er etablering og drift av Disen kulturveksttun i Hamar, herunder Erverv av eiendommen til etablering av kulturveksttunet. Planlegging, oppfølging og rehabilitering av bygninger og uteanlegg. Utleie av lokaler og anlegg til kunstneriske aktiviteter og annen tilknyttet virksomhet. Organisering og drift av fellesfunksjoner og felles tjenester for leietaker og andre brukere. Det overordnede mål for virksomheten er å skape et kraftsenter for kunst og kultur i Hedmark og skape flere kulturarbeidsplasser i fylket. Disen kulturveksttun består av fem bygninger som utgjør et samlet tun. Hovedbygget: Just Brochs gt. 13: Utleies til Turnéorganisasjonen og Hedmark/Oppland kulturskoleråd, totalt 12 arbeidsplasser. Det grønne huset: Just Brochs gt 17: 8 mindre leiertagere Det gule huset: Just Brochs gt. 17: 13 ateliér for billedkunst, kunsthåndverk, design og animasjon. Teaterbygget: Black-box sene med 150 sitteplasser i amfi. Låven: Utleid som lager, blant annet til Teater Innlandet. I tillegg inngår det i stiftelsen noe tomtegrunn som kan omreguleres til boligformål.

62 Sak 18/17 Økonomiske utfordringer I 2007 tok Stiftelsen Disen kulturveksttun opp lån for å bygge en black-box scene med amfi for å tilfredsstille daværende Hedmark Teater sitt behov for øvings- og visningsscene. I 2010 overtok Teater Innlandet leieforholdet da Hedmark teater ble avviklet. De økonomiske utfordringene oppsto da Teater Innlandet avviklet sitt leieforhold i Stiftelsen har ikke klart å rekruttere ny leietaker til tilsvarende pris. De har derfor ikke vært i stand til å nedbetale lånet. De har betalt renter, men ikke avdrag. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune ble allerede i januar 2013 varslet av Stiftelsen Disen kulturveksttun sitt styre om utfordringene som en følge av at Teater Innlandet skulle flytte. I tiden etter det har det vært dialog mellom stiftelsen og stifterne for å finne en løsning vedrørende betjening av lånet. Vurderinger Stiftelsen Disen kulturveksttun har en restgjeld på om lag 3,4 millioner etter byggingen av blackbox scena i I tillegg har stiftelsen en betydelig eiendomsmasse av eldre dato med stort behov for vedlikehold. I dialog mellom stiftelsen og stifterne har flere løsninger blitt drøftet. Stiftelsen eier tomtegrunn som ikke er bebygd, samt en garasje/lager på en potensiell boligtomt. Stiftelsen har sagt seg villig til å starte et reguleringsarbeid for å kunne selge noe av området for å innhente kapital for gjeldsinnløsning. Fylkesrådet er innforstått med Stiftelsen Disen kulturveksttun sine utfordringer og ser deres vanskeligheter med å betjene investeringen i black-box scena etter at Teater Innlandet avviklet sin leieavtale. Hedmark fylkeskommune har sammen med Hamar kommune og stiftelsen vurdert både husleieinntekter og delsalg av stiftelsens eiendommer. Stiftelsen vil jobbe videre med dette. Hamar kommune har i sitt budsjett for 2017 bevilget kr ,- til Disen kulturveksttun. De forutsetter at Hedmark fylkeskommune som medstiftere bidrar med tilsvarende beløp. Dette vil gi stiftelsen en kapitaltilførsel på kr 2 millioner. Sammen med egne tiltak skal dette gjøre det mulig for stiftelsen å innfri/betjene dagens restgjeld. Konklusjon Fylkesrådet bevilger et tilskudd på kr til nedbetaling av gjeld til Stiftelsen Disen kulturveksttun. Det forutsettes at Stiftelsen Disen kulturveksttun foretar en gjennomgang av interne utleieforhold. Det forutsettes også at det blir vurdert en omregulering av eiendommen med tanke på salg av deler av eiendommen.

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/305-2 Saksbehandler: Rune Hoff SAK 19/17 Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattsruktur ved de seks bomstasjonene Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 6 bomstasjonene knyttet til bompengeselskapet Vegfinans Gardermoen-Moelv AS på strekningen E6 Hovinmoen Kolomoen endres i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabell 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for takstgruppe 1 økes fra 10 % til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Ullensaker, Eidsvoll og Stange kommuner gjør likelydende vedtak. Vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen datert 8. desember 2016, med tilhørende vedlegg. Hamar, Aasa Gjestvang Fylkesråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

64 Sak 19/17 Saksutredning Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattsruktur ved de seks bomstasjonene Innledning og bakgrunn I forbindelse med bompengereformen legges det opp til at rabattordninger i de forskjellige bompengeprosjekt skal standardiseres samtidig som lokale særordninger skal fjernes. Hensikten med dette er å redusere driftskostnadene og bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. I prosjekter som er lagt frem for Stortinget etter 6. november 2016, er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Forslag til omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene for strekningen E6 Dal-Kolomoen er sendt ut for lokalpolitisk behandling. Saksopplysninger fakta For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takst- og rabattstruktur. Det nye rabattsystemet innebærer følgende endringer: Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles. Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 % for takstgruppe 1, dvs kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1 Ingen brikkerabatt for takstgruppe 2, dvs kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av personbiler i kjøretøykategorien M1 i Autosys. Hovedformålet med dagens rabatt er å gi insentiv til å bruke brikke. Med obligatorisk brikke falt hensikten med rabatter ovenfor denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen gruppe og / eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen, og at utvidet bruk av månedlig passeringstak og timeregel skal kunne veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Kriteriet med dobbel takst for kjøretøy i takstgruppe 2 i nye prosjekter skal ikke vektlegges for igangsatte prosjekter, fordi ingen grupper skal komme vesentlig dårligere ut enn i dagens system. Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningene Hovinmoen-Dal og Skaberud-Kolomoen er vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp.nr 87 ( ), Innst. S nr. 21 ( ) Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningene Dal-Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark er vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 ( ), Innst. S. nr. 344 ( ). Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningen Minnesund-Skaberud i Akerhus og Hedmark skal delfinansieres ved bompenger, jf. Prop. 13S ( ), Innst. 118 S ( ). Bompengeopplegget ble lokalpolitisk behandlet av Akershus og Hedmark fylkeskommuner og Stange, Eidsvoll og Ullensaker kommuner.

65 Sak 19/17 Tabell 1: Regnskapstall for 2015: Fase 1: Hovinmoen- Dal, Skaberud- Kolomoen Fase 2: Dal Minnesund, Skaberudkrysset Fase 3: Minnesund- Skaberud Driftsinntekter 255 millioner 185 millioner 158 millioner ii Langsiktig gjeld 807 millioner millioner millioner Vektet effektiv lånerente inkludert sikring 4,78 % 3,95 % 2,91 % Gjennomsnittlig antall passeringer per døgn, samlet for hver fase Forventet nedbetaling innen Til sammenligning med gjennomsnittlig antall passeringer pr. døgn var årsdøgnstrafikken som lå til grunn i Prop 13 S ( ) i beregningsåret 2012: Fase 1: = (omregnet til 2015 tall: ) Fase 2: = (omregnet til 2015 tall: ) Fase 3: = (omregnet til 2015 tall: ) Reell trafikk er altså noe høyere enn antatt. Driftskostnadene for alle 6 bomstasjonene var i 2015 på 37,6 millioner kroner, som er noe høyere enn de 30 millioner (2011-kroner) som var forutsatt i bompengeproposisjonen. Dette skyldes ifølge selskapet høyere trafikk enn forutsatt. Driftskostnadene gikk ned fra 1,23 kroner pr. passering i 2014 til 1,20 kroner pr. passering i Trafikken i bomstasjonene knyttet til fase 1 og 2 økte med hhv 3,75 % og 4,8 % fra 2014 til Gjelden til de første delstrekningene knyttet til fase 1 er forventet å være nedbetalt i dvs fem år før forutsatt i bompengeproposisjonen. For strekningene knyttet til fase 2 i utbyggingen forventes det at gjelden vil være nedbetalt i dvs 2 år før forutsatt i bompengeproposisjonen. For strekningene i fase 3 har innkrevingstiden vart for kort til at man kan si noe annet om forventet nedbetaling enn forutsetningen i bompengeproposisjonen. Med høyere trafikk enn forutsatt og løpende prisjustering av bompengetakstene i tråd med veksten i konsumindeksen, samt lavere lånerente enn forutsatt mener Statens vegvesen at det er riktig å konkludere med at økonomien i selskapet er god. ii Kun innkreving i en bomstasjon frem til 25. juni 2015

66 Sak 19/17 Dagens bompengeopplegg Det er til sammen 6 bomstasjoner med toveisinnkreving, en på hver delstrekning. Tabell 2: Dagens takst- og rabattstruktur: Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen-Dal (fase 1) 19,00 17,10 38,00 34,20 Dal-Boksrud (fase 2) 19,00 17,10 38,00 34,20 Boksrud-Minnesund (fase 15,00 13,50 30,00 27,00 2) Minnesund-Hedmark 20,00 18,00 40,00 36,00 grense (fase 3) Akershus grense-skaberud 21,00 18,90 42,00 37,80 (fase 3) Skaberud-Kolomoen 23,00 20,70 46,00 41,40 Totalt 117,00 105,30 234,00 210,60 Det gis 10 % rabatt med AutoPASS-brikke. Dato for siste takstendring var 15. desember Tabell 3: Inntekter for regnskapsåret 2015: Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen-Dal (fase ) Dal-Boksrud (fase 2) Boksrud-Minnesund (fase 2) Minnesund-Hedmark grense iii (fase 3) Akershus grense Skaberud (fase 3) Skaberud-Kolomoen Forslag til nytt takst- og rabattsystem Det foreslås å endre rabattstrukturen til 20 % for takstgruppe 1 og å fjerne rabatt for takstgruppe 2. Det er i Prop. 1 S ( ) tillegg 2 og i etterfølgende korrespondanse mellom Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet forutsatt at bompengeselskapets samlede inntekter ikke skal endres, at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag og at det ikke skal være noen kostnadsomfordeling mellom takstgruppene. Endret rabattsystem vil kun innebære en omfordeling innen hver av takstgruppene. Statens vegvesen Region øst har i samarbeid med bompengeselskapet beregnet hvilke takster de ulike kjøretøygruppene må ha for at forutsetningene skal være oppfylt. Dagens takster er ikke prisjustert siden desember iv iii Dagens inntekter for Minnesund-Hedmark grense er i perioden fra åpning 25. juni juni 2016

67 Sak 19/17 Tabell 4: Priser i 2014-kroner Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen-Dal (fase 1) 21,00 16,80 34,00 34,00 Dal-Boksrud (fase 2) 21,00 16,80 34,00 34,00 Boksrud-Minnesund (fase 2) 17,00 13,60 27,00 27,00 Minnesund-Hedmark grense 22,00 17,60 36,00 36,00 (fase 3) Akershus grense-skaberud 23,00 18,40 38,00 38,00 (fase 3) Skaberud-Kolomoen (fase 1) 25,00 20,00 42,00 42,00 Totalt 129,00 103,20 211,00 211,00 Dette vil føre til en fordeling der man til sammen reduserer belastningen for kjøretøy i takstgruppe 1 med kr. 2,10 for hele strekningen fra Hovinmoen til Kolomoen. Kjøretøy uten brikke får en økning på 12 kr. for hele strekningen. I beregningene er det lagt til grunn en brikkeandel for takstgruppe 1 på 75 %. Dette er en økning fra dagens brikkeandel på 5-6 prosentpoeng. Større brikkerabatt forventes å føre til at flere går over til brikke. Hvis andelen kjøretøy med brikker øker til over 75 %, vil inntektene bli lavere enn i dag. Som følge av at det legges til grunn en økt brikkeandel blir det bare en nedgang på kr. 2,10 for de som øker rabatten fra 10 til 20 %. Dette skyldes at det blir færre som betaler fullpris og flere som oppnår rabatt, samtidig som at de samlede inntektene skal være uendret. Et av hovedargumentene for omleggingen er nettopp at en økt rabatt for brikke vil gi økt brikkeandel og dermed lavere driftskostnader for selskapet på sikt. I nye prosjekt er det forutsatt at kjøretøy i takstgruppe 2 skal ha dobbel takst av kjøretøy i takstgruppe 1. I pågående prosjekt må det beregnes en takst som innfrir forutsetningen om at ingen gruppe skal komme vesentlig dårligere ut. Når man tar bort rabatten på 10 % for takstgruppe 2, vil det medføre at taksten må gå litt ned i forhold til dagens takst. For E6 Gardermoen-Moelv mener Region øst at det ikke er så store usikkerhetsmomenter ved de nye beregningene, fordi det ikke er så store endringer fra dagens takst- og rabattstruktur. Utgangspunktet for omleggingen er at bompengeselskapet skal ha de samme inntektene som ved dagens takst- og rabattstruktur og endringen krever derfor ikke nye garantivedtak fra kommuner og fylkeskommuner. Vurderinger iv Ved endelig takstfastsettelse våren 2017 vil takstene i 2014-kroner prisjusteres med en økning på ca. 9 prosent.

68 Sak 19/17 Hedmark fylkeskommunes samlede garanti i forbindelse med utbygging av riksveger i og gjennom Hedmark utgjør i størrelsesorden ca. 10 mrd. kroner. Fylkesrådet uttrykker bekymring over dette, men finner det er nødvendig for at den viktige utbyggingen av hovedvegnettet skal kunne fortsette. Østlandssamarbeidet (fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark og Østfold) har i sin «Revidert Østlandspakke innspill til Nasjonal transportplan » uttrykt følgende om garantiansvar for riksveger: «Fylkeskommunene sitter i dag med garantiansvaret for låneopptak ved bompengeprosjekter, også ved riksveger. Som en konsekvens av den varslede reformen, med sammenslåing av en rekke bomselskaper til noen få, mener Østlandssamarbeidet at staten må overta garantiansvaret for riksvegene.» Fylkesrådet ser at det ligger et effektiviseringspotensial når bransjen organiseres i fem regionale bompengeselskap. Et felles rabattsystem vil kunne gjøre det enklere for bomselskapene å redusere driftskostnadene, samtidig som det gir bedre brukervennlighet for trafikantene og føre til at flere bruker brikke. Konklusjon Fylkesrådet ser hensikten med å redusere driftskostnadene og å bedre brukervennligheten for bompengesektoren og ser på en fast rabattstruktur på 20 % som et hensiktsmessig bidrag til å nå målsetningene med bompengereformen.

69 Sak 20/17 Saknr. 17/306-3 Saksbehandler: Rune Hoff SAK 20/17 Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattstruktur ved bomstasjonene Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 3 bomstasjonene knyttet til strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka; E16 ved Åsum, fv 175 Åsum og fv 210 ved Fulu endres i tråd med Prop 1 S Tillegg 2 ( ) i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabellen i punkt 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for brikke for takstgruppe 1 økes fra 10 til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Prøveordning som vedtatt i sak 76/16 om halv takst på sidevegsbommene på fv 210 ved Fulu og fv 175 ved Åsum videreføres som vedtatt 7. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Kongsvinger og Sør-Odal kommuner gjør likelydende vedtak.

70 Sak 20/17 Vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen datert 7. desember 2016 med tilhørende vedlegg Hamar, Aasa Gjestvang Fylkesråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

71 Sak 20/17 Saksutredning Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattstruktur ved bomstasjonene Innledning og bakgrunn I forbindelse med bompengereformen legges det opp til at rabattordninger i de forskjellige bompengeprosjekt skal standardiseres samtidig som lokale særordninger skal fjernes. Hensikten med dette er å redusere driftskostnadene og bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. I prosjekter som er lagt frem for Stortinget etter 6. november 2016, er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Forslag til omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene for strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka er sendt ut for lokalpolitisk behandling. Saksopplysninger fakta For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takst- og rabattstruktur. Det nye rabattsystemet innebærer følgende endringer: Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles. Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 % for takstgruppe 1, dvs kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1 Ingen brikkerabatt for takstgruppe 2, dvs kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av personbiler i kjøretøykategorien M1 i Autosys. Hovedformålet med dagens rabatt er å gi insentiv til å bruke brikke. Med obligatorisk brikke falt hensikten med rabatter ovenfor denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen gruppe og / eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen, og at utvidet bruk av månedlig passeringstak og timeregel skal kunne veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Kriteriet med dobbel takst for kjøretøy i takstgruppe 2 i nye prosjekter skal ikke vektlegges for igangsatte prosjekter, fordi ingen grupper skal komme vesentlig dårligere ut enn i dagens system. Bompengeselskapet Vegfinans E16 Kongsvingervegen AS er ansvarlig for innkreving på strekningen. Det er bompengeinnkreving på to strekninger i adskilte prosjekt. E16 Kløfta- Nybakk, der innkrevingen startet i 2007 vil være nedbetalt 31. mars På E16 Kongsvinger-Slomarka startet innkrevingen opp 27. april Med dagens takst- og rabattstruktur er prosjektet forventet nedbetalt i I tillegg har bompengeselskapet tatt

72 Sak 20/17 opp et lån for å finansiere NOK 100 millioner til planlegging av prosjektets 3. og 4. delparsell på strekningen E16 Slomarka-Nybakk. Tabell 1: Regnskapstall for 2015: E16 Kløfta-Nybakk E16 Kongsvinger- Slomarka E16 Slomarka- Nybakk Driftsinntekter Langsiktig gjeld Vektet effektiv 1, 8 % (ingen sikring) 3,03 % lånerente inkludert sikring Årsdøgntrafikk Forventet nedbetaling innen Våren Driftskostnadene for til sammen 5 bomstasjoner på begge strekninger var i 2015 på NOK 11,1 millioner. Driftskostnadene når Kløfta-Nybakk er nedbetalt, vil trolig ligge på rundt NOK 9 millioner. Dagens bompengeopplegg På strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka er det 3 bomstasjoner med toveisinnkreving, en på E16 ved Åsum, en på fv 175 ved Åsum og en på fv 210 ved Fulu. Takstene er de samme for E16 og sidevegene, men det foreligger lokalpolitiske vedtak i Hedmark og Akershus fylkeskommuner samt Kongsvinger og Sør-Odal kommuner på at det skal innføres en prøveordning med halv takst på sidevegene. Denne ordningen er foreslått igangsatt 27. mars Tabell 2: Dagens takst- og rabattstruktur Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale 32 28, ,60 Det gis i dag 10 % rabatt til alle kjøretøy med AutoPASS-brikke. På grunn av at det ved utgangen av 2015 ikke hadde vært et helt år med innkreving, er dagens inntekter for perioden 1. mai 2015 til 1. mai Tabell 3: Dagens inntekter Inntekter Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale E16 Åsum Kun innkreving fra 27. april Forventede inntekter for 2016 er på NOK Forventet nedbetalingsår kan bli forskjøvet med 3 år hvis det vedtas lokalpolitisk å sette ned taksten til halv takst på sidevegsbommene på fv 210 og fv 175. Dette er egen sak som er behandlet lokalpolitisk.

73 Sak 20/17 Fv 175 Åsum Fv 210 Fulu Sum Forslag til nytt takst- og rabattsystem Det er i Prop. 1 S ( ) Tillegg 2 og i etterfølgende korrespondanse mellom Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet forutsatt at bompengeselskapets samlede inntekter ikke skal endres, at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag og at det ikke skal være noen kostnadsomfordeling mellom takstgruppene. Endret rabattsystem vil kun innebære en omfordeling innen hver av takstgruppene. Statens vegvesen Region øst har i samarbeid med Vegfinans AS beregnet hvilke takster de ulike kjøretøygruppene må ha for at forutsetningene skal være oppfylt. Tabell 4: Nye takster i 2015-kroner 7 : Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale (20 % rabatt) Fullpris Med avtale (ingen rabatt) E16 Åsum Dette vil føre til en bombelastning for kjøretøy i takstgruppe 1 med brikke på kroner. Dette gir en nedgang fra dagens pris med 10 % rabatt på kun 80 øre. Dette skyldes at andelen passeringer med brikke kun var på 55,16 % i Den lave brikkeandelen skyldes trolig at anlegget var nytt. Det antas at en brikkeavtale med 20 % rabatt vil øke dagens brikkeandel fra 55,16 % til 70 %. Det betyr at det er 15 % flere som vil oppnå 20 % rabatt og 15 % færre som betaler fullpris. Så lenge det er forutsatt at inntektsgrunnlaget til selskapet skal være det samme som i dag, vil kundene med avtale bare oppnå marginale besparelser med det nye systemet. Hvis brikkeandelen øker til mer enn 70 %, vil inntektene bli lavere enn i dag. Et av hovedargumentene for omleggingen er nettopp at en økt rabatt for brikke vil gi økt brikkeandel og dermed lavere driftskostnader for selskapet på sikt. I nye prosjekt er det forutsatt at takstgruppe 2 skal ha dobbel takst av takstgruppe 1. I pågående prosjekt må det begrenses en takst som innfrir forutsetningen om at ingen gruppe skal komme vesentlig dårligere ut. Når man tar bort rabatten på 10 % for takstgruppe 2, vil det medføre at taksten må gå litt ned i forhold til dagens takst. Dagens takst vil derfor reduseres fra kr. 64 til kr. 58. For E16 Kongsvinger-Slomarka er det ikke så mange usikkerhetsmomenter ved de nye beregningene fordi det ikke er så store endringer fra dagens takst- og rabattstruktur. Det er størst usikkerhet knyttet til anslaget om en økt brikkerabatt for lette kjøretøy. 7 Ved endelig takstfastsettelse våren 2017 må disse takstene prisjusteres til gjeldende kroneverdi. Etter informasjon fra Vegfinans AS ligger det an til at beløpene blir justert opp med 2 kroner i takstgruppe 1 og 4 kroner i takstgruppe 2.

74 Sak 20/17 Utgangspunktet for omleggingen er at bompengeselskapet skal ha de samme inntektene som ved dagens takst- og rabattstruktur, og endringen krever derfor ikke nye garantivedtak fra kommuner og fylkeskommuner. I beregningene er det lagt til grunn at takstene i bomstasjonene på fv 210 og fv 175 skal ha samme takst som på E16 ved Åsum og det er derfor ikke utført egne beregninger for disse. Det ble i sak 76/16 vedtatt at takstene på sidevegsbommene skal endres til 50 % av takstene på E16. Akershus fylkeskommune og Kongsvinger og Sør-Odal kommuner har gjort samme vedtak. Takstene på sidevegsbommene på fv 210 og fv 175 vil derfor bli 50 % av de nye beregnede takstene på E16 ved Åsum. Vurderinger Hedmark fylkeskommunes samlede garanti i forbindelse med utbygging av riksveger i og gjennom Hedmark utgjør i størrelsesorden ca. 10 mrd. kroner. Fylkesrådet uttrykker bekymring over dette, men finner det er nødvendig for at den viktige utbyggingen av hovedvegnettet skal kunne fortsette. Østlandssamarbeidet (fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark og Østfold) har i sin «Revidert Østlandspakke innspill til Nasjonal transportplan » uttrykt følgende om garantiansvar for riksveger: «Fylkeskommunene sitter i dag med garantiansvaret for låneopptak ved bompengeprosjekter, også ved riksveger. Som en konsekvens av den varslede reformen, med sammenslåing av en rekke bomselskaper til noen få, mener Østlandssamarbeidet at staten må overta garantiansvaret for riksvegene.» Fylkesrådet ser at det ligger et effektiviseringspotensial når bransjen organiseres i fem regionale bompengeselskap. Et felles rabattsystem vil kunne gjøre det enklere for bomselskapene å redusere driftskostnadene, samtidig som det gir bedre brukervennlighet for trafikantene og føre til at flere bruker brikke. Fylkesrådet forutsetter at den foreslåtte ordningen ikke berører vedtatt prøveordning med halv takst på sidevegbommene på fv210 og fv175. Konklusjon Fylkesrådet ser hensikten med å redusere driftskostnadene og å bedre brukervennligheten for bompengesektoren og ser på en fast rabattstruktur på 20 % som et hensiktsmessig bidrag til å nå målsetningene med bompengereformen. Fylkesrådet forutsetter at ordningen ikke vil få noen innvirkning på prøveordning med halv takst på sidevegbommene på fv 210 og fv 175.

75 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 12:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

76 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 13/17 17/540 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/ /17 17/627 FoUi strategi Hedmark og Oppland /17 17/697 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding /17 17/774 Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding /17 17/275 Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett 18/17 16/18317 Disen kulturveksttun - Tilskudd for å reduserer stiftelsens gjeld 19/17 17/305 Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattsruktur ved de seks bomstasjonene 20/17 17/306 Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattstruktur ved bomstasjonene

77 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 13/17 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2015/2016 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. Ambisjonen om at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående skole innen 5 år står fast. 2. Hedmarks videregående skoler skal være aktive samfunnsaktører og -utviklere i sine områder. Fylkesrådet må sikre godt samarbeid mellom videregående opplæring og næringslivet. Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at videregående opplæring i Hedmark og sikrer næringslivet den kompetansen næringslivet etterspør. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet videreføre det helhetlige arbeidet med overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. 4. Fylkestinget merker seg at Hedmark ligger jevnt litt over nasjonalt snitt når det gjelder skolebidragsindikatorer. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å skape tydelige forventninger til skolenes bidrag til elevenes læring. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2015/2016 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. Ambisjonen om at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående skole innen 5 år står fast. 2. Hedmarks videregående skoler skal være aktive samfunnsaktører og -utviklere i sine områder. Fylkesrådet må sikre godt samarbeid mellom videregående opplæring og næringslivet. Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at videregående opplæring i Hedmark og sikrer næringslivet den kompetansen næringslivet etterspør. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet videreføre det helhetlige arbeidet med overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift.

78 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkestinget merker seg at Hedmark ligger jevnt litt over nasjonalt snitt når det gjelder skolebidragsindikatorer. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å skape tydelige forventninger til skolenes bidrag til elevenes læring.

79 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 14/17 FoUi strategi Hedmark og Oppland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar "Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland ". Det utarbeides årlige handlingsplaner sammen med de sentrale FoUi-aktørene i Innlandet. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar "Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland ". Det utarbeides årlige handlingsplaner sammen med de sentrale FoUi-aktørene i Innlandet. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland.

80 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 15/17 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering.

81 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 16/17 Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding 2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkes eldreråd - årsmelding for 2016, tas til orientering. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkes eldreråd - årsmelding for 2016, tas til orientering.

82 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 17/17 Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1) Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunens utgifter og inntekter i fylkeskommunens driftsbudsjett for 2017 øker med kr som følge av oppgaveendringer etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017, jf. slik det er oppsummert i kapittel 4 i saksfremlegget. 2) Fylkestinget har merket seg at reduksjonen i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget etter vedtatt statsbudsjett 2017 vil bli lagt frem i ny sak om budsjettjusteringer til fylkestinget i oktober sammen med konsekvenser av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1) Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunens utgifter og inntekter i fylkeskommunens driftsbudsjett for 2017 øker med kr som følge av oppgaveendringer etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017, jf. slik det er oppsummert i kapittel 4 i saksfremlegget. 2) Fylkestinget har merket seg at reduksjonen i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget etter vedtatt statsbudsjett 2017 vil bli lagt frem i ny sak om budsjettjusteringer til fylkestinget i oktober sammen med konsekvenser av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen SAK 18/17

83 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Disen kulturveksttun - Tilskudd for å reduserer stiftelsens gjeld Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget bevilger et tilskudd på kr til nedbetaling av gjeld til Stiftelsen Disen kulturveksttun. Hamar kommune har bevilget tilsvarende beløp i budsjett for Det forutsettes at Disen kulturveksttun foretar en gjennomgang av interne utleieforhold og utleiepriser. Det forutsettes også at det blir vurdert en omregulering av eiendommen med tanke på salg av deler av eiendommen. 3. Tilskuddet belastes posten Kunst- og kulturformidling , med dekning fra disposisjonsfond ( ). Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget bevilger et tilskudd på kr til nedbetaling av gjeld til Stiftelsen Disen kulturveksttun. Hamar kommune har bevilget tilsvarende beløp i budsjett for Det forutsettes at Disen kulturveksttun foretar en gjennomgang av interne utleieforhold og utleiepriser. Det forutsettes også at det blir vurdert en omregulering av eiendommen med tanke på salg av deler av eiendommen. 3. Tilskuddet belastes posten Kunst- og kulturformidling , med dekning fra disposisjonsfond ( ).

84 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 19/17 Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattsruktur ved de seks bomstasjonene Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 6 bomstasjonene knyttet til bompengeselskapet Vegfinans Gardermoen-Moelv AS på strekningen E6 Hovinmoen Kolomoen endres i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabell 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for takstgruppe 1 økes fra 10 % til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Ullensaker, Eidsvoll og Stange kommuner gjør likelydende vedtak. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er styreleder i Vegfinans AS. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært ham inhabil i saken, jf. fvl. 6 første ledd bokstav e. Votering Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 6 bomstasjonene knyttet til bompengeselskapet Vegfinans Gardermoen-Moelv AS på strekningen E6 Hovinmoen Kolomoen endres i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabell 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for takstgruppe 1 økes fra 10 % til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Ullensaker, Eidsvoll og Stange kommuner gjør likelydende vedtak.

