Praksishefte HERG202P

Transkript

1 Prgram fr ergterapeututdanning Navn: Praksissted: Praksishefte HERG202P HERG Dette heftet gjelder fr 2. skleår g er ment sm en veileder til praksisveileder, student g emneveileder. Her finnes blant annet infrmasjn m retningslinjer, veiledning g vurderingsskjema. Dette praksishefte blir gså lagt ut på hjemmesiden til HiST, hvr aktuelle skjema kan hentes ut. En veileder fr både student g veiledere

2 Frrd Høsten 2011 startet utdanningen pp med ny studieplan sm blant annet innebefattet en del endringer knyttet til praksisstudier g praksisperidene. Sm følge av dette så vi behv fr å revidere g endre de retningslinjene/føringene utdanningen har hatt i mange år. Gjennm prsjektet Kvalitetssikring g utvikling av prfesjnsnær læring sm pågikk studieåret 2011/2012, utarbeidet utdanningen i nært samarbeid med praksisfeltet blant annet et nytt praksishefte. Kunnskap g erfaringer ble innhentet gjennm samtaler med praksisveiledere g studenter, ligger til grunn fr dette arbeidet. Tilbakemeldingen fra både studenter g praksisfelt var blant annet at dagens infrmasjn g skjema var fr mfattende. Vi håper derfr at dette nye hefte vil frenkle g sikre kvaliteten av praksisperiden. Dette praksishefte er ment sm et supplement til gjeldende Studieplan ved Prgram fr ergterapeututdanning (PET) ved Høgsklen i Sør-Trøndelag g skal kunne anvendes av både veiledere g student. Håpet er at heftet skal bli ett nyttig redskap g sm kan guide studenter g veiledere trygt gjennm praksisperiden. Om ne ppleves uklart eller vanskelig i løpet av praksisperiden, er både student g praksisveileder velkmmen til å ta kntakt med ss.. Lykke til med praksisstudiene Trndheim, 22. april 2013 Vennlig hilsen Prgram fr ergterapeututdanning Praksisheftet er utarbeidet av ergterapeutene Trine A. Magne g Unni Tange i samarbeid med studieleder Gunn Frnes ved Prgram fr ergterapeututdanning (HiST) g avdelingsleder Marianne Mesteig ved Klinikk fr kliniske servicefunksjner (St. Olavs Hspital). Utarbeidet

3 Innhld Frrd... 1 Innhld... 2 Intrduksjn til studiet g praksisstudier... 3 Rammeplan g Studieplan... 3 Praksisperidene... 3 Læringsutbytter... 4 Ansvarsfrdeling i praksisstudier... 4 Veiledning i praksisstudier... 6 Hva er veiledning?... 6 Oppgaver i praksis... 7 Vurderinger i praksis... 8 Vurdering av praksis (vedlegg 7)... 8 Utfylling g innlevering av skjema: «Vurdering av praksis» (vedlegg 7)... 9 Gjennmføring av praksisperiden Flytskjema fr praksisperidene Obligatriske arbeidskrav Studietid i praksis Hspitering Fravær Litteraturliste Vedlegg Vedlegg 1: Plan fr første dag med studenten Vedlegg 2: Agenda fr veiledning Vedlegg 3: Frberedelse til veiledning (student) Vedlegg 4: Hjelpemidler i veiledningen Vedlegg 5: Mal til intrduksjnshefte fr studenter Vedlegg 6: Ukeplan Vedlegg 7: Vurdering av praksis Vedlegg 8: Flytskjema i praksis Utarbeidet

