Praksishåndbok. Universitetet i Sørøst-Norge Campus Drammen, Notodden, Porsgrunn og Vestfold. Praksis på nett:

Transkript

1 Praksishåndbk Ft: Tine Pppe MGLU g trinn Universitetet i Sørøst-Nrge Campus Drammen, Ntdden, Prsgrunn g Vestfld Praksis på nett: 1

2 Innledning... 3 Omfang g rganisering av praksisstudiet... 4 Lærerutdanningsskler... 5 Variert praksispplæring... 5 Praksisgrupper... 5 Arbeidstid g studentundervisning i praksis... 5 Samarbeidsarenaer... 6 Praksis i utlandet... 6 Innhld g prgresjn i praksisstudiet... 6 Praksisstudium syklus Praksisstudium syklus Hvedtema fr praksisstudiet de ulike studieårene:... 7 Besøksdag på lærerutdanningssklen i frkant av praksis... 8 Prfesjnstrappa - fagvergripende temaer... 9 Innhld i «prfesjnstrappa»... 9 Frsknings- g utviklingsarbeid Prfesjnsfaglig digital kmpetanse Internasjnalisering: Vurdering av studenten i praksis Studenter sm står i fare fr å få praksis vurdert til ikke-bestått Ved ikke-bestått praksis Skikkethetsvurdering Samarbeid m praksispplæringen - hvedtrekk ved ansvarsfrdelingen Praksisfeltets ansvar g ppgaver Rektrs ansvar, ppgaver g samarbeid med universitetet Teamkrdinatr/teamleder Praksislærers ansvar g ppgaver Universitetets ansvar g ppgaver Prgramleders ansvar g ppgaver Faglærers ansvar g ppgaver Praksisrådgivers ansvar g ppgaver Andre bestemmelser Plitiattest Taushetsplikt Egenerklæring m tuberkulintest Vikariat under praksisperiden Praksis på eget arbeidssted Regler fr fravær/permisjn i praksisperiden Sentrale styringsdkumenter fr praksispplæringen Læringsutbyttebeskrivelser fr praksis

3 Innledning Høsten 2017 innføres det ny femårig mastergradsutdanning fr lærere ved grunnsklelærerutdanningen (MGLU) g trinn i Nrge. De nye masterutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Nrge (USN) innebærer nye frskrifter m rammeplaner g nasjnale retningslinjer med tilhørende dkumenter. Det stilles nye krav til rganiseringen g innhldet i praksisstudiet. Denne praksishåndbken beskriver de rutiner g retningslinjer sm vil gjelde fr praksisstudiets 1. studieår ved grunnsklelærerutdanning trinn g trinn. Infrmasjnen retter seg til studenter g faglærere på campus, skleledere g praksislærere. Praksishåndbken bygger på de retningslinjer sm er beskrevet i Frskrift m rammeplan fr grunnsklelærerutdanningen fr trinn g trinn (fastsatt 7. juni 2016) g Nasjnale retningslinjer fr grunnsklelærerutdanningen (1. september 2016) samt USNs studie- g emneplaner. Grunnsklelærerutdanningen er en prfesjnsutdanning sm skal sikre studentene slid fagkunnskap g samtidig utvikle studentenes identitet sm lærere. En prfesjnsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til faglig kmpetanse gså stilles spesifikke krav til praktiske ferdigheter. Lærerutdanningen fregår derfr på t ulike læringsarenaer: på Universitetet g i lærerutdanningssklene/praksissklene. Grunnsklelærerutdanningene ved USN har sm målsetting å rganisere studiene slik at studentene pplever teri g praksis sm t likeverdige g integrerte læringsarenaer. Universitetet i Sørøst-Nrge mfatter en regin der Buskerud, Telemark g Vestfld inngår g har grunnsklelærerutdanning frdelt på fire campus. USN har inngått frpliktende samarbeidsavtaler med lærerutdanningsskler. Praksislærer er lærerutdanner. Gjennm sin yrkeserfaring har praksislæreren kunnskaper sm kan deles med studentene g sm studentene trenger å tilegne seg gjennm praktiske øvelser g veiledning. Det skal være en nær kbling mellm innhld g arbeidsmåter i fagene på Universitetet g i praksisstudiet. Lærerutdanningssklen skal være en arena fr utprøving g læring gjennm øvingssituasjner med veiledning, g praksiserfaringen skal integreres i Universitetets læringsaktiviteter jf. emneplanen fr praksis med tilhørende læringsutbytter. Alle studiefag i utdanningen er prfesjnsrettet. All praksis må være bestått, før studenten får vitnemål. Infrmasjn, retningslinjer g aktuelle skjemaer knyttet til praksispplæringen vil fra høsten 2017 være tilgjengelig på usn.n Praksisdkumentene kan gså sendes på e-pst til skleledelse g praksislærere ved lærerutdanningssklene. 3

4 Omfang g rganisering av praksisstudiet Studentenes praksisstudium består av til sammen 115 hele dager ver de fire første studieårene. Fem av disse dagene er bservasjnspraksis. De resterende 110 dagene er veiledet g vurdert praksis, der fem av praksisdagene vektlegger vergang barnehage skle fr MGLU 1-7 g vergang grunnskle videregående skle fr MGLU Overgang mellm barneskle ungdmsskle inngår sm tema i begge studieprgrammene. Studenter på MGLU 1-7 sm velger fag/sklerelevant fag sm fag 4 i femte semester, kan få ytterligere 10 dager veiledet praksis det semesteret. Det samme gjelder fr studenter på MGLU sm velger et fag 3 i femte semester. Praksispplæringen ved USN frdeles på følgende måte: 1. studieår har 10 dager praksis på høst g 20 dager praksis på vår. 2. studieår har 15 dager praksis på høst g 20 dager praksis på vår. 3. studieår har 20 praksis på vår. 4. studieår har 15 dager praksis på høst g 15 dager praksis på vår. Det er 95 dager praksis i løpet av de 3 første studieårene g 20 dager praksis i løpet av de t siste studieårene. I tillegg til selve praksisdagene gjennmføres det praksisfrberedende møter på Universitetet. All praksis med tilhørende møter (Prfesjnstrapp, prfesjnsdager, prfesjnsseminar) er bligatrisk. Praksisdagene kan rganiseres ulikt fra år til år. Det kan benyttes punktpraksis, halve dager, hele dager g sammenhengende uker gjennm studieløpet. Praksiskalender settes pp fr hvert studieår i samarbeid med praksisfeltet, g den skal vise tidspunkt fr gjennmføring av praksis fr alle kull. Høstsemester Vårsemester MGLU MGLU studieår 10 dager 20 dager Mellmtrinn Ungdmstrinn 2. studieår 15 dager 20 dager 5 dager er relatert til vergang barnehage-skle fr MGLU 1-7 g 5 dager relatert til vergang u-trinnvgs fr MGLU 5-10 Småskletrinn Begynnerpplæring Ungdmstrinn 3. studieår* 20 dager Små-, eller mellmtrinn 4. studieår* 15 dager 15 dager Små-, eller mellmtrinn Mellmtrinn Ungdmstrinn (*med frbehld m endringer i antall g rganisering av praksisdager 3. g 4. studieår) 4