85 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte

86 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 20/17 Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattstruktur ved bomstasjonene Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 3 bomstasjonene knyttet til strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka; E16 ved Åsum, fv 175 Åsum og fv 210 ved Fulu endres i tråd med Prop 1 S Tillegg 2 ( ) i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabellen i punkt 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for brikke for takstgruppe 1 økes fra 10 til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Prøveordning som vedtatt i sak 76/16 om halv takst på sidevegsbommene på fv 210 ved Fulu og fv 175 ved Åsum videreføres som vedtatt 7. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Kongsvinger og Sør-Odal kommuner gjør likelydende vedtak. Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er styremedlem i E16 Kongsvingervegen AS. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært ham inhabil i saken, jf. fvl. 6 første ledd bokstav e. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 3 bomstasjonene knyttet til strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka; E16 ved Åsum, fv 175 Åsum og fv 210 ved Fulu endres i

87 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte tråd med Prop 1 S Tillegg 2 ( ) i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabellen i punkt 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for brikke for takstgruppe 1 økes fra 10 til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Prøveordning som vedtatt i sak 76/16 om halv takst på sidevegsbommene på fv 210 ved Fulu og fv 175 ved Åsum videreføres som vedtatt 7. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Kongsvinger og Sør-Odal kommuner gjør likelydende vedtak. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

88 Saknr. 17/540-2 Saksbehandler: Arild Lishagen Myhre Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2015/2016 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. Ambisjonen om at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående skole innen 5 år står fast. 2. Hedmarks videregående skoler skal være aktive samfunnsaktører og -utviklere i sine områder. Fylkesrådet må sikre godt samarbeid mellom videregående opplæring og næringslivet. Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at videregående opplæring i Hedmark og sikrer næringslivet den kompetansen næringslivet etterspør. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet videreføre det helhetlige arbeidet med overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. 4. Fylkestinget merker seg at Hedmark ligger jevnt litt over nasjonalt snitt når det gjelder skolebidragsindikatorer. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å skape tydelige forventninger til skolenes bidrag til elevenes læring. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 1

89 Saksutredning Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Virksomhetsdata Skoleåret 2015/16 var det 6900 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene, men siden skoleåret 2013/14 har det vært en nedgang på 71 elever. I Hedmark fikk 90,7 prosent av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 6,3 prosent av elevene gjorde omvalg til skolestart høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og vi ser en god utviklingstrend de siste årene. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2016 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2010, og gir status for disse ved utgangen av skoleåret 2015/16. Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 70,6 prosent. Sammenlignet med nasjonalt snitt på 72,5 prosent har Hedmark stagnert litt. Andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring er dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn for 2009-kullet.. Når en ser på andelen som fullførte og bestod videregående opplæring på normert tid har Hedmark fylkeskommune en bedre utvikling og flere elever som fullførte og bestod enn det nasjonale snittet. Hedmark hadde en økning på 4,4 prosentpoeng for elever som fullførte og bestod på normert tid sammenlignet med forrige år, mens det nasjonalt var en økning på 2,5 prosentpoeng. Det er dermed totalt sett ikke et dårlig resultat for Hedmark, men det var knyttet større forventninger til gjennomstrømning for 2010-kullet. Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom en justerer for grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her er det en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram og elever i påbygg fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at fylkeskommunens sentralt initierte tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. 2

90 Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng 1 og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavest i landet når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er store forskjeller mellom kommunene. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolekarakterer enn i de andre fylkene. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Senter for Økonomisk forskning(søf) har i sin rapport om skolekvalitet i videregående opplæring utarbeidet skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Indikatoren måler skolens bidrag utover kunnskapsgrunnlaget elevene har med seg inn i videregående opplæring. I beregningen av skolekvalitet er det tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene når det gjelder blant annet karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn. Hedmark fylkeskommune ligger på de fleste indikatorene i SØF-rapporten litt over nasjonalt snitt. Skoleåret 2015/16 hadde vi en nedgang i gjennomsnittlig elevfraværsdager på 0,7 dager i Hedmark. Det er en større nedgang enn året før, men likevel ikke stort nok til å komme ned på nasjonalt snitt. Utviklingen over år er likevel positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en nedgang fra 12,9 dager i 2014/15 til 11,5 dager i 2015/16. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. På gruppenivå skoleåret 2015/16 i Hedmark, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet. Samtidig har jenter på studieforberedende utdanningsprogram det laveste fraværet. Andelen elever som slutter har gått opp fra 3,7 prosent i 2014/15 til 3,8 prosent i 2015/16. Dette utgjør 258 elever. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet. Økningen i andelen sluttere i Hedmark er relativt sett lav, men sett over flere år er det en negativ utvikling. Tilsvarende har landet en positiv utvikling fra 3,9 prosent til 3,6 prosent. Læringsresultater Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16. Særlig peker matematikk på studieforberedende seg ut med et forholdsvis høyt gjennomsnitt sammenlignet med forrige år og nasjonalt snitt. Indikatorene er et godt verktøy på skole- og klassenivå for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2015 viste at i gjennomsnitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av 1 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. 3

91 indikatorene. Dersom en ser på forskjeller mellom kjønn og utdanningsprogram er det større variasjoner, også mellom skoler. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn jenter og elever på studieforberedende utdanningsprogram. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde med lærernes vurderingspraksis. Svarene til jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. Sammenlignet med 2014 er det en positiv utvikling i læringskulturen i Hedmark. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mer støtte hjemmefra enn i undersøkelsen fra Av elevene i Hedmark som svarte på Elevundersøkelsen 2014 opplevde 2,4 prosent mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Spesialundervisning Skoleåret 2015/16 var det en liten økning i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark og disse utgjør nå 3,7 % av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. Reduksjonen de siste årene holder seg stabil i tråd med nasjonal målsetting om at antall enkeltvedtak om spesialundervisningen i grunnopplæringen skal ned. I 2015 var det 529 søkere til inntak etter individuell vurdering, en nedgang fra 578 året før. Etter at den nye forskriften om hvem som kan søke inntak etter individuell vurdering kom i 2013, er antallet redusert med over 20 prosent. Dette er en gledelig utvikling, siden Hedmark over tid har hatt en høyere andel enn nasjonalt snitt. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. Skoleåret 2015/16 var 1459 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2014/15. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. De to viktigste årsakene til at ungdom kommer i kontakt med OT er at de enten ikke har søkt om opplæring eller at de har takket nei til den opplæringen de er tilbudt. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, er redusert fra 212 til 156 sammenlignet med forrige skoleår. Fag- og yrkesopplæringen Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tett samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Formidlingen av søkere til lærekontrakt foregår tidligere i året. Dette fører til at flere får lærekontrakt. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2015/16 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 570 personer i tilbud spesielt organisert for voksne på videregående skoles nivå

92 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 150 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylke sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Fagskole Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Skoleåret var det 294 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. Av disse gikk 92 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i Hedmark. Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Arbeids- og næringslivet står overfor en omstilling som vil gå raskere enn tidligere. Økt bruk av digitalisering og robotisering vil føre til bortfall av mange jobber. Evne til kompetansebasert omstilling og nyskaping vil bli helt avgjørende for økt produktivitet og konkurransekraft i arbeids- og næringslivet. Det må omfatte både akademisk dybdekompetanse og bred yrkeskompetanse. Sammen med eksterne samarbeidspartnere leder fylkeskommunen arbeidet med å lage en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling som vil legges fram for fylkestinget til behandling i desember Planen vil være et verktøy for å utvikle en kompetansepolitikk som vil styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Vurdering og konklusjon Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2015/16 for videregående opplæring i Hedmark. Her presenteres resultater og tilhørende analyser for skoleåret. Dette er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Hedmark fylkeskommune. De siste resultatene for gjennomstrømning gjelder 2010-kullet, og viser en gjennomstrømning på 70,6 prosent i videregående opplæring i Hedmark. Dette er en svak nedgang på 0,2 prosent fra 2009-kullet. Det nasjonale nivået øker i samme periode fra 70,6 til 72,5 prosent. Andelen elever som fullfører og består på normert tid i Hedmark går betraktelig opp og er således meget positivt. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Elever som tar påbygg har i skoleåret 2015/16 også bidratt kraftig til at andelen elever som totalt fullfører og består skoleåret øker. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke er høyere enn tidligere. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater, særlig for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Målsettingen om å være på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder andel fullført og bestått etter fem år er ikke nådd da landsgjennomsnittet økte til 72,5 %. Resultatet for Hedmark fylkeskommune er slik sett ikke godt nok. Likevel er det verdt å se resultatene i lys av elevenes grunnskolepoeng ved inngangen til videregående opplæring. Dette sier noe om at skolebidraget i Hedmark fylkeskommune er godt. Utviklingen totalt sett i Hedmark fylke er oppløftende. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også 5

93 statistisk sett en stor rolle. Samtidig viser forskning at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen. Elevfraværet har gått ned, men at det fortsatt er på et for høyt nivå. Det er en positiv utvikling over år som tyder på at skolene har mange gode tiltak, som bør videreføres og videreutvikles. Målet om økt tilstedeværelse vil fortsatt ha et særlig sterkt fokus, selv om det innføres nye fraværsgrenser i videregående skole fra skoleåret 2016/17. Karakterutvikling og resultater på eksamen for skoleåret 2015/16 fremstår som relativt normalt sammenliknet med tidligere år og resultater nasjonalt. Oppsummert viser resultatene en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, spesielt for matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Elevenes læringsmiljø er en viktig faktor å øke læringsutbytte og gjennomføring. Elevundersøkelsen 2015 viser at det i gjennomsnitt ikke var store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Det er imidlertid stadig utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. 6

94 Innhold Sammendrag Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring per skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Læringsmiljø Støtte fra lærerne Mobbing og krenkelser Forventninger og støtte hjemmefra Vurdering og læring Spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver Overganger Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Internasjonalt servicekontor Voksenopplæring skoleåret 2015/ Opplæring innen kriminalomsorgen

95 6 Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Fagskole Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Vurdering og konklusjon Referanser

96 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2016, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områder: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2015/16 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. 9

97 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2). I tillegg gjennomføres ytterligere en styrings- og utviklingsdialog (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp skolens halvårlige resultater og økonomi. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. Skolenes analyseverktøy PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil), gir rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører ledelsen for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men er i hovedsak informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. 10

98 2 Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2015/16 og de to foregående år. Utdanningsdirektoratet har revidert tallet på elever og skoler. Hovedforskjellen fra tidligere er at kandidater som er registrert med opplæring spesielt for voksne er holdt utenfor statistikken. Dette medfører at tidligere publiserte tall ikke er sammenlignbare med statistikken som presenteres i Tabell 1. I tillegg har Utdanningsdirektoratet endret sin dataregisterordning og dermed ikke publisert tall for undervisningspersonale for Dette medfører at en del tidligere indikatorer ikke er tatt med i årets tilstandsrapport. 2013/ / /16 Antall elever Antall lærere Antall årsverk lederstillinger Antall årsverk andre ansatte Tabell 1 Antall elever og lærere ved videregående skoler i Hedmark(Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger). Når det gjelder antallet elever som er tatt ut av statistikken til Utdanningsdirektoratet vises det til punkt 4. Voksenopplæring skoleåret 2015/16 i rapporten Antall elever I skoleåret 2015/16 var elevtallet 6900 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Elevtallet i videregående opplæring i Hedmark har vært relativt stabilt, men det er en merkbar nedgang de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. I tillegg er det etablert nye private skoler som sammen med elevtallsprognoser innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg 90,7 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av skolested og utdanningsprogram ved inntaket i Dette er 1,5 prosentpoeng mer enn ved inntaket i Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Søkerkullet til Vg1 økte med 41 sammenlignet med forrige år, og økningen skyldes flere elever som søker seg til studieforberedende utdanningsprogram. Økningen skyldes kanskje også opprettelsen av IB-linje og de to treårige modellene med alternativ fag- og timefordeling som gir studiekompetanse innenfor Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel. Innenfor Idrett er det en nedgang på 20 søkere. Videre viser søkertallene fortsatt nedgang på Design og håndverk, mens det er en økning på Byggog anleggsteknikk. Innenfor Service og samferdsel og Restaurant- og matfag har antall søkere fortsatt å synke, og er nå på henholdsvis 80 og 72 søkere. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. 6,3 prosent av elevene på Vg1 og Vg2 skoleåret 2015/16 gjorde omvalg på sitt utdanningsprogram til skolestart høsten Dette er en nedgang fra forrige år og andelen omvalg som fortsetter å gå ned er med på å forsterke den gode utviklingstrenden de siste årene (se Tabell 2). Skoleår 2009/ / / / / / /16 Andel elever som gjorde omvalg 9,3 8,4 8,4 7,6 7,2 6,7 6,3 Antall

99 Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg (Kilde: VGO). Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig en ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Ressursbruk Utdanningsdirektoratet har ikke publisert tall for antall årsverk pr elev grunnet overgang til ny datakilde. Dette betyr at det fra og med 2015 vil være en endring i tidsserien og eventuelle nye publikasjoner vil ikke være sammenlignbare med tidligere tall. Det er foreløpig ikke kjent når de nye tallene publiseres. Utdanningsdirektoratet publiserer likevel en del fakta rundt ressurser i videregående opplæring. Det er store forskjeller i ressursbruk mellom fylkeskommunene når det gjelder videregående opplæring. Gjennomsnittet for det billigste utdanningsprogrammet, studiespesialisering, er kroner per elev, mens det dyreste, naturbruk, er nærmere kroner pr elev (Utdanningsdirektoratet 2016). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter per elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Hedmark har en bred og desentralisert tilbudsstruktur, noe som gir litt mindre gruppestørrelse. Fylket har også en noe høyere andel av driftsutgiftene som går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, samt høyere kostnader til skolebygg. I tillegg har Hedmark en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det foretas en utgiftsutjevning i inntektssystemet til fylkeskommunene, for å sikre at fylkeskommunene i størst mulig grad skal ha like muligheter for å tilby et likeverdig tjenestetilbud innen ulike tjenesteområder, herunder videregående opplæring. Denne utgiftsutjevningen baseres på et beregnet utgiftsbehov for den enkelte fylkeskommune, og ikke fylkeskommunens faktiske utgifter. Utgiftsbehovet beregnes ved hjelp av en kostnadsnøkkel, og innenfor videregående opplæring er det tre kriterier som påvirker utgiftsbehovet, og som fylkeskommunene selv i liten grad kan påvirke. Det er andel innbyggere år, andel søkere til høykostnadsutdanningsprogrammer og gjennomsnittlig reiseavstand. Utgiftsbehovet for Hedmark antas ut fra disse kriteriene å ligge 4,22 prosent høyere enn landsgjennomsnittet pr. innbygger. Dette medfører at Hedmark har ufrivillige kostnadsulemper som tilsier at vi ut fra vårt utgiftsbehov vil ligge høyere enn landsgjennomsnittet på kostnader. Sammenlignet med landsgjennomsnittet viser regnskapstallene for Hedmark med disse nevnte forutsetningene at det for 2015 ble brukt 239 kroner mindre pr. innbygger på videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I Fylkesrådets samarbeidserklæring er målet at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring(i henhold til definisjonen av gjennomstrømning på systemnivå se under). Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag. 12

100 Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2016 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2010, og gir status for disse i Figur 2 viser at Hedmark i 2015 hadde en gjennomstrømning på 70,6 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonalt snitt på 72,5 prosent har Hedmark stagnert litt. Andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring er dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn for 2009-kullet. Når en ser på andelen som fullførte og bestod videregående opplæring på normert tid har Hedmark fylkeskommune en bedre utvikling og flere elever som fullførte og bestod enn det nasjonale snittet. Hedmark hadde en økning på 4,4 prosentpoeng for elever som fullførte og bestod på normert tid sammenlignet med forrige år, mens det nasjonalt var en økning på 2,5 prosentpoeng. Det er dermed totalt sett ikke et dårlig resultat for Hedmark, men det var knyttet større forventninger til gjennomstrømning for 2010-kullet. Figur 2 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). Det er særlig utdanningsprogrammene Restaurant- og matfag sammen med Teknikk og industriell produksjon som presterer lavere enn det nasjonale snittet. I Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Helse- og oppvekstfag og Idrettsfag har Hedmark fylkeskommune bedre resultat enn det nasjonale snittet. Dersom vi måler hvor mange som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 10 år, øker andelen nasjonalt som fullfører med 9,1 prosentpoeng. I Hedmark øker den samme andelen med 9,7 prosentpoeng. Det er imidlertid stor variasjon mellom fylkene, fra 7,3 til 14,9 prosentpoeng (Utdanningsdirektoratet 2016). Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 3 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2007-, 2008-, og 2010-kullet slått sammen. 13

101 Figur 3. Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2007 til 2010 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). På gruppenivå ser vi relativt store forskjeller på utdanningsprogram og kjønn når det gjelder gjennomstrømning (se Figur 4). Gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått. Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har 14

102 omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2010-kullet i Hedmark er 51,4 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,1 prosent. Inntaksstatistikk de siste årene viser imidlertid at andel elever som tar studieforberedende utdanningsprogram er økende. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Både nasjonalt og i Hedmark er det færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall på nasjonalt nivå (SSB) viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng er det noen marginale forskjeller i andelen som fullfører og består. Gutter med lave grunnskolepoeng klarer seg marginalt bedre enn jenter. Når en ser på elever med høyere grunnskolepoeng er det jentene som klarer seg bedre. Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i Gjennomføring per skoleår Tallene for gjennomføring per skoleår hentes fra analyseverktøyet PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå, og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogen. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring per skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring per skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 5 viser gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark de fem siste årene. Figur 5 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2015/16 (Kilde: PULS/VGO). Gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2015/16 er på 83,4 prosent. Dette er en økning på 1,1 prosentpoeng fra skoleåret 2014/15, og er det beste årsresultatet for denne indikatoren som er målt. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. 15

103 Tallene for 2015/16 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 6. I Figur 4 så vi at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en nedgang i andelen fullført og bestått etter fem år. Figur 6 viser at det for skoleåret 2015/2016 likevel ikke var stor forskjell på andel gutter som fullførte og besto på studieforberedende sammenlignet med yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette til tross for at guttene på studieforberedende i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere karaktersnitt fra grunnskolen. Stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret, til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg nevneverdig og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen (Kilde PULS). Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det gjelder jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er det også en positiv utvikling, men noe lavere enn for gutter. Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren. Dette resultatet var lavt i 2014/15, mens det for 2015/16 er en fremgang både for gutter og jenter. Særlig er det gutter som har en markant positiv fremgang på over 4 prosentpoeng. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/14. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med en lav inntakspoengsum, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg2. Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2015/16. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: PULS) Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig læringsutbytte i videregående opplæring, også når det gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 7 gir en oversikt over andel elever som sluttet de fire siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført per skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. Figur 7 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 (Kilde: PULS). 16

104 Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret var 255 elever i 2014/15 og 258 i 2015/16. Andelen elever som slutter har dermed gått ytterligere opp fra 3,7 prosent til 3,8 prosent. Nasjonalt har andelen elever som slutter gått ned fra 3,9 prosent til 3,6 prosent i samme periode. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram eller begynne i lære, telles ikke med i denne statistikken. Det er flest elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet, og det er ingen nevneverdige forskjeller mellom antall gutter og jenter som slutter (Kilde Hjernen & Hjertet). Økningen i andelen sluttere i Hedmark er relativt sett lav, men sett over flere år er det en negativ utvikling. Tilsvarende har landet en positiv utvikling Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. Figur 8 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager per elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14 dagers fravær til 7,4 prosent. Figur 8 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 (Kilde: PULS). Figur 8 viser at det var en nedgang i gjennomsnittlig fravær blant elevene i Hedmark fra 14,7 dager til 14 dager. Det er en større nedgang enn året før, men likevel ikke stort nok til å komme ned på nasjonalt snitt. Utviklingen over år er likevel positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en nedgang fra 12,9 dager i 2014/15 til 11,5 dager i 2015/16. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken mellom fraværsføringen i Hedmark og landet for øvrig. Til tross for det vurderes differansen på denne indikatoren mellom det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Hedmark som stort. Ser vi på gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2015/16, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet. Samtidig har jenter på studieforberedende utdanningsprogram det laveste fraværet. Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i styrings- og utviklingsdialoger med skolene. Samtidig er det for neste skoleår innført nye fraværsgrenser som forventes å redusere elevfraværet betraktelig. Dette betyr ikke at skolene skal redusere omfanget av tiltak for å øke elevers nærvær ved skolen og undervisningssituasjoner Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport om frafall i videregående opplæring som ble publisert i april Denne beskriver, i tråd med tidligere forskning, særlig fire forhold som forklarer frafall og manglende gjennomføring: Elevens kunnskapsbakgrunn (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen), elevenes bakgrunn (sosiale faktorer), elevenes engasjement med skole og utdanning og konteksten utdanningen foregår i (geografi og utdanningsprogram). 17

105 Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Rapporten til Kunnskapssenter for utdanning sier også noe om tiltak og effekten av tiltak for å forebygge frafall og manglende gjennomføring. Den beskriver særlig fem tiltakskategorier som er utprøvd i Norge og andre nordiske land: 1. Tiltak som retter seg mot rådgivning og karriereveiledning 2. Innslag av praksis i yrkesutdanninger 3. Alternative opplæringsløp for ungdom som er i faresonen og trenger spesiell oppfølging 4. Omfattende reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006, og intervensjonspakker 5. Kompetansehevning for lærere og andre aktører med tilknytning til skolen Kort oppsummert konkluderes det med at ingen tiltakskategorier fremstår som klart bedre enn andre, men at innsatsen som legges i å implementere tiltak og oppfølging av disse har stor betydning for effekten. Implementeringskvalitet betyr altså mer enn tiltakskategorien. Dette sier noe om hvordan skolens ledelse og skolen som organisasjon jobber systematisk, har stor betydning for å heve gjennomføringsgraden og minske frafallet i videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 9 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2015/16 er lavt sammenliknet med andre fylker. Gjennomsnittet for Hedmark ligger 0,8 grunnskolepoeng under nasjonalt snitt. Dette er det samme som forrige år og grunnskolepoeng i Hedmark har vært stabilt lavt over flere år. Figur 9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2015/16, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). Akershus, Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus ligger også øverst på fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Figur 10 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,4 til 40,4 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt gjennomsnitt økte også med 0,4 poeng fra 40,8 til 41,2 poeng. Fra og med skoleåret ble standpunktkarakteren i valgfag med i beregningen av grunnskolepoeng. Dette har medført at grunnskolepoengene har økt. I Hedmark er det størst 18

106 økning i grunnskolepoeng for gutter, men det er fremdeles stor forskjell mellom kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2015/16 hadde 19 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 20 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 8 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 12 prosent mellom 30 og 35 (Kilde Hjernen & Hjertet). Figur 10 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2009/10 til 2015/16 (Kilde: Skoleporten). Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Figur 11 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. 19

107 Figur 11 Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2015/16 (Kilde: Skoleporten) Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 12 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. En ser også at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 33 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 4,2 prosentpoeng i Hedmark. 20

108 Figur 12 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Statistikken indikerer at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning sammenlignet med nasjonalt snitt. Figur 13 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Figur 13 viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Elever i denne gruppen, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de fleste andre fylkene. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2016 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 31,4 grunnskolepoeng, mens nasjonalt snitt for gutter var 32,8 grunnskolepoeng. Gutter fra Hedmark ligger i denne sammenhengen lavere enn landet, men har løftet seg sammenlignet med tidligere år. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 36,7 grunnskolepoeng i Hedmark og tilsvarende 36,8 grunnskolepoeng i landet. 21

109 I Hedmark synes altså både det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og det å være gutt, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de andre fylkene. Nordahl (2007) identifiserer to sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte i tillegg til foreldrenes utdanningsnivå; foreldrestøtte og samarbeid skole og hjem. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning(utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Gjennomsnittlig karakternivå er ikke et godt mål på skolenes bidrag til elevenes læring nettopp fordi faktorer som sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater. Forskjellene mellom skoler blir stort sett mindre når vi tar hensyn til forskjeller i elevsammensetningen. Det er likevel slik at skoler hvor elevene i gjennomsnitt oppnår gode karakterer, også tenderer til å ha gode resultater dersom en justerer for elevsammensetningen (Kunnskapsdepartementet 2014). Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring. Senter for Økonomisk forskning(søf) har i sin rapport om skolekvalitet i videregående opplæring utarbeidet skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Indikatoren måler skolens bidrag utover kunnskapsgrunnlaget elevene har med seg inn i videregående opplæring. I beregningen av skolekvalitet er det tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene når det gjelder blant annet karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn. Rapporten sier blant annet at det ikke er noen systematisk sammenheng mellom skolestørrelse og skolekvalitet. Det er imidlertid noen kvalitetsforskjeller mellom rendyrkede studieforberedende eller yrkesfaglige skoler og skoler hvor en har flere utdanningsprogram. Rapporten peker på at skoler med enten kun studieforberedende program eller kun yrkesrettede program i gjennomsnitt gjør det bedre enn skoler der om lag like mange elever starter på yrkesfaglige og studieforberedende program. Det er også verdt å merke seg at skoler med høy kvalitet, er gode skoler for alle elever uansett faglig nivå. Hedmark fylkeskommune ligger på de fleste indikatorene i SØF-rapporten litt over nasjonalt snitt. Dette er med på å bekrefte den gode utviklingen i de videregående skolene i Hedmark de siste årene. Det legges opp til en videreutvikling av arbeidet som er gjort med skolebidragsindikatorene i SØF-rapporten. Den nye rapport vil tas med i kvalitetsarbeidet i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Et ledd i utviklingen av en lærende organisasjon og arbeidet med å øke elevens læringsutbytte er styringsog utviklingsdialogen med den enkelte skole. Alle skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. I denne beskriver skolene måltall for sitt ambisjonsnivå og beskriver sine planlagte og pågående tiltak. Utviklingsplanen er skolens 22

110 styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene sin egen årsmelding, basert på en felles mal, hvor de analyserer resultatene for ulike indikatorer. Årsmeldingen og utviklingsplanen danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen. I denne styrings- og utviklingsdialogen blir alle skolens resultater, jf. utviklingsplan og årsmelding, gjennomgått og diskutert med skolens ledelse, elevråd og tillitsvalgte. Styrings- og utviklingsdialogen sikrer ledelsen av videregående opplæring sin nærhet til skolenes resultater og tiltak, samtidig som den inviterer skolene til selv å analysere og reflektere over egen virksomhet. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene viser en stadig økende grad av kunnskap om egen virksomhet gjennom sine analyser i årsmeldinger og utviklingsplaner. De siste tiårene har læringsforskning utviklet et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan elever lærer i skolen. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til læring, og denne kunnskapen har dermed betydning for hvordan skolene og den enkelte lærer tilrettelegger opplæringen og læringsmiljøet. NOU 2014, Elevenes læring i fremtidens skole, har listet opp en del betingelser som bidrar til læring: - Elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser - Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid - Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger - Elevene får utfordringer som gjør at de kan strekke seg - Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer - Elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring - Elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen - Lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære, den enkelte elev og elevgruppe Endringsprosesser som bygger på kunnskap om nåværende situasjon, har bedre forutsetninger for å lykkes enn prosesser som ikke er tilpasset dagens praksis(fremtidens skole, NOU2015: 8). Alle valg av tiltak og gjennomføringen av tiltakene bør bygge på et relevant kunnskapsgrunnlag. Gode skoler, som bl.a. lykkes med å redusere betydningen av elevenes sosial bakgrunn og kjønn, fokuserer på skole og læring som helhet og kjennetegnes av høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø (Backe-Hansen 2014, Nordahl m.fl. 2011). Noe av det viktigste skolen kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet 2015b). Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Hedmark fylkeskommune har i tråd med forskningsbasert kunnskap prioritert tiltak som har som mål å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen for alle elevene. Forventningsindikator Fylkessjefen for videregående opplæring har utarbeidet en forventningsindikator for å heve kvaliteten i styrings- og utviklingsdialogen, med mål om å øke læringsutbyttet for alle elever. Forventningsindikatoren legger opp til at skolene sammenligner seg med seg selv og sitt eget utgangspunkt. Indikatoren beregner 23

111 skolenes forventede andel elever fullført og bestått hvert år basert på nasjonale resultater og Hedmark fylkeskommunes målsetting justert for elevenes grunnskolepoeng. Skolebasert kompetanseutvikling Siden 2010 har det vært jobbet med skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene, og at lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i læringsledelse. Alle de videregående skolene har hatt anledning til å søke om deltakelse. I 2015/16 deltok 8 skoler i prosjektet. Prosjektformen krever engasjement og god prosjektledelse i skolene for å oppnå effekt, og kan bidra til å utvikle samarbeids- og læringskulturen i organisasjonen, som er grunnleggende viktig for å være en lærende organisasjon. Skolene som deltok i det skolebaserte prosjektet Klasseledelse kunne velge en av tre frivillige moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig modul videre. Alle modulene setter fokus på læringsledelse knyttet til tema på modulen. Den skolebaserte kompetanseutviklingen skal videreføres gjennom program for skolebasert kompetanseutvikling for alle skoler i Hedmark. Dette arbeidet startet opp våren 2016 og skal bli en varig arbeidsform for skolene. FYR FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som er videreført etter Ny GIV som ble formelt avsluttet i Hensikten er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet med FYR og la inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole Erfaringer så langt har vist at for å lykkes med FYR-arbeidet er det viktig med en tydelig ledelse og klare forventninger til lærerne. Det er en fordel å videreføre fellesfagslærere på samme utdanningsprogram i flere år og tilrettelegge for møtetider for samarbeid mellom programfagslærere og fellesfagslærere. FYR-satsingen er avsluttet fra Utdanningsdirektoratets side, men det er en forventning om at fylkene viderefører arbeidet. Det er videreført midler gjennom andre prosjekter som Program for bedre gjennomføring. Hedmark fylkeskommune har videreført satsingen på FYR ved å tildele midler til skolene for å kunne opprettholde læringstrykket og videreutvikling av yrkesretting og relevans i de ulike fagene, både på yrkesfaglige og for studieforberedende utdanningsprogram. Formidlingsprosjektet Formidlingsprosjektet(fra elev til lærling) har vært i drift over flere år i Hedmark fylkeskommune og innebærer at skolene tar et større ansvar i oppfølgingen av elever i overgangen mellom skole og opplæringsbedrift. Effekten av dette er at flere elever kommer raskere ut i lære og skolene opplever et større ansvar for økt gjennomføring når det gjelder elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram. Standard for god undervisningspraksis Den vedtok fylkesrådet at det skulle utarbeides en «Standard for god undervisningspraksis» for de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. Gjennom skoleåret 2015/16 har en arbeidsgruppe bestående av rektorer, tillitsvalgte, leder for elevorganisasjonen i Hedmark og representanter fra enhet for videregående opplæring utarbeidet en felles standard for god undervisningspraksis. 24

112 Pedagogisk forskning viser at lærene har den mest kraftfulle innflytelsen på elevens læring. Standarden er utarbeidet med tanke på at den vil være gjeldende for alle undervisningssituasjoner på alle skoler. Standarden for god undervisningspraksis vil være et godt utgangspunkt for diskusjon og pedagogisk erfaringsutveksling, i tråd med de skolebaserte utviklingsprosjektene som gjennomføres ved skolene i Hedmark fylkeskommune. Studieverksted og skoletrøkk Den enkelte skole har til enhver tid flere tiltak for å øke gjennomføringsgraden og flere av skolene prioriterer å jobbe etter modell med skolebasert i kompetanseutvikling. Tiltakene knyttes til områder der skolene ser behov for å forbedre egen praksis. Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er et eksempel på et område mange av skolene arbeider med. Alle skoler jobber også systematisk med å få ned elevfraværet og styrking av hjem-skole samarbeidet. Skolene er dyktige på å identifisere behov og foreta organisatoriske grep for å kunne tilpasse undervisningen og timeplan for både enkeltelever, men og for større grupper. I tillegg til dette jobbes det med å sette inn ekstra tiltak der skolene ser behov for tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående. Denne type tiltak kan også være rettet mot elever som er faglig sterke og har behov mer faglig utfordringer. Skoletrøkk og studieverksted er to eksempler på tiltak som skolene kan gjennomføre. Fylkeskommunen tildeler midler til gjennomføring av denne type tiltak på bakgrunn av innsendte søknader fra skolene. 2.3 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet Karakterer i gjennomgående fag Tabell 3 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk). Tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i matematikk og naturfag. Gjennomsnittet i matematikk i 2015/16 er 0,3 poeng over resultatet i 2014/2015. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt snitt i norsk, mens det er like resultater i engelsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen positiv i norsk. I engelsk og matematikk er resultatet likt med forrige år, mens det i naturfag er en tilbakegang. I matematikk og norsk ligger Hedmark likt med nasjonalt snitt, mens det i engelsk og naturfag ligger under nasjonalt snitt. 25

