Områdereguleringsplan for Solåsen hytteområde gnr 101 bnr 1 m.fl, Nuland Utkast PLANPROGRAM

Transkript

1 FLEKKEFJORD KOMMUNE Områdereguleringsplan for Solåsen hytteområde gnr 101 bnr 1 m.fl, Nuland Utkast PLANPROGRAM 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for planarbeidet side 3 2. Hovedmålsetninger utviklingsbehov side 3 3. Overordnede rammer og premisser side Lov om planlegging og byggesaksbehandling side Forskrift om konsekvensutredning side Andre nasjonale og regionale rammer og føringer side 4 4. Annen relevant kunnskap side 7 5. Planområdet side 7 6. Gjeldende arealplaner i området side 8 7. Problemstillinger og hovedspørsmål side 8 8. Alternative areal- og utviklingsløsninger side 9 9. Planbeskrivelse med KU databehov side Gjennomføringsmodell side 10 2

3 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Det er et ønske fra flere grunneiere om å etablere hyttebebyggelse i området. En av grunneierne sendte i 2011 innspill til kommunedelplan, som da var på høring. Kommunens arbeid med planlegging i det aktuelle ble siden omprioritert. Forslagstilleren har derfor tatt initiativet til et samarbeid med kommunen om en områderegulering for å fremskynde en avklaring av områdets bruk. 2. HOVEDMÅLSETNINGER UTVIKLINGSBEHOV - Samkjøre effektiv og skånsom arealbruk for hyttetomter på flere eiendommer. - Samle avkjørsel og adkomst til eksisterende og nye boliger. - Avklare avgrensning og avkjørsel til E39. - Avklare mulig undergang ved Tjersland/Mauråsen. - Tilpasse Statnetts plassering av veger, slik at disse kan brukes som adkomst til hyttefelt. - Innregulere boligtomter ved Mauråsen. 3. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 3.1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling LOV Utgangspunktet for områdeplanen har vært den nye plan- og bygningsloven, vedtatt i Formålsparagrafen i loven lyder slik: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen, og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barnog unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene beskriver hva en områderegulering omfatter: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. 3

4 Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-2 andre ledd. (krav om konsekvensutredning) Veiledere som kan være aktuelle å bruke i utarbeidelse av planen med tilhørende dokumenter: Planveileder T-1490 Temaveileder for samfunnssikkerhet og planlegging etter Plan- og bygningsloven, 2009 T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven T-1459, Grad av utnytting, 2007 Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister T-1514 Naturmangfoldloven kapittel II Veileder. Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. 3.2 Forskrift om konsekvensutredninger FOR Områdeplaner som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan skal etter Plan- og bygningsloven (2009) konsekvensutredes. Miljøverndepartementets veileder legges til grunn for planprogram med konsekvensutredninger. 3.3 Andre nasjonale og regionale rammer og føringer: Naturmangfoldloven, Friluftsloven Det er gjort en del kartleggingsarbeid som går på forskjellige regionalt og nasjonalt viktige temaer innenfor naturområdene i kommunen. Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase inneholder følgende kategorier: Verneområder Artsforekomster Nasjonalt, regionalt og lokalt viktige naturtyper Nasjonalt og regionalt viktig kulturlandskap Friluftslivsområder statlig sikret Andre viktige områder 4

5 Innenfor området er det registrert følgende artsforekomster - Storfugl - leveområde og spill-/parringsområde. - Dvergspett yngleområde - Hvitryggspett yngleområde og leveområde Naturhistorisk muséum er vertskap for den norske delen av Global Biodiversity Information Facility biologisk mangfold på nett. Fra denne artsdatabasen er det mest aktuelt å bruke følgende 5 rødlistekategorier, og en svartelistekategori (fremmede arter): Rødliste: Regionalt utdødd Sårbar Nær truet Sterkt truet Kritisk truet Svarteliste: Høyrisiko Det er ikke registrert noen arter innenfor de aktuelle kategoriene. Kulturminneloven Riksantikvarens database over kartlagte kulturminner, Askeladden, inne-holder en oversikt over automatisk fredede kulturminner. Det er registrert et automatisk fredet kulturminne i området ID , Lokalitet Mørketjødnåsen. Beskrivelse: Gml. endestav. Totalt areal 3 m3, og 111,52 m2 inkludert sikringssone. Figur 1: Kart som viser et kulturminne i området. Kilde: kulturminnebasen Askeladden 5

6 Regionale planer og lokale planer Regionplan Agder 2020: Planen har en del generelle temaer som gjelder for hele Agderregionen. Det er ingen av temaene som er spesielt relevante for denne planen. Regional planstrategi for Vest-Agder : Planstrategien omfatter en del generelle temaer som gjelder for hele fylket. Det er ingen av temaene som er spesielt relevante for denne planen. Fylkesdelplan for Listerregionen Listerplanen - vedtatt juni 2006: Turisme Slik gjør vi det: «Lister må ses som en markedsføringsregion «fra hav til hei», og det må utvikles nye overnattings- og aktivitetstilbud. Hytteturismen i kyst- og fjellstrøk må utvikles på en bærekraftig måte, og det utvikles tilbud som kan brukes av Listers egen befolkning og dagsturister. Nordsjøsykkelruta () må videreutvikles som et aktivitetstilbud for tilreisende og Listers egen befolkning.» Forslag til tiltak (kun relevant tiltak tas med): Økt hytteturisme i kyst- og fjellstrøk. Tiltak for å øke brukerfrekvensen på hytter. Kommuneplanens samfunnsdel samt andre relevante lokale målsetninger. Visjonen og slagordet til Flekkefjord er vilje til vekst. Verdiene vi bygger dette på er redelighet, engasjement og nyskaping. Sikre gode rammevilkår og utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv. Generell tilrettelegging for turisme. Rikspolitiske retningslinjer T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. 4. ANNEN RELEVANT KUNNSKAP / RELEVANTE REGISTRERINGER GJORT I OMRÅDET: 6

7 Hentet fra databasen for Skog og landskap Ut fra arealressurskart N5 kan det leses at boniteten i området er fordelt mellom følgende kategorier: - Skog - høg, middels, lav bonitet - Uproduktiv skog - Myr - Åpen skrinn fastmark - Et lite område med overflatedyrket jord / innmarksbeite sør for Nuland - Et område med fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite ved Tjersland. Figur 2: Arealressurskart N5. Kilde: databasen Skog og Landskap 5. PLANOMRÅDET Planområdet ligger sør for Nuland og vest for Tjersland i Flekkefjord kommune. Hele området ligger sør og vest for E39 og mellom Djuvikvegen og Bjellandsvegen. Området strekker seg sør-vest til Mørketjødna og omfatter navn som Stolpeknuten, Midtbakken, Dibla, Heietjødn, Knaben, Solås. Ellers vises til kartutsnitt nedenfor. 7

8 Figur 3: Kart hvor planområdet er markert med stiplet strek. Ikke i målestokk. Kilde: KSO 6. GJELDENDE AREALPLANER I OMRÅDET Kommuneplanens arealdel , LNF område. 7. PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDSPØRSMÅL VED UTVIKLING AV OMRÅDET Arealets egnethet i forhold til beliggenhet, infrastruktur mv - Trafikksikkerhet i forhold til tilkobling til E39 - Koordinere vegutbygging med Statnetts utbygging slik at Statnetts veier kan benyttes som tilførselsveier i hyttefeltet. - Vurdering av områdets kvaliteter i forhold til egnethet som hytteområde. 8

9 Prosjektets virkning på samfunnsforhold Det må vurderes hvilke virkninger prosjektet vil få for samfunnsforhold generelt og kommunale tjenester. Risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeides. Konfliktnivå i forhold til omgivelser / landskap - Visuell virkning må klarlegges - Støypåvirkning fra E39 må kartlegges Aktuelle avbøtende tiltak må vurderes. Konfliktnivå i forhold til naturressurser, kulturminner og friluftsinteresser / oppholdsareal for barn og unge Følgende temaer på analyseres: - Påvirkning på biologisk mangfold - Landskapsvirkning - Påvirkning på eksisterende bruk av området - Påvirkning på kulturminner Aktuelle avbøtende tiltak må vurderes. Tilrettelegging for friluftsliv og økning av tilgjengelighet foreslås. 8. ALTERNATIVE AREAL- OG UTVIKLINGSLØSNINGER Det vil kun bli vurdert en alternativ lokalisering for denne hyttebebyggelsen, men plassering innad i området vurderes nøye i forhold til de ulike forhold som må hensyntas. Utbyggingsområdet vil bli vurdert i forhold til 0-alternativet, dagens situasjon. 9. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING DATABEHOV OG UTREDNINGSMETODIKK Databehov: Det er få tilgjengelige data for planområdet. Det vil oppstå behov for registreringer og vurderinger for å kunne ta stilling til avgjørende spørsmål som beskrevet i problemstillinger og hovedspørsmål. Nye registreringer må være beslutningsrelevante og detaljeringsnivået må samsvare med nivået på planarbeidet. Metodikk for utarbeidelse av kombinert planbeskrivelse og konsekvensutredning: Systematisk gjennomgang av de ulike temaene som tas i betraktning i forhold til arealutnyttelsen. Dagens situasjon og et ønske om fremtidig utnyttelse av arealet ligger til grunn for vurderingene. Illustrasjon av ønsket fremtidig situasjon utarbeides. 9

10 Følgende fremgangsmåte for de ulike temaene vurderes: Kjente forhold beskrives og kartleggingsbehov klarlegges. Nødvendige kartlegginger utføres. Ut fra kjente og nye data beskrives 0-alternativet, dagens situasjon. Temakart utarbeides. Bilder og evt. andre illustrasjoner fremskaffes / utarbeides. Virkning av prosjektet beskrives og nødvendige tilpasninger foreslås. Det vurderes konkret hvilke følger vurderingene får for plankart og bestemmelser. 10 GJENNOMFØRINGSMODELL / MEDVIRKNING Arkitektfirmaet Kristiansen & Selmer-Olsen AS utfører planarbeidet på vegne av et grunneiersamarbeid i planområdet. Kontaktpunkt mot Kommunen vil være representanter for administrasjonen. Arkitektfirmaet vil være kompetente til å se hva som gir en gunstig beliggenhet i terrenget, sett ut fra topografi og landskapsbilde. Med denne kompetansen i bunnen samt informasjon fra aktuelle kartlegginger, vil vi utføre en konsekvensutredning som beskrevet, og på bakgrunn av dette foreslå en aktuell arealutnyttelse. Det varsles oppstart av planarbeid samtidig med at dette planprogram legges ut på høring i februar Berørte offentlige organer, bedrifter / foreninger med interesser i området samt naboer varsles. Frist for uttalelser er minimum (6 uker). Se liste over parter som skal varsles. Kunngjøring av vedtatt planprogram mai 2015 Det utarbeides forslag til reguleringsplan med tilhørende planbeskrivelse med konsekvensutredning som legges frem og behandles i Utvalg for samfunn i september Det legges ikke opp til ekstraordinære informasjonsmøter utover avklaringer som gjøres av grunneiere seg i mellom. I hovedsak henvises det til oppstartsmelding/planprogram og offentlig ettersyn av planforslag. Skulle det melde seg behov for informasjon/bistand utover dette, ber vi involverte parter melde fra om dette. Planen sendes til offentlig ettersyn. Frist for uttalelser minimum er 6 uker. Utvalg for Samfunn innstilling november Bystyret, som sluttbehandler desember Dersom spesielle forhold skulle dukke opp undervegs, kan fremdriften bli forsinket i forhold til det som er angitt over. 10

11 Parter som skal varsles: Grunneiere Naboer Agder Energi Nett AS Flekkefjord historielag Flekkefjord og Oplands Turistforening Forum for natur og friluftsliv Fylkesmannen i Vest-Agder Landbrukskontoret Mattilsynet NVE region sør Rådet for funksjonshemmede Statens vegvesen Talsmann for barn og unge Telenor Senter for nettutbygging Utvalg for samfunn Vest-Agder fylkeskommune 11