MODES IV BRUKT TIL Å ANALYSERE VIRKNINGER PÅ SAMFUNNSØKONOMIEN AV EN EKSPANSJON I SKIPSBYGGINGSNÆRINGEN. Nils Terje Furunes

Transkript

1 L) 74/ juni 1974 MODES IV BRUKT TIL Å ANALYSERE VIRKNINGER PÅ SAMFUNNSØKONOMIEN AV EN EKSPANSJON I SKIPSBYGGINGSNÆRINGEN Av Nils Terje Furunes INNHOLD Side 1. Bakgrunn 2 2. Presisering av frutsetninger Grunnbegreper Finansdepartementets hvedalternativ Skipsfrskningsinstituttets frutsetninger 8 3. Resultater Erfaringer Datagrunnlaget g mdellspesifikasjnen Ekstern kntakt 5. Eventuelle nye framstot Vedlegg 1. Inputstrukturen i aktiviteten "Skip g skipsreparasjner% 16 Vedlegg 2. Sammenhengen mellm sektrgruppe, sektr, aktivitet g hvedvare fr sektrgruppen "Prduksjn av ikkejernhldige metaller".. 17 Ake fr ffentliggjring. Dette ntat er et arbeidsdkurnent g kan siteres eller refereres bare etter spesiell tiuatelse i ;weft enkett Welk. Synspunkter g knklusjner kan ikke uteri videre tas sn uttrykk fr Statistisk Sentralbyrds ppfatning.

2 2 MODIS IV t3rukt TIL A ANALYStRE VIRKNINGER PA SAMrUNNSOKONOMIEN AV EN EKSPANSJON I SKIPSBYGGINGSNERINGEN 1. Bakgrunn I ktber 1972 ble det av Industridepartementet nedsatt et utvalg fr g utarbeide er perspektivanalyse fr skipsbyggingsnæringen. Frste del av analysen ble publisert under tittelen "Nrsk skipsbyggingsnærings struktur", NOU 1973:58. Det var videre planlagt en spesialanalyse av skipsbyggingsindustriens samfunnsmessige betydning. Nrges Skipsfrskningsinstitutt sm ble gitt delppdrag i frbindelse med denne siste analysen, tk kntakt med Byrået med frespørsel m bruk av MODIS IV til g analysere virkninger på nrsk øknmi av en ekspansjn i skipsbyggingsnmringen sm følge av leveranser til ljevirksmhet. Frskningsavdelingen fant en viss egen interesse i et prsjekt av denne karakter sm et ledd i arbeidet med å få erfaring i g bruke MODIS IV til mer spesielle prblemstillinger, men gså til å få avdekket svakheter ved datagrunnlaget, mdellspesifikasjnen g utfrmingen av skjema fr eksgen input. Prsjektet ble besluttet gjennmført. Nrges Skipsfrskningsinstitutt dekket utgifter til maskinkjøringer utenm Byrået, mens Byrået dekket de øvrige utgifter til prsjektet. Fra Finansdepartementet ble det gitt tillatelse til a bruke Departementets eksgene anslag fra en tidligere beregning på MODIS IV mt at ffentliggjøring av resultater bare kunne skje etter gdkjenning av departementet. Resultatene av analyser vil bli publisert av Skipsfrskningsinstituttet i en mer helhetlig sammenheng. I det følgende vil hvedvekten bli lagt på de mer metdiske g tekniske aspekter ved analysen.. Presisering av frutsetninger 2.1 Grunnbegre2er MODIS IV skjelner mellm tre ulike aspekter av vareprduksjn i sektrer, nemlig måten a prdusere på i aktiviteter, sm er et teknlgisk begrep, resultatet av prduksjnen sm er et varebegrep g lkalisering av prduksjnen i sektrer sm er et rganisatrisk begrep. Sektr-