113 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram Fag Hedmark 2014/15 Hedmark 2015/16 Nasjonalt 2015/16 Hedmark 2014/15 Hedmark 2015/16 Nasjonalt 2015/16 Engelsk 4,3 4,3 4,3 3,4 3,4 3,5 Matematikk (2P/1P-Y) 3,4 3,7 3,5 3,3 3,3 3,3 Naturfag 4,1 4,2 4,2 3,5 3,4 3,5 Norsk (hovedmål) 3,9 3,8 3,9 3,5 3,6 3,6 Tabell 3 Karaktergjennomsnitt (standpunkt) i gjennomgående fag studieforberedende (u/påbygg) og yrkesfag. (Kilde: Hjernen & Hjertet) Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, med unntak av norsk på studieforberedende utdanningsprogram og naturfag på yrkesfaglige utdanningsprogram. Særlig peker matematikk på studieforberedende seg ut med et forholdsvis høyt gjennomsnitt sammenlignet med forrige år og nasjonalt snitt. Det har også vært en positiv utvikling når det gjelder avviket mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene. Den enkelte skoles vurderingspraksis og avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter har vært tema i styrings- og utviklingsdialogen på samtlige skoler. Det har gjennomgående vært større avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for elever fra Hedmark enn det er i landet for øvrig. Dette har for skoleåret 2015/16 hatt en positiv utvikling ved at avviket har nærmet seg det nasjonale avviket. 2.4 Læringsmiljø Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig og sosial læring, og fremmer helse og trivsel. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet i skolen, har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Det er derfor positivt at både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at det har blitt et bedre læringsmiljø i norske klasserom de siste årene (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives godt på skolen, og for elevene i Hedmark viser undersøkelsen en positiv tendens totalt sett når det gjelder trivsel. Forskning tyder i tillegg på at skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa. Skoler der elevene vurderer læringsmiljøet som godt, har bedre gjennomsnittskarakterer. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom lærer og den enkelte elev, og om relasjoner mellom elevene. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan lærerne leder undervisningen og elevgruppene. Tydelig ledelse av læringsprosesser og en vurderingspraksis hvor elevene får konkrete tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring. Hvordan skolen som helhet blir ledet og organisert, har også betydning. I tillegg er samarbeidet mellom skole og hjem viktig for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2015). En av de viktigste kildene som gir oss informasjon om hvordan elevene opplever læringsmiljøet sitt, er Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen for alle elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene fra høsten 2015 for noen indekser og spørsmål som er grunnleggende for et godt læringsmiljø og god vurderingspraksis. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Vi vil ikke redegjøre for alle spørsmålene i alle indeksene, men belyse enkelte spørsmål og mer generelle tendenser i elevenes svar. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. På de fleste indeksene er det ikke store forskjeller mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Hedmark. Slik sett kan analyser av Elevundersøkelsen være mer interessant på skolenivå. Skolene kan se resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole, enn mellom skolene. Generelt skal vi være forsiktige med å trekke konklusjoner når utvalget av elever er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, som kan sette i 26

114 gang målrettede tiltak i enkeltklasser ved behov. Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Resultatene fra Elevundersøkelsen følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Andelen elever som deltar på Elevundersøkelsen i Hedmark er høy, og svarprosenten er på 82 prosent. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i våre videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Støtte fra lærerne En god relasjon mellom lærer og elev bidrar til faglig og sosial utvikling for elever gjennom hele utdanningsløpet (Utdanningsdirektoratet 2014). Elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. En støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte. Faglig støtte innebærer å støtte opp under læringsarbeidet, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven. Figur 14 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Støtte fra lærerne (Kilde: Udir). 80,7 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark opplevde at de fleste eller alle lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. 77,9 prosent opplevde at alle eller de fleste lærerne bryr seg om dem, og 82,3 prosent oppga at de var helt eller litt enige i at lærerne hjelper dem med å forstå det de skal lære. Det var en litt større andel elever som opplevde støtte fra lærerne høsten 2015 enn 2014, selv om dette ikke var nok til å gi utslag i indeksen. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter Mobbing og krenkelser Å bli utsatt for mobbing og krenkelser har en langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Det hindrer også læring (Utdanningsdirektoratet 2014). I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Høsten 2015 oppga 126 elever på videregående skoler i Hedmark at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette utgjorde 2,4 prosent av elevene som svarte på undersøkelsen. Figur 15 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indikatoren Mobbing på skolen (Kilde: UDIR). På grunn av metodiske endringer i Elevundersøkelsen 2013 kan vi ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over lang tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Elevundersøkelsen, både nasjonalt og i Hedmark, viser videre at elevene opplever mindre mobbing på skolen jo 27

115 eldre de blir. I Hedmark er resultatet i 2014 og 2015 likt slik det vises i indeksen, men når det gjelder antall elever som opplever å bli utsatt for mobbing så har dette sunket noe. Nasjonale analyser av Elevundersøkelsen viser at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Hedmark fylke og alle skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. I styrings- og utviklingsdialogen med skolene, må skolene redegjøre for sitt arbeid. Skolene jobber aktivt for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene de har, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing Forventninger og støtte hjemmefra Foreldres støtte og et godt samarbeid mellom hjem og skole der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på mange områder relatert til skolen. Selv om skole hjem samarbeidet synes å være av særlig betydning for de yngre elevene, er det godt dokumentert at det er viktig for elever i alle aldersgrupper (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen jobber for et godt samarbeid, og møter alle foresatte på en slik måte at de får tro på sine egne muligheter for å støtte barna i deres skolegang. Figur 16 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Støtte hjemmefra (Kilde: Udir). Analyser av den nasjonale Elevundersøkelsen viser at jo mer støtte en elev opplever hjemmefra, desto høyere er motivasjonen og innsatsen til eleven Det var en relativ lik andel elever i videregående i Hedmark og nasjonalt som svarte at de hjemme «alltid» eller «ofte» viser interesse for det de gjør på skolen. Svarene til elevene i Hedmark avvek heller ikke fra nasjonale tall på spørsmålet om elevene får god hjelp til leksene sine. På påstanden «Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet», var det imidlertid litt færre prosent av elevene på videregående i Hedmark som oppga «alltid». Vi ser også en liten forskjell når det gjelder påstanden «Hjemme forventer de at jeg gjør så godt jeg kan på skolen». Nasjonalt oppga 79,1 prosent av elevene at de var helt enige i dette, mens tallet for Hedmark var7 7,9 prosent. Dette er en liten økning fra forrige år. Det var jevnt over en større andel av elevene på studieforberedende som var helt enige Vurdering og læring Lærernes vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som gir skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Spørsmålene i Elevundersøkelsen dekker disse prinsippene. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. 28

116 Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring (Utdanningsdirektoratet 2015c). Figur 17 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Vurdering og læring (Kilde: Udir). Heller ikke på denne indeksen er det store forskjeller på snittet nasjonalt og i Hedmark. Undersøkelsen viser at det i Hedmark er en positiv utvikling for elevene som går Påbygg. Generelt sett i Hedmark var det relativt store forskjeller på hvordan elevene opplevde lærernes vurderingspraksis. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. På spørsmålet «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?» svarte 40,3 prosent av jentene på studieforberedende «i alle, de fleste eller mange fag». Blant gutter på yrkesfag svarte 66,7prosent «i alle, de fleste eller mange fag». Det er bekymringsverdig at såpass mange elever ikke opplever god nok vurderingspraksis. Samtidig er det svært oppløftende at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram er godt fornøyd med skolens vurderingspraksis. 2.5 Spesialundervisning Skoleåret 2015/16 var det en liten økning i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark og disse utgjør nå 3,7 % av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. Modellen som i 2012 ble innført for tildeling av ressurser til spesialundervisning ut til skolene, fungerer fortsatt meget godt. I januar 2015 ble det etablert «Fagforum for spesialundervisning», som alle de videregående skolene deltar i. Forumet fungerer på samme måte som øvrige fagfora, hvor en skole har et koordineringsansvar. Dette går på omgang blant skolene og rullerer annet hvert år. Det skal avholdes minst to møter pr. skoleår. Når det gjelder forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning som har vært drøftet både på nasjonalt og regionalt nivå, foreligger det fortsatt ingen avklaringer. Fylkeskommunene mener at vårt hovedansvar er videregående opplæring og at helserelaterte behov bør dekkes av kommunene. Det arbeides videre med denne problemstillingen både i Hedmark og i andre fylkeskommuner. 2.6 Inntak etter individuell vurdering I 2015 var det 529 søkere til inntak etter individuell vurdering, en nedgang fra 578 året før. Etter at den nye forskriften om hvem som kan søke inntak etter individuell vurdering kom i 2013, er antallet redusert med over 20 prosent. Dette er en gledelig utvikling, siden Hedmark over tid har hatt en høyere andel enn nasjonalt snitt. Tilbakemeldinger tyder på at reduksjonen har skjedd uten at det har gått ut over søkernes rettssikkerhet, og det har heller ikke ført til en økning i antall klagesaker. Det store antall asylsøkere som kom til Norge høsten 2015 medførte en svært uoversiktlig situasjon. Mange hjelpeinstanser mente at asylsøkere i aldersgruppen år, var i «videregående alder» og skulle søke videregående opplæring. De var ikke klar over at søkerne også måtte innfri andre krav, f.eks. kravet om å dokumentere eller sannsynliggjøre 9 års grunnskole fra hjemlandet. Eksempelvis var det i Syria tidligere nesten 100 % som fullførte grunnskolen, mens andelen har sunket til 30 % etter 2014 på grunn av krigen. Det er brukt mye tid på å informere kommunene o.a. om inntaksreglene til videregående opplæring. 29

117 2.7 Rådgivningstjenesten Elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har rett til veiledning i henhold til forskrift i opplæringsloven kapittel 22. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg og når sine mål. Dette kan medvirke til økt gjennomføring, valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av minoritetsspråklige. Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator i 20 prosent stilling i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og våre videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker uavhengig av region og skoletilhørighet. VGO legger til rette for kompetanseutvikling for rådgivere i videregående opplæring og i grunnskolen gjennom samlinger og fagdager, både i den enkelte region og for hele fylket. Rådgiverkoordinator på fylkesnivå deltar i nettverk som Kompetanse Norge (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk underlagt Kunnskapsdepartementet) og nasjonalt nettverk for rådgiverkoordinatorer. Dette samordner informasjon og kvalitetsikrer utvikling og arbeid i eget fylke. Elevundersøkelsen høsten 2015 viser at 62 prosent av elevene på Vg1 var fornøyde eller svært fornøyde med rådgivningen de fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen. Dette er en forbedring på om lag 1 prosent fra forrige år. Guttene var som forrige år i gjennomsnitt mer fornøyde enn jentene. Elevundersøkelsen viser også at 60,5 prosent av elevene på Vg2 og i stor grad eller svært stor grad har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt i videregående opplæring. Dette er en forbedring på om lag 5 prosent sammenlignet med forrige år. Også her var gutter mer fornøyde enn jentene. 2.8 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. OT gir ungdommen tilbud om veiledning og bistand til å komme i opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I skoleåret 2015/16 var 1459 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2014/15, hvor 1506 ungdommer var i kontakt med OT. Figur 18 viser årsaken til at ungdom har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten de tre siste skoleårene. Figur 18 Årsaker til at ungdom er i kontakt med OT (Kilde: VGO). 30

118 Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Der er mange årsaker til at ungdom ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Noen av ungdommene er i opplæring i privatskole eller i annet fylke, noen er i arbeid eller på folkehøgskole, mens andre er i militæret. Mange av de ungdommene som er i kontakt med OT, er derfor i, eller kommer i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Tabell 4 viser hvilken aktivitet/status ungdommene som har vært i kontakt med OT, har ved skoleårets slutt. Skoleår Opplæring Finn Din Vei Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 08/ / Startet / høsten / /13 502* ) 93* ) / / / Tabell 4 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste åtte årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO). «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa er noe lavere enn forrige skoleår. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, utgjør en tydelig reduksjon fra forrige skoleår, ifra 212 til 156 som er det laveste antallet i denne kategorien i oversikten ovenfor. Det er særlig denne gruppen ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2015/16 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til at antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud ikke er større. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet, og i 2015/16 er det kun registrert 4 ungdommer med ukjent aktivitet. Tilsvarende tall for 2014/15 var Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Sentrale aktører i fagopplæringen er lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, enhet for videregående opplæring og partene i arbeidslivet. Tallene som presenteres for fag- og yrkesopplæring gjelder for kalenderåret og har telledato hvert år. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i

119 arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger. Dette har ført til at flere elever får læreplass tidligere. 3.1 Formidling av søkere til læreplass Totalt var det 839 søkere til læreplass i Hedmark i Av disse hadde 645 ungdomsrett. Det var 74 som tok i mot tilbudet om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. Søkere som ikke tok i mot tilbud om alternativt Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se kapittel 2.8). Totalt ble det godkjent 715 nye lærekontrakter i 2016 mot 713 i 2015 (se figur 19). Dette inkluderer formidlede personer med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett. Figur 19 Antall godkjente kontrakter i Hedmark i perioden (Kilde: Vigo). I 2016 ble det godkjent 124 flere nye lærekontrakter i Hedmark enn i Det årlige antallet har variert noe i perioden. Det totale antallet kontrakter fordelt på ulike utdanningsprogram varierer, men størst nedgang var det i Helse- og oppvekstfag og størst økning var det i Bygg- og anleggsteknikk. Det er på de andre utdanningsprogrammene noenlunde stabilt antall lærekontrakter. Det er også forskjeller mellom de fire regionene når det gjelder formidling av søkere til lærekontrakt. I Hedmark ble ca. 68,5 prosent av alle søkere til lærekontrakt formidlet. Det er høyest formidling i Nord- Østerdalregionen (77,5 prosent) og lavest formidling i Sør-Østerdalregion (60 prosent). I Glåmdalsregionen og Hamarregionen er det en noenlunde stabil formidling, omtrent likt med gjennomsnittet for hele fylket. 3.2 Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Pr hadde 1436 personer fra Hedmark lærekontrakt. På samme tidspunkt i 2015 var tallet Dette er en økning på 57 lærekontrakter. Det har vært en positiv utvikling på antallet lærekontrakter siden Av de 1436 lærekontraktene i 2016 hadde 1076 ungdomsrett. Samtidig som det totalt sett er flere fra Hedmark som har lærekontrakt, er det en nedgang i antallet fra Hedmark som har lærekontrakt i andre fylker. Det var om lag 50 løpende opplæringskontrakter som førte til grunnkompetanse i Dette er personer med en individuell plan for opplæringen, og de avslutter opplæringen i bedrift med en kompetanseprøve. 32

120 Figur 20 Status lærlinger (Kilde: Vigo). Det er også en betydelig andel personer fra andre fylker som har lærekontrakt i Hedmark. Sammenlignet med 2015 er det sju færre med lærekontrakt i Hedmark fra andre fylker i Dette er en utvikling som er ønskelig, slik at flest mulig lærlinger fra Hedmark får lærlingeplass i eget fylke. 3.3 Fagprøver Fag- eller svenneprøven avlegges når læretiden er fullført, og senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og varierer fra 1-6 dager avhengig av fagområde. Det er prøvenemndene som planlegger, gjennomfører og sensurerer fag- og svenneprøvene. Antall fagprøver avlagt i 2016 var Dette inkluderer praksiskandidater, lærlinger, elever i Vg3 og kompetanseprøver. Det er en økning på 70 sammenlignet med Det er særlig andelen lærlinger som gjennomfører fag- og svenneprøve som har økt. Praksiskandidater er voksne som etter opplæringslovens 3.5 dokumenterer praksis i faget før de kan avlegge fagprøve. 21 Fag- og svenneprøver (Kilde: Vigo) Figur Det er også en litt større andel som består fagprøvene sammenlignet med tallene fra I tillegg er det flere som består med karakteren meget godt. 33

121 Prøvenemndene har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av de ca fagprøvene som avvikles årlig. Det er fylkeskommunen som innhenter forslag på medlemmer til nemndene fra partene i arbeidslivet. Det er utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom fylkene for oppnevning og bruk av felles prøvenemnder. Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at prøvenemndene har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det gjennomføres årlige kompetansehevingstiltak for nemndsmedlemmene for å utvikle vurderingsfaglig kompetanse. 3.4 Overganger Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt gjennomføring i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet produserer hvert år rapporten «Gjennomføringsbarometeret» som viser tilstand og utvikling over tid på en rekke indikatorer. Overgang fra Vg2 yrkesfag er en av indikatorene og den viser hvordan elevene fortsetter i videregående opplæring. Figur 22 viser elevenes overganger hvert år i prosent. Figur 22 Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel (Kilde: Udir) På landsbasis har totalt 71,1 prosent av elevene på yrkesfag ordinær progresjon fra Vg2 i 2015, mens det samme tallet i Hedmark er 73,4. I Hedmark fortsetter 52,5 prosent av elevene i et yrkesfaglig løp, mens det nasjonale tallet er 49,2 prosent. Det er små endringer i tallene fra år til år, men i de siste årene har andelen med overgang til læreplass i Hedmark økt fra28,1 til 36,8 prosent. Andelen elever som slutter i videregående opplæring etter Vg2 yrkesfag har sunket fra 25,4 til 19,7 prosent. Dette er elever som påfølgende år etter Vg2 yrkesfag ikke er registrert i videregående opplæring. Hedmark har også en relativt stor andel elever i yrkeskompetansegivende løp i skole (Vg3 skole, alt. Vg3 skole) sammenlignet med landet. Totalt sett er det en meget positiv utvikling for Hedmark når det gjelder overgangen fra Vg2 yrkesfag. Spesielt positivt er det at andelen med overgang til læreplass øker samtidig med at andelen som slutter synker. 34

122 3.5 Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Enhet for videregående opplæring har årlig rapportering og oppfølgingssamtaler med opplæringskontor og lærebedrifter som har lærlinger. Oppfølgingen viser at bedrifter og opplæringskontor har gode systemer for interne planer, dokumentasjon, halvårsprøver og halvårssamtaler. De bedriftene som har behov for å utvikle seg på disse områdene får veiledning eller eventuelt tilbud om instruktørkurs i regi av fylkeskommunen. De gode resultatene på fag-/svenneprøvene viser at lærlingene har et godt læringsutbytte. Lærlingeundersøkelsen viser også at lærlingene trives godt i bedriftene. Hedmark deltar i en nasjonal utprøving av vekslingsmodeller innen yrkesfagene. Modellene innebærer en kontinuerlig veksling mellom skole og praksis i bedrift gjennom det fireårige løpet. I 2013 startet et samarbeidsprosjekt for Helse- og oppvekstfag mellom Storhamar videregående skole og Stange kommune. I 2014 ble forsøket utvidet med utprøving av vekslingsmodellen innen utdanningsprogrammene Design og håndverk og Medier og kommunikasjon ved Hamar katedralskole. Forsøkene strekker seg over fire år. Alle fylkeskommuner skal ha en fast hospiteringsordning som styrker samarbeidet mellom skole og næringsliv. Hedmark har siden 2013 deltatt i utprøvingen av ulike modeller for hospitering. 3.6 Internasjonalt servicekontor Internasjonalt servicekontor for Hedmark og Oppland (ISK) er underlagt de to fylkenes avdelinger for videregående opplæring. Kontoret legger til rette for 14 ukers lærlingeopphold i Europa, og besøk av veiledere/faglige ledere mens lærlingene er ute. Det reiste totalt 64 lærlinger og 31 veiledere/faglige ledere til ulike europeiske land gjennom ISK i Av disse var det fra Hedmark 28 lærlinger og 15 veiledere/faglige ledere. Byene som lærlingene reiser til er Næstved, Bournemouth, Cork, Freiburg, Graz, Alghero, Barcelona, Valetta og Merindol. 4 Voksenopplæring skoleåret 2015/16 Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Rett til videregående opplæring for voksne reguleres av opplæringsloven 4A-3. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole, kan etter søknad ha rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. De fire regionale sentrene for voksnes læring, samt fylkesdekkende senter for nettundervisning, har siden åpningen i mai 2011 hatt ansvar for mottak og behandling av søknader om veiledning, realkompetansevurdering og opplæring for voksne. De regionale sentrene har også koordinert realkompetansevurdering og voksenopplæring i egen region. En del av opplæringen for voksne har hatt avvikende oppstartstidspunkt og opplæringslengde i forhold til ordinært skoleår. Opplæringen har foregått både som ordinær klasseromsundervisning, som samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Noen voksne har fått opplæring på egen arbeidsplass, hvor opplæringen har skjedd i samarbeid med arbeidsgiver. Skoleåret 2015/16 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 570 personer i tilbud spesielt organisert for voksne på videregående skoles nivå. Hedmark fylke har i tillegg betalt for videregående opplæring av ca. 22 voksne hos andre aktører, deriblant Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS (GIV), studieforbund og andre fylkeskommuner. 444 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 150 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Det er stor pågang av voksne som ønsker karriereveiledning og videregående opplæring, og det har vært en økning i etterspørselen etter at sentrene ble etablert. Det er en utfordring å tilby veiledning og opplæring raskt nok i henhold til de voksnes ønsker. 35

123 5 Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringslovens 13-2a fastsetter fylkeskommunens ansvar for å gi grunnskoleopplæring og videregående opplæring til innsatte. Kriminalomsorgen skal sørge for nødvendige lokaler til opplæringen som skjer i fengsel. I Hedmark er det fire fengselsavdelinger: Kongsvinger, Bruvoll, Ilseng og Hamar som samlet har 307 soningsplasser, hvorav 204 på lav sikkerhet og 103 på høy sikkerhet. Økningen i antall soningsplasser har skjedd ved Kongsvinger fengsel. Det er Fylkesmannen i Hordaland som på vegne av Staten forvalter ressursene til opplæring innenfor kriminalomsorgen. Hedmark fylkeskommune overfører tildelingen i helhet til hhv. Skarnes og Storhamar videregående skoler som ivaretar fylkeskommunens forpliktelser på dette feltet. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. I tillegg tilbys opplæring i oppfølgingsklasse. Budsjettet utgjorde kr. 18,75 millioner i Kongsvinger fengsel er fortsatt et fengsel for utlendinger uten lovlig opphold i landet, som skal sendes ut av landet etter soning. Opplæringstilbudet er tilpasset den «nye» fangebefolkningen. 6 Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunen har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse (jamfør 13-2 og 13-3a i opplæringsloven). Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Ordningen med statlige, øremerkede midler til opplæringstilbudet ved Tyrilistiftelsens og Fossumkollektivets avdelinger i Hedmark videreføres og er etablert som en egen tilskuddsordning som administreres av Utdanningsdirektoratet. Disse midlene dekker aktivitet som ligger utenfor fylkeskommunens ansvarsområde jf. opplæringsloven. 7 Fagskole Fagskoleutdanning er kortere og yrkesrettet høyere utdanning, fra ½ til 2 år og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Skoleåret var det 294 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. Av disse gikk 92 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i Hedmark. 8 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Arbeids- og næringslivet står overfor en omstilling som vil gå raskere enn tidligere. I årene framover vil teknologiutvikling, klimautfordringer, internasjonalisering, endring i næringsstruktur, innvandring og aldring i befolkningen være utviklingstrekk som påvirker kompetansebehovene på alle områder i arbeidsog næringslivet. Økt bruk av digitalisering og robotisering vil føre til bortfall av mange jobber. Evne til kompetansebasert omstilling og nyskaping vil bli helt avgjørende for økt produktivitet og konkurransekraft i arbeids- og næringslivet. Det må omfatte både akademisk dybdekompetanse og bred yrkeskompetanse. Fylkeskommunen har ansvaret for utvikling av en framtidsrettet kompetansepolitikk som vil bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i det regionale arbeidsmarkedet. Mulighetene ligger i enda tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringslivet om kompetansebehov. Sammen med eksterne samarbeidspartnere leder fylkeskommunen arbeidet med å lage en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling som vil legges fram for fylkestinget til behandling i desember Planen vil være et verktøy for å utvikle en kompetansepolitikk som vil styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. 36

124 9 Vurdering og konklusjon Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2015/16 for videregående opplæring i Hedmark. Her presenteres resultater og tilhørende analyser for skoleåret. Dette er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Hedmark fylkeskommune. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver om elevene har yrkes- eller studiekompetanse fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. De siste resultatene gjelder 2010-kullet, og viser en gjennomstrømning på 70,6 prosent i videregående opplæring i Hedmark. Dette er en svak nedgang på 0,2 prosent fra 2009-kullet. Det nasjonale nivået øker i samme periode fra 70,6 til 72,5 prosent. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Elever som tar påbygg har i skoleåret 2015/16 også bidratt kraftig til at andelen elever som totalt fullfører og består skoleåret øker. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke er høyere enn tidligere. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater, særlig for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Fylkesrådet er fornøyd med at andelen som oppnår yrkes- eller studiekompetanse ikke går nevneverdig ned. Andelen elever som fullfører og består på normert tid går betraktelig opp og er således meget positivt. Målsettingen om å være på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder andel fullført og bestått etter fem år er ikke nådd da landsgjennomsnittet økte til 72,5 %. Resultatet for Hedmark fylkeskommune er slik sett ikke godt nok. Likevel er det verdt å se resultatene i lys av elevenes grunnskolepoeng ved inngangen til videregående opplæring. Dette sier noe om at skolebidraget i Hedmark fylkeskommune er godt. Når det gjelder gjennomføring pr. skoleår er det også flere elever som fullfører og består. Utviklingen totalt sett i Hedmark fylke er oppløftende. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også statistisk sett en stor rolle. Samtidig viser forskning at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen. Fylkesrådet påpeker at det i denne situasjonen er desto viktigere at fylkeskommunen og de videregående skolene driver et systematisk utviklingsarbeid og har høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn oppigjennom grunnopplæringen. Fylkesrådet uttrykker derfor bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen, og over forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring. Det er også urovekkende at i Hedmark synes både det å være gutt og det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de andre fylkene. Fylkesrådet registrerer at elevfraværet har gått ned, men at det fortsatt er på et for høyt nivå. Det er en positiv utvikling over år som tyder på at skolene har mange gode tiltak, som bør videreføres og videreutvikles. Målet om økt tilstedeværelse vil fortsatt ha et særlig sterkt fokus, selv om det innføres nye fraværsgrenser i videregående skole fra skoleåret 2016/17. Det var en markert nedgang av elevene på Vg1 og Vg2 i skoleåret 2015/16 som gjorde omvalg til skolestart høsten Dette er en ytterligere nedgang fra forrige år og andelen omvalg fortsetter dermed å gå ned. Fylkesrådet ser på dette som et godt resultat. Karakterutvikling og resultater på eksamen for skoleåret 2015/16 fremstår som relativt normalt sammenliknet med tidligere år og resultater nasjonalt. Oppsummert viser resultatene en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, spesielt for matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Fylkesrådet holder fast ved at 37

125 målet om økt læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres ved skolene. I arbeidet om å øke læringsutbyttet er det generelt stor oppmerksomhet mot de faglig svake elevene, og tiltak rettes mot at disse elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring. Fylkesrådet vil understreke at Hedmark har mål om økt læringsutbytte for alle elever også de faglig sterke elevene. Ved å benytte resultatindekser som karakterutvikling ivaretas dette perspektivet. Elevenes læringsmiljø er en viktig faktor å øke læringsutbytte og gjennomføring. Elevundersøkelsen 2015 viser at det i gjennomsnitt ikke var store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Dersom en ser på forskjeller mellom kjønn og utdanningsprogram er det større variasjoner, også mellom skoler. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn jenter og elever på studieforberedende utdanningsprogram. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mer støtte hjemmefra enn i undersøkelsen fra Sammenlignet med 2014 er det en positiv utvikling i læringskulturen i Hedmark. Fylkesrådet oppfordrer skolene til å analysere og følge opp elevenes svar på Elevundersøkelsen, og fortsette det systematiske arbeidet med elevenes læringsmiljø. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Det er imidlertid stadig utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Fylkesrådet er godt fornøyd med tidligere formidling av søkere til lærekontrakt, og det er gledelig at flere elever får lærekontrakt. Samtidig påpeker fylkesrådet at det fortsatt er behov for et tett samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. 38

126 Referanser Aaboen Sletten, M og Hyggen, C (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat. Norges Forskningsråd, Oslo. Backe-Hansen, Elisabeth m.fl (2014). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, En kunnskapsoppsummering. NOVA, Oslo. Eriksen, E. M. (2011). Frafallsfaktorer i et system og individperspektiv. Spesialpedagogikk nr. 9, KS (2014). Videregående opplæring. Stor mangel på fagarbeidere med videregående nivå i framtida. Kommunene og norsk økonomi. Nøkkeltallsrapport KS, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2006). St.mld.nr 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. KD, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2014). Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag. NOU 2014: 7. KD, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2015). Bedre gjennomføring i videregående. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. URL: Kunnskapsdepartementet (2015). Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser. NOU 2015: 8. KD, Oslo. Lillejord, S. m.fl (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning, Oslo. Markussen, E. (2014). Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole Rapport 1/2014. NIFU, Oslo. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget, Oslo. Nordahl, T. m.fl. (2011). Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller. Rapport 14/2011, Høgskolen i Hedmark. Utdanningsdirektoratet (2009). Utdanningsspeilet 2009 Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2011). Utdanningsspeilet 2011 Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet Tall og analyse av barnehager grunnopplæringen i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2015). Gjennomføringsbarometeret Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2015). Utdanningsspeilet Tall og analyse av barnehager grunnopplæringen i Norge. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2016). Gjennomføringsbarometeret Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet Utdanningsdirektoratet, Oslo 39

127 Utdanningsdirektoratet (2015a). Samarbeidet mellom hjem og skole. URL: Utdanningsdirektoratet (2015b). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet URL: Utdanningsdirektoratet (2015c). Om temaene i Elevundersøkelsen. Vurdering for læring. URL: Torberg Falch m.fl (2016). Skolekvalitet i videregående opplæring. Senter for økonomisk forskning AS, Trondheim. 40

128 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 13/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/540 Tittel: Saksprotokoll - Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2015/2016 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. Ambisjonen om at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående skole innen 5 år står fast. 2. Hedmarks videregående skoler skal være aktive samfunnsaktører og -utviklere i sine områder. Fylkesrådet må sikre godt samarbeid mellom videregående opplæring og næringslivet. Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at videregående opplæring i Hedmark og sikrer næringslivet den kompetansen næringslivet etterspør. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet videreføre det helhetlige arbeidet med overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. 4. Fylkestinget merker seg at Hedmark ligger jevnt litt over nasjonalt snitt når det gjelder skolebidragsindikatorer. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å skape tydelige forventninger til skolenes bidrag til elevenes læring. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

129 Saknr. 17/627-1 Saksbehandler: Espen Køhn FoUi-strategi Hedmark og Oppland Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar "Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland ". Det utarbeides årlige handlingsplaner sammen med de sentrale FoUi-aktørene i Innlandet. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Vedlegg: - FoUi-strategi Hedmark og Oppland Handlingsplan FoUi-strategi Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