5 Praksis i høstsemesteret g vårsemesteret regnes sm én praksisperide g gjennmføres på samme skle, på de samme trinn g frtrinnsvis med samme praksislærer(e) høst g vår. Lærerutdanningsskler Studenter sm følger undervisningen ved campus Drammen, Ntdden, Prsgrunn eller Vestfld, vil få praksis ved lærerutdanningssklene USN har inngått samarbeid med. Hele lærerutdanningssklen er praksisarena. Det innebærer blant annet at studentene inngår i arbeids- g læringsfellesskapet ved lærerutdanningssklen g kan delta i «alle» klasser der det er hensiktsmessig. I samarbeid med praksisfeltet skal studentene gså kunne innhente empiri til ppgaver g FU-arbeid i studiet. Variert praksispplæring Praksispplæringen skal være variert, ne sm innebærer at studentene skal ha praksis på de ulike trinnene utdanningen kvalifiserer fr g på ulike skler i løpet av studietiden. Praksisgrupper I frkant av høstpraksisen deles studentene inn i praksisgrupper på inntil fire studenter. Praksisgruppene vil endres i løpet av studietiden g blir først g fremst satt sammen på grunnlag av studentens fagvalg. Det er praksisadministrasjnen sm har hvedansvaret fr rganiseringen g plasseringen av studentene i praksis Arbeidstid g studentundervisning i praksis Nrmal arbeidsdag fr studentene i praksis er fra kl , g skal delta på møter utver dette når det er aktuelt. Studentene skal i praksis følge en lærers arbeidstid sm er 43,5 timer per uke, bundet g ubundet tid. Studentene følger arbeidstidsreglene sm gjelder fr den sklen de har praksis på. Studentene skal delta i minimum 15 klkketimer undervisning pr uke. Hver enkelt student skal i tillegg ha hvedansvar fr minimum 4 klkketimer undervisning (gjennmsnittlig) per uke. Studentgruppen skal mtta regelmessig veiledning under praksispplæringen. Studentene har rett til individuelle veiledningssamtaler midtveis g til slutt i periden. Den øvrige veiledningen gjennmføres sm løpende før- g etterveiledning, gruppevis eller individuelt. Studentene skal bservere når praksislærer g medstudenter underviser. I tillegg kan de trekkes inn sm medlærere når andre studenter/lærere har undervisningsansvar, f.eks. ved gruppearbeid eller i elevveiledning. Dersm det ikke er mulig å gi studentene nk undervisningserfaring i sine studiefag, kan studentene gså delta i andre fag når de har praksispplæring på barnetrinnet. På ungdmstrinnet skal studentene undervise i sine studiefag, kun unntaksvis undervise i andre fag. 5

6 Samarbeidsarenaer I løpet av studieåret gjennmføres det samarbeidsmøter fr studenter, praksislærere, eventuelt rektrer g Universitetets faglærere. Samarbeidsmøtene gjennmføres sm ledd i frberedelsene til praksis g eventuelt i ppsummeringer av praksisstudiet hvert semester. Faglærerne ved hvert enkelt emne får tildelt studentgrupper sm de har et særskilt ansvar fr å følge pp i praksis. Se fr øvrig kap.4 m faglærers ansvar g ppgaver. Fagdag fr praksislærere gjennmføres vanligvis i løpet av vårsemesteret mens studentene er i praksis. Studentene vertar klassen til sin praksislærer slik at praksislærer kan delta på fagdagen. De ulike campus arrangerer egne fagdager g gjør avtaler m tema g rganisering i samarbeid med representanter fra praksisfeltet. Representanter fra praksisfeltet inviteres fr øvrig til aktuelle møter g fagdager på Universitetet der de t læringsarenaene kan ha sammenfallende interesser g felles mål. Fr eksempel frskningsdager, bildebkknferanser. Praksis i utlandet I 3. studier kan det åpnes fr at deler av praksis kan gjennmføres på internasjnale skler USN samarbeider med. Studenter må sende begrunnet søknad til praksisadministrasjnen. Fr å få innvilget praksis i utlandet må studentene ha fulgt nrmal studieprgresjn, snittkarakter på minimum C g tidligere praksisperider må være bestått. Det vil fretas en individuell vurdering. Spørsmål m praksis i utlandet rettes til praksisrådgiver. Innhld g prgresjn i praksisstudiet I de nye nasjnale retningslinjene fr grunnsklelærerutdanningen er det beskrevet frventet læringsutbytte i praksisstudiet etter 3. studieår (syklus 1) g etter 5. studieår (syklus 2) Praksisstudium syklus 1 Hvedtema fr praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrllen, lærerarbeidet, elevmangfldet, sklen sm rganisasjn g lærerens tilrettelegging fr læring av fag. Hvedtemaene er felles fr MGLU 1-7 g MGLU Dette mhandler: Utvikling av egen læreridentitet g relasjnskmpetanse Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserm Klasseledelse Planlegging, gjennmføring g vurdering av undervisning Tilpasset pplæring g læringsfremmende vurdering Sklen sm rganisasjn g samarbeid med andre institusjner (Nasjnale retningslinjer fr grunnsklelærerutdanningen kap. 6) Studentene starter med deltagende bservasjn i første semester, deretter skal de gradvis få mer ansvar fr planlegging, gjennmføring g evaluering av undervisningen i samarbeid med medstudenter under veiledning av praksislærere g faglærere. Praksis i syklus 1 skal vise studentenes utvikling i ferdigheter g ssialisering til lærerprfesjnen samt undervisningskunnskap i undervisningsfagene. 6