4 Intrduksjn til studiet g praksisstudier Rammeplan g Studieplan I henhld til Rammeplan fr ergterapeututdanning utgjør praksisstudier 45 studiepeng. Disse pengene er frdelt mellm hvedsakelig fire praksisperider, en ukes bservasjnspraksis (første året), t 6 ukers praksisperider (andre året) g en 10 ukers praksisperide (tredje året). Fr nærmere infrmasjn m praksisstudiet henviser vi til nasjnal rammeplan g utdanningens studieplan sm ligger tilgjengelig på nett: g Praksisperidene Studentene skal gjennm studiet g praksisperidene gradvis utvikle en frståelse fr faget ergterapi g fr utøvelsen av yrket ergterapeut. Denne utviklingen er en prsess der studenten starter med å være bservatør av ergterapeuter i arbeid g avslutningsvis skal kunne ha ansvaret fr blant annet et behandlingspplegg. Læringen skjer gjennm å være aktiv, bservere, ta del i tverrfaglige miljø g samarbeide med bruker/pasient g ergterapeut (-er). 1. året (høst) HERG1001 Aktivitet, aktivitetsanalyse g aktivitetsutføring. 1. året (vår) HERG1002 Aktivitet, smatisk helse g mtriske ferdigheter (inkl. Observasjnspraksis 1 uke, begynnelsen av januar) Oppstart høst 2. året (høst) 2. året (vår) HERG201P Klinisk g etisk resnnering Praksis 6 uker HERG2001 Psykisk helse, aktivitet g deltakelse, Frebygging, behandling g rehabilitering Jul g nyttårsferie HERG2002 Rehabilitering g habilitering knyttet til nevrlgiske tema HERG202P Aktivitet g deltakelse gjennm ergterapi Praksis 6 uker Smmerferie 3. året (høst) 3. året (vår) HERG3001 Arbeidshelse, Allmenhelse g Flkehelse HERG301P Prsjekt-Praksis HERG302P Kunnskapsbasert ergterapi Praksis 10 uker HERG3002 Bachelrppgave i ergterapi Utarbeidet

5 Læringsutbytter Tidligere kmpetansemål g læringsmål erstattes i den nye studieplanen med Læringsutbytter. Disse læringsutbyttene tar utgangspunkt i kunnskap, ferdigheter g generell kmpetanse. Hver praksisperide har egne læringsutbytter sm det frventes at den enkelte studenten skal ha i løpet av praksisperiden. Fr mer infrmasjn m læringsutbyttene til den enkelte praksisperide, se studieplan aktuelt studieår. Ansvarsfrdeling i praksisstudier Gjennm hele praksisperiden vil studenten, praksisveileder g lærer (emneveileder) på utdanningen samarbeide. Alle vil ha ulike ppgaver g ansvar sm er skissert nedenfr. Administrative ppgaver ivaretas av praksiskrdinatr ved AHS (mail: praksiskntr-ahs@hist.n ). Dette gjelder fr eksempel utsending av infrmasjn til praksisveiledere, håndtering av ulike søknader g mttak av vurderinger. Studentens ansvar: Studenten skal ta kntakt med praksisveileder per mail senest 2 uker før ppstart i praksis. Studenten har ansvar fr å være kjent med læringsutbyttene fr emnet g aktuelle praksispapirer før ppstart i praksis. Studenten har ansvar fr å skrive lgg g benytte denne sm grunnlag i veiledning. Studenten har ansvar fr å ta initiativ til ppnå krav sm stilles fr hver praksisperide. Studenten har ansvar fr å frberede g levere veiledningstema til praksisveileder, senest dagen før. Studenten har ansvar fr å ta aktiv del i midt- g sluttvurdering g være aktiv i veiledningen. Studenten har ansvar fr å varsle praksisveileder/plass m fravær senest samme dag sm fraværet er gjeldende. Praksisveileders ansvar: Praksisveileder er faglig ansvarlig fr veiledning g den virksmheten studenten utfører. Praksisveileder har ansvar fr å infrmere studenten m hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir. Praksisveileder har ansvar fr å vurdere studenten midtveis g på slutten av praksisperiden, samt innstille til bestått/ikke bestått. Praksisveileder har ansvar fr å ta kntakt med utdanningen (emneveileder) m studenten er i fare fr ikke å bestå praksis g/eller verstiger 10% fravær. Praksisveileder har ansvar fr å sette av tid til en veiledningstime i uka. Utarbeidet

6 Praksisveileder har ansvar fr å samarbeide med studenten m valg av bruker/pasient ved ppgaveskriving. Praksisveileder har ansvar fr å kntakte utdanningen m han/hun blir brte i ver en uke sammenhengende i studenten praksisperide. Praksisveileder har ansvar fr å sende inn vurderingsskjema til praksiskntret ved AHS senest samme dag sm gjennmføring av vurderingen. Utdanningens ansvar: Utdanningen har ansvar fr at studenten har fått ppnevnt emneveileder ca. t uker før praksisperiden starter. Utdanningen har ansvar fr å sende aktuell infrmasjn til praksisveileder før praksisppstart. Emneveileder har ansvar fr å ta kntakt med praksisveileder innen t uker etter praksisppstart. Emneveileder har ansvar fr å støtte praksisveileder i veiledningen av studenten. Emneveileder har ansvar fr å veilede studenten på skiftelige innleveringer i praksisperiden. Emneveileder har ansvaret fr å frberede studenten g gjennmgå erfaringer i praksis med studenten. Studieleder har ansvaret fr å vurdere studenten til Bestått/Ikke bestått praksis. Utarbeidet

7 Veiledning i praksisstudier Veiledning skjer både før ppstart av praksis, gjennm praksis g etter at studenten er ferdig med praksisperiden. Studenten har krav på å få veiledning g plikt til å ta imt veiledning. Veiledning vil bli gitt av både praksisveileder g emneveileder. «Veiledning handler m å bli knfrntert med det en selv har gjrt, i håp m at det kan gjøres bedre» (Dalland, 2012, s.35). Hva er veiledning? Veiledning er en frmell, relasjnell g pedaggisk istandsettingsprsess sm har til hensikt at fkuspersnens mestringskmpetanse styrkes gjennm en dialg basert på kunnskap g humanistiske verdier (Tveiten, 2008, s. 19). Første møte med studenten g Agenda fr veiledning (vedlegg 1 g 2) I det første møtet mellm veileder g student er målet å bli kjent med hverandre g utvikle en psitiv relasjn. Hvrdan vil du at det første møtet skal være? Hvrdan rganiserer du første dagen med student? Hva kreves av frberedelse, kan datatilgang frberedes? Hvrdan skape trygghet, en gd atmsfære g samhandling? Tips til hvrdan dere kan planlegge g gjennmføre de første dagene finner dere i vedlegg 1. Når det er tid fr veiledning er det viktig at hver veiledningstime har en fast g frutsigbar struktur sm gjør det mulig å ppnå veiledningens hensikt. Innhldet varierer ut fra hvilke tema student g veileder ønsker å ta pp. Prinsippene sm er beskrevet nedenfr, er hentet fra Stber g Grant (2006), kan være til hjelp i veiledningen. 1) Frhldet mellm student g veileder er essensielt: Når veileder viser empati, anerkjennelse g ekthet gir dette grunnlag fr trygghet g samarbeid. Fr å frstå studenten lytter veileder til erfaringer, spør fr å utdype, ppsummerer essensen av erfaringene g sjekker sin egen frståelse med studenten. Veileder bygger en aksepterende kultur, frmidler varmt både det sm er psitivt g negativ infrmasjn g engasjerer studenten til å være aktiv i veiledningen. 2) Studenten er kilden g sjefen fr frandring Veileder møter studenten der han /hun er. Veiledning har størst mulighet fr suksess når student har valgt fkus. 3) Studenten er en hel g unik persn Studenten har mange rller g veileder må prøve å danne seg et helhetsbilde av studenten. 4) Veileder legger til rette fr vekst g utvikling til studenten Veileder leder ikke studenten i en retning, men synliggjør valgmuligheter g hjelper studenten til å gjøre bevisste valg. Veileder leder prsessen, men ikke innhldet. Fr å styrke studentens vekst g utvikling har veileder fkus mt ressurser, utfrdringer g muligheter. Veileder bør bidra til å synliggjøre kmpleksiteten i en sak g teste ulik frståelsesmåter, tilrettelegg fr ansvarlighet g arbeid mt læringsmålene. Utarbeidet

8 Frberedelse til veiledning (vedlegg 3) Studenten er ekspert på sine erfaringer. Ved å la studenten velge tema fr veiledningen legger veileder til rette fr utvikling g vekst. Studenten frbereder seg ved å skrive minimum 1-3 setninger eller stikkrd. Levers til praksisveileder senest dagen før veiledningstimen. Hjelpemidler i veiledning (vedlegg 4) Veileder kan bruke ulike teknikker g hjelpemidler sm redskap fr læring. Hjelpemidlene har til hensikt å gi studenten økt innsikt, erfaringer g ny mening gjennm refleksjn knyttet til hldninger, reaksjner, følelser g ferdigheter. Verktøyene er tenkt brukt sm et utgangspunkt fr samtale mellm student g veileder. Mal til intrduksjnshefte fr studenter (vedlegg 5) Et intrduksjnshefte fr studenter g nytilsatte sm beskriver rganisering g rutiner på arbeidsplassen kan være nyttig. Hensikten med heftet kan være å gjøre det lettest mulig fr studentene å sette seg inn i arbeidet, samt å kvalitetssikre infrmasjnen m rutinene på arbeidsplassen. Innhldet i intrduksjnsheftet må utarbeides på den enkelte arbeidsplassen. Ukeplan (vedlegg 6) Denne planen skal være til hjelp fr både praksisveileder g student fr blant annet å synliggjøre innhldet i praksisperiden. Vi anbefaler at studenten tar ansvar fr å ppdatere planen g at den er lett tilgjengelig fr praksisveileder. Ukeplanene skal ikke leveres utdanningen. Oppgaver i praksis Lgg Før praksisen starter skriver studenten minst 4 stikkrd sm sier ne m frventningene til praksis. Gjennm hele praksisperiden skal studenten daglig skrive Lgg. Lggen kan skrives ustrukturert g innehlde hendelser fra praksis g refleksjner rundt disse. En lgg kan gså ha en fast struktur g innehlde: A) Situasjnen; hva sm skjedde? B) Tanker; hva gikk gjennm hdet ditt i situasjnen? C) Følelser; hvrdan hadde du det da? D) Krppsreaksjner. Utdrag fra lggen kan brukes i individuell- eller gruppeveiledning. Å skrive er en måte å srtere g bearbeide pplevelser, samt bevisstgjøre språket. Etter at praksisperiden er ver, ppsummerer studenten ved å sette min. 4 stikkrd sm representerer erfaringene fra praksisperiden sm helhet. Arbeidskrav Til de ulike praksisperidene er det utarbeidet ulike bligatrisk arbeidskrav i frm av skriftlige arbeid sm studenten må bestå fr at praksisperiden i sin helhet skal bli gdkjent. Utdanningen har ansvaret fr veiledning i dette arbeidet g praksisveileder har ingen frpliktelser i frhld til veiledning eller vurdering av arbeidet. Utarbeidet

9 Vurderinger i praksis Det skal avhldes frmelle vurderingssamtaler mellm praksisveileder(-e) g student midtveis g på slutten av hver praksisperide. Hensikten med vurderingssamtalene er sammen å reflektere ver kunnskap- g ferdighetsutviklingen til studenten. Utviklingen vurderes med utgangspunkt de frmelle frventningene utdanningen har med tanke på læringsutbytter g studentens ståsted ved ppstart i praksis. Skjemaet «Vurdering av praksis» (vedlegg 7), sm benyttes i vurdering av studenten gjennm praksisperiden, tar utgangspunkt i læringsutbyttene fr emnet (jamfør studieplan fr ergterapeututdanning, vurderingskriteriene til HiST (jmfør Retningslinjer fr gjennmføring g vurdering av praksisstudier ved de helse- g ssialfaglige utdanningene ved HiST, ) g skikkethetsvurdering (jamfør Frskrift m skikkethetsvurdering i høyere utdanning, Vurdering av praksis Frdi flere av læringsutbyttene g vurderingskriteriene er linket til hverandre, har vi valgt å sammenfatte disse i et eget skjema «Del I: Generell vurdering av praksis» i vurderingsskjemaet. I frbindelse med skikkethetsvurdering benyttes «Del II: Skikkethetsvurdering». Det kan sendes inn bekymringsmelding uavhengig av praksisperidens vurderinger. Se nedenfr fr mer infrmasjn m Skikkethetsvurdering. Etter gjennmført sluttvurdering skal praksisveileder skrive en ppsummering i «Del III: Oppsummering av praksisperiden» g gi sin vurdering i frm av innstilling til Bestått eller Ikke bestått. Midtvurdering Student g praksisveileder gjennmfører vurderingen i fellesskap. Gjennmføringen skjer ved at student sm en frberedelse vurderer hvert punkt i «Del I: Generell vurdering av praksis» på en skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (Svært gd). Dette danner grunnlag fr diskusjn rundt prgresjnen til studenten. Det er viktig at både student g praksisveileder begrunner sine vurderinger. På bakgrunn av disse vurderingene kan det være aktuelt å lage en mer knkret plan fr den resterende tiden i praksis. Dette fr å sikre at studenten ppfyller de krav sm stilles fr å få bestått praksis. Benytt gjerne gså vedlagt Ukeplan (vedlegg 6) fr å knkretisere planen videre. Ved midtvurderingen skal gså «Del II: Skikkethetsvurdering» gjennmgås av praksisveileder g student. Dersm praksisveileder er i tvil m studenten består praksis skal dette være tatt pp med emneveileder i gd tid før midtvurderingen. Studenten vil da få skriftlig infrmasjn m vurdering til tvil m bestått/ikke bestått g bli innkalt til møte. Utarbeidet

10 Sluttvurdering Når praksisperiden går mt slutten settes det av tid fr sluttvurdering. Denne vurderingen gjennmføres sm midtvurderingen, ved at studenten først vurderer punktene i «Del I: Generell vurdering av praksis», fr så å diskutere praksisperiden sm helhet. Det skal gså igjen gjøres en skikkethetsvurdering. Etter sluttvurderingen er det viktig at praksisveileder gir tydelig skriftlig tilbakemelding i «Del III: Oppsummering av praksisperiden». En slik knkretisering vil være studentens utgangspunkt fr hva han/hun skal jbbe videre med i neste praksisperide g fr videreutvikling i undervisningssammenhenger. Praksisveileder gjør sin vurdering g innstiller skriftlig til bestått/ikke bestått. Den endelige vurderingen av praksis til Bestått/Ikke bestått gjøres av utdanningen på bakgrunn av praksisveileders innstilling g eventuelt annen dkumentasjn (eks. bligatriske arbeidskrav). Skikkethetsvurdering I frbindelse med Frskrift m skikkethetsvurdering (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006, skal studenten gjennm hele studiet vurderes med tanke på studentens faglige g persnlige frutsetninger fr å kunne fungere sm helsearbeider. Dersm praksisveileder g/eller emneveileder mener at det tvil m hvrvidt studenten er skikket til å arbeide sm ergterapeut skal det sendes en bekymringsmelding til studieleder. Vi har valgt å lage et eget skjema («Del II: Skikkethetsvurdering») hvr aktuelle vurderingskriterier er gjengitt g skal gjennmgås ved midt- g sluttvurdering. NB! skjemaet skal kun benyttes sm en sjekkliste g avkryssingen JA eller NEI er kun ment fr å registrere at aktuelle punkt er gjennmgått med studenten. Utfylling g innlevering av skjema: «Vurdering av praksis» Skjemaet består av tre deler sm alle skal fylles ut før skjemaet signeres g sendes inn til utdanningen. Studenten vurderer egenlæring i frkant av midt- g sluttvurderingen ved å sette strek under aktuelt vurderingstall. Veileder gjennmfører løpende skikkethetsvurderingen g benytter sin vurdering i samtale g diskusjn med student. I ppsummeringen skal praksisveileder gi studenten tilbakemeldinger med utgangspunkt i vurderingsmrådene g skikkethetsvurderingen. I ppsummeringen skal praksisveileder skrive ppsummerende kmmenterer i frhld til styrker g ressurser g mråder sm studenten kan jbbe videre med. Det er g muligheter fr å kmme med andre kmmentarer i frhld til vurderingspunktene. NB! Alle tre delene skal kun sendes inn til utdanningen etter at sluttvurderingen er gjennmgått. Utarbeidet

11 Gjennmføring av praksisperiden Flytskjema fr praksisperidene Fr å sammenfatte g gi en strukturert versikt ver «gangen» i praksisstudiene har vi valgt å lage et flytskjema (se vedlegg 8). Flytskjemaet har til hensikt å gi både student g veileder en plan hvr blant annet fkus fr ukene i praksisstudiet g ppgaver sm skal gjennmføres. Det utarbeides eget flytskjema fr hver praksis emne. Obligatriske arbeidskrav Fr å ppnå aktuelle læringsutbytter skal studentene, i tillegg til gjennmføring av praksis, gså bestå gitte arbeidskrav. Disse kravene er skiftelige arbeid hvr emneveileder har veilederansvaret g vurderer til Bestått/Ikke bestått av utdanningen. Se Studieplan fr aktuelt kull fr mer infrmasjn. Studietid i praksis Studentene har mulighet fr en studiedag per uke. Studietiden skal hvedsakelig benyttes til pasient- /bruker rettet arbeid g veiledning. Valg av studiedag avtaler student g praksisveileder i samarbeid. Studiedagen skal tilpasses arbeidsrutinene ved praksisplass g studentens muligheter fr læring. NB! I uker der studiedagen faller på en ffentlig fridag eller helligdag, faller studiedagen brt. Hspitering I praksisperidene i andre studieår anbefaler utdanningen at studenten benytter muligheten til å besøke en annen praksisplass/arbeidsplass i løpet av hver praksisperide. I tredjeåret gis det mulighet fr t besøk. Studenten har ansvar fr å rdne med hspiteringsbesøket etter avklaring med praksisveileder. Det gis ikke øknmiske tilskudd fra utdanningen fr å gjennmføre hspiteringen. Fravær Praksisstudier er bligatrisk. Det kan maksimalt gdkjennes gyldig (dkumentert) fravær på 10 %. Gyldig (dkumentert) fravær mellm 11 g 20 % kan etter avtale mellm praksissted g høgsklen tas igjen med frlenget praksisperide. Fr mer infrmasjn m fravær i praksisstudiet, se punkt 9 i Retningslinjer fr gjennmføring g vurdering av praksisstudier ved de helse- g ssialfaglige utdanningene ved HiST, Utarbeidet

12 Litteraturliste Dalland, O. (2012) Metde g ppgaveskriving fr studenter. 5 utg. Osl: Gyldendal Akademisk. Stber, D. R. & Grant, A. M. (2006) Evidence Based Caching Handbk. Jhn Wiley and Sns. Tveiten, S. (2008) Veiledning mer enn rd. Fagbkfrlaget.* Vedlegg 1. Plan fr første dag med studenten 2. Agenda fr veiledning 3. Frberedelse til veiledning (student) 4. Hjelpemidler i veiledningen 5. Mal til intrduksjnshefte fr studenten 6. Ukeplan 7. Vurdering av praksis: del I-III 8. Flytskjema fr aktuelt praksis emne * Ny utgave kmmer i april Utarbeidet

13 Vedlegg 1: Plan fr første dag med studenten Tips til planlegging av første dagen med studenten: Ønske velkmmen. Vis varme, engasjement, tillit g åpenhet. Bli kjent med hverandre, ha gd tid til intrduksjn. By på deg selv, vis at du er frberedt. Beskriv dine ressurser g interesser. Vis interesse fr studenten. Hvilke arbeidserfaringer har studenten g veileder? Hvilke læringsmuligheter finnes? Hvilke arbeidsppgaver har veileder? Hvilke frventninger har studenten g veileder til praksisperiden? Hva tenker studenten m å være aktiv g øve nye ferdigheter? Hvrdan lærer studenten best? Er det spesielle hensyn sm bør tas? I tilfelle hvilke.. Hva ønsker studenten å lære? Veiledning: Hvrdan skal veiledningen rganiseres? Tid, sted, ansvar, frpliktelser Hensikten med veiledningen: Veileders rlle er å stille gde spørsmål sm fremmer refleksjn g læring Innhldet (agenda, struktur) Omvisning i lkalene, hilse på kllegaer Vise eventuelt intrduksjnspakke fr studenter Utarbeidet

14 Vedlegg 2: Agenda fr veiledning Hver veiledningstime har en fast g frutsigbar struktur sm gjør det mulig å ppnå veiledningens hensikt. Innhldet varierer ut fra hvilke tema student g veileder ønsker å ta pp. Studenten har ansvar fr å frberede tema til veiledningen. Hver veiledningstime kan deles inn i 3 faser; ppstartfasen, arbeidsfasen g avslutningsfasen. Oppstartfasen handler m å møte studenten der hun er g klargjøre temaene fr veiledningen. Arbeidsfasen mhandler refleksjn ver egen praksis g her kan veileder bruke ulike verktøy, se vedlegg 3. Avslutningsfasen har til hensikt å ppsummere veiledningen, refleksjn, ppdagelser g pplevelser. Evaluering av veiledningstimen inngår her. Oppstartfasen Status: Hvrdan går det? Har det hendt ne spesielt siden sist veiledning? Dagsrden: 1. Hva skal vi ta pp g ha fkus på i dag? Student g veileder beskriver hva de ønsker å ta pp Jeg kan tenke meg at vi tar pp Hva ønsker du å ta pp? 2. Arbeid med tema 3. Oppsummering fra veileder g feedback fra student på veiledningen Arbeidsfasen Åpne tema. Obligatrisk tema; uke 3 halvtidsvurdering. Uke 6 heltidsvurdering Avslutningsfasen Oppsummering Gjennmgang av hvedpunktene fra veiledningen. Veileder g student bidrar. Oppklar eventuelle misfrståelser. Fkus til neste veiledning, øvingsppgaver Evaluering av veiledningen. Har samtalen vært nyttig? Læringsutbytte: Hva var psitivt? Var ne negativt? Har veiledningen hatt fkus på relevante tema? Kilde: Tveiten (2008) Utarbeidet

15 Vedlegg 3: Frberedelse til veiledning (student) 1-3 setninger eller stikkrd Hvilke erfaringer har du gjrt den siste uken? Hva har du hatt fkus på? Hva har du lært? Er det nen episder du ønsker å diskutere? Hva hendte g hvrfr trr du det ble slik? Hva vil du ta pp sm tema i veiledningen? (faglig g yrkesrllen) Utarbeidet

16 Vedlegg 4: Hjelpemidler i veiledningen 1) Spørsmål Gde spørrerd i veiledning er: Hva, hvrdan, hvilke, hvem g hvis? Eksempel på spørsmål: Hva skjedde? Hva sa han/ hun? Hva gjrde du? Hva bservert du? Hva tenkte du når..? Hvrdan ville en annen persn ha ppfattet dette? Hvilke andre tlkninger finnes? Hvrdan utførte du tiltakene? Hva synes du er lett / vanskelig i arbeidssituasjnen? Hvilke tilbakemeldinger har du fått? Hva lærte du? Hva mestrer du gdt? Er det ne du ønsker å endre, i så fall hva? 2) Frtellinger (narrativer) I veiledningen kan studenten bruke frtellingen til å beskrive pplevelser i praksis, muntlig eller skriftlig. Den frmidler kunnskap sm er persnlig, erfaringsbasert g kntekstuell. Innhldet består av hendelsen, tid, sted g rm. Aktuelle spørsmål kan være: Hvrdan var knteksten? Hva skjedde? Hvilke verdier / faglige vurderinger lå til grunn fr handlingene? Hva tenkte g følte du i situasjnen? Hvrdan var det å være den andre? Narrativene bidrar til å rganisere g gjøre menneskelige erfaringer meningsfulle. 3) Pedaggisk sl Å bevisstgjøre hldninger g følelser Veileder ber studenten m å tegne en sl, dvs en sirkel g streker sm symbliserer slstrålene. Veileder sier en ufullstendig setning sm studenten skriver i midten av sla. Veileder velger setning sm relevant fr studentens læring. Studenten fullfører setningen ved å fylle ut de tmme strålene. Hensikten med den ufullstendige setningen er å stimulere tankene til å asssiere spntant rundt tema. Studenten leser pp setningene g reflekterer ved å svare på veilederes spørsmål. Spørsmål sm kan fremme refleksjn er: Hva tenker du m det du har skrevet? Hva ppdager du nå? Hvilke behv har du nå? Eksempel på sl-ppgaver : Når jeg møter en ny pasient synes jeg det er viktig å En gd ergterapeut er en sm Hvis jeg var pasient ville jeg synes det var viktig at ergterapeuten.. Jeg trives i praksis når jeg Når jeg møter en pasient synes jeg det er viktig å Utarbeidet

17 4) Ufullstendige setninger Å stimulere ppmerksmhet g ppdagelse Veileder gir studenten en ufullstendige setninger muntlig eller skriftlig. Studenten skal fullføre setningen. Veileder må spørre studenten m den ufullstendige setningen gir mening g er sann. Studenten skal fullføre setningene. Setningen skal ikke evalueres, men vise studentens pplevelse her g nå. Eksempel på ufullstendige setninger: Da jeg startet i praksis, var jeg.. Det beste i praksis er.. Det verste er.. Veiledningen er.. Min egen mtivasjn er.. Jeg bidrar med.. Jeg føler meg trygg på.. Jeg føler meg usikker på.. 5) Rllebytte - Hvrdan er det å være den andre? Hensikten med rllebytte er å bli ppmerksm på hvrdan det er å være den andre. Studenten kan fr eksempel ta rllen sm pasient mens veileder er fagpersnen. Rllebytte kan være et middel til å utvikle empati. 6) Gruppeveiledning Å dele erfaringer Gruppeveiledning innebærer at studentene kan dele erfaringer g pplevelser g reflektere sammen med en eller flere veiledere. Deltakerne kan; ppleve fellesskap, hører andres spørsmål, deler erfaringer, deltakerne ppmuntrer g stimulerer hverandre. Tips til veiledningstema Egne frutsetninger: Hva kan du m? Hvrdan frhlder du deg i relasjn til..? Hva trenger du å trene på? Å planlegge situasjner fr å trene ferdigheter g få erfaringer Behandlingsmåter g prinsipper: Hva vil du vektlegge i behandlingen av pasienten? Hva kan du m undersøkelser g tiltak? Erfaringer fra praksissituasjner: Å planlegge pasientmøte g evaluere et pasientmøte. Kmmunikasjn g samhandling: Muntlig g skriftlig frmidling, hldninger, fremtning skikkethet, etikk. Hvrdan ppfatter den andre deg? Se vurderingsmrådene fr praksisstudiet Kilder: Tveiten (2008) g Jhanssn (2009) Utarbeidet

18 Vedlegg 5: Mal til intrduksjnshefte fr studenter Eksempel på innhld: Innledning: Målgruppe: Organisering: Visjn, verdier, mål: Tverrfaglige team: Sentrale begrep: Daglige rutiner: Ukentlige gruppetilbud: Møter: Undervisning/pplæring: Praktiske pplysninger: Adresse / Data - intranett / Biblitek / Kantine / Pst / Bestilling av møterm / Taushetsplikt / ID-krt / Låsing av dører / Nøkler / Garderbe / Arbeidstøy / Brann / Meldeplikt / Hygiene, smittevern / Parkering/ Meldeplikt avvik. Utarbeidet

19 Vedlegg 6: Ukeplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Trsdag Fredag Tilleggsinfrmasjn: Utarbeidet

20 Vedlegg 7: Vurdering av praksis Aktuelt skjema vil bli sendt ut separat til dette praksishefte. Det er gjeldende sm vedlegg 7, men av praktiske årsaker knyttet til innlevering g filfrmat har vi valgt å gjøre det på denne måten. Har dere ikke mttatt dette skjemaet vedlagt sm mail med infrmasjn m praksisheftet, ber vi dere m å ta kntakt med praksiskntret vårt snarest. Alle tre delene i skjema «Vurdering av praksis» skal sendes inn til utdanningen etter endt praksisperide. I del III skal både studenten g praksisveileder signere. NB! Vurderingsskjema skal sendes inn per pst til praksiskntret. Vedlegg 8: Flytskjema i praksis Det utarbeides flytskjema til den enkelte praksisperide. Av den grunn vil flytskjema legges ved sm separat dkument i mail med infrmasjn m praksisperiden g praksishefte. Sm nevnt venfr så er det viktig at dere tar kntakt med praksiskntret m dere ikke mttar dette dkumentet. Har dere spørsmål til innhldet i flytskjemaet, ber vi dere ta kntakt med studentens emneveileder. Utarbeidet