130 Saksutredning FoUi-strategi Hedmark og Oppland Innledning I forbindelse med etableringen av Regionale forskningsfond ble det utarbeidet en FoU-strategi for Hedmark og Oppland i Foreliggende sak gjelder tredje revisjon av denne strategien. Man snakker nå om en FoUi-strategi, der innovasjonselementet er eksplisitt tatt med, og denne bygger bl.a. på innspill fra FoU-miljøer og regionalt næringsliv og er utarbeidet i tett samarbeid med virkemiddelaktører på fylkesnivå (IN Hedmark, SIVA, RFF Innlandet, Forskningsrådets regionale representant og fylkeskommunene). Strategien, og handlingsplanen til denne, bygger oppunder vedtatte strategiske satsinger og partnerskapsaktørenes årsplaner. Oppland fylkesting vedtok strategien i desember Identisk strategi legges her fram for Hedmark fylkesting og ordlyden er dermed utformet i Saksopplysninger fakta Bakgrunn og premisser for FoUi-strategien: Forskning, utvikling og innovasjon (FoUi)-strategien for Innlandet ble første gang vedtatt sommeren 2009 og ble revidert i Foreliggende sak gjelder tredje versjon og gjelder for perioden Strategien er et viktig grunnlagsdokument for Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) og Regionalsatsningen for forskningsbasert innovasjon (tidligere VRI), og fastlegger innretningen for FoUiarbeidet i regi av fylkene. Benevnelsen FoUi kobler både FoU og innovasjon sammen og er en forutsetning for å øke verdiskapingen i regionen. Fylkeskommunene vil satse på forskningsdrevet innovasjon som et virkemiddel for å sikre regional utvikling. FoUi-strategien for Hedmark og Oppland er et strategisk styringsverktøy for å oppnå økt bruk av FoUi i regionen, som igjen forventes å føre til økt verdiskaping. Dokumentet viser mål, delmål og hovedaktiviteter. Sammen med de sentrale FoUi-aktørene skal det utarbeides årlige handlingsplaner i perioden fremover. Det overordnede målet i FoU-strategien fra var at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på 7 % sammenlignet med Endelige tall for 2016 vil ikke foreligge før høsten 2017 (indikatorrapporten for 2016), men statistikken for perioden viser en nominell vekst over landsgjennomsnittet for begge fylker. Hedmark og Oppland har en rekke felles utfordringer som de ønsker å samarbeide om å løse. Felles trekk for fylkene er sosioøkonomiske likheter, næringsliv- og næringsstruktur, grad av FoU-virksomhet og kompetansenivå. Det er derfor naturlig at fylkene satser sammen for å få til en felles utvikling i regionen. Eksempler på dette er flere planer og strategier, regionalsatsningen (tidligere VRI),

131 sammenslåing av Høgskolen i Hedmark og Lillehammer og RFF Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet. Fylkeskommunene bruker egne midler og regionale utviklingsmidler til utvikling av FoUi-relatert virksomhet. I tillegg legges det inn «egeninnsats» gjennom Innovasjon Norge og eierskap i program for næringshager, inkubator og regionalsatsningen i regi av Forskningsrådet (NFR). Fylkeskommunene tar også en rolle mht. å sette FoUi-utfordringene for Innlandet på dagsorden i forskjellige nettverk på nasjonalt nivå og i kontakt med sentrale beslutningstakere. Hedmark og Oppland scorer relativt lavt på statistikker som omhandler forskning og utvikling. Hedmark kommer nest sist på fylkesoversikten over FoU-utgifter, mens Oppland kommer noe bedre ut, men begge fylkene ligger langt under landsgjennomsnittet målt ved FoU-utgifter. Ved siden av at Hedmark og Oppland har et relativt lite FoU intensivt næringsliv preges regionen av at FoU-miljøene i begrenset grad tildeles FoU-midler fra Norges Forskningsråd. Av Norges forskningsråds tildelinger til universitets- og høgskoleforskning i 2015, gikk 85 % av alle tilsagnene til de fem store universitetsfylkene, og 75 % av alle FoUi-utgifter i landet til de samme fem fylkene. Premisser for FoUi-strategien Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og en relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Utvikling av eksisterende næringsliv må utvikle og tilegne seg ny kunnskap. En sterk satsing på FoUi med fokus på næringsrelevans må prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i alle sektorer. Forskning gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for nye produkter, tjenester og prosesser. Dette vil øke konkurransekraften og bidra til etablering av kompetansearbeidsplasser i hele regionen. Offentlig sektor vil stilles overfor betydelige utfordringer bl.a. økende behov for helse- og omsorgstjenester, sikre innbyggerne god utdanning og muliggjøre høy arbeidsdeltakelse. En satsing på innovasjon i offentlig sektor innebærer nye problemstillinger, nye aktører og nye arbeidsformer for forskningsmiljøene og Forskningsrådet. Økt grad av innovasjon vil åpne for nye muligheter og roller for brukere og leverandører av FoUi også i Innlandet. Dette kan være å fange opp og kvalitetssikre ekstern kunnskap og idéer, løse problemer og støtte beslutninger, dokumentere effekter og risiko, spre kunnskap; utnytte internasjonale nettverk og kompetanse for endring. NFR kaller dette innovasjon med forskermedvirkning. Innlandet står overfor store muligheter fremover knyttet til forventet vekst og pressproblematikk i Osloområdet. Ny infrastruktur som kopler Innlandet tettere til Oslo-området vil skape økte muligheter for samarbeid. Det er store kunnskapsbehov i forbindelse med hvilke muligheter dette kan gi og hvorledes det offentlige, FoU-miljøer og næringsliv bør innrette seg for best å utnytte disse mulighetene. Andre deler av Innlandet står i tillegg overfor andre samfunnsendringer og -utfordringer hvor forskningsbasert kunnskap er nødvendig som en sentral driver for regionalutvikling. For å lykkes i omstillings- og nyskapingsarbeidet vil det være stort behov for samarbeid mellom FoUinstitusjoner, offentlig virkemiddelaktører og næringslivet. Vekstkraftige regioner kjennetegnes i stor grad av et tett samspill mellom ovennevnte aktører. Ikke minst vil det være behov for et tett samarbeid

132 mellom disse aktørene i Hedmark og Oppland, der vi har mange små og mellomstore bedrifter som har begrenset erfaring og muligheter til å drive selvstendig FoUi-arbeid. Denne strukturen tilsier en sterkere offentlig finansieringsgrad. Høgskolen i Gjøvik har slått seg sammen med NTNU og dermed blitt del av et universitet. Høgskolene i Hedmark og i Lillehammer har vedtatt en fusjonsprosess og er formelt fusjonert til Høgskolen i Innlandet 1. januar Målet for de fusjonerte høgskolene er å få universitetsstatus i Blikket i FoUi-arbeidet må ta utgangspunkt i regionenes muligheter og behov. Det er viktig at FoUi ikke blir et mål i seg selv, men et reelt verktøy for å styrke og bygge opp under regionenes profiler. FoUiarbeidet må derfor innrettes ulikt fra region til region. Arbeidet med FoUi må skje innenfor en helhetlig ramme, der man tar utgangspunkt i regionale planprosesser og hvor man i størst mulig grad forsøker å kople det overordnede FoUi-arbeidet til etablerte arenaer og virkemiddelaktører. Status FoUi i Innlandet Det fremgår av tabellen under at samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2014 var på 259 mill. kroner og i Oppland 801 mill. kroner. Av forskerårsverk ble 229 utført i Hedmark og 702 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absoluttverdier og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylkene, først og fremst på grunn av høy FoU-aktivitet i næringslivet i Gjøvikregionen. SINTEF Raufoss, raufossindustrien og øvrig næringsliv i Gjøvikregionen står for mye av de 480 mill. kronene i egenutført FoU i næringslivet i Hedmark og Oppland i Hedmark Oppland Nasjonalt Samlede FoU-utgifter, mill kr 179 kr 259 kr 466 kr 801 kr kr Pr. innbygger kr 920 kr kr kr kr kr %-vis økning % 72 % 29 % Herav næringsliv mill kr Herav instituttsektoren mill kr Herav høgskolene mill kr Bevilget fra forskningsrådet mill. kr (%-andel av nasjonal) 40* 40 (0,55%) 51* 59 (0,81%) *Tall for 2010 Samlede forskerårsverk Tall i tabellen er løpende tall (nominelle)i hovedsak fra 2009 og 2014, hentet fra NIFU/NFRs indikatorrapport. Om strategiprosessen, andre FoUi program og sentrale utredninger og satsinger Utgangspunktet for felles FoUi-strategi for Hedmark og Oppland var etableringen av Regionale Forskningsfond (RFF Innlandet) fra Det har nasjonalt vært forutsatt at etableringen av RFF skal representere en opptrapping av norsk forskningsinnsats og "friske penger". Forvaltningen av ordningen skal skje regionalt via RFF. Tidligere FoU-strategier har ligget til grunn for RFF Innlandets handlingsplaner og prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for de regionale forskningsfondene. I henhold til

133 retningslinjene skal den vedtatte FoUi-strategien, sammen med fylkestingets bestillingsbrev, ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Tildeling av prosjektmidler fra RFF Innlandet har vært basert på styrets vurderinger av forankring i FoUistrategien, regional relevans, regional verdiskaping, relevans i forhold til utlysningen, og for hovedprosjekter karakterer fra fageksperter oppnevnt av Forskningsrådet. FoUi-strategien er revidert med innspill fra FoU-miljø og næringslivet. I den forbindelse ble det avholdt et større innspillsmøte på Honne (Biri) i august 2016, der aktører fra næringsliv og FoU-miljøer ble utfordret til å komme med bidrag og innspill. Utarbeidelse og bearbeiding av innspill til strategien og handlingsplan har skjedd i et partnerskap bestående av IN Innlandet, Forskningsrådets regionale representant, daglig leder RFF, SIVA og de to fylkeskommunene. FoUi-strategien bygger opp under regional planstrategi og andre regionale strategier og planer, samt årsplaner fra aktørene i ovennevnte partnerskap. Om Regional satsing; Mobilisering til forskningsbasert innovasjon (MFI) Oppland og Hedmark har i perioden hatt en felles satsing kalt VRI (virkemidler for regional innovasjon) I VRI 3 (siste periode av det 10-årige programmet) bidro fylkeskommune med kr. 3,4 mill. pr år. Forskningsrådet bidro i 2016 med kr ,-. Temaene for VRI 3 var skogens bioøkonomi og reiseliv. Samarbeidet har vært organisert som et konsortium der deltakerne utenom fylkeskommunene har vært Høgskolen i Lillehammer, NTNU, Høgskolen i Hedmark og Østlandsforskning. De andre deltakerne i konsortiet har bidratt med omtrent samme beløp inn i prosjektet som fylkeskommunene og Forskningsrådet. På toppen av dette kommer ressurser og egeninnsats fra bedrifter som har vært med i prosjekter. I tillegg har Innovasjon Norge vært en samarbeidspartner i prosjektet i alle år og bidratt med midler til kompetansemeglere for vareproduserende industri. Hovedaktivitetene i VRI-programmet har vært mobilisering, kompetansemegling og bedriftsprosjektet. I tillegg har det vært gjort en vesentlig innsats fra konsortiumsdeltakerne på produksjon av vitenskapelige avhandlinger og artikler. VRI 3 ble avsluttet ved årsskiftet. Norges forskningsråd, i samarbeid med KMD, har fått på plass en ny ordning for perioden kalt "Regional satsing for forskningsbasert innovasjon". Mobilisering til forskningsbasert innovasjon(mfi) er en av flere pilarer i dette programmet og bygger videre på sentrale elementer fra VRI. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å skape vekst og utvikling i store deler av Hedmark og Oppland, og mobilisering til innovasjon (MFI) er viktig. Det er derfor behov for et regionalt utviklingsprosjekt der fylkeskommunene sammen med FoU-sektoren, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og ikke minst næringslivet bidrar til å stimulere utvikling innenfor strategiske satsningsområder. Den regionale FoUisektorens spisskompetanse skal benyttes og videreutvikles i MFI. MFI er i utgangspunktet finansiert med kr. 8,5 mill. Begge fylkene står bak prosjektet som skal forankres i felles strategiske plandokumenter, slik som den reviderte FoUi strategien legger opp til. Ressurser og muligheter i Innlandet

134 Innlandet har sterke miljøer innen bioøkonomi, industri, reiseliv og opplevelsesnæringer, IKT/informasjonssikkerhet, spill og underholdning, og innovasjon i offentlig sektor. FoUi-strategien tilstreber å bygge opp under FNs bærekraftsmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: 1) Klima og miljø 2) Økonomi 3) Sosiale forhold Innlandet har mange muligheter. Fylkene har et godt grunnlag for å videreutvikle ressursene og utvikle et grønt næringsliv. Vi har et sterkt internasjonalt industrimiljø, et reiseliv i vekst og natur og kulturkvaliteter som gir godt grunnlag for videreutvikling innen opplevelsesbasert reiseliv. De største utfordringene Innlandet har er demografi (befolkningssammensetning), kompetanse og næringsutvikling. Innlandsutvalget Innlandsutvalget ble oppnevnt av regjeringen i september 2013 og la frem sin rapport 1. oktober Utvalgets mandat var å: Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov og rammebetingelser for næringslivet på sentrale vekstområder i landsdelen. Foreslå tiltak som kan styrke næringsutviklingen, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskapingen i regionen. Se på behov for fremtidige kommunikasjonslinjer. Utvalget peker på noen overgripende strategier som er: Kunnskapsdrevet næringsutvikling Klyngesamarbeid Et forskningsløft for Innlandet Et læringsløft for Innlandet De 6 særskilte næringssatsingene utvalget mener Hedmark og Oppland skal utvikle videre er: Bioøkonomi innen skog og tre-næring, jordbruk og matproduksjon Industri Reiseliv Informasjonssikkerhet Spill og underholdning Innovasjon i offentlig sektor Drømmeløftet (Innovasjon Norge) Innovasjon Norge la i 2015 frem Drømmeløftet. På tvers av næringer pekes det på følgende seks nasjonale mulighetsområder: Ren energi Bioøkonomi Helse og velferd Havrommet

135 Smart samfunn Kreativ næring og arbeidsliv Drømmeløftet vil være styrende for Innovasjon Norges innsats fremover. Drømmeløftet og Innlandsutvalget har i stor grad sammenfallende innsatsområder. FoUi-arbeidet i Innlandet tar utgangspunkt i regionale muligheter og fortrinn angitt i vedtatte planer og strategidokumenter. Dette bør også ha konsekvenser for organiseringen av FoUi og innretningen på virkemidlene. FoUi-innsatsen må rettes inn mot de satsingsområdene som har størst potensial for innovasjon og nyskaping. Strategien skal videre bygge opp under og forsterke allerede etablerte satsinger innenfor næringsutvikling, FoU-miljøer og offentlig sektor som pekt på ovenfor. Bioøkonomistrategi for Innlandet Det arbeides med en bioøkonomistrategi for Innlandet der målet er at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Aktiv og målrettet FoUiinnsats er et suksesskriterium for å lykkes med dette. Blant annet er det et mål at strategien skal bidra til å posisjonere Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltakelse i internasjonale forskningsprogram som EU Horisont Sentrale elementer i strategien vil være: Styrke og utvikle sterke kompetansemiljøer innen bioøkonomi i alle deler av Innlandet Initiere og øke forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter/-programmer (tverrfaglig/tverrsektoriell/internasjonalt) Stimulere til flere klyngeprosjekter og styrket samhandling blant innovasjonsaktørene (trippel helix, FoU-institusjoner, næringsliv og virkemiddelapparat) i Innlandet. Samarbeid, forenkling og koordinering i virkemiddelapparatet for målrettet virkemiddelbruk Prioriterte utviklingsområder for FoUi-innsats i Innlandet Reiseliv & kreative næringer Industri IKT/Informasjonssikkerhet Virtual Reality (VR)/Augmentet Reality (AR)/spill/opplæring Bioøkonomi Tjenesteinnovasjon i offentlig og privat sektor Helse- og velferdsteknologi Visjon Ny kunnskap for økt bærekraftig verdiskaping og utvikling i hele regionen Hovedmål Innlandet har virksomheter som aktivt utvikler og utnytter forskningsbasert kunnskap som grunnlag for økt bærekraftig verdiskaping og tjenesteproduksjon, omstillingsevne og konkurransekraft. Delmål

136 1. Mobilisering for økt bruk av FoUi-ressurser 2. Innen 2020 skal andelen av nasjonale og internasjonale FoUi-virkemidler til Innlandet økes 3. FoUi-miljøene i Innlandet samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter 4. FoUi-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er på landsgjennomsnittet 5. Barn og unge i Innlandet har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUi Årlig skal det utarbeides handlingsplaner med aktiviteter og mål sammen med partnerskapet (IN Innlandet, Forskningsrådets regionale representant, RFF Innlandet, SIVA og fylkeskommunene) som er etablert i forbindelse med revisjon av FoUi strategien. Handlingsplanen skal være basert på satsinger nedfelt i strategien samt årsplanene til aktørene i partnerskapet. Konklusjon Fylkesrådet ønsker og ser nødvendigheten av å bruke FoUi som et sentralt virkemiddel for å øke innovasjonsgraden og dermed verdiskapingen i hele fylket. FoUi-programmer og godt utviklede partnerskap er av sentral betydning i den sammenheng. Det er spesielt viktig å utvikle og underbygge god kompetanse og et samfunn som evner å håndtere omstilling. Innlandet trenger gode samarbeidsarenaer for FoUi-miljø, næringsliv og offentlige aktører. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er nettopp å stimulere til økt FoUi aktivitet. Etter fylkestingets vurdering er faglige sterke FoUi-miljøer viktig og da spesielt innenfor områder hvor regionen har fortrinn. Dette vil være viktige bidrag mht. økt verdiskaping for både næringsliv og offentlig sektor. Fylkesrådet ønsker å legge til rette for økt samarbeid mellom de forskjellige aktørene i fylket. «Trippel helix samarbeid» mellom næringsliv, FoUi-sektor og offentlig virksomhet vil sikre at en i større grad gjør riktige valg på den mest hensiktsmessige/effektive måten. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler skal bidra til etablering og utvikling av denne typen nettverk. Fylkesrådet ser svært positivt på de hovedmål, delmål og hovedaktiviteter som ligger i FoUi-strategien for Hedmark og Oppland. FoUi er et viktig virkemiddel som støtter oppunder vedtatte satsninger nedfelt i fylkeskommunale planverk. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådet at FoUi-strategien for Hedmark og Oppland vedtas.

137 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 14/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/627 Tittel: Saksprotokoll - FoUi strategi Hedmark og Oppland Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar "Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland ". Det utarbeides årlige handlingsplaner sammen med de sentrale FoUi-aktørene i Innlandet. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

138 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn og forankring av FoUi-strategien... 2 Ressurser og muligheter... 3 Innlandsutvalget... 3 Drømmeløftet... 4 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (St.mld )... 4 FoUi-strategi for Hedmark og Oppland Prioriterte utviklingsområder for FoUi-innsats i Innlandet... 4 Visjon, hovedmål, delmål og hovedaktiviteter... 5 Oversikt over aktuelle og relevante FoUi-rettede virkemidler... 6 Premisser for FoUi-strategien... 6 Status... 7 Status FoUi-innsats

139 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland Innledning Forskning, utvikling og innovasjon (FoUi)strategien for Innlandet ble lagt frem første gang 2009 og har blitt revidert en gang før. Den er nå oppe til en ny revisjon og gjelder for perioden Strategien er et viktig grunnlagsdokument for Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) og Regionalsatsningen for forskningsbasert innovasjon (tidligere VRI), og bestemmer retningen for FoUiarbeidet i fylkeskommunene i Innlandet. Strategien peker på utfordringer og muligheter i Innlandet. FoUi-strategien for Hedmark og Oppland er et strategisk styringsverktøy for å oppnå økt bruk av FoUi i regionen for å oppnå økt verdiskaping. Dokumentet viser mål og delmål, og rolleavklaringer. Sammen med de sentrale FoUi-aktørene skal det utarbeides årlige handlingsplaner. FORSKNING OG UTVIKLING (FoU) Strategien bygger på OECD sin definisjon av forskning og utviklingsarbeid, forkortet FoU: «Forskning og utviklingsarbeid er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.» Det skilles videre mellom grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er utførelse av forskning for å skaffe til veie ny kunnskap rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er å anvende eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. INNOVASJON Strategien legger Forskningsrådets brede forståelse av innovasjon til grunn, gjennom følgende definisjon: «Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå bedriftsøkonomisk verdiskaping og/eller samfunnsnytten.» I denne strategien forstås innovasjon også å gjelde nyskaping i offentlig sektor. FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON (FoUi) Begrepet FoUi (Forskning og Utvikling og Innovasjon) kobler FoU- og innovasjonsbegrepet sammen. FoUi er en utvidelse av FoU-begrepet hvor innovasjonsdimensjonen i forskning og utvikling også vektlegges. I et innovasjonsperspektiv må verdien av forskningen vurderes ut fra mulighetene til å skape økonomiske og/eller samfunnsnyttige verdier. Innlandet vil både satse på forskning som kilde til innovasjon (forskningsdrevet innovasjon) og forskning som et middel for å oppnå innovasjon (innovasjonsdrevet forskning). Bakgrunn og forankring av FoUi-strategien Utgangspunktet for felles FoUi-strategi for Hedmark og Oppland var etableringen av Regionale Forskningsfond (RFF Innlandet) fra Det har nasjonalt vært forutsatt at etableringen av RFF skal representere en opptrapping av norsk forskningsinnsats og "friske penger". Tidligere FoU-strategi har ligget til grunn for RFF Innlandets handlingsplaner og prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for de regionale forskningsfondene. I henhold til 2

140 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland retningslinjene skal den vedtatte FoUi-strategien, sammen med fylkestingets bestillingsbrev, ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Tildeling av midler har vært basert på styrets vurderinger av forankring i FoUi-strategien, regional relevans, regional verdiskaping, relevans i forhold til utlysningen, og, for hovedprosjekter, karakterer, fra fageksperter oppnevnt av Forskningsrådet. Planen er revidert med innspill fra FoU-miljø og næringslivet. FoUi-strategien bygger opp under regional planstrategi og andre regionale strategier og planer. Ressurser og muligheter Innlandet har sterke miljøer innen bioøkonomi, industri, reiseliv, IKT/informasjonssikkerhet, spill og underholdning, og innovasjon i offentlig sektor. (mer om dette i Innlandsutvalgets rapport, se under) Strategien tilstreber å bygge opp under FNs bærekraftsmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: 1) Klima og miljø 2) Økonomi 3) Sosiale forhold Innlandet har mange muligheter. Fylkene har et godt grunnlag for å videreutvikle ressursene og utvikle et grønt næringsliv. Vi har et sterkt internasjonalt industrimiljø, et reiseliv i vekst og natur og kulturkvaliteter som gir godt grunnlag for videreutvikling innen opplevelsesbasert reiseliv. De største utfordringene Innlandet har er demografi (befolkningssammensetning), kompetanse og næringsutvikling. Innlandsutvalget 1 Innlandsutvalget ble oppnevnt av regjeringen i september 2013 og la frem sin rapport 1. oktober Utvalgets mandat var å: Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov og rammebetingelser for næringslivet på sentrale vekstområder i landsdelen. Foreslå tiltak som kan styrke næringsutviklingen, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskapingen i regionen. Se på behov for fremtidige kommunikasjonslinjer. Utvalget peker på noen overgripende strategier som er: Kunnskapsdrevet næringsutvikling Klyngesamarbeid Et forskningsløft for Innlandet Et læringsløft for Innlandet De 6 særskilte næringssatsingene utvalget mener Hedmark og Oppland skal utvikle videre er Bioøkonomi innen skog og trenæring, og jordbruk og matproduksjon. Industri 1 Mer om utvalget og rapporten finnes her 3

141 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland Reiseliv Informasjonssikkerhet Spill og underholdning Innovasjon i offentlig sektor Drømmeløftet 2 Innovasjon Norge la i 2015 frem Drømmeløftet. På tvers av næringer pekes det på følgende seks nasjonale mulighetsområder: Ren energi Bioøkonomi Helse og velferd Havrommet Smart samfunn Kreativ næring og arbeidsliv Drømmeløftet vil være styrende for Innovasjon Norges innsats fremover. Drømmeløftet og Innlandsutvalget har i stor grad sammenfallende innsatsområder. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (St.mld ) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning legger føringer for nasjonal innsats de kommende årene. Hovedinnsatsområdene er: Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Muliggjørende teknologier Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer Forskningsrådets strategi bygger på disse satsingsområdene. FoUi-strategi for Hedmark og Oppland FoUi-arbeidet i Innlandet må ta utgangspunkt i regionale muligheter og fortrinn angitt i planstrategiene og andre planer og strategidokumenter. Dette bør også ha konsekvenser for organiseringen av FoUi og innretningen på virkemidlene. FoUi-innsatsen må rettes inn mot de satsingsområdene som har størst potensial for innovasjon og nyskaping. Strategien skal videre bygge opp under og forsterke allerede etablerte satsinger innenfor næringsutvikling, FoU-miljøer og offentlig sektor. Prioriterte utviklingsområder for FoUi-innsats i Innlandet Reiseliv & kreative næringer Industri IKT/Informasjonssikkerhet Virtual Reality (VR)/Augmentet Reality (AR)/digitalisering/spill/opplæring Bioøkonomi Tjenesteinnovasjon i offentlig og privat sektor Helse- og velferdsteknologi 2 Drømmeløftet finnes her:

142 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland Visjon Ny kunnskap for økt bærekraftig verdiskaping og utvikling i hele regionen Hovedmål Innlandet har virksomheter som aktivt utvikler og utnytter forskningsbasert kunnskap som grunnlag for økt bærekraftig verdiskaping og tjenesteproduksjon, omstillingsevne og konkurransekraft. Delmål 1. Mobilisering for økt bruk av FoUi-ressurser 2. Innen 2020 skal andelen av nasjonale og internasjonale FoUi-virkemidler til Innlandet økes 3. FoUi-miljøene i Innlandet samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter 4. FoUi-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er på landsgjennomsnittet 5. Barn og unge i Innlandet har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUi Delmål 1: Mobilisering for økt bruk av FoUi-ressurser Hovedaktiviteter Større andel av virksomhetene i Innlandet tar i bruk FoUi-ressurser Fokus på hvordan arbeidslivet kan ta i bruk den kunnskapen som allerede er utviklet FoUi-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Mobilisere og styrke kompetansen vedrørende FoUi-søknader Styrke koblingen mellom næringslivet, FoU-miljøene og virkemiddelaktører, og sikre relevant FoUi ressurser Kople søknader som faller utenfor utlysninger til andre relevante virkemidler Delmål 2: Innen 2020 skal andelen av nasjonale og internasjonale FoUi-virkemidler til Innlandet økes Hovedaktiviteter Innen 2020 har Innlandet fått et nasjonalt kompetansesenter for bioøkonomi Regionen har i større grad tatt i bruk HiLs kompetanse ang. innovasjon i off. sektor. Innlandet har markert seg gjennom deltakelse i flere prosjekter i H2020. Forskningsløft og Innovasjonsløft for Innlandet, nå opp og jobbe for kompetanseløft pilar II, med finansiering fra Forskningsrådet. Innlandet mottar en større andel av den nasjonale forskningsmidlene fra Norges Forskningsråd Innlandet mottar en større andel av den nasjonale virkemiddelpotten fra Innovasjon Norge Delmål 3: FoUi-miljøene i Innlandet samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Hovedaktiviteter 5

143 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland Flere sentrale aktører (politikere og næringslivsledere) er kjent med Innlandets FoUi-satsing og bidrar med å formidle satsingen ut av regionen i de aktuelle fora. Økende antall nasjonale og internasjonale prosjektsøknader innvilges Gjennom samarbeid synliggjøre effekten og nytteverdien av FoUi innsatsen Samarbeid og nettverk på tvers av bransjer Bidra til etablering og utvikling av nettverk og klynger innenfor satsningsområdene Hele virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA) brukes målrettet i det regionale partnerskapets innsats for økt FoUi Delmål 4: FoUi-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er på landsgjennomsnittet Hovedaktiviteter Styrke koblingen mellom offentlig sektor og FoUi aktivitet, og sikre relevant FoUi ressurs Næringsliv og offentlig sektor i Innlandet har god oversikt og kjennskap til lokale, regionale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder Skape/forsterke regionale møteplasser/workshops/prosjektverksted med hensikt å dele og spre erfaringer fra arbeid med prosjektsøknader Delmål 5: Barn og unge i Innlandet har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUi Hovedaktiviteter Hele utdanningsløpet i Hedmark- og Opplandsskolene har fokus på å koble lek, læring, forskning og innovasjon. Tettere samarbeid med Ungt Entreprenørskap og Vitensentret Innlandet i Innlandet om felles forståelse og satsing på FoUi. Oversikt over aktuelle og relevante FoUi-rettede virkemidler FoUi-rettet finansiering fra fylkeskommunene EU-nettverk Innlandet Regionalt forskningsfond Innlandet SIVA, herunder finansiering av næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer Norges Forskningsråd, herunder SkatteFUNN, klyngeprogrammet og senterprogrammet og andre ordninger EUs gjeldende forsknings- og innovasjonsprogram (eks Horison2020 og Interreg) Innovasjon Norges programmer, herunder også eks. SkatteFUNN og klyngeprogrammet Fond, legat og stiftelser som tilbyr FoU-finansiering Premisser for FoUi-strategien Offentlig sektor vil fremover stilles overfor betydelige utfordringer bl.a. knyttet til eldrebølge, økende behov for helse og omsorgstjenester, sikre innbyggerne god utdanning og muliggjøre høy arbeidsdeltakelse. En satsing på innovasjon i offentlig sektor innebærer nye problemstillinger, nye aktører og nye arbeidsformer for forskningsmiljøene og Forskningsrådet. Økt grad av innovasjon vil åpne for nye muligheter og roller for brukere og leverandører av FoUi også i Innlandet. Dette kan være å fange opp og kvalitetssikre ekstern kunnskap og idéer, løse problemer og støtte beslutninger, dokumentere 6

144 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland effekter og risiko, spre kunnskap; utnytte internasjonale nettverk og kompetanse for endring. NFR kaller dette innovasjon med forskermedvirkning. Innlandet står overfor store muligheter fremover knyttet til forventet vekst og pressproblematikk i Oslo-området. Ny infrastruktur som kopler Innlandet tettere til Oslo-området vil skape økte muligheter for samarbeid. Det er store kunnskapsbehov i forbindelse med hvilke muligheter dette kan gi og hvorledes fylkeskommuner, kommuner og næringsliv bør innrette seg for å best utnytte disse mulighetene. Andre deler av Innlandet står overfor andre samfunnsendringer og utfordringer hvor også forskningsbasert kunnskap er nødvendig som beslutningsgrunnlag og driver for regionalutvikling. Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Dersom vårt næringsliv skal kunne overleve i fremtiden, må det være i stand til å utvikle og tilegne seg ny kunnskap. En sterk satsing på FoUi med fokus på relevans og kommersialisering i forhold til næringslivets utfordringer og muligheter regionalt og lokalt må derfor prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i ulike sektorer. Forskning gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for nye produkter, tjenester og prosesser med høyt kunnskapsinnhold. Dette er med og øker konkurransekraften og gir bidrag til etablering av kompetansearbeidsplasser. For å lykkes i omstillings- og nyskapingsarbeidet vil det være stort behov for samarbeid mellom FoUinstitusjoner, offentlig virkemiddelaktører og næringslivet, og utvikle innovasjonssystemene. Vekstkraftige regioner kjennetegnes i stor grad av et tett samspill mellom disse aktørene. Ikke minst vil det være behov for et tett samarbeid mellom nevnte aktører i fylker som Hedmark og Oppland, med relativt mange små og mellomstore bedrifter som har begrenset erfaring og muligheter til å drive selvstendig FoUi-arbeid. Denne strukturen kan også tilsi en sterkere offentlig finansieringsgrad. Høgskolen i Gjøvik har slått seg sammen med NTNU og dermed blitt del av et universitet. Høgskolene i Hedmark og i Lillehammer har vedtatt en fusjonsprosess og skal formelt være fusjonert 1. januar Målet for de fusjonerte høgskolene er å få universitetsstatus i Blikket i FoUi-arbeidet må vendes utover og nedover i regionene i de to fylkene med utgangspunkt i regionenes muligheter og behov. Det er viktig at FoUi ikke blir et mål i seg selv, men et reelt verktøy for å styrke og bygge opp under regionenes profiler. FoUi-arbeidet må derfor innrettes ulikt fra region til region. Arbeidet med FoUi må skje innenfor en helhetlig ramme, der man tar utgangspunkt i regionale planprosesser og hvor man i størst mulig grad forsøker å kople det overordnede FoUi-arbeidet til etablerte arenaer og virkemiddelaktører. Erfaringene fra tidligere FoUi-strategier er innarbeidet i dette dokumentet. Status Det overordnede målet i FoU-strategien fra 2013 var at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på 7 % sammenlignet med Det er en utfordring å ha mål-indikatorer basert på statistikk med så vidt lang produksjonstid som FoU-statistikken. Endelige tall for 2016 vil ikke foreligge før høsten 2017 (indikatorrapporten for 2016), men statistikken for perioden viser en god vekst over landsgjennomsnittet for begge fylker (se tabell s 10). Hedmark og Oppland har en rekke felles utfordringer som de ønsker å samarbeide om å løse. Felles trekk mellom fylkene er sosioøkonomiske likheter, næringsliv, FoU-virksomhet og kompetansenivå. 7