7 Det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser knyttet til mrådene kunnskap, ferdigheter g generell kmpetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene styrer veiledningen av studenten g danner utgangspunkt fr praksislærers g faglærers vurdering. Praksisstudium syklus 2 I syklus 2, sm utgjør praksis de t siste studieåra, skal studenten få en mer inngående kunnskap m læreprsesser, barn g unges utvikling g frskning- g utviklingsarbeid i sklen. Dette mhandler: Læringsledelse g dypere frståelse av elevmangfld Frsknings- g utviklingsarbeid relatert til sklen Utvikling av endringskmpetanse Refleksjn ver egen lærerrlle g utvikling er sentrale tema i alle praksisperider g det frventes at studenten viser prgresjn gså innenfr disse mrådene. Læringsutbyttebeskrivelsene danner blant annet utgangspunkt fr praksislærers g faglærers veiledning g vurdering av studentens praksisstudium. Hvedtema fr praksisstudiet de ulike studieårene: Første studieår skal læringsledelse være i fkus. I praksispplæringen planlegger studentene undervisning sammen med praksislærer, g de gjennmfører g vurderer undervisningen sammen. Andre studieår vektlegges kntaktlærerrllen, eleven g elevmangfldet. Det kreves at studentene tar mer selvstendig ansvar fr planlegging g gjennmføring. Dette året skal studenten gså få kunnskap m vergang mellm barnehage g skle. Tredje studieår står sklen sm rganisasjn sentralt i praksispplæringen. Fjerde studieår har praksispplæringen vekt på læreprsesser, barn g unges utvikling, g frskning g utviklingsarbeid i sklen. Studenten skal tilegne seg g vise endringskmpetanse i frbindelse med eget lærerarbeid g delta i sklens frsknings- g utviklingsarbeid. Hver praksisperide vurderes med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. En student sm får ikke bestått i en praksisperide, får ett nytt frsøk til å bestå praksisperiden, men kan ikke gå videre til neste årstrinn før den aktuelle periden er bestått. Læringsutbytte g prgresjn i praksis beskrives nærmere i studieplanen, emneplan fr praksis g i de øvrige fagenes emneplaner. Studieplaner, emneplaner g vurderingsskjemaer fr praksis finner du på usn.n 7

8 Besøksdag på lærerutdanningssklen i frkant av praksis Det settes av ½ dag i frkant av høstpraksis hvr førsteårsstudentene er på sklebesøk ved den sklen de gjennmfører praksisstudiet. Hensikten er at studentene skal få infrmasjn m sklen de skal ha praksis på, bli kjent med rutiner g satsingsmråder g bli kjent med praksislærere i gd tid før praksisstudiet starter første semester. Det har gså til hensikt å frberede studentene på praksisperiden g ppgaver knyttet til denne. Praksisrådgiver rganiserer besøksdagen. Eks på innhld i sklebesøket: Rektr infrmerer m sklen, antall elever, ansatte, rganisering, rutiner, satsingsmråder mm Hvrdan kmmer elevene til sklen, går, sykler, tar buss/drsje? Trafikkpplæringsplan? Freldresamarbeid Læringsverktøy Taushetserklæring Omvisning på sklen, klasserm, møterm, persnalrm HMS Møte med praksislærere Møte med elevene på trinnet der studentene skal være i praksis Årsplaner, halvårsplaner, perideplaner Lærebøker sm er aktuelle fr studentene Opphldsrm/arbeidsrm fr studentene i praksisperiden, samt adgang til pc Bruk av ssiale medier 8

9 Prfesjnstrappa - fagvergripende temaer Hvedtemaene g læringsutbyttene fr praksis i syklus 1 g syklus 2 gjenspeiles i følgende mdell kalt prfesjnstrappa. Det er en mdell sm skal bidra til synliggjøring g kvalitetssikring av grunnsklelærerutdanningene 1-7 g 5-10 sm prfesjnsutdanninger fr dagens g mrgendagens skle. Helhet g sammenheng, tverrfaglighet g samarbeid er viktige elementer i utdanningen. Innhld i «prfesjnstrappa» Praksisstudiet er en viktig premissgiver fr innhld, prgresjn g prfesjnsretting i utdanningen. Det skal være sammenheng mellm praksisstudier, undervisning g læringsaktiviteter på campus g temaene i prfesjnstrappa. Prfesjnstrappa skal sikre at alle studenter tilegner seg kmpetanse i de fagvergripende g tverrfaglige temaene uavhengig av fagvalg g campus. Læring g danning i grunnsklelærerutdanningen er knyttet til både teri g praksis. Praksisfeltet generelt g praksissklen spesielt er en læringsarena sm er likestilt med undervisningen på Universitetet. Praksisstudiene skal bidra til at studenten skaffer seg innsikt i alle sider ved yrket g utvikler frståelse fr hva lærerrllen mfatter. Studenten skal i praksisperidene ha hele praksissklen sm læringsarena g inngå i arbeids- g læringsfellesskap sm bidrar til prfesjnsdanning g kmpetansebygging gjennm felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse g refleksjn. I samarbeid med praksisfeltet skal studenten gså kunne innhente empiri til ppgaver g FU-arbeid i studiet. 9

10 Etikk g prfesjnelt ansvar er grunnleggende i lærernes arbeid g baseres på relasjner til mange aktører. I løpet av syklus I skal studenten tilegne seg en reflektert etisk bevissthet m prfesjnens samfunnsppdrag g kunnskaper til å handle etisk frsvarlig i møte med elever, fresatte g kllegaer. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap m barn g unge i en vanskelig livssituasjn g gjenkjenne tegn på msrgssvikt g seksuelle vergrep. I løpet av syklus II skal studenten i tillegg tilegne seg kmpetanse sm setter ham/henne i stand til å vurdere etiske prblemstillinger når egen praksis inngår i frskningsarbeid, g når generelle frskningsresultater implementeres i skle g klasse. Fagvergripende mråder fr prgrammet (F.O. prgram): De fagvergripende temaene binder de ulike fagene sammen innenfr hvert enkelt studieår uansett hvilke fagvalg den enkelte studenten har gjrt. Alle studentene skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter g generell kmpetanse innenfr de verrdnede tverrfaglige temaene. Studentene vil i løpet av første studieår ha tilegnet seg kunnskap g erfaring med estetiske læringsprsesser, i løpet av andre studieår frhld knyttet til psykssialt læringsmiljø g i løpet av 3. studieår kunnskap g erfaring med bærekraftig utvikling sett i et prfesjnsperspektiv. Det fagvergripende mrådet i fjerde studieår er flerkulturelt g glbalt perspektiv g fkus på samisk kultur. I det femte studieåret dreier mye av læringsarbeidet seg m prblemstillingene i masterppgaven, sm gså skal ha elementer sm er fagvergripende fr å fange helheten g kmpleksiteten i sklen. Frsknings- g utviklingsarbeid FOU: Studenten skal i løpet av de tre første årene (syklus I) tilegne seg kunnskaper, ferdigheter g kmpetanse innen ulike g relevante frskningsmetder fr utøvelse g frskning på egen g andres lærerpraksis. Tredje studieår skal studentene levere en prfesjnsrettet FOU-ppgave knyttet et av undervisningsfagene g PEL. Syklus I danner grunnlaget fr masterarbeidet i syklus II. Masterarbeidet skal være rettet mt frskning g utviklingsarbeid relatert til masterfaget g til de andre elementer i prfesjnstrappa. Masterppgaven skal være prfesjnsrettet. Studentenes frsknings- g utviklingskmpetanse utvikles gså gjennm aktiviteter i fagene g aktiviteter knyttet til praksis. Prfesjnsfaglig digital kmpetanse (PfDK): Læring i teknlgirike mgivelser skal ivaretas i alle fag i utdanningen. Den enkelte emneplan beskriver dette ytterligere. I utdanningen skal studentene gså pparbeide seg en fagvergripende prfesjnsfaglig digital kmpetanse. Denne kmpetansen består både av kunnskaper m teknlgien, av digitale verktøys betydning fr læring, g av ssiale mediers rlle i barn g unges læring g interaksjn med andre. Ssiale mediers rlle fr interaksjn med andre g egen identitetsutvikling står sentralt i første syklus, sammen med bruk g læring gjennm digitale verktøy. Fjerde studieår rettes ppmerksmheten mt de etiske sidene ved bruk av ssiale medier i læring g samhandling. Internasjnalisering: I løpet av de første tre årene (syklus 1) skal det legges til rette fr at studentene frstår seg selv g sin kmmende rlle sm lærer i et internasjnalt perspektiv. Dette skjer delvis gjennm innhld g litteratur i de ulike fagene, hvr det blir vektlagt et internasjnalt perspektiv på språk g uttrykk, læring g kultur, g dels gjennm tilbud m utveksling i femte semester. Utvekslingen gjelder både fr USN-studenter, sm kan søke seg ut i verden, g utenlandske studenter, sm kan søke seg inn i lærerutdanningens emner. Fr å muliggjøre dette skal undervisning i femte semester fregå på engelsk hvis det er utvekslingsstudenter i gruppa. 10

11 Vurdering av studenten i praksis Det er et grunnvilkår ved praksisstudiet at studenten får veiledning g vurdering. Dette skal gjøres i samarbeid med Universitetet, men siden det er praksislærerne g praksissklen sm har den daglige ppfølgingen g bservasjnen av studenten, er det praksislærer sm utfrmer den skriftlige vurderingen ( eget vurderingsskjema basert på læringsutbyttebeskrivelsene). Dersm det ppstår tvil m praksis kan gdkjennes, skal Universitetet kntaktes så tidlig sm mulig i praksisperiden. Alle praksisukene høst g vår vurderes samlet. Praksisvurderingen skal gjennmgås med studenten g undertegnes av praksislærer, rektr g student før den sendes til praksisadministrasjnen ved det aktuelle campus. Studentens faglærer, den sm har ansvar fr praksisppfølgingen gjeldene studieår, skal lese vurderingen før sensur registreres. Dette gjøres sm ledd i samarbeidet mellm høgskle g lærerutdanningsskle fr å ivareta den enkeltes students prgresjn i sin prfesjnsutøvelse. Studentens praksiserfaring skal integreres i Universitetets læringsaktiviteter. Merk! Rutiner fr innsendelse av vurderingsskjemaer g sensurregistrering finner du sm vedlegg til denne praksishåndbka. Frmålet med vurdering i praksis er å støtte pp m læring g utvikling hs den enkelte student. Vurderingen skal gi studentene et klart bilde av hvrdan de ligger an i frhld til læringsutbyttet fr praksisstudiet i syklus 1 g syklus 2 g samtidig gi framvermeldinger m utviklingsmuligheter den enkelte student har. Studenter sm står i fare fr å få praksis vurdert til ikke-bestått Dersm praksislærer er i tvil m studenten skal få bestått praksis, må studenten g Universitetet infrmeres m dette så tidlig sm mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til et møte med en representant fr praksissklen (nrmalt praksislærer) g en representant fr Universitetet. (frtrinnsvis prgramkrdinatr eller praksisrådgiver). Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell ppfølging fra praksislærer g veiledningen skal spesielt rettes mt mråder studenten må frbedre. Årsaker til at studenter ikke består praksis, kan være manglende kunnskaper, ferdigheter g/eller manglende generell kmpetanse sett i frhld til læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn. Viser fr øvrig til Frskrift m pptak, studier g eksamen ved Universitetet i Sørøst-Nrge. Det er utarbeidet et eget skjema sm benyttes i tvilstilfeller dersm det er bekymring m en students muligheter fr å bestå praksis. Det skriftlige varselet må innehlde en tydelig beskrivelse av hvilke frhld ved studentens kunnskaper, ferdigheter g/eller generelle kmpetanse sm må frbedres dersm studenten skal sluttvurderes til bestått i den gjeldene praksisperiden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, faglærer eller prgramkrdinatr g student. Det er viktig at praksislærers eventuelle tvil m en student kan bestå praksisperiden kmmuniseres tydelig til rektr g høgskle (praksisrådgiver) så tidlig sm mulig i studentens utdanningsløp. 11

12 Ved ikke-bestått praksis En student sm får ikke bestått i en praksisperide, får ett nytt frsøk til å bestå praksisperiden, men kan ikke gå videre til neste årstrinn før den aktuelle periden er bestått. Dersm studenten fr andre gang ikke består samme praksisperide, mister studenten studieretten. Jf. Frskrift m pptak, studier g eksamen ved HSH kap.7 Ved gjennmføring av 2. frsøk i samme praksisemne skal studenten gjennmføre praksis på en ny skle med ny praksislærer g ny faglærer med ansvar fr praksisppfølgingen. Det presiseres gså at studentens praksisvurdering i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- g høysklelven 3-9 Eksamen g sensur, første ledd; (1) Universiteter g høyskler skal sørge fr at kandidatenes kunnskaper g ferdigheter blir prøvet g vurdert på en upartisk g faglig betryggende måte. (utdrag) Skikkethetsvurdering Alle studenter i lærerutdanningsløp skal skikkethetsvurderes, jf. Frskrift m skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 2. Definisjn g frmålet med skikkethetsvurdering «Skikkethetsvurdering skal avdekke m studenten har de nødvendige frutsetninger fr å kunne utøve yrket. En student sm utgjør en mulig fare fr liv, fysisk g psykisk helse, rettigheter g sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil kmme i kntakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket fr yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal fregå gjennm hele studiet g skal inngå i en helhets-vurdering av studentens frutsetninger fr å kunne fungere i yrket». Hvis det er begrunnet tvil m en student er skikket, skal det fretas en særskilt skikkethetsvurdering. Frvaltningslvens regler m saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. Universitetet skal tilby praksislærere g studenter infrmasjn g pplæring i hva en skikkethetsvurdering innebærer. Institusjnsansvarlig fr skikkethet ved høysklen skal kntaktes dersm det ppstår tvil m studentens skikkethet. Institusjnsansvarlig fr alle lærerutdanningene ved USN er Anne Marie Håseth. 12

13 Samarbeid m praksispplæringen - hvedtrekk ved ansvarsfrdelingen Praksisfeltets ansvar g ppgaver Lærerutdanningssklene skal rganisere praksisstudiet i tråd med USNs studieplaner Skleeier skal Delta i aktuelle samarbeidsfra. Eksempel på dette er deltakelse i prfesjnsutvalg ved fakultet fr humanira, idretts- g utdanningsvitenskap Legge til rette fr samarbeid m frsknings- g utviklingsarbeid Sikre at lærerutdanningssklene til enhver tid har lærere med tilstrekkelig veilederkmpetanse g tilrettelegge fr at flere lærere gjennmfører videreutdanning i veiledningspedaggikk (15-30 studiepeng) Sikre at aktuelle representanter fra lærerutdanningssklene (skleledelse g praksislærere) kan delta på samarbeidsarenaene Bidra til at lærerutdanningssklene får gde betingelser fr kmpetanseheving g utviklingsarbeid Sørge fr relevant infrastruktur, fr eksempel digitale hjelpemidler Sende samlet refusjnskrav til Universitetet fr utgifter i tilknytning til praksisstudiene i kmmunen t ganger pr. studieår, med frist nvember g mai Ha erstatningsansvar verfr studentene i praksis, jf. skriv fra KUF , deres ref. 98/2873 Rektrs ansvar, ppgaver g samarbeid med universitetet Rektr har det verrdnede ansvaret fr praksisstudiene ved lærerutdanningssklen g skal sørge fr at det legges gde rammer fr praksisstudiet. Oppgaver kan delegeres, men ikke det verrdnede ansvaret. Rektr skal Være kntaktpersn fr Universitetet Delta i aktuelle samarbeidsfra mellm lærerutdanning g skle Ta ansvar fr vikarberedskap fr praksislærere ved sykdm eller annet fravær Sørge fr at studentene får undervisningspraksis i sine fag, g at de sikres det avtalte antall undervisningstimer g veiledningstimer, samt tid til møter g andre praksisrelaterte aktiviteter I samarbeid med Universitetet legge til rette fr at studenter sm har hatt gyldig fravær, kan gis mulighet til å ta igjen nødvendig antall dager i praksis Sørge fr at studentene får møte hele sklens virksmhet g har hele sklen sm praksisarena/læringsarena Sørge fr at studentene får egnet arbeidsplass g blir inkludert i det ssiale felleskapet Sørge fr at studentene i løpet av praksisstudiet får kunnskap m sklen sm rganisasjn Ha det verrdnede ansvaret fr skikkethetsvurderingen på sklen g kntakte Universitetet der det ppstår tvil m en students skikkethet i læreryrket I samarbeid med Universitetet legge til rette fr frskning g utviklingsarbeid fr Universitetet g fr studentene sm er i praksis i kmmunen, gså med tanke på masterutdanning Teamkrdinatr/teamleder Et lærerteam kan dele ansvaret fr en praksisgruppe. Teamkrdinatr/teamleder utpekes ved 13

14 praksissklen fr ett år av gangen. Teamkrdinatr/teamleder er ansvarlig fr at en representant fra teamet stiller på samarbeidsmøtene med Universitetet g fr at relevant infrmasjn frmidles internt ved praksissklen. Praksislærers ansvar g ppgaver Praksislærer skal Kjenne til aktuell studieplan, emneplan fr praksis g andre relevante emneplaner, der praksisstudiet inngår Frberede studentenes praksisstudium på praksissklen g delta på samarbeidsmøter med Universitetet Ivareta praksis fr studentene, inkludert undervisningstimer, vurderingsarbeid g veiledning Ivareta prgresjn i praksisstudiet ved å lese tidligere vurdering(er) (gjelder ikke der studenten skal gjennmfører 2. gangs frsøk i samme praksisemne) Kntakte praksisrådgiver sm ved behv invlverer prgramkrdinatr ved Universitetet dersm det ppstår prblemer i praksisperiden I samarbeid med aktuell faglærer, praksisrådgiver eller prgramkrdinatr ved Universitetet, infrmere studenten så snart sm mulig, dersm det er tvil m studenten vil bestå praksisperiden. Vurdering til bestått/ikke bestått praksis gjøres i samarbeid med rektr g Universitetet. Vurderingsskjema sendes innen tre uker etter studentens siste praksisdag Vurdere studentenes skikkethet, g i samarbeid med rektr, ta kntakt med prgramkrdinatr g institusjnsansvarlig fr skikkethet ved Universitetet dersm det er tvil m en student er skikket, jf. Frskrift m skikkethetsvurdering i høyere utdanning Delta i aktuelle samarbeidsfra mellm lærerutdanning g skle Hlde seg infrmert m aktuelt regelverk fr praksisstudiene Universitetets ansvar g ppgaver Universitetet (ved visedekan g prgramledelse) skal Sørge fr at praksisstudiet innarbeides i Universitetets kvalitetssystem Sørge fr at alle undervisningsfag skal være prfesjnsrettede lærerutdanningsfag g mfatte didaktikk g arbeid med grunnleggende ferdigheter i faget Sørge fr at alle undervisningsfag g sklerelevante fag g emner skal være frskningsbaserte, erfaringsbaserte g frankret i et frskningsaktivt fagmiljø Sørge fr at alle fag i utdanningen sammen med praksisstudiet skal bidra til at studenten utvikler sin identitet sm lærer Sikre at praksisstudiet rganiseres slik at studenten pplever helhet g sammenheng i studiet g bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjn g lærerutdanningsskle Bidra til at lærerutdanningssklene når sine mål m flere lærere med veiledningskmpetanse ved å tilby videreutdanning i veiledningspedaggikk Sørge fr at faglærere følger pp studenter ved lærerutdanningssklen under praksisstudiet. I frkant av studieåret lages det en frpliktende avtale med beskrivelse av frm g innhld i praksisppfølgingen, Sørge fr at de prfesjnsfaglige mrådene blir fulgt pp i alle fag g i praksisstudiene, jf. «Prfesjnstrappa» g studieplanene fr GLU trinn g Sørge fr at det gjennmføres systematiske evalueringer av frberedelser, gjennmføring g etterarbeid av praksisstudiet fr å sikre videreutvikling g samarbeid m praksisstudiet 14

15 Ha ansvar fr utarbeidelse av rutiner fr tilbakeføring av kunnskap/frskning til lærerutdanningssklene, rutiner/rammer fr gjensidig kmpetanseutvikling. Eksempler på dette er samarbeid m planlegging g gjennmføring av felles fagdager, bruk av praksislærere i Universitetets utdanning, hspitering av Universitetets faglærere g frskere ved lærerutdanningssklen Prgramleders ansvar g ppgaver Prgramkrdinatr skal Ha et faglig ansvar fr integrering av praksispplæringen g ivaretakelse av emneplaner fr praksis på syklus 1 g 2 Ha ansvar fr årlig infrmasjn m skikkethetsvurdering Sørge fr praksisvurdering g praksisppfølging gså når en student står i fare fr å stryke i praksis Være rektrs kntaktpersn mht. prfesjnsfaglige spørsmål knyttet til praksisppfølging Faglærers ansvar g ppgaver Faglærere skal Etablere samarbeid med aktuelle praksislærere sm ønsker å bidra i undervisningen på USN g i frberedelsene til praksisukene Delta på aktuelle møter knyttet til praksispplæringen Være kntaktpersn fr studenter g praksislærer under praksispplæringen Ansvar fr veiledning g ppfølging av studenten(e) Lese praksisvurderingen til studentene han/hun har hatt praksisppfølging med, dkumentere at praksisvurderingen er lest før sensur registreres. Praksisrådgivers ansvar g ppgaver Praksisrådgiver skal Legge til rette fr å følge pp studentene i praksisstudiene i grunnsklelærerutdanningen g trinn Aktivt bidra til høy kvalitet i grunnsklelærerutdanningen gjennm tett samarbeid med lærerutdanningssklene tilknyttet studiestedene Sørge fr kvalitetssikring av praksisskler g praksislærere, g delta aktivt i valg av g vurdering av lærerutdanningsskler Ha ansvar fr å følge pp lærerutdanningssklene mht. planlegging, evaluering g drift Være ansvarlig fr møteplaner g møteinnkallinger med lærerutdanningsskler fr ulike invlverte utvalg g grupper Skaffe relevante praksisplasser g frdele studentene i praksisstudiene Gjennmføre evalueringer (fr praksislærere, faglærere g studenter) g freslå tiltak knyttet til kvalitetsutvikling av studentenes praksisstudier Legge praktisk til rette fr utviklingsprsjekter knyttet til praksisfeltet Hlde USNs nettsider fr praksis ppdatert 15

16 Andre bestemmelser Plitiattest Plitiattesten skal ikke være eldre enn 3 måneder g leveres ved studiestart. «Overflyttingsstudenter» fra andre høyskler må levere dkumentasjn på levert plitiattest. Plitiattesten er gyldig så lenger studiet varer. Taushetsplikt Ved studiestart undertegner alle studenter en taushetserklæring sm Universitetet arkiverer g sm gjelder fr all praksis. Taushetsløftet mfatter det gjeldende Lv m universitet g høyskler til enhver tid bestemmer. Studenter sm kmmer til seinere i studieløpet har selv ansvar fr å levere undertegnet taushetserklæring. Ledelsen ved praksisstedet er ansvarlig fr å infrmere studenter m bestemmelser g rutiner mkring taushetsplikten ved sin skle, g fr å vurdere m studenter bør undertegne taushetsløftet på nytt. Rapprter, bservasjner g ntater er interne arbeidsdkumenter sm skal behandles slik at uvedkmmende ikke får adgang til dem. Det skal ikke brukes navn på elever i lgger g annen skriftlig dkumentasjn. Egenerklæring m tuberkulintest Alle studenter i lærerutdanningene må levere egenerklæring vedrørende tuberkulse. Skjemaene taushetsplikt g egenerklæring tuberkulintest finner du på usn.n Studenter sm ikke har levert skjema fr taushetsplikt, egenerklæring m tuberkulintest g/eller plitiattest før ppstart i praksis får ikke starte i praksispplæringen. Vikariat under praksisperiden Under praksisperiden skal ikke studentene vikariere på praksissklen. All praksispplæring skal være veiledet. Dersm praksislærer blir syk, skal praksissklen frtrinnsvis sette inn andre lærere sm kan vikariere fr praksislærer. Studenter kan unntaksvis undervise alene eller sammen med studentgruppen. Det skal eventuelt skje med støtte fra rektr eller en annen praksislærer ved praksissklen. Ved tvilstilfeller skal Universitetets praksisrådgiver kntaktes. Praksis på eget arbeidssted Studenter bør ikke ha praksis på samme skle sm man eventuelt er ansatt. Praksisstudiet skal være veiledet g vurdert på en så bjektiv måte sm mulig. Det kan være vanskelig å skille på rllene sm kllega g sm student. Det må utvises skjønn i hvert enkelt tilfelle. Regler fr fravær/permisjn i praksisperiden All praksis g praksisfrberedelse er bligatrisk g all praksis må være bestått før studenten får vitnemål Planlagt fravær (fr eksempel ferieturer) i praksisperidene vil ikke bli gdkjent. Studenttillitsvalgte har rett til permisjn fr å delta på møter i Universitetets interne rgan. Praksissklen kan gi permisjn fr enkelttimer der det ppstår behv fr legebesøk etc. på krt varsel. 16

17 Hele fraværsdager må tas igjen etter rdinær praksisperide. Praksissklen har ansvar fr at studenten får gjennmført det antall praksisdager sm ligger til gjeldene studieår. Studenten leverer egenmelding til praksissklen ved fravær under 3 dager. Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til praksissklen når fravær på grunn av egen eller barns sykdm verstiger tre dager. Avtale m tidspunkt fr gjennmføring av tilleggsdager gjøres mellm student g praksislærer/rektr. Praksislærer/rektr gir beskjed til praksisadministrasjnen m antall dager studenten står til «rest» med samt infrmasjn m når de resterende praksisdagene skal gjennmføres. Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes. Praksisvurderingen sendes inn når alle avtalte praksisdager er gjennmført. Ta kntakt med praksisadministrasjnen fr nærmere infrmasjn. Praksisrådgivere fr grunnsklelærerutdanningene g trinn ved USN: Campus Drammen Turid Bakke Kristiansen Turid.Bakke.Kristiansen@usn.n Campus Ntdden/Nett Gr Benedikte Tveitan gr.b.tveitan@usn.n Campus Prsgrunn Thmas Dyrland Thmas.Dyrland@usn.n Campus Vestfld Lene Vila Kristffersen Lene.Kristffersen@usn.n Tmmy Bjønnes Tmmy.Bjnnes@usn.n Sentrale styringsdkumenter fr praksispplæringen USN sine prgram- g praksisplaner er utarbeidet på bakgrunn av det sm angis i følgende dkumenter: Opplæringslven g fr øvrig til enhver tid gjeldende regelverk g styringsdkumenter fr grunnsklen. Frskrift m rammeplan fr grunnsklelærerutdanning fr trinn 1-7 (2016) Frskrift m rammeplan fr grunnsklelærerutdanning fr trinn 5-10 (2016) Nasjnale retningslinjer fr grunnsklelærerutdanning trinn 1-7 (2016) Nasjnale retningslinjer fr grunnsklelærerutdanning trinn 5-10 (2016) Studieplaner fr grunnsklelærerutdanningene på masternivå trinn 1-7 g 5-10 Frskrift m skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2016) Frskrift m pptak, studier g eksamen ved Universitetet i Sørøst-Nrge pluss utfyllende 17

18 bestemmelser ( ) Rundskriv F Øvingslæreravtalen Læringsutbyttebeskrivelser fr praksis Nasjnale retningslinjer fr grunnsklelærerutdanningen trinn (2016) 6.2 Praksispplæring syklus 1 Hvedtema fr praksispplæringen de tre første studieåra er lærerrllen, lærerarbeidet, elevmangfldet, sklen sm rganisasjn g lærerens tilrettelegging fr læring av fag fr trinn. Dette mhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserm fr elever på trinn Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner g regler fr læringsarbeidet Planlegging, gjennmføring g vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering g tilpasset pplæring Sklen sm rganisasjn g samarbeid med andre institusjner Læringsutbytte fr praksis syklus 1 KUNNSKAP har kunnskap m gjeldende lv- g planverk g m det helhetlige pplæringsløpet med vekt på vergangen fra barnehage til skle g fra barnetrinn til ungdmstrinn har kunnskap m sklen sm rganisasjn g dens mandat, verdigrunnlag g plass i samfunnet. har kunnskap m metder knyttet til frsknings- g utviklingsarbeid i sklen har kunnskap m lærerens ppgaver g rller i sklen har kunnskap m klasseledelse, kmmunikasjn, samhandling g relasjnsarbeid har kunnskap m læreprsesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter g vurderingsfrmer sm fremmer gde inkluderende klasse- g læringsmiljø har kunnskap m elevenes frutsetninger g utvikling sm utgangspunkt fr tilpasset pplæring har kunnskap m kulturelt, språklig, religiøst g ssialt mangfld FERDIGHETER kan planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning kan ivareta læreprsesser fr de yngste elevene 18

19 kan lede gde læringsprsesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter g mål fr undervisningen kan planlegge undervisning med utgangspunkt i nasjnale g lkale planer kan reflektere ver g vurdere, velge g bruke ulike kartleggingsverktøy g følge pp resultat kan drøfte undervisning g læring på bakgrunn av prfesjnsetiske perspektiv kan identifisere g drøfte tiltak fr å håndtere mbbing g trakassering g bidra til psitiv utvikling av sklens læringsmiljø kan bruke relevante digitale verktøy g veilede elever i deres digitale hverdag GENERELL KOMPETANSE kan anvende sine kunnskaper til å gjennmføre lærerfaglige ppgaver fr alle elever har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter g kmpetanser har endrings- g utviklingskmpetanse sm bidrar til samarbeid m faglig g pedaggiske nytenkning i skle kan med grunnlag i teri g frskning kritisk vurdere egen g andres praksis har utviklet egen læreridentitet, kmmunikasjns- g relasjnskmpetanse basert på prfesjnsetiske perspektiv 6.3 Praksispplæring syklus 2 De t siste studieåra skal studenten videreutvikle sin lærerkmpetanse. Praksispplæringen skal i syklus 2 gi en mer inngående kunnskap m læreprsesser g frsknings- g utviklingsarbeid g lærerens tilrettelegging fr læring av fag på trinn. Dette mhandler: Læringsledelse g dypere frståelse av elevmangfld Frsknings- g utviklingsarbeid relatert til sklen Utvikling av endringskmpetanse Læringsutbytte fr praksis syklus 2 KUNNSKAP har inngående kunnskap m læreprsesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter g vurderingsfrmer sm fremmer inkluderende klasse- g læringsmiljø har inngående kunnskap m barns utvikling, læring g danning i ulike ssiale, flerkulturelle kntekster g m hvrdan kunnskapen kan anvendes fr å tilpasse pplæringen til alle elevers frutsetninger g behv har kunnskap m knkret frsknings- g utviklingsarbeid i praksissklen FERDIGHETER 19

20 kan ta ansvar fr å utvikle g lede inkluderende, kreative, trygge g helsefremmende læringsmiljøer der pplæringen tilpasses elevenes behv kan gjennmføre prfesjnsrettete, praksisrelevante, selvstendige g avgrensede frskningsprsjekt i tråd med frskningsetiske nrmer GENERELL KOMPETANSE kan anvende sine kunnskaper g ferdigheter til å invlvere g bygge relasjner til elever g fresatte kan bidra aktivt til endringsprsesser g ta ansvar fr samarbeid m faglig g pedaggisk nytenkning i sklen g invlvere lkalt samfunns, - arbeids- g kulturliv i pplæringen kan kritisk vurdere egen g andres praksis med referanse til teri g frskning kan styrke internasjnale g flerkulturelle perspektiv ved sklens arbeid, stimulere til demkratisk deltakelse g bærekraftig utvikling. 20

21 Nasjnale retningslinjer fr grunnsklelærerutdanningen trinn (2016) 6.2 Praksispplæring syklus 1 Hvedtema fr praksispplæringen de tre første studieåra er lærerrllen, lærerarbeidet, elevmangfldet, sklen sm rganisasjn g lærerens tilrettelegging fr læring av fag fr trinn. Dette mhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserm fr elevene Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner g regler fr læringsarbeidet Planlegging, gjennmføring g vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering g tilpasset pplæring Sklen sm rganisasjn g samarbeid med andre institusjner Læringsutbytte fr praksis syklus 1 KUNNSKAP har kunnskap m gjeldende lv- g planverk g m det helhetlige pplæringsløpet med vekt på vergangen fra barnehage til skle g fra barnetrinn til ungdmstrinn har kunnskap m sklen sm rganisasjn g dens mandat, verdigrunnlag g plass i samfunnet. har kunnskap m metder knyttet til frsknings- g utviklingsarbeid i sklen har kunnskap m lærerens ppgaver g rller i sklen har kunnskap m klasseledelse, kmmunikasjn, samhandling g relasjnsarbeid har kunnskap m læreprsesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter g vurderingsfrmer sm fremmer gde inkluderende klasse- g læringsmiljø har kunnskap m elevenes frutsetninger g utvikling sm utgangspunkt fr tilpasset pplæring har kunnskap m kulturelt, språklig, religiøst g ssialt mangfld FERDIGHETER kan planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning kan lede gde læringsprsesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter g mål fr undervisningen kan planlegge undervisning med utgangspunkt i nasjnale g lkale planer kan reflektere ver, vurdere, velge g bruke ulike kartleggingsverktøy g følge pp resultat kan drøfte undervisning g læring på bakgrunn av prfesjnsetiske perspektiv kan samhandle med elever, fresatte, klleger g andre interne g eksterne aktører 21

22 kan identifisere g drøfte tiltak fr å håndtere mbbing g trakassering g bidra til psitiv utvikling av sklens læringsmiljø kan bruke relevante digitale verktøy g veilede elever i deres digitale hverdag GENERELL KOMPETANSE kan anvende sine kunnskaper til å gjennmføre lærerfaglige ppgaver fr alle elever har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter g kmpetanser har endrings- g utviklingskmpetanse sm bidrar til samarbeid m faglig g pedaggisk nytenkning i sklen kan med grunnlag i teri g frskning kritisk vurdere egen g andres praksis har utviklet egen læreridentitet, kmmunikasjns- g relasjnskmpetanse basert på prfesjnsetiske perspektiv 6.3 Praksispplæring syklus 2 De t siste studieåra skal studenten videreutvikle sin lærerkmpetanse. Praksispplæringen skal i syklus 2 gi en mer inngående kunnskap m læreprsesser g frsknings- g utviklingsarbeid g lærerens tilrettelegging fr læring av fag på trinn. Dette mhandler: Læringsledelse g dypere frståelse av elevmangfld Frsknings- g utviklingsarbeid relatert til sklen Utvikling av endringskmpetanse Læringsutbytte fr praksis syklus 2 KUNNSKAP har inngående kunnskap m læreprsesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter g vurderingsfrmer sm fremmer inkluderende klasse- g læringsmiljø har inngående kunnskap m barn g ungdms utvikling, læring g danning i ulike ssiale, flerkulturelle kntekster g m hvrdan kunnskapen kan anvendes fr å tilpasse pplæringen til alle elevers frutsetninger g behv har kunnskap m knkret frsknings- g utviklingsarbeid i praksissklen FERDIGHETER kan ta ansvar fr å utvikle g lede inkluderende, kreative, trygge g helsefremmende læringsmiljø der pplæringen tilpasses elevenes behv kan gjennmføre prfesjnsrettete, praksisrelevante, selvstendige g avgrensede frskningsprsjekt i tråd med frskningsetiske nrmer 22

23 GENERELL KOMPETANSE kan anvende sine kunnskaper g ferdigheter til å invlvere g bygge relasjner til elever g fresatte kan bidra aktivt til endringsprsesser g ta ansvar fr samarbeid m faglig g pedaggisk nytenkning i sklen g invlvere lkalt samfunns-, arbeids- g kulturliv i pplæringen kan kritiske vurdere egne g andres praksis med referanse til teri g frskning kan styrke internasjnale g flerkulturelle perspektiv ved sklens arbeid, stimulere til demkratisk deltakelse g bærekraftig utvikling 23