3 3 begrepet i den cradisjnelle krysslpsmdell identifiserer implisitt disse tre aspekter. Med vare menes i MODIS en gruppe av varer g tjenester. Tilsammen inkluderer de alle rene auregater av varer i Brysselnmenklaturen. Med aktivitetmenes en prsess sm transfrmerer et sett av innsatsvarer sm star i et fast frhld til hverandre til et sett av resultatvarer sm gså står i et fast frhld til hverandre. Med sektr menes en gruppe aktiviteter. Sektrene i MODIS er samtidig rene aggregater av sektrene i nasjnalregnskapet. Se frvrig arbeidsntatet IO 70/23 "MODIS IV the basic framewrk f an input-utput planning mdel, with a cmmdity - activity - sectr apprach" av Olav Bjerkhlt g Svein Lngva. resultattabellene (NATBLES) er det printet ut en del tall fr aggregater av sektrer, her kalt sektrgrupper. 2.2 Finansdepartementets hvedalternativ Analysen bygger på anslag fr de eksgene variable i MODIS IV utarbeidd av øknmiavdelingen i Finansdepartementet i januar 1974 fr årene 1973 til g med De viktigste størrelsene det er gitt anslag fr er ffentlig knsum, bruttinvesteringer, lagerendringer, eksprt, arbeidsprduktiviteter, eksprtpriser, imprtpriser, skatte- g subsidiesatser, lønnssatser g stønader. Det vil fre fr langt å redegjøre detaljert fr disse frutsetningene, men resultatene av mdellberegninger fr utviklingen i en del realøknmiske hvedstørrelser er vist i tabell 1-3. Tallene fr 1972 er nasjnalregnskapets freløpige tall. Prisbasis er markedspriser i 1972.

4 Tabell 1. Utvikling i en del øknmiske hvedstørrelser Hvedalternativ Årlig vekst, vlum Privat knsum... 2,4 3,2 4,6 4,2 4,9 4,6 Offentlig knsum It 4,1 3,4 4,5 4,6 4,7 4,5 Bruttinvestering i fast realkapital ,1 10,6 3,1 10,3 0,5 5,6 Fretak utenm sjøfart g ljeutvinning m.v.... 2,4 6,0 5,2 6,0 4,6 4,4 Bruttnasjnalprdukt ,8 4,0 5,7 6,6 5,6 5,0 Sysselsetting ,2 0,2 0,8 1,0 1,0 0,7 Bruttprdukt industri.... 5,4 6,4 9,9 16,2 7,5 5,7 Arlige vekstrater Offisiell knsumprisindeks ,7 8,7 6,9 6,9 7,1 6,9 Utbetalt lønn pr. årsverk Lønnskstnader i alt pr. grsverk Reallønn pr. årsverk. 10,3 13,0 12,4 10,9 11,0 11,0 12,8 13,4 13,0 11,5 11,6 11,5 2,9 3,0 3,4 3,8 3,9 3,8 Løpende priser, mill. Oversktt på driftsregnskapet ,0-9197,4-5807,1 86,2 5030,2 5898,9 Eierinntekt i ute-knkurrerende næringer utenm utenriks sj0fart g lje - utvinning m.v ,4 43,8 679,3 1318,4 2030,5 2274,5 2563,2 Samlede bruttskatter prsent av bruttnasjnalprduktet... 46,5 46,3 46,2 64,3 41,9 40,9 40,5

5 5 Tabell 2, Bruttnasinalprdukt etter bruk. Faste priser. Mill.kr Hvedalternativ Privat knsum , , , , , , ,8 Offentlig knsum , , , , , , ,2 Statlig knsum. 8125,9 8426,8 8702,8 9038,4 9381,5 9738, ,7 Sivilt.... 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Militært.... 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kmmunalt knsum ,5 8135,1 8417,4 8857,4 9341,2 9856, ,5 Bruttinvestering i fast realkapital , , , , , , ,1 Bedrifter , , , , , , ,3 Sjøfart ,5 4541,5 6046,5 6716,5 8126,5 7666,5 7506,5 Utvinning av rå lje g naturgass ,4 2975,4 3759,4 2616,4 3205,4 2093,4 2920,4 Bliger ,4 5221,4 5404,4 5674,4 5969,4 6279,4 6609,4 øvrige næringer , , , , , , ,0 Offentlig frvaltning ,6 5221,5 5335,4 5750,7 3237,7 6762,6 7242,8 Lagerendring ,9 1527,9 1512,5 1465,7 1700,5 1961,3 2377,6 Innenlandsk bruk av varer g tjenester 96442, , , , , , ,6 Eksprt , , , , , , ,0 Varer uten rålje g naturgass , , , , , , ,6 Rålje g naturgass ,1 210,1 650,0 2350,1 5660,1 7220,1 8260,1 Nye skip i 1316,0 1305,0 1500,0 2220,0 2170,0 2120,0 2080,0 Eldre skip ,0 2840,0 1710,0 2280,0 2280,0 2280,0 2280,0 Bruttfrakter pptjent i skipsfart...e , , , , , , ,0 Reisetrafikk g andre tjenester 4075,0 4245,9 4509,0 4772,1 5052,8 5377,1 5675,3 (frts.)