145 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland Det er derfor naturlig at fylkene har satset sammen for å få til en felles utvikling i regionen. Noen eksempler på dette er flere planer og strategier, regionalsatsningen (tidligere VRI), sammenslåing av Høgskolen i Hedmark og Lillehammer og RFF Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet Ved siden av at fylkeskommunene bruker egne midler og regionale utviklingsmidler til utvikling av FoUmiljøer og FoUi-relatert virksomhet legges det også inn «egeninnsats» gjennom Innovasjon Norge og eierskap i program for næringshager, inkubator og regionalsatsningen. Fylkeskommunene tar også en rolle mht. å sette FoUi-utfordringene for Innlandet på dagsorden i forskjellige nettverk på nasjonalt nivå, som f.eks. KS sine nettverk, og i kontakt med sentrale beslutningstakere. Hedmark og Oppland scorer relativt lavt på statistikker som omhandler forskning og utvikling. Hedmark kommer nest sist på fylkesoversikten over FoU-utgifter, mens Oppland kommer noe bedre ut, men begge fylkene ligger langt under landsgjennomsnittet målt ved FoU-utgifter. Det lave nivået på FoU-aktiviteten i Innlandet er delvis et resultat av den sterke sentraliseringen i norsk forskning. Av Norges forskningsråds tildelinger til universitets- og høgskoleforskning i 2015 gikk 85% av alle tilsagnene til de fem store universitetsfylkene. Hedmark og Oppland ligger lavest av samtlige fylker vedrørende andel av befolkning 16 år eller eldre med universitets eller høgskoleutdanning. Innlandet har dermed en stor oppgave i å legge til rette for at næringslivet i større grad skal etterspørre høyere kompetanse. Samtidig viser næringsstrukturen i Hedmark og Oppland at de to fylkene har en sterk sysselsettingsmessig forankring i jord- og skogbaserte næringer, samt innen reiseliv og næringsmiddelindustri. Dette er næringer som pr i dag er lite forskningsdrevet. Både næringslivet og fordelingen av forskningsmidler stiller fylkene overfor store utfordringer med å få en mer rettferdig fordeling av offentlige forskningsmidler og bidra til å skape grunnlag for et næringsliv med høyere FoUinnhold enn i dag. Erfaringene fra RFF Innlandet og den manglende forskningsvirksomheten i Innlandet viser med all tydelighet behovet for en samlet FoUi-strategi. Innen produkt og prosessinnovasjon gjør Innlandet det godt 4. Andel bedrifter med produktinnovasjon vare Status FoUi-innsats Produktinnovasjon (vare) Hedmark Møre og Vestfold Agderfylkene Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Rogaland Oslo Østfold Nord-Trøndelag Telemark Buskerud Nordland Troms/Finnm Sogn og I vedleggene til denne FoU-strategien er det gitt en nærmere beskrivelse av status og utviklingstrekk i FoUi-arbeidet i Innlandet. Det gis en omtale av de viktigste FoU-aktørene, av muligheter og utfordringer for FoUi i Innlandet knyttet til nasjonal forskningspolitikk, og av noen generelle muligheter og utfordringer i Innlandet og Innlandets næringsliv og offentlig forvaltning. Avslutningsvis gis det en oversikt over øvrige fylkeskommunale 4 8

146 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland planer og strategier, en oversikt over ulike virkemidler og finansieringsordninger på FoU-området og en vurdering av erfaringene med gjeldende FoU-strategi og arbeidet med RFF Innlandet. Nøkkeltall for FoU i Innlandet og Norge Hedmark Oppland Nasjonalt Samlede FoU-utgifter, mill kr 179 kr 259 kr 466 kr 801 kr kr Pr. innbygger kr 920 kr kr kr kr kr %-vis økning % 72 % 29 % Herav næringsliv mill kr Herav instituttsektoren mill kr Herav høgskolene mill kr Bevilget fra forskningsrådet mill. kr (%-andel av nasjonal) 40* 40 (0,55%) 51* 59 (0,81%) *Tall for 2010 Samlede forskerårsverk Tall i tabellen er løpende tall i hovedsak fra 2009 og 2014, hentet fra NIFU/NFRs indikatorrapport. Det fremgår av tabellen over at samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2014 var på 259 mill. kroner og i Oppland 801 mill. kroner og av forskerårsverk ble 229 utført i Hedmark og 702 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absoluttverdier og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylkene, først og fremst på grunn av høy FoUaktivitet i næringslivet i Gjøvikregionen. SINTEF Raufoss, raufossindustrien og øvrig næringsliv i Gjøvikregionen står alene for mye av de 480 mill. kronene i egenutført FoU i næringslivet i Hedmark og Oppland i Hedmark og Oppland i forhold til Norge Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU FoU-utgifter totalt per innbygger 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoU-utgifter i UoHsektoren per innbygger Hedmark Oppland Norge Andel tilsagn fra Innovasjon Norge med innovasjon³ FoU-intensitet i næringslivet² Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet Figur fra Forskningsrådets indikatorrapport. Bearbeidet av Espen Køhn, HFK "Finansiering til universitets og høgskolesektoren fra Norges forskningsråd utgjorde 9

147 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark og Oppland prosent av sektorens FoU-utgifter i 2013 på landsbasis. Det har vært en liten nedgang i andelen finansiering fra denne kilden over tid. Basisfinansieringen står for mesteparten av finansieringen av denne sektoren." Næringslivets FoU-virksomhet etter økonomisk region Mill. kroner Gjøvik Hamar Lillehammer Kongsvinger Elverum Hadeland Nord-Gudbrandsdalen I Tynset I Midt-Gudbrandsdalen I Valdres I 0 50 I Egenutført Innkjøpt I Figur: Næringslivets FoU-utgifter etter sektor og fylke i 2014, mill kr. Morten Ørbeck, HiHm. Kilde: NIFU, SSB Innlandet er allerede en betydelig aktør innen biaøkonomi,og har i et nasjonalt og på mange områder i et internasjonalt perspektiv utviklet en sterk stilling innen næringsmiddelteknologi og -industri, avls miljø og -teknologi, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, tremekanisk industri, bioenergi, gjenvinnings-, resirkulerings- og renovasjonsteknologi og -industri. Innlandet har også kultur for å utnytte råvarene, og har komplette verdikjeder i regionen med velutviklet kompetanse i alle ledd. Næringsstrukturen kjennetegnes av alt fra enkeltbedrifter til nettverk, sterke klynger og innovasjonssystemer. Innlandet har potensial til mye mer; regionen har betydelige limnologiske ressurser, potensial for økt vekst i etablerte og nye næringer, bedre utnytelse av biologiske ressurser og areal som kan utnyttes til bærekraftig produksjon. FoUi-strategien skal virke som et verktøy for å utløse dette potensiale fremover, der involverte parter oppfordres til et felles løft for regionen. Dette kan kun gjøres ved et nært samarbeid mellom det offentlige, etablerte FoUi-miljøer og næringsliv vil være en forutsetning for dette. 10

148 Handlingsplan FoUi-strategi Under er handlingsplan for FoUi-strategien. Den inneholder delmål, hovedaktiviteter og delaktiviteter som skal være med på å bygge opp under hovedmålet, «Innlandet har virksomheter som aktivt utvikler og utnytter forskningsbasert kunnskap som grunnlag for økt bærekraftig verdiskaping og tjenesteproduksjon, omstillingsevne og konkurransekraft.». Videre er måltall for perioden frem til 2020 satt og ansvar/samarbeidspartnere nevnt. For å ha sammenlignbare måltall med tidsserie er Norges forskningsråds indikatorrapport for 2016 brukt som utgangpunkt. Denne og tidligere indikatorrapporter finnes på Forskningsrådets hjemmeside ( under «Om Forskningsrådet». Noen få andre måleindikatorer er fra de enkelte virkemiddelaktørenes egne statistikker. Delmål 1: Mobilisering for økt bruk av FoUi-ressurser Hovedaktivitet Måltall Ansvar/ samarbeidspartnere Større andel av virksomhetene i Innlandet tar i bruk FoUi-ressurser 20 % økning i antall bedrifter som tar i bruk FoUi ressurser. Virkemiddelaktørene, MFI Næringslivets andel av Nasjonale FoU-utgifter øker med 2%-poeng. (Indik.rap. F5.2.3) Fokus på hvordan arbeidslivet kan ta i bruk den kunnskapen som allerede er utviklet FoUi-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Innlandet beholder sine gode rangeringer innen innovasjon. (Indik.rap. F5.3.1 og F5.3.2) Virkemiddelaktørene, FoU-institusjoner, Næringsliv, Offentlig sektor NFR, virkemiddelaktørene, EUnettverk

149 Mobilisere bedrifter og styrke kompetansen vedrørende FoUi-søknader Styrke koblingen mellom næringslivet, FoU-miljøene og virkemiddelaktører, og sikre relevant FoUi ressurser Kople søknader som faller utenfor utlysninger til andre relevante virkemidler Se måltall over (Indik.rap. F5.4.1) FoU-institusjonenes relasjoner lokalt Oppland: 49% Hedmark: 32% Bedriftenes relasjoner lokalt Oppland: 46% Hedmark: 8% (Indik.rap. F5.5.4) Virkemiddelaktørene, MFI Virkemiddelaktørene, MFI, FoU-institusjoner, næringsliv Virkemiddelaktørene Indik.rap. = Indikatorrapporten 2016 fra Norges forskningsråd ( Tall og figurer er i hovedsak hentet fra «Figurgrunnlag 2016: kapitel 5 på denne siden: MFI- Mobilisering for Forskningsbasert Innovasjon (FORREGION, pilar 1, Norges Forskningsråd, tidligere VRI)

150 Delmål 2: Innen 2020 skal andelen av nasjonale og internasjonale FoUi-virkemidler til Innlandet øke. Hovedaktivitet Måltall Ansvar/ samarbeidspartnere Innen 2020 har Innlandet fått et nasjonalt kompetansesenter for bioøkonomi 1 Virkemiddelaktørene Innlandet deltar i flere prosjekter i H søknader frem til 2020 EU-nettverk Innlandet, NFR, Virkemiddelaktørene Forskningsløft og Innovasjonsløft for Innlandet (MFI/FORREGION); nå opp og jobbe for kompetanseløft pilar II, med finansiering fra Forskningsrådet. Ja Virkemiddelaktørene Innlandet mottar en større andel av den nasjonale forskningsmidlene fra Norges Forskningsråd Innlandet mottar en større andel av den nasjonale virkemiddelpotten fra Innovasjon Norge Innlandet mottar en større andel av den nasjonale virkemiddelpotten fra SIVA Innlandet mottar 3% av NFRs bevilgning innen =130 mill Økning fra 1,66% i 2015 (Indik.rap.F5.4.2) 400 mill i =256 mill (Indik.rap.F5.4.1) SIVA har i 2016 utbetalt 21,52 mill i Innlandet (Indik.rap.F5.4.1) NFR, Virkemiddelaktørene, FoU-institusjonene Innovasjon Norge, Virkemiddelaktørene SIVA, Virkemiddelaktørene

151 Delmål 3: FoUi-miljøene i Innlandet samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Hovedaktivitet Måltall Ansvar Flere sentrale aktører (politikere og næringslivsledere) er kjent med Innlandets Fokus på kommunikasjonsstrategi, Virkemiddelaktørene FoUi-satsing og bidrar med å formidle satsingen ut av regionen i de aktuelle fora. kronikker Økende antall nasjonale og internasjonale prosjektsøknader innvilges Jfr. måltall for delmål 1 og 2 Virkemiddelaktørene, MFI, EU-nettverk Innlandet Gjennom samarbeid synliggjøre effekten og nytteverdien av FoUi-innsatsen 5% økning i verdiskaping Virkemiddelaktørene Samarbeid og nettverk på tvers av bransjer Bidra til etablering og utvikling av nettverk og klynger innenfor satsningsområdene (Indik.rap) 2 arena- eller NCE-søknader 3 nye nettverk etablert (Indik.rap) Se over Innovasjon Norge, i samarbeid med øvrig virkemiddelapparat Regionalt partnerskap for FoUi, samt førstelinje, brukes målrettet for økt FoUiinnsats Utarbeidelse av partnerskapsavtale Erfaringsutveksling Virkemiddelaktørene

152 Delmål 4: FoUi-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er på landsgjennomsnittet Hovedaktivitet Måltall Ansvar Styrke koblingen mellom offentlig sektor og FoUi-aktivitet, og sikre relevant FoUiressurs Økning i FoUi aktivitet jfr. Virkemiddelaktørene måltall delmål over. Næringsliv og offentlig sektor i Innlandet har god oversikt og kjennskap til lokale, regionale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder Skape/forsterke regionale møteplasser/workshops/ prosjektverksted med hensikt å dele og spre erfaringer fra arbeid med prosjektsøknader (Indik.rap) Fokus på kommunikasjonsstrategi, kronikker og informasjonsmøter Informasjonsmøter Virkemiddelaktørene, MFI Virkemiddelaktørene, MFI Delmål 5: Barn og unge i Innlandet har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUi Hovedaktivitet Måltall Ansvar Hele utdanningsløpet i Hedmark- og Opplandsskolene har fokus på å koble lek, Hed: Iverksetting av reg. Fylkeskommuner læring, forskning og innovasjon. plan for kompetanse og Tettere samarbeid med Ungt Entreprenørskap og Vitensentret Innlandet i Innlandet om felles forståelse og satsing på FoUi. næringsutvikling Etablere samarbeidsarena

153 Saknr. 17/697-1 Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Vedlegg: - Årsmelding 2016 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

154 Saksutredning Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2016 Saksopplysninger fakta I henhold til lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf. 7, 8. Rådet for likestilling for funksjonshemmede behandlet årsmelding 2016 i sitt rådsmøte 26. januar 2017.

155 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 15/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/697 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2016 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

156 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede Konferanse for kommunale råd i Rendalen kommune 10. november 2016 Foto: Rendalen kommune/per I. Strømsmoen Årsmelding 2016

157 Bakgrunn Dette er årsmelding fra Hedmark fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede for året Rådet ble valgt i Hedmark fylkestings møte , sak 102/15. Rådet har arbeidet etter Mandat for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede, for valgperiode vedtatt av fylkestinget 23. juni Arbeids- og inkluderingsdepartement: Rundskriv A-28/ Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Rundskriv Q-21/2012 Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Rådets Handlingsplan for Reglement og mandat for Råd for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark fylkeskommune vedtatt av Hedmark fylkesting og vedtatt i konstituerende rådsmøte , sak nr 3/16. Formål Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) er et rådgivende organ for fylkeskommunen, statlige etater på fylkesnivå, kommuner og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet arbeider etter den politiske målsettingen om full deltakelse og likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. FNs standardregler for like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være et sentralt redskap i dette arbeidet. Rådet har et særlig ansvar for å påse at Universell Utforming blir tatt hensyn til og gjennomført. Rådet skal uttale seg i aktuelle saker som er under behandling av politiske organer og skal selv ta initiativ til å fremme saker. Rådet samarbeider med ommunale råd i Hedmark og med det fylkeskommunale rådet i Oppland. Årsmelding 2016 Side 2

158 Sammensetning Rådet har hatt 11 medlemmer, som hver har et personlig varamedlem. - 3 folkevalgte representanter: Representanter: Hoffstad, Terje (A) Tangen, Ellen Marie (SV) Rune Sørlie (PP) Personlige vararepresentanter: May-Liss Sæterdalen (A) Knut Gustav Woie (SP) Tom Christian Synstad (PP) - 8 brukerrepresentanter: Representanter: 1. Ødegård, Dagfinn FFO, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke 2. Maj C. Stenersen Lund FFO, Psoriasis og eksemforbundet 3. Øystein Hansen FFO, Norges Blindeforbund (nyvalgt) 4. Tommy Bratto FFO, Diabetesforbundet (nyvalgt) 5. Pernille Villekjær FFO, Personskadeforbundet 6. Wildhagen, Anne FFO, Norges Parkinsonforbund 7. Munk, Toril Heggen SAFO, Norges Handikapforbund 8. Inger M. Pettersen SAFO, Norsk Forbund for Utviklingshemmede Personlige vararepresentanter: 1. Else Magni Horten FFO, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke 2. Høgalmen, Oddny FFO, Psoriasis og eksemforbundet 3. Ole Marius Løberg FFO, Norges Blindeforbund (nyvalgt) 4. Astrid Skaug FFO, Diabetesforbundet (nyvalgt) 5. Rauken, Gunn FFO, Norges Astma- og allergiforbund 6. Grønstad, Knut FFO, Norges Parkinsonforbund 7. Bratlie, Synnøve SAFO, Norges Handikapforbund 8. Helsø, Esten SAFO, Norsk Forbund for Utviklingshemmede Rådet har hatt et arbeidsutvalg med følgende 5 medlemmer + sekretær - Leder Terje Hoffstad - Nestleder Ellen Marie Tangen - 2 medlemmer fra FFO Dagfinn Ødegård og Maj C. Stenersen Lund - 1 medlem fra SAFO Toril Heggen Munk - Sekretær Hilde Kristin Hansen/sekretariatet Årsmelding 2016 Side 3

159 Det har stått rådet fritt til å innkalle nødvendig ekspertise til saker som skal behandles. Arbeidsutvalgets hovedoppgave har vært å tilrettelegge saker for rådet, og de har i mange tilfeller utarbeidet forslag til uttalelser. Det har så langt det har vært mulig avholdt møte forut for hvert rådsmøte. I tillegg følger arbeidsutvalget i ettertid opp vedtak fattet i rådets møter. Sekretærordning Fylkeskommunen skal sørge for en fast sekretær for RLF slik at de kan få utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Sekretariatsfunksjonen er administrativt lagt til fylkesdirektørens sekretariat. Sekretæren har møte- og talerett i RLF. Møtevirksomhet og saker Rådet har i 2016 avholdt 5 AU-møter, 6 rådsmøter og behandlet til sammen 60 saker. Rådet har arrangert konferanser både sør og nord i Hedmark fylke i samarbeid med rådet i Ringsaker og Rendalen kommune. Tre rådsmøter har vært avholdt utenfor fylkeshuset, ett i samarbeid med rådet i Ringsaker kommune, og ett i samarbeid med rådet i Rendalen kommune og ett i forbindelse med studietur til København. Av saker som rådet har behandlet kan bl.a. nevnes: Årsmelding 2015 Handlingsprogram for Politiske saker (fast sak på møtene) Orienteringer (fast sak på møtene) Høringer/uttalelser/innspill/deltagelse i planer Brev til Universell utforming gjennomføring av tiltak 2016 Eiendomsavdelingen Uttalelse RLF Utviklingsstipend idrett 2016 Uttalelse RLF Mesterskapsstøtte 2016 Brev til Kultur, bibliotek Disponering av midler i 2016 Ungdoms OL 2016 og kompetanse Uttalelse RLF Samlokalisering fysikalsk medisin og rehabilitering Uttalelse RLF Regional planstrategi for Hedmark Uttalelse RLF Stor-Elvdal kommune oppføring av nytt administrasjonsbygg gnr/bnr 9/53 Høgskolen i Hedmark Evenstad Uttalelse RLF Nasjonal Transportplan Uttalelse RLF Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Uttalelse RLF Økt og bærekraftig verdiskapning i reiseliv/opplevelsesnæringer Årsmelding 2016 Side 4

160 Langløpsprosjekt Alvdal Røros Brev til Rendalen Sammenslåing av råd i Rendalen kommune Uttalelse RLF Skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark Uttalelse RLF Skyssreglement for elever i videregående skole Uttalelse RLF Søknad om oppgradering av Fjellrunden Uttalelse RLF Markedsføring av Mjøsregionen i forbindelse med NRK Sommeråpent Uttalelse RLF Nasjonal Transportplan Uttalelse RLF Utredning av skole- og tilbudsstruktur i Hedmark Uttalelse RLF Høring av forslag til kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Sørli- Brumunddal Uttalelse RLF Innføring av automatisk frikort for egenandeltak 2 og avvikling av sykdomslisten i fysioterapiordningen m.m. Brev til Tannlegefor. Henstilling universell utforming av tannlegestoler Brev til økonomiavd. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 Hedmark fylkeskommune Uttalelse RLF Løten kommune, kommuneplanens samfunnsdel Uttalelse RLF Kommunal planstrategi for Trysil kommune Uttalelse RLF Kommunal planstrategi , Kongsvinger kommune Uttalelse RLF Kommunal planstrategi , Grue kommune Uttalelse RLF Innspill om utvikling av den statlige idrettsanleggspolitikken Uttalelse RLF Fylkesrådets oppdragsbrev 2017 Hedmark Trafikk FKF Uttalelse RLF Barn sin rett til medverknad og medråderett etter pasient- og brukarrettslova som pårørande og etterlatne, diverse endringar i helsepersonellova Uttalelse RLF Utredning av en eventuell sammenslåing av Hedmark/Oppland fylkeskommuner Uttalelse RLF Hamar kommune planprogram for kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel Uttalelse RLF Universell utforming gjennomføring av tiltak 2017 Brev til Helse- og omsorgsdepartementet Innspill til strategi for psykisk helse i etterkant av møte mandag Orienteringer for rådet I fellesmøte med Eldrerådet og det flerkulturelle rådet, fikk vi en orientering om arbeidet med ny regional planstrategi v/tove Krattebøl, Rådsmøte, en orientering fra Øystein Sjølie, rådgiver Samferdsel, kulturminner og plan om hovedpunktene fra regjeringens nye Handlingsplan for universell utforming I fellesmøte med Eldrerådet og det flerkulturelle rådet og Ungdommens fylkesting fikk vi en orientering fra økonomiavd. v/hilde Anette Neby om budsjettprosessen og presentasjon fra Pasientombudet, Orientering fra Øystein Sjølie i rådsmøte om oppdragsbrevet Hedmark Trafikk. Orientering/involvering fra Eiendom v/mari Mette Solheim om byggeprosessen v/ringsaker Videregående Skole gjennom flere møter. Årsmelding 2016 Side 5

161 Deltakelse på konferanser Rådets medlemmer har deltatt på følgende konferanser i 2016: Tidspunkt Type konferanse/sted Deltakere RLF 14. og 15. april Egen konferanse for kommunale råd sør i Alle fylket, Ringsaker mai Studietur til København besøk hos Alle Handicapernes Hus 10. og 11. nov. Egen konferanse for kommunale råd nord i Alle fylket, Rendalen. 15. og 16. nov. UU-konferanse, Helsfyr Terje A. Hoffstad begge dager og Hilde K. Hansen 15. nov. 16. desember Studietur til Fagernes og besøk på Valdres lokal medisinske senter Alle Rådets medlemmer har deltatt i følgende i prosjektgrupper/styringsgrupper og utvalg: Utvalg Møter Deltakere fra RLF Brukerutvalget NAV Hedmark Maj C. Stenersen Lund Kollektivforum Anne Wildhagen, nytt fast medlem må erstattes for Anita Lindgren. Vara Dagfinn Ødegård. Nyetablering av nettverksgruppe Universell Utforming, et samarbeid mellom Hedmark og Oppland Nettverksmøter Terje A. Hoffstad Hilde K. Hansen Ressursgruppe Folkehelse og reiseliv: Dagfinn Ødegård, Inger M. Pettersen Ressursgruppe stedsutvikling/planarbeid/eiendom: Ressursgruppe samferdsel: Toril Heggen Munk og Pernille Villekjær Anne Wildhagen og Øystein Hansen. Årsmelding 2016 Side 6

162 TT-nemnd Klagenemnd for TT Konsultativ medlem i Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg Oppfølging UUkartlegging/prioriteringer Videregående skoler/tannklinikker Ressursgruppe VGO: Representant Vararepresentant Prosjektgruppe Maj C. Stenersen Lund og Tommy Brattbo Anne Wildhagen Dagfinn Ødegård Toril Heggen Munk Nytt medlem må velges som erstatter for Anita Lindgren. Toril Heggen Munk Økonomi Kostnaden ved drift av rådet i 2016 har vært kr ,-. Sluttord fra leder Det har vært et litt krevende oppstartsår for rådet, da flere representanter har fått utfordringer med å beholde sitt verv på grunn av helseproblemer. Det har medført flere utskiftninger, og da litt redusert kapasitet. Heldigvis ser det ut til at vi har fått innvalgt nye kunnskapsrike og engasjerte representanter, så vi vil komme sterkt tilbake i Rådet hadde en veldig god og lærerik studietur til København. Vi brukte reisen ned til folkevalgtopplæring, og til å bli bedre kjent med organisasjonene og de enkelte representantene. Vi besøkte de Handicapetes Hus, hvor vi fikk mye læring om universell utforming av bygg. Det ble en veldig lærerik tur til København med blant annet en rullestolbruker og en blind representant. Leder mener vi fikk med oss mye erfaringskompetanse, som er viktig i rådets arbeid fremover. På grunn av utskiftinger, og en del forfall har vi ikke hatt så høye kostnader på møtevirksomhet i Vi hadde også planlagt en studietur og møte med rådet i Oppland, på villreinsenteret og utsiktspunktet. Her skulle vi ha erfaringsutveksling med SNO, for å se på handikappedes friluftslivmuligheter. Dette opplegget måtte dessverre avlyses i 2016 på grunn av for få overnattingsplasser for rullestolbrukere. Rådene legger opp til å gjennomføre opplegget i Rådet har i 2016 hatt en konferanse i sør og en i nord. Både på Prøysenhuset og kommunehuset i Rendalen var det stor oppslutning til konferansen. Ove Røsbak gav Årsmelding 2016 Side 7

163 konferansene et stort løft, og gjorde noe med deltageren. Han fikk oss alle til å tenke over at alle har en stor verdi som menneske, selv om vi alle har ulike utfordringer. Rådet har blant annet aktivt deltatt i nettverksgruppe, uu innlandet 2025, Kollektivforum, NAV brukerutvalg, TT-nemnd, årlig møte med tannhelsetjenesten, årlig møte med Pasientog brukerombudet, og byggekomiteer. Jeg vil takke vår faste sekretær for stort engasjement og solid oppfølging av rådet. Leder vil også rette en stor takk til administrasjon og politisk ledelse i Hedmark fylkeskommune for godt samarbeide. Terje A. Hoffstad Leder for rådet for likestilling for funksjonshemmede Årsmelding 2016 Side 8

164 Saknr. 17/774-1 Saksbehandler: Kari Mette Hoel Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkes eldreråd - årsmelding for 2016, tas til orientering. Vedlegg: - Hedmark fylkes eldreråd årsmelding 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

165 Saksutredning Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding 2016 I henhold til Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova)skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf. 8. Hedmark fylkes eldreråd behandlet og vedtok årsmelding 2016 i sitt møte 2. februar 2017.

166 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 16/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/774 Tittel: Saksprotokoll - Hedmark fylkes eldreråd -årsmelding 2016 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkes eldreråd - årsmelding for 2016, tas til orientering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

167

168 Innledning F ylkeskommunal eldreråd har væ rt lov pålagt fra 1. januar 1992 iht. Lov om fylkeskommunale og kommunale eldreråd vedtatt av Stortinget i november Hedmark fylkeskommune oppnevnte imidlertid allerede i 1988 sitt første eldreråd som en frivillig ordning. Det fylkeskommunale eldreråd skal være et rådgiven de organ for fylkeskommunen o g skal kunne behandle saker på alle område r som berører eldres levevilkår i Hedmark. Rådet kan på egen hånd ta opp og fremme saker. Reglement for råde t ble vedtatt av fylkestinget i desember Eldrerådet sama rbeider og har jevnlig kontakt med de kommunale eldrerådene i Hedmark og har også kontakt med eldreråd i andre fylkeskommuner og med Statens Seniorråd. Eldrerådets funksjonstid er 4 år og følger fylkestingsperioden fram til nytt eldreråd blir oppnevnt etter f ylkestingsvalget høsten Dette er fø rste årsmelding for eldre rådet som ble valgt i Hedmark fylkestings møte desember 2015, sak 103/11. Sammensetning Rådet har 7 representanter og 7 vararepresentanter i nummerrekkefølge. 3 av de faste representante ne er valgt fra fylkestinget, og 4 representanter er valgt etter for slag fra fylkes pen sjonistforeninger. Rådet valgte selv leder og nestleder, i he nhold til 6 i lov om eldreråd, i et konstituerende møte 20. januar Hedmark fylkes eldreråd har følgende sammensetning: Rådets medlemmer: Varamedlemmer: Aage Willy Jonasssen leder 1. Else Marie Bergseng Forsva rets seniorforbund NAV Pensjonistene Johanne Lillevik - nestleder 2. Bjørn Hernæs Postpensjonistene i Hedmark Høyre Berit Haveråen 3. Halvard Nordhagen Arbeiderpartiet Statens vegvesen pensjonistforening Borgny Irene Nygaard 4. Dag Martin Bakken Pensjonistpartiet Fre m skrittspartiet

169 Kjell Arne Hanssen Fremskrittspartiet Mads Undseth Norsk pensjonistforbund Anne Karin Thorbjørnsen Norsk pensjonistforbund 5. Helge Thomassen Pensjonistpartiet 6. Arne L. Hanestad Forsvarets seniorforbund 7. Ivar Kipperberg Postpensjonistene i Hedmark Arbeidsutvalg Eldrerådet vedtok i møte 17. mars å etablere et arbeidsutvalg (AU) bestående av leder, nestleder og sekretær. AU består av : Aage Willy Jonassen, Johanne Lillevik og Kari Mette Hoel. A U' s oppgave er å tilrettelegge saker for eldrerådet, men også å følge opp vedtak i rådet og avholde møte før hvert rådsmøte. AU behandler også hastesaker mellom rådsmøtene, og d isse blir da senere lagt fram for rådet for godkjenning. Sekretærordning Hedmark fyl kes eldreråd har sekretær som organisatorisk kommer fra fylkesdirektøren sekretariat. Denne ordningen er eldrerådet meget godt fornøyd med. Møtevirksomhet og saker Eldre rådet har i løpet av året hatt 7 møter i plenum og 7 møter i arbeidsutvalget og behandlet til sammen 42 saker, bl.a.: Eldrerådets handlingsplan for perioden Hedmark fylkeskommunes digitaliseringsstrategi Oppdragsbrevetil Hedmark trafikk

170 Orienteringer /møter /5 Egen konferanse for de kommunale eldrerådene i Hedmark. H ele e ldrerådet deltok. Temaer: Aktivitetssentre, Kjetil Høye - "Det gode liv", Hjelpemiddelsentralen/ Velferdsteknologi, Tannhelse, Eldre i trafikken og Eldrerådenes funksjon. 9. og 10./6 Folkehelsekonferanse i regi av Hedmark fylkeskommune. Aage W. Jonassen, Else Marie Bergseng og Borgny Nygaard deltok. 30./5-1./6 Landskonferanse for fylkeseldrerådene i Lillehammer. Aage W. Jonassen, Borgny Nygaard, Else Marie Bergseng og Kari Mette Hoel deltok. 15./9 Fellesmø te med de fylkeskommunale rådene i Hedmark fylkeskommune. Aage W. Jonassen og Borgny Nygaard deltok. 15/9 Møte om tannhelse v/ Helseutvalget i Pensjonistforbundet Hedmark. Aage W. Jonassen deltok. 20 /10 Kontaktm øte med P asient - og brukerombudet for Hedma rk og Oppland. Aa ge W. Jonassen og Johanne Lillevik deltok. Representasjon Eldrerådet var i 2016 representert i følgende utvalg / forum: Brukerutvalget ved Sykehuset Innlandet H F: Aage Willy Jonassen. Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg : Kjell Arne Hanssen m/ Borgny Nygaard som vara. Brukerutvalget i N AV og Områdeutvalget for Hjelpemiddelsentralen : Borgny Nygaard m/ Mads Undseth som vara. Kollektivforum Hedmark Trafikk FKF : Aage W. Jonassen, Berit Haveråen og Mads Undseth(vara).

171 Sluttord til årsmelding 2016: Konferanse for kommunale eldreråd Eldrerådet har i en årrekke påtatt seg oppgaven å skape en møteplass for de kommunale eldrerådene ved å invitere til en årlig samling. På disse samlingene har en forsøkt å hente inn foredragsholdere over tema som er relevant for b åde fylkeseldrerådet og de kommunale eldrerådene. Disse samlingene har fått god oppslutning og eldrerådet har anbefalt a t de kommunale eldrerådene arrangerer regionale samlinger. Ved å delta på slike s amlingene vil fylkeseldrerådet få innsikt i oppgaver o g utfordringer som finnes i distriktene og derved kunnet bidra til å påvirke på de områder som er fylkeskommunens ansvar. K ontakten med de kommunale eldrerådene anbefales videreført. Eldre og spesialisthelsetjenesten Eldrerådet blir gjennom lederens deltagelse i Brukerutvalget/ Sykehuset Innlandet jev n lig orientert om spesialisthelsetjenesten i Hedmark og de strukturendringer som det arbeides med på kort og lang sikt. Den informasjonen som mottas forsøkes satt i relasjon til syk ehusets visjon: Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. I forhold til denne idealiserte visjonen vekker utviklingen bekymrin g med tanke på befolkningen i de østlige og nordre deler av Hedmark. Vi stiller spørsmål om det vil være nyttig om Hedmarks representanter i Referansegruppen og Br ukerutvalget burde koordinere sin deltagelse. Innledningsvis kunne fylkesordfører og leder av eldrerådet drøfte spørsmålet.

172 Saknr. 17/275-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1) Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunens utgifter og inntekter i fylkeskommunens driftsbudsjett for 2017 øker med kr som følge av oppgaveendringer etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017, jf. slik det er oppsummert i kapittel 4 i saksfremlegget. 2) Fylkestinget har merket seg at reduksjonen i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget etter vedtatt statsbudsjett 2017 vil bli lagt frem i ny sak om budsjettjusteringer til fylkestinget i oktober sammen med konsekvenser av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Vedlegg: - Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundskriv H-1/17 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

173 Saksutredning Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett 1. Sammendrag For Hedmark fylkeskommune medførte Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017 følgende endringer i rammetilskuddet: Kompensasjon for økt lærlingtilskudd: 1,963 mill. kroner Økt tapskompensasjon: 3,441 mill. kroner Uttrekk opprustning og fornying av fylkesveinettet: -3,460 mill. kroner Endringer i skatteopplegget: -0,262 mill. kroner Fylkesrådet foreslår å innarbeide det økte lærlingtilskuddet på 1,963 mill. kroner i årsbudsjettet for Når det gjelder den økte tapskompensasjonen på 3,441 mill. kroner foreslår fylkesrådet at den innarbeides på følgende måte i 2017: Styrking av utdanningsrammen (hovedtjeneste 2) med 1,0 mill. kroner knyttet til vedtatt rammereduksjon på 12,5 mill. kroner i årsbudsjett for 2017 og pågående utredning om skole- og tilbudsstruktur. Resterende midler fra tapskompensasjonen (2,441 mill. kroner) brukes til å redusere reduksjonen i rammetilskuddet knyttet til fylkesveger (-3,460 mill. kroner), dvs rammen til driftog vedlikehold av fylkesveger for 2017 reduseres med 1,019 mill. kroner (-3, ,441). Når det gjelder endringer i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget vil fylkesrådet komme tilbake til dette i en budsjettjusteringssak til høsten sammen med konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Endringer i rammetilskuddet etter Stortingets vedtak av statsbudsjettet 2017 Fylkeskommunens vedtatte Årsbudsjett for 2017 er basert på Regjeringens forslag til statsbudsjett I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet ble det vedtatt endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Vedlagt følger Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv om Stortingets budsjettvedtak (H-1/17). For Hedmark fylkeskommune medførte Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017 følgende endringer i rammetilskuddet: Økt lærlingtilskudd Kompensasjon for økt lærlingtilskudd: 1,963 mill. kroner Økt tapskompensasjon: 3,441 mill. kroner Uttrekk opprustning og fornying av fylkesveinettet: -3,460 mill. kroner Endringer i skatteopplegget: -0,262 mill. kroner

174 Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen en styrking av lærlingtilskuddet ut over regjeringens forslag på kroner per kontrakt. Dette innebærer en ytterligere kompensasjon til fylkeskommunene på 50 mill. kroner. For Hedmark fylkeskommune betyr dette økt rammetilskudd på 1,963 mill. kroner. Økt tapskompensasjon for endringer i inntektssystemet for fylkeskommuner Stortinget vedtok å øke tapskompensasjonen med 40 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes andel av dette er 3,441 mill. kroner. Endringer i skatteopplegget Fylkeskommunenes skatteinntekter anslås å bli 7 mill. kroner høyere i 2017 som følge av endringer i skatteopplegget 2017 etter Stortingets budsjettbehandling. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet med 7 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes andel av dette er en reduksjon i rammetilskuddet på 0,262 mill. kroner. Omprioritering av fylkeskommunenes rammetilskudd Stortinget vedtok å omprioritere 100 mill. kroner fra fylkeskommunenes rammetilskudd til regionale utviklingsmidler (programkategori 13.50). Vedtaket innebærer at midler til fornying og opprustning av fylkesvegnettet reduseres med 100 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Hedmark fylkeskommunes andel av dette er en reduksjon i rammetilskuddet på 3,460 mill. kroner. Andre endringer i forbindelse med Stortingets budsjettvedtak Regionale utviklingsmidler I regjeringens forslag til statsbudsjett 2017 ble det foreslått en reduksjon i regionale utviklingsmidler (13.50-midler) på 400 mill. kroner. Reduksjonen i regionale utviklingsmidler ble sett i sammenheng med en styrking av rammetilskuddet på 200 mill. kroner med begrunnelse i satsing på fylkesveger. I forbindelse med Stortingets behandling vedtok Stortinget å øke tilskuddet til regionale utviklingsmidler med i alt 265 mill. kroner (inkl. 100 mill. kroner fra rammetilskudd/fylkesveger). Det betyr at reduksjonen fra 2016 til 2017 blir på 135 mill. kroner i stedet for opprinnelig foreslått fra regjeringens side på 400 mill. kroner. Hedmarks andel av reduksjonen i regjeringens forslag til statsbudsjett 2017 var på ca. 24 mill. kroner, mens reduksjonen etter Stortingets budsjettvedtak er på ca. 6 mill. kroner, jf slik oversikten i tabellen under viser: Regionale utviklingsmidler - ramme Hedmark fylkeskommune Regjeringens Endring Stortingets Endring 2016 forslag budsjettvedtak statsbudsj Ramme 81,71 57,92-23,79 75,87-5,84 Endringer i innretting og målstruktur for programkategorien er opprettholdt som i regjeringens forslag til statsbudsjett.

175 3. Håndtering av endringene i rammetilskuddet i Hedmark fylkeskommunes budsjett 2017 Fylkesrådet foreslår å innarbeide det økte lærlingtilskuddet på 1,963 mill. kroner i årsbudsjettet for 2017, ved å øke det sentrale utdanningsbudsjettet under hovedtjeneste 2 Utdanning tilsvarende økningen i rammetilskuddet. Dette kommer i tillegg til styrkingen av lærlingtilskuddet med 4,2 mill. kroner i 2017, 6,4 mill. kroner i 2018 og 8 mill. kroner fra 2019 som ligger inne i vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett Når det gjelder den økte tapskompensasjonen på 3,441 mill. kroner foreslår fylkesrådet at den innarbeides på følgende måte i 2017: Styrking av utdanningsrammen (hovedtjeneste 2) med 1,0 mill. kroner knyttet til vedtatt rammereduksjon på 12,5 mill. kroner i årsbudsjett for 2017 og pågående utredning om skole- og tilbudsstruktur. Resterende midler fra tapskompensasjonen (2,441 mill. kroner) brukes til å redusere reduksjonen i rammetilskuddet knyttet til fylkesveger (-3,460 mill. kroner), dvs rammen til driftog vedlikehold av fylkesveger for 2017 reduseres med 1,019 mill. kroner (-3, ,441). Fordelingen av den økte tapskompensasjonen fra 2018 og videre fremover vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet vil komme tilbake til endringer i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget i en budsjettjusteringssak til høsten og se dette sammen med konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Oppsummering av budsjettjusteringer 2017 Oversikten nedenfor viser fylkesrådets forslag til endringer i fylkeskommunens utgifts- og inntektsbudsjett 2017 som innarbeides i denne budsjettjusteringssaken. Spesifisering av endringer i årsbudsjett 2017 Driftsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utgift eller økt inntekt Utgift Inntekt Økt rammetilskudd/lærlingstilskudd 8 Rammetilsk/skatt Utdanning - økt lærlingtilskudd 2 Utdanning Redusert rammetilkudd/fylkesveger 8 Rammetilsk/skatt Fylkesveger - redusert ramme drift/vedl 7 Samferdsel Økt rammetilskudd/tapskompensasjon 8 Rammetilsk/skatt Utdanning - økt ramme 2 Utdanning Fylkesveger - økt ramme drift/vedl 7 Samferdsel Sum endringer i driftsbudsjettet Netto endring 0

176 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 17/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/275 Tittel: Saksprotokoll - Budsjettjustering endringer etter vedtatt statsbudsjett Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1) Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunens utgifter og inntekter i fylkeskommunens driftsbudsjett for 2017 øker med kr som følge av oppgaveendringer etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2017, jf. slik det er oppsummert i kapittel 4 i saksfremlegget. 2) Fylkestinget har merket seg at reduksjonen i rammetilskuddet som følge av endringer i skatteopplegget etter vedtatt statsbudsjett 2017 vil bli lagt frem i ny sak om budsjettjusteringer til fylkestinget i oktober sammen med konsekvenser av revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneproposisjonen Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

177 Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2017 etter Stortingets budsjettvedtak. Regjeringen Solberg la 6. oktober 2016 fram budsjettforslaget for 2017 i Prop. 1 S ( ). Stortingets finanskomité avga 28. november 2016 Innst. 2 S ( ) med forslag til rammevedtak for Innstillingen ble vedtatt av Stortinget 5. desember. Videre avga finanskomiteen 12. desember 2016 Innst. 3 S ( ) om skatter, avgifter og toll På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 17. desember kommunale og fylkekommunale skattører. Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 9. desember 2015 Innst. 16 S ( ). På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 15. desember rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner for For nærmere detaljer om budsjettopplegget for kommunesektoren 2017 viser vi til ovennevnte budsjettdokumenter. Grønt hefte 2017 er beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) og viser regjeringens forslag til fordeling av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Under pkt. 2 er det redegjort for endringer i rammetilskuddet for 2017 som følge av Stortingets budsjettvedtak. Vedlagt er tabeller som viser endringene på kommune- og fylkesnivå. Under pkt. 3 gis en oversikt over datoer for utbetaling av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: E-post: postmottak@kmd.dep.no

178 1. KOMMUNESEKTORENS INNTEKTSRAMMER 2017 Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås å bli 4,8 mrd. kroner i 2017, tilsvarende 1,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2016 i revidert nasjonalbudsjett for Inntektsrammen anslås å bli knapt 1,4 mrd. kroner høyere enn anslaget i Prop. 1 S ( ). Økningen skyldes hovedsakelig økte øremerkede midler til belønningsordning for kollektivtransport, lærertetthet i skolen og flere førskolelærere. Av veksten i kommunesektorens inntekter er 3,8 mrd. kroner vekst i frie inntekter, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i de frie inntektene er nedjustert med knappe 0,3 mrd. kroner sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S ( ). Nedjusteringen skyldes blant annet at satsingen på økt lærertetthet i skolen (150 mill. kroner), som inngikk i veksten i de frie inntektene i forslaget i Prop. 1 S ( ), etter vedtak i Stortinget gis som et øremerket tilskudd. Videre er kommunenes skjønnstilskudd nedjustert med netto 95 mill. kroner sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S ( ). En omprioritering fra fylkeskommunenes rammetilskudd til regionale utviklingsmidler er også med på å trekke ned veksten i kommunesektorens frie inntekter. Som følge av endringer i skatteopplegget anslås kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter å bli henholdsvis 182 og 7 mill. kroner høyere enn anslått i Prop. 1 S ( ). Rammetilskuddet reduseres tilsvarende. Skattørene holdes uendret som i forslaget. 2. ENDRINGER I RAMMETILSKUDDET SOM FØLGE AV STORTINGETS BUDSJETTVEDTAK Nedenfor er det redegjort for endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner som Stortinget vedtok ift. forslaget i Prop. 1 S ( ). Vedlegg 1 og 2 viser fordelingen av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets budsjettvedtak. 2.1 Kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner Post 60 Innbyggertilskudd Stortinget vedtok en netto reduksjon på 409,970 mill. kroner, knyttet til følgende saker: Reduksjon i innbyggertilskuddet som følge av at midler til tidlig innsats i grunnskolen øremerkes (-150 mill. kroner) I Prop. 1 S ( ) begrunnes 150 mill. kroner av veksten i frie inntekter i 2017 med tidlig innsats i grunnskolen. Ved budsjettbehandlingen vedtok Stortinget at midlene øremerkes og flyttes til kap. 226, post 63 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Som følge av dette reduseres innbyggertilskuddet til kommunene med 150 mill. kroner. Midlene trekkes ut etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole, tilsvarende som de ble lagt inn. Reduksjon i innbyggertilskuddet som følge av redusert etterspørsel etter barnehageplasser (-77,970 mill. kroner) Stortinget vedtok å øke kontantstøtten med kroner per måned fra Dette vil gi redusert etterspørsel etter barnehageplasser, og rammetilskuddet til kommunene reduseres som følge av dette med 77,970 mill. kroner. Side 2

179 Endringer i skatteopplegget (-182 mill. kroner) Kommunenes skatteinntekter anslås å bli 182 mill. kroner høyere som følge av endringer i skatteopplegget i Som følge av dette reduseres innbyggertilskuddet til kommunene med 182 mill. kroner. Reduksjonen er fordelt med et likt beløp per innbygger for alle kommuner. Post 64 Skjønnstilskudd Stortinget vedtok en reduksjon på post 64 Skjønnstilskudd på netto 95 mill. kroner, knyttet til følgende saker: Tinn kommune, omstillingsmidler (5 mill. kroner) Stortinget vedtok å øke skjønnstilskuddet med 5 mill. kroner knyttet til omstillingsarbeid i Tinn kommune. Ubrukte skjønnsmidler til uforutsette hendelser i kommunene i 2016 (-100 mill. kroner) Ved behandlingen av Prop. 29 S ( ) vedtok Stortinget at ubrukte skjønnsmidler i 2016 kan overføres til Det ble anslått at om lag 155 mill. kroner vil bli stående ubrukt i Som følge av dette vedtok Stortinget å redusere kommunenes skjønnsramme i 2017 med 100 mill. kroner sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S ( ). 2.2 Kapittel 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Post 60 Innbyggertilskudd Stortinget vedtok en netto økning på 11,8 mill. kroner knyttet til følgende saker: Økt lærlingtilskudd (50 mill. kroner) Stortinget vedtok en styrking av lærlingtilskuddet ut over forslaget i Prop. 1 S ( ) på kroner per kontrakt. Dette innebærer en ytterligere kompensasjon til fylkeskommunene på 50 mill. kroner. Tilskuddet fordeles etter delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring. Tapskompensasjon for endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene (40 mill. kroner) I Prop. 1 S ( ) videreførte regjeringen kompensasjonen på 255 mill. kroner til fylkeskommunene som følge av tap på endringer i inntektssystemet. Her var tapskompensasjonen fordelt med 125 mill. kroner til alle fylkeskommunene som taper mer enn 200 kroner per innbygger, 45 mill. kroner til alle som taper mer enn 500 kroner per innbygger og 85 mill. kroner til alle som taper over 700 kroner per innbygger. Stortinget vedtok å øke tapskompensasjonen med ytterligere 40 mill. kroner, til i alt 295 mill. kroner. Økningen i tapskompensasjonen er fordelt med samme relative fordeling mellom fylkeskommunene som i forslag til statsbudsjett for Ideelle sentre foreldre og barn, Oslo (14,8 mill. kroner) I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått å overføre 14,8 mill. kroner til kjøp av plasser fra ideelle sentre for foreldre og barn fra tilskuddet til barnevernet i Oslo (14,8 mill. kroner) til Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Ved budsjettbehandlingen vedtok Stortinget at midlene tilbakeføres fra BLD til rammetilskuddet til Oslo. Tilskuddet til barnevern o.a. til Oslo øker med dette med 14,8 mill. kroner. Side 3

180 Økt kjøp av plasser, ideelle foreldre og barn (4 mill. kroner) Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke tilskuddet til kjøp av plasser fra ideelle sentre for foreldre og barn til Oslo med 4 mill. kroner. Tilskuddet til barnevern o.a. til Oslo øker med dette med 4 mill. kroner. Kompensasjon for økning i CO2-avgift, fylkesveiferjer og lokale båtruter (10 mill. kroner) Rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 10 mill. kroner i forbindelse med en ytterligere økning i CO2-avgift på mineralolje på 6 øre/liter fra Avgiftsøkningen fører til en økning i fylkeskommunenes utgifter i tilknytning til inngåtte avtaler om fylkesveiferjer og lokal båttransport. 6 mill. kroner av økningen i rammetilskuddet er knyttet til fylkesveiferjer, mens 4 mill. kroner er knyttet til lokale båtruter. Kompensasjonen er fordelt etter båt- og ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen. Endringer i skatteopplegget (-7 mill. kroner) Fylkeskommunenes skatteinntekter anslås å bli 7 mill. kroner høyere i 2017 som følge av endringer i skatteopplegget Som følge av dette reduseres innbyggertilskuddet med 7 mill. kroner. Reduksjonen er fordelt med et likt beløp per innbygger for alle fylkeskommuner. Omprioritering av fylkeskommunenes rammetilskudd (-100 mill. kroner) Ved budsjettbehandlingen vedtok Stortinget å omprioritere 100 mill. kroner fra fylkeskommunenes rammetilskudd til regionale utviklingsmidler på kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Vedtaket innebærer at midler til fornying og opprusting av fylkesvegnettet reduseres med 100 mill. kroner, sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S ( ) (Tabell C-fk). 2.3 Andre saker Overgangsordning for kommuner som har vedtatt å slå seg sammen I Innst. 16 S er komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre enige om at både endringer i basistilskuddet og småkommunetillegget fra 2016 til 2017 skal inkluderes i overgangsordningen for kommuner som har vedtatt å slå seg sammen. For å unngå dobbeltkompensasjon skal det korrigeres for kompensasjon som allerede er gitt gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR). Infrastrukturpott økning (50 mill. kroner) I Prop. 1 S ( ) foreslo regjeringen en bevilgning til infrastrukturtiltak til kommuner som skal slå seg sammen på 100 mill. kroner i Som følge av stortingsbehandlingen økes midlene til infrastrukturtiltak med 50 mill. kroner, til i alt 150 mill. kroner. Ordningen skal omfatte alle kommuner som slås sammen i reformperioden. Side 4

181 3. TIDSPUNKT FOR UTBETALING AV RAMMETILSKUDD 2017 Rammetilskudd for 2017 vil være på mottakers konto følgende datoer: 5. januar, 2. februar, 2. mars, 6. april, 4. mai, 1. juni, 6. juli, 1. september, 5. oktober, 2. november. Terminutbetalingene av rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner dokumenteres på Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmesider regjeringen.no/kmd. Med hilsen Thor Bernstrøm e.f avdelingsdirektør Hege Rønning seniorrådgiver Vedlegg 1. Vedlegg 1 Rammetilskudd 2017, kommunene 2. Vedlegg 2 Rammetilskudd 2017, fylkeskommunene 3. Vedlegg 3 Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016 og 2017 Side 5

182 Saknr. 16/ Saksbehandler: Jørn Øversveen Disen kulturveksttun - Tilskudd for å redusere stiftelsens gjeld Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget bevilger et tilskudd på kr til nedbetaling av gjeld til Stiftelsen Disen kulturveksttun. Hamar kommune har bevilget tilsvarende beløp i budsjett for Det forutsettes at Disen kulturveksttun foretar en gjennomgang av interne utleieforhold og utleiepriser. Det forutsettes også at det blir vurdert en omregulering av eiendommen med tanke på salg av deler av eiendommen. 3. Tilskuddet belastes posten Kunst- og kulturformidling , med dekning fra disposisjonsfond ( ). Vedlegg: - Notat Gjeldssletting - Bakgrunnsnotat til stifterne - Oversikt over bygningene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

183 Saksutredning Disen kulturveksttun - Tilskudd for å redusere stiftelsens gjeld Innledning og bakgrunn Stiftelsen Disen kulturveksttun ble etablert i 1989 av Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune. De har gjeld på ca 3,4 millioner etter investering i en black-box scene med plass til 150 personer i et amfi. Black-box scena ble bygd for å imøtekomme daværende Hedmark Teater sitt behov for øvings- og visningsarena. Stiftelsen har henvendt seg til Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune vedrørende støtte til nedbetaling av lånet. Saksopplysninger fakta Disen kulturveksttun Ved etableringen av Stiftelsen Disen kulturveksttun i 1989 var stiftelseskapitalen 3 millioner. Av dette utgjorde eiendommen kr 2,5 millioner som var Hamar kommune sitt bidrag, mens Hedmark fylkeskommune tilførte stiftelsen kr ,- i oppstartkapital. Stiftelsen ble dermed opprettet med gjeldfrie bygninger samt en økonomisk kapital på kr ,- Stiftelsens formål Stiftelsens formål er etablering og drift av Disen kulturveksttun i Hamar, herunder Erverv av eiendommen til etablering av kulturveksttunet. Planlegging, oppfølging og rehabilitering av bygninger og uteanlegg. Utleie av lokaler og anlegg til kunstneriske aktiviteter og annen tilknyttet virksomhet. Organisering og drift av fellesfunksjoner og felles tjenester for leietaker og andre brukere. Det overordnede mål for virksomheten er å skape et kraftsenter for kunst og kultur i Hedmark og skape flere kulturarbeidsplasser i fylket. Disen kulturveksttun består av fem bygninger som utgjør et samlet tun. Hovedbygget: Just Brochs gt. 13: Utleies til Turnéorganisasjonen og Hedmark/Oppland kulturskoleråd, totalt 12 arbeidsplasser. Det grønne huset: Just Brochs gt 17: 8 mindre leiertagere Det gule huset: Just Brochs gt. 17: 13 ateliér for billedkunst, kunsthåndverk, design og animasjon. Teaterbygget: Black-box sene med 150 sitteplasser i amfi. Låven: Utleid som lager, blant annet til Teater Innlandet. I tillegg inngår det i stiftelsen noe tomtegrunn som kan omreguleres til boligformål.

184 Økonomiske utfordringer I 2007 tok Stiftelsen Disen kulturveksttun opp lån for å bygge en black-box scene med amfi for å tilfredsstille daværende Hedmark Teater sitt behov for øvings- og visningsscene. I 2010 overtok Teater Innlandet leieforholdet da Hedmark teater ble avviklet. De økonomiske utfordringene oppsto da Teater Innlandet avviklet sitt leieforhold i Stiftelsen har ikke klart å rekruttere ny leietaker til tilsvarende pris. De har derfor ikke vært i stand til å nedbetale lånet. De har betalt renter, men ikke avdrag. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune ble allerede i januar 2013 varslet av Stiftelsen Disen kulturveksttun sitt styre om utfordringene som en følge av at Teater Innlandet skulle flytte. I tiden etter det har det vært dialog mellom stiftelsen og stifterne for å finne en løsning vedrørende betjening av lånet. Vurderinger Stiftelsen Disen kulturveksttun har en restgjeld på om lag 3,4 millioner etter byggingen av black-box scena i I tillegg har stiftelsen en betydelig eiendomsmasse av eldre dato med stort behov for vedlikehold. I dialog mellom stiftelsen og stifterne har flere løsninger blitt drøftet. Stiftelsen eier tomtegrunn som ikke er bebygd, samt en garasje/lager på en potensiell boligtomt. Stiftelsen har sagt seg villig til å starte et reguleringsarbeid for å kunne selge noe av området for å innhente kapital for gjeldsinnløsning. Fylkesrådet er innforstått med Stiftelsen Disen kulturveksttun sine utfordringer og ser deres vanskeligheter med å betjene investeringen i black-box scena etter at Teater Innlandet avviklet sin leieavtale. Hedmark fylkeskommune har sammen med Hamar kommune og stiftelsen vurdert både husleieinntekter og delsalg av stiftelsens eiendommer. Stiftelsen vil jobbe videre med dette. Hamar kommune har i sitt budsjett for 2017 bevilget kr ,- til Disen kulturveksttun. De forutsetter at Hedmark fylkeskommune som medstiftere bidrar med tilsvarende beløp. Dette vil gi stiftelsen en kapitaltilførsel på kr 2 millioner. Sammen med egne tiltak skal dette gjøre det mulig for stiftelsen å innfri/betjene dagens restgjeld. Konklusjon Fylkesrådet bevilger et tilskudd på kr til nedbetaling av gjeld til Stiftelsen Disen kulturveksttun. Det forutsettes at Stiftelsen Disen kulturveksttun foretar en gjennomgang av interne utleieforhold. Det forutsettes også at det blir vurdert en omregulering av eiendommen med tanke på salg av deler av eiendommen.

185 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 18/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/18317 Tittel: Saksprotokoll - Disen kulturveksttun - Tilskudd for å reduserer stiftelsens gjeld Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget bevilger et tilskudd på kr til nedbetaling av gjeld til Stiftelsen Disen kulturveksttun. Hamar kommune har bevilget tilsvarende beløp i budsjett for Det forutsettes at Disen kulturveksttun foretar en gjennomgang av interne utleieforhold og utleiepriser. Det forutsettes også at det blir vurdert en omregulering av eiendommen med tanke på salg av deler av eiendommen. 3. Tilskuddet belastes posten Kunst- og kulturformidling , med dekning fra disposisjonsfond ( ). Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

186 NOTAT Til: Hedmark fylkeskommune att.: fylkesråd Per-Gunnar Sveen, fylkessjef KBK Randi Langøigjelten Hamar kommune att.: ordfører Einar Busterud, kultursjef Morten Midtlien Fra: Disen Kulturveksttun, stiftelsesstyret Dato: SØKNAD - GJELDSSLETTING Bakgrunn: Vi viser til tidligere kontakt vedrørende sanering av gjeld for stiftelsen Disen Kulturveksttun, herunder felles møte og vårt notat av En revidert versjon av dette notatet vedlegges. Det var forutsatt at vi skulle fremme en søknad til de to stifterne innen 01. oktober Av ulike grunner har dette ikke blitt gjort dette beklager vi. I dette notatet redegjør vi for status og behov for en avklaring av gjeldsslettingsspørsmålet innen 01. juni Dagens økonomiske situasjon: Som det fremgår av vedlagte notat er et realistisk inntektsnivå de nærmeste årene innenfor nåværende driftsramme kr ,-. Da stiftelsesstyret i 2005 vedtok å bygge teatersal var dette basert på en vilje til at daværende Hedmark Teater skulle ha produksjonslokaler som ville gjøre dem i stand til å levere scenekunst av høy kvalitet til fylkets befolkning. Etter Teater Innlandets utflytting i 2014 har stiftelsen ikke vært i stand til å betjene restgjeld (ca. 3,5 mill.) på lån opptatt i forbindelse med bygging av black box/teatersal. Foreløpig regnskap 2015 viser, inkludert renteutgifter, et underskudd på ca. kr ,-. Det har vært nødvendig å søke om avdragsfrihet i 2014 og 2015 for å ha tilstrekkelig likviditet. Det er en forutsetning for fortsatt drift av stiftelsen at gjeldsspørsmålet nå blir løst. Stiftelsesstyret: Gjennomførte tiltak videre planer: Styret har etter Teater Innlandets utflytting i 2014 arbeidet for å optimalisere leieinntektene. Styrets plan er å arbeide for ytterligere å bidra til en bedret økonomi: Øke bruken av teaterbygning og derigjennom øke leieinntektene, for eksempel gjennom å invitere til en samordning med andre kulturinstitusjoner i Hamar-regionen Redusere driftsutgiftene, blant annet gjennom å forhandle frem redusert forsikringspremie og ENØK-tiltak

187 Vedlikehold bygninger: Stiftelsen Disen Kulturveksttun har i henhold til vedtektene som ett av sine formål å vedlikeholde/ivareta bygningsmassen på tunet. På grunn av den økonomiske situasjonen har vi de siste tre årene ikke vært i stand til å bruke midler på vedlikeholdsformål. Stiftelsen har et stort etterslep av vedlikeholdsoppgaver som bare kan løses gjennom gjeldssletting, betydelig økte driftsinntekter og eventuelt ekstra finansiering. Styret arbeider med en prioritert vedlikeholdsplan. Søknad: På bakgrunn av de forhold vi her har redegjort for ber vi stifterne Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune om å sikre at stiftelsens gjeld slettes. Sluttkommentar: Disen Kulturveksttuns leietakere består i dag av kunstnere på nasjonalt og internasjonalt nivå og en Turneorganisasjon som i en fersk evalueringsrapport betegnes som landsledende innen den kulturelle skolesekken og UKM. Det er derfor stiftelsesstyrets ønske at dagens kulturvirksomhet ved Disen Kulturveksttun opprettholdes og videreutvikles.

188 NOTAT Til: Fra: Dato: Hedmark fylkeskommune att.: fylkesråd Lasse Juliussen Hamar kommune att.: ordfører Morten Aspeli Stiftelsen Disen Kulturveksttun v/styreleder 01. juni 2015 (revidert 10. januar 2016 endringer i kursiv) DISEN KULTURVEKSTTUN (DK) ØKONOMISTATUS Bakgrunn: DK ble etablert som stiftelse i 1989 med Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune som stiftere. Stiftelseskapitalen var kr. 3. millioner: 0,5 mill. fra fylkeskommunen og overdratte eiendommer fra kommunen. DK hadde før Teater Innlandets (TI) utflytting 1. januar 2014 en samlet årlig leieinntekt på ca. kr ,-. Av disse kom 70% fra TI som også bidro med kr ,- til fellesutgifter. Stiftelsen bygget, etter påtrykk fra TI, en black box /teatersal i Byggingen ble lånefinansiert. Restsaldo er kr ,- - årlige renter og avdrag summeres til kr ,- p.a.. Tiltak etter TIs utflytting Stiftelsesstyret har arbeidet for å få inn nye leietakere etter TIs utflytting. Dette har vi lykkes med: samtlige atelier, arbeidsrom og kontorer er nå utleid (med unntak av ett lager). I det nye driftskonseptet inngår det også et samarbeid med Hamar Musikkråd om utleie av teatersal og andre deler av teaterbygningen til øvelses-, seminar- og konsertlokaler. Leietakere er kor og korps fra regionen (bl.a Vang Sangforening, Brumunddal Brass, Storhamar Blandede Kor (leieavtale avsluttet), Vang Musikkforening). Stiftelsen har i denne forbindelse investert i forbedring av akustiske forhold i teatersalen. Samlede årsinntekter (inkl. inndekning av fellesutgifter) med fullt hus, vil i 2015 være ca. kr ,-. Dette er en reduksjon på ca. kr ,- i forhold til før TIs utflytting. Med en realistisk opptrapping av aktivitetene i teatersalen vil de årlige inntektene kunne økes til maks kr ,-. Konsekvenser: Det vil være umulig å etablere en bærekraftig økonomi tilknyttet DK med dagens lånebelastning Stiftelsen har fått innvilget avdragsfrihet på lån juli 2014 til juli 2016 Den økonomiske situasjonen gjør det umulig å ivareta helt nødvendige og kostnadskrevende vedlikeholds- og rehabiliteringsoppgaver på bygningsmassen på Disentunet Uten gjeldssletting eller årlige tilskudd fra stifterne til DK vil egenkapitalen være brukt i løpet av ett år, og stiftelsesstyret vil ikke finne grunnlag for videre drift av Disen Kulturveksttun

189 DISEN KULTURVEKSTTUN Konklusjon: Dette er en gjennomgang av ytre vedlikeholdsbehov for husene på Disentunet. Indre vedlikeholdsbehov er ikke tatt med her. Felles for alle bygningene er at de bærer preg av manglende løpende vedlikehold gjennom flere år. Dette gjelder spesielt huset med teatersalen. Det som haster mest er å få vann unna tak og vegger. Hvis vi ikke sørger for det, kan Disentunet fort pådra seg langt større vedlikeholdsutgifter i form av fuktskader i kjeller, loft og på panel. Fjerning av vegetasjon inntil husene vil også begrense fuktskader. Alle takrenner må ettersees, renses og repareres, nedløpsrørene må få nye utkast eller forlengelsesrør slik at vannet ledes vekk fra kjellermurene. Dette er et første skritt for å se om vi unngår mer fuktdannelser. Neste skritt kan bli å drenere rundt husene. Dette håper vi at vi kan unngå med førstehjelp. Ettersyn av renner og nedløp må deretter gjøres vår og høst. Det kan også hjelpe å sørge for at bakken heller vekk fra grunnmurene, og etablere et felt med singel inn til kjellermurene. Alle tak er av nyere dato, og de lekker ikke, så vidt vet. Behov for utvendig maling vil komme, og må inngå i en rullerende vedlikeholdsplan. Tunet består av fem bygninger rundt et åpent rom, i alle bygningene er det kulturrelatert virksomhet. Den åpne plassen mellom bygningene utgjør ca 1700 kvm og brukes til parkering, men også som samlingspunkt for bydelen f. eks. i forbindelse med julegrantenning. Disentunet er et offentlig område og bør som sådan holdes i stand, mht. trær, busker og vegetasjon. Kantklipping. Grusing. Raking av løv. Fjerning av løv og søppel i inngangspartier og lysgraver. Det må gjøres et minimum av vedlikehold på uteområdet hvert år. Tunet trenger en kyndig person eller firma som har ansvar for praktisk tilsyn med bygningene og uteområdet på fast basis. Just Brochs gate 13. Trebygning Lokaler for Turnéorganisasjonen, i alt 11 ansatte, samt kontor for leder for Kulturskolerådet i Hedmark og Oppland Byggeår: Renovert tidlig på 1990-tallet Tilstand: Fuktskader på grunnmur pga manglende vedlikehold av nedløpsrør og vegetasjon tett inntil bygningen. Tiltak: Vannet må ledes vekk og muren repareres. Kjellerinngangen må renoveres. Vegetasjon som vokser inn på muren og tett inn på veggen må fjernes. Den store bjørka på østsida bør tas ned fordi lauvfall skaper fuktighet på taket og bidrar til å tette takrennene. 1

190 Just Brochs gate 17. Trebygning 8 mindre lokaler for leietakere med virksomhet innenfor kunst, kunstterapi, filmproduksjon, skriving Byggeår: ukjent, renovert på 1990-tallet. Tilstand: Sprekker i kjellermur. Tiltak: Kjellermur repareres. Vegetasjon vekk fra bygningen. Just Brochs gate 19. Trebygning 13 ateliérer for billedkunst, kunsthåndverk, design og animasjon. De som leier her må dokumentere at de er profesjonelle kunstnere Byggeår: anslått 1920-tallet. Innredet til atelierer tidlig på 1990-tallet. Tilstand: Tydelig vanninntrenging i kjeller, fuktige gulv og vegger i kjellerrom mot sør. Skader i muren vestre kortvegg. Tiltak: Kjellermur repareres. Det må sørges for fall fra muren og utover. Nedløpsrør ettersees og repareres. Vegetasjon inntil veggene fjernes. Teaterverkstedet, murbygning Black-box scene med 150 sitteplasser i amfi, bygd ca Mindre møterom, verkstedslokaler. Utleid tre kvelder i uka via Hamar musikkråd, til Vang sangforening, Vang musikkforening og Brumunddal Brass. Stort lager i kjelleren er utleid. Byggeår: Tilstand: tidlig Påbygd og renovert tidlig 2000-tallet. Akselererende fuktskader på fasade og inngangsparti. Murpuss faller av, råttent rekkverk. Handicap-adkomst ødelagt. Tiltak: Flytte takrenna som har nedløp på handicap-rampen. Reparere skadene på muren her. Rensing og ettersyn av takrenner, koble på utkast som leder vannet vekk fra veggen. Fjerne vegetasjon som vokser inn til veggene. 2

191 Låven, Trebygning utleid som lager, blant annet for Teater Innlandet Byggeår: ukjent. Ny kledning ca 2008 Tilstand: Bra Tiltak: Rensing og ettersyn av takrenner. Disentunet 3

192 Saknr. 17/305-2 Saksbehandler: Rune Hoff Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved de seks bomstasjonene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 6 bomstasjonene knyttet til bompengeselskapet Vegfinans Gardermoen-Moelv AS på strekningen E6 Hovinmoen Kolomoen endres i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabell 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for takstgruppe 1 økes fra 10 % til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Ullensaker, Eidsvoll og Stange kommuner gjør likelydende vedtak. Vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen datert 8. desember 2016, med tilhørende vedlegg. Hamar, Aasa Gjestvang Fylkesråd

193 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

194 Saksutredning Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattsruktur ved de seks bomstasjonene Innledning og bakgrunn I forbindelse med bompengereformen legges det opp til at rabattordninger i de forskjellige bompengeprosjekt skal standardiseres samtidig som lokale særordninger skal fjernes. Hensikten med dette er å redusere driftskostnadene og bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. I prosjekter som er lagt frem for Stortinget etter 6. november 2016, er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Forslag til omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene for strekningen E6 Dal-Kolomoen er sendt ut for lokalpolitisk behandling. Saksopplysninger fakta For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takstog rabattstruktur. Det nye rabattsystemet innebærer følgende endringer: Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles. Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 % for takstgruppe 1, dvs kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1 Ingen brikkerabatt for takstgruppe 2, dvs kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av personbiler i kjøretøykategorien M1 i Autosys. Hovedformålet med dagens rabatt er å gi insentiv til å bruke brikke. Med obligatorisk brikke falt hensikten med rabatter ovenfor denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen gruppe og / eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen, og at utvidet bruk av månedlig passeringstak og timeregel skal kunne veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Kriteriet med dobbel takst for kjøretøy i takstgruppe 2 i nye prosjekter skal ikke vektlegges for igangsatte prosjekter, fordi ingen grupper skal komme vesentlig dårligere ut enn i dagens system. Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningene Hovinmoen-Dal og Skaberud-Kolomoen er vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp.nr 87 ( ), Innst. S nr. 21 ( ) Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningene Dal-Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark er vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 ( ), Innst. S. nr. 344 ( ). Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningen Minnesund-Skaberud i Akerhus og Hedmark skal delfinansieres ved bompenger, jf. Prop. 13S ( ), Innst. 118 S ( ). Bompengeopplegget ble lokalpolitisk behandlet av Akershus og Hedmark fylkeskommuner og Stange, Eidsvoll og Ullensaker kommuner.

195 Tabell 1: Regnskapstall for 2015: Fase 1: Hovinmoen- Dal, Skaberud- Kolomoen Fase 2: Dal Minnesund, Skaberudkrysset Fase 3: Minnesund- Skaberud Driftsinntekter 255 millioner 185 millioner 158 millioner 1 Langsiktig gjeld 807 millioner millioner millioner Vektet effektiv lånerente inkludert sikring 4,78 % 3,95 % 2,91 % Gjennomsnittlig antall passeringer per døgn, samlet for hver fase Forventet nedbetaling innen Til sammenligning med gjennomsnittlig antall passeringer pr. døgn var årsdøgnstrafikken som lå til grunn i Prop 13 S ( ) i beregningsåret 2012: Fase 1: = (omregnet til 2015 tall: ) Fase 2: = (omregnet til 2015 tall: ) Fase 3: = (omregnet til 2015 tall: ) Reell trafikk er altså noe høyere enn antatt. Driftskostnadene for alle 6 bomstasjonene var i 2015 på 37,6 millioner kroner, som er noe høyere enn de 30 millioner (2011-kroner) som var forutsatt i bompengeproposisjonen. Dette skyldes ifølge selskapet høyere trafikk enn forutsatt. Driftskostnadene gikk ned fra 1,23 kroner pr. passering i 2014 til 1,20 kroner pr. passering i Trafikken i bomstasjonene knyttet til fase 1 og 2 økte med hhv 3,75 % og 4,8 % fra 2014 til Gjelden til de første delstrekningene knyttet til fase 1 er forventet å være nedbetalt i dvs fem år før forutsatt i bompengeproposisjonen. For strekningene knyttet til fase 2 i utbyggingen forventes det at gjelden vil være nedbetalt i dvs 2 år før forutsatt i bompengeproposisjonen. For strekningene i fase 3 har innkrevingstiden vart for kort til at man kan si noe annet om forventet nedbetaling enn forutsetningen i bompengeproposisjonen. Med høyere trafikk enn forutsatt og løpende prisjustering av bompengetakstene i tråd med veksten i konsumindeksen, samt lavere lånerente enn forutsatt mener Statens vegvesen at det er riktig å konkludere med at økonomien i selskapet er god. 1 Kun innkreving i en bomstasjon frem til 25. juni 2015

196 Dagens bompengeopplegg Det er til sammen 6 bomstasjoner med toveisinnkreving, en på hver delstrekning. Tabell 2: Dagens takst- og rabattstruktur: Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen-Dal (fase 1) 19,00 17,10 38,00 34,20 Dal-Boksrud (fase 2) 19,00 17,10 38,00 34,20 Boksrud-Minnesund (fase 15,00 13,50 30,00 27,00 2) Minnesund-Hedmark 20,00 18,00 40,00 36,00 grense (fase 3) Akershus grense-skaberud 21,00 18,90 42,00 37,80 (fase 3) Skaberud-Kolomoen 23,00 20,70 46,00 41,40 Totalt 117,00 105,30 234,00 210,60 Det gis 10 % rabatt med AutoPASS-brikke. Dato for siste takstendring var 15. desember Tabell 3: Inntekter for regnskapsåret 2015: Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen-Dal (fase 1) Dal-Boksrud (fase 2) Boksrud-Minnesund (fase 2) Minnesund-Hedmark grense 2 (fase 3) Akershus grense Skaberud (fase 3) Skaberud-Kolomoen Forslag til nytt takst- og rabattsystem Det foreslås å endre rabattstrukturen til 20 % for takstgruppe 1 og å fjerne rabatt for takstgruppe 2. Det er i Prop. 1 S ( ) tillegg 2 og i etterfølgende korrespondanse mellom Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet forutsatt at bompengeselskapets samlede inntekter ikke skal endres, at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag og at det ikke skal være noen kostnadsomfordeling mellom takstgruppene. Endret rabattsystem vil kun innebære en omfordeling innen hver av takstgruppene. Statens vegvesen Region øst har i samarbeid med bompengeselskapet beregnet hvilke takster de ulike kjøretøygruppene må ha for at forutsetningene skal være oppfylt. Dagens takster er ikke prisjustert siden desember Dagens inntekter for Minnesund-Hedmark grense er i perioden fra åpning 25. juni juni Ved endelig takstfastsettelse våren 2017 vil takstene i 2014-kroner prisjusteres med en økning på ca. 9 prosent.

197 Tabell 4: Priser i 2014-kroner Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen-Dal (fase 1) 21,00 16,80 34,00 34,00 Dal-Boksrud (fase 2) 21,00 16,80 34,00 34,00 Boksrud-Minnesund (fase 2) 17,00 13,60 27,00 27,00 Minnesund-Hedmark grense 22,00 17,60 36,00 36,00 (fase 3) Akershus grense-skaberud 23,00 18,40 38,00 38,00 (fase 3) Skaberud-Kolomoen (fase 1) 25,00 20,00 42,00 42,00 Totalt 129,00 103,20 211,00 211,00 Dette vil føre til en fordeling der man til sammen reduserer belastningen for kjøretøy i takstgruppe 1 med kr. 2,10 for hele strekningen fra Hovinmoen til Kolomoen. Kjøretøy uten brikke får en økning på 12 kr. for hele strekningen. I beregningene er det lagt til grunn en brikkeandel for takstgruppe 1 på 75 %. Dette er en økning fra dagens brikkeandel på 5-6 prosentpoeng. Større brikkerabatt forventes å føre til at flere går over til brikke. Hvis andelen kjøretøy med brikker øker til over 75 %, vil inntektene bli lavere enn i dag. Som følge av at det legges til grunn en økt brikkeandel blir det bare en nedgang på kr. 2,10 for de som øker rabatten fra 10 til 20 %. Dette skyldes at det blir færre som betaler fullpris og flere som oppnår rabatt, samtidig som at de samlede inntektene skal være uendret. Et av hovedargumentene for omleggingen er nettopp at en økt rabatt for brikke vil gi økt brikkeandel og dermed lavere driftskostnader for selskapet på sikt. I nye prosjekt er det forutsatt at kjøretøy i takstgruppe 2 skal ha dobbel takst av kjøretøy i takstgruppe 1. I pågående prosjekt må det beregnes en takst som innfrir forutsetningen om at ingen gruppe skal komme vesentlig dårligere ut. Når man tar bort rabatten på 10 % for takstgruppe 2, vil det medføre at taksten må gå litt ned i forhold til dagens takst. For E6 Gardermoen-Moelv mener Region øst at det ikke er så store usikkerhetsmomenter ved de nye beregningene, fordi det ikke er så store endringer fra dagens takst- og rabattstruktur. Utgangspunktet for omleggingen er at bompengeselskapet skal ha de samme inntektene som ved dagens takst- og rabattstruktur og endringen krever derfor ikke nye garantivedtak fra kommuner og fylkeskommuner. Vurderinger Hedmark fylkeskommunes samlede garanti i forbindelse med utbygging av riksveger i og gjennom Hedmark utgjør i størrelsesorden ca. 10 mrd. kroner.

198 Fylkesrådet uttrykker bekymring over dette, men finner det er nødvendig for at den viktige utbyggingen av hovedvegnettet skal kunne fortsette. Østlandssamarbeidet (fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark og Østfold) har i sin «Revidert Østlandspakke innspill til Nasjonal transportplan » uttrykt følgende om garantiansvar for riksveger: «Fylkeskommunene sitter i dag med garantiansvaret for låneopptak ved bompengeprosjekter, også ved riksveger. Som en konsekvens av den varslede reformen, med sammenslåing av en rekke bomselskaper til noen få, mener Østlandssamarbeidet at staten må overta garantiansvaret for riksvegene.» Fylkesrådet ser at det ligger et effektiviseringspotensial når bransjen organiseres i fem regionale bompengeselskap. Et felles rabattsystem vil kunne gjøre det enklere for bomselskapene å redusere driftskostnadene, samtidig som det gir bedre brukervennlighet for trafikantene og føre til at flere bruker brikke. Konklusjon Fylkesrådet ser hensikten med å redusere driftskostnadene og å bedre brukervennligheten for bompengesektoren og ser på en fast rabattstruktur på 20 % som et hensiktsmessig bidrag til å nå målsetningene med bompengereformen.

199 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 19/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/305 Tittel: Saksprotokoll - Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattsruktur ved de seks bomstasjonene Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er styreleder i Vegfinans AS. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært ham inhabil i saken, jf. fvl. 6 første ledd bokstav e. Votering Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 6 bomstasjonene knyttet til bompengeselskapet Vegfinans Gardermoen-Moelv AS på strekningen E6 Hovinmoen Kolomoen endres i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabell 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for takstgruppe 1 økes fra 10 % til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Ullensaker, Eidsvoll og Stange kommuner gjør likelydende vedtak. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

200 Statens vegvesen Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region øst Ane Cecilie P Stepaschko / 16/ Forslag om omlegging av dagens takst - og rabatts t ruktur ved de seks bomstasjonene på strekningen E6 Dal - Kolomoen 1. Bakgrunn Vi viser til vårt brev av vedrørende «Omlegging av takst - og rabattsystemet i igangsatte bompengeprosjekt i Hedmark og Akershus». Vi sender herved over vårt forslag til omlagt takst - og rabattstruktur for bompengeinn krevingen på strekningene E6 Hovinmoen Dal og Skaberud Kolomoen, fase 1, strekningene Dal Boksrud og Boksrud - Minnesund, fase 2 og strekningene Minnesund Hedmark grense og Akershus grense Skaberud, fase 3. Hensikten med omleggingen er å reduser e driftskostnadene og å bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. I det nye systemet legges det opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er lagt fram for Stortinget etter , er rabattene fas tsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet, heretter omtalt som igangsatte prosjekter, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Statens vegvesen h ar fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å sørge for omlegging av rabattsystemet i igangsatte prosjekter. For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene u nder det regionale selskapet har samme takst - og rabattstruktur. I motsatt fall vil man måtte legge til rette for flere løsninger i det nye sentralsystemet som skal anskaffes innen sommeren Kriteriene er beskrevet i Prop. 1 S Tillegg 2 ( ), samt i brev fra SD til Vegdirektoratet av og Prosjekter lagt frem for Stortinget etter Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost - ost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

201 følger de nye kriteriene. I igangsatte prosjekter må det gjøres noen tilpasninger for å etterkomme kriteriene. Hvilke endringer det nye rabattsystemet innebærer: Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles. Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 pst. for takstgruppe 1, dvs kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, u avhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1. Ingen brikkerabatt for takstgruppe 2, dvs kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av personbiler i kjøretøykategori M1 i Autosys. Hovedformålet med dagens rabatt er å gi insentiv til å bruke brikke. Med obligatorisk brikke falt hensikten med rabatter overfor denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen, og at utvidet bruk av m ånedlig passeringstak og timeregel skal kunne veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Kriteriet med dobbel takst for takstgruppe 2 i nye prosjekter skal ikke vektlegges for igangsatte prosjekter fordi ingen grupper sk al komme vesentlig dårligere ut enn i dagens system. Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningene Hovinmoen Dal og Skaberud Kolomoen er vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp.nr. 87 ( ), Innst. S. nr. 21 ( ). Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningene Dal Minnesund i Akershus og Skaberudkrysset i Hedmark er vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 ( ), Innst. S. nr. 344 ( ). Bompengeinnkrevingen på E6 på strekningen Minnesund - Skaberud i Akershus og Hedmark skal delfinansieres ved bompenger, jf. Prop. 13 S ( ), Innst. 118 S ( ). Bompengeopplegget ble lokalpolitisk behandlet av Akershus og Hedmark fylkeskommuner og Stange, Eidsvoll og Ullensaker kommuner. 2. Sta tus for bompengeselskapets økonomi: Bompengeselskapet Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS er ansvarlig for innkreving på strekningen. Regnskapstall for 201 5: Selskapets driftskostnader er totalt 37,6 mill. kr, og er ikke fordelt pr. fase. For tall fra bruker vi kjøretøygruppene lette og tunge, da de nye takstgruppene først ble innført våren Fase 1 Hovinmoen Dal Skaberud - Fase 2 Dal Minnesund Skaberudkrysset Fase 3 Minnesund Skaberud Kolomoen Driftsinntekter: 255 mill. kr. 185 mill. kr. 158 mill. kr. * Langsiktig gjeld: 807 mill. kr mill. kr mill. kr. Vektet effektiv lånerente inkl. sikring: 4,78 % 3,95 % 2,91 %

202 3 Gjennomsnittlig antall passeringer per døgn, samlet for hver fase. Forventet nedbetaling stid: *kun innkreving i en bomstasjon frem til Til sammenligning med gjennomsnittlig antall passeringer pr døgn var årsdøgntrafikken som lå til grunn i Prop. 13 S. ( ) i beregningsåret 201 2: Fase 1 : = (omregnet til tall: ) Fase 2: = (omregnet til tall: Fase 3: = (omregnet til tall: ) Den reelle trafikken er altså noe høyere enn forutsatt. Driftskostnadene for alle 6 bomstasjone r var i på 37,6 mill. kr som er noe høyere enn de 30 mill. ( kr) som var forutsatt i bompengeproposisjon. Dette skyldes ifølge selskapet høyere trafikk enn forutsatt, og driftskostnadene pr passering gikk ned fra 1,23 kr i til 1,20 kr i Trafikken i bomstasjonene knyttet til fase 1 og 2 økte med hhv 3,75% og 4,8% fra til Gjelden til de første delstrekningene knyttet til fase 1 er forventet å være nedbetalt i 201 9, dvs fem år før forutsatt i bompengeproposisjonen. For strekninge ne knyttet til fase 2 i utbyggingen forventer man at gjelden vil være nedbetalt i 2024, dvs 2 år før forutsatt i bompengeproposisjonen. For strekningene knyttet til fase 3 har vi for kort innkrevingstid til å kunne si noe annet om forventet nedbetaling enn forutsetningen i bompengeproposisjonen. Med høyere trafikk enn forutsatt og løpende prisjustering av bompengetakstene i tråd med veksten i konsumprisindeksen, samt lavere lånerente enn forutsatt mener vi det er riktig å konkludere med at økonomien i sels kapet er god. 3. Kort beskrivelse av dagens bompengeopplegg Det er til sammen 6 bomstasjoner med toveisinnkrevin g, en på hver delstrekning. Dagens takst - og rabattstruktur: Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen Dal (fase 1 ) 19,00 17,1 0 38,00 34,20 Dal Boksrud (fase 2) 19,00 17,1 0 38,00 34,20 Boksrud Minnesund (fase 2) 15,00 13,50 30,00 27,00 Minnesund - Hedmark grense (fase 3) 20,00 18,00 40,00 36,00 Akershus grense Skaberud (fase 3) 21,00 18,90 42,00 37,80 Skaberud Kolomoen (fase 1 ) 23,00 20,70 46,00 41,40

203 4 Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Totalt 117,00 105,30 234, ,60 Det gis 10% rabatt til alle kjøretøy med AutoPASS - brikke. Etterskuddsfakturering. Dato for siste takstendring var Dagens inntekter for regnskapsåret Lette kjøretøy (t.o.m kg) Tunge kjøretøy (f.o.m kg) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen Dal (fase 1 ) Dal Boksrud (fase 2) Boksrud Minnesund (fase 2) Minnesund - Hedmark grense* (fase 3) Akershus grense Skaberud (fase 3) Skaberud Kolomoen (fase 1 ) * Dagens inntekter for Minnesund Hedmark grense er i perioden fra åpning Forslag til nytt takst - og rabattsystem Det foreslås å endre rabattstrukturen til 20% for takstgruppe 1 og å fjerne rabatt for Takstgruppe 2. Det er i Prop. 1 S ( ) tillegg 2 og i etterfølgende korrespondanse mellom V egdirektoratet og Samferdselsdepartementet forutsatt at bompengeselskapets samlede inntekter ikke skal endres, at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag og at det ikke skal være noen kostnadsomfordeling mellom takstgruppene. Endret rabattsystem vil kun innebære en omfordeling innen hver av takstgruppene. Statens vegvesen Region øst har d erfor i samarbeid med bompengeselskapet beregnet hvilke takster de ulike kjøretøygruppene må ha for at forutsetningene skal være oppfylt. I tabellen nedenfor tar vi utgangpunkt i dagens takster som ikke er prisjustert siden desember Takstene er avrun det til nærmeste hele kr. Ved endelig takstfastsettelse våren må disse takstene prisjusteres til gjeldende kroneverdi. Priser i kr Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale Hovinmoen Dal (fase 1 ) 21,00 16,80 34,00 34,00 Dal Boksrud (fase 2) 21,00 16,80 34,00 34,00 Boksrud Minnesund (fase 2) 17,00 13,60 27,00 27,00

204 5 Takstgruppe 1 Takstgruppe 2 Minnesund - Hedmark grense (fase 3) 22,00 17,60 36,00 36,00 Akershus grense Skaberud (fase 3) 23,00 18,40 38,00 38,00 Skaberud Kolomoen (fase 1 ) 25,00 20,00 42,00 42,00 Totalt , , ,00 Dette vil føre til en fordeling der man til sammen reduserer belastningen for kjøretøy i takstgruppe 1 med kr 2,1 0 for hele strekningen fra Hovinmoen til Kolomoen. Kjøretøy uten brikke får en økning på 1 2 kr for hele strekningen. I beregningene har vi la gt til grunn en brikkeandel for Takstgruppe 1 på 75 %. Dette er en økning fra dagens brikkeandel på 5-6 prosentpoeng. Større brikkerabatt forventes å føre til at flere går over til brikke. Hvis andelen kjøretøy med brikker øker til over 75 %, vil inntekten e bli lavere enn i dag. Som følge av at vi legger til grunn en økt brikkeandel blir det bare en nedgang på kr 2,1 0 for de som øker rabatten fra 1 0 til 20%. Dette skyldes at det blir færre som betaler fullpris og flere som oppnår rabatt, samtidig som at de samlede inntektene skal være uendret. Et av hovedargumentene rabatt for brikke vil gi økt brikkeandel og dermed lavere driftskostnader sikt. for omleggingen er nettopp at en økt for selskapet på I nye prosjekt er det forutsatt at kjøretøy i takstgruppe 2 skal ha dobbel takst av kjøretøy i takstgruppa 1. I pågående prosjekt må det beregnes en takst som innfrir forutsetningen om at ingen gruppe skal komme vesentlig dårligere ut. Når man tar bort rabatten på 10 % for takstgruppe 2, vil det medføre at taksten må gå litt ned i forhold til dagens takst. For E6 Gardermoen Moelv mener Region øst at det ikke er så store usikkerhetsmomenter ved de nye beregningene, fordi det ikke er så store endringer fra dagens takst og rabattstruktur. Utgangspunktet for omleg gingen er at bompengeselskapet skal ha de samme inntektene som ved dagens takst - og rabattstruktur og endringen krever derfor ikke nye garantivedtak fra kommuner og fylkeskommuner. Beregningene legges ved på eget Ex c el regneark. 5. Forslag til vedtak ved lokalpolitisk behandling: Vi foreslår at Hedmark og Akershus fylkeskommuner og de berørte kommunen e, Stange, Eidsvoll og Ullensaker så snart som mulig behandler og vedtar: Å endre takst - og rabattstrukturen i de 6 bomstasjonene knyttet til bompengeselsk apet Vegfinans E6 Gardermoen Moelv AS på strekningen E6

205 6 Hovinmoen Kolomoen i tråd med Prop. 1 S. Tillegg 2 ( ) og i hht det beskrevne bompengeopplegget i dette saksfremlegget. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabellen i pu nkt 4. Takstene må samtidig med endring prisjusteres til gjeldende kroneverdi. Brikkerabatten for takstgruppe 1 økes fra 10 til 20 %. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. Takstene legges om til ny takst og rabattstruktur innen 1. juni Seks jon for virksomhetsstyring Med hilsen Trygve Elvsaas Seksjonssjef Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Likelydende brev sendt til Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, OSLO Eidsvoll kommune, Postboks 90, 2081 EIDSVOLL Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Stange kommune, Postboks 21 4, 2336 STANGE Ullensaker kommune, Postboks 470, 2051 Jessheim Kopi Vegfinans AS, Ingeniør Rybergs vei 99, 3027 DRAMMEN

206 Dagens takster Lett Tung Tung/ Lett Lett Tung Tung/ Lett Takst kr 19,00 kr 38,00 Tungbilandel: 10,2 % 2 Takst kr 20,90 kr 34,32 Tungbilandel: 10,2 % 1, Gj. Takst kr 16,27 kr 32,61 kr 17,95 Lettbilandel: 89,8 % 2 Gj. Takst kr 16,27 kr 32,61 kr 17,95 Lettbilandel: 89,8 % 2, Endring Lettbiltakst Endring Tungbiltakst Trafikktall Lett Tung Prosent Avvisning lett: 0 % Brikkeandel lett: 75,00 % Svinn: 5,36 % 10,02 % -9,68 % 0 0 Antall fullpris ,88 % 3,07 % Avvisning tung: 0 % Brikkeandel tung: 95,63 % 1,30 % % rabatt ,51 % 91,95 % % rabatt 0,00 % 0,00 % Trafikktall Lett Tung Prosent av total % rabatt 0,00 % 0,00 % # Antall fullpris ,63 % 9,73 % 19,64 % % rabatt 0,00 % 0,00 % # 20% rabatt ,30 % 0,00 % 72,75 % % rabatt 0,00 % 0,00 % Fritak ,02 % 0,38 % 2,25 % Fritak ,25 % 3,69 % Tap ,81 % 0,13 % 5,36 % Tap ,36 % 1,30 % Totalt ,75 % 10,25 % Totalt ,00 % 100,00 % - Passeringer med brikke Brikkeandel 69,76 % 95,63 % - 0,00 % Inntekter: Rabatttype Lett Tung Totalt 0 % ########## kr kr % ########## ########## kr % kr - kr - kr - Inntekter: 30 % kr - kr - kr - Rabatttype Lett Tung Totalt 40 % kr - kr - kr - 0 % ########## kr kr % kr - kr - kr - 20 % ########## kr - kr % kr - kr - kr % kr - kr - kr - Totalt ########## ########## kr Totalt ########## kr kr Dagens takster Lett Tung Tung/ Lett Lett Tung Tung/ Lett Takst kr 19,00 kr 38,00 Tungbilandel: 12,0 % 2 Takst kr 20,89 kr 34,32 Tungbilandel: 12,0 % 1, Gj. Takst kr 16,59 kr 32,80 kr 18,53 Lettbilandel: 88,0 % 2 Gj. Takst kr 16,59 kr 32,80 kr 18,53 Lettbilandel: 88,0 % 1, Endring Lettbiltakst Endring Tungbiltakst Trafikktall Lett Tung Prosent Avvisning lett: 0 % Brikkeandel lett: 75,00 % Svinn: 4,08 % 9,92 % -9,69 % Antall fullpris ,57 % 2,96 % Avvisning tung: 0 % Brikkeandel tung: 96,41 % 0,64 % 10% rabatt ,50 % 92,62 % 20% rabatt 0,00 % 0,00 % Trafikktall Lett Tung Prosent av total 30% rabatt 0,00 % 0,00 % # Antall fullpris ,41 % 11,45 % % rabatt 0,00 % 0,00 % # 20% rabatt ,40 % 0,00 % % rabatt 0,00 % 0,00 % Fritak ,62 % 0,45 % Fritak ,84 % 3,79 % Tap ,60 % 0,08 % Tap ,08 % 0,64 % Totalt ,02 % 11,98 % Totalt ,00 % 100,00 % - Passeringer med brikke Brikkeandel 69,34 % 96,41 % - 0,00 % Inntekter: Rabatttype Lett Tung Totalt 0 % ########## kr kr % ########## ########## kr % kr - kr - kr - Inntekter: 30 % kr - kr - kr - Rabatttype Lett Tung Totalt 40 % kr - kr - kr - 0 % ########## kr kr % kr - kr - kr - 20 % ########## kr - kr % kr - kr - kr % kr - kr - kr - Totalt ########## ########## kr Totalt ########## kr kr Dagens takster Hovinmoen - Dal Dal - Boksrud Boksrud - Minnesund Nytt takstregime Nytt takstregime Nytt takstregime Lett Tung Tung/ Lett Lett Tung Tung/ Lett Takst kr 15,00 kr 30,00 Tungbilandel: 12,6 % 2 Takst kr 16,50 kr 27,09 Tungbilandel: 12,6 % 1, Gj. Takst kr 13,1 0 kr 25,72 kr 14,70 Lettbilandel: 87,4 % 2 Gj. Takst kr 13,10 kr 25,72 kr 14,70 Lettbilandel: 87,4 % 1, Endring Lettbiltakst Endring Tungbiltakst Trafikktall Lett Tung Prosent Avvisning lett: 0 % Brikkeandel lett: 75,00 % Svinn: 4,1 5 % 10,01 % -9,69 % Antall fullpris ,1 0 % 2,90 % Avvisning tung: 0 % Brikkeandel tung: 96,50 % 0,59 % 10% rabatt ,93 % 92,04 % 20% rabatt 0,00 % 0,00 % Trafikktall Lett Tung Prosent av total 30% rabatt 0,00 % 0,00 % # Antall fullpris ,21 % 11,99 % % rabatt 0,00 % 0,00 % # 20% rabatt ,95 % 0,00 % % rabatt 0,00 % 0,00 % Fritak ,58 % 0,56 % Fritak ,81 % 4,47 % Tap ,63 % 0,08 % Tap ,1 5 % 0,59 % Totalt ,37 % 12,63 % Totalt ,00 % 100,00 % - Passeringer med brikke Brikkeandel 68,74 % 96,50 % - 0,00 %

207 Inntekter: Rabatttype Lett Tung Totalt 0 % ########## kr kr % ########## ########## kr % kr - kr - kr - Inntekter: 30 % kr - kr - kr - Rabatttype Lett Tung Totalt 40 % kr - kr - kr - 0 % ########## kr kr % kr - kr - kr - 20 % ########## kr - kr % kr - kr - kr % kr - kr - kr - Totalt ########## ########## kr Totalt ########## kr kr Dagens takster Lett Tung Tung/ Lett Lett Tung Tung/ Lett Takst kr 23,00 kr 46,00 Tungbilandel: 13,2 % 2 Takst kr 25,33 kr 41,54 Tungbilandel: 13,2 % 1, Gj. Takst kr 20,1 2 kr 38,41 kr 22,53 Lettbilandel: 86,8 % 2 Gj. Takst kr 20,1 2 kr 38,41 kr 22,53 Lettbilandel: 86,8 % 1, Endring Lettbiltakst Endring Tungbiltakst Trafikktall Lett Tung Prosent Avvisning lett: 0 % Brikkeandel lett: 75,00 % Svinn: 4,33 % 10,1 3 % -9,69 % Antall fullpris ,72 % 2,82 % Avvisning tung: 0 % Brikkeandel tung: 96,21 % 0,97 % 10% rabatt ,43 % 89,63 % 20% rabatt 0,00 % 0,00 % Trafikktall Lett Tung Prosent av total 30% rabatt 0,00 % 0,00 % # Antall fullpris ,95 % 12,16 % % rabatt 0,00 % 0,00 % # 20% rabatt ,81 % 0,00 % % rabatt 0,00 % 0,00 % Fritak ,33 % 0,87 % Fritak ,53 % 6,58 % Tap ,76 % 0,13 % Tap ,33 % 0,97 % Totalt ,85 % 13,15 % Totalt ,00 % 100,00 % - Passeringer med brikke Brikkeandel 67,96 % 96,21 % - 0,00 % Inntekter: Rabatttype Lett Tung Totalt 0 % ########## kr kr % ########## ########## kr % kr - kr - kr - Inntekter: 30 % kr - kr - kr - Rabatttype Lett Tung Totalt 40 % kr - kr - kr - 0 % ########## kr kr % kr - kr - kr - 20 % ########## kr - kr % kr - kr - kr % kr - kr - kr - Totalt ########## ########## kr Totalt ########## kr kr Dagens takster Lett Tung Tung/ Lett Lett Tung Tung/ Lett Takst kr 20,00 kr 40,00 Tungbilandel: 12,4 % 2 Takst kr 21,98 kr 36,1 0 Tungbilandel: 12,4 % 1, Gj. Takst kr 17,41 kr 34,06 kr 19,47 Lettbilandel: 87,6 % 2 Gj. Takst kr 17,41 kr 34,06 kr 19,47 Lettbilandel: 87,6 % 1, Endring Lettbiltakst Endring Tungbiltakst Trafikktall Lett Tung Prosent Avvisning lett: 0 % Brikkeandel lett: 75,00 % Svinn: 4,08 % 9,88 % -9,74 % Antall fullpris ,35 % 2,43 % Avvisning tung: 0 % Brikkeandel tung: 96,77 % 0,79 % 10% rabatt ,47 % 91,90 % 20% rabatt 0,00 % 0,00 % Trafikktall Lett Tung Prosent av total 30% rabatt 0,00 % 0,00 % # Antall fullpris ,34 % 11,66 % % rabatt 0,00 % 0,00 % # 20% rabatt ,88 % 0,00 % % rabatt 0,00 % 0,00 % Fritak ,85 % 0,60 % Fritak ,1 1 % 4,87 % Tap ,57 % 0,10 % Tap ,08 % 0,79 % Totalt ,64 % 12,36 % Totalt ,00 % 100,00 % - Passeringer med brikke Brikkeandel 69,58 % 96,77 % - 0,00 % Inntekter: Rabatttype Lett Tung Totalt 0 % ########## kr kr % ########## ########## kr % kr - kr - kr - Inntekter: 30 % kr - kr - kr - Rabatttype Lett Tung Totalt 40 % kr - kr - kr - 0 % ########## kr kr % kr - kr - kr - 20 % ########## kr - kr % kr - kr - kr % kr - kr - kr - Totalt ########## ########## kr Totalt ########## kr kr Dagens takster Skaberud - Kolomoen Minnesund - Hedmark grense Akershus grense - Skaberud Nytt takstregime Nytt takstregime Nytt takstregime Lett Tung Tung/ Lett Lett Tung Tung/ Lett Takst kr 21,00 kr 42,00 Tungbilandel: 12,7 % 2 Takst kr 23,1 3 kr 37,92 Tungbilandel: 12,7 % 1, Gj. Takst kr 18,1 4 kr 35,39 kr 20,34 Lettbilandel: 87,3 % 2 Gj. Takst kr 18,14 kr 35,39 kr 20,34 Lettbilandel: 87,3 % 1, Endring Lettbiltakst Endring Tungbiltakst Trafikktall Lett Tung Prosent Avvisning lett: 0 % Brikkeandel lett: 75,00 % Svinn: 4,80 % 10,1 5 % -9,73 % Antall fullpris ,99 % 2,57 % Avvisning tung: 0 % Brikkeandel tung: 96,78 % 0,66 %

208 10% rabatt ,97 % 90,77 % 20% rabatt 0,00 % 0,00 % Trafikktall Lett Tung Prosent av total 30% rabatt 0,00 % 0,00 % # Antall fullpris ,62 % 11,89 % % rabatt 0,00 % 0,00 % # 20% rabatt ,49 % 0,00 % % rabatt 0,00 % 0,00 % Fritak ,95 % 0,76 % Fritak ,23 % 6,00 % Tap ,19 % 0,08 % Tap ,80 % 0,66 % Totalt ,26 % 12,74 % Totalt ,00 % 100,00 % - Passeringer med brikke Brikkeandel 68,21 % 96,78 % - 0,00 % Inntekter: Rabatttype Lett Tung Totalt 0 % ########## kr kr % ########## ########## kr % kr - kr - kr - Inntekter: 30 % kr - kr - kr - Rabatttype Lett Tung Totalt 40 % kr - kr - kr - 0 % ########## kr kr % kr - kr - kr - 20 % ########## kr - kr % kr - kr - kr % kr - kr - kr - Totalt ########## ########## kr Totalt ########## kr kr

209 Dagens takster E6 Gardermoen Nytt takstregime Lett Tung Tung/ Lett Lett Tung Tung/ Lett Takst Tungbilandel: 9,7 % #DI V/0! Takst kr - kr - Tungbilandel: 9,7 % #DI V/0! Gj. Takst kr - kr - kr - Lettbilandel: 90,3 % #DI V/0! Gj. Takst kr - kr - kr - Lettbilandel: 90,3 % #DI V/0! Endring Lettbiltakst Endring Tungbiltakst Trafikktall Lett Tung Prosent Avvisning lett: 0 % Brikkeandel lett: 731,72 % Svinn: 48,22 % #DI V/0! #DI V/0! Antall fullpris ,35 % 38,29 % Avvisning tung: 0 % Brikkeandel tung: 1291,54 % 10,97 % 10% rabatt ,05 % 1226,41 % 20% rabatt - - 0,00 % 0,00 % Trafikktall Lett Tung Prosent av total 30% rabatt - - 0,00 % 0,00 % 0,00 % - Antall fullpris ,85 % 2,33 % % rabatt - - 0,00 % 0,00 % 711,05 % % rabatt ,79 % 0,00 % % rabatt - - 0,00 % 0,00 % - Fritak ,66 % 6,34 % Fritak ,67 % 65,1 3 % - Tap ,52 % 1,07 % Tap ,22 % 10,97 % Totalt ,26 % 9,74 % Totalt ,30 % 1340,80 % - Passeringer med brikke Brikkeandel 731,72 % 1291,54 % ,30 % Inntekter: Rabatttype Lett Tung Totalt 0 % kr - kr - kr - 10 % kr - kr - kr - 20 % kr - kr - kr - Inntekter: 30 % kr - kr - kr - Rabatttype Lett Tung Totalt 40 % kr - kr - kr - 0 % kr - kr - kr - 50 % kr - kr - kr - 20 % kr - kr - kr % kr - kr - kr % kr - kr - kr - Totalt kr - kr - kr - Totalt kr - kr - kr -

210 Vegdirektoratet Deres ref Vår ref Dato 16/ Korrigering av brev datert Samferdselsdepartementet viser til vårt brev datert om innføring av nytt takst - og rabattsystem i eksisterende bompengeprosjekt. Vi har behov for å korrigere et forhold i brevet. I siste kulepunkt under rammer for omleggingen står det blant annet: ( ) Det stilles imidlertid krav om at prosjekter som skal legges til et av de nye regionale bompengeselskapene skal innføre nytt takst - og rabattsystem. Dette for å redusere kompleksitet for de nye regionale selskapene. SD : Ja Dette vil vi korrigere til "SD: Nei". Det vil ikke være et krav fra statens side at alle eksisterende prosjekt som legges til de regionale bompengeselskapene gjennomfører en omlegging til ny takst - og rabattstruktur. Men vi vil anta at det vil være i selskapenes egen interesse at en slik omlegging skjer for å kunne ta ut gevinstene ved en ensretting av rabattstrukturen. Derfor er d et viktig at lokale myndigheter i den videre prosessen er kjent med systemkompleksiteten som følger av tidligere takst - og rabattstruktur og fordelene ved forenkling. Forenkling av takst - og rabattstruktur er et viktig premiss for å få ut effektiviseringspotensialet i reformen. Med hilsen Ola Brattegard (e.f.) avdelingsdirektør Karin Johanne Jacobsen rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg - og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg trafikksikkerhetsavdelingen Karin Johanne 0030 Oslo Org no. Jacobsen postmottak@sd.dep.no

211 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/ / Innføring av nytt takst - og rabattsystem for eksisterende bompengeprosjekt Samferdselsdepartementet viser til henvendelse av vedrørende innføring av nytt takst - og rabattsystem for eksisterende bompengeprosjekt. Dere har i brevet lagt fram en overordnet gjennomføringsplan for omleggingen og konkretisert føringene som er gitt i Meld. St. 25 ( ) og Prop. 1 S Tillegg 2 ( ). Videre ber dere oss om å avklare noen viktig spørsmål som er ventet å komme opp når de re etablerer dialogen med lokalpolitiske myndigheter. Avslutningsvis sie r dere noe om prosess for revisjon av takstretningslinjene. De ulike temaene er kommentert/besvart nedenfor. 1. RAMMENE FOR OMLEGGIN G AV TAKST - OG RABATTSYSTEMET Samferdselsdepartementets merknader står i kursiv under hvert punkt. Omleggingen skal resulter e i at tilleggsavtaler avvikles, herunder avtaler for å oppnå lokal rabatt. SD : Ja, det er målet. For eksisterende prosjekt er det imidlertid opp til lokale myndigheter å avgjøre dette. Bompengeselskapets samlede inntektene skal ikke endres og den statlige, fylkeskommunale og/eller kommunale andelen skal ikke økes/reduseres som følge av omleggingen. SD : Ja Ved omleggingen skal brikkerabatt på 20 pst. for kjøretøy i takstgruppe 1 legges ti l grunn. SD : Ja Omleggingen skal ikke føre til en kostnadsomfordeling mellom lette og tunge kjøretøy. Dette gjelder med utgangspunkt i hva som faktisk blir belastet de enkelte takstgruppene, dvs. betaling etter rabatt. Det betyr at hovedregelen om at tunge Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg - og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg trafikksikkerhetsavdelingen Karin Johanne 0030 Oslo Org no. Jacobsen postmottak@sd.dep.no

212 kjøretøy skal betale det dobbelte av lette kan fravikes slik at faktoren «antall ganger grunntakst» benyttes for å sikre omtrentlig samme kostnadsfordeling mellom lett og tung før og etter omleggingen. SD : Ja Omleggingen skal ikke føre til en kostandsomfo rdeling mellom lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk. Det betyr at passeringstak og timesregel skal brukes i større grad for å kompensere for lokale rabatter. I tråd med gjeldende retningslinjer for passeringstak, legger vi til grunn at passeringstaket ikke kan settes lavere enn 40 passeringer pr. måned for bompengeordninger med enveis - innkreving. Videre legger vi til grunn at timesregel kun kan innføres for bomringer. SD : V egdirektoratet får fullmakt til å avvike fra retningslinjene dersom det er nødvendig f or å få gjennomført endringen. Se for øvrig kommentar under kap 3, først e kulepunkt. Omleggingen til det nye takst - og rabattsystemet kan skje selv om prosjektet ikke legges til et av de nye regionale bompengeselskapene. Det stilles imidlertid krav om at prosjekter som skal legges til et av de nye regionale bompengeselskapene skal innføre nytt takst - og rabattsystem. Dette for å redusere kompleksitet for de nye regionale selskapene. SD : Ja 2. TIDSPLAN Dere skriver at det er sannsynlig at omleggingen til det nye systemet for de fleste av prosjektene (hvor vi får lokalpolitisk aksept for omleggingen) trolig vil skje i løpet av Vi har ikke innvendinger til fremdriftsplanen. 3. OM UAVKLARTE FORHOLD Før det etableres en dialog med lokale myndigheter om omleggi ng ber dere om en nærmere avklaring på følgende områder (Samferdselsdepartementets merknader i kursiv) : Hva mener departementet med utvidet bruk av passeringstak og timesregel? SD : Etter innspill fra VD kom vi opp med dette forslaget. Tanken er at passeri ngstak/timesregel skal kunne veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Med utvidet bruk mener vi at det skal være mulig å sette p asseringstaket lavere enn de 40 (60) som retningslinjene angir. VD må gjøre en konkret vurdering, i hvert enkelt tilfelle, om hvor stort inntektstap dette vil medføre. VD bør tilstrebe å sette passeringstaket på et nivå som hindrer en kostnadsoverveltning på gjennomgangstrafikk. Er det åpnet for å sette ned/opp taks tnivået i prosjektet hvis det viser seg at prosjektet går bedre/dårligerenn forutsatt og at prosjektet kan finansieres innenfor forutsatt innkrevingstid? SD : Vi legger ikke opp til noen endringer her. Det er i dag mulighet for å øke/sette ned takstene. Er det åpnet for at lokale myndigheter kan bruke lavere beregneteknisk rente for å sette ned takstene i prosjektet? SD : Vi mener dette ikke bør blandes inn på nåværende tidspunkt. Det pågår et arbeide i departementet med å vurdere metodikken for håndtering av usikkerhet i bompengeproposisjoner. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Side 2

213 Rentekompensasjonsordningen ble ikke godkjent av Stortinget. Vi forutsetter dermed at føringen om at endringen av takster og rabatter skal være i sams var med prinsippene for rentekompensasjonsordningen faller vekk. SD : Ja 4. REVISJON AV TAKSTRET NINGSLINJER Samferdselsdepartementet ser at det er behov for å oppdatere håndbok om bompengeprosjekter (V 718) inkludert takstretningslinjene. Vi ser samtidig at det vil være krevende å gjøre dette arbeidet mens det pågår store omleggingsprosesser som følge av bompengereformen. Dere skriver at dere, for å sikre implementeringen av nye takstgrupper og rabattsystem, vil gi føringer om dette overfor berørte aktører i eget skriv. Samferdselsdepartementet vil i den sammenheng minne om at Nye Ve ier AS er en berørt aktør. Samferdselsdepartementet ber om at Vegdirektoratet gir tilbakemelding på når dere vil starte arbeidet med å revidere håndbok og takstretningslinjer. Med hilsen Ola Brattegard (e.f.) avdelingsdirektør Karin Johanne Jacobsen rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3

214 Saknr. 17/306-3 Saksbehandler: Rune Hoff Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 3 bomstasjonene knyttet til strekningen E16 Kongsvinger- Slomarka; E16 ved Åsum, fv 175 Åsum og fv 210 ved Fulu endres i tråd med Prop 1 S Tillegg 2 ( ) i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabellen i punkt 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for brikke for takstgruppe 1 økes fra 10 til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Prøveordning som vedtatt i sak 76/16 om halv takst på sidevegsbommene på fv 210 ved Fulu og fv 175 ved Åsum videreføres som vedtatt 7. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Kongsvinger og Sør-Odal kommuner gjør likelydende vedtak. Vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen datert 7. desember 2016 med tilhørende vedlegg

215 Hamar, Aasa Gjestvang Fylkesråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

216 Saksutredning Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattstruktur ved bomstasjonene Innledning og bakgrunn I forbindelse med bompengereformen legges det opp til at rabattordninger i de forskjellige bompengeprosjekt skal standardiseres samtidig som lokale særordninger skal fjernes. Hensikten med dette er å redusere driftskostnadene og bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. I prosjekter som er lagt frem for Stortinget etter 6. november 2016, er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Forslag til omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene for strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka er sendt ut for lokalpolitisk behandling. Saksopplysninger fakta For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takstog rabattstruktur. Det nye rabattsystemet innebærer følgende endringer: Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles. Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 % for takstgruppe 1, dvs kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1 Ingen brikkerabatt for takstgruppe 2, dvs kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av personbiler i kjøretøykategorien M1 i Autosys. Hovedformålet med dagens rabatt er å gi insentiv til å bruke brikke. Med obligatorisk brikke falt hensikten med rabatter ovenfor denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen gruppe og / eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen, og at utvidet bruk av månedlig passeringstak og timeregel skal kunne veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Kriteriet med dobbel takst for kjøretøy i takstgruppe 2 i nye prosjekter skal ikke vektlegges for igangsatte prosjekter, fordi ingen grupper skal komme vesentlig dårligere ut enn i dagens system. Bompengeselskapet Vegfinans E16 Kongsvingervegen AS er ansvarlig for innkreving på strekningen. Det er bompengeinnkreving på to strekninger i adskilte prosjekt. E16 Kløfta-Nybakk, der innkrevingen startet i 2007 vil være nedbetalt 31. mars På E16 Kongsvinger-Slomarka startet innkrevingen opp 27. april Med dagens takst- og rabattstruktur er prosjektet forventet nedbetalt i I tillegg har bompengeselskapet tatt opp et lån for å finansiere NOK 100 millioner til planlegging av prosjektets 3. og 4. delparsell på strekningen E16 Slomarka-Nybakk.

217 Tabell 1: Regnskapstall for 2015: E16 Kløfta-Nybakk E16 Kongsvinger- Slomarka E16 Slomarka-Nybakk Driftsinntekter Langsiktig gjeld Vektet effektiv 1, 8 % (ingen sikring) 3,03 % lånerente inkludert sikring Årsdøgntrafikk Forventet nedbetaling innen Våren Driftskostnadene for til sammen 5 bomstasjoner på begge strekninger var i 2015 på NOK 11,1 millioner. Driftskostnadene når Kløfta-Nybakk er nedbetalt, vil trolig ligge på rundt NOK 9 millioner. Dagens bompengeopplegg På strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka er det 3 bomstasjoner med toveisinnkreving, en på E16 ved Åsum, en på fv 175 ved Åsum og en på fv 210 ved Fulu. Takstene er de samme for E16 og sidevegene, men det foreligger lokalpolitiske vedtak i Hedmark og Akershus fylkeskommuner samt Kongsvinger og Sør-Odal kommuner på at det skal innføres en prøveordning med halv takst på sidevegene. Denne ordningen er foreslått igangsatt 27. mars Tabell 2: Dagens takst- og rabattstruktur Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale 32 28, ,60 Det gis i dag 10 % rabatt til alle kjøretøy med AutoPASS-brikke. På grunn av at det ved utgangen av 2015 ikke hadde vært et helt år med innkreving, er dagens inntekter for perioden 1. mai 2015 til 1. mai Tabell 3: Dagens inntekter Inntekter Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale Fullpris Med avtale E16 Åsum Fv 175 Åsum Fv 210 Fulu Sum Kun innkreving fra 27. april Forventede inntekter for 2016 er på NOK Forventet nedbetalingsår kan bli forskjøvet med 3 år hvis det vedtas lokalpolitisk å sette ned taksten til halv takst på sidevegsbommene på fv 210 og fv 175. Dette er egen sak som er behandlet lokalpolitisk.

218 Forslag til nytt takst- og rabattsystem Det er i Prop. 1 S ( ) Tillegg 2 og i etterfølgende korrespondanse mellom Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet forutsatt at bompengeselskapets samlede inntekter ikke skal endres, at ingen gruppe og/eller bransje skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag og at det ikke skal være noen kostnadsomfordeling mellom takstgruppene. Endret rabattsystem vil kun innebære en omfordeling innen hver av takstgruppene. Statens vegvesen Region øst har i samarbeid med Vegfinans AS beregnet hvilke takster de ulike kjøretøygruppene må ha for at forutsetningene skal være oppfylt. Tabell 4: Nye takster i 2015-kroner 3 : Takstgruppe 1 (lette kjøretøy) Takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) Fullpris Med avtale (20 % rabatt) Fullpris Med avtale (ingen rabatt) E16 Åsum Dette vil føre til en bombelastning for kjøretøy i takstgruppe 1 med brikke på kroner. Dette gir en nedgang fra dagens pris med 10 % rabatt på kun 80 øre. Dette skyldes at andelen passeringer med brikke kun var på 55,16 % i Den lave brikkeandelen skyldes trolig at anlegget var nytt. Det antas at en brikkeavtale med 20 % rabatt vil øke dagens brikkeandel fra 55,16 % til 70 %. Det betyr at det er 15 % flere som vil oppnå 20 % rabatt og 15 % færre som betaler fullpris. Så lenge det er forutsatt at inntektsgrunnlaget til selskapet skal være det samme som i dag, vil kundene med avtale bare oppnå marginale besparelser med det nye systemet. Hvis brikkeandelen øker til mer enn 70 %, vil inntektene bli lavere enn i dag. Et av hovedargumentene for omleggingen er nettopp at en økt rabatt for brikke vil gi økt brikkeandel og dermed lavere driftskostnader for selskapet på sikt. I nye prosjekt er det forutsatt at takstgruppe 2 skal ha dobbel takst av takstgruppe 1. I pågående prosjekt må det begrenses en takst som innfrir forutsetningen om at ingen gruppe skal komme vesentlig dårligere ut. Når man tar bort rabatten på 10 % for takstgruppe 2, vil det medføre at taksten må gå litt ned i forhold til dagens takst. Dagens takst vil derfor reduseres fra kr. 64 til kr. 58. For E16 Kongsvinger-Slomarka er det ikke så mange usikkerhetsmomenter ved de nye beregningene fordi det ikke er så store endringer fra dagens takst- og rabattstruktur. Det er størst usikkerhet knyttet til anslaget om en økt brikkerabatt for lette kjøretøy. Utgangspunktet for omleggingen er at bompengeselskapet skal ha de samme inntektene som ved dagens takst- og rabattstruktur, og endringen krever derfor ikke nye garantivedtak fra kommuner og fylkeskommuner. I beregningene er det lagt til grunn at takstene i bomstasjonene på fv 210 og fv 175 skal ha samme takst som på E16 ved Åsum og det er derfor ikke utført egne beregninger for disse. Det ble i sak 76/16 vedtatt at takstene på sidevegsbommene skal endres til 50 % av takstene på E16. Akershus 3 Ved endelig takstfastsettelse våren 2017 må disse takstene prisjusteres til gjeldende kroneverdi. Etter informasjon fra Vegfinans AS ligger det an til at beløpene blir justert opp med 2 kroner i takstgruppe 1 og 4 kroner i takstgruppe 2.

219 fylkeskommune og Kongsvinger og Sør-Odal kommuner har gjort samme vedtak. Takstene på sidevegsbommene på fv 210 og fv 175 vil derfor bli 50 % av de nye beregnede takstene på E16 ved Åsum. Vurderinger Hedmark fylkeskommunes samlede garanti i forbindelse med utbygging av riksveger i og gjennom Hedmark utgjør i størrelsesorden ca. 10 mrd. kroner. Fylkesrådet uttrykker bekymring over dette, men finner det er nødvendig for at den viktige utbyggingen av hovedvegnettet skal kunne fortsette. Østlandssamarbeidet (fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark og Østfold) har i sin «Revidert Østlandspakke innspill til Nasjonal transportplan » uttrykt følgende om garantiansvar for riksveger: «Fylkeskommunene sitter i dag med garantiansvaret for låneopptak ved bompengeprosjekter, også ved riksveger. Som en konsekvens av den varslede reformen, med sammenslåing av en rekke bomselskaper til noen få, mener Østlandssamarbeidet at staten må overta garantiansvaret for riksvegene.» Fylkesrådet ser at det ligger et effektiviseringspotensial når bransjen organiseres i fem regionale bompengeselskap. Et felles rabattsystem vil kunne gjøre det enklere for bomselskapene å redusere driftskostnadene, samtidig som det gir bedre brukervennlighet for trafikantene og føre til at flere bruker brikke. Fylkesrådet forutsetter at den foreslåtte ordningen ikke berører vedtatt prøveordning med halv takst på sidevegbommene på fv210 og fv175. Konklusjon Fylkesrådet ser hensikten med å redusere driftskostnadene og å bedre brukervennligheten for bompengesektoren og ser på en fast rabattstruktur på 20 % som et hensiktsmessig bidrag til å nå målsetningene med bompengereformen. Fylkesrådet forutsetter at ordningen ikke vil få noen innvirkning på prøveordning med halv takst på sidevegbommene på fv 210 og fv 175.

220 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 20/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/306 Tittel: Saksprotokoll - Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst og rabattstruktur ved bomstasjonene Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen er styremedlem i E16 Kongsvingervegen AS. Fylkesrådet har på denne bakgrunn erklært ham inhabil i saken, jf. fvl. 6 første ledd bokstav e. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Takst og rabattstrukturen i de 3 bomstasjonene knyttet til strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka; E16 ved Åsum, fv 175 Åsum og fv 210 ved Fulu endres i tråd med Prop 1 S Tillegg 2 ( ) i henhold til beskrevet bompengeopplegg i saksfremlegget. 2. Grunntakstene for takstgruppe 1 og 2 endres i tråd med tabellen i punkt 4. Takstene vil bli prisjustert til gjeldende kroneverdi. 3. Brikkerabatten for brikke for takstgruppe 1 økes fra 10 til 20 %. 4. Brikkerabatten for takstgruppe 2 faller bort. 5. Takstene legges om til ny takst- og rabattstruktur innen 1. juni Prøveordning som vedtatt i sak 76/16 om halv takst på sidevegsbommene på fv 210 ved Fulu og fv 175 ved Åsum videreføres som vedtatt 7. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune samt Kongsvinger og Sør-Odal kommuner gjør likelydende vedtak. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

221 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

222 Statens vegvesen Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region øst Ane Cecilie P Stepaschko / 16/ Forslag om omlegging av dagens takst - og rabattstruktur ved bomstasjonene for strekningen E1 6 Kongsvinger - Slomarka 1. Bakgrunn Vi viser til vårt brev av vedrørende «Omlegging av takst - og rabattsystemet i igangsatte bompengeprosjekt i Hedmark og Akershus». Vi sender herved over vårt forslag til omlagt takst - og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen E1 6 Kongsving er Slomarka. Strekningen E1 6 Kløfta Nybakk er ikke aktuell, da den er nedbetalt Hensikten med omleggingen er å redusere driftskostnadene og å bedre brukervennligheten for sektoren som helhet. I det nye systemet legges det opp til en standa rdisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er lagt fram for Stortinget etter , er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet, heretter omtalt so m igangsatte prosjekter, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokalpolitiske myndigheter. Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å sørge for omlegging av rabattsystemet i igangsatte prosjekter. For å op pnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takst - og rabattstruktur. I motsatt fall vil man måtte legge til rette for flere l øsninger i det nye sentralsystemet som skal anskaffes innen sommeren Kriteriene er beskrevet i Prop. 1 S Tillegg 2 ( ), samt i brev fra SD til Vegdirektoratet av og , brevene vedlegges. Prosjekter lagt frem for Stortinge t etter følger de nye kriteriene. I igangsatte prosjekter må det gjøres noen tilpasninger for å etterkomme kriteriene. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost - ost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø