Arealplan for Longyearbyen

Transkript

1 Arealplan for Longyearbyen Fastsatt planprogram, datert Saksnr.: 2014/314 Planprogrammet er utarbeidet av: Longyearbyen lokalstyre. I

2 Versjonsnummer Utarbeidet Faglig godkjent System-godkjent Sist revidert - Dato 1

3 1. Bakgrunn Formål Planprogram Planansvarlig Lovverk og føringer Planområde Utforming av plandokumenter Utredningstemaer Analyser Planprosess og fremdrift Organisering av planarbeidet Medvirkning og informasjon

4 1. Bakgrunn Iht. svalbardmiljøloven (sml) 49, skal arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hver fjerde år vurdere om revisjon bør foretas. Gjeldende arealplan for Longyearbyen ble vedtatt 23.november I Longyearbyen lokalstyre sin Lokalsamfunnsplan , vedtatt , fremgår det at behov for revisjon skal vurderes så tidlig som mulig i hver valgperiode. Det er besluttet at planen nå skal revideres. Det er to overordnede endringer som er ønskelig i revisjonen; tilstrebe ett plannivå og gjøre de utfyllende bestemmelsene til arealdelen mindre rigide. Iht. Svalbardmiljøloven eksisterer det kun ett plannivå, men det kan lages delplaner for mindre områder eller spesielle temaer. Det er i dag flere delplaner innenfor arealplanområdet, og det er ønskelig at disse implementeres i arealplanen. Erfaring med dagens arealplan viser at den ikke på en god nok måte legger til rette for ønsket og nødvendig utvikling. Bestemmelsene gir for lite handlingsrom i enkelte saker, og fremtvinger dispensasjonssøknader for tiltak som bør avklares på arealplannivå. Longyearbyen lokalstyre ønsker å gjøre arealplanen mer fleksibel for å unngå utstrakt bruk av dispensasjoner og planrevisjoner, dette er i tråd med veilederen som følger loven. Samtidig er det et overordnet mål at planen skal være tilstrekkelig detaljert for å sikre svalbardmiljølovens formål. 2. Formål Planlegging etter kapittel VI i svalbardmiljøloven skal legge til rette for samordning av de ulike interessene som knytter seg til arealdisponering og utforming av bebyggelsen i planområdet. Den skal gi grunnlag for beslutninger om bruk og vern av ressurser og om utbygging, og bidra til å fremme estetiske hensyn. Longyearbyen lokalstyre skal ha en arealplan med utfyllende bestemmelser som viser eksisterende og fremtidig arealbruk. Detaljeringsgraden kan variere etter konkrete behov for å styre arealbruken. Bærekraft skal være førende for fremtidig utvikling i Longyearbyen. 3. Planprogram Iht. sml 50, 3.ledd skal det ved revisjon av arealplanen utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal klargjøre hvilke forhold det skal redegjøres for i planen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesse for planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av at planarbeidet blir igangsatt. Longyearbyen lokalstyre sendte ut brev til berørte myndigheter i april 2014, og inviterte til å komme med innspill til planprogrammet. Det kom til sammen 12 tilbakemeldinger. Innspillene understreker behovet for en revisjon av arealplanen. Det er flere forhold som med fordel kan konkretiseres og omtales i den reviderte arealplanen. I tillegg til lokalstyrets punkter, jf. brev sendt ut i april, har det kommet innspill som bl.a. omhandler flyplassen, strandsonen, risiko og sårbarhet og utvikling av næringsvirksomhet. Det har også kommet konkrete innspill som gjelder hensynet til barn og unge, der i blant trafikksikkerhet og tilrettelegging for skianlegg. 3

5 4. Planansvarlig Longyearbyen lokalstyre er planansvarlig i planområde for Longyearbyen, inkludert hytteområdet på Vindodden 5. Lovverk og føringer Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), ikrafttredelse Vedtatt endring i forskrift etter svalbardmiljøloven, ikrafttredelse Lov om Svalbard (svalbardloven), sist endret Svalbardmeldingen , (St.meld. nr. 22), godkjent i statsråd 17.april Lokalsamfunnsplan , vedtatt av lokalstyret Lov om forvaltning av naturens mangfold kap. VII, ikrafttredelse Forskrift om havner og farvann på Svalbard, ikrafttredelse Planområde Miljøverndepartementet har siden forrige rullering vedtatt endring i forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene på Svalbard, med ikrafttredelse Endringen innebærer at hele Adventfjorden innlemmes i Longyearbyen planområde. Tidligere kunne planområdet gå inntil 100 meter ut i sjø. I pressemeldingen til regjeringen skrev klima- og miljøminister Tine Sundtoft: det er viktig at Longyearbyen lokalstyre gis tilstrekkelig mulighet til å forvalte sjøområdene i Adventfjorden, og dette mener vi kan gjøres enklest ved at planområdet utvides til å omfatte hele fjorden. Figur 1 Planområdet etter endring i forskrift,

6 7. Utforming av plandokumenter Detaljering av plankart Det er et mål at plankartet skal bli mer detaljert, og i større grad enn i dag tilpasses fremtidig utvikling. De delplanene som ønskes videreført skal så langt det er mulig implementeres i arealplanen. Delplaner som fremdeles skal gjelde listes opp i arealplanbestemmelsene. Det skal vurderes for hver enkelt delplan hvordan denne skal videreføres. Mulige utfall: a) Delplanene er utdatert og skal ikke skal gjelder mer; arealplanen overstyrer med ny arealbruk. b) Planene er ferdig utbygd og legges inn med korrekt arealbruk, ev. bestemmelser som skal videreføres legges inn i arealplanens bestemmelser. c) Delplanene er ikke ferdig utbygd og har en detaljeringsgrad som tilsier at de ikke kan implementeres inn i arealplanen. Delplanen skal fremdeles gjelde. d) Det er pågående delplanarbeid som behandles uavhengig av arealplanen. I fremtidige utbyggingsområder hvor det er behov for detaljer utover det hensiktsmessige arealplanbestemmelser kan angi (eks. høyder, byggegrenser, utforming av enkelt prosjekter), vil arealplanen stiller krav om delplan før det kan gis tillatelse til nye virksomheter. Arealplanen skal i større grad enn i dag ta høyde for fremtidig bruk. Loven krever at fremtidig arealbruk skal vurderes med en realistisk tidshorisont. Det bør ikke settes av mer areal til et formål enn det som er realistisk å gjennomføre i løpet av 10 år. Normalt bør det begrenses til hva man kan forvente blir gjennomført i løpet av 4-5 år. Det er ønskelig å gå bort ifra hvite felter for delplanområder på arealplankartet. Det kan med fordel legges inn kartunderlag som viser overordnet arealbruk, veier, strandlinje etc. før å øke lesbarheten. Delplanområder som fremdeles skal gjelde må likevel sikres en tydelig markering / angivelse i kartet. Innhold i planbestemmelsene Bestemmelsene er rettslig bindende, de skal utfylle og utdype den fastsatte arealbruken. Bestemmelsene skal være konkrete og entydige, og skal danne grunnlag for behandlingen av meldinger og tillatelser til virksomheter. Aktuelle bestemmelser fra delplaner som skal videreføres skal implementeres i bestemmelsene. Det er forventet at ny arealplan får flere og mer detaljerte bestemmelser. Dette i tråd med ønske om å ha en mer detaljert og robust plan, og unngå behov for delplaner. Temaer i planbeskrivelse (konsekvensutredning) En oppbygging av planbeskrivelsen tar utgangspunkt i dagens arealplan, og dokumentet som ble utformet den gang: 1. Formelle krav til planprosessen, 2. Planprosess, 3. Vurderingskriterier, 4. Arealutvikling, 5. Behovsberegning, 6. Planforslaget og 7. Konsekvenser. For planområdene på Svalbard er konsekvensvurderinger integrert i planprosessen. Plandokumentene skal gi en beskrivelse av virkningene av planen og samvirke mellom disse. Konsekvenser skal beskrives i forhold til planer, målsetninger og retningslinjer for miljø, naturressurser og samfunn i berørte områder. Vurdering av konsekvensene skal ses i sammenheng med ønsket samfunnsutvikling og langsiktig arealstrategi. 5

7 Aktuelle temaer i konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin veileder T-1493 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Relevante miljø- og samfunnstemaer kan være: Forurensning Transportbehov, energiforbruk og løsninger Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Landskap Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet til uteområder og gang-/sykkelveinett Kriminalitetsforebygging Beredskaps- og ulykkesrisiko Risiko ved havstigning Barn og unges oppvekstsvilkår Virksomheter som kan få betydning og langvarig virkning på miljø og samfunn i et planområde utløser krav til konsekvensutredning. Planbeskrivelsen tar for seg konsekvensvurderinger, mens konsekvensutredningen knyttet til virksomheter tas i forbindelse med gjennomføring av disse. 8. Utredningstemaer Før arbeidet med utarbeiding av nye plandokumenter starter, må forutsetningene for planen klarlegges. Tilgjengelig informasjon, analyser, rapporter skal samles inn for å synliggjøre rammebetingelsene. I dette inngår også politiske vedtak og føringer, bl.a. Lokalsamfunnsplan Foreløpige temaer som er aktuelle å utrede i arealplanrevisjonen er: 1. Adventfjorden, sikkerhet og fremkommelighet Kunnskapsgrunnlag: Kystverkets karttjeneste, Havne- og farvannsloven. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Det skal legges til rette for sikkerhet og fremkommelighet innenfor planområdet. Samordne tidligere planer og dokumenter vedr. sjøområdene. 2. Utvikling av havneområde, inkl. Hotellneset og campingplassen. Kunnskapsgrunnlag: Strategisk havneplan for Longyearbyen, datert , Strategisk næringsplan for Longyearbyen, datert og øvrige delplaner for havneområdet. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge til rette for utvidelse av havnen på en måte som tar hensyn til natur, miljø og samfunnsutvikling. Fremtidig press på og etterspørsel av havnetjenester og bruk av Longyearbyen til internasjonal sjøtransport. Behov for bygninger på land og installasjoner til sjøs. Vurdere omfang av tiltak i sjøen. Ønsker om industrikai ved Hotellneset. 3. Næringsutvikling Kunnskapsgrunnlag: Strategisk næringsplan for Longyearbyen, datert , masterplan «Svalbard mot 2025», datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere arealer og bestemmelser som må sikres i arealdelen for å imøtekomme næringsstrategien til Longyearbyen. 4. Ny ake-/alpinbakke og skilekområde 6

8 Kunnskapsgrunnlag: Barn og unge trenger bedre forhold for ski- og alpinaktiviteter. Longyearbyen skal være et levende familiesamfunn. Delplan for fysisk idrett og aktivitet , datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Avsette arealer til skilek, ake- og alpinbakke mellom Gruvedalen og spisshusene. Trafikksikkerhet og ev. konflikt med skutertrafikk må tas hensyn til. Vurdere adkomst for biler og ev. parkeringsarealer. 5. Trafikksikkerhetstiltak og forbindelsesårer i byen Kunnskapsgrunnlag: Trafikksikkerhetsplan for Longyearbyen , vedtatt Svalbard reiseliv AS sin uttalelse til utarbeidelse av planprogram. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Det må undersøkes hvilke tiltak som må forankres i arealplanen for gjennomføring. Trygghet for skolebarn, sammenhengende gang- og sykkelveinett og definerte ferdselsårer for skutertrafikk er viktige tema. Det må legges til rette for sykling og sparkkjøring. Se på egnede nye og utbedring av eksisterende forbindelseslinjer til havnen og flyplassen. Det må sikres siktlinjer gjennom byen, og korridorer mellom by og natur. Knytte byen og sjøen sammen. 6. Skuterparkeringer Kunnskapsgrunnlag: Utfordringer knyttet til parkering, lagring og trafikksikkerhet ved bruk av snøskuter. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge bedre til rette for parkering av skutere, hindre blanding med myke trafikanter. Spesielt sommerparkering av skutere. Opprette funksjonelle og tilgjengelige p-plasser i tilknytning til boligene. Mulige arealer som kan tilrettelegge er ved Nybyen, Blåmyra, Haugen og ev. i Adventdalen. Ansvarliggjøring av brukerne for å hindre hensetting av skutere. 7. Containere som lager Kunnskapsgrunnlag: Ønsker en opprydding av containerplasseringer. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere om det skal settes av områder til plassering av containere som brukes til lager. 8. Søppelcontainere Kunnskapsgrunnlag: Rydde opp i gatebilde, unngå kartfestet plassering på delplankart. Kan være behov for flytting etter erfart bruk (pga. lokalklima, snøansamling etc.). Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge inn generelle bestemmelser om plassering av søppelcontainere som gjelder innenfor hele planområdet. Det må likevel sikres en hensiktsmessig, lett tilgjengelig plassering for fremtidig avfallsstasjoner for utvidet sortering og økt gjenvinning. 9. Hundegårder Kunnskapsgrunnlag: Gjeldende arealplan fører til uønskede dispensasjonssøknader og masterplan «Svalbard mot 2025», datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge inn tilstrekkelig areal i planen for etablering av nye og utvidelse av eksisterende hundegårder der dette er ønskelig. Legge inn bestemmelser i arealplanen som er mer fleksible. Må legge føringer for den varierte arealbruken som er mulig innenfor områdene. 10. Hytteområder Kunnskapsgrunnlag: Noen delplanområder ligger feil i dagens arealplan. Det mangler bestemmelser for hytter i KNF-områder. 7

9 Bruk av kunnskapsgrunnlag: Endre delplanavgrensninger i tråd med vedtatte planer. Markere alle hyttepunktene i arealplanen. Lage bestemmelser for hytter utenfor hytteområdene, sjekke godkjenninger av eksisterende hytter. 11. Implementering av restriksjonsplan for Longyearbyen lufthavn Kunnskapsgrunnlag: Revidert restriksjonsplan for Svalbard lufthavn, , utforming og krav til hinderflater fastsatt av internasjonale luftfartsorganisasjoner (International Civil Aviation Organization) og Bestemmelser for Sivil luftfart. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Implementere nødvendige forhold fra restriksjonsplanen i arealplanen, bl.a. byggehøyder innenfor de delene som berøres av lufthavnas hinderflate og andre krav innenfor disse områdene. 12. Implementering av delplaner Kunnskapsgrunnlag: Tilstrebe ett plannivå så langt som mulig. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere og sjekke alle delplaner. Legge eksisterende og gjennomførte delplaner inn i arealplankartet. Øke detaljering i fremtidige byggeområder for å begrense bruk at delplan i kommende planperiode. Enkelte delplaner må trolig videreføres. 13. Klimatilpasning Kunnskapsgrunnlag: Klima- og miljødepartementet sin uttalelse til planprogrammet. St.meld. 33 ( ). Mulige klimaendringer og ev. konsekvenser for bruk av arealer og særlige hensyn som må tas. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere arealers bebyggbarhet i lys at klimaendringene. Utarbeide nye og oppdaterte risikovurderinger for de ulike delene av planområdet. Estimere regnmengder, dypere tining, kysterosjon, flom- og skredfare etc. og legge inn eventuelle spesialområder. 14. Strandsonen Kunnskapsgrunnlag: Masterplan «Svalbard mot 2025», datert Natur- og miljøverdier. Ønskelig med tilgjengelighet til strandsonen / kyststi. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Ivareta strandsonen i arealplanen. Sikre kyststi i strandsonen, vurdere ny trase, legge inn bestemmelser om at det skal være fremkommelighet, sikre omlegging av kyststi i nye delplaner der dette er formålstjenlig. Legge inn bestemmelser som angir hva som er tillatt. 15. Lekeplasser / offentlige møteplasser Kunnskapsgrunnlag: Uttalelser til planprogrammet. Sikre eksisterende og opprette nye lekeplasser. Masterplan «Svalbard mot 2025», datert Delplan for fysisk idrett og aktivitet , datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Lage temakart for alle lekeplasser, både eksisterende og forslag til nye. Vurdere om arealplanen kan definere arealer eller legge inn bestemmelser som er med på å sikre trygge lekeplasser og møteplasser, både i sentrum og i boligområder. Legge til rette for at lekeplasser og offentlige møteplasser blir attraktive områder ved hjelp av fokus på estetikk og ryddighet. 16. Kulturminner Kunnskapsgrunnlag: Noen kulturminneområdet er trolig feil i dagens kart. Sysselmannen skal bistå. Masterplan «Svalbard mot 2025», datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Gå igjennom nyregistreringer og korrigere ev. feil i dagens kart, legge inn korrekte hensynssoner. 17. Veier og annen teknisk infrastruktur 8

10 Kunnskapsgrunnlag: Noen veier er ikke registrert i arealplanen. Teknisk avdeling. Masterplan «Svalbard mot 2025», datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge inn alle veier. Vurdere hvilken teknisk infrastruktur som skal fremgå av arealplankartet. Vurdere behov for bestemmelser om restriksjonssoner for tiltak og virksomheter. 18. Plassering av gruvemuseum / vitensenter Kunnskapsgrunnlag: Store Norske Spitsbergen Kullkompani ønsker å bygge gruvemuseum og vitensenter, med overnattingsmuligheter. Masterplan «Svalbard mot 2025», datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Foreslått lokalisert ved gruve 3. Muliggjøre bruk av eksisterende bygningsmasse til endret bruk i arealplanen. Trolig stille krav om delplan ved ev. utvidelser eller nye bygg. Bestemmelsene må si noe om utforming etc. av hensyn til historisk uttrykk på bygg, samt stille krav om utomhusplan til byggesaken. Sikre etablering av for å ivareta den kulturelle rikdommen. 19. Forskningsaktiviteter (midlertidige forskningsinstallasjoner / instrumenter) Kunnskapsgrunnlag: UNIS har behov for å avklare mulige forskningsområder i arealplanen. Ønsker en enklere saksbehandling uavhengig av delplaner. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Kartlegge hva som er behovet og omfanget av dette. Definere hvilke områder som kan benyttes for ulike tiltak. UNIS må bistå for å redegjøre for behov i kommende periode. 20. Tilrettelegging for friluftsliv Kunnskapsgrunnlag: Mangel på utfartsparkering, tilgjengelige foreningshytter for ikke-motorisert friluftsliv og mangel på hundekjøringstraseer sommerstid. Masterplan «Svalbard mot 2025», datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Tilrettelegge for lovlige parkeringsplasser for utfart / friluftsliv. Registrere hvilke områder som brukes i dag, vurdere nye hensiktsmessige plasser. Vurdere behov og ev. plassering av hytter i gangavstand til sentrum, som kan benyttes av foreninger uten behov for motorisert ferdsel. Legge til rette for separert trafikk for hundekjøring og biler sommerstid. 21. Råstoffutvinning og masseuttak Kunnskapsgrunnlag: Direktoratet for mineralforvaltning sin uttalelse til planprogrammet. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Sette av tilstrekkelig arealer til råstoffutvinning. Kartlegge om masseuttak skal videreføres, og ev. utvide mulighet for dette i arealplanen. 22. Samfunnssikkerhet og beredskap Kunnskapsgrunnlag: ROS analysen til Sysselmannen. Beredskapsplan for Longyearbyen lokalstyre. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Gå igjennom alle fareområder i dagens plan, gjøre ev. nødvendige justeringer. For øvrig samme som pkt. 13 om Klimatilpasning. 23. Sentrumsområdene Kunnskapsgrunnlag: Sentrum bør gis en mer tiltalende utforming på utomhusarealer. Det mangler en helhetlig sentrumsplan som gir føringer for utbygging i det definerte sentrumsområdet. Masterplan «Svalbard mot 2025», datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Avgrense hva som skal være sentrum, eksisterende og fremtidig. Ha bestemmelser som sikrer tiltalende ferdigstillelse av utearealer og helhetlig plan for bebyggelsens utforming, plassering, høyde og tetthet. 9

11 24. Turistbasert næring i Adventdalen Kunnskapsgrunnlag: Turistnæringen ønsker å tilrettelegge for utvidet turistnæringsaktiviteter i Adventdalen, utover rene hundegårder. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere plassering, størrelse og type turisme som kan aksepteres i Adventdalen. Må finne løsninger på utfordringer knyttet til teknisk infrastruktur. 25. Sjøområdet, Sjøskrenten og Hotellneset Kunnskapsgrunnlag: Områdene rundt Longyearbyen tettsted bør ikke utvides ytterligere. Arealene i sjøområdene kan utnyttes bedre til fremtidig byutvikling. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere ny arealbruk på de arealene i sjøområdet som i dag benyttes til lager og industri, og gi mulighet og plass til ny bebyggelse. Det må avsattes arealer til funksjoner som i dag er i sjøområdene, og flytte dette til Hotellneset. Dette gjelder lager og industrivirksomheter som ikke trenger å ligge i sentrumsområdene eller som ikke er forenelig med fremtidig utvikling av sjøområdet. 9. Analyser Det legges til grunn rapporter og utredninger som er utarbeidet i tidligere planarbeid. Arealplanen har ikke som intensjon å legge inn nye, store utbyggingsområder. Den største arealbruksendringen vil bestå i kaiområdet som planlegges utvidet. Dersom det avdekkes behov for analyser som er nødvendig på arealplannivå, vil dette blir gjort som en del av planarbeidet. Analyser og utredninger som kan knyttes til enkelttiltak vil bli ivaretatt gjennom planbestemmelsene, med krav om at dette gjøres til byggesaken. For sentrumsområdene bør arealplanen legge noen føringer for fremtidig stedsutvikling. Elementer fra LPO arkitekter sin rapport fra (Bymiljøtilak i Longyearbyen) bør legges til grunn og vurderes videreført i plandokumentene. Elvesletta bør vurderes som en del av et fremtidig sammenhengende sentrumsområde. En samlet analyse og styringsdokument for byutvikling bør vurderes lagt til grunn for fremtidig utbygging/fortetting i sentrum. Det kan være aktuelt å legge inn bestemmelse om krav til delplan. Analysefasen skal inkludere medvirkning fra aktuelle fagmiljøer i samfunnet. Konklusjonene i analyser og utredninger skal legge grunnlag for utforming av plandokumentene. 10

12 10. Planprosess og fremdrift Hovedfaser Tidsrom Kommentar Utarbeidelse av planprogram Februar 2015 Politisk behandling av planprogram m/høring Februar/mars 2015 Planprogram legges ut på høring samtidig som det varsles planoppstart. Fastsettelse av planprogram April 2015 Planprogrammet bearbeides på bakgrunn av innkomne uttalelser, og endelig planprogram kunngjøres av planansvarlig. Utarbeidelse av planforslag Vår 2015 Arbeidsgruppa jobber med plandokumenter, innhenter informasjon fra ressursgrupper og relevant analysemateriale. Politisk behandling av planutkast November 2015 Offentlig ettersyn Desember 2015 / Januar 2016 Utkast til plan legges ut til offentlig ettersyn og sendes til uttalelse hos berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesser i planarbeidet. Frist for uttalelser skal være minimum 30 dager. Planvedtak August 2016 Longyearbyen lokalstyre kan treffe vedtak om å godkjenne planen når det ikke foreligger innsigelse, eller hvis ev. innsigelser er tatt hensyn til i planen. Dersom det foreligger uavklart innsigelse må Lokalstyret sende planen til Sysselmannen for videre ekspedering til Kommunal- og miljødepartementet. Sysselmannen oppsummerer saken og kommer med en anbefaling til løsning i oversendelsesbrevet til departementet. 11 Sysselmannen kan mekle i saken før den

13 Hovedfaser Tidsrom Kommentar sendes departementet, men mekling er ikke lovpålagt. Ved uløst innsigelse er det Kommunal- og miljødepartementet som fatter endelig planvedtak. Kunngjøring av planvedtak September 2016 Den planansvarlige kunngjør godkjent plan. 11. Organisering av planarbeidet Ansvaret for utarbeidelse av arealplanen ligger hos Longyearbyen lokalstyre. Prosjekteier er administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre, ved sektorsjef for teknisk Marianne Stokkereit Aasen. Arealplanlegger Linn Tautra Grønseth er prosjektleder. Administrasjonsutvalget skal fungere som styringsgruppe. Arbeidsgruppe skal bestå av representanter fra administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre (LL) og representant fra Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK). I tillegg trekkes ressurstyper inn i løpet av planarbeidet når arbeidet med problemstillinger / temaer i planen gjør det hensiktsmessig. Ressurstype 1 (bistand til utforming av plandokumenter): Klima- og miljødepartementet, Justisdepartementet, Sysselmannen på Svalbard, kartteknisk bistand. Ressurstype 2 (innspill til ulike fag- og interesseområder): Sysselmannen på Svalbard, Klima og miljødepartementet, Svalbard næringsforening og UNIS. 12. Medvirkning og informasjon Det skal avholdes folkemøter under høring av planprogrammet og offentlig ettersyn av planforslag. Planprogram og planforslag legges ut på Longyearbyen lokalstyre sin hjemmeside, samt annonseres i Svalbardposten. For øvrig skal svalbardmiljøloven sine krav om å tilskrive berørte organer og organisasjoner følges. 12