6 6 Tabell 2 (frts.). Bruttnasjnalprdukt etter bruk. Faste priser. Mill.kr Hvedalternativ Samlet etterspørsel , , , , , , ,0 Imprt , , , , , , ,7 Varer , , , , , , ,3 Oljeutvinning m.v. Investeringsutg. i uti ,0 2034,0 3379,0 2165,0 2642,0 1356,0 1961,0 Skip ,0 5547,9 5453,6 6635,4 7413,3 6535,3 6145,0 Skipsfartens utgifter i utlandet 5615,0 5914,2 6107,6 6347,1 6666,4 6995,6 7344,7 Oljeutvinninq, driftsutgifter I utlandet ,0 143,0 109,0 97,0 201,0 249,0 251,0 Reisetrafikk g andre tjenester 3713,0 3812,2 3950,6 4158,7 4370,6 4609,2 4834,7 Bruttnasjnalprdukt , , , , , , ,3 Herav bruttnasjnalprdukt utenm utenriks sjøfart g ljeutvinning., 89731, , , , , , ,7 Kapitalslit 13754, , , , , , ,2 Nettnas - prdukt , , , , , , ,1

7 7 Tabell 3. Bruttnasjnalprdukt etter bruk. Arlig vekst, vlum Hvedalternativ Privat knsum... Offentlig knsum... Statlig knsum.... Sivil. O M 2,4 3,2 4,6 4,2 4,9 4,6 4,1 3,4 4,5 4,6 4,7 4,5 3,7 3,3 3,9 3,8 3,8 3,8 Militært. 411 Kmmunalt knsum. e. 4,6 3,5 5, 25,5 5,5 5,2 Bruttinvestering i fast realkapital Bedrifter... Sjøfart... Utvinning av rålje g naturgass... Bliger øvrige næringer Offentlig frvaltning. Lagerendring... 15,2 11,3 2,8 10,5-0,2 5,5 18,0 13,1 1,8 10,9-1,8 5,2 53,5 33,1 11,1 21,0-5,7-2,1. 176,2 26,1-30,3 22,5-34,7 39,5 3,6 3,5 5,0 5,2 5,2 5,3 2,0 7,0 5,3 6,3 4,4 4,1 3,02,27,8 8,5 8,4 7,1 91,7-1,0-3,1 16,0 15,3 21,2 Innenlandsk bruk av varer g tjenester... 6,9 5,6 3,9 6,4 3,4 5,1 Eksprt... 10,8 4,4 10,8 11,8 8,1 6,9 Varer uten rålje g naturgass ,6 6,7 3,4 6,4 6,3 6,3 Rålje g naturgass... s -4,1 209,4 261,5 140,8 27,6 14,4 Nye skip ,8 14, 948,0-2,3-2,3-1,9 Eldre skip... 26,7-39,8 33,3 0,0 0,0 0,0 Bruttfrakter pptjent i r, skipsfart... 10,4 5,4,,J E,1 7,0 7,1 Reisetrafikk g andre tjenester. 4,2 6,2 5,8 6,4 5,5 Samlet etterspørsel 8,1 5,2 5,9 8,0 4,9 5,7 16,1 Imprt ,9 6,5 11,0 3,4 7,1 Varer ,4 7,3 9,2 11,7 9,5 8,6 Oljeutvinning m.v. 134,9 Investeringsutg. i uti. 66,1-35,9 22,0-48,7 44,6 Skip 59,5-1,7 21,7 11,7-11,8-6,0 Skipsfartenq utgifter i utlandet ,3 3,3 3,9 5,0 4,9 5,0 Oljeutvinning, driftsutgifter i utlandet... 34,9-23,8-11,0 107,2 23,9 0,8 Reisetrafikk g andre tjenester 2,5 3,6 5,3 5,1 5,5 4,9 Bruttnasjnalprdukt4,8 4,0 5,7 6,6 5,6 5,0 Herav brinasjnalprd. uten utenriks sj0fart 6 4,2 ljeutv. 0 3,23,73,54,13,9 Kapitalslit... 5,5 6,4 6,1 5,2 5,2 Nettnasjnalprdukt 14,7 3,6 5,7 6,7 5,7 5,0

8 8 2.3 Skipsfrskninzsinstituttets frutsetninger Skipsfrskningsinstituttet ønsket sm en prøveanalyse A studere virkningene på øknmien av at bruttprduksjnen i sektren "Bygging av skip ekspanderte med 10% mer enn det Departementets anslag impliserte fr årene 1973 g Prduksjnen av skip er ikke en eksgen variabel i MODIS IV, men den kan beregnes ut fra flgende sammenhenger: (1) X + t = N + J B + + E + H Symbler: X = nrsk prduksjn av skip B = imdrt av skip = bruttinvestering av nrskprduserte skip N J= bruttinvestering av i mprterte skip LN = lagerendring av skip, nrskprdusert, dvs. skip under arbeid eksprt av skip H = leveranser til vareinnsats (I) uttrykker en definisjns messig sammenhen7. I størrelsen, H, inngår f.eks. leveranser av skipsseksjner. Vi har frutsatt at ingen reeksprt av skip frekmmer i det samme ir de blir imprtert m.a.. vi har frutsatt at ligningen (2) gjelder. (2) B J Av (1) g (2) følger da (3) X=J T E N På tilvekstfrm blir (3) (4) AX = N + AL + AE, der A betegner tilvekster N (3) + (4) gir da t t t (5) X t + AX - - X +1 = X + AJ t + AL 1, + AE t N \4 hvr t angir datering (år). Størrelsene AJN, A LN g AE gis sm eksgene variable. Videre har Departementet sm basis fr anslagene Ott ut fra en bruttprduksjn fr sektren "Bygging av skip" i 1972 pa 3445 mill.kr. målt i selgerpriser.

9 Vi har beregnet bruttprduksjnsverdien fr sektren ved g bruke frmel (5) med bruttprduksjnsverdi i skipsbygginassektren, X A, i stedet fr prduksjn av skip. Ekspansjn i sektren sm skyldes leveranser til vareinnsats (f.eks. skipsreparasjner) blir således ikke tatt hensyn til. an kan da stille pp flgende tabell. Tabell 4. Bruttprduksjnsverdi g eksgene vlumanslag fr sektren "Bygging av skip" malt i 1972 basispriser. Mill.kr AE AL N MN X A Skipsfrskningsinstituttets spesialanslag fremkmmer ved g ta 10 pst. av bruttprduksjnsverdien i 1973 g 1978 g legge til lager - endringsendring, nrskprduserte skip, AL, i de t år slik at AL N = *-= 353 g AL N r : 965. Alle andre eksgene anslag er identisk med Finansdepartementets.. Resultater Når man skal tlke resultatene mg en være ppmerksm på de generelle frutsetninger mdellen bygger pa, bl.a. at det finnes ledig kapasitet i alle aktiviteter g strt sett lineære sammenhenger. Når en prduksjnssektr ekapanderer partielt så vil sektrer sm leverer innsatsvarer til denne sektren gså ekspandere. Disse sektrer vil, på grunn av lineariteten i systemet, øke leveransene av sin eventuelle øvrige utput sm gså leveres fra andre sektrer. I g med at sluttleveringene av de fleste varer kan betraktes sm eksgent gitte kan dette fre til at mdellen gir dempet vekst g i ekstreme tilfeller reduksjn i virksmheten i disse andre sektrer. MODIS IV har et tabellprgram sm tilbyr resultattabeller (NATBLES). Et utvalg av disse ble printet ut. Da det kan være vanskelig uten gdt kjennskap til mdellens ppbygging a tlke resultatene, vil det i det flgende bare bli gjengitt enkelte hvedtall fra disse tabellene

10 10 med kmmentar. Nen resultater av særli;_ betydning fr mdellbyggerne er av systematiske grunner behandlet i neste kapittel. Alle verditall er i 1972-kjøper -priser (7: markedspriser) hvis ikke annet er nevnt. Tabell 5 gir resultater fr de viktigste øknmiske størrelser. D betegner Finansdepartementets anslag g S Skipsfrsknings instituttets alternativ sm abslutt g relativ endring i frhld til departementets anslag. Tabell 5. Bruttnasjnalprdukt etter bruk priser. Mill.kr D 1973 endring fra D til S Abslutt 1978 endring fra D til S D Pst. Abslutt Pst. Privat knsum i ,2 103,4 0, ,7 181,9 0,3 Offentlig knsum ,9-3,4 0, ,2-5,7 0,0 Statlig knsum ,8-0,7 0, ,7-1,2 0,0 Sivilt ,0 0,0 40 0,0 0,0 Militært... 0,0 0,0.. 0,0 0,0.. Kmmunalt knsum. 8135,1-2,70,010366,5-4,5 0,0 Bruttinvestering i fast realkapital ,9 0,0 0, ,1 0,0 0,0 Bedrifter ,4 0,0 0, ,3 0,0 0,0 Sjøfar4541,5 0,0 0,0 7506,5 0,0 0,0 Utvinning av rålje g naturgass ,4 0,0 0,0 2920,4 0,0 0,0 Bliger ,4 0,0 0,0 6609,4 0,0 0,0 Ovrige næringer 12882,1 0,9 0, ,0 0,0 0,0 Offentlig frvaltning ,5 0,0 0,0 7242,8 0,0 0,0 Lagerendring ,9 357,6 23,4 2377,6 623,1 20,2 Innenlandsk bruk av varer g tjenester ,9 457,6 0, ,6 799,3 0,6 Eksprt ,9 0,0 0, ,0 0,0 0,0 Varer uten rålje g naturgass ,9 0,0 0, ,6 0,0 0,0 Rålje g naturgass ,1 Nye skip ,0 0 0,0 2080,0 0,0 0,0 Eldre skip ,0 0,0 0,0 2280,0 0,0 0,0 Bruttfrakter pptjent i skipsfart ,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 Reisetrafikk g andre tjenester. 4245,9 0,0 0,0 5675,3 0,0 0,0 Samlet etterspørsel ,5 457,2 0, ,0 799,4 0,4 (frts.)

11 Tabell 5 (frts.). Bruttnasjnalnrdukt etter bruk priser. Mill.kr endring fra D til S 1978 Abslutt Pst endring fra D til S Abslutt Pst. Imprt ,2 1.63, ,7 321,4 0,5 Varer ,9 155,1 0, ,3 306,5 0,7 Oljeutvinning m. v. Investeringsutg. i utl ,0 0,0 0,0 1961,0 0,0 0,0 Skip ,9 0,1 0,0 6145,0 0,2 0,0 Skipsfartens utgifter i utlandet 5914,2 0,0 0,0 7344,7 0,0 0,0 Oljeutvinning, driftsutgifter I utlandet. 143,0 0,0 0,0 251,0 0,0 0,0 Reisetrafikk g andre tjenester 3812,2 8, 50,2 4834,7 14,7 0,3 Bruttnasjnalprdukt ,3 293,5 0, ,3 Herav bruttnasjnalprdukt uten utenriks sjøfart g ljeutvinning ,8 293,4 Kapitalslit ,2 0, 0 Nettnasjnalprdukt 86823,1 21/4J3,5 0, ,7 0, ,2 0, ,1 573,0 0,4 477,7 0,4 0,0 0,0 478,0 0,4 Reduksjnen i det ffentlige knsum ved ekspansjn i skipsbyggingsnæringen mg sees på bakgrunn av de økte private inntekter g det økte private knsum dette medfører. Den ffentlige bruttprduksjn beregnes ved å anslå vareinnsats g lønn eksgent g legge til kapitalslitet, sm beregnes i mdellen. Alle disse størrelser frblir uendret. Denne prduksjnen leveres bare til privat g ffentlig knsum. Wir det private knsum øker, øker gså de ffentlig leverte kmpnenter (gebyrvarene) i dette knsumet. Følgelig ma det ffentlige knsum reduseres tilsvarende. Bruttinvesteringer g eksprt endres ikke idet disse gis eksgent. Den økte prduksjn av skip (hreplattfrmer) slår etter de gitte frutsetninger ut i lager. Imprten g bruttnasjnalprduktet øker fr dekke den økte direkte g indirekte etterspørsel. Tabell 6 viser resultatene fr en del øknmiske størrelser i industrien ttalt g sektren "Bygging av skip". R, betegner tall fr freløpig nasjnalregnskap.

12 12 Tabell 6. Utviklingen i nen sentrale størrelser i industrien under ett g i sektren "Bygging av skir)" D 1978 D Endring fra 1972 R til 1973D Pr- Abslutt sent 1973 Endring fra D til Pr- Abslutt sent 1978 Endring fra D til S Pr- Abslutt sent Bruttprdukt 1) 20889,6 1118,8 5, ,4 170,2 0, ,9 269,1 0,8 Herav: Bygging av skipa) 993,7 23,6 2,4 1017,379,17,8 1633,9 137,7 8,4 Faktrinntekt 2) 17827,3 3285,6 18, ,9 221,2 1, ,9 490,9 0,7 Herav: Bygging av skip2). 1398,4 376,4 26,9 1774,8 133,6 7,5 3607,3 291,4 8,1 Eierinntekt 2). 2982,3 1335,0 44,8 4317,3 74,3 1, ,3 151,8 0,4 Herav: Bygging av skip2) 43,4 263,8 607,8 19,4 6,3 401,0 21,2 307,2 5,3 Lønnskstnader 2) 14845,, ) 1950,6 13,1 Herav: Bygging av skip 2 ) 1355,0 112,6 1./mnnstakere 3) 0 352,02,2,6 364,2 2,8 0,9 348,3 4,1 1,2 Herav: Byg ing av skip ) 30,9 Ttal sysselsetting 3 ) 378,9 2,2 381,128365,4 4,1 1 0,6 4 Herav: Bygging av skip 3 ) Bruttprduksjnl)... Herav: Byggin'r av skipi ) 30, ,5 4736,9-1,1 3608,1 105, ,6 146,9 0, ,6 339,1 1,2 8,3 1467,6 114,2 7,8 3206,3 270,2 8,4-1,1-3,6 29,8 2,4 8,1 38,5 3,3 8,6-3,6 29,8 2,4 8,1 38,5 3,3 8,6 5, ,6 612,4 0, ,3 990,1 1,1 2,2 4842,0 401,2 8,3 7885,3 6 98,3 8,9 1) Målt i 1972-priser. Mill.kr. 2) Målt i løpende Priser. Mill.kr. 3) Målt i 1000 årsverk. Tallene fr faktrinntekt g eierinntekt fr industrien ttalt må tlkes i lys av den ventede utvikling innen sektren "Utvinning, raffinering g prduksjn av jrdlje g kullprdukter. T 1978 antas tallene fr denne sektren g ville utgjøre henhldsvis 50 g 84 pst. av tilsvarende tall fr industrien ttalt mt nær null pst. i 1973.

13 13. Erfaringer 4.1 Datagrunnlaget g mdellspesifikasjnen Enkelte svakheter ved MODIS IV ble avdekket gjennm undersøkelsen. Leveranserfra sektren "Gdtgjørelse fr leiearbeid, brtsatt arbeid" representerer ca. 25 pst. av ttal vareinput i aktiviteten "Skip g skipsreparasj ne (se vedlegg 1), mens ca. 35 pst. av vareinnuten i den førstnevnte sektr kmmer fra 'Grafisk prduksjn g frlag' g ca. 30 pst. fra 'Skip g skipsreparasjner'. Dette frte til at mdellen beregnet str økning i grafisk prduksjn ved en partiell ekspansjn i skipsbygging. Arsaken er en svakhet i beregningsgrunnlaget. Nasjnalregnskapet fører leiearbeid utført i skipsindustri g trykkerier g frlag i samme sektr. Denne vil bli ppsplittet fra g med regnskapet fr Sm en første rdens krreksjn ble økning i bruttprduksjnen i "Grafisk prduksjn g frlag" sm følge av ekspansjnen i "Bygging av skip" verført til denne sektren g samtidig ble sysselsettingstallene krrigert i samsvar med prduksjnstallene. I mdellen beregnes imprten av de fleste varer ut fra imprt andeler (.7. imprt/imprt i- innenlandsk prduksjn eksprt) fr hver vare levert til hver mttaker. Mdellbrukeren kan anslå endringer i disse andelene fr hvert prgnseår. Dette gjøres ved at alle mttakere av samme vare får samme relative endring i sin imnrtandel. I Departementets hvedalternativ har man anslått at imprtandelene øker med et visst prsenttillegg hvert gr. På grunn av dette vil mdellen kunne gi reduksjn i nrsk prduksjn, -til g med negativ prduksjn hvis imprtandelene fr en vare ttalt blir større enn 4n. Fr sektrene "Prduksjn av jern, stål g ferrlegeringer', "Prduksjn av metaller " g "Annen industriprduksjn" gjrde denne effekten seg gjeldende. Tallene fr prduksjn, bruttprdukt, sysselsetting etc. fr disse sektrer måtte derfr sees i sammenheng med imprttallene. Ved g ta merarbeidet med å anslå imprtandelsendringene mer disaggregert, vil man antagelig få luket brt de verste feilene (f.eks. imprtandeler større enn 6n). Imprten i mdellen skal frøvrig analyseres i en egen undersøkelse med sikte på g frbedre imprtprgnsene. Fr sektrgruppen "Prduksjn av ikke-jernhldige metaller" ga mdellen det ne merkelige resultat at bruttprduktet økte med henhldsvis 1,5 g 2,0 pst. i 1973 g 1978 sm følge av ekspansjnen i skipsbyggingsnæringen, mens sysselsettingen ble redusert med 3,2 g 5,1 pst. respektive. Fr g frklare dette fenmen er det nødvendig a se på hvr-

14 14 dan gruppen er ppdelt i sektrer ç!, aktiviteter. Dette er vist i vedlegg 2. Aktiviteter med hvedvarer "aluminium" g "andre ikke-jernhldige metaller hadde negativt bruttprdukt i basisåret 1972 (lave prduktpriser), mens de øvrige hadde psitivt bruttprdukt. Sektrgruppen ttalt har negativt bruttprdukt. Valse- g støpeprdukter av ikke jernhldige metaller er en viktig innsatsvare i aktiviteten Skip- g skipsreparas -jner (se vedlegg 1). Dette medfører at bruttprduktet i sektren "Prduksjn av aluminium" blir mindre negativt når 'Skip- g skipsreparasjner' ekspanderer. Sysselsettingen i MODIS IV beregnes Då sektrnivå. Frenklet kan relasjnen skrives (6) N 7: as, hvr N 7. antall sysselsatte i en sektr ( ) a N 1 n 1+P S bruttprduktet P ::: relativ endring i bruttprdukt pr. sysselsatt Tppskrift 0 betegner basisåret Av (6) følger da at N synker når S reduseres i tallverdi (N er psitiv, a g S negativ). P endres ubetydelig. På grunnav at a i relasjn (6) har den største tallverdi fr 'Prduksjn av aluminium' (se vedlegg 2), dminerer utviklingen i denne sektren sysselsettingsendringen fr sektrgruppen, selv fr meget str økning i S i sektren "Valsing g støping av ikke-jernhldige metaller". Dersm sysselsettingen hadde blitt beregnet på aktivitetsnivå ville bruttprdukt, bruttprduksjn gsysselsetting endret seg i samme retning. Sysselsettingstallene ble krrigert slik at de viste null endring fr sektrgruppen. 4.2 Ekstern kntakt Kmmunikasjn med Skipsfrskningsinstituttet var ne av det mest tidkrevende ved hele prsjektet. Dette skyldtes vesentlig at lite av egnet "innføringsstff" er publisert m MODIS IV. Delvis av denne grunn kunne utfyllingen av DX-skjema ikke verlates til mdellbrukeren. Det synes videre klart at fr fremtidige prsjekter av denne karakter så vil det være en frdel med adgang til en finere spesifisering av næringsgrupperingen i NATBLES, fr eksempel ned til aktivitetsnivå frdi mdellbrukeren fte vil være interessert i detaljpplysninger på enkeltmråder.

15 15. Eventuelle nye framstøt Prinsipielt kan analyser med nenlunde samme siktepunkt sm denne utføres på flere måter. a) Analyser med mdellens basisår sm referanseår b) Analyser basert på en "nrmalutvikling" fr knmien fr en årrekke (Eks. Finansdepartementets hvedalternativ) sm referansebane Fr hver av typene a) g b) kan man utføre en "marginal analyse" g/eller en "knsistent analyse". Meningen med dette er at man i det første tilfellet varierer eksgene anslag uten g ta hensyn til m variasjnen faktisk er realistisk, mens man i det andre tilfellet frsøker i ivareta dette. Hvis man f.eks. ønsker g gjøre eksgene anslag sm medfører økning i sysselsettingen i skipsindustrien må man i en knsistent analyse redusere anslag fr annen etterspørsel, mens man i første tilfelle velger å se brt fra dette. Analysen sm her er utført kan sies å være en marginalanalyse av type h). Videre kan man endre på kryssløpsstrukturen ved i) direkte endring av enkeltkeffisienter ii) innføring av nye aktiviteter g iii) ppsplitting av varelisten. En nærliggende ppfølging av dette prsjektet vil være et prsjekt hvr man innfører nye aktiviteter sarskilt fr prduksjn av breplattfrmer i stål g breplattfrmer i betng. MODIS-versjner. med 1973 sm basisår vil få egne aktiviteter fr denne prduksjnen. Da nasjnalregnskapet ennå ikke har data fr prduksjn av betngplattfrmer, har _man anslått keffisienten til denne aktiviteten eksgent.

16 16 Vedleggl Inputstrukturen i aktiviteten "Skip g skipsreparasjner". FORHOLDET MELLOM INPUT AV UTVALGTE ENKELTVARER OG TOTAL VAREINPUT, SAMT MELLOM TOTAL VAREINPUT OG BRUTTOPRODUKT I AKTIVITETEN "SKIP OG SKIPS- REPARASJONER". BEREGNET FRA TALL I 1972-BASISPRISER Kde Varebetegnelse : Maskiner, redskap, inventar, reparasjner : Kntrrekvisita, utstyr, vask, rens med fratrekkbar mms : Kntrrekvisita, utstyr, m.m. fritatt fr mms g inv.avq : Reklame, annnser med fratrekkbar mms : Kntrtjenester, EDB m.m. med fratrekkbar mms : Representasjn, reiser m.m. fritatt mms g inv.avg ; Transprt med fratrekkbar mms : Gdtgjørelse leiearbeid, brtsatt arbeid : Jern g stål : Valse- g steprdukter av ikke -jernhldige metaller : Metallknstruksjner : Metallemballasje, -duk, -tråd, stiker g skruer : Rrarmatur, belysningsutstyr g andre metallvarer : Varehandelsavanse 0,018 0,011 0,014 0,018 0,012 0,015 0,025 0,244 0,158 0,013 0,018 0,013 0,042 0,052 Sum 0,653 Ttal vareinput/bruttprdukt 3,5200 Bruttprduktet i aktiviteten var i 1972 på 871,5 mill.kr. Omtrent alle enkeltvarer sm representerer mer enn en pst. av ttal vareinput i sektren er tatt med i tabellen,

17 cq E U) 4-) Q) ti) Q) $ a) ) <4 rd H 4-1 CU $.4 T-1 $ cti cn a) <4 4-1 CJD H CD P E 17 "d P-4 0 T-4 0 CD H E-1 I P P 41 OW ) 4-) CD O'HH r P4 P <4 0 Et 0 *--) cn A En ca0 r.4 H rd O W P rri tarj H?id ta S 0 0 0E CO 0 W rn I P b.() W W "id O 0 CO H 4-) C > W Ln Lf) in in 4.1

18 18 cn P r-4. /- ("NI r-4 r-4 (1) td Tzi r4 rd 0 0 P P n n CV r". 01 r-4 r".4 rizt r-4 4.) CI) 130 O 0, ) $.4 I-4 CI) Q) bow r"4 r^^4 r4 r-i crl Cti O 4-ir--4 1Q